~L~SSIS~ ~ORU9\{
Manuskriptskriving på PC
Skrivingen kan foregå på en IBM-compatible PC eller en Macintosh.
Disketten skal overføres til en VAX-maskin, og behandles videre der. Derfor må filen lagres ("saves") i text only eller ascii (alle kommandoer i editoren må fjernes). (Hvis du er i tvil om hvordan dette gjøres, konsulter manualen din, eller snakk med en EDB-kyndig person.)
Du skriver teksten fortløpende, uten linjeskift (det tar PC'en seg av). Du må altså ikke dele ord! Når du skal skrive sammensatte ord med bindestrek, se listen nederst på denne siden.
Når du ønsker avsnitt o.a. (vertikale hopp i teksten), skriver du fss hvis du bare vil ha en liten avstand,
/ms ved litt større avstand, /bs ved enda litt større avstand - alt med linjeskift foran og bak.
Spesielle ting å huske på.:
En PC kan ikke lage tegn over bokstaver som en skrivemaskin kan (ved å bruke
"backspace"). Derfor må vi gi "kommandoer" til maskinen:
/betyr en spesiell kommando- det som kommer etter/ er selve kommandoen:
f/"or blir svensk for, f/"ur blir tysk fiir, h/"ar blir svensk har, id/e blir ide.
Siden/ er tegnet for spesielle kommandoer, kan vi ikke skrive 1/2 når vi mener en halv. Det må skrives slik: l/sla 2 (sla står for slash).
Prosenttegn:
/%
Et-tegn:
/&
Paragraf: /S (blir: §) Grad: /grd (blir: ·)
Bindestrek: -- (to bindestreker uten blank imellom, blir: -) Tankestrek: --- (tre bindestreker uten blank imellom hver,
men med en blank foran første og en blank etter siste strek, blir: - )
Understrekning av tekst erstatter vi i Klassisk Forum med italics-skrifttype, derfor må alt som skal understrekes skrives slik: </it ... > (det som er innenfor de skarpe klammene kommer i italics).
INNfiOLDSFORTEGl'JELSE
FRA STYRET o • • • • • o • o • • • • s. 3
KOLBJØRN SKAARE: Ja,x< II. s. 6
EGIL KRAGGERUD: ROMA I TEKST V . ;. 10
ØIVIND ANDERSEN: Det ru:~:rske institutt i Athen s. 19 HUGO MONTGOMERY: De bistna och viirldell . 2. 22 EGIL KRAGGERUD: ·villa Lante . . . s. 32 FRIDRIK THORD.ARSON: Gresk spmg i Sovjetunionen ril. 38 JENS BRAARVIG: Om matematikk og .latin , . . . ~>. 47 FRA SKOLEFRONTEN:
BJØRGULV JUAN: LatiJii G-:wnlk . . . s. 50 ELLEN H. SUNDGAARD: Faget Form og farge w.:d
Oslo Katedxalskole . . . s. 52 HILDE SEJERSTED: Veie:rødmodellen og latinen
på Katta . . . . o • • • s. 53 SVERRE AASS: Non sdwlae, sed vitae . . . . . s. 54 TORMOD EIDE og THOMAS H.ÅGG: Innbydelse til
subskripsjon
KLASSISK FORUM er medlemso:rga:n for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 gan.ge:r idig,
Forbundet er en landsomfattende o:rganiiilasjon som har til formal A fremme forsiå.elt>en fm: antikken og den antild•påvirkede tradisjon i ei!:mpeisk og l!&ftljm:~.a.l
kultunammesd:aeng.
Medlemskontingenten er kr. 100 p::r. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM.
Medlem blh: du ved & sende navn og adresse til
Klassi:;k .h<stitutt, Pb 1026, Unive:rsUetel; .i Oslo, Bii:ru:le:rn, 0315 Oslo 3.
hmbeta.liug;;blan!rett blir da tilsend:L Styrets m.edlem:mer:
Hugo Ivicmtgmnery (Reder), OSLO, Bjørgulv Ria:n,
H~lde Sejersted, OS:LO,
Jau Scmgstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM.
BeRte Lassen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEH.:i,
Synnøve des TROMSØ
I,a,y-out; Alice Pettersen
Redaksjo!lens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Drammen5vnA2
0255 OSLO 2
ISSN: 0801-3179
FRA_ STYRET
An;:;varlige for dette heftet er Bente Lassen og styrets leder. V å:~: redak- tør, GunE~. Haruaud, dro i slutten av januar til Roma, der hun skal være biblioteb,r på Det norske in-
!ltit<IU for en :fireårsperiode. Kol- legene i takker Guma Haa- land for nelmez innsats i fm:bindelse med Klassis:il;: Fomm. Det er hun som bar satt preg på biadet og hele tiden vært den thivende kraft bak utgivelseneo
Som det fremgikk av lrl'llm- mer, mistet forening og styre er!.
medarbeider da amalluen~Eis Jan Nm:dbø døde den 7.nov.l98it Vi i l'lavne;r hans alltid gode lmmør og llans l-::onstruktive forslag under våre møter når vi disktltede foren- iugsanliggender. Det antikkviten- sbpdige miljø her i landet er blitt både og tristere gjennom Jans altfor tidlige bortgang. Pro- fessor Kolbjørn Skaare, som va:r
Jans foresatte pi Myntkabinettet, har skrevet minneordet :!lom er med i dette hefteto
Så til styrets virksomhet siden sist.
"'"''"~'"'~''"' Oslo-avdeling feiret for rad en satnma.liefest den
12.desember. Over seksti medlem~
mer hadde møtt frem i HF-kantinen for å høre professor Hjalmar foredrag om Stilicho, som vil stå å lese i neste n1nn:mer. Også den.
selskapelige delen av arrangementet var vellykket. Burde ikke våre med- lemmer, f.eb. i Bergen og Trcm.d- bei:m., dette år få ista,nd !llike fes~
ter for å m.hmes Saturm1s' lykkelige Vi lmnne jo følge de gaJ.:~:lle
romernes eksempel når de fehet sin septimontinm-fest med at beboerne på hver :kolle, nu:mtani og paga.."li, hver for seg kom §ammen til offer- fester.
Også visningen av a:ntikk kunliit i Nasjonalgalleriet den 4.februar lok-·
ket mange. For å k.unne gje:nnomf~
re omvisningen på en forsvarlig må- te var det nødvendig å dele hm de over 40 påmeldte i to grupper, som ble ledet av p:rofes!lor Axel Seeberg og mag.art. Laszlo Berczelly. I et senere nummer av Klassisk Forum skai vi få en redegjørelse for histo- rien bak denne samling a.v antikk- mest romersk - kunst.
Til ettem tdanningskm:set G:resk kul- tur med særlig lu:msyn til Athen,
hadde i begynnelsen av desember over 40 medlemmer meldt seg. Fore- lesningsserien, som vil bli gjen- nomført på Institutt for klassisk arkeologi og kunsthistorie ved UiO, starter 13.april. Som forelesere møter vi mag.art. Laszlo Berczel- ly, cand.filol. Mette Heuch Berg, professorene Egil Kraggerud, Hugo Montgomery og Johan Schreiner.
Selve ekskursjonen arrangeres 22.- 29.september med Det norske insti- tutt i Athen som base. Bestyreren, professor Øivind Andersen, kommer til å holde en forelesning i tilknyt- ning til kurset.
I forbindelse med HF-fakultetets pedagogiske dag i Oslo 13.januar holdt foreningen et uformellt møte sammen med Latin-seksjonen om latinfagets fremtidige stilling når den s.k. Veierødplanen i det store og hele blir innført i de videregående skoler. Ettersom språkfagene i følge denne modell vil bli prioritert, får vi håpe at latinen kan "henge seg på" denne utviklingen. Forutsetnin- gen er dog at de av våre medlem- mer som er lærere, kan "utnytte situasjonen" og vise fremskrittsvilje!
I dette nummer skriver Hilde Se- jersted om Veierødmodellen og lati- nen på Katta, og Sverre Aass rap- porterer om forsøket på å lansere latin på nytt ved Nissen Skole i Oslo, hvor elevene synes å ha spilt en fremtredende rolle. Skulle vi
ikke kunne gjøre flere slike eksperi- menter? Vi innleder i dette heftet en ny spalte: "Fra skolefronten", som prøver å få igang en debatt om de klassiske fags plass i skolen.
Ved våre universiteter har stadig flere studenter søkt seg til nybegyn- nerkursene i latin, men også i gresk.
l
En del studenter har fått merke at de må ha kunnskaper i et klassisk språk for å komme noen vei i sine studier. Amanuensis Jens Erland Braarvig skriver i dette nummer om hvor viktige latinkunnskaper er for dem som bedriver kulturstudier.
Alle som har noen ideer til hvordan latinens stilling kan bedres i våre skoler, oppfordres til å skrive noen linjer til Klassisk Forum. Styret vil gjerne ha flere bidrag om denne sak.
Er latin - og gresk - kun luk- susfag, eller skal vi påny kunne tale om nytten av antikkstudier?
I tillegg til de førnevnte innlegg, bringer dette heftet et foredrag som Fridrik Thordarson holdt på vårfes- ten i mai 88 om nygreskens situasjon i Sovjet. Egil Kraggerud fortsetter sin expose av det Augusteiske Roma og tar oss dessuten med på en tur til Det finske institutt i Villa Lante.
Øivind Andersen forteller om vårt nye Norske institutt i Athen, som nå er vel etablert, og så nevner vi til slutt Hugo Montgomerys fore- drag om urkirkens økonomi, som ble
holdt for sve1u1kc Athen- og Rorn- instituttets venner i Stockholm i
l1l&!:S B!:t
år lagt til BertJen P å T·enla.ltc.., ..
gen~ §OD1 vil_ bli holdt ga.rnxne
·qil vi bLa,~ ta, opp elnner fr,~. re-~
medle:rrwtall er blitt så Vi .må også ta opp ;;rpørsmå.let om Kl&ssisk
l.nstHut~ ved UiO ka>l få !:l.oeu :med alle de prali:tiske :to•r<::l.lllllJ\f;Z:S<'!.k~;z
som. iblant 11es~eu tar knekken på annen virksm.nhet ved instituttet.
I år er situa.§jonen ekstra kaotisk et- tersom Institutt for klassisk filologi skal slås ll~-mmen :med Romansk.
Vi håper at, de~ nye "S~orhwtitut
tef' fortsatt ka11 være ilenter for Norsk Klassisk Forl:m!:ld. Forskn-
Så
det ;;eudeK dislxdt.
nhll.rheidet for x~nrord.an p(; .. ,
Dis- hmsiden av
og
ma..~t;t om ~Ji
:rnelde fl'a o1n
JAN HG N<)RDBØ
tids overveielse shi- nå til Dem 8:ngåcnde rn.u- av å studere rm:mismatikk i Oslo .. " Slik meldte h;:m seg, den unge eninsia::;tiske student, brev av 200 1968 til
eks<J~l!Hoi1 kla::1-·
Så han løs på numismatikken, erma før denne va:~ kom- Inet med blant de :fag det gikk an å ca eksamen L Smu enm.e for ma- gistergradsavhandlingen valgte han naturlig nok et tema: "Ut-
myntuingen på 394 f.Kr.-
ca. 210 e.Kr.". Her var sveitseren Herbert Cahn i ferd med å en studie av fra arkaisk og klassisk tid (jfr. Herbert A. Cahn.
Knidos. Die Miinzcn des sechsten
!il!d des fiinfien JaJuhunde.rts ;r.Cl;:r.
Deutsches archåologisches InstituC Berlin Det passet fint å ta for seg de følgende århundrer rned
heller1.istisk ild og keisertid, som JaT>
av :lm{diske rnyn- te:o: i Unive:witetett; Myntka.biuett var ikke si or, n1e1l de:m var der: 30 eksemplarer. l'/Ied
og ftem.st fra. det u~dannelsesfond
som dr. Hans Holst, Myntkabinet- 1927-1956, med stor
hadde foreta :reiser til Københavra,
Cambr:higc, Ro:ma., og BodmrrL Slik fikk han
til
a
studere Cilsitt rna.teriale, i alt 1200 In.ynter~ i Resultatet av Jall Nord- bøs Knidm;·-stuclier ble en
der
ning ble inndelt i 30 serie>: m.ed til dels ny eller nærmere presisert da- tering. Parallelt vårt arbeid med å opprette magistergraden i nu~·
mis:matikk ved U ni.versitetet i Oslo.
I tide ble de nødvendige vedtak t:ruf- og eksamen kunne fi!HJ.e sied.
Den 14.desembe:o: 1972 var Jan EL Nordbø Norges og Nordens magister i numis1.na.tikk ..
Universitetets Myntkabinett hadde selvsagt god bruk for Jan No:rdbø,
og det fa:uies heldigvis muligl!ete:r for
a
få ham ansatt. Det var :naturlig at Jan f:rr~ første stund. fikk a:mnra:retied.else"
he:t<:d.e og bearbeide
takter m<]d d(;t intemasjonale ~:ag-
Haxt deltok de inte:~>
1unnismatiske kongresser Hl'73 i New Ym:k--Washingto:rr, 19'79 Bern og 1986 i London< Han var aktiv i tverrfaglig sainar- beid mello1n antikl.tfm:skere både no:rsl;; og nordisk Ved Univer- sitetet i Oslo forele5te han over an- tiklæns for studcenter i klas- sisk arkeologi. dette fag medvh:- ket han dessuten som sensm: ved ek-
Han nedla d stort arbeid i Norsk N UE'lismaiisk Forening, som redak:~
!'lom Bel::retær (1981-M) c•g i':Orn fonnann (fra I sitt tes-
ta.rr~e:nte opprettei; Jan f.To:rdbø et fo:nd
pa
mi:rdrm:m.l h. 150 000m
fre:n~n1e av &lltikJd.nterest1eu i Norak:
N umisma.ti11~t .Fo3!>en.m.go
tiske 11mæuxn;;a)~beidet og ble med sin stor~ sosiale
stund. et fargerikt og skattet "''"~·.,~.5 både fm medm~··
beide!e og besøkende. Også ''!åre telefonlnmder kunne vente seg en givende og munter hvis det var Jan :;;on1 ::nr arte.
Når vi se:r t.ilba.ke Ja.u Nord- bøs som ble avbrutt :;å, altfor tidlig, bJ:t vi kanskje beklage .a.t hau så ge.vxnildt og uegennyttig spredte
seg over så :mye forskjellig virksom- het i In.xmismatikkens vingård. Det gjenspeiler seg i hans rike og all··
:!idige bibliografi, ) Nordisk Numismatidc Unions Medlemsblad l989:1, 4-10. Han arbeidet i lengK~
tid -- ca. Hl år -- på et :>t9):rle
populærvitenskapelig verk om an- tikkens Planen gikk ut
& forfatte en o:r••faHende ov~rsiki over g:re;;;ke, romerske og bysantinske mynter pi norsk. Da Jan ble syl.:
ultimo november 1987, forelå. manu-
.,.1",.,,.-,i:"i: til den greske delen.
HallS død som kom så nbønnhø:dig etter et års sykdom, er et stort :for Universitetets Myntkabinett, fo:r norsk nmn.i:nnatikk og tilgrensende
Vi er ma:rage som vil !:1:!J.m1e,; ham med vemod og takknen:.!melighet.
Kolbjørn Sbtu:e
r_~--~"'==f-o~.",--'""""'~'="'=<==n
J _ ,_
innlevering avtil
nesteU
n.
nun::uner er1.
oktober j men tarn.
U
gJerne innlegg tid!U
~.
:.. SOUl PC eller IVIadntosh-PC kan tilgang 1ner~-
enn gJerne mn artikler på~
diskett n
~
~~~if,e;:~~~ ~>;io~~~~u
RO~vf.A. I
Hercule:s, AEnl!e:as og Augustus på Forum Boarium
I en tidligere artikkel i denne serien (Klassisk Forum 1987:2, 53-58) tok jeg for. meg den del av kong Euan- de:rs omvisning i 8. bok av Aenei- den som hadde med Capitol å gjøre.
Hoveddelen av handlingen i første del av boken foregår Forum Boa- :rium (Kvegtorvet) (pl. Det var her Aeneas og hans følge hadde lan- det etter sin ferd opp Tiberen fra kysten. Selve auko:mste1~ beskrives slik 8,
"Den brennende sol hadde alt steget opp til hhmuelens midte da de avstand fikk øye på murer, en borg og den spredte bebyggelse, det som blir til himmels a.v w:memes velde. Men dengang var det Eua.nder som styrte det fattige rike. Raskt vendte de forstavnen til og nærmet seg
Senn Aene.as' landingssted tenker Vergil seg det parti langs Tiber bred- den som var reservert for av krigsskip og hvor det var dokker, navalia. Den nedre av Nava!e
infe:rius, lett adkomst til 1''omm Boarium og Ara Ma.uma. Helt mot slutten av antikken kunne man se
"Aeneas' skip" her ifølge historike- ren Prokopios. Hvorvidt det var det samme som Aeneas brukte ved sitt Romabesøk, sier den bysantin- ske hoffkwnikøren om.
Forum Boari·um og Ilercules Den Hate bredden innenfor og nær Tiberovergangen var et handelssted lenge før det fantes noe Forum Romanum. Latinere, sa.binere og et:ruskere 1uøttes med !>ine flokker av kveg" Hercules vant innpass som.
guddommelig heros for handel og vinning, kanskje forrrildlet av det nærliggende Tibu:r.
Hercules--sagnet føyet seg til med en "bedrift" soul riktignok aldri fikk rang blant de kanoniske i grekernes HeraJdestradisjon: Hercules var en- gang kmnmet nettopp hit med en vakker bøling. Det var ingen annen enn den han hadde tatt fra barbaren Geryonevs i Spania. På
rastet helten ved Tiberens
li' ltJ til I!J ~~ ~" NrJ I!'IØIC?•
~~~
EUeJr F. Roma P:rolilo u:rbanis~ico
A(!: P~\
tbH~I~
""'
'"""
men kom her ut for en ny røver av samme eller verre kaliber, Ca- cus. Denne prøvde seg på et gement tyveri av kyr fra den gilde flokk, men ble oppdaget og nedkjempet.
Det er Hercules' seier som er bak- grunnen for den fest Euander og hans arkadiske ur-romere er opp- tatt av å feire da Aeneas legger til land. Etter at Aeneas er blitt gjest- fritt mottatt og trukket inn i fes- ten og kultfellesskapet, får han en utførlig beretning fra Euanders egen munn om kampen som hadde fun- net sted. Det understrekes at det var av takknemmelighet arkaderne holdt sin årlige fest for "seierher- ren Hercules" (Hercules victor): han hadde befridd dem for en fryktelig plageånd.
Ara Mazima
Sentrum for kulten er et alter, naturlig nok. Dette særlige alter er hedret med betegnelsen maxima, som neppe bare går på størrelsen, men også på dets høye og ærverdi- ge alter. Gjerne skulle vi ha vært sikre på dets plassering, men pl. 2 er ikke noe mer enn en antagel- se. Kildematerialet er langt fra så presist som vi skulle ønske, og arkeologene har ennå kommet lite undervær med hele områdets byg- ningsmessige topografi i antikken.
Det er på det rene at kirken Santa 12
Maria in Cosmedin og dens nærmes- te omgivelser mer eller mindre sam- menfaller med sentralområdet for Herculeskulten i Roma, for Her- cules hadde ikke bare et alter her, men også flere templer. Svensken H. Lyngby mente gjennom en ni- tid gransking av alt foreliggende kildemateriale å kunne skjelne mel- lom hele seks Herculeshelligdommer utenom Ara Maxima, skeptikerne nøyer seg med det halve. Ara Maxi- rna var selv en helligdom, antagelig med en omfatningsmur om det inn- viede område (ternen
os).
I 1893 ble det funnet tuffrester av et byggverk som ble revet på slutten av 70o- tallet etter Kr. av pave Hadrian I.Står man her overfor Ara Maxima, blir plasseringen som på plan 2 nær Via della Greca.
Det runde H ercules-tempel
Pavens vandalisme hører ikke bare middelalderen til. Mot slutten av det 15.årh. ryddet Sixtus IV unna et rundtempel viet "seierherren Her- cules". Det dreier seg sannsynligvis om det samme som ble betegnet som aedes Aemiliana. og som antageligble reist av L. Aemilius Paulus som takk for seieren ved Pydna (168 f.Kr.). (pl. 3).
'Hercules Pompeianus'
I tillegg fantes det et tempel for
"seierherren Hercules" knyttet til Pompeius' navn. Ifølge Vitruv på Augustus' tid var dette templet smykket enten med terrakottasta- tuer eller forgylte bronsestatuer på takmønet etter etruskisk skikk. Det er ikke rimelig å tro at Pompeius har bygget et tempel i denne stilen.
Det dreier seg sikkert om en kostbar restaurering av et gammelt tempel.
Herculesfestens dato
Her er det fristende å bringe inn et spørsmål som kan virke som et skoleeksempel på en av litteratur- forskningens metodiske fallgruber:
På hvilken dag i året kom Aeneas til Forum Boarium? I romernes øyne var dette spørsmålet ikke så unaturlig. I og med at Aeneas ankom på en festdag, måtte denne i prinsippet ha sin bestemte plass i den romerske kalender. Kultkalen- deren er urokkelig når en kultus først er innført. Besto festen, besto også dagen. Det blir i siste instans bare et spørsmål hvorvidt kildene, dvs. Fastimaterialet, kan hjelpe oss i de enkelte konkrete tilfeller.
Når det gjelder Hercules-kulten i
området, har vi til overmål to kalen- dernotiser, knyttet til hver sin hel- ligdom, henholdsvis 12. og 13. au- gust. Problemet er bare: hvilket tempel hadde hvilken festdato? Om vi nå følger Riemanns resonnement, hadde rundtemplet fra det 2.årh.
f.Kr. - "aedes Aemiliana" 12. au- gust som sin fødsels- eller stiftelses- dag. Den annen helligdom, knyt- tet til Pompeius den Stores navn, hadde den etterfølgende dag, 13. au- gust, som sin dag. Nå er det ikke urimelig å anta at den eldste og opprinnelige dato tilhørte den første Hercules-helligdom på stedet, som vi alt med støtte i Vitruv har funnet ut var Pompeius' Herculestempel.
Dermed gir det seg at den 13. au- gust var den opprinnelige festdag for Hercules på Forum Boarium. Som denne dato gjaldt for templet, så også, må vi tro, for Ara Maxima.
Den leser som var orientert om de store kultiske merkedager i nasjo- nens liv, ville altså kunne slutte seg til at Aeneas steg i land på Forum Boarium den 13. august.
13. august
Og hvilken betydning har så denne dato? Jeg tror ikke at noen av samtidens lesere kunne være i tvil om svaret. Det var nemlig en langt viktigere hendelse fra den nære samtid som knyttet seg nett- opp til Ara Maximas stiftelsesdag.
l. Ara Maxima (?)
2. Antatt bdiggenhet av et tempd for Hercules Victor 3. Circus Maximus
PIAZZA BOCCA VE RITA O 20 40 60 80 100m
Etter C. Pietrangeli, "fl mitres del Palazzo dei Musei di Roma", Bolletino della Commissione Archeologica comunale in Roma 68, 1940, 143-173.
Etter sine seire over An~
tonius den 2, september
ar
31ved Ad.ium og den l. august å.:r JO ved Alexandria vendte Octa- vian cm:1side:r hjem fra Østen i au- år 29. Da stod han som den ubestridte seierherre i
higer! og gom mmenikets reelle ene~
bene. Tilba.keko:msteF! til Roma var nøye regissert. Hri.ll ha.dde vært fravæ:r.en.de fF:a Ro:r:.na i 2
triumfdag forslo ikke.
>
ar.
. Adiu:ro og Ale:x:aK1dria :måtte m&rkeres med hver shl triumfdag. Det
ble til, og Octa~vian
ktmne overs~nUe
trippelt:rium[ 14.
og 15.. Oda.via>u> t:dum··
fatorentre i byen falt altså za.m- :men med. H•.<m:ule~>'
rmn Boarimn.~ Den.
tjeneste,
på Fo- heroflkult
Octavian :fikk gla,l!:> fr;>, Hereu.les Ha:11 ble den
seierrike heros, Octavian trer like- frem inn i rollen 1ilOJ:ri. d:eJ!i nye He:rcules, Det e:.: tidlig p:dnsi- patideologi vi har m.ed å Vi :finner partier både hos og hos Ho:ra'i;s soll"!. understreker likheten mellom hersk:ere>:l og den
2'to:Tt: greske
gir e'~ dcstra raffineinent
·ved å fm:anb:e den i A~~III?.ao;·~·JIRV'ten
Aeneas- handlingen "'' jo i seg selv
med et ideo~
sou1. måtte pa!!lse smu hånd i hanske for det vor- dende Vergil etablerer en trekant A.eneas ~ lle:rc~J.les - Augus-
tl!is. Både den grunnlegger
( A~eneas) og de u. samtidige seierherre
og nye g:numlegge:t he~
roiseres i He:rcule§' bilde. Deres livs~
.:olle har noe vesentlig til felles: De frenJ.stå.:r som. seie:rhe:n:er i kaxnp mot destmktive krefter !!om i 8 . bok av Aeneiden el: legemliggjort i Caens.,
Også et annet rnome:nt k.zm trekkes inn i denne san:uuenh.<mg t~om en meHom d.e store sam- tid:du.mdel§er og Aene~:<.æ-ba.ndlingen
på Foæum Boarium, Od<Jr viaras vei da han dro inn i Roma på denne 13. æm.gust;. Vei.eu er id.eEa·
ti:;k med d,'ii, triumplu>Ji.t<, og de~•
la:r seg noenhmde reko:ostruere ut fra vårt kjenraska.p til den romemke triumf. 'l'riumfatm:e~ kom tra- disjcmelt inn i byen no:rdfra, via Campus MarthKs. Den egentlige triumf-del av ferden begynte ved 'lriumplrwlis, gikl<: så via Cir- cu.s Flamh1ius, gjennom.
Po:rta Carmentalis og over Forum Boarium. Her ble Hm:-- eules' kultbilde i u.u.w.>'-'-"~
av alteret smykket med trium:fa!-
d]~akt. Deretter. Cir-
cus IVIaxin:tus,
og nådde Via Sacra som førte over
Fonnn Romanmn n1ed den capi-
tolh:aske som mål.
for det hele. Forbindelsen mellom.
Hercules Victor og deu triumferende feltherre var med ord for··
lengst etablert i den rmum~ske ba- Når Octavian He:r- cules' fe§tdag som åpningsseremoni for sin betød det altså ikke annet enn at han betonte de~:me
tradisjon.
Med større :resonan!lbnnn kan vi nå vende tilbake til Vergils skildring av festen. Euander er den fonet~
tende hos Ve:rgil, hans hår er Hercule:;' Om ettermiddagen ledes de rituelle handlinger av Poti-
Det blir ofret, og salier- danseK. Vergil beskriver kultha;.'ldlinger som ikke svarer helt til dem sonl. fmegikk under
u.r.ba.xH.<s' ledelseo Især har man und- ret seg over salierne, et presteskap som jo i Roma var knyttet til Mars- kultusen. er trolig en slags folklm:ist i denne forbindelse. Han beskriver den eldste Herculeskultus slik han tenkte seg den, og smr man faktisk kjente den fra La.iium, nentlig fra Tibur (Tivoli) der Her- cules.imltusen stod sterkt. Dette gjenspeiler for korrekt det his- toriske forhold at Herculeskuliusen sikkert nådde H.oma. via Laiium.
son1 synges i denne fase av festen forsterker ideologien (v.28'lff):
som fremhever denne §ide av b&nB gjerning og karriere. Alle fllags u- tysker gjorde h.an det I:IN med. Seie-
ren over Caens blir for
denne menneskevennlige og gavnlige virksomhet.
Litter·atur
Om He:rculeskulten i Roma er Jean avhandling fm:tsatt grunn- leggende: Les Origines de l'Hercule
Paris 1926 (Bibliotheque des Ecoles Fnm<;aises d'Ath(mes et de Rome
Om Forum Boa.:rin:m og det§ historie:
H. Lyngby, Beitr:iige Zlll' Topogra- phie des Ji'orum-Boru:ium-Gebietes in Rom. Testimonien 11ebst Kom- nlenta:r 1.md k.ritischem App<H'&t, Lund 1954 (Skrifter av Svenska Institutet i Rom, in
F;n sentra! anmeldelse av denne bok er den av H. Riemann, Gymnasium 64, 278-282.
Det runde Hercules-tempel.
Aeneiden siteres etter mm kom- menterte utgave:
Vergil, Aeneiden, Syvende og åtten- de bok, oversatt med kommentarer og etterord av E.K., Suttung Forlag 1989
Kommentarer til 8. bok av Aenei- den:
A Co mm en tary on Virgil: Aeneid VIII by P.T. Eden, Leiden 1975.
G. Binder, Aeneas und Augustus.
Interpretationen sum 8. Buch der Aeneis, Meisenheim am Glan 1971 (Beitrge sur Klassischen Philologie, H. 38).
En oversiktsartikkel om den romer- ske triumf:
W. Ehlers art. "Triumphus", Real- encyclopdie der klass. Altertum- swissenschaft, VII A s.v., sp. 493- 511.
og
Pla~ner & A!>h- Dictimutry of
..,,.~1~r~,w;,~Q fortell~!: ~. Iiype:r ton mon, hok at det var bygget et nE.u!lt for ved Tibe~:ens
b:redd. H&i!l. bedyrer selv å l!a f!leit og seg i e~I be!!krivd~
;;:e av det.
J.a<:~.Jmo.JHJ.1l viser jeg til art. "Ara Mas-
Det av Hadria:n I dezt:merte
'
A~
av F.
verk er omt.c~lt ;. Liber ponti1icali5 l, Renessansens omtale av Si:dus IVs er >~<>~mlet av Lyugby i Restene av "Aedes Aemilian.c," hle
!!,V Baldassare Pemz~i. unde:t
p;;,ve Julius H (1503-n), se PL 3.
Det sentrale kildested om ".a~edes
o:rnan- fictilihus ant aereis imunati§ earum Tusca.nko nwre, uti est ad Cncum Maxi- mum Cereris et Herculis
er
deJ:es gavler et:mnkisl! skikk av statuer .atv terracotta eller
bwm;e slik som Cere" og Hercules
for ved
C:i:rnu: likeledea på det capitolinske tempeL
.1.:3.. august hviler på E'a"'ti Alifa-11i
ad lO.o Au.g. aug.) {~CIL 12
325): Herculi Invicto ad por- R.iemam1s skille mellom det r?.yere aedes Aemili;:;,na og et mege~ eldre faller sammen med. G.
V.Jissovr;y; oppfatning ( Gesam:mehe Abha:ndhmgen S. R<!~
u. Kdtus der Romer 2, Om trimnfato:rs utsmykning a.v Her- cules' lmltbiJ.de sm!gn. Plinius' NH 34,33 Fui:r;se <mtem gtatu.a:ri- am arten1 fan1iHaJ:~em Italiae quoque et indicru1.t Hercule5 a.b in t.durnphal.is vo- catm: a.tql.l.e per t:rimcaphos vestitm habitu triumphrui ... (''At den s~a
:for.
Ha.li<~ og {bl.a.)
den Hercule§ smu etter tradisjonen ble h:mvid av Ena:nder på Pomm Boarium og som kalles den trium.fe~·
rende Hercules og kles i triumfdrakt ved tri u:rf•fer"}.
Apropos gens Potitia og deres tradi- i forbindelse med Ara Maxi.ma-lmHu:'leXl. fra tidlig
den 13.
et pussig og myndighe1;
,:w 29 var kou:cm.~
len Potitus Valerius Messallit, Oc~
ta.viall.s kollega i konsulatet. I- Dio Ca.ssius (51,2003 og 21.1- 2) hadde de:rme mann art5va:ret for i ofre {or seierherren§ hjemkomst i f>e- natets og folkeb rH!VIL Ifølge Syme
de:n:ne Vale:du:;; Mes~:~aUa. det;
gamle cognomeu Potitus til heder og
I Klassisk Formu nr. 1, skrev jeg om Et morsk institt1tt i Atlll~r.! --med 11.t:wpstegn i oversk.:dJien. De~ var ei l:mdskap. Noen :~xtåneder
senere ville jeg no!~ ha av;>luttet :~ued
et spørsmålstegn i stedet. Fina!!s- depa:dementet ville ikke la unive:r~
~itete:ne stiftelse etter den m<r deU de hadde Kultur- og vitemJrapsdepa:rtementet fulgte ikke t;.nive:rsitetenes om å sette in- stHuttet opp med en bevilgning på budsjettet for
universitetsdirektør
som. hadde samlet trådene, Selv var i USA med s"''""''L'"e;"'u
,._. ... ,s"'"-' igjen og omgjorde det 0§-
tenta.tivt til fm:navrao Potih1s Va- le:dus Messa.Ha hadde eu bøy ho11 Augustus - den enegte nohilis han betrodde en komn:utndo i 20·-
&rene Ro A:dst(;,crru:;y, Oxf.
Egil
:M:en det ble en løsning. Det ble et fond for Det norske institutt i Athen, med fond.!'anidler som universitetene i Oslo og Ber- gen har råderett over.
ne
lnm.d:retusen ]noner kom fl:a det hsJ.- ve fra. Bergen, Dessuten ble Norge;;;
AHmenvitenslm.pelige Forskningsråd brakt hm i hildet. Derfra kom det fordelt :rrned eu halv-
par~ hve;r på og Rådet
for l.nnnaJllistisk forskning, Denned var d<et grøvsie rent økono-
misk. \ledtaJ{ mu ble
gjort <n• Det. norske ~:mive:mitetr:::råd
3(t rnru. 1988. denne gangen
slo departementet til: med en engangs
600 000 kremer
~lied den l.ovende utviklingen hjemmefronten gav det god mening
a
forkorte USA-oppholdet. Fra mars til var i Athen og ar- beidet bLa. med økonorniske, admi- og praktisle side:i:ved instituttsaken, en
20
!almnisk a:visannonse kom vi over eg"
nede lokaler til kontor og sty:rerbolig
1 en t~" minutters vei fra Det svenske institutt. Leiligheten ble i september og er oppus- set og utstyrt mi den er et trivelig og hensiktsmessig tilholdssted.
Selv i sin beskjedne begynnelse er instituttet en stor for nm:ske klassikere. VI J.ar my'e i For det første skal vi sam.ar heide
med Det veletable:de sven:s]æ insti~-
bibliotek, lesesal og andre lokaler der bruker vi som vårt eget.
For det annet luu Nordisk minis~
terråd fra årene 1988-90 tii sammen. 3.5 millioner svenske kro~
:ner "til de nordiske instituttene i A.then" til kjøp og istandsettelse av ei hus (praktisk talt vegg i vegg med til felles bibliotek" Det får 18 arbeidsplas5er og blir på alle måter fuksjonelt og fin't Pengene skru dessuten :rekke til å (på en. liten t,omt praktisk talt rygg i rygg med det svenske inCJtituU. og ved siden av et hu:;; som det :finske
o i
institutt lw.r kjøpt :/.or å restaurere) en felles ll.ordisk og utstil- lingssaL Det blh altså et meget nært og praktisk samarbeid i Athen og <:m stor satsning a!dnnat i di!;se årene, fta norsk si vel smu fra :nordisk hol(L Vi håper at også et dam;k in;;titutt eJJ vil bli en re ali tet.
Det rwrske institutt er i drift :fra L januar 1989. I mars vru: endelig prosessen med å få instituttet kjent av det greske ku!turdepa..:rte~
ment som "utenlandsk arkeologisk skole" ved. vei:. ende, Den offi§ielle innvielsen er lagt. til tiden 7~9 mai.
F'lere grupper har allerede meldt seg;
hovedsaken er jo N m:sk Klas!>isk For~
bunds tur 22-29 ~~·~·'·~-,~
En mer l:ltituttei
versitete'l: og aktuelle La meg bet' bare nevne at instituttet har leiet e11 mhtdre leilighet med to soverom, og nødvendig ut-
til bruk for norske studenter og forskere, Også de andre instituttene i området disponerer hybler som kan brukes,
Merk også at N.P:vF har øremer- ket to studentstipend for inllltitui;- tet i Athen, foreløpig fo:r en peri- ode på. t:re år. Studenter som ar- beider med "Hella.'>'~ og middelhav;;~
områdets arkeologi, historie, sprak, litteratur og kulturtradisjoner"
å sitere vedtektenes angivelse av in~
stituttet§ horisont), oppfordres til å når stipendiene blir utlyst"
er instituttets første sty:rer og foreløpig den eneste f<M>t tilknyttede forsker. Det er ansatt en deltids sekretær.
Instituttets adresse er:
Det norske instil;utt i Athen Erechtheiou 30
GR-117 42 Athen Hellas
Øivind Andersen
®<>
DE KRISTNA OCH VARLDEN
Sociala och. ekonomiska strukturer i fornkyrka:n
Fram till Konstantin den store var ky:rka:n en organisatioEI., som inte var a.ccepl;e:ra.d av den Yome:rska
i!licita. Under kortare ner'!(1di':I
eim; och var den utsaU
for orgl},ni.se:rade fo:rfolje!ser från de myndighel;.;;ma. De hii>tna blev ocks.å foremål for åt:;;killig miss~
tånksa.Inhet f:dh1 den hedniska nta- jo:dteten i :dket. De anlda.gades for ritualmord, promiskuc)sa fester och som också jndar:na nlisstank-
åt under sina hemliga.
sa:mmankomsier. Lyndminga:ma i 177 visade !uu det kunde w:tra att leva som kristen i ett hedniskt samhålle.
Denua misr:;ianksamhet var om!lesi-- Hm; apologete:ma, den kristna
finner n:u:m
starkt.
hedniska mnviirld.
de vantade sin Herres återkom.st, 22
som inte kom så snart som de fo:rsta kristna tyd~s ha n1enat. Utgjorde kyrkan så!unda en isolerad
o
i ett hav av hedendom? De hedni!lk& re~ligionema hade ui:mligeit inte spelat ut sin roll redan vid kejsartidtms borjan, vilkci lange varit den giingse :meningm1. Måuga forskare dela:r rm<
mera den uppfaUning ,;om R La.ne Fox forfakta.r i ax1d Chris~
~iru1s, niin'lligen att hedew::lomens tiUbakagång forst satte in m1der 200--talets sena:re haift.
Tv/i
I Nordafrika, i JHitica, ha- de den traditionella religicmen fort- fru:a.nde makt ovec sim:!.ena om VI skall tm TeriulliaTil.iS och Det år dessa två af:dkan-
som skall vara våra.
vågvi.sool:'e nar vi ger oss ut
efter de k.ristnas attityder till det hedniska samhallet. Tertulliru:ms verkade som kristen skriftståHare melhm 197 och ca 220. På gmnd av sin& med åren a!Hmer marke- rade monta.nistiska. syrnpatier d:raJ.:;- bades hans skrifter under fler& å:r- lnmdra.den av en da.mnatio memo:riae. Tertullianus ko:m från
rorhå.Uandevis va.lstående forhållan~
den. Det so:fistikerade språket i hans skrifter visar nåmligen att han fått en gmndlig retorisk skolning, Cyprianus, biskop i KarU;ago från 248/9, blev 258 sub Valeri-
ano. Hans skrifter visar att han var sta.rkt påverka.d av Tedulliru.Tus. I motsats til! denne var han emellertid en organisati(msmånniska, en kyrko- furste 1ued stort inflytande i vist:ra delen av Medelhavsområdet. Vi vet inte 1nyckei om ltans persona-
Ji?iin Callixtus ~ kata.kombormt.
""~'>•""'''""''""'"" f.rån iUtalm.ndrataJet,
tullianus var hedningabisteito Det ii:r vidare uppenbart att Cyp:riru:ms k.om från en vilsituer:~d fa.>nilj. Har<
wn en bildad och beiast man som hade ordet i E>iE makt.
till Octavius i Minucius Tedulliam!i':
till den ronu::rskllJo :dat§makten. Han godtog kejsarens auktoritet, skilde mellan goda och kejsare. Romarriket hade sin i Guds frålsningsplan, men dess tid var Det Tertul- lia.nus vande §ig mot var
ten. I den tidiga adniften Apologet.!~
cus han att de bi:dna be1· for kejsa.:ren men att de inte kan olfra, till hono:n1. De kristna. va.:r lc-
undersåtar, e:ftersorn de betfl.~
lade och levde ett moralis:U liv. Darf(ir de in te att bli Tertullianus fo:rde således vidare traditione:n1a från Paulus i Roma:rbrevets 13. kap.
DÆi::emoi drar Tedullia:nus upp strilc~
ta mellan kyrk<im och. det aven om han i
lever samn1an :m.ed hedninga:ma., gor a.ffå1:er med dem och sitt dagliga brod :omn alla andra. De kristna var oc.h torg, i sah.J.haUar och bad.
Tedullia<~U!!I t.m.lar dåren1ot i:nt;:: o:rr.a att ln'la.-o:R kunde se krist:na
amfiteatra:;: odt hde i tern:~
for sådana. stallen hæo.r de h1., get att gorg. Sin &V5ky ror skådespel visar ha.n i De specta.culis, och i De idolo.lab:ia betcmar han den ut~
bredning den hednisb kulten hade i samhiillet. Darfor var det svå:rt
at~ vara en kristen ha:ntve:dw.re, f()r pi nagot slitt konl denne ge:nom sitt yrke alltid i kontB.kt med uågon form av hednisk kult. I Ad m.ar-
gå.r han så sm:n c,tt hå.vda,
att det bara år i som en kristen kan vara :dktigt for dar slipper h<m aUa kontakter :~:ned,
och pånlirmelser om, .::wguda.dyrkan och llednisk kuli som han 1 van~
liga, fall kon:fronteras med, Visio~
nerna i li.pologeticus om en pro- blemfri samlevnad melian neUl!ltmga.r och kristna tycb vara situations- bestamda: Tertulliemus ville i
det sammanhanget betona de krist- nas medgorlighet. De asketiska dra- gen i hans kristna livsstil blir också alltmer accentuerade.
Hedendomen var inte bara något inan omgavs av rent fysiskt utan bade också en social dimension.
Detta framgår av Tertullianus Ad uxorem, dar han varnar sin fru fOr omgifte. Framrorallt skulle bon inte gifta sig med en hedning om bon blev anka. Stora problem skulle nå.mligen uppstå (Ad uxo- rem II.4) om mannen stå.llde till med en fest nar bon fastade eller ville gå och bada under hennes sta- ti o, botgoring. Enligt Tertullianus skulle en hednisk make bara miss- tolka en kristen kvinnas beteende nar bon var borta på nattliga ce- remonier, som på påsknatten, eller hii.lsade trosbroder med en kyss.
Också hennes givmildhet mot med- kristna skulle missfOrstås. Tertul- lianus talar har om signaler, som hedningar inte kan koda utan som de bara tolkar på ett felaktigt och kottsligt satt.
Frågan ii.r dock om de kristna i Karthago på Tertullianus' tid levde så isolerade från det dagliga livet som kyrkofadern ville. Hans utfall mot kvinnlig lyx och fåfå.nga visar tvartom att skillnaden inte alltid var så stor mellan hedningar och
25
kristna. Inte alla kvinnor levde ett liv i botgoring och med en botgO- rerskas dystra kladnad ror att sona Evas brott, denna Eva som han på ett stå.lle karaktåriserar som porta Dia.boli.
l C XC NI KA
"Jesus Kristus segrar"
Också Cyprianus godtog den romer- ska statsmakten, men med många reservationer, som framgår bl.a. av Ad Demetrianum. Han vander sig dar mot hedningarnas benagenhet att fOrklara rikets olyckor genom att hanvisa till de kristnas påstådda gudloshet. Vå.rlden var gammal, havdar han, men rikets fall var i varje fall inte nå.ra forestående. De kristna skulle fora ett lugnt och oprovocerande liv och inte reta om- givningen i onodan, detta ii.r något han ofta hå.vdar.Daremot stå.ller han sig lika avvisande som sin "magis- ter" Tertullianus till det hedniska samhå.llslivet. I sin tidiga skrift Ad Donatum gor han upp rakningen med allt hedniskt och varldsligt.
Han skildrar sin djupa fortvivlan nar han fore sitt dop tvivlade på att det
skulle vara • .".,"'3'·'"' italt med sin stens. Efter
att bryta hednisk.a exi- bad visade det docJr att en sådan omorientering var od1 han uppmanar adres-
hans exern-
"'""'"'"..,"·'"'''"'>''f~ ger han en onda
hade Speciellt be~
tonar han de rikas elåude och de- ras olycbaiiga ambitio, å.regirighet, som kunde fora dem till ekonowJsk rum.
I Ad Donatum ger emel-
lertid inte uåg:ra upplysningar om den kristna varld, som tar emot den nydopte. Han tal.ar mest om allt det frånstotande i. hedningamas vii.:dd, som var utan nåd. Han inte mydæt om vad det var som lock- ade i det kristna lågret: om han diir furmit ett samfund som var ordnat efter helt andra priuciper. Faxms det något kristet alternativ till hed-, ninga:rnas ;, saecnlum"?
sociala dimension
På sått utgjorde 200-ta.lskyr- ka.n en varld
ror
rent sodolo- giskt eftersom kristna tydligen helst gifte sig inom gruppen och levde efter egna regler och under egen Hur frå.mmande va:r då den kristna organisationen for hed- niska romar.e'? Nar Teriullianus i26
39 forsaker UH!, att den
orgamsa- hau dei genom
torenm~:su.v som
elh~r colf- po:ra, for att ham;; egen termi-
I sina. helt mankomster agnar
bon och textla~ming. Om någon mot xuoralens blir Sjalva lednin- gen av forsamlingelil iir i hå.nderna på probati quique senioxes, som inte erhållit denna Jwnor genom att kopa det sed testimonio adepti. Tertul:
lia.nus påpekar hår att de kristna.-;;
system ii:r mer jamlikt och funk~
tionellt
an
i vanliga hedniska fore- ningar, dar pengar och vardighet hiingde niira samman.Han kommer också in på. kontrasten kyrkligt - vårldsligt både vad galler sittet att få in pengar till den gemensamma kassan och hm: sedan dessa summor anvåndes. Alla be- talar en gång i månaden en modi- ca stips om han ir i stå.nd till att gora det, eller vill det. U:r denna kassa togs pengar, inte till fester eller ::mpgillen utan till nnderhåll av faitiga eller <wdra beh.ovande, som då. blir alunuli eonfessionis sua/e, un- derstodda. av sitt trossamfund.
Å ven i många andra textstållen hos kristna rorfattare betonas den vål- gorenhet som kyr kan bedrev. Var- ifrån fick då de kristna sina pen- gar? Om alla kyrkomedlemmarna var lika hjålpbehovande, kunde inte ekvationen gå jåmt ut. Det måste ha funnits några "resurspersoner" som tillrorde rorsamlingarna ett rorelse- kapital.
I de nytestamentliga skrifterna år rikedom en problematisk sak. I Je- su rorkunnelse tycks det att vara rik snarast ha varit ett nedsåttande begrepp. En rik kunde inte bli salig utan Guds rike skulle tillhO- ra de fattiga enl. Lukas version av Bergspredikan i kap. 6.20. I de syn- optiska evangelierna år vidare den rike ynglingen en tragisk gestalt, eftersom han inte ville lå.mna allt vad han ågde ror sin overtygelses skull.
Petri nycklar.
Obs. deras kors· och kloverbladssymboler l
Enligt Apostlagårningarnas star kt idealiserade skildring av livet i den urkristnas fOrsamlingen i Jerusalem
27
år egendomsgemenskap ett genom- gående drag. Ve den som rorsokte lura apostlarna genom att behålla en del av de pengar, som lorsåljnin- gen av jord och ågodelar kastat av sig. Den ruskiga historien om Ana- nias' och Safiras hemska ode i Apg.
5.1-11 år en varning fOr opålitliga element bland rika forsamlingsbarn.
Likvå.l år lorutsåttningen fOr denna beråttelse att det dock fanns några mer resursstarka personer, som vå- gade satsa på den nya tron.
I Paulus' brev, som år de å.ldsta skrifterna i Nya Testamentet, upp- manas inte de rika att offra allt vad de har. Flera forskare, bl.a.
G. Theissen och W.A. Meeks, har också påpekat att de paulinska mis- sionslorsamlingarna inte var prågla- de av någon genomrord social och ekonomisk jåmlikhet. Inte alla var lika fattiga, några hade mer ån fler- talet kristna. Det som år nyckel- ordet i det också ur antik-ekono- inisk synpunkt intressanta sjunde kapitlet i andra Korintierbrevet år en riittvis fOrdelning av resurserna, både i och mellan lorsamlingarna.
Det var också den principen som fornkyrkan lå.nge forsokte praktis- era, trots att de kristna tydligen helst ville kallas fOr "de fattiga".
Detta att den å.ldsta kristna ekono- min pråglades av en omlordelning från (relativt) vå.lstående till obe-
medlade ge:uom gåvo:r (hu:r om:fat.-
tande de nu på m~
tet sitt mot pra.xis i an~
t!.ken. Genom d.eu hederekodex som fOr:nån:1a f,:~lvkinj.ades leva efter "'",,rar det att. ge givo:r~ dveu. CHll
dei irr.te var tal on! att alli f(h:
at\: g;e
ml
de Eue.rgesi& var ide:r~t grekiska vårldcu e~n social for v5Jgorenhei var sa:Uaxl :motiverad c;v m10dlida;nde. l det rmue:.:sb~ sam~
b&~let var rnot individer q:;ller heltj, stad er~ samn.1ax~kopplad il.led det soeitaJm beroeru.de~ son1 h(!,r
~i,tt m~;:;d. klieutelsysternet~
(Jckså efter f1<:._$ulu.s' tid var v&lstae:nde mJo:d1enu:n<;r
s~Jr f8:t lyrkan. On1 de kristna bara v<uit sam.hiillets
bm~n och vilket var Kelsos'
skuUe k~;)r:rkau aldrig hm~
Iwt ut"teckl'l.s
tm
denIlisation den .iind& blev. Clemens
1~Jexc:nd~inus 5
hHdade
stod i ''" solid
ditio:n. Clemens1 som fodattade denna skrift på slutet av :HlO-tal.et, ville skydda valbiirgade forsa.:mJingor trnedlemmar f:ra;n a.tl; bli mobbade av mi.udre bemedlade kristraa geaom att ~a.Ia m:n vilken de gjorde med ;;itt 1u<.derstod. A!;t de skulle
;;alja allt vad de hade va.- ett onm- ligt lu<l.v~ od1 det vu:;: iade helleE det Jesns hade lTtenat ined rgin å!pp~
mauiug
tm
den J:ike ynglingehl. ,;>.iJ.igt Cleme:!lfl' tollnling. De~: Wåo!: hatt:;:""att d(o rika fo:rvaltade sh~;j" egna medel for att 1w.nna tdl.da
tiH i fran1tideiL Vid.a.:re ar Clemens full av forakt mot d<:: fat-
de sorn :i.Itte blivit det for JeEnt
Vilka. s.k. rik'!. hkv då rehyte.- t<tde till utan <'H crhålla
motsv<r~ra.nde kompeusationer hede:rsbe- tygelser sora de:e::s.s :rnot!"va:riglteter i
v.,u.op;,"'' fick? P& det hår on1rådet hJ:t~r vi få konkre~f~_. llpp-
men nlig:ra npplysnln- gar kan Hl. an · dock samla,,
En kcm~rove:r§ieH person Cal- bi5kop Rom
ha VCJrito I fall
d.e·~ OU1.
Hi p- dett""~
skulle Calli::dns forst ha v~rit §lav hos e:E histen
ho:nom for bedrageri. Efter
många oden och Callix-
tus Romforsamlingen stor::a tjanster go:m. kyrkog<i.rdsforesiåndare och till Hippolytus' forbytel§e, så ::nii.å- ningom vald ~;ill bic;kop.
Nu skall vi in te tro att en bankir som Ca:rpopho:ms hade &t.oue medborgerHgt fo:rtroende under au-
tiken. De var tog
emot depositioner od; bechev eu sallan vrurenomn::,erad utlå:rånggverk~
sa,mJ:~.eL A:IIånnrerksa.mhet av statusgivamde art var något kristna
k~:mde hedriva en kand pa- pyrus troligen från
pyms Naldini. 6. I
aktioner §mu omtalas i det b:reve~,
också Alexa.nd:d&-biskopen dd genom att ta emot en sumiiJ.a pen·
ga.:r som depm;itio:rR. DeUa in~e
ha va.rii någon isole:rad foreteelse, Cypria.rnJ.s klaga:r i skrifteu De lapsis
t~tJ:airWDIIl, i form av Decius' forfol~
over kyrkan genom. a.tt ha for~
§Ulmuat sitt åmbet~, genom att n;sa.
runt som procuratoxes.
Den gmpp "rika" histna vi. nu be- handlat iillho:rde i.nte nagon ":rnedel~
klass"' en snm overl:ru- biir m1dvikaB 11ar det autik ekonmnL De bildade dock ett
vars medlemma:r sl;ort sett var fattigfolk, meu de åtnjot knappast rdigot st.on<o.
rnedbm:gedigt :fOrtroende.
Fanus det då någ:ra kristna jord.iga- re? Senatorer oc:h eqnites, bagge kategorier med stort jon:linnehav, sent sitt intrade i den hist~
na kyrkan. Det b.J:a dock iute
l
utt:sluta..'l a~;t rik<'~ iinkm:, som tyd~
ligen en viktig remn:s for den fo:rkonstan.tinska, kyrkan, ågde
ztorre Både Te:du.l-
liam.Js ocli! hade mycket ati invanda. mot den ly:K ocb flår&.
ilom utvecklades bla,nd denna kate- k:ristr:<a.
:!!'ran en annan grupp kan
kyrkan ba :medlemm.ar,
namligen deJI lokala :rådsadeln i 5tad.en:u.to Till denna !w,tegori :!o:istn&
vånde;:: sig i §biften De opere et eleenwsynis 21-231, dar han nppmanar dent att vara lika frikostiga mEmera.rii smn de rika som slosade pengar på och an dm skc;,mliglteter.
Sådana månni§kor kunde bara vanta
§ig dmn och forta.ppel5e efter doden, men for de kdstna. :dh lonade det verkligen att vara givmilda. ]not
De kunde fram
mot eU liv æ;om for
sxna insa.tsero Man kar~ a.Y detta
text:!iiå.lle få intryck av att religio- mm inte
ar
ett opiumror
de fat""tiga men ror de rika! For den hed- niska. mobben hade Cypriam1s inga varmare ldi.nslor. Sådana fattig<!.
fmktade han. Kyrka.ns givmildhet skulle bara komma fortjanta fa.ttiga till del, dvs dem som var upptagna i den kristna gemenskapen.
Ett kristet alternativ?
Farms det då, ingen som heziit- telsen om den rike ynglingen helt
boks~.avligt genom sruja sin egen- dom ocb ge till de :fattiga? Clemenl]
från Alexandria kunde inte rekom- mende:ra en så ordagrann tolkning av textstållet. For både Terhu- lianns och Cyprianus skulle det ba varit en omojlighet att bryta. gemen- skapen med vii:dden. Den helige Antonius var den forste som enligt Athana.sius' Vita. S.l!ntonii på ett radikalt så.it tillåmpade Jesu upp- maning til.l ynglingen. På
då kyrkan levde i fred med stat och samhålle, sålde nåmligen den unge Antonius det egyptiska jord- bruk han ånt efter sin far. Sedan han satt sin syster i ett histet jungfrnkollektiv, begav han sig ut i okenkanten utanfo:r sin by. Han blev eremit och agnade sig åt andliga ovningar men också åt hoppsarbete for att hate vara ohorsam mot apos- telns ord i 2 Thess.
::uo.
Se:narehan annu mer ogåstvån~
liga delar av oknen. For att inte ligga någon till last, bedrev han eget jordbruk. Han levde således i bade soda! och ekonomisk sjålvståndig- het, va:rvid han t.o.m. var mer kon- sekvent ån kynikerna, som od.lat sin sjruvvalde fattigdom mitt bland allt folket i stiidemas ofl'entliga bygg~
1.1ader. Ensam var Antonim; likviil inte. Han omgavs av anako1reter och andra som kommit ut till honom i ok:nen fi)r att få andlig ledning.
De :munkbosåttningar, ;;om sedan i Antonius' efterfoljd våxte fram i den egypth;ka 8knen, shavade
§amma satt efter autarki, en radikal sjålvståndighet från vå:dden, bot~>
att denna i al.lt stone grad kom att pråglas av kristna virderingaro Likvål forutsatte också desr>a sjruv- standiga kollektiv kontakter med.
det omgiva.nde sa.mhillet, for att kurma omsåtta de varm: som de trå.gna munkama tillverkade och foJ:
att få gåvor,
Cauda
For att nu åtenanda, ti.ll inlednin- gens frå.ga: Hade någon egen his- ten ekonomi och kritJten motlmltm:
utvecklats 1.mder den tid då kyrkan ii.nnu var en illegitin~ sa:mmanslut~
ni:ng? Sjalvkla:rt tog de kristna av- stand fråu hednisk kult och hed- niskt samhallsliv.
Fa
dod>: a::v- stånd frå.:n staten ocb statens havpå lojalitet, och iven om heden- domen var integrerad i samhalls- livet, var det ingell!. som under kyrkani!l rorsta 240 år helt vinde stadslivet ryggen, såvida inte
ror
att undvika fodoljelser. De krist-
na~> organisa.tionsmonster va:rt hate heller på något slitt atypiskt 'i!r hednisk ;;ynpunkt genom anknyt- ningspunkterna till det hedniska col- legievasendet. I:nte heller de bistn&
g:ruppernas sitt att finansieJJ:a sin verksam.het var fråmmande for den hedniska omgivningen. De rika som.
blev om:vand<!, rorvanta.des vara fri- kostiga, men de fick iute någon he- dersplats i fOrsamlinge:ii som kom~
pensaiioiL Slavar kunde med igru:- nas tillstånd bli. m.edlemmar, men tycb inte på något satt h& domiue- rat i forsamlingslivet. Endast några gnostis.ka sekter gjorde upp:wr mot slavsystemet som så.dsmt. I "stor- kyrkan" accepterades slaveriet, så på det sittet utgjorde inte de kristna någon farlig gmpp ur det hedniska.
i>&mhallets synpunkt.
Den kyrka Konstantin ga.v sitt stod.
till var således inte någon passiv or- ga.nisation, som helt foll till foga eller uppgav sin egenart nar den inte
må.ste :ldhnpa for a.tt overleva.
Deu blev inte heller en statsmak~
tens lydiga tjinare, något Kon- stantin tmart fick erfara. Kyrka1w man visste vad de ville forkasta.
och beva.ra av det hedniska anet i gamhli.llet. Snart skulle de ocbå. få mojlighet att satta makt bakom sina meningar.
N
ågralittre:raturhåru;i.sningar
P.Bmwu, Society and tl~e Holy in Late Antiquity, London: Faber &
Faber 198:t
D.J. Kyrtatas, The SodaJ. Stnu.:- hue of the Ea.:rly Clu:istia.n Commu- nitites, London-New York: Verso 1987.
R. Lane :;.~ox, Pagans and Cb.ristia,ns, New York: Knopf 1987.
W.A. Meeks, The First Urban Clu:is- tians, New Haven & London: Yale Univ. Press 1983.
H. Montgomery, Sa..int Cyprian~s
Secular Heritage, Studies in Ancient Histm:y and Numismatics p:resented to R. Thomsen, Aarhus 1988, 214- 223.
G. Theissen, Studien nr So:&ciologie des U:rch.:ristentums, Tiibingen:Mohr 19'79.
Hugo Montgomery
'liLLA LA.NTE
et brohode finsk antikk:l:orsk:ning i Roma
Noen minutter<> fredelig gange fra vårt no!ske institutt Giankolo Institutum men oppe og bare et stenkast
heroiske gi;a:hte av Arlita
b<'Jrierens hn8tn<. Utenfra sei.t bæ··
:r.e't eH.er s:n,a.Aex-e
OIH av:kl&ret. rtf~nessanse"
ten var llafael- malw son1 med.
te en
hud
.A:dritek~
av Leo X's Rære medarbeidere. Den
spør seg nok:
flvordan har finn.~:ru.e av ollt !{unne\:
skaffe §eg et :så. fyrstelig kv<~.:der?
Historien er i all korthet denne: Vil~
i.aei;s siste eier va! Dem~
n::~.et:do Hdbig, sønn av den
na
tuen an~
big (hans "Piihrer" er fortsatt u-
Go-
ran d'affaires ved
\la.tika.:nei. Takkel; være en løshet, henw:lring for finneues vin~
32
terkrig og vennskapet med Stenins på den ene side og en :finsk Ro- ma-,t>tifteh:e leting etter husvæ~
sl~<>~t overta villaen gunstige vil-
lHLL :~tter de nødvendige
rrtessige fo:r beredelser begynte det :fiu.ske Rorn.a.--instit]ltt s1n virksorrt~
:bet i 1954, feiJ1 ib: før fikk sitt institutt. Tilfellet ville for at :finnene kom a:k!nu:at like meget før oss i Athe:n
Den
in:ngiktt::i trim:t§vh;
antikkfm:s1~ning og :for- til Rorna og dets nærmeste I instituttets
statutter studieområder
likestilt: klassisk arkeologi, histo- :åe, klassisk filologi og k,msthistorie.
:Klassiske og antikkhistori- kere ha.r hittil vred i ove:rveb.
Gresisten Hemik Zillia.cus la sm bestyrer.periode slutten av 50-, å.:ene gru;:me:n for den finske forsk~
ZiHiac.u.s så forskerut~
da.nnelseil som.
oppgave i av den t~:eårsperiode
som. stod til for den
enkelte bestyrer. I løpet av det siste året i perioden skulle det så etableres en forskergruppe for det emne som hadde utkrystallisert seg.
I mangel av ressurser og utgrav- ningsekspertise mente Zilliacus at instituttet skulle spesialisere seg in:
nen epigrafikken. Man skal ikke ha oppholdt seg lenge i Roma før man oppdager at Roma ikke minst er innskriftenes by. Etter et omtrentlig anslag er det frem til idag publi- sert 70 000 innskrifter fra Roma bare fra antikken. Man finner dem i bindsterke verk som OIL (Corpus Inscriptionum Latinarum) og ICUR (Inscriptiones Cbristianae Urbis Ro- mae). Denne "fattigmannsarkeolo- gien" har noen åpenbart sterke sider ved seg: den innbyr til interdisip- linært samarbeide, og den er en førsteklasses skole for antikkforskere i sin alminnelighet.
De finske prosjekter
I løpet av 50- og 60-årene ble det et nært samarbeide mellom Vatikan- museenes direktør, Filippo Magi, og det finske institutt. Under Zil- liacus' ledelse samlet finnene seg i første omgang om studiet av de oldkristne innskrifter i Vatikanet.
De dannet innledningen til institut-.
tets skriftserie (AIRF: Acta Instituti Romani Finlandiae) med to bind.
Grundighet kjennetegnet denne ut- givelsen. Teamet behandlet sitt ma-
teriale i en rekke fyldige enkeltun- dersøkelser. Slike ble i det hele noe av et varemerke for finnenes utgivelsesprosjekter og har bidratt ikke lite til å grunnfeste deres re- nomme i det arkeologiske miljø i Roma.
+
Det neste prosjekt stod under ledelse av romanisten og vulgærlatinisten Vå.ånå.nen og gjaldt keisertidens graf- fiti på Palatinerhøyden, et mate- riale som finnene fikk seg overlatt av stedets superintendent, professor Carettoni. Graffiti fantes fremfor alt i det s.k. Paedagogium, en del av :flaviernes palassanlegg ut mot Cir- cus Maximus, og i Domus Tiberiana.
Det var her Heikki Solin trådte sine vitenskapelige barnesko for snart å utvikle seg til Nordens ledende epi- grafiker.
Mot midten av 60-årene tok sosial- historikeren Suolahti opp et så godt som oversett epigrafisk materiale, stempelpreg på teglsten og krukker.
Det viste seg å være svært fruktbart.
Basis for denne forskning var tusen-
vis av teglsten fra Ostia og Roma og dessuten et svært krukke-materiale fra Roma (Monte Testaccio!). Ut- givelsen samt enkeltundersøkelsene har strukket seg over et par årtier.
Margareta Stein by har vært det sen- trale navn når det gjelder disse as- ketiske øvelser i vitenskapelig dyd.
Og ennå er det visst ikke slutt på doktoravhandlinger og hovedoppga- ver med grunnlag i dette materialet.
De raske direktørskifter gjør det umulig for de forskjellige team å av- slutte sine prosjekter "an Ort und Stelle". En stor del av arbeidet fortsetter hjemme i Finland, men naturligvis trenger man tilleggsse- sjoner i Roma når manuskriptene skal kontrolleres og finpusses.
Da Vatikanet skulle anlegge sitt parkeringshus i slutten av 50-årene, kom en del av en nekropol fra l.årh.
e.Kr. for dagen .. Her fikk finnene hendene fulle med gravinnskriftene (Castren), teglstensstempler og til sist hele nekropolmaterialet (Stein- by).
Selv om finnene fortrinnsvis har ar- beidet i selve Roma, har de også tatt noen viktige skritt utenfor.
Da numismatikeren og historikeren Patrick Bruun ble direktør, lanserte han romaniseringsprosessen i Etru- ria som sitt prosjekt. Denne pro- sessen førte som kjent til at både
etruskernes språk og folket selv for- svant i løpet av få generasjoner.
Denne undersøkelsen ble gjennom- ført rundt 1970 i samme tålmodige ånd som de øvrige, men det var nok en skuffelse for teamet at det arkeo- logiske materialet var for dårlig re- gistrert til å kunne gi slike svar som man hadde håpet å få.
Tuomo Pekkanen, som nylig over- satte Kalevala til latin, satte som leder av Villa Lante igang en stor- stilt undersøkelse av hva greske og latinske kilder hadde å si om finnene og om det nordvestlige Eurasia
1
det hele. Adskillig nytt materia- le fra senantikken og middelalde- ren dukket frem fra Vatikanbibliote- kets rikholdige gjemmer og ga flere forskere oppgaver gjennom en årrek- ke.
* +
Den hittil eneste kunst- og arkitek- turhistoriker i direktørstolen, Hen- rik Lilius, fikk et rikt prosjekt bok- stavelig talt i fanget da Villa Lante ble restaurert innvendig. De opp- rinnelige dekorasjoner ble avdekket og inngikk på stedet i instituttets forskningsprogram. "Villa Lante"
utgjør foreløpig to bind i instituttets skriftserie.
