Eksport av tjenester og potensialet for økt verdiskapning i Norge : En empirisk kartlegging

Nr. 651 – 2003

Norsk

Utenrikspolitisk Institutt Norwegian Institute

of International Affairs

Leo A. Grünfeld

[ 651 ^] Notat

potensialet for økt verdiskapning i Norge Eksport av tjenester og

En empirisk kartlegging

Besøksadresse:

Addresse:

Internett:

E-post:

Fax:Tel:

ikke tolkes som uttrykk for oppfatninger som kan tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Artiklene kan ikke reproduseres - helt eller delvis - ved trykking, fotokopiering eller på annen måte uten tillatelse fra forfatterne.

Any views expressed in this publication are those of the author. They should not be interpreted as reflecting the views of the Norwegian Institute of International Affairs. The text may not be printed in part or in full without the permission of the author.

Grønlandsleiret 25 Postboks 8159 Dep.

0033 Oslo www.nupi.no pub@nupi.no [+ 47] 22 17 70 15 [+ 47] 22 05 65 00

[

]

Videre gjøres det rede for omfanget av handelsbarrierer hos sentrale handelspartnere. Rapporten drøfter betydningen av direkte utenlandske investeringer i handelen med tjenester og gir en oversikt over tall for slike investeringer. Videre presenteres et rammeverk for vurdering av potensialet for økt verdiskapning blant tjenesteeksportørene. Vi gjennomfører en kvantitativ analyse av verdiskapningspotensialet basert på ulike mål, og gir policy-relaterte anbefalinger vedrørende hvilke tjenestesektorer man bør satse på i fremtidige GATS- forhandlinger for å nå høyest mulig verdiskapning i Norge. Det vises at til tross for at Norge har en relativt liten tjenestesektor, er andelen av tjenester i totaleksporten høy. Dette knytter seg primært til aktivitetene innen utenriks sjøfart.

Sammenligninger med andre industrialiserte land viser at norske tjenestenæringer investerer lite i utlandet

Leo A. Grünfeld

potensialet for økt verdiskapning i Norge

En empirisk kartlegging

1. E-mail: lag@nupi.no, Tlf: +4722056568.

Notatet inngår som et av arbeidene i et utredningsprosjekt for Nærings- og handels- departementet utført i perioden 2002-2003. En stor takk til Arne Melchior, Per Botolf Maurseth, Eivind Nordtorp, Julie Wedege og Jorid Skrefsrud for viktige innspill. Forfatte- ren står ansvarlig for alle synspunkter, beregninger og eventuelle feil.

1. Introduksjon

I denne rapporten ser vi blant annet nærmere på omfanget av norsk eksport av tjenester og den verdiskapning som genereres gjennom slik eksport. I industrialiserte land representerer produksjonen innen tjenestesektorene ofte mer enn 60% av BNP, mens handelen i tjenester sjelden utgjør mer enn 25%

av den totale registrerte handel. Dette gir en tydelig indikasjon på at mange tjenesteaktiviteter er lite utsatt for internasjonal konkurranse.

Registrering av internasjonal handel med tjenester er høyst problematisk ettersom slik handel kan utføres på mange ulike måter. Det hevdes ofte at den registrerte handelen med tjenester undervurderer det faktiske omfanget fordi statistikkene ikke klarer å favne om alle former for handel. Eksport av tjenester som blir utført i land A av en bedrift med tilhørighet i land B, blir eksempelvis sjelden registrert i utenriksregnskapet, som utgjør hovedkilden for statistikk over tjenestehandel. Karsenty (2000) viser at nærmere 40% av tjenestehandelen sorterer under kategorien «Mode 3», som omfatter internasjonal handel gjennom lokalt etablerte filialer og datterselskap i utlandet. Tilbydere av tjenester er i større grad enn tilbydere av varer avhengige av nærhet til kundene. Dette kommer delvis av at tjenesteleveranser ofte krever fysisk tilstedeværelse (eksempelvis helsetjenester), og delvis av at konsumenten krever god kjennskap og fysisk nærhet til produsenten fordi det knytter seg stor usikkerhet til tjenestens innhold og kvalitet (her er konsulenttjenester i bedriftsmarkedet et godt eksempel).

I rapporten kartlegger vi hvilke norske tjenestenæringer som eksporterer mest og sammenstiller tilgjengelig data for tjenesteeksport med data for tjenestenæringenes direkte utenlandske investeringer (DUI). Tilgjengelig statistikk indikerer at DUI spiller en viktig rolle i tjenestenæringenes handel, da disse næringene gjerne representerer så mye som 50% av de totale investeringene over landegrensene. Den sterke koblingen mellom internasjonal tjenestehandel og DUI har stor betydning for hvordan land bør posisjonere seg i forbindelse med den nye forhandlingsrunden i GATS. En styrking av tjenestenæringenes eksport vil være avhengig av bedrede vilkår for etablering av næringsvirksomhet i de respektive land. Dette er ikke minst viktig for mange store norske bedrifter som har en konkurransefordel knyttet til sin tjenesteproduksjon som de ønsker å utnytte på utenlandske markeder.

I likhet med vareeksporten går brorparten av norsk eksport av tjenester til andre EØS-land der man i prinsippet opererer med fri handel i tjenester og fri rett til etablering av næringsvirksomhet i et annet land. Likevel skal man være oppmerksom på at tjenestehandelen innen EØS-området er begrenset gjennom nasjonale reguleringer. Norske bedrifter blir i utgangspunktet ikke utsatt for diskriminering, men må forholde seg til nasjonale reguleringer som kan bidra til å vanskeliggjøre eksport og etablering.

Eksporten av tjenester til USA og Canada utgjør en betydelig større andel av total tjenesteeksport enn det vi ser for vareeksport. Overfor disse landene er det særlig sjøfartstjenester og forretningstjenester som spiller en viktig rolle. Derimot er eksporten til asiatiske land relativt liten, noe som kan henge sammen med betydelige handelshindre i disse landene.

Nedbygging av handelsbarrierer på tjenesteområdet står sentralt i den pågående forhandlingsrunden i WTO. Forhandlingene under GATS-avtalen er blitt utvidet til å gjelde flere områder, og et stort antall medlemsland har sagt seg villige til å delta. Forhandlingsstrukturen er komplisert ettersom forhandlingene skjer bilateralt, mens bindingene blir gjeldende for alle land i henhold til MFN-klausulen. For at norsk næringsliv skal få mest mulig igjen for disse forhandlingene, er det viktig at myndighetene som forhandler frem avtalene har best mulig kjennskap til de næringer som kan tenkes å tjene mest på liberalisering av tjenestehandelen, samt å vite hvilke land som opererer med handelshindre som har stor betydning for norsk eksport av tjenester. I denne rapporten forsøker vi å bedre forhandlingsgrunnlaget for norske myndigheter gjennom å kartlegge handelshindre og å belyse verdiskapningen til norske tjenesteeksportører. Det foretas en gjennomgang av den litteratur som forsøker å kvantifisere handelsbarrierene innen tjenesteområdet. I denne sammenheng presenterer vi lister over landspesifikke handelsrestriksjoner som baserer seg på en rekke ulike ikke- tariffære handelsbarrierer. Disse listene baserer seg ikke utelukkende på de innrømmelser og unntak som er listet opp i de landspesifikke lister (schedules) under GATS, men er i like stor grad tuftet på annen informasjon vedrørende reguleringer og andre politiske virkemidler som bidrar til å begrense handelen.

Antallet handelsbarrierer innen tjenesteområdet er nærmest ubegrenset ettersom slik handel kan utføres på så mange måter. GATS avtalene skisserer fire leveringsmåter (modes) der særlig to er utsatt for betydelige hindre: tjenestehandel gjennom lokal tjenesteproduksjon (mode 3), og tjenestehandel basert på at tilbyderen reiser til et gitt land og utfører tjenesten der (mode 4). Som nevnt ovenfor er vi i denne rapporten spesielt oppmerksomme på mode 3.

Å kartlegge handelsbarrierer overfor tjenesteeksportører er en meget omfattende oppgave, primært fordi tilgangen på god og sammenlignbar statistikk er dårlig. Å drøfte potensialet for økt verdiskapning i Norge gjennom liberalisering av tjenestehandel er kanskje enda vanskeligere. Fæhn og Grünfeld (1997a, 1999) har analysert denne problemstillingen ved hjelp av en generell likevektsmodell for Norge, men disse studiene dekker svært få tjenestesektorer, analysene knytter seg til EØS-medlemskap og WTOs Uruguay-runde, og detaljnivået er generelt dårlig. Til tross for begrensningene ved denne studien representerer den et nyttig utgangspunkt for en diskusjon av verdiskapningen i de norske tjenesteeksporterende næringene og virkninger av handelsliberalisering. Vi presenterer tre ulike mål for verdiskapning og rangerer næringene i henhold til disse. Det vises at de næringer som fremstår som svært eksportintensive, ikke nødvendigvis bidrar så mye til verdiskapning i Norge. Vi løfter spesielt frem forretningsmessig tjenesteyting, arkitekt- og tekniske konsulenttjenester, persontjenester og forsikringstjenester som næringer med et betydelig potensial for økt verdiskapning gjennom liberalisert handel. Til slutt konstruerer vi en indeks for betydningen av andre lands handelsbarrierer for norsk eksport av tjenester. Her viser vi at liberalisering av tjenestehandel med land som Polen, Thailand, Kina, Sør-Korea, Russla nd og USA kan være viktig for videre vekst i norsk tjenesteeksport.

I kapittel 2 drøfter vi kort hva som er særegent ved handel med tjenester, og ser eksplisitt på forskjeller mellom varer og tjenester. I kapittel 3 ser vi nærmere på begrensinger i tilgjengelige data for tjenestehandel, der problemene både knytter seg til detaljnivå og landfordeling av handel.

Kapittel 4 inneholder en gjennomgang av sentrale norske tjenestesektorers eksport og produksjonsaktivitet. Disse dataene benyttes så senere i våre analyser av potensialet for økt verdiskapning i disse sektorene. I kapittel 5 betrakter vi norsk tjenesteeksport i lys av internasjonale handelsstrømmer, og fokuserer eksplisitt på betydningen av tjenesterelatert DUI som indikator for tjenestehandel i form av lokalt salg og stedlig tjenestetilbud. Kapittel 6 inneholder en kort gjennomgang av handelsbarrierer som utvalgte norske tjenestenæringer møter i utlandet, og her benytter vi oss primært av nylig innsamlede data som kartlegger et vidt spekter av barrie rer overfor et utvalg av tjenestekategorier. I kapittel 7 drøfter vi potensialet for økt verdiskapning i norske tjenestenæringer, og her forsøker vi å knytte dette potensialet opp mot virkninger av handelsliberalisering. I kapittel 8 konkluderer vi og drøfter på hvilke områder man bør sette inn mer ressurser for å bedre forståelsen av hva som driver internasjonal handel med tjenester.

2. Forskjeller mellom varer og tjenester

Til tross for at tjenester utgjør en dominerende del av produksjonen i industria liserte land, er tilfanget av statistikk som beskriver tjenestenæringene begrenset, og spesielt gjelder dette internasjonal handel med tjenester. Mangelen på statistikk for tjenestesektorene kan delvis tilskrives de egenskaper ved tjenester som skiller dem fra varer og som vanskeliggjør målingen av verdiskapning innen disse sektorene. I den økonomiske litteraturen om tjenester pekes det spesielt på fire sentrale karakteristika som bidrar til å skille tjenesteproduksjon fra vareproduksjon, se eksempelvis Sapir (1991) og Fæhn og Grünfeld (1997b). Disse karakteristikkene evner ikke fullt ut å skille tjenester fra varer ettersom også varer kan ha disse egenskapene:

1) Produksjon og konsum av tjenester må vanligvis skje simultant Her kan vi finne gode eksemple r i teletjenester og transporttjenester. I begge tilfeller må tilbyderen av tjenesten utføre oppgavene samtidig som produktet konsumeres. Man kan alternativt hevde at slike tjenester ikke kan lagres.

Ikke desto mindre eksisterer det en rekke tjenesteaktiviteter som ikke krever samtidighet i produksjon og konsum. Her vil vi kort nevne FoU- aktiviteter, film- og videoprodukter, reklametjenester, tekniske tjenester som kan lagres på papir eller i elektronisk format m.m. Følgelig er det riktig å hevde at dette karakteristikum gjelder alle tjenester.

2) Tjenester er ofte av ikke-materielle karakter

I henhold til Hill (1977) kan tjenester defineres som en utført endring av en vare eller aktør. Med andre ord, en tjeneste blir tilbudt av en økonomisk aktør i form av en transformasjon av en allerede eksisterende vare, person eller institusjon. En innspilling av en film kan tjene som et godt eksempel.

En slik tjeneste innebærer i realiteten kun en endring av en allerede eksisterende men tom filmrull. Verdien av dette arbeidet ligger nettopp i innholdet som er påført filmrullen gjennom tjenesten. Den samme tolkningen av tjenester er vel så aktuell i sammenheng med hotell- og restauranttjenester, helsetjenester, underholdning, tekniske tjenester, transport osv.

3) Tjenester krever ofte fysisk tilstedeværelse

I den grad en tjeneste krever simultan produksjon og konsum, er det også ofte nødvendig at tilbyder og etterspørrer oppholder seg på samme sted.

Utførelse av eksempelvis helsetjenester, de fleste utdanningstjenester og hotell- og restauranttjenester er avhengig av stedlig interaksjon mellom produsent og konsument. Dette elementet er særlig viktig i sammenheng med internasjonal handel i tjenester ettersom internasjonal handel per se knyttes til aktiviteter over landegrenser. Tre av de fire måter å levere tjenester mellom land som danner grunnlaget for GATS-forhandlingene knytter seg nettopp til aktiviteter som krever fysisk tilstedeværelse. I denne sammenheng blir også stedlig nærhet til etterspørrerne et konkurransefortrinn ettersom tilbydere som har stor avstand til konsumenten må ta høyde for de kostnader som kreves for å være representert nær konsumentene mens tjenesten utføres.

4) Tjenester er ofte å anse som erfaringsgoder

I mange tilfelle er det umulig å vurdere kvaliteten på en tjeneste før den er utført. Tirole (1988) kategoriserer slike goder som “erfaringsgoder”, og vektlegger dermed betydningen av konsumentenes erfaring med konsum av tjenesten. En konsument vil gjerne velge de tjenestetilbydere som han eller hun har hatt erfaring med tidligere av frykt for at tjenester utført av mindre kjente tilbydere ikke skal inneholde samme kvalitet. Denne problemstillingen ligger nært opp til problemene knyttet til asymmetrisk informasjon i økonomisk teori. Konsumenten innehar rollen som den uinformerte prinsipalen, mens produsenten representerer agenten som sitter på eksklusiv informasjon om tjenestens innhold og kvalitet. I søken etter å avsløre agentens egenskaper vil prinsipalen basere seg på ekstern informasjon som kan sikre at konsumvalget gir det ønskede utfall. Her spiller rykte en viktig rolle, og tjenesteprodusenter er følgelig ofte avhengige av å bygge opp et godt rykte i markedet for å kunne konkurrere. Et godt rykte er spesielt viktig i handel med tjenester over landegrensene ettersom både den geografiske, kulturelle og juridiske avstanden er stor. I så måte vil tilbyderens størrelse kunne spille en rolle ettersom store bedrifter har finansielle ressurser til å investere mer i markedsføring og aktiviteter som bedrer bedriftenes omdømme. Dette kan være en av årsakene til at multinasjonale selskap innen tjenestesegmentene er såvidt store.

3. Om datakilder og begrensninger i tilgjengelig statistikk

Internasjonal handel med tjenester blir i dag kartlagt i mange statistiske rammeverk. Frem til i dag har IMF sin Balance of Payments (BoP) Manual fungert som en hovedreferanse for kartlegging av tjenestehandel, og det er oppsettet i denne statistikken som ligger til grunn for føringen av tjenestehandel i det norske utenriksregnskapet og som igjen danner basis for brorparten av den statistikk som rapporteres i dette dokumentet. FNs system for føring av nasjonalregnskap (SNA) danner også en separat ramme for registrering av tjenestehandel, men mange land forsøker å samkjøre BoP statistikken med SNA. Videre har FN utarbeidet et klassifiseringssystem (CPC) som deler tjenesteaktivitetene inn i meget detaljerte kategorier.

Systemet er laget slik at det er direkte kompatibelt med det harmoniserte system (HS) for handel med varer. I tillegg til disse statistiske normene, eksiterer det en serie alternative systemer for kartlegging av tjenestehandel der ISIC-klassifiseringen er mye brukt.

For mindre enn ett år siden publiserte FN en ny manual for innhenting av statistikk for internasjonal handel med tjenester (United Nations, 2002).

Manualen er utformet i samarbeid med EU, IMF, OECD, UNCTAD og WTO, og skal danne grunnlag for en bedre kartlegging av slik handel.

Manualens tilnærming er sterkt influert av måten WTO definerer tjenestehandel på, der de 4 leveringsmåtene (modes) danner grunnmuren.

I WTO- og GATS-systemet deler man tjenestehandelen inn i 4 kategorier:

Mode 1: Levering av tjenester mellom land (tilsvarende varehandel).

Mode 2: Kjøper av tjenesten reiser til et annet land for å konsumere.

Mode 3: Tilbyder av tjenesten etablerer salgsaktivitet i kjøperens hjemland.

Mode 4: Tilbyder av tjenesten reiser midlertidig til kjøperens hjemland.

Statistikken over tjenestehandel som føres i henhold til BoP og SNA, er primært rettet mot mode 1 og mode 2. Handel som skjer gjennom utenlandske datterselskap (mode 3) blir i svært liten grad omfattet av denne statistikken. I henhold til WTO og Karsenty (2000) utgjør denne formen for handel et sted mellom 40 og 50% av den totale tje nestehandelen, og dette anslaget bekreftes i data fra land som fører slik statistikk (blant annet Sverige og USA).¹ Det betydelige omfanget av mode 3-handel representerer et av hovedmotivene bak utformingen av den nye manualen i FN-regi. Den nye standarden for føring av slik statistikk baserer seg på den praksis som er lagt til grunn for føring av Foreign Affiliate Trade in Services statistics (FATS), som til nå er blitt brukt av OECD og amerikanske myndigheter.

Men på dette området er det svært få land som har igangsatt systematisk kartlegging, derfor vil full implementering av den nye manualen ta lang tid i de fleste land.

1 I Sverige føres denne statistikken av Industriens utredningsinstitut (www.iui.se), mens Bureau of Economic Analysis henter inn data for USA (www.bea.org).

Chang et al. (1999) gir en god oversikt over de betydelige mangler man står overfor i kartleggingen av omfanget av tjenestehandel slik den er definert i WTO. I GATS deler man tjenestene inn i kategorier som følger FNs CPC-system. Men svært få land, om noen, samler inn statistikk i henhold til dette systemet. De fleste har konsentrert datainnsamling i tilknytning til BoP, en statistikk som også korresponderer dårlig med CPC, som definerer sektorer på et mer detaljert aggregeringsnivå. Som nevnt ovenfor egner BoP seg dårlig til å skille mellom de ulike leveringsmåtene, særlig når det gjelder mode 3 og mode 4. Følgelig har man lite igjen for å bruke BoP- data når GATS-avtalens tjenestekategorier skal kartlegges. I den grad GATS-avtalen har som intensjon å øke handelen med tjenester, står man overfor det problem at dagens statistikk bare dekker en mindre del av det som omfattes av GATS-forhandlingene.

I denne notatet benytter vi oss av følgende statistiske kilder:

1) For kartlegging av norsk tjenesteeksport bruker vi SSBs utenriksregnskap som samsvarer med BoP-manualens system. Data som både spesifiserer samhandel med land og tjenestetype slik det er presentert i tabell A1 i tabellvedlegget, er ikke allment tilgjengelig, men blir produsert for levering til IMF, OECD og andre relevante internasjonale organisasjoner.

2) Internasjonal sammenlignende statistikk for tjenesteproduksjon og tjenestehandel er hentet fra OECDs statistikk for tjenester og tjenestehandel. Denne statistikken er relativt ny, og dekker bare noen få år tilbake i tid. Statistikken kartlegger handel enten på bilateralt nivå eller fordelt etter tjenestekategorier. Det gis ikke informasjon om begge deler, noe som må anses som en betydelig svakhet. Tallmaterialet er tilgjengelig online gjennom SourceOECD eller OLIS, som er skreddersydd for brukergrupper i offentlige etater.

3) Tall for direkte utenlandske investeringer (DUI) er hentet fra OECDs statistics on foreign direct investment. Her får man tilgang til landenes ut- og inngående DUI på et relativt detaljert nivå (særlig for tjenester), men denne informasjonen er ikke tilgjengelig på bilateralt nivå. Man får kun ut bilaterale totale DUI.

4) Internasjonale oppkjøp og sammenslåinger kartlegges av EU kommisjonen i årlige publikasjoner ( se referansene). På dette området finnes det en rekke alternative kilder, der den mest kjente er Thompson Financials, men slike data er ofte meget kostbare.

5) Tall for produksjon og verdiskapning i norske tjenestenæringer er hentet fra nasjonalregnskapet i SSB. Dette regnskapet opererer langs to dimensjoner i vår sammenheng. På den ene siden har man næringer og på den andre varer og tjenester. Eksport og produksjon føres i henhold til vare- og tjenestenumenklaturet, mens verdiskapning i form av BNP føres i henhold til næringsinndelingen. Da vare/tjenesteinndelingen er betydelig mer detaljert, er det vanskelig å koble næringen mot tjenesten, og dette gjør det problematisk å analysere virkningen for næringenes verdiskapning av endrede handelsvilkår.

6) Diskusjonen om handelsbarrierer tar i bruk en rekke kilder, men statistikk fra The Productivity Commission danner grunnlaget for analysen. Se ellers kapittel 6 for mer om dette.

4. Produksjon og eksport av norske tjenester

I industrialiserte land står ofte tjenestesektorene for så mye som 70% av verdiskapningen i landet, målt i form av BNP. Den velstandsutvikling vi har sett gjennom de seneste tiår i utviklede land har delvis vært drevet frem av økt produktivitet i vareproduserende næringer. Når varer blir billigere, vil etterspørselen etter tjenester øke, og samtidig bidrar mer effektiv tjenesteproduksjon til økt produktivitet i de vareproduserende næringene. I figur 4.1 beskriver vi tjenestenæringenes andel av BNP over de siste 20 årene. Her fremkommer det at næringenes andel ligger omlag 5 prosentpoeng lavere i Norge enn i OECD-området totalt. Dette relaterer seg sannsynligvis til oljesektorens sentrale rolle i norsk økonomi, noe som også bidrar til at andelen for Norges del er noe mer volatil enn gjennomsnittet for OECD-området. Over de siste 20 år har andelen økt med omlag 10 prosentpoeng og dette understøtter sammenhengen mellom velstand og tjenestesektorenes rolle i et land.

Kilde: OECD Service Statistics (2002)

Norsk eksport av tjenester var på 154 mrd. kroner i 2002, og representerte 24% av all norsk eksport. Norge hadde et overskudd på handelsbalansen med tjenester på omlag 20 mrd. kroner. Dette overskuddet knytter seg i all hovedsak til den betydelige eksporten av maritime tjenester i form av utenriks sjøfart. Dersom man ser bort fra skipsfarten hadde Norge et underskudd på balansen på omlag 15 mrd. En eksportandel på 24% avviker Figur 4.1: Verdiskapning i tjenestesektoren som % av BNP

50 55 60 65 70 75

1979 1984 1989 1994 1999

Å r

Prosent

50 55 60 65 70 75

OECD: Prosent av BNP som er knyttet til tjenester

Norge: Prosent av BNP som er knyttet til tjenester

Kilde: OECD service statistics 2002

ikke mye fra gjennomsnittet i OECD-området (se kapittel 5 for mer om dette), men dersom man ser bort fra norsk eksport av olje og gass, stiger tjenestenes andelen av totaleksporten til over 40%. I figur 4.2 ser man at denne andelen har økt kraftig gjennom det siste tiåret. Dette bilde indikerer at norsk tjenester spiller en stadig viktigere rolle i eksporten.

Kilde: Ecowin og SSB

I nasjonalregnskapet føres det statistikk over produksjon og eksport av en rekke tjenester. I dette regnskapet finner man tall opp til 1999 på et relativt detaljert nivå, og disse tallene er gjengitt i tabell 4.1. Tabellen rangerer tjenestene etter eksportverdi og gir bare en oversikt over tjenestekategorier som er registreret med eksport. Kategoriene som dominerer i form av produksjon er utenriks sjøfart med tilhørende aktiviteter, bygg- og anlegg, forretningsmessige tjenester, teletjenester, tekniske tjenester, IT- konsulenttjenester, flytrafikk og reklame.

Igjen ser vi at utenriks sjøfart dominerer den norske eksporten. Den nest høyest rangerte kategorie n knytter seg også til maritime tjenester og andre relaterte aktiviteter som havnetjenester, skipsmegling, forsyningsskip osv.

kommer også høyt opp på listen. Nesten halvparten av norsk tjenesteeksport relaterer seg til utenriks sjøfart, mens rundt 20% er eksport av finansielle tjenester der forsikringsprodukter spiller en viktig rolle. Tjenestesektorene i tilknytning til oljesektoren spiller en mindre sentral rolle i den totale eksporten enn hva mange ville vente.

Eksporten av forretningsmessige tjenester og tekniske konsulenttjenester er høy, men disse kategoriene er typiske samlekategorier som inneholder en rekke ulike aktiviteter. I så måte er det vanskelig å bruke disse tallene til analyser med henblikk på politikkutforming ettersom det er problematisk å identifisere hva tallene egentlig inneholder.

Figur 4.2: Norsk eksport av varer og tjenester

Norge: Eksport av varer og tjenester

Norge: Eksport of varer og tjenester utenom olje og gass

94 95 96 97 98 99 00 01 02 03

NOK (millioner)

10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000

Andel

0.36 0.37 0.38 0.39 0.40 0.41 0.42 0.43

Tabell 4.1: Nasjonalregnskapets tjenestekategorier

År: 1999 (kun de kategoriene som eksporterer er med)

Tjenestegruppe Eksport Produksjon Eksportandel

M i l l . N O K %

Godstransport med skip, utenriks 38990 38990 100.0

Utleie av skip med mannskap, utenriks 13345 19086 69.9

Forretningsmessig tjenesteyting ellers 9190 23745 38.7

Teknisk konsulenttjeneste 6266 10924 57.4

Gasstransport med rør 5357 5357 100.0

Konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare 2783 19472 14.3

Annen kredittgivning, betalte tjenester 2095 3758 55.7

Flyreiser, rutegående 1999 14280 14.0

Utenriks sjøfart, passasjertransp. og bilferging 1606 3516 45.7

Forsyningsskip mv. for oljevirksomhet 1574 3598 43.7

Andre skadeforsikringstjenester 1228 3732 32.9

Leie av lisenser, patenter, royalities mv. 1166 5805 20.1

Forskning og utvikling, naturvitenskap 1090 5859 18.6

Skipsmegler- og befraktertjenester 1041 4058 25.7

Telefontjenester 804 16860 4.8

Oppgjør med utenlandske postverk 742 8 8 2 84.1

Utleie av maskiner og utstyr ellers 735 4096 17.9

Reklametjeneste og annonsevirksomhet 722 12931 5.6

Utleie av borerigger 701 2231 31.4

Godstransport ved annen landtransport 699 3631 19.3

Tjenester tilknyttet lufttransport 604 4371 13.8

Bedriftsrådgiving, mv 595 7462 8.0

Spedisjonstjenester, ellers 537 1748 30.7

Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg 480 9819 4.9

H a v n e v e s e n 454 9 2 5 49.1

Utleie av skip og båter 438 1068 41.0

Revisjon og regnskapstjenester mv. 424 8349 5.1

Satelittoverføringstjenester 408 1944 21.0

Godstransport med fly, ellers 329 6 0 2 54.7

Lostjenester, statlig gebyr 289 3 7 1 77.9

Utleie av fly med mannskap 240 1200 20.0

Andre teletjenester 240 11623 2.1

Juridisk tjenesteyting 220 4968 4.4

Godstransport med jernbane 213 1317 16.2

Lasting og lossing 208 5594 3.7

Kunstverk, antikviteter og samlegjenst. ellers 197 3392 5.8

Annen teknisk tjenesteyting 180 16940 1.1

Forretningsbygg, husleie 180 45964 0.4

Generellt konstruksjonsarbeid på bygninger 169 44551 0.4

Film- og videodistribusjon m.v. 167 2 0 5 81.5

Personlig tjenesteyting ellers (Før 930500) 142 3 1 1 45.7

Kantine og cateringtjenester 121 5834 2.1

Lagring av varer 119 9 8 5 12.1

Videokasetter 108 6 4 2 16.8

Kringkastingstjenester, reklame 96 2731 3.5

Bankvirksomhet ellers, betalte tjenester 78 10817 0.7

Jernbanereise, fjerntog 78 1808 4.3

Programvare, software 76 2430 3.1

Tjenester tilknyttet sjøtransport ellrs 62 1 8 6 33.3

Teleks, telefax, telegram m.v. 48 1 0 8 44.4

Underholdning i teater, opera, konserthus o.l. 47 3017 1.6

Livsforsikringstjenester 27 2400 1.1

Fotografier, eksponert film, varer 19 43 44.2

Dataoverføringstjenester 12 3426 0.4

Tjenester tilknyttet transport ellers 10 3 6 1 2.8

Turbilkjøring 6 1403 0.4

Film, kinomatografisk 1 21 4.8

Plantegning og teknisk tegning 1 5 20.0

Kilde: SSB

I nordisk sammenheng fremstår Norge som en liten eksportør av IT-varer og IT-tjenester (se for eksempel TemaNord 1998). Ikke desto mindre utgjør eksporten av IT-tjenester en betydelig andel av norsk tjenesteeksport, der konsulenttjenester dominerer. Det er også verdt å notere seg at den registrerte eksporten av programvare er meget moderat sammenlignet med eksporten av IT-konsulenttjenester. Dette bildet stemmer ikke overens med det bilde man får i Melchior og Øi (2003) der eksporten av programvare kommer ut på omlag samme nivå som konsulenttjenestene. Dette kan delvis skyldes at eksporten gjennom mode 3 også er dekket i denne studien.Det skal også bemerkes at produksjonen i denne næringen er relativt lite eksportrettet.

Norske myndigheter har satt energi- og miljøtjenester høyt på dagsorden i forbindelse med de nye GATS-forhandlingene, men dessverre eksisterer det ingen særskilt kategori for disse tjenestene. Det er rimelig å anta at disse tjenestene primært sorterer under tekniske konsulenttjenester, utleie av maskiner og utstyr og bedriftsrådgniving. ² Teletjenester fordeler seg på en del kategorier, men kommer ut med et relativt lavt eksporttall. Dette antas å henge sammen med at teletjenester primært blir tilbudt av norske aktører i utlandet gjennom stedlig representasjon (dvs. mode 3-handel).

Andre tjenester det er verd å merke seg er skadeforsikringer, reklame- og annonsevirksomhet, bedriftsrådgivning og satellittoverføringer. Disse kategoriene er registrert med høy eksport og en ikke ubetydelig eksportandel (relativt åpne næringer). I figur 4.3A og 4.3B ser vi nærmere på utviklingen i eksporten av et utvalg av tjenestekategorier. Gjennom de siste 6 til 7 årene har sammensetningen av norsk tjenesteeksport vært relativt stabil. Figurene viser dog at finansielle tjenester og petroleumsrelaterte tjenester inklusive oljeletingstjenester har fått noe større betydning mens sjøfart, turisme og transporttjenester inklusive kommunikasjon har vist en svakt fallende trend.

Perioden vi observerer her faller sammen med perioden etter Norges inntreden i EØS, og den utviklingen vi observerer kan delvis være drevet av de regimeendringer som har fulgt i kjølvannet av EØS-avtalen. Det bør nevnes at utvikling stemmer godt overens med det bilde som er skapt av norsk næringsliv der man har fremhevet at transporttjenester og turisme har lidd under svekket konkurranseevne drevet av kostnadsøkninger. Ser vi nærmere på eksportintensiteten, er det særlig verdt å merke seg at forretningsmessig tjenesteyting, tekniske konsulenttjenester, skadeforsikring og satellittoverføringer har meget høye verdier.³ Dette kan indikere at Norge kan vise til høy konkurranseevne innen disse områdene.

2 Det bør påpekes at Veritas og NEMCO sine aktiviteter sorterer under kategorien tekniske konsulentjenster.

3 Her ser vi med vilje bort fra tjenester som ligger under utenriks sjøfart og olje- og gassvirksomheten ettersom disse aktivitetene er kjent som eksportintensive.

Kilde: Ecowin og SSB

Kilde: Ecowin og SSB

Figur 4.3A: Næringsspesifikke eksportandeler

Finansielle tjenester

Turisme og reise-aktiviteter

94 95 96 97 98 99 00 01 02 03

Andel av total tjenestehandel

0.0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6

Figur 4.3B: Næringsdpesifikke eksportandeler

Petroleumsrelaterte tjenester Transport og kommunikasjon Andre tjenester

Oljeboring og leting

95 96 97 98 99 00 01 02 03

Andel av total tjenestehandel _0.00

0.01 0.02 0.03 0.04 0.05 0.06 0.07 0.08 0.09 0.10 0.11

Som nevnt i kapittel 3 opererer man med forskjellige kategoriseringer av tjenester i utenriksregnskapet og nasjonalregnskapet. Følgelig vil data fra utenriksregnskapet ikke korrespondere fullt med tallene i tabell 4.1. I utenriksregnskapet foretas det en sortering av tjenestehandel både etter tjenestekategori og etter land. Disse tallene er gjengitt i tabell 4.2 og i tabell A1 i tabellvedlegget som inneholder en mer disaggregert fremstilling. EØS landene mottok omlag 60% av eksporten mens Nord-Amerika mottok noe mer enn 30%. I tabell A1 fremkommer det at USA er den største mottakeren av norske tjenester. Når vi ser nærmere på de ulike tjenestenæringene finner vi at Nord-Amerika er sterkt representert i Norges handel med sjøfartstjenester. Ettersom vi vet at disse landene opererer med strenge reguleringer overfor denne næringen, vil det i fremtiden bli svært sentralt med internasjonale avtaler som sikrer tilgangen til disse markedene. Videre representerer disse landene også et viktig marked for norsk eksport av forretningstjenester der USA rangerer høyest av samtlige land (5,6 mrd.). Ser man igjen bort fra sjøfartstjenester er eksporten til markedene utenfor Europa og Nord-Amerika svært begrenset. Eksporten av forsikringstjenester går primært til UK og USA, mens Sverige er et viktig marked for eksport av kommunikasjonstjenester. Ikke uventet representerer Tyskland et viktig marked for reisetrafikk, mens Nederland var det største markedet for eksport av bygge- og anleggstjenester. Noe uventet er Kanada det viktigste landet for eksport av lufttransport, men her kan det skjule seg årspesifikke avvik.

Eksporten til Afrika og Sør- og Sentral-Amerika utgjør ikke mer enn 3% av totalen og illustrerer at eksporten av tjenester til markeder med lav inntekt gjerne er liten. Dette kommer også godt frem i en ny empirisk modelering av bilateral tjenestehandel av Grünfeld og Moxnes (2003), som benytter seg av en gravity modell (se kapittel 5 for mer om disse beregningene).

Tabell 4.2: Norges tjenesteeksport til ulike områder (2000)

Norden Andre EØS-land

Andre europeiske land

Nord- Amerika

Sentral- og

Sør-Amerika Afrika Asia og

Oseania Sum

Total eksport 97 016 377 142 16 721 114 130 8 266 3 899 35 104 652 278

Varer 79 989 321 856 11 648 71 828 5 640 3 022 25 717 519 700

Tjenester 17 027 55 286 5 073 42 302 2 626 877 9 387 132 578

Sjøfart 4 140 24 345 2 829 29 515 1 557 490 7 034 69 910

Annen samferdsel 2 947 9 024 386 2 933 378 142 264 16 074

Reisetrafikk 5 043 8 472 770 1 845 14 25 267 16 436

Finans- og

forsikringstjenester 534 2 202 177 918 78 7 127 4 043

Forretningsmessige

tjenester 3 544 10 367 690 6 648 598 121 1 448 23 416

Andre tjenester 819 876 221 443 1 92 247 2 699

Kilde: SSB

5. Norsk tjenestehandel i et internasjonal perspektiv

Sammenlignende statistikk for internasjonal handel med tjenester finner man hovedsaklig i OECDs databaser for økonomisk aktivitet. Noe mer aggregerte tall er også å finne hos WTO, men generelt er det vanskelig å finne gode datakilder som samler opp statistikk fra mange land og som samtidig presenterer tall for et rimelig antall veldefinerte tjenestekategorier.

Informasjon om handel med tjenester blir vanligvis utviklet i sammenheng med det enkelte lands utenriksregnskap, der tjenestehandel utgjør en viktig komponent i driftsregnskapet overfor utlandet. I motsetning til statistikken for utenrikshandel med varer som blir samlet inn separat basert på informasjon fra eksempelvis toll- og avgiftsmyndighetene, må man benytte seg av sekundære kilder for å kartlegge tjenestehandelen. Som i Norge benytter man seg i stor grad av sentralbankenes valutastatistikk, som kartlegger formålet bak valutatransaksjonen samt mottakers identitet og landtilknyting. Data for turisme og transporttjenester samles i enkelte land inn fra andre kilder som spesifikt tar for seg disse aktivitetene.

Kilde: OECD service statistics (2002)

I henhold til OECDs statistikk over internasjonal tjenestehandel, eksporterte OECD-landene tjenester for 1046 mrd. USD i 1999, tilsvarende ca 6,5 ganger Norges BNP. I figur 5.1 beskriver vi utviklingen i norsk eksport av tjenester som andel av den totale tjenesteeksporten i OECD-området. Her kommer det klart frem at Norges andel har falt noe, men endringen er moderat. I henhold til offisiell statistikk utgjør den internasjonale handelen med tjenester i OECD-området ca. 25% av den totalte handelen. Norges andel utgjør noe over 1% men har vært fallende de siste årene. Dersom man tar utgangspunkt i størrelsen på norsk økonomi målt i BNP, finner man at Norges andel av tjenesteeksporten i OECD-området er betydelig høyere enn det man skulle forventet i 1999. Norges andel av BNP i OECD utgjorde kun omlag 0,7%, mens tallet for tjenesteksport er ganske nøyaktig dobbelt så høyt. Erfaringsmessig vet vi at små land gjerne er mer åpne enn store land, og dette kan nok forklare noe av den tilsynelatende høye tjenesteeksporten.

Man skal heller ikke se bort fra at Norges sentrale posisjon innen sjøfartsnæringen bidrar til å trekke opp dette tallet. Likevel skal man være oppmerksom på at tjenestesektorene i Norge utgjør en mindre andel av den totale produksjonen i samfunnet sammenlignet med andre OECD-land.

Internasjonal statistikk viser at tjenestehandelens andel av total handel på globalt nivå har ligget i overkant av 20% gjennom det seneste tiåret (se figur 5.2). For OECD området er tilsvarende tall omlag 25%, men heller ikke her finner man noen form for sterkere vekst i tjenestehandel enn i varehandel.

For Norges del er utviklingen annerledes. Ser vi bort fra eksport av olje og gass, har tjenesteeksporten fått økt betydning relativt til eksport av varer (se diskusjonen i kapittel 4).

F i g u r 5 . 1 : T j e n e s t e e k s p o r t i O E C D o g N o r g e s a n d e l

0 2 0 0 0 4 0 0 0 6 0 0 0 8 0 0 0 1 0 0 0 0 1 2 0 0 0 1 4 0 0 0 1 6 0 0 0

1 9 9 4 1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9

Å r

USD (millioner)

1 . 3 4 % 1 . 3 6 % 1 . 3 8 % 1 . 4 0 % 1 . 4 2 % 1 . 4 4 % 1 . 4 6 % 1 . 4 8 %

Prosent

O E C D e k s p o r t

N o r g e s a n d e l a v O E C D s totale eksport

Kilde: OECD Service statistics (2002)

Hvilke tjenestenæringer er det som kan vise til stor grad av internasjonalisering gjennom eksport? En sammenligning av tjenesteeksporten fra EU og Norge i 1999 viser at den næringsvise sammensetningen av tjenesteeksport avviker betydelig. Figur 5.3 illustrerer denne forskjellen. I den totale eksporten av tjenester har sjøtransport en tre ganger så stor andel i Norge sammenlignet med EU (27% mot 9%). Det er kun forsikringstjenester som i tillegg utpeker seg som en næring med høyere Figur 5.3: Næringsfordeling av tjenestehandel i EU og Norge

0.0 % 5.0 % 10.0 % 15.0 % 20.0 % 25.0 % 30.0 %

245 Kommunikasjonstjenester 249 Bygg og anleggstjenester

253 Forsikringstjenester 260 Finansielle tjenester

262 IT tjenester

266 Lisenser og royalties 268 Andre foretingstjenester

287 Kultur- og rekreasjonstjenester

291 Offentlige tjenester 210 Annen transport 214 Other transport

EU Norge

Kilde: Eurostat og OECD statistics on trade in services

19.0 % 19.5 % 20.0 % 20.5 % 21.0 % 21.5 % 22.0 %

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Kilde: OECD Service statistics 2002

andel av totalen sammenlignet med EU, og dette knytter seg sannsynligvis til norske aktiviteter innen sjø - og offshore-forsikring hvor Norge har hatt en lang tradisjon med internasjonal profil. Bygg- og anleggsnæringen, finansielle tjenester og gruppen lisenser og royalties er svært lite eksportrettet i Norge sammenlignet med EU-landene.

I kapittel 2 illustrerte vi hvor viktig det er for utenlandske tjenestetilbydere å være representert med lokal tilstedeværelse. Det å kartlegge andelen av tjenestehandelen som sorterer under mode 3 – tjenestehandel gjennom lokal tilstedeværelse – basert på tilgjengelig statistikk, har vist seg å være vanskelig. Enkelte land som USA , Sverige og Belgia fører statistikk over salg fra datterselskap i utlandet. Disse tallene kan indikere i hvilken grad tjenestehandelen er sterkt preget av stedlige aktiviteter i importlandet. I henhold til Francois og Wooton (1999) var salget fra amerikanske datterselskap i utlandet større enn den samlede eksporten av tjenester i 1998. Dette støtter opp om at mode 3-handel er viktig, men man skal samtidig være oppmerksom på at USA sannsynligvis kan vise til en uforholdsmessig høy aktivitet blant multinasjonale selskap i utlandet sammenlignet med andre land. Samtidig vil det faktum at den geografiske avstanden fra USA til de viktigste oversjøiske markedene er stor, kunne bidra til lavere eksportaktivitet. Karsenty (2000) presenterer globale tall for handel med tjenester fordelt etter leveringsmåte (se tabell 5.1). Han finner at mode 1 og mode 3 begge representerer omlag 40% av handelen mens mode 2 dekker nærmere 20%. mode 4 representerer en forsvinnende liten andel av handelen, noe som verifiserer de betydelige handelshindrene som knytter seg til mode 4.

Tabell 5.1: Internasjonale transaksjoner i tjenester etter leveringsmåter (Modes): 1997

Mode USD (milliarder) Andel av totalen

Mode 1 890 41.0%

Mode 2 430 19.8%

Mode 3 820 37.8%

Mode 4 30 1.4%

Totalt 2170 100%

Kilde: Karsenty (2000)

Mer detaljerte tall for tjenesteaktiviteter som sorterer under mode 3 er vanskelig å oppdrive, derfor velger man ofte å benytte tall for utenlandske investeringer som indikator for denne leveringsformen. Slike tall er ikke nødvendigvis optimale indikatorer for mode 3-handel ettersom lokal tilstedeværelse ikke alltid krever betydelige kapitalivesteringer, da mange tjenesteaktiviteter er lite kapitalintensive (bedriftsrådgivning, software- tjenester, tekniske og miljørelaterte tjenester etc.). Likevel er det grunn til å forvente at bedrifter som investerer mye i et gitt land også kan vise til omfattende salg i dette landet.

I tabell 5.2 sammenligner vi den næringsvise sammensetningen av utgående DUI for Norge med viktige handelspartnere. Fordi slike tall er vanskelige å oppdrive er vi tvunget til å benytte tall for 1995. Omfanget av DUI kan enten måles i form av investeringsstrømmer i løpet av året eller i form av akkumulerte investeringer frem til et gitt år (såkalte beholdningstall). Vi anvender det sistnevnte målet fordi dette best forteller oss hvor mye kapital som er nedlagt i utlandet fra det aktuelle land.

I 1995 sto tjenestenæringene for 25% av alle norske investeringer i utlandet. Dette er et lavt tall sammenlignet med Sverige, UK og USA, og kan delvis begrunnes i den særnorske næringssammensetningen der produksjon og eksport av råvarebaserte produkter spiller en dominerende rolle. Sektoren for finansielle tjenester i Norge sto for den største delen av tjenesterelaterte investeringer med omlag 10% av de totale DUI. Dette avviker ikke betydelig fra investeringsporteføljen i Sverige og UK, men andelen er dramatisk lavere enn den tilsvarende for USA. Investeringer i transport og kommunikasjon inklusive teletjenester utgjør en relativt stor andel av de totale DUI fra Norge. Dette kan delvis ha sammenheng med den store aktiviteten innen utenriks sjøfart, men også innen teletjenester har norske selskap investert aktivt i utlandet. Varehandelens investeringer er også relativt stor sammenlignet med Sverige, noe som indikerer at denne næringen har gjennomgått en betydelig grad av internasjonalisering.

Tabell 5.2: Direkte utgående investeringer (beholdningstall) 1995

Land Norge Sverige UK US

% av % av % av % av

Valuta NOK totalen SEK totalen GBP totalen USD totalen

Tjenestnæringene totalt 36052 25.3 152000 31.7 78821 40.1 386553 55.3

Bygg og anlegg -72 -0.1 23000 4.8 1976 1.0 1197 0.2

Varehandel og reparasjoner 6912 4.9 13000 2.7 9810 5.0 83005 11.9

Hotel og restaurant 2861 2.0 .. .. 8758 4.5 6636 0.9

Transport og kommunikasjon 8445 5.9 .. .. 1527 0.8 14550 2.1

Transport 7636 5.4 .. .. 1348 0.7 4688 0.7

Finans 13845 9.7 36000 7.5 31994 16.3 246300 35.2

Bank 1288 0.9 .. .. .. .. 29181 4.2

Annen finans 9152 6.4 9000 1.9 .. .. 184352 26.4

Forsikring 3404 2.4 27000 5.6 15142 7.7 32767 4.7

Eiendoms- og forretningstjenester 3455 2.4 8000 1.7 18198 9.3 16237 2.3

Eiendom 323 0.2 .. .. 2556 1.3 1194 0.2

Andre tjenester 606 0.4 72000 15.0 5962 3.0 12633 1.8

Totale investeringer 142266 479000 196687 699015

Kilde: OECD direct investment statistics

Figur 5.4 viser hvordan tjenestenæringenes andel av totale utgående DUI har utviklet seg over tid for et utvalg av land. Tallene viser at Norge og Sverige har en betydelig lavere andel enn de større industrialiserte landene.

Dette funnet står i klar kontrast til at disse to landene betegnes som små åpne økonomier med mye internasjonal handel og investeringsaktivitet. En forklaring bak dette kan ligge i at tjenesteeksport gjennom Mode 3 krever stordriftsfordeler som primært de større landene har fordel av ettersom deres hjemmemarkeder er større.

Kilde: OECD statistics on Foreign Direct Investments (2002)

Tallene for Norge viser høy volatilitet på 1990-tallet, med et fall i andelen i første del og deretter kraftig vekst. I Sverige ser vi et motsatt bilde, og dette mønsteret synes å passe godt med konjunkturforløpet i de to landene, der Norge stod overfor en lavkonjunktur i begynnelsen av perioden mens Sverige møtte lavkonjunkturen noe senere. Dette bildet indikerer at tjenestesektorenes investeringer ute er meget konjunkturfølsomme.

Grünfeld og Moxnes (2003) estimerer en gravitymodell for bilateral handel i tjenester som også studerer betydningen av forholdet mellom handel og DUI. Modellen har som utgangspunkt at handelen mellom to land Figur 5.4: Tjensterelaterte DUI for utvalgte land

0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000

Andel av total DUI

UK USA Norge Sverige Frankrike Tyskland

bestemmes av tre faktorer: Størrelsen på det eksporterende landet (X), størrelsen på det importerende landet (Y) og avstanden mellom dem (d).

Forfatterne utvider modellen til også å måle effektene av tjenesterelaterte handelshindre i importlandet (fhb), innslaget av korrupsjon i mottakerlandet og annet. I tabell 5.3 gjengir vi noen av resultatene fra studien. Alle variablene er målt på logaritmisk form, noe som innebærer at koeffisientene i tabellen kan tolkes som elastisiteter (1 prosent økning i X gir 0,86% økning i tjenesteeksporten). Resultatene gir klare indikasjoner på at tjenestehandelen øker med størrelsen på X og Y, mens den faller med avstanden og størrelsen på handelsbarrierene. Regresjonen forkla rer så mye som 80% av variasjonen i datamaterialet.

I analysen gjøres det tilsvarende målinger for DUI i tjenestenæringene, og resultatene blir like. Dette forteller at tjenestehandel og tjeneste-DUI er sterkt komplementære. Med andre ord, der man observerer mye tjenestehandel finner man også mye tjenesterelatert DUI. I tillegg inneholder analysen en regresjon der avvik fra predikert handel ses på som en funksjon av avvik fra predikert DUI. Disse er positivt korrelert, noe som betyr at dersom et land har mindre tjenesteeksport enn forventet, så har det også mindre DUI. Dette bekrefter igjen at handel og DUI på tjenesteområdet samvarierer sterkt. Den empiriske analysen baserer seg på data fra hele verden, og ikke bare Norge. Det er derfor ikke gitt at resultatene er fullt ut representativ for norsk eksport av tjenester.

DUI deles ofte inn i to kategorier: internasjonale oppkjøp og sammenslåinger (M&A), og etablering av nye produksjons- og salgsfasiliteter (greenfield-investeringer). I henhold til UNCTAD (2002) representer oppkjøp og sammenslåinger omlag 80% av de totale DUI.

Følgelig er det av interesse å studere hvilken rolle tjenestesektorene spiller i markedet for internasjonale oppkjøp og sammenslåinger av bedrifter. I figur 5.5 presenterer vi den næringsspesifikke sammensetningen av oppkjøp og

Tabell 5.3: Gravity modell for handel med tjenester Avhengig variabel: Bilateral tjenestehandel i 1999

Koeffisient Standard feil P-stat

X 0.8625181 0.042924 0.000

Y 0.917312 0.032976 0.000

d -0.7654796 0.0450163 0.000

fhb -0.9789099 0.1698248 0.000

Konstant -0.5987832 0.4943545 0.227 N=324 R²=0.806

Kilde: Grünfeld og Moxnes (2003)

Kilde: European Commission (2001)

sammenslåinger i EU over perioden 2000 til 2001. Her kommer det tydelig frem at tjenestesektorene står for brorparten av aktiviteten (65%). Transport og kommunikasjon, distribusjon og finans representerte omlag 10% hver, mens andre tjenestenæringer, herunder forretningsmessig tjenesteyting, representerte så mye som 30% av totalen.

Dette mønsteret gjenspeiler betydningen av mode 3-handel, og tallene er spesielt interessante fordi disse investeringene er foretatt innenfor en region hvor kapitalbevegelser og dermed mode 3-handel er fullt ut liberalisert.

Følgelig kan tallene for internasjonale oppkjøp og sammenslåinger innen EU gi en pekepinn på hvor viktig mode 3-handel med tjenester vil kunne bli mellom andre land dersom denne formen for handel liberaliseres på samme måte.

I tabell 5.4 beskrives norske oppkjøp og sammenslåinger i EU gjennom de siste årene. Tallene bekrefter at konjunkturforløpet spiller en viktig rolle for investeringsviljen i og med at fallet fra 2000 til 2001 er markant. Fra 1996 til 2000 femdoblet denne aktiviteten seg. Dette forteller at norske bedrifter gjennomgikk en kraftig internasjonaliseringsprosess i denne perioden, der oppkjøp av og sammenslåinger med selskap i Sverige, Danmark og Finland fullstendig dominerte bildet. Det har ikke vært mulig å skaffe til veie data som beskriver norske bedrifters oppkjøp og Figur 5.5: EU: Oppkjøp og sammenslåinger over landegrensene:

2000-2001 % of total

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

Jordbruk, skogbruk og fiske

Mineraler, bygg og anlegg

Industrivarer Transport og kommunikasjon

Distribusjon Finans, forsikring og eiendom

Andre tjenester Offentlige tjenester

Tjenestesektorene utgjør 65% av totalen

sammenslåinger innen tjenesteområdet, og det er tvilsomt om slik statistikk er tilgjengelig.

6. Tjenestehandel og handelsbarrierer

Å kartlegge størrelsen på handelsbarrierer overfor tjenester, samt i hvilken grad GATS-avtalen faktisk har bidratt til å liberalisere tjenestehandelen, er en komplisert oppgave. Landene som deltar i GATS står alle registrert med såkalte ”schedules” eller lister, der alle innrømmelser og unntak fra MFN- systemet er listet opp. Disse listene beskriver dels horisontale innrømmelser som gjelder alle tjenesteaktiviteter landet deltar innen, og dels spesifikke innrømmelser og unntak for de ulike tjenestekategoriene. Listene sorteres også etter hvilket av de 4 ”modes” eller leveringsmåter innrømmelsene og unntakene er knyttet opp mot.

Informasjonen i disse listene er primært av kvalitativ karakter, noe som vanskeliggjør måling av faktiske handelsrestriksjoner og sammenligninger mellom land. Videre er det slik at innrømmelsene bare gjelder de områder hvor landene har åpnet opp for forhandlinger. Dette innebærer at mange land ikke står registrert med informasjon om enkelte sektorer fordi disse sektorene er holdt utenfor. Det faktum at innrømmelser kan være strengere enn det landet faktisk praktiserer, bidrar også til å vanskeliggjøre en kvantifisering av restriksjonene. Sist men ikke minst er det nærmest ingen informasjon om landenes offentlige innkjøpspolitikk, bruk av standarder og subsidiepraksis. Dette er virkemidler som i stor grad avgjør hvor skjermet et land er mot internasjonal handel innen de ulike tjenestesektorene.

Hoekman (1996) viser til at GATS avtalen dekker 155 tjenestesektorer og 4 leveringsmåter for 97 deltakerland. Dette gir et totalt antall mulige innrømmelser på 155x4x2x97=120280! Til tross for dette nærmest ugjennomtrengelige materialet forsøker Hoekman (1996) å estimere handelshindre ved bruk av den informasjon som fremkommer i GATS listene. Forfatteren måler hindre eller fraværet av slike ved å registrere Tabell 5.4: Verdien av norske M&A med EU-land som mottaker

Mrd. Euro 2000-01 % av totalen: 12 Mrd. Euro

1996 1.5 Belgia 6.8

1997 3.5 Danmark 33.3

1998 4.5 Tyskland 3.7

1999 5.25 Frankrike 4.2

2000 7.5 Irland 6.2

2001 4.5 Finland 25.4

Sverige 31.1

Kilde: AMDATA og European Commission (2001)

antallet innrømmelser hvert land står registrert med innenfor ulike tjenesteområder (dette omtales gjerne som frekvensmål). Basert på disse frekvensmålene lager han mål på handelshindre i form av tollekvivalenter, der det land med mest restriktiv politikk anses å være fullstendig prohibitivt for handel.

Analysen viser at handelshindrene er særlig høye innen transport og kommunikasjonstjenester, der tollekvivalentene gjerne varierer mellom 100 og 200%. Videre viser estimatene at landene opererer med like regimer i og med at tollsatsene er nokså like. I analysen fremstår USA som et relativt liberalt land, mens land som Chile, Singapore og Korea synes å operere med en mer restriktiv politikk. Analyser basert på frekvensmål fra GATS-avtalen kan på ingen måte betraktes som fullgode kartlegginger av handelshindre ettersom handelspolitikk av høyst kvalitativ art presses inn i en simplistisk ramme.

I stedet for å benytte oss av den høyst sammensatte og til dels utilstrekkelige informasjonen om landspesifikke handelsrestriksjoner som finnes i WTO, vil vi i dette notatet benytte oss av andre mer kvantitativt orienterte analyser av restriksjoner. I forbindelse med et meget omfattende kartleggingsprosjekt i regi av The Australian National University, University of Adelaide og Australian Productivity Commission, har Findlay og Warren (2000) samlet en rekke artikler som kartlegger handelsbarrierer overfor Tabell 6.1: Estimerte tollekvivalenter for 1-siffer ISIC tjenestegrupper (1994)

(Prosent)

ISIC 5 ISIC 6 ISIC 7 ISIC 8 ISIC 9

Bygg- og Varehandel Transp., Forretnings- og Sosiale &

anleggs & finans- person-

Land tjenester kommunika. tjenester tjenester

Australia 12 7 183 25 25

Østerrike 5 5 99 20 14

Kanada 6 9 118 26 40

Chile 40 34 182 45 43

EU 10 10 182 27 24

Finland 19 15 181 24 32

Hong Kong 32 32 150 39 43

Japan 5 5 142 29 32

Korea 16 21 165 36 41

Mexico 24 21 152 41 30

New Zealand 5 13 182 31 36

Norge 5 13 122 26 24

Singapore 12 34 139 36 34

Sverige 12 13 184 23 27

Sveits 5 8 178 28 32

Tyrkia 5 34 32 35 36

USA 5 5 111 22 32

Kilde: Hoekman (1996)

tjenester i et stort utvalg av land og sektorer.⁴ Disse analysene er i større grad basert på en kvalitativ vurdering av handelshindre, der både forhold som knytter seg til innenlandske reguleringer og konkurranseforhold og hindre som kun utenlandske foretak møter, blir vurdert. Enkelte av disse analysene er dog delvis basert på listene under GATS-avtalen. Nedenunder går vi gjennom vilkårene for internasjonal handel delvis basert på disse studiene.

Vi ser kun på hindre som er av spesiell betydning for eksport i de viktigste tjenestenæringene i Norge. Tilgangen på statistikk for handelshindre er også svært begrenset i Findlay og Warren (2000). Det er eksempelvis ikke mulig å identifisere hindre knyttet til handel med energi- og miljøtjenester. Dette er kategorie r som heller har vært definert som egne aktivitetsgrupper i GATS på et tidlig tidspunkt. Denne begrensning representerer en betydelig ulempe for analyser av norske handelsvilkår ettersom disse tjenestene er blitt ansett og definert som viktige satsningsområder i fremtiden.

I den påfølgende sektorvise gjennomgangen fokuserer vi på følgende sektorer: Finansielle tjenester, telekommunikasjonstjenester, maritime tjenester, IT-tjenester og utdanningstjenester. Med utgangspunkt i vår gjennomgang av eksportaktiviteter i kapittel 4 ville det også vært ønskelig å se nærmere på handelshindre overfor næringer som forretningsmessig tjenesteyting, tekniske konsulenttjenester, bedriftsrådgivning og særskilte hindre overfor forsikringstjenester. Dessverre eksisterer det så langt vi kjenner til ingen oversikt over handelshindre i tilknytning til disse næringene. Denne oppgaven lar vi derfor ligge til fremtidige utredninger.⁵

6.1 Finansielle tjenester

I vår gjennomgang av sentrale tjenestenæringers handelsvilkår i forbindelse med GATS rammeverket, starter vi med finansielle tjenester fordi slike tjenester også er av stor betydning for handel med andre typer tjenester så vel som varer. Den finansielle regulering av transaksjoner mellom land vil kunne påvirke bedrifters mulighet til og lønnsomhet ved å drive aktiviteter på tvers av landegrensene. Eksempelvis vil begrensninger på repatriering av profitt fra et gitt land påvirke beslutninger om handel og investeringer innen alle former for aktivitet.

Det eksisterende regelverket for handel med finansielle tjenester under WTO er nedfelt i GATS avtalen, men ble forhandlet frem i særskilte forhandlingsrunder som ble avsluttet i 1997. Dette avtaleverket går under navnet FSA (Financial Service Agreement) og ble først iverksatt i 1999.

FSA omfatter nær sagt alle former for finansielle tjenester og er underskrevet av 102 deltakerland. I henhold til Dobson og Jacquet (1998), omfatter GATS mer enn 95% av den globale handelen i finansielle tjenester.

4 Utfyllende informasjon om metoder og analyser i forbindelse med dette prosjektet, samt alle data i excel-format kan hentes fra følgende internett-portal:

http://www.pc.gov.au/research/memoranda/servicesrestriction/index.html#book

5 Statistikk fra Productivity Commission i Australia dekker enkelte undergrupper innen forretningsmessig tjenesteyting: arkitekttjenester, regnskapstjenester, byggetjenester, juridiske tjenester og distribusjon.