(J3;U .
849 Trykk nr. 849
Tjenesteskrifter utgitt av ~orges Statsbaner
~ovedstyret
N orsl~ Telegraf reglement
(Utarbeidet etter «Norsk Telegrafreglement»
som er utgitt av Telegrafverket og godkjent av Det Kgl. Samferdselsdepartement)
2. utgave
E. SEM A.S, HALDEN 1 9 6 3
--~ {'<.,. -{, I '-'
'J
Liste over rettelsesblad
Rettelsesbladet skal etter foretatt komplettering av trykket registreres her.
Rette Ises blad
···-1-·
% k .C .&i!!. · ···-···--··· ···-···
192 3 4
20
21 22
5 23
6 24
7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18
25
26 27 28
29 30 31 32 33 34
35 36
Rettelsesblad Innført
den I av Merknad
Trykk nr. 849
Området reglementet gjelder for Bruk av telegrafsambandene ..
Ansvar . . . . Taushetsplikt ..
Tjenestetid . . . .
Kontroll med sender og adressat Stansing av telegram ..
Innhold
Rekkefølgen for telegramsending Bokstaver, tall og tegn som kan nyttes De takserte tjenestemerkene
Adresse ..
Tekst . . . . Klart språk . . . . Hemmelig språk Underskrift Ordregning ..
Taksering
Innkreving av avgiftene :Vlistak ved innkreving ..
Annullering av telegram Levering til adressaten Telegramutbæring om natten Private iltelegram . . . . . . . . Telegram med betalt svar ..
Telegram med kollasjonering Telegram med mottakingsprov Ettersending av telegram ..
Telegram med flere adresser Sending med ekspressbud Sending med post
Festtelegram . . . . . . . . Radiotelegram . . . . . . . . Telegram som skal kringkastes
'I'elegra1nanvisninger og postgirotelegra1n
Pressetelegram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...
Værtelegram . . . .
Brevtelegram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Radiobrev . . . . Lykkønskingsradiotelegrnm . . . . . . . . .. . Statstelegram . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telegram til try,gging av menneskeliv (SVH)
Telegram vedkommende personer som i krigstid står under vern av Geneve- konvensjonene av 12. august 1949 (Røde Kors-telegram)
Takserte tjenestemeldinger . . . . . . . .
Telegramtelefonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettergiving og tilbakebetaling av avgifter . . . . . . . . . . . . Utlevering av telegramavskrifter og opplysninger om korrespondansen.
Telegramarkiv . . . . . . . . . . . .
Høve for alle til å se reglementet m.m. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Art.ru-.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47
,,.-·
1. Området reglementet gjelder for.
Trykk nr. 849 1-4.
1. Forskriftene i dette reglementet gjelder for telegram som blir sendt bare mellom norske stasjoner.
2. For telegram til og fra utenlandske stasjoner gjelder forskriftene i den internasjonale fjernmeldingskonvensjonen med de reglementene som hører til.
2. Bruk av telegrafsambandene.
1. Alle kan få sendt telegram på de telegrafsambandene som er åpne for offentlig korrespondanse, på de vilkårene som er fastsatt i dette regle- mentet.
2. Under mobilisering eller i krigstid kan sambandene til Statsbanene likevel bli stengt, enten for all korrespondanse eller for visse slag.
3. Ansvar.
Statsbanene tar ikke på seg noe ansvar overfor dem som nytter fjern- meldingssambandene, og således ikke for de følgene det kan få at et tele- gram eller en teleksmelding ikke kommer fram eller kommer fram så sent eller så forvansket at formålet med dem ikke blir nådd.
4. Taushetsplikt.
Telegraftjenestemennene skal med løfte på ære og samvittighet være bundet til å holde hemmelig for uvedkommende både innholdet i telegram og teleksmeldinger og navnene på senderne og mottakerne. Like ens er de bundet til ikke på noen måte å gjøre bruk av korrespondanse som ikke er til eller fra dem selv.
Så langt det er lovhjemmel for det, kan man likevel gjøre innholdet av korrespondansen kjent for domstolene, påtalemyndigheten, politiet og visse militære styremakter.
5. Tjenestetid.
1. Distriktsjefen fastsetter tjenestetiden for stasjonene.
2. Ønsker noen å få sendt et telegram utenom den vanlige tjeneste- tiden for stasjonen, bør han be om det senest en time før stasjonen stenger.
For slik ekstratjeneste må han i tillegg til den vanlige telegramtaksten betale en særskilt avgift for hver stasjon som må holdes åpen.
Telegrafstyret fastsetter avgiftene.
6. Kontroll med sender og adressat.
Den som sender eller tar imot et privattelegram, må legitimere seg når sende-eller adressestasjonen ber om det.
7. Stansing av telegram.
1. Statsbanene kan stanse eller holde tilbake telegram når loven gir hjemmel for det. Like ens kan en telegrafstasjon vise fra seg eller stanse privattelegram som synes farlige for staten eller strider mot lov, offentlig orden eller gode seder.
2. Statstelegram, telegram som skal trygge menneskeliv, og tjeneste- telegram er likevel fritatt for kontroll fra telegrafstasjonene.
3. Blir et telegram stanset etter at det er mottatt til sending, skal senderen straks få melding om det. Slik melding skal man likevel ikke gi når den synes farlig for staten eller når stansingen skjer etter påbud fra påtalemyndigheten eller domstol med hjemmel i loven.
4. En telegrafstasjon kan nekte å ta imot et telegram til sending der- som senderen ikke betaler skyldige avgifter til Statsbanene når han har fått krav om det.
5. Hovedstyret for Statsbanene avgjør klagemål over telegram som er avvist eller stanset.
8. Rekkefølgen for telegramsending.
1. Statstelegram, privattelegram og Telegrafverkets tjenestetelegram blir sendt i denne rekkefølgen:
a) SYR-telegram og
S (MIL)-telegram, militære alarmtelegram ved økt beredskap, mo- bilisering eller i krig og i samband med hjelpearbeid ved større sivile katastrofer.
b) Statstelegram med taksert tjenestemerke =Etat Priorite Nations= . c) Tjenestetelegram og tjenestemeldinger om alvorlig brudd på sende-
veger.
d) Statstelegram som senderen har krevd fortrinnsrett for.
e) V ær telegram.
Trykk nr. 849 8-10.
f) Iltjenestetelegram, iltjenestemeldinger og takserte tjenestemeldinger.
g) Private iltelegram, il-RCT-telegram og ilpressetelegram.
h) Vanlige tjenestetelegram, vanlige tjenestemeldinger og telegrafisk mottakingsprov.
i) Statstelegram som det ikke er krevd fortrinnsrett for, vanlige privat- telegram, vanlige RCT-telegram og vanlige pressetelegram.
j) Brevtelegram og andre telegram til nedsatt takst.
2. Senderekkefølgen av Statsbanenes tjenestetelegram går fram av Trykk nr. 850.1, art. 44.
9. Bokstaver, tall og tegn som kan nyttes.
1. Telegrammet må være skrevet slik ved innleveringen at det er leselig, og med bokstaver og tegn som svarer til telegraftegnene i denne tabellen:
Bokstaver:
A, B, C, D, E,
e,
F, G, H, I,J,
K, L, M, N, 0, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ,Ø,
Å.Tall:
1,2,3,4, 5,~ 7,8,9,0.
Tegn:
punktum . . . . komma . . . . kolon eller divisjonstegn . spørsmålstegn . . . . . . . apostrof eller tegn for minutt tegn for sekund . . . . . . . .
bindestrek, tankestrek eller subtraksjonstegn
?
"
parentes . . . . . . . . . . . . ( )
anførselstegn . . . . . . . . . . « »
brøkstrek eller divisjonstegn /
addisjonstegn eller kryss
+
2. All tilvising, tilsetting mellom linjene, stryking, radering eller retting bør være godkjent av telegramsenderen eller representanten hans.
10. De takserte tjenestemerkene.
1. De takserte tjenestemerkene og den formen de blir sendt i, er:
Telegram til og fra De forente nasjoner = Etat Priorite Nations=
Statstelegram med fortrinnsrett =Statsil=
Statstelegram uten fortrinnsrett = Stats=
Militære alarmtelegram . = S(MIL)=
Il . . . . . . . . = Il=
Svar betalt x ord Kollasjonering ..
= Rp x ord=
= TC=
Telegrafisk mottakingsprov (telegram med .. ) Ettersending etter krav fra senderen . . . . . . Ettersending (fra ettersendingsstedet/stedene) Telegram som er ettersendt etter krav fra
adressaten . . . . X adresser . . . . Skriv alle adressene . . . . . Ekspressbud betalt for x km Ekspressbud hvor langt · ..
Deponert kr. x i ekspressbudavgift Post . . . .
Post rekommandert . . . . . . . Poste restante . . . . . . . . . . Poste restante rekommandert ..
Telegraf restante Festtelegram . Egenhendig . . . . Nattbud . . . .
Dag (utlevering bare om dagen) Ekstraoppringing . . . . . . . . Telegram som skal uttelefoneres Telegram som skal uttelekseres . X dager . . . .
Transittsending av radiotelegram over stasjon
=PC=
=FS=
=FS fra x=
=Ettersendt fra x=
=TMx=
=CTA=
=XPxkm=
=XP?=
=XPkr x dep=
=Post=
=PR=
=GP=
=GPR=
=TR=
=LX=
=MP=
=Nattbud=
=Dag=
=Eksoppr=
=TFx=
=TLXx=
=Jx=
i mobil tjeneste . . . =RM=
Telegram vedkommende personer som i krigstid står under vern av Geneve-konvensjonene
av 12. august 1949 (Røde Kors-telegram) =RCT=
Pressetelegram . . =Presse=
Brevtelegram =ELT=
Statsbrevtelegr am = EL TF =
Radiobrev . . . . =RBT=
Lykkønskingsradiotelegram =XLH=
2. De takserte tjenestemerkene som senderen vil nytte, må stå på telegramblanketten like foran adressen.
3. I telegram med flere adresser må senderen skrive disse merkene foran hver adresse de gjelder.
De takserte tjenestemerkene som viser hva slag telegram det er (iltele- gram, ~tatstelegram, pressetelegram og RCT-telegram), skal likevel tas med bare en gang foran den første adressen. Det samme gjelder de takserte tjenestemerkene =TC=, =TMx= og i tilfelle =CTA=.
4. Senderen kan skrive de takserte tjenestemerkene i den formen han vil, men de blir taksert og sendt i den avkortede formen som er nevnt foran.
11. Adresse.
'!'rykk nr. 84!1 11-13.
1. I adressen skal stå alt som trengs for å trygge rett levering av tele- grammet til adressaten uten leting eller nye opplysninger.
2. Hver adresse må være på minst to ord, skal den bli godkjent, først navnet på adressaten og så navnet på adressestasjonen.
Dette gjelder ikke telegramanvisninger og postgirotelegram.
3. I telegram med «Poste restante» eller «Telegraf restante» må det i adressen stå navn på adressaten, helst også med fornavn eller forbok- staver. Det er ikke tillatt å nytte bare forbokstaver, tall, fornavn alene eller oppdiktet navn i slike telegram.
4. Telegram kan man adressere og få levert til reisende i tog eller fly.
I tillegg til navnet på adressaten og adressetelegrafstasjonen må senderen ta med ordet «passasjer» eller «mannskap» og navnet på den jernbane- stasjonen eller flyhavnen der toget eller flyet stanser.
I telegram til tog bør adressen dessuten ha med nummeret eller navnet på toget, eller når det mangler, rutetiden når toget går eller kommer og stedet det går fra og skal til.
I telegram til fly må adressen i tillegg til det som er nevnt i første avsnitt, ha med navnet eller avkortingen for flyselskapet og nummeret eller navnet på flyet, eller når de mangler, nummeret på flyruten eller rutetiden når flyet går eller korruner, og stedet det går fra og skal til.
5. Adressen kan skrives i avtalt eller avkortet form. Adressaten må ha avtale med Telegrafverket for å få levert ut telegram med slik adresse.
For avtalte adresser er avgiften 30 kroner året, regnet etter kalender- året. Avgiften kreves opp av Telegrafverket, som skal ha hele avgiften.
6. Når adressen er for snau, må senderen ta risikoen dersom han vil ha telegrammet sendt.
12. Tekst.
1. Telegram som inneholder bare adresse, er ikke tillatt.
2. Telegramteksten kan skrives i klart eller hemmelig språk, enten i elet ene av dem eller i begge.
3. Man kan kreve at senderen av et telegram i hemmelig språk (ikke statstelegram) legger fram den koden som er nyttet. Dette gjelder ikke telegram i hemmelig språk til eller fra norsk militærmyndighet.
Når senderen selv leverer inn et slikt telegram, kan det kreves at han skal legitimere seg. Ellers kan det kreves at han viser fullmakt fra senderen til å levere inn telegrammet.
13. Klart språk.
1. Klart språk er det som gir en forståelig mening i ett eller flere av de språkene det er lov å nytte i den internasjonale telegra
dansen. Hvert ord og hvert uttrykk skal ha samme mening som i det språket de hører til.
2. Et telegram i klart språk er et telegram som har hele teksten i klart språk. Slike telegram kan også ha med:
a) tall skrevet med bokstaver eller siffer, grupper som er satt sammen enten av bokstaver eller av siffer, eller av siffer og tegn, når disse tallene og gruppene ikke har hemmelig mening,
b) egennavn, avtalte eller avkortede adresser,
c) avkortede navn på internasjonale eller nasjonale organisasjoner, med- regnet forretningsforetak, når de er satt sammen av forbokstaver som står i en gruppe,
d) handelsmerker, fabrikkmerker, varemerker, avtalte tekniske uttrykk for maskiner eller maskindeler, referansenummer eller referansemerker og andre uttrykk av samme slag når de står i en katalog som publikum kan få se, en prisliste, en faktura, et konnossement eller et liknende dokument,
e) grupper som står for husnummer, registreringsnummer eller -bokstaver for motorkjøretøyer, kjenningsmerker for skip, fly eller tog, nummer på tog- eller flyruter, grupper som tydelig gjelder penger, rekketall, klokkeslett, og grupper som gjelder børs- eller handelskurser, viten- skapelige formler, værobservasjoner eller værvarsler,
f) avkortede uttrykk som er mye nyttet i vanlig korrespondanse eller i handelskorrespondanse som fob, cif, caf, svp o. l.
Sendestasjonen avgjør hva som kan godtas,
g) et kontrollord eller kontrolltall på høyst fem bokstaver eller fem siffer, fremst i teksten.
3. Alle uttrykk og grupper som er nevnt i punkt 2 c), el) og e), kan som et unntak skrives med både bokstaver, siffer og tegn.
14. Hemmelig språk.
1. Et telegram i hemmelig språk er et telegram med tekst som har ett eller flere ord i hemmelig språk.
Hemmelig språk er satt sammen av:
a) kunstige ord med bare bokstaver. Ordene må ikke ha mer enn fem bokstaver,
b) virkelige ord som ikke har den meningen som er vanlig i det språket de hører til, og som derfor ikke gir forståelige setninger i ett eller flere av de språkene som er tillatt for telegramkorrespondanse i klart språk, c) arabiske tall eller grupper av arabiske tall med hemmelig mening, d) andre ord eller uttrykk som ikke fyller kravene til klart språk, e) en blanding av ord og uttrykk som er nevnt under a-d.
2. Ord i hemmelig språk kan ikke ha bokstavene æ, Ø og å og heller ikke bokstaver med aksent.
Trykk nr. 849 14-16.
I samme gruppe med hemmelig mening er det ikke lov å blande bok- staver og siffer, bokstaver eller siffer og tegn, eller bokstaver, siffer og tegn.
3. De gruppene som er nevnt i artikkel 13,2, blir ikke regnet for å ha hemmelig mening.
15. Underskrift.
1. Senderen kan skrive underskriften i hvilken form han vil, eller han kan sløyfe den.
2. Senderen kan få med i telegrammet rettkjenning av underskriften.
Rettkjenningen skal stå etter underskriften.
Skal telegraffunksjonæren rettkjenne underskriften, må senderen møte fram selv. Unntak fra dette kan man gjøre bare når det er gjort avtale med distriktsjefen om andre kontrollordninger for prøving av under- skriften.
16. Ordregning.
1. Alt det senderen skriver på telegramblanketten og vil ha sendt, skal takseres og regnes med i ordtallet.
2. Når det i en gruppe er punktum, komma, kolon, bindestrek eller brøkstrek, blir hver av dem regnet for et siffer eller en bokstav. Brøkstrek blir ikke regnet for et tegn i en gruppe av siffer eller av siffer og bokstaver som gjelder et husnummer i adressen, selv om senderen har skrevet den på blanketten.
3. I telegram i klart eller hemmelig språk regner man hvert ord som står i en vanlig ordbok, eller som er vanlig nyttet, eller hvert uttrykk som er nevnt i punktene 8 og 9, som ett takstord for hver hel eller påbegynt gruppe på 15 bokstaver.
4. Ord som ikke fyller de kravene som er satt i punkt 3, og grupper av siffer, bokstaver, tegn eller - når det er tillatt - en blanding av siffer, bokstaver og tegn, husnummer og rekketall med siffer og bokstaver, blir regnet som ett takstord for hver hel eller påbegynt gruppe på 5 skrifttegn.
5. Hver bokstav og hvert siffer som står alene, blir regnet for ett ord.
Det samme gjelder hvert tegn som står alene, og som skal sendes etter krav fra senderen, medregnet brøkstrek, bindestrek, tankestrek eller apostrof som tjener til å binde sammen eller skille et ord og tekst.
6. I adressen blir adressestasjonen, skrevet slik den står i stasjonslista, regnet for ett ord.
7. I telegram i klart språk skal ordsammensettinger og ordendringer som er imot rett språkbruk, takseres som om de var skrevet på vanlig måte.
8. Familienavn på en og samme person, fullt eller avkortet navn på steder, plasser, bulevarder, gater, kanaler, elver eller andre offentlige veger,
skipsnavn, navn på luftfartøy og jernbanetog, ordsammensettinger som man kan vise hjemmel for, hele tall, brøker, desimaltall eller blandet tall skrevet med bokstaver, kan settes sammen til ett ord som blir taksert etter reglene i punkt 3.
9. Det samme gjelder tall skrevet med bokstaver der sifrene står hver for seg eller i grupper, og uttrykk skrevet med ord som viser prosent-eller promilleverdi eller som står for multiplikasjon eller dimensjon.
Eksempel:
trettitretti istedenfor tretusenogtretti,
seksfire5eks istedenfor sekshundreogfØrtiseks, treprosent,
topromille, firegangertre.
17. Taksering.
L Avgiften for et vanlig telegram er satt sammen av:
a) telegraftakst, som er 20 øre ordet med minsteavgift som for 7 ord, b) grunntakst, som er kr. 2,00 pr. telegram. Grunntakst regner man ikke
for metter.
2. Avgiften for et vanlig radiotelegram er satt sammen av:
a) telegraftakst som for et vanlig telegram, se punkt 1 a,
b) grunntakst, som er kr. 2,00 pr. radiotelegram. Grunntakst regner man ikke for lykkønskingsradiotelegram,
c) kysttakst, som er 40 øre ordet med minsteavgift som for 7 ord, d J skipstakst, som er fastsatt for hver enkelt skipsstasjon og står i «Liste
over norske radiostasjoner». Man regner minsteavgift som for 7 ord.
18. Innkreving av avgiftene.
L Avgiften skal betales på sendestedet, unntatt i de høvene adressaten skal betale den etter dette reglementet. Se artikkel 27,2.
2. Senderen kan kreve kvittering for telegrammet og den avgiften han har betalt. Denne kvitteringen er avgiftsfri.
3. Skal avgifter betales når et telegram blir levert ut, men adressaten nekter å betale, eller det ikke er råd å finne ham, skal senderen betale.
Senderen skal likevel ikke betale avgift for ettersending av telegram når han ikke selv har krevd ettersending. Heller ikke skal han betale for natt- bud som adressaten har krevd.
4. Når avgiften skal kreves inn ved framkomsten, og det gjelder etter- sending som adressaten selv har krevd, skal man ikke levere telegrammet til adressaten før han betaler den avgiften han er skyldig.
19. Mistak ved innkreving.
Trykk nr. 849 19-21.
1. Når det ved et mistak er krevd for lave avgifter, skal senderen betale resten.
2. Er det ved et mistak krevd for høye avgifter, skal det som er for meget innkrevd, tjenstlig betales tilbake til rette vedkommende eller repre- sentanten hans. Betjeningen på båter, hotell o.l. blir regnet for representant bare når de har fullmakt.
20. Annullering av telegram.
l. Senderen eller fullmektigen hans kan stanse et telegram om det ennå er tid til det. De må legitimere seg.
2. Krever senderen telegrammet annullert før stasjonen er gått i gang med å sende det, skal avgiften betales tilbake med fradrag av 50 øre.
3. Har sendestasjonen sendt telegrammet, kan senderen kreve tele- grammet annullert bare med taksert tjenestemelding adressert til adresse- stasjonen. Senderen må betale avgift for telegrafsvar på denne meldingen.
Er telegrammet alt levert til adressaten, skal han få melding om at tele- grammet er annullert, når ikke det motsatte står i tjenestemeldingen.
21. Levering til adressaten.
1. Telegrammene skal leveres etter den adressen de har, enten i bosted (privatbosted, kontor, forretning osv.), det stedet der adressaten bor eller er midlertidig (hotell, tog, skip, lufthavn, børs osv.) eller poste restante ( GP) eller telegraf restante (TR). Man kan også sende dem til adressaten i telefonen på de vilkårene som gjelder til hver tid.
2. Når senderen krever det, kan telegram til steder der det ikke er telegrafstasjon eller rikstelefonstasjon, sendes ut med ekspressbud eller med post.
3. Telegram til bosted innenfor ombæringskretsen til telegrafstasjonen blir sendt ut med bud der det er mulig. Er det vanskelig å få telegrammene levert med bud, skal man forsøke å sende dem i telefonen. Ombærings- kretsen strekker seg vanligvis 1 km fra stasjonen. I byene går den som regel til bygrensen.
4. Telegram til steder utenfor ombæringskretsen blir sendt med posten eller i telefonen, når det ikke er krevd ekspressbud.
5. Et telegram som er båret ut til bosted, kan leveres enten til adres- saten, til voksne medlemmer i huslyden hans, til hver person i tjenesten hans, til leieboeren eller husverten hans, eller til portneren i hotellet eller huset, når ikke adressaten skriftlig har oppgitt en særskilt fullmektig, eller senderen har satt det takserte tjenestemerket = MP= eller «Egenhendig»
foran adressen og med det krevd at telegrammet skal leveres bare til adres- saten personlig.
22. Telegramutbæring om natten.
1. Telegram som ikke er kommet fram til adressestasjonen før kl. 21,00 - telegram med fortrinnsrett kl. 22,00 - blir vanligvis ikke båret ut med bud før morgenen etter, selv om stasjonen er åpen etter disse klokkeslettene, uten at telegrammet har det takserte tjenestemerket = Nattbud= eller adressaten særskilt har krevd det båret ut om kvelden.
2. Telegram som blir levert inn så sent eller under slike tilhøve (f.eks.
stort ord tall, lang sendeveg, overfylte linjer o.l.) at man ikke kan vente at de når fram til adressestasjonen før det nevnte klokkeslettet, bør senderen merke med det takserte tjenestemerket =Nattbud= om han vil ha det båret ut samme kveld. Tilleggstaksten er kr. 2,00 for hvert telegram. Det samme betaler adressaten når han vil ha båret ut et telegram uten merket
= Nattbud=.
3. Blir et telegram som er kormnet til adressestasjonen etter kl. 20,30, med eller uten merket =Nattbud=, sendt til adressaten i telefonen samme kveld, har stasjonen ikke plikt til å bære ut telegrammet med bud før neste morgen, uten når det gjelder et telegram som har merket = Nattbud= og som adressaten krever båret ut om kvelden.
4. Når det gjelder å bære ut telegram om kvelden etter krav fra adres- saten, og han samtidig sier seg nøyd med å få alle telegrammene på en gang før et visst klokkeslett mellom kl. 21,00 og kl. 22,30, kan det regnes utbæringsavgift bare som for ett telegram.
5. Telegram som etter disse forskriftene ikke blir båret ut om kvelden, kan adressaten hente på stasjonen så lenge den er åpen.
23. Private iltelegram.
Den som sender et privattelegram, får fortrinnsrett til sending og leve- ri 11g når han skriver «Iltelegram» eller det takserte tjenestemerket = Il=
foran adressen og betaler det dobbelte av ordtaksten for et vanlig telegram pluss grunntakst kr. 2,00.
24. Telegram med betalt svar.
1. Telegramsenderen kan betale det svartelegrammet han vil ha. Han seller da «Svar betalt» eller det takserte tjenestemerket = RP x ord= foran adressen. X er det ordtallet i svaret som senderen vil betale for. Avgiften for = RP x ord= regner man i alle høve ( også i iltelegram og telegram til nedsatt takst) etter full takst for vanlige telegram ( ordtakst pluss grunn- takst). For radiotelegram kommer i tillegg kyst- og skipstakst.
2. Adressaten får da sammen med telegrammet et svarprov på en sum som svarer til ordtallet i = RP x ord= og regnet ut som nevnt i punkt 1.
Dette provet gjelder i tre måneder fra utskrivingsdagen og kan nyttes til betaling for et telegram fra en norsk stasjon. Svarprov som er skrevet ut på
Trykk m. 849 24-27.
en mobil stasjon, kan likevel nyttes bare på den stasjonen som har skrevet dem ut.
3. Når et telegram blir betalt med svarprov, og det koster mer enn provet lyder på, må den som nytter provet, betale resten. Koster det mindre, får den som sendte det opprinnelige telegrammet, skilnaden tilbake når det kommer krav om det fra senderen eller adressaten innen fire må- neder fra den dagen svarprovet er skrevet ut, og skilnaden minst er kr. 1,00
(for radiotelegram kr. 2,00).
4. Har adressaten ikke nyttet svarprovet og har levert det tilbake til Statsbanene, får den som sendte telegrammet, tilbake den summen provet lyder på, når han eller adressaten gjør krav på det innen fire måneder fra den dagen svarprovet er skrevet ut.
5. Har adressaten nektet å ta imot svarprovet, eller er det ikke levert til adressaten fordi det er uråd å finne ham, skal svarsummen betales til- bake til senderen uten at han trenger å be om det.
25. Telegram med kollasjonering.
1. Formålet med kollasjonering er å gi større trygd for rett sending.
Hele telegrammet med innledning blir da tatt opp igjen og gjentakingen sammenliknet med innledning og ordlyd i telegrammet.
2. Senderen har rett til å kreve telegrammet kollasjonert. For dette betaler han en tilleggsavgift regnet eller halvparten av ordtaksten for el vanlig telegram ( uten grunntakst), og han skriver «Kollasjonering» eller det takserte tjenestemerket =TC= foran adressen.
26. Telegram med mottakingsprov.
1. Den som sender et telegram, kan kreve at han, straks det er levert ut, skal få melding i telegram 0111· dag og klokkeslett da telegrammet hans ble levert til adressaten.
2. For radiotelegram til mobile stasjoner skal landstasjonen sende mottakingsprovet med opplysning om dag og klokkeslett da radiotele- grammet ble sendt til den mobile stasjonen. For radiotelegram fra mobile stasjoner, kan man ikke kreve mottakingsprov.
3. For telegrafisk mottakingsprov regner man avgift som for et vanlig telegram på 7 ord. Telegrammet skal ha det takserte tjenestemerket =PC=
foran adressen.
27. Ettersending av telegram.
1. Senderen kan kreve at adressestasjonen skal ettersende telegrammet hans. Han skriver da «Ettersending» eller det takserte tjenestemerket
=FS= foran adressen. Han kan sette flere adressesteder på telegrammet.
Det blir da forsøkt levert på disse stedene i den rekkefølgen de står i adressen.
2. Første ettersending er avgiftsfri når den ikke fører med seg større ordtakst enn den opprinnelige sendingen. Blir det krevd at telegrammet skal ettersendes med høyere fortrinnsrett enn ved den opprinnelige sendin- gen, skal man kreve avgiftsskilnaden for det ordtallet som blir sendt (ikke grunntakst). For ettersendinger ut over den første blir avgiften regnet etter det ordtallet telegrammet har i hver ettersending og med den tele- graftaksten som gjelder for vedkommende telegramslag pluss grunntakst kr. 2,00. Avgiften for slik ettersending må adressaten betale, men nekter han, må senderen bære kostnaden.
3. Adressaten kan også kreve ettersending. Like ens kan en av de personene som etter art. 21 kan ta imot telegram for ham, kreve etter- sending i hans navn. Kravet må være skriftlig, og vedkommende er da bundet til å svare kostnaden med ettersendingen. Når adressaten krever ettersending, nytter man det takserte tjenestemerket = Ettersendt fra x=
(navnet på stasjonen eller stasjonene det er ettersendt fra). Ettersendingen er avgiftsfri så langt som nevnt i punkt 2. For radiotelegram er det bare sending over telegraflinjene som er avgiftsfri.
28. Telegram med flere adresser.
1. Et telegram kan være til flere adressater på samme stedet eller på forskjellige steder som sokner til samme telegrafstasjon. Det kan også være til samme adressat i forskjellige bosteder på samme stedet eller forskjellige steder som sokner til samme telegrafstasjon. Foran adressen skriver sende- ren «X adresser» eller det takserte tjenestemerket =™ x=. Navnet på adressestasjonen skal stå bare en gang og sist i adressen.
2. Et telegram med flere adresser blir taksert som ett telegram. Alle adresser blir regnet med i ordtallet. Om bruk av takserte tjenestemerker i slike telegram, se art. 10,3.
3. I tillegg til avgiften for selve telegrammet blir for hver utskrift regnet en avgift på kr. 1,50 for de første 50 takstord og 75 øre for hver hel eller påbegynt rekke på 50 takstord mer. Taksten for hver utskrift blir regnet særskilt etter det ordtallet utskriften har. Det er like mange utskrifter som adresser.
4. Hver utskrift skal ha bare den adressen som gjelder for denne. Men har senderen nyttet det takserte tjenestemerket =CTA=, skal alle adresser stå på hver utskrift.
29. Sending med ekspressbud.
1. Med ekspressbud er ment alle utleveringsmåter som er raskere enn posten, når telegrammet skal leveres utenfor telegramombæringskretsen.
2. Telegram som skal sendes med ekspressbud, skal foran adressen ha det takserte tjenestemerket =XP x km= (Ekspressbud betalt x km).
X er tallet på kilometer som senderen vil betale for. Senderen kan også
Trykk nr. 849 29-32.
nytte det takserte tjenestemerket =XP ? = (Ekspressbud hvor langt). Han må da deponere en høvelig sum for ekspressbudet om det blir krevd.
3. For å sende et radiotelegram med ekspressbud, betaler senderen kr. 3,00 uten omsyn til veglengden. For andre telegram utsendt med eks- pressbud, betaler han kr. 1,50 pr. km fra adressestasjonen, minsteavgift kr. 3,00. Denne avgiften kan stasjonsmesteren sette ned for telegram på konfirmasjonssøndager og ved andre høve som jubileum, bryllup o.l., når man kan vente flere telegram til samme adressat.
4. Når det er særlig vanskelige vær- og føretilhøve, har Statsbanene ikke plikt til å skaffe ekspressbud for den betalingen som er nevnt i pkt. 3.
Den som krever ekspressbud i disse høve, må betale alle avgifter til eks- pressbudsendingen etter oppgave fra adressestasjonen. Vil senderen være trygg på at telegrammet blir sendt med ekspressbud uten sinking, må han deponere en høvelig sum, og telegrammet får det takserte tjenestemerket
=XP kr x dep=.
30. Sending med post.
1. Senderen kan kreve at et telegram blir sendt med posten fra adres- sestasjonen til adressaten.
2. Skal telegrammet gå med posten som vanlig brev, setter senderen det takserte tjenestemerket =Post= foran adressen. Det kreves ikke noen tilleggstakst for postsendingen.
3. Skal sendingen gå som rekommandert brev, skal det takserte tje- nestemerket =PR= stå foran adressen, og senderen betaler en tilleggs- takst lik innenlandsk gebyr for rekommandering.
31. Festtelegram.
1. Sendere som vil ha telegrammene skrevet på festblankett, må foran adressen sette det takserte tjenestemerket = LX= og i tilfelle nummeret på den festblanketten de vil ha.
2. Tilleggstaksten for telegram som skal skrives ut på LX-blankett, er kr. 2,00 for de vanlige blankettene og kr. 3,00 for de doble blankettene.
3. Mot samme tilleggstakst kan også adressaten kreve at telegram han får, skal skrives på festblankett, når han sier fra i forvegen. Adressaten kan like ens kreve at telegram som han har tatt imot, skal skrives om på festblankett. Han må da utenom vanlig avgift for festblanketten betale en avskrivningsavgift på kr. 1,00 for de første 50 ord og 50 øre for hver hel eller påbegynt rekke på 50 ord mer.
4. For salg av festblanketter gjelder særskilte forskrifter.
32. Radiotelegram.
1. Forskriftene i dette reglementet gjelder også for radiotelegram ( telegram til og fra mobile stasjoner), når ikke annet er nevnt.
2. Adressen i radiotelegram til mobile stasjoner må være så fullstendig som råd er. Den skal skrives slik:
a) navn eller tittel på adressaten med nærmere oppgave om det trengs, b) navn på skipet eller luftfartøyet slik det står i stasjonslista,
c) navn på kyststasjonen eller bakkestasjonen slik det står i stasjonslista.
3. I stedet for navnet som er nevnt i punkt 2 b), kan likevel senderen på egen risiko sette ruten til fartøyet med navnet på den havnen det går fra og den havnen det skal til, eller han kan nevne ruten på annen liknende måte.
4. Avgiften for et vanlig radiotelegram er som nevnt i art. 17,2.
5. For ilradiotelegram regner man det dobbelte av telegraftaksten for et vanlig radiotelegram og samme kysttakst, skipstakst og grunntakst som for et vanlig radiotelegram. Se art. 17,2.
6. Når senderen krever det, skal skipsstasjoner transittsende radio- telegram til andre stasjoner i mobil tjeneste, men tallet på skipsstasjoner som transitterer kan ikke være flere enn to.
7. Taksten for transittsending er 94 øre ordet med minstetakst som for 7 ord både når en og to stasjoner transitterer.
Radiotelegram som skal transittsendes, skal ha det takserte tjeneste- merket =RM= foran adressen.
8. Den som sender et radiotelegram til en skipsstasjon, kan sette til hvor mange dager han vil at kyststasjonen skal holde radiotelegrammet klart til skipet. Han setter da foran adressen det takserte tjenestemerket
= Jx= eller «X dager». X er tallet på dager (høyst 10), innleverings- dagen ikke medregnet.
9. Når det ikke har vært mulig for kyststasjonen å sende til en skips- stasjon
a) et radiotelegram med det takserte tjenestemerket =Jx= før fristen er ute, eller
b) et radiotelegram som ikke har det takserte tjenestemerket, innen en frist på tre dager etter innleveringsdagen,
sender kyststasjonen melding til innleveringsstasjonen, som melder fra til senderen. Telegrafstyret fastsetter nærmere forskrifter for framgangsmåten videre.
10. Disse særtjenestene er tillatt i radiotelegram:
a) ilradiotelegram, bare over telegrafnettet, b) radiotelegram med svar betalt,
c) radiotelegram med kollasjonering,
d) radiotelegram med mottakingsprov, men bare til mobile stasjoner, e) radiotelegram med flere adresser,
f) radiotelegram som skal leveres med ekspressbud eller med posten, bare fra skip til land,
g) radiotelegram på LX-blankett, bare fra skip til land, h) radiotelegram som skal transitteres etter krav fra senderen,
i) radiotelegram som skal leveres egenhendig,
Trykk nr. 849 32-34.
j) radiotelegram som skal leveres på en bestemt dato, bare fra skip til land ( tjenestemerknad «Leveres x»).
Man har ellers lov å nylte disse taksterle tjenestemerkene i radiotele- gram:
1) fra skip til land: = TFx= , =TLXx=, 2) fra land til skip: =Jx=,
3) begge veger: =Dag=, =Nattbud= og =Ettersendt fra x= ved etter- sending etter krav fra adressaten når ettersendingskostnadene blir dekket.
11. Disse særegne radiotelegrammene er tillatt:
a) radiotelegram til trygging av menneskeliv (SVH), b) presseradiotelegram, bare fra mobile stasjoner til land, c) vær-radiotelegram,
el) statsradiotelegram,
e) Røde Kors-telegram (RCT), f) militære radiotelegram,
g) tjenesteradiotelegram og takserte tjenestemeldinger, h) norske radiobrev,
i) lykkønskingsradiotelegram (XLH).
12. Ettersending etter krav fra senderen er ikke tillatt ior radiotele- gram og radiobrev.
33. Telegram som skal kringkastes.
På de vilkårene som gjelder til hver tid, kan private meldinger kring- kastes over stasjonene til Norsk Rikskringkasting når meldingene er særlig viktige for senderen eller mottakeren, og de ikke kan sendes over stasjoner i Telegrafverket eller Statsbanene.
34. Telegramanvisninger og postgirotelegram.
1. Telegramanvisninger er postanvisninger som skal sendes telegrafisk.
De blir skrevet ut på poststedet, som sørger for at de kommer til nærmeste telegrafstasjon.
2. Senderen kan sette til ord i teksten i anvisningen. Like ens kan han sette til de tillatte tjenestemerkene han vil ha, men han må gjøre det på poststedet.
3. Postgirotelegram blir skrevet ut av Postverket og sendt telegrafisk.
4. Avgiften for telegramanvisninger og postgirotelegram er som for vanlige telegram.
35. Pressetelegram.
1. Som pressetelegram kan man sende telegram med tekst som inne- holder opplysninger og nyheter (politiske, kommersielle osv.) og som skal kunngjøres i blad eller andre periodiske publikasjoner, i lydkringkasting eller fjernsyn. Først i adressen på slike telegram skal senderen skrive det takserte tjenestemerket =Presse=.
2. Pressetelegram må være skrevet i klart, norsk språk. De skal være adressert til blad, periodiske publikasjoner, telegrambyrå, pressebyrå eller til lydkringkastingen eller fjernsynet, men ikke til en person som på en eller annen måte er knyttet til disse virksomhetene. De må ha bare stoff som skal kunngjøres og rettledning om kunngjøringen. Rettledningen skal stå i parentes enten først eller sist i teksten. Til rettledning om et pressetele- gram kan man nytte høyst 10
%
av det takserte ordtallet i teksten, men likevel ikke mer enn 20 ord. Parentesen blir taksert, men ikke regnet med i det ordtallet som gjelder rettledning om hvorledes telegrammet skal kunngjøres.3. Med det unntaket som er nevnt i punkt 2, skal pressetelegram ikke ha noe avsnitt, noen kunngjøring eller noen melding som kan regnes til privat korrespondanse, og heller ikke noen kunngjøring eller noen melding som det blir betalt for å få kunngjort. De må heller ikke ha noen kunn- gjøring som blir kunngjort kostnadsfritt.
4. Pressetelegram kan ha børs- og markedskurser, sportsmeldinger, værmeldinger og værvarsler med eller uten tekstforklaring. Er innleverings- stasj onen i tvil, må man hos senderen få stadfesting på om de tallgruppene som står i telegrammene, virkelig er børs- og markedskurser, sportsresul- tater eller værmeldinger og værvarsler. Senderen plikter å gi slik stad- festing.
5. Vanlige pressetelegram blir sendt og levert ut på samme måten som vanlige telegram. Avgiften er halv ordtakst for vanlige telegram med min- stetakst som for 14 ord og grunntakst kr. 2,00 pr. telegram.
6. Ilpressetelegram blir sendt og levert ut med samme fortrinnsrett som andre iltelegram. Avgiften er ordtakst som for vanlige telegram med minsteavgift som for 14 ord og grunntakst kr. 2,00 pr. telegram.
7. For presseradiotelegram regner man telegraftakst og grunntakst som for vanlige pressetelegram, se punkt 5, pluss halv kysttakst og skips- takst. Se art. 17 ,2.
8. For ilpresseradiotelegram regner man telegraftakst og grunntakst som for vanlig telegram med minsteavgift som for 14 ord og halv kysttakst og skipstakst.
9. Ilpressetelegram og ilpresseradiotelegram skal ha de takserte tje- nestemerkene =Il= og =Presse=.
10. På foten av pressetelegram skal senderen skrive under en erklæ- ring om at hele telegrammet skal kunngjøres som nevnt i punkt 1.
36. Værtelegram.
Trykk nr. 849 36-38.
1. Værtelegram er telegram med meldinger om været, utsendt fra værvarslingsinstitusj oner.
2. For metter gjelder en fast takst pr. met som Telegrafstyret fastsetter.
3. Fra noen stasjoner på Bergensbanen sendes værtelegram avgifts- fritt til Værvarslingen, Bergen.
37. Brevtelegram.
1. Brevtelegram blir sendt etter all annen telegramkorrespondanse når linjene er ledige, og på innleveringsdagen dersom det ikke krever ekstra- tjeneste.
2. Brevtelegram skal ha det takserte tjenestemerket =ELT=, eller for statstelegram som blir sendt som brevtelegram, =ELTF=. Ellers har man lov å nytte bare disse takserte tjenestemerkene: =RP x ord=, = ™ x= ,
=CTA=, =FS=, =Ettersendt fra x= , = Post=, =PR=, =GP= ,
= GPR=, =TR=, =TFx=, =TLXx= og =LX= . 3. Teksten må være i klart språk.
4. Telegraftakst for brevtelegram er 10 øre ordet med minsteavgift som for 40 ord og grunntakst kr. 2,00 pr. telegram. Når senderen av et brevtelegram vil betale for svartelegram, skal avgiften for =RP x ord=
regnes etter full takst for vanlige telegram ( ordtakst pluss grunntakst). Ved mottaking av brevtelegram med =RP x ord= skal summen i svarprovet regnes ut på tilsvarende måte. Se art. 24,1.
5. På adressestasjonen blir brevtelegrammene enten lagt i posten som betalt brev snarest råd er, eller sendt ut med telegrafbud. Brevtelegram skal ikke leveres ut før etter minst 5 timer regnet fra innleveringsklokke- slettet. Det gjelder også brevtelegram med de takserte tjenestemerkene
=TFx= og =TLXx=.
6. Radiotelegram kan ikke sendes som brevtelegram.
7. Telegramanvisninger og postgirotelegram kan sendes som brev- telegram.
38. Radiobrev.
5. Avgiften
fra
en telegrafstasjon til en skipsstasjon er kr. 9,00 for opp til 20 ord, 45 øre for hvert ord mer og grunntakst kr. 2,00.6. Radiobrev fra skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalt brev. Radiobrev fra Svalbard (med Bjørnøya) eller Jan Mayen til Norge skal den stasjonen legge i posten som formidler telegramkorrespon- dansen mellom disse stedene og Norge ellers.
7. Når senderen av et radiobrev vil betale for svartelegram, skal av- giften for = RP x ord= og summen i svarprovet regnes etter full takst for vanlige radiotelegram. Se art. 24,1.
39. Lykkønskingsradiotelegram.
1. Lykkønskingsradiotelegram kan man sende til og fra skipsstasjoner og til og fra Svalbard ( med Bjørnøya) og Jan Mayen.
2. Man kan levere dem til de tidene som Telegrafstyret fastsetter, og de blir sendt etter all annen korrespondanse.
3. De skal ha det takserte tjenestemerket =XLH= .
Ellers har man lov å nytte bare disse tjenestemerkene (bare til land):
= PR=, =GP=, = GPR= og = LX=. XLH-telegram fra skipsstasjoner skal ha tjenestemerket = LX= med blankettnummer bare når senderen har bedt om en bestemt blankett.
4. Når XLH-telegrarn er fra en skipsstasjon, må de ha full postadresse.
5. Teksten må være en av de faste tekstene som Telegrafstyret har satt opp. Man har ikke lov til å sette noe til denne teksten.
6. Underskriften kan ha opp til 5 ord.
7. Avgiften er kr. 5,00 uten grunntakst pr. XLH-telegram til og fra skipsstasjoner. Alle XLH-telegram fra skipsstasjoner blir skrevet ut på vanlig LX-blankett (2 kroners) uten tilleggsavgift. Ønsker senderen en av de doble blankettene, er tilleggsavgiften kr. 1,00.
For XLH-telegram til og fra Svalbard (med Bjørnøya) og Jan Mayen er avgiften kr. 2,00 pr. telegram skrevet ut på vanlig blankett. For telegram med =LX= gjelder de vanlige tilleggstakstene.
8. XLH-telegram fra skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalte brev.
40. Statstelegram.
1. Statstelegram er telegram fra Kongen, medlemmer av kongehuset, Stortinget og avdelingene der, riksstyret, departementene, embetsmenn, styre for statsbanker, tjenestemenn i Postverket ( også poståpnere), Toll- vesenet og Fiskeoppsynet, bestyrerne for Værvarslingen på Vestlandet og Værvarslingen for Nord-Norge og vegsjefene, når det gjelder offentlige saker, og telegram fra diplomatiske og konsulære representanter ansatt i orge, de siste bare for telegram som er adressert til en offisiell person og gjelder tjenestesaker.
Trykk nr. 849 40-42.
2. Telegrafsvar på telegram som nevnt i punkt 1, kan også sendes som statstelegram når det opprinnelige statstelegrammet blir lagt fram.
3. Man kan kreve at statstelegram skal ha stempel eller segl fra den myndigheten som sender dem, når det kan være tvil om de er ekte.
4. Statstelegram som senderen har krevd fortrinnsrett for, skal ha det takserte tjenestemerket =Statsil= foran adressen. Har senderen ikke krevd fortrinnsrett, skal man nytte det takserte tjenestemerket = Stats= . 5. Avgiften for statstelegram, både med og uten fortrinnsrett, er den samme som for vanlige privattelegram uten fortrinnsrett.
6. Den som har rett til å sende statstelegram etter punktene 1 og 2, kan sende det som brevtelegram med det takserte tjenestemerket =ELTF=
og takst som for brevtelegram (ELT).
41. Telegram til trygging av menneskeliv (SVH).
1. SVH-telegram er telegram til trygging av menneskeliv på land, til sjøs eller i lufta, og telegram fra Verdens Helseorganisasjon som gjelder epidemier. Telegrammene må gjelde meldinger som det haster uvanlig med om trygging av menneskeliv, og de skal ha fortrinnsrett fremfor alle andre telegram.
2. Slike telegram skal ha signalet SVH, og denne avkortingen må under sendingen tas opp igjen som tjenestemerknad sist i innledningen.
Man har ikke lov å nytte noe taksert tjenestemerke i SVH-telegram.
3. Tekst og underskrift i SVH-telegram som blir levert inn på en tele- gramekspederende stasjon på land, må være i klart språk.
4. Avgiften for SVH-telegram er den samme som for et vanlig tele- gram.
42. Telegram vedkommende personer som i krigstid står under vern av Geneve-konvensjonene av 12. august 1949
(Røde Kors-telegram).
1. De telegrammene som er nevnt nedenfor, skal ha det takserte tje- nestemerket =RCT= foran adressen:
a) telegram som godkjente organisasjoner under hjelpearbeidet for krigs- offer adresserer til krigsfanger og internerte sivile eller til målsmenn for disse (tillitsmenn, komiteene til de internerte),
b) telegram som krigsfanger og internerte sivile har lov å sende og tele- gram som målsmennene deres (tillitsmenn, komiteene til de internerte) sender under utføringen av funksjonene de har etter konvensjonene, c) telegram som de nasjonale opplysningskontorene og det sentrale opp-
lysningskontoret som er nevnt i Geneve-konvensjonene og delegasjoner fra disse kontorene, sender under utføringen av funksjonene de har etter konvensjonene, og som gjelder krigsfanger, sivile som er internert
eller har avgrenset frihet, og militære eller sivile som er døde under stridshandlingene.
2. Av andre takserte tjenestemerker har man bare lov å nytte: = Il=,
= RP x ord= og =PC=.
3. Avgiften for vanlige RCT-telegram er 5 øre ordet med minsteavgift som for 7 ord pluss grunntakst kr. 2,00 pr. telegram. For RCT-telegram med det takserte tjenestemerket =Il=, regner man samme avgift som for et vanlig privattelegram.
4. RCT-telegram blir sendt og levert i tur med privattelegram av sam- me klasse ( vanlige eller il).
43. Takserte tjenestemeldinger.
1. Før den fristen som er nevnt i art. 46,5, er ute, kan sender og adres- sat ( eller fullmektigen deres) telegrafisk be om opplysning eller gi rett- ledning om telegram som er sendt. Om det er nødvendig, må de legitimere seg.
Slike tjenestemeldinger (svaret medregnet) kaller man «takserte tje- nestemeldinger».
2. Med det unntaket som er nevnt i punkt 4, må senderen av en taksert tjenestemelding betale:
a) avgiften for den tjenestemeldingen som skal sendes, b) avgiften for svaret, om man skal ha svar.
For tjenestemeldingen og i tilfelle for svaret regner man avgift som for vanlig telegram (radiotelegram).
3. De kan også med tanke på retting la adresse- eller sendestasjon eller en opptakingsstasjon ta opp igjen telegrammet som de har sendt, enten helt eller delvis.
4. Når adressaten krever gjentaking, skal han betale vanlig takst bare for hvert ord som skal gjentas (ikke grunntakst). I denne taksten er tatt med alle utgifter både til spørsmål og svar.
Minsteavgiften er kr. 3,40, også når spørsmålet gjelder et radiotele- gram.
5. Når sender eller adressat vil ha sendt meldinger, adressert til en telegrafstasjon, om telegram som alt er sendt eller som er på veg, skal man alltid nytte takserte tjenestemeldinger, og senderen eller adressaten skal betale dem.
6. Avgiften for de tjenestemeldingene som er nevnt i denne artikkelen, blir betalt tilbake når svarene viser at det er gjort mistak i tjenesten.
44. Telegram telefonering.
1. For lokal telefonering av telegram mellom stasjonen og telefon- abonnenter gjelder særskilte regler.
Trykk nr. 849 44-45.
2. Når ikke annet er fastsatt særskilt, gjelder disse takstene:
a) For inntelefonering fra abonnentene til stasjonen: 50 øre for hvert tele- gram uten omsyn til ordtallet.
b) For uttelefonering til abonnentene regner man takst bare når abonnen- ten krever at telegrammet etter uttelefoneringen skal leveres med bud på vanlig måte. Taksten er da 50 øre for hvert telegram, uten omsyn til ordtallet.
45. Ettergiving og tilbakebetaling av avgifter.
1. Krav om å få avgift betalt tilbake må være satt fram før 4 måneder er gått fra innleveringsdagen for telegrammet, ellers faller retten bort.
2. Når den som har betalt avgiftene ( eller fullmektigen hans), krever det eller har klaget over tjenesten, får han avgiftene tilbake etter disse reglene:
a) hele avgiften for telegram som ikke er kommet fram til adressaten, når dette skyldes mistak i telegramtjenesten,
b) hele avgiften for telegram (så nær som lykkønskingsradiotelegrarn) som ved mistak fra telegramtjenesten er kommet fram senere enn om de hadde gått med posten, eller i alle høve når de ikke er levert til adressaten innen disse fristene:
4 timer når det gjelder statstelegram med fortrinnsrett, iltelegram eller takserte tjenestemeldinger,
6 timer når det gjelder vanlige privattelegram ( unntatt rene lykkønsk- ingstelegram), statstelegram uten fortrinnsrett eller pressetelegram, 8 timer når det gjelder rene lykkønskingstelegram, og
24 timer når det gjelder brevtelegram eller radiobrev.
Er årsaken til sinkingen den tiden stasjonen er stengt, eller som trengs til ekspressbud eller postsending, eller som blir nyttet til sending utenfor telegrafnettet av radiotelegram, eller den tiden slike telegram ligger på landstasjonen eller en mobil stasjon, blir ikke dette regnet med i fristene. Har telegrammet ikke tilstrekkelig adresse, eller er skriften til senderen så utydelig at dette er grunnen til sinkingen, blir avgiftene ikke betalt tilbake,
c) hele avgiften for telegram i hemmelig språk med kollasjonering og tele- gram i klart språk, når det er klart at tjenestemistak er skyld i at de ikke har kunnet fylle de formål de skulle, og mistakene ikke er rettet med tjenestemelding (taksert eller ikke taksert) før de fristene som er nevnt i b), er ute,
d) tilleggstaksten for særtjenester som ikke er gjort, og taksten for det takserte tjenestemerket i dette høvet,
e) hele avgiften for et telegram med betalt svar, medregnet den svarsum- men som er betalt, når det svaret som var betalt på forhånd åpenbart ikke har kunnet oppfylle formålet sitt på grunn av tjenestefeil enten i det opprinnelige telegrammet eller i svartelegrammet.
3. Det blir ikke betalt tilbake for rettingstelegram som går mellom sender og adressat i stedet for takserte tjenestemeldinger. Se art. 43.
Avgiften blir heller ikke betalt tilbake for telegram som er telefonert til stasjonen og kollasj on ert av betjeningen i samsvar med forskriftene, selv om telegrammet blir sendt videre med feil i adresse, tekst eller under- skrift.
46. Utlevering av telegramavskrifter og opplysninger om korrespondansen.
Telegramarkiv.
1. Med de unntak som er nevnt i art. 4, kan bare senderen eller adressaten eller fullmektigen deres få opplysninger om telegramoriginaler eller telegramavskrifter, men først må de legitimere seg.
2. Senderen eller adressaten eller fullmektigen deres kan også få rett- kjent avskrift eller fotografi av:
a) telegrammet,
b) utskriftsblanketten, når den eller gjenpart av den ennå er på adresse- stasjonen,
c) mottakingskvitteringen.
3. For hver avskrift som blir levert etter denne artikkelen, skal regnes en takst på kr. 2,00 for de første 50 takstordene og kr. 1,00 for hver hel eller påbegynt rekke på 50 takstord mer. For avskrift av mottakingskvitte- ring er taksten kr. 2,00.
4. For fotografi skal betales kr. 2,00, pluss utgiftene ved fotografe- nngen.
5. Plikt til å gi opplysning om eller avskrift eller fotografi av telegram og mottakingskvitteringer, gjelder bare når sender, adressat eller fullmek- tigen deres gir de opplysningene som trengs til å finne telegrammene og mottakingskvitteringene, og kravet er kommet før 12 måneder er gått etter inn leveringsmåneden for telegrammene.
47. Høve for alle til å se reglementet m. m.
På alle stasjoner som er åpne for privat telegramkorrespondanse, kan hvem som helst få se dette reglementet når han ber om det, like ens de for- skriftene som utfyller reglementet, takstene som gjelder og forskriftene for internasjonal telegramsending (hvor disse finnes). Spørsmål om for- skrifter for telegramkorrespondansen som de mindre stasjonene ikke har mulighet for å svare på, skal man rette til nærmeste stasjon i Telegraf- verket.
849 Trykk nr. 849
Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner
Hovedstyret
Norsl~ Telegrafreglement
(Utarbeidet etter «Norsk Telegrafreglement»
som er utgitt av Telegrafverket og godkjent av Det Kgl. Samferdselsdepartement)
2. utgave
RETTELSESBLAD NR. 1
Gjelder fra 1.januar 1965.
Følgende endringer foretas:
Art. 11,5. 30 endres til 50.
« 17,2c. 40 endres til 50.
« 20,2. 50 øre endres til kr. 1,00.
« 28,3. 1,50 endres til 2,00 og 75 øre til kr. 1,00.
« 31,3. 1,00 endres til 2,00 og 50 øre til kr. 1,00.
NIKOLAI OLSENS BOKTRYKKERI OSLO
