Telegrafreglement (Utarbeidet

(1)

Tjenesteskrifter utgitt av N orges Statsbaner

Hovedstyret

Norsl~ Telegrafreglement

(Utarbeidet etter «Norsk Telegrafreglemenb som er utgitt av Telegrafverket og godkjent

av Det Kgl. Samferdselsdepartement)

Gjelder fra 1. juli 1957

NIKOLAI

•

(2)

b ~

¹^r ^.

J.i~( . I '-!

f

k \ ) (o5l/, 14 ( 'i? 1j

NS:B

Liste over rettelseshlad.

Rettelsesbladet skal etter foretatt komplettering av trykket registreres her.

Rette Ises blad Rettelse5blad

nr. I

Innført I

nr.

I

^Innført

I

den I av ^Merknad ^denI av ^Merknad

1

~

^tNi~

^I

¹⁹^{- -} ^{- -}

2 20

- - - -

-

^{- -}

3 21

- -

- - - -

4 22

- - - - -

5 23

- - - - - - -

6 24

- - - - -

7 25

- - -^- ^- - -

8 26

- -- - - - -- -

27

I

9

- - -- -

2s l= 1 - - -10 - - ^{- -}

11 29

- - -

12 30

- - -- - -

13 31

- - - - -

14 32

- - -^{- -} - -

15 33

- - -^{- -} - -

16 34

- - -- - - -

17 35

- -- - - ^{- -}- -

18 36

•

(3)

INNHOLD

Art.nr.

Området reglementet gjelder for . . . 1

Bruk av telegrafsambandene . . . 2

Ansvar... ... . . . 3

Taushetsplikt . . . 4

Tjenestetid . . . 5

Kontroll med sender og adressat . . . 6

Stansing av telegram . . . 7

Rekkefølgen for telegramsending . . . 8

Bokstaver, tall og tegn som kan nyttes... . . . 9

De takserte tjenestemerkene . . . 10

Adresse . . . . . . 11

Tekst . . . 12

Klart språk . . . 13

Hemmelig språk . . . 14

Underskrift . . . 15

Ordregning . . . 16

Takster . . . 17

Innkreving av takster . . . 18

Mistak ved innkreving . . . 19

Annullering av telegram . . . 20

Levering til adressaten . . . 21

Telegramutbæring om natten . . . 22

Private iltelegram . . . 23

Telegram med betalt svar . . . 24

Telegram med kollasjonering . . . 25

Telegram med mottakingsprov . . . 26

Ettersending av telegram . . . 27

Telegram med flere adresser ... : . . . . . 28

Sending med ekspressbud . . . 29

Sending med post . . . 30

Festtelegram . . . 31

Radiotelegram . . . 32

Telegram som skal kringkastes . . . 33

Telegramanvisninger og postgirotelegram . . . 34

Pressetelegram . . . 35

Værtelegram . . . 36

Brevtelegram . . . 37

Radiobrev . . . 38

Lykkønskingsradiotelegram . . . 39

Statstelegram . . . 40

Tjenestetelegram og tjenestemeldinger . . . 41

Takserte tjenestemeldinger . . . 42

Telegramtelefonering . . . 43

Ettergiving og tilbakebetaling av takster. . . 44

Utlevering av telegramavskrifter og opplysninger om korrespondansen. Telegramarkiv. . . 45

Høve for alle til å se reglementet m. m. . . . 46

Når reglementet trer i kraft . . . 47

(4)

(5)

I. Området reglementet gjelder for.

1-5.

1. Forskriftene i dette reglementet gjelder for telegram som blir sendt bare mellom norske stasjoner.

2. For telegram til og fra utenlandske stasjoner gjelder forskriftene i den internasjonale fjernmeldingskonvensjonen med de reglementene som hører til.

2. Bruk av telegrafsambandene.

1. Alle kan få sendt telegram på de telegrafsambandene som er åpne for offentlig korrespondanse, på de vilkårene som er fastsatt i dette reglementet.

2. Under mobilisering eller i krigstid kan sambandene til Statsba- nene likevel bli stengt, enten for all korrespondanse eller for visse slag.

3. Ansvar.

Statsbanene tar ikke på seg noe ansvar overfor dem som nytter telegrafsambandene, og således ikke for de følgene det kan få at et telegram eller en melding ikke kommer fram eller kommer fram så sent eller så forvansket at formålet med dem ikke blir nådd.

4. Taushetsplikt.

Telegraftjenestemennene skal med løfte på ære og samvittighet være bundet til å holde hemmelig for uvedkommende både innholdet i telegram og teleksmeldinger og navnene på senderne og mottakerne.

Like ens er de bundet til ikke på noen måte å gjøre nytte av korrespondanse som ikke er til eller fra dem selv.

Så langt det er lovhjemmel for det, kan man likevel gjøre innholdet av korrespondansen kjent for domstolene, påtalemyndigheten, politiet og visse militære styremakter.

5. Tjenestetid.

1. Distriktsjefen fastsetter tjenestetiden for stasjonene.

2. Ønsker noen å få sendt et telegram utenom den vanlige tjenestetiden for stasjonen, bør trafikanten be om det senest en time før sta-

(6)

5--8.

sjonen stenger. For slik ekstratjeneste må han i tillegg til den vanlige telegramtaksten betale en særskilt avgift for hver stasjon som må holdes åpen.

Hovedstyret for Statsbanene fastsetter avgiftene.

3. Når det gjelder en del mindre stasjoner, kan man ikke regne med at de alltid er betjent i de tidene som er fastsatt.

6. Kontroll med sender og adressat.

Den som sender eller tar imot et privattelegram, må legitimere seg når sende- eller adressestasjonen ber om det.

7. Stansing av telegram.

1. Statsbanene kan stanse eller holde tilbake telegram når loven gir hjemmel for det. Like ens kan en telegrafstasjon vise fra seg eller stanse privattelegram som synes farlige for staten eller strider mot lov, offentlig orden eller gode seder.

2. Statstelegram, telegram som skal trygge menneskeliv, og tjenestetelegram er likevel fritatt for kontroll fra telegrafstasjonene.

3. Blir et telegram stanset etter at det er mottatt til sending, skal senderen straks få melding om det. Slik melding skal man likevel ikke gi når den synes farlig for staten eller når stansingen skjer etter påbud fra påtalemyndigheten eller domstol med hjemmel i loven.

4. En telegrafstasjon kan nekte å ta imot et telegram til sending dersom senderen ikke betaler skyldige avgifter til Statsbanene når han har fått krav om det.

5. Hovedstyret for Statsbanene avgjør klagemål over telegram som er avvist eller stanset.

8. ·Rekkefølgen for telegramsending.

Telegrammene blir sendt i denne rekkefølgen:

a) telegram fra tog som ved uhell er stanset på linjen,

telegram til trygging av menneskeliv til sjøs eller i luften,

telegram fra Verdens Helseorganisasjon til trygging av menneskeliv mot epidemier,

militærtelegram med høyeste fortrinsrett ved økt beredskap, mo~

bilisering eller i krig og i samband med hjelpearbeid ved større sivile katastrofer,

b) visse telegram fra distriktsjefen,

c) visse telegram om toggangen fra stasjonsmesteren,

(7)

8-9.

d) telegram med forespørsel om klar linje og svar på slik forespørsel, avgangsmelding og melding til distriktets hovedstasjon om tog som sinket,

e) ankomstmelding,

f) statstelegram som senderen har krevd fortrinsrett for, g) viktige tjenestetelegram (Statsbanenes),

værtelegram, takserte tjenestemeldinger, Telegrafverkets iltjeneste- telegram og iltjenestemeldinger,

h) private iltelegram og ilpressetelegram,

i) alminnelige tjenestetelegram og tjenestemeldinger, telegrafisk mottakingsprov,

j) statstelegram som det ikke er krevd fortrinsrett for, telegramanvisninger og girotelegram,

alle andre private ,telegram enn dem som er nevnt foran.

9. Bokstaver, tall og tegn som kan nyttes.

1. Telegrammet må være skrevet slik ved innleveringen at det er leselig, og med bokstaver og tegn som svarer til telegraftegnene i denne tabellen:

Bokstaver:

A, B, C, D, E,

e,

^F^,^G, ^H^,^I, ^J^,^{K, L}^, ^{M, N,} 0, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, 0, Å.

Ta 11:

1, 2,3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 0.

Tegn:

punktum ... .. . komma ... . kolon ... . spørsmålstegn . . . ? apostrof ... ' bindestrek (tankestrek) . . . - parentes . . . ( ) brøkstrek ... ... • / anførselstegn . . . ,, '' 2. All tilvising, tilsetting mellom linjene, stryking, radering eller retting bør være godkjent av telegramsenderen eller representanten hans.

(8)

10.

10. De takserte tjenestemerkene.

1. De takserte tjenestemerkene og den formen de blir sendt i, er:

Il ... . Svar betalt x ord ... . Kollasjonering ... . Telegrafisk mottakingsprov (telegram med .. ) Mottakingsprov med post (telegram med .. ) Ettersending etter krav fra senderen ... . Ettersending (fra ettersendingsstedet/stedene) Telegram som er ettersendt etter krav fra adressaten ... . X adresser ... . Skriv alle adressene ... . Ekspressbud betalt for x km ... . Ekspressbud hvor langt ... . Post ... . Post rekommandert ... . Poste restante ... . Poste restante rekommandert ... . Telegraf restante ... . Festtelegram ... . Egenhendig ... . Nattbud ... . Ekstraoppringing ... . Ekstraoppringing med avgiften satt til .... . Telefon nr. x ... . Telegram som skal leveres på teleks ... . X dager ... ... . ST med svar i vanlig brev ... . ST med svar i rekommandert brev ... . Transittsending av radiotelegram over stasjon

i mobil tjeneste ... . Pressetelegram ... . Brevtelegram ... . Statsbrevtelegram ... . Radiobrev ... . Lykkønskingsradiotelegram ... .

=

~

=

Il

=

Rp x ord TC

=

PC

=

PCP

=

FS

=

FS fra x

=

Ettersendt fra X

TM x

=

CTA

=

XP x km

=

XP ?

=

Post

=

PR

=

GP

=

GPR

=

TR LX

=

MP

=

Nattbud Extraoppr

=

Ekstraopprx TF X

=

Teleks x

=

J X

=

Brev

=

Brev RCM RM

=

Presse

=

ELT

=

ELTF

=

RBT XLH

=

2. De takserte tjenestemerkene som senderen vil nytte, må stå på telegramblanketten like foran adressen.

3. I telegram med flere adresser må senderen skrive disse merkene foran hver adresse de gjelder. I iltelegram, pressetelegram, brevtelegram

(9)

10-12.

og telegram med kollasjonering, alle med flere adresser, er det likevel nok at vedkommende merke står en gang, og da foran den første adressen.

4. Senderen kan skrive de takserte tjenestemerkene i den formen han vil, men de blir taksert og sendt i den avkortede formen som er nevnt foran.

11. Adresse.

1. I adressen skal stå alt som trengs for å trygge rett levering av telegrammet til adressaten uten leting eller nye opplysninger.

2. Hver adresse må være på minst to ord, skal den bli godkjent.

Først navnet på adressaten og så navnet på adressestasjonen.

Dette gjelder ikke tel~gramanvisninger og postgirotelegram.

3. · I telegram med «Poste restante» eller «Telegraf restante» må det i adressen stå navn på adressaten, helst også med fornavn eller forbokstaver. Det er ikke tillatt å nytte bare forbokstaver, tall, fornavn alene eller oppdiktet navn i slike telegram.

4. Telegram kan man adressere og få levert til reisende i tog eller fly. Senderen må da ta med i adressen navnet på den jernbanestasjonen hvor toget stopper eller den lufthavnen hvor flyet lander og nummer eller navn på toget eller flyet i tillegg til navnet på adressaten og adressetelegrafstasjonen. Vet han ikke navnet på adressetelegrafstasjonen, må han sette til nøyaktig klokkeslett for når toget/flyet kommer fram eller går, og like ens stedet toget/flyet går fra og skal til.

Av takserte tjenestemerker kan slike telegram ha bare

=

Il

= .

Senderen må ta risikoen for slike telegram.

5. Adressen kan skrives i avtalt eller avkortet form. Adressaten må ha avtale med Telegrafverket for å få levert ut telegram med slik adresse.

For avtalte adresser er avgiften 30 kroner året, regnet etter kalen- deråret. Avgiften kreves opp av Telegrafverket som skal ha hele avgiften.

6. Når adressen er for snau, må senderen ta risikoen dersom han vil ha telegrammet sendt.

12. Tekst.

1. Telegram som inneholder bare adresse, er ikke tillatt.

2. Telegramteksten kan skrives i klart eller hemmelig språk, enten i det ene av dem eller i begge.

3. Man kan kreve at senderen av et telegram i hemmelig språk (ikke statstelegram) legger fram den koden som er nyttet. Dette

(10)

12-14.

gjelder ikke telegram i hemmelig språk til eller fra norsk militær- myndighet.

Nåi- senderen selv leverer inn et slikt telegram, kan det kreves at han skal legitimere seg. Ellers kan det kreves at han viser fullmakt fra senderen til å levere inn telegrammet.

13. Klart språk.

1. Klart språk er det som gir en forståelig mening i ett eller flere av de språkene det er lov å nytte i den internasjonale telegramkorrespondansen. Hvert ord og hvert uttrykk skal ha samme mening som i det språket de hører til.

2. Et telegram i klart språk er et telegram som har hele teksten i klart språk. Til klart språk regner man i dette høvet også:

a) tall skrevet med bokstaver eller siffer, grupper som er satt sammen enten av bokstaver eller av siffer, når disse tall og grupper ikke har hemmelig mening,

b) avtalte eller avkortede adresser,

c) handelsmerker, fabrikkmerker, varemerker, avtalte tekniske uttrykk for maskiner eller maskindeler, referansenummer eller referanse- merker og andre uttrykk av samme slag når de står i en katalog som publikum kan få se, en prisliste, en faktura, et konnossement o. 1.

Som et unntak kan de være satt sammen av bokstaver, siffer og tegn, d) børs- og handelskurser,

e) grupper som gjelder værobservasjoner eller værmeldinger,

f) avkortede uttrykk som er mye nyttet i vanlig korrespondanse eller i handelskorrespondanse som fob, cif, caf, svp o. l.

Sendestasjonen avgjør hva som kan nyttes,

g) et kontrollord eller kontrolltall med høyst fem bokstaver eller siffer, når det står fremst i teksten.

14. Hemmelig språk.

1. Et telegram i hemmelig språk er et telegram med tekst som har ett eller flere ord i hemmelig språk.

Hemmelig språk er satt sammen av:

a) kunstige ord med bare bokstaver. Ordene må ikke ha mer enn fem bokstaver,

b) virkelige ord som ikke har den meningen som er vanlig i det språket de hører til, og som derfor ikke gir forståelige setninger i ett eller flere av de språkene som er tillatt for telegramkorrespondanse i lda,rt språk,

(11)

14-16.

c) arabiske tall, grupper eller rekker av arabiske tall med hemmelig mening,

d) ord, navn, uttrykk eller bokstavsammensetninger som ikke fyller kravene til klart språk. Se artikkel 13,

e) en blanding av ord og uttrykk som er nevnt under a--d.

2. Det er ikke tillatt å nytte bokstavene

e,

æ, ø og å i hemmelig språk, og blanding av tall og bokstaver eller av tall eller bokstaver og tegn med hemmelig mening kan ikke stå i samme gruppe.

3. De gruppene som er nevnt i artikkel 13,1, blir ikke regnet for å ha hemmelig mening.

15. Underskrift.

1. Senderen kan skrive underskriften i hvilken form han vil, eller han kan sløyfe den.

2. Senderen kan få med i telegrammet rettkjenning av underskriften. Rettkjenningen skal stå etter underskriften.

Skal telegraffunksjonæren rettkjenne underskriften, må senderen møte fram selv. Unntak fra dette kan man gjøre bare når det er gjort avtale med distriktsjefen om andre kontrollordninger for prøving av underskriften.

16. Ordregning.

1. Alt det senderen skriver på telegramblanketten og vil ha sendt, skal takseres og regnes med i ordtallet.

2. Når det i en gruppe er punktum, komma, kolon, bindestrek eller brøkstrek, blir hver av dem regnet for et siffer eller en bokstav. Brøk- strek blir ikke regnet for et tegn i en gruppe av siffer eller av siffer og bokstaver som gjelder et husnummer i adressen, selv om senderen har skrevet den på blanketten.

3. I telegram i klart eller hemmelig språk regner man hvert ord som står i en vanlig ordbok, eller som er vanlig nyttet, eller hvert uttrykk som er nevnt i punktene 8 og 9, som ett takstord for hver he¹eller på- begynt gruppe på 15 bokstaver.

4. Ord som ikke fyller de kravene som er satt i punkt 3, og grupper av siffer, bokstaver, tegn eller - når det er tillatt - en blanding av siffer, bokstaver og tegn, husnummer og rekketall med siffer og bokstaver, blir regnet som ett takstord for hver hel eller påbegynt gruppe på 5 skrifttegn.

(12)

16-18.

5. Hver bokstav, hvert siffer og hvert tegn som står alene, og som skal sendes etter krav fra senderen, blir regnet for ett ord.

6. I adressen blir adressestasjonen, skrevet slik den står i stasjonslisten, regnet for ett ord.

7. I telegram i klart språk skal ordsammensetninger og ordendringer som er imot rett språkbruk, takseres som om de var skrevet på vanlig måte.

8. Familienavn på en og samme person, fullt eller avkortet navn på steder, plasser, bulevarder, gater eller andre offentlige veger, skips- navn, navn på luftfartøy og jernbanetog, ordsammensetninger som man kan vise hjemmel for, hele tall, brøker, desimaltall eller blandet tall skrevet med bokstaver, kan settes sammen til ett ord som blir taksert etter reglene i punkt 3.

9. Det samme gjelder tall skrevet med bokstaver der sifrene står hver for seg eller i grupper.

Eksempel:

trettitretti istedenfor tretusenogtretti, seksfireseks istedenfor sekshundreogførtiseks.

17. Takster.

1. Taksten for et vanlig telegram er:

a) telegraftakst, som er 15 øre ordet med minstetakst som for 5 ord, b) grunntakst, kr. 1,00 pr. telegram.

Grunntakst regner man ikke for MET-telegram.

2. For et vanlig radiotelegram er taksten:

a) fartøystakst, som er den ordtaksten som står i listen over norske radiostasjoner, uten minstetakst for hvert radiotelegram,

b) landstasjonstakst, som er 40 øre ordet, uten minstetakst for hvert radiotelegram,

c) telegraftakst, som for et vanlig telegram. Se punkt 1 a), d) grunntakst, kr. 1,00 pr. radiotelegram.

18.

Grunntakst regner man ikke for lykkønskingsradiotelegram (XLH).

Innkreving av takster.

1. Taksten skal betales på sendestedet, unntatt i de høvene adressaten skal betale den etter dette reglementet. Se artikkel 27,2.

2. Senderen kan kreve kvittering for telegranul}et og den taksten han har betalt, Denne kvitteringen er avgiftsfri.

(13)

18-21.

3. Skal takst& betales når et telegram blir levert ut, men adressaten nekter å betale, eller det ikke er råd å finne ham, skal senderen betale. Senderen skal likevel ikke betale takst for ettersending av telegram når han ikke selv har krevd ettersending. Heller ikke skal han betale for nattbud som adressaten har krevd.

4. Når taksten skal innkreves ved framkomsten, og det gjelder ettersending som adressaten selv har krevd, skal man ikke levere telegrammet til adressaten før han betaler den taksten han er skyldig.

19. Mistak ved innkreving.

1. Når det ved et mistak er krevd for lave takster, skal senderen betale resten.

2. Er det ved et mistak krevd for høye takster, skal det som er for meget innkrevd, tjenstlig betales tilbake til rette vedkommende eller representanten hans. Betjeningen på båter, hotell o. 1. blir regnet for representant bare når de har fullmakt.

20. Annullering av telegram.

1. Senderen eller fullmektigen hans kan stanse et telegram om det ennå er tid til det. De må legitimere seg. ·

2. Krever senderen telegrammet annullert før stasjonen er gått i gang med å sende det, skal taksten betales tilbake med fradrag av 50 øre.

3. Har sendestasjonen sendt telegrammet, kan senderen kreve telegrammet annullert bare med taksert tjenestemelding adressert til adressestasjonen. Senderen må etter eget valg betale taksten for et telegrafsvar eller et postsvar på denne meldingen. Er telegrammet alt levert til adressaten, skal han få melding om at telegrammet er annullert, når ikke det motsatte står i tjenestemeldingen.

21. Levering til adressaten.

1. Telegrammene skal leveres etter den adressen de har, enten i bosted (privatbosted, kontor, forretning osv.), poste restante (GP) eller telegraf restante (TR). Man kan også sende dem til adressaten i telefonen på de vilkårene som gjelder til hver tid.

2. Når senderen krever det, kan telegram til steder der det ikke er telegrafstasjon eller rikstelefonstasjon, sendes ut med ekspressbud eller med post.

(14)

21-22.

3. Telegram til bosted innenfor ombæringskretsen til telegrafstasjonen blir sendt ut med bud der det er mulig. Er det vanskelig å få telegrammene levert med bud, skal man forsøke å sende dem i telefonen. Ombæringskretsen strekker seg vanligvis 1 km fra stasjonen. I byene går den som regel til bygrensen.

4. Telegram til steder utenfor ombæringskretsen blir sendt med posten eller i telefonen, når det ikke er krevd ekspressbud.

5. Et telegram som er båret ut til bosted, kan leveres enten til adressaten, til voksne medlemmer i huslyden hans, til hver person i tjenesten hans, til leieboeren eller husverten hans, eller til portneren i hotellet eller huset, når ikke adressaten skriftlig har oppgitt en særskilt fullmektig, eller senderen har satt det takserte tjenestemerket

=

MP

=

eller «Egenhendig» foran adressen og med det krevd at telegrammet skal leveres bare til adressaten personlig.

22. Telegramuthæring om natten.

1. Telegram som ikke er kommet fram til adressestasjonen før kl. 2100 - telegram med fortrinsrett kl. 2200 - , blir vanligvis ikke båret ut med bud før morgenen etter, selv om stasjonen er åpen etter disse klokkeslettene, uten telegrammet har det takserte tjenestemerket

=

Nattbud

=

eller adressaten særskilt har krevd det båret ut om kvelden.

(Ved stasjoner som stenger kl. 2100 eller før, skal alle telegram som blir mottatt innen stengetid, bringes ut før tjenesten slutter.)

2. Telegram som blir levert inn så sent eller under slike tilhøve (f. eks. stort ordtall, lang sendeveg, overfylte linjer o. 1.) at man ikke kan vente at de når fram til adressestasjonen før det nevnte klokke- slettet, bør senderen merke med det takserte tjenestemerket =Natt bud= om han vil ha det båret ut samme kveld. Tilleggsavgiften er kr. 2,00 for hvert telegram. Det samme betaler adressaten når han vil ha båret ut et telegram uten merket

=

Nattbud

= .

3. Blir et telegram som er kommet til adressestasjonen etter kl.

2030, sendt til adressaten i telefonen samme kveld, har stasjonen ikke plikt til å bære ut telegrammet med bud før neste morgen, uten når det gjelder et telegram som har merket = Nattbud =, som adressaten krever båret ut om kvelden.

4. Når det gjelder å bære ut telegram om kvelden etter krav fra adressaten, og han samtidig sier seg nøyd med å få alle telegrammene på en gang før et visst klokkeslett mellom kl. 2100 og kl. 2230, kan det regnes utbæringsavgift som for bare ett telegram.

5. Telegram som etter disse forskriftene ikke blir båret ut om kvelden, kan adressaten hente på stasjonen så lenge den er åP,en.

(15)

23. Private iltelegram.

23-25.

Den som sender et privattelegram, får fortrinsrett til sending og levering når han skriver det takserte tjenestemerket

=

Il

=

eller «Iltele- gram» foran adressen og betaler det dobbelte av ordtaksten for et vanlig telegram pluss grunntakst kr. 1,00.

24. Telegram med betalt svar.

1. Telegramsenderen kan betale det svartelegrammet han vil ha.

Han setter da det takserte tjenestemerket

=

RP x ord

=

eller «Svar betalt» foran adressen. X er det ordtallet i svaret som senderen vil betale for. Taksten for

=

RP x ord

=

regner man i alle høve (også i iltelegram og telegram til nedsatt takst) etter full takst for vanlige telegram (ordtakst pluss grunntakst). For radiotelegram kommer i tillegg landstasjons- og fartøystakst.

2. Adressaten får da sammen med telegrammet et svarprov på en sum som svarer til ordtallet i

=

RP x ord

=

og regnet ut som nevnt i punkt 1. Dette provet gjelder i tre måneder fra utskrivingsdagen og kan nyttes til betaling for et telegran fra en norsk stasjon. Svarprov som er skrevet ut på en mobil stasjon, kan likevel nyttes bare på den stasjonen som har skrevet det ut.

3. Når et telegram blir betalt med svarprov, og det koster mer enn provet lyder på, må den som nytter provet, betale resten. Koster det mindre, får den som sendte det opprinnelige telegrammet, skilnaden tilbake når det kommer krav om det fra senderen eller adressaten innen fire måneder fra den dagen svarprovet er skrevet ut, og skilnaden minst er kr. 1,00 (for radiotelegram kr. 2,00).

4. Har adressaten nektet å ta imot svarprovet, eller har han ikke nyttet det og har levert det tilbake til Statsbanene, får den som sendte telegrammet, tilbake den summen provet lyder på, når han eller adressaten gjor krav på det innen fire måneder fra den dagen svarprovet er skrevet ut.

5. Når svarprovet ikke blir levert til adressaten fordi det er uråd å finne ham, får senderen svarprovsummen tilbake når han ber om det.

25. Telegram med kollasjonering.

1. Formålet med kollasjonering er å gi større trygd for rett sending.

Hele telegrammet med innledning blir da tatt opp igjen og gjentakingen sammenliknet med innledning og ordlyd i telegrammet.

2. Senderen har rett til å kreve telegrammet kollasjonert. For dette betaler han en tilleggstakst lik halvparten av ordtaksten for et

(16)

25-27.

vanlig telegram (uten grunntakst). Han skriver det takserte tjenestemerket = TC = eller «Kollasjonering» foran adressen.

3. Statstelegram og tjenestetelegram med hele teksten eller en del av teksten i hemmelig språk skal kollasjoneres tjenstlig og avgiftsfritt.

26. Telegram med mottakingsprov.

1. Den som sender et telegram, kan kreve at han, straks det er levert ut, skal få melding i telegram eller med posten om dag og klokkeslett da telegrammet hans ble levert til adressaten.

2. For radiotelegram til mobile stasjoner skal landstasjonen sende mottakingsprovet med opplysning om dag og klokkeslett da radiotelegrammet ble sendt til den mobile stasjonen. For radiotelegram fra mobile stasjoner, kan man ikke kreve mottakingsprov.

3. Krever senderen å få telegrafisk melding, må han betale en avgift lik taksten for et vanlig telegram på 6 ord. Han skriver da det takserte tjenestemerket = PC = eller <,Mottakingsprov» foran adressen.

4. Krever senderen å få melding med posten, betaler han postporto som for et vanlig innenlandsk brev og skriver det takserte tjeneste- , merket

=

PCP

=

eller «Mottakingsprov po~t» foran adressen.

27. Ettersending av telegram.

1. Senderen kan kreve at adressestasjonen skal ettersende telegrammet hans. Han skriver da det takserte tjenestemerket

=

FS

=

eller «Ettersending» foran adressen. Han kan sette flere adressesteder på telegrammet. Det blir da forsøkt levert på disse stedene i den rekke- følgen de står i adressen.

2. Første ettersending er avgiftsfri når den ikke fører med seg større ordtakst enn den opprinnelige sendingen. Tilleggstakst og takst for flere ettersendinger må adressaten betale, men nekter han, må senderen bære kostnaden. Taksten blir regnet etter det ordtallet telegrammet har i hver ettersending og med den telegraftaksten som gjelder for vedkommende telegramslag pluss grunntakst kr. 1,00.

3. Adressaten kan også kreve ettersending. Like ens kan en av de personene som etter artikkel 21 kan ta imot telegram for ham, kreve ettersending i hans navn. Kravet må være skriftlig, og vedkommende er da bundet til å svare kostnaden med ettersendingen. Når adressaten krever ettersending, nytter man det takserte tjenestemerket

=

Etter- sendt fra x

=

(navnet på stasjonen eller stasjonene det er ettersendt fra). Ettersendingen er avgiftsfri så langt som nevnt i punkt 2. For radiotelegram er det bare sending over telegraflinjene som er· avgiftsfri.

(17)

28. Telegram med flere adresser.

28-29.

l. Et telegram kan være til flere adressater på samme stedet eller på forskjellige steder som sokner til samme telegrafstasjon. Det kan også være til samme adressat i forskjellige bosteder på samme stedet eller forskjellige steder som sokner til samme telegrafstasjon. Foran adressen skriver senderen det takserte tjenestemerket

=

TM x

=

eller

«X adresser>). Navnet på adressestasjonen skal stå bare en gang og sist i adressen.

2. Et telegram med flere adresser blir taksert som ett telegram.

Alle adresser blir regnet med i ordtallet.

3. I tillegg til taksten for selve telegrammet blir for hver utskrift regnet en avgift på kr. 1,50 for de første 50 takstord og 75 øre for hver hel eller påbegynt rekke på 50 takstord mer. Taksten for hver utskrift blir regnet særskilt etter det ordfa.llet utskriften har. Det er like mange utskrifter som adresser.

4. Hver utskrift skal ha bare den adressen som gjelder for denne.

Men har senderen nyttet det takserte tjenestemerket

=

CTA

=,

skal alle adresser stå på hver utskrift.

29. Sending med ekspressbud.

1. Med ekspressbud er ,ment alle utleveringsmåter som er raskere enn posten, når telegrammet skal leveres utenfor telegramombærings- kretsen.

2. Telegr,am som skal sendes med ekspressbud, skal foran adressen ha det takserte tjenestemerket

=

XP x km

=

(Ekspressbud betalt x km). X er tallet på kilometer som senderen vil betale for. Senderen kan også nytte det takserte tjenestemerket

=

XP ?

=

(Ekspressbud hvor langt). Han må da, om det blir krevd, deponere en høvelig sum for ekspress budet.

3. For å sende et radiotelegram med ekspressbud, betaler senderen kr. 3,00 uten omsyn til veglengden. For andre telegram utsendt med ekspressbud, betaler han kr. 1,50 pr. kilometer fra adressestasjonen, minstetakst kr. 3,00. Denne avgiften kan stasjonsmesteren sette ned for telegram på konfirmasjonssøndager og ved andre høve som jubileum, bryllup o. 1., når man kan vente flere telegram til samme adressat.

4. Når det er særlig vanskelig vær- og føretilhøve, har Statsbanene ikke plikt til å skaffe ekspressbud for den betalingen som er nevnt i punkt 3. Den som krever ekspressbud i disse høve, må betale alle avgifter til ekspressbudsendingen etter oppgave fra adressestasjonen. Vil senderen være trygg på at telegrammet blir sendt med ekspressbud uten sinking, må han deponere en høvelig sum, og telegrammet får tjeneste- merknaden «Forh XP kr x dep».

(18)

30-32.

30. Sending med post.

1. Senderen kan kreve at et telegram blir sendt med posten fra adressestasjonen til adressaten.

2. Skal telegrammet gå med posten som vanlig brev, setter senderen det takserte tjenestemerket

=

Post

=

foran adressen. Det kreves ikke noen tilleggstakst for postsendingen.

3. Skal sendingen gå som rekommandert brev, skal det takserte tjenestemerket

=

PR

=

stå foran adressen, og senderen betaler en tilleggstakst lik innenlandsk gebyr for rekommandering.

31. Festtelegram.

1. Sendere som vil ha telegrammene skrevet på festblankett, må foran adressen sette det takserte tjenestemerket

=

LX

=

og i tilfelle nummeret på den festblanketten de vil ha.

2. Tilleggstaksten for telegram som skal skrives ut på LX-blankett, er kr. 1,00 for de vanlige blankettene og kr. 2,00 for de dobbelte blankettene.

3. Mot samme tilleggstakst kan også adressaten kreve at telegram han får, skal skrives på festblankett, når han sier fra i forvegen. Adres- saten kan like ens kreve at telegram som han har tatt imot, skal skrives om på festblankett. Han må da utenom vanlig avgift for festblanketten betale en avskrivningsavgift på kr. 1,00 for de første 50 ord og 50 øre for hver hel eller påbegynt rekke på 50 ord mer.

4. For salg av festblanketter gjelder særskilte forskrifter.

32. Radiotelegram.

1. Forskriftene i dette reglementet gjelder også for radiotelegram (telegram til og fra mobile stasjoner), når ikke annet er nevnt.

2. Adressen i radiotelegram til mobile stasjoner må være så full- stendig som råd er. Den skal skrives slik:

a) navn eller tite! på adressaten med nærmere oppgave om det trengs, b) navn på skipet eller luftfartøyet slik det står i stasjonslisten, c) navn på landstasjonen slik det står i stasjonslisten.

3. I stedet for navnet som er nevnt i punkt 2 b), kan likevel senderen på egen risiko sette ruten til fartøyet med navnet på den havnen det går fra og den havnen det skal til, eller han kan nevne ruten på annen liknende måte.

(19)

32.

4. Taksten for et vanlig radiotelegram er som nevnt i artikkel 17,2.

5. For ilradiotelegram regner man det dobbelte av telegraftaksten for et vanlig radiotelegram og samme fartøystakst, landstasjonstakst og grunntakst som for et vanlig radiotelegram. Se artikkel 17,2.

6. Når senderen krever det, skal landstasjoner og mobile stasjoner transittere radiotelegram til andre stasjoner i mobil tjeneste, men ikke over mere enn to stasjoner.

7. Taksten for transittering er 94 øre ordet uten minstetakster, både over en og over to stasjoner. Når to stasjoner er med, får de halve taksten hver. Radiotelegram som skal transitteres, skal ha det takserte tjenestemerket

=

RM

=

foran adressen.

8. Den som sender et radiotelegram til en mobil stasjon, kan sette til hvor mange dager han vil at landstasjonen skal holde radiotelegrammet klart til fartøyet. Han setter da foran adressen det takserte tjenestemerket = J x = eller «X dager». X er tallet på dager (høyst 10), innleveringsdagen ikke medregnet.

9. Når et radiotelegram uten det takserte tjenestemerket

=

J x

=

skal til en mobil stasjon, og den ikke har meldt seg før morgenen den fjerde dagen etter innleveringsdagen, sender landstasjonen melding til innleveringsstasjonen om det, og denne melder fra til senderen. Senderen kan da sende taksert tjenestemelding til landstasjonen enten telegrafisk eller med post og kreve at radiotelegrammet ikke skal sendes fra landstasjonen til fartøysstasjonen, eller at det skal holdes klart til og med tiende dagen fra innleveringsdagen (innleveringsdagen ikke medregnet).

Er det ikke kommet slikt krav, blir radiotelegrammet lagt bort når sjuende dagen fra innleveringsdagen er ute (innleveringsdagen ikke medregnet). Landstasjonen melder straks til innleveringsstasjonen når den sender radiotelegrammet mellom den fjerde og $.len sjuende dagen fra innleveringsdagen (innleveringsdagen ikke medregnet), og like ens når den sender det innen den fristen som senderen har satt.

10. Når landstasjonen ikke har kunnet sende et radiotelegram som har det takserte tjenestemerket

=

^Jx

=,

før fristen er ute, melder den fra til innleveringsstasjonen som sender melding til senderen. Sen- deren kan da sende taksert tjenestemelding til landstasjonen enten telegrafisk eller med posten og kreve at radiotelegrammet ikke skal sendes fra landstasjonen til fartøysstasjonen, eller at det skal holdes klart til sending til den mobile stasjonen i høyst sju dager til. Er det ikke kommet slikt krav, blir radiotelegrammet lagt bort tre dager etter at det er sendt melding om at radiotelegrammet ikke er sendt. Landstasjonen skal straks melde fra til innleveringsstasjonen når den sender radiotelegrammet før de tre nevnte dagene er ute, og like ens når den sender radiotelegrammet innen den nye fristen som senderen har satt.

(20)

32-34.

11. Om morgenen dagen etter at radiotelegrammene er lagt bort, melder landstasjonen fra til innleveringsstasjonen, så landstasjons- og fartøystakstene kan bli betalt tilbake til senderen.

12. Landstasjonen tar ikke omsyn til de fristene som er nevnt i punktene 9 og 10, når den er viss på at den mobile stasjonen snart kommer innenfor arbeidsområdet dens. For radiotelegram uten

=

J x

=

skal det i dette høvet også sendes melding om at radiotelegrammet ikke er sendt fjerde dagen etter innleveringsdagen. Blir radiotelegrammet sendt senere, skal det meldes til innleveringsstasjonen.

13. Av særegne radiotelegram kan man sende bare disse:

a) presseradiotelegram fra mobile stasjoner til land, b) vær-radiotelegram,

c) lykkønskingsradiotelegrnm,

d) takserte tjenestemeldinger, så nær som ,:like som krever svar med posten,

e) ilradiotelegram, bare på linjene, f) radiotelegram med betalt svar, g) radiotelegram med kollasjonering,

h) radiotelegram med mottakingsprov, men bare for melding om dag og klokkeslett da landstasjonen sendte radiotelegrammet til den mobile stasjonen,

i) radiotelegram med flere adresser,

j) radiotelegram som skal leveres med ekspressbud eller med posten, k) fest-radiotelegram, men bare fra mobile stasjoner,

1) radiotelegram som en stasjon i mobil tjeneste skal transittere etter krav fra senderen ( = RM =),

m) radiobrev,

n) radiotelegram som skal leveres egenhendig.

14. Ettersending etter krav fra senderen er ikke tillatt for radiotelegram og radiobrev.

33. Telegram som skal kringkastes.

På de vilkårene som gjelder til hver tid, kan private meldinger kringkastes over stasjomme til Norsk Rikskringkasting når meldingene er særlig viktige for senderen eller mottakeren, og de ikke kan sendes over stasjonei.' i Telegrafverket eller Statsbanene.

34. Telegrnmanvisninger og postgirotelegrnm.

1. Telegrnmanvisninger er postanvisninger som skal sendes telegrafisk. De blir skrevet ut på poststedet, som sørger for at de kommer til nærmeste telegrafstasjon .

. , " '\.

(21)

34-35.

2. Senderen kan sette til ord i teksten i anvisningen. Like ens kan han sette til de tillatte tjenestemerkene han vil ha, men han må gjøre det på poststedet.

3. Postgirotelegram blir skrevet ut av Postverket og sendt telegrafisk.

4. Taksten for telegramanvisninger og postgirotelegram er som for vanlige telegram.

35. Pressetelegram.

1. Som pressetelegram kan man sende telegram med tekst som inneholder opplysninger og nyheter (politiske, kommersielle osv.) og som skal kunngjøres i blad eller andre periodiske publikasjoner eller i kringkastingen. Først i adressen på slike telegram skal senderen skrive det takserte tjenestemerket

=

^Presse

=.

2. Pressetelegram må være skrevet i klart norsk språk. De skal være adressert til blad, periodiske publikasjoner, telegrambyrå eller til kringkastingen, men ikke til en person som på en eller annen måte er knyttet til disse virksomheter. De må ha. bare stoff som skal kunngjøres og rettledning om kunngjøringen. Rettledningen skal stå i parentes enten først eller sist i teksten. Til rettledning om et pressetelegram kan man nytte høyst 10 % av det takserte ordtallet i teksten, men likevel ikke mer enn 20 ord. Parentesen blir taksert, men ikke regnet med i det ordtallet som gjelder rettledning om hvorledes telegrammet skal kunn- gjøres.

3. Med det unntaket som er nevnt i punkt 2, skal pressetelegram ikke ha noe avsnitt, noen kunngjøring eller noen melding som kan regnes til privat korrespondanse, og heller ikke noen kunngjøring eller noen melding som det blir betalt for å få kunngjort. De må heller ikke ha noen kunngjøring som blir kunngjort kostnadsfritt.

4. Pressetelegram kan ha børs- og markedskurser og sportsmeldinger med eller uten tekstforklaring. Er innleveringsstasjonen i tvil, må man hos senderen få stadfesting på om de tallgruppene som står i telegrammene, virkelig er børs- og markedskurser eller sportsmeldinger.

Senderen plikter å gi slik stadfesting.

5. Vanlige pressetelegram blir sendt og levert ut på samme måten som vanlige telegram. Taksten er halv ord takst for. vanlige telegram med minstetakst som for 10 ord og grunntakst kr. 1,00.

6. Ilpressetelegram blir sendt og levert ut med samme fortrinsrett som andre iltelegram. Taksten er ordtakst som for vanlige telegram med minstetakst som for 10 ord og grunntakst kr. 1,00 pr. telegram.

(22)

35-37.

7. For p1·esseradiotelegram regner man telegraftakst og grunntakst som for vanlige pressete"legram, se punkt 5, pluss halv fartøystakst og landstasjonstakst. Se artikkel 17, 2.

8. For ilpresseradiotelegram regner man telegraftakst og grunntakst som for vanlige telegram med minstetakst som for 10 ord og halv far- tøystakst og landstasjonstakst.

9. Ilpressetelegram og ilpresseradiotelegram skal ha de takserte tjenestemerkene = Il = og = Presse =.

10. På foten av pressetelegram skal senderen skrive under en er- klæring om at hele telegrammet skal kunngjøres i pressen eller i kringkastingen.

36. Værtelegram.

1. Værtelegram er telegram med meldinger om været, utsendt fra værvarslingsinsti tusjoner.

2. Fra en del jernbanestasjoner er det adgang til å sende værtele- gram (Metter). For MET-telegram gjelder en fast takst pr. met som Telegrafstyret fastsetter.

3. Fra noen stasjoner på Bergensbanen sendes værtelegram avgiftsfritt til Værvarslingen, Bergen.

37. Brevtelegram.

1. Brevtelegram blir sendt etter all annen telegramkorrespondanse når linjene er ledige, og på innleveringsdagen dersom det ikke krever ekstra tjeneste.

2. Brevtelegram skal ha det takserte tjenestemerket = ELT =, eller for statstelegram som blir sendt som brevtelegram, = ELTF - . Ellers har man lov å nytte bare disse takserte tjenestemerkene:

= RP x ord=, = TM x =, = CTA =, = FS =, =Ettersendtfra x =,

= Post =, = PR =, = GP =, = GPR =, = TR = og = LX =.

3. Teksten må være i klart språk.

4. Telegraftakst for brevtelegram er 7,5 øre ordet med minstetakst som for (0 ord og grunntakst kr. 1,00 pr. telegram. Når senderen av et brevtelegram vil betale for svartelegram, skal taksten for

= RP x ord = regnes etter full takst for vanlige telegram (ordtakst pluss grunntakst). Ved mottaking av brevtelegram med = RP x ord = skal summen i svarprovet regnes ut på tilsvarende måte. Se artikkel 24,1.

(23)

37-39.

5. På adressestasjonen blir brevtelegrammene enten lagt i posten som betalt brev snarest råd er, eller sendt ut med telegrafbud. Brev- telegram skal ikke leveres ut før etter minst 5 timer regnet fra inn- leveringsklokkeslettet.

6. Radiotelegram kan ikke sendes som brevtelegram.

7. Telegramanvisninger og postgirotelegram kan sendes som brevtelegram.

38. Radiobrev.

1. Radiobrev kan man sende til og fra skipsstasjoner.

2. Det takserte tjenestemerket er = RBT =.

Av andre takserte tjenestemerker har man lov å nytte bare disse:

= RP x ord=, =Ettersendtfra x =, =PR=, = GP =, = GPR

=

TR = og = LX =. LX barefra skipsstasjoner.

3. Radiobrev til en stasjon på land må ha full postadresse.

4. Teksten må være i klart språk i ett og samme språk. Disse språ- kene kan nyttes: norsk, dansk, svensk, engelsk, tysk eller fransk.

5. Taksten fra en telegrafstasjon til en skipsstasjon er kr. 8,50 for opp til 20 ord, 42,5 øre for hvert ord mer og grunntakst kr. 1,00.

6. Radiobrev fra skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalt brev. Radiobrev fra Svalbard (med Bjørnøya) eller Jan Mayen til Norge skal den stasjonen legge i posten som formidler telegramkorrespondansen mellom disse stedene og Norge ellers.

7. Når senderen av et radiobrev vil betale for svartelegram, skal taksten for = RP x ord = og summen i svarprovet regnes etter full takst for vanlige radiotelegram. Se artikkel 24,1.

39. Lykkønskingsradiotelegram.

1. Lykkønskingsradiotelegram kan man sende til og fra skipsstasjoner og Svalbard (også Bjørnøya, Jan Mayen og Myggbukta).

2. Man kan levere dem til de tidene som Telegrafstyret fastsetter, og de blir sendt etter all annen korrespondanse.

3. De skal ha det takserte tjenestemerket = XLH =.

Ellers har man lov å nytte bare disse tjenestemerkene:

=

PR =, GP =, = GPR = og = LX = (bare til land). XLH-telegram fra skipsstasjoner skal ha tjenestemerket = LX = med blankettnummer bare når senderen har bedt om en bestemt blankett.

(24)

39-41.

4. Når XLH-telegram er fra en skipsstasjon, må de ha full postadresse.

5. Teksten må være en av de faste tekstene som Telegrafstyret har satt opp. Man har ikke lov til å sette noe til denne teksten.

6. Underskriften kan ha opp til 5 ord.

7. Taksten er kr. 5,00 uten grunntakst pr. XLH-telegram til og fra skipsstasjoner. Alle XLH-telegram fra skipsstas.ioner blir skrevet ut på vanlig LX-blankett (1 krones) uten tilleggsavgift. Ønsker senderen en av de dobbelte blankettene, er tilleggsavgiften kr. 1,00.

For XLH-telegram til og fra Svalbard (også Bjørnøya, Jan Mayen og Myggbukta) er taksten kr. 2,00 pr. telegram skrevet ut på vanlig blankett. For telegram med = LX = gjelder de vanlige tilleggstakstene.

8. XLH-telegram fra skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalte brev.

40. Statstelegram.

1. Statstelegram er telegram fra Kongen, medlemmer av konge- huset, Stortinget og avdelingene der, riksstyret, departementene, em- betsmenn, styre for statsbanker, tjenestemenn i Postverket (også post- åpnere), Tollvesenet og Fiskeoppsynet, bestyrerne for Værvarslingen på Vestlandet og Værvarslingen for Nord-Norge og vegsjefene, når det gjelder offentlige saker, fra diplomatiske og konsulære representanter ansatt i Norge, de siste bare for telegram som er adressert til en offisiell person og gjelder tjenestesaker.

2. Telegrafsvar p~ telegram som nevnt i punkt 1, kan også sendes som statstelegram når det opprinnelige statstelegrammet blir lagt fram.

3. Man kan kreve at statstelegram skal ha stempel eller segl fra den myndigheten som sender dem, når det kan være tvil om de er ekte.

4. Statstelegram får fortrinsrett når senderen ber om det.

5. Taksten for statstelegram er den samme som for vanlige privattelegram uten fortrinsrett.

6. Den som har rett til å sende statstelegram etter punktene 1 og 2, kan sende det som brevtelegram med det takserte tjenestemerket

=

ELTF

=

og takst som for brevtelegram (ELT).

41. Tjenestetelegram og tjenestemeldinger.

1. Telegrafverkets tjenestetelegram er telegram om tjenestesaker fra Telegrafstyret eller tjenestemenn i Telegrafverket som har fullmakt til å sende slike telegram.

(25)

41-42.

2. Telegrafsvar på slike telegram kan også sendes som tjenestetelegram når det opprinnelige tjenestetelegrammet blir lagt fram.

3. Tjenestemeldinger om telegramekspedisjonen går mellom de stasjonene som er åpne for privat telegramkorrespondanse. De har hverken adresse eller underskrift.

4. Tjenestetelegram og tjenestemeldinger er avgiftsfrie, så nær som i de høve som er nevnt i artikkel 42.

5. Bestemmelser om Statsbanenes tjenestetelegram er tatt inn i trykk nr. 850.2.

42. Takserte tjenestemeldinger.

1. Før den fristen som er nevnt i artikkel 45,5, er ute, kan sender og adressat (eller fullmektigen deres) telegrafisk be om opplysning eller gi rettledning om telegram som er sendt. Om det er nødvendig, må de legitimere seg.

2. De må da deponere:

a) prisen for den tjenestemelding som skal sendes, b) prisen for svaret, om man skal ha svar.

For tjenestemeldingen og i tilfelle for svaret regner man takst som for vanlig telegram (radiotelegram).

3. De kan også med tanke på retting, la adresse- eller sendestasjon eller en opptakingsstasjon ta opp igjen telegrammet som de har sendt, enten helt eller delvis.

4. Slike tjenestemeldinger (svaret medregnet) kaller man «takserte tjenestemeldinger».

5. Når adressaten krever gjentaking, skal han betale vanlig takst bare for hvert ord som skal gjentas (ikke grunntakst). I denne taksten er tatt med alle utgifter både til spørsmål og svar.

Minstetaksten er kr. 1,75, også når spørsmålet gjelder et radiotelegram.

6. Når sender eller adressat vil ha sendt meldinger, adressert til en telegrafstasjon, om telegram som alt er sendt eller som er på veg, skal man alltid nytte takserte tjenestemeldinger, og senderen eller adressaten skal betale dem.

7. Taksten for de tjenestemeldingene som er nevnt i denne artikkelen, blir betalt tilbake når svarene viser at det er gjort mistak i tjenesten.

(26)

43-44.

43. Telegramtelefonering.

1. For lokal telefonering av telegram mellom stasjonen og telefon- abonnenter gjelder særskilte regler.

2. Når ikke annet er fastsatt særskilt, gjelder disse takstene:

a) For inn telefonering fra abonnentene til stasjonen: 50 øre for hvert telegram uten omsyn til ordtallet.

b) For uttelefonering til abonnentene regner man takst bare når abon- nenten krever at telegrammet etter uttelefoneringen skal leveres med bud på vanlig måte. Taksten er da 50 øre for hvert telegram, uten omsyn til ordtallet.

44. Ettergiving og tilbakebetaling av takster.

1. Krav om å få takst betalt tilbake må være satt fram før seks måneder er gått fra innleveringsdagen for telegrammet, ellers faller retten bort.

2. Når den som har betalt takstene (eller fullmektigen hans) krever det eller har klaget over tjenesten, får han takstene tilbake etter disse reglene:

a) hele taksten for telegram som ikke er kommet fram til adressaten, når dette skyldes mistak i telegramtjenesten,

b) hele taksten for telegram (så nær som lykkønskingsradiotelegram) som ved mistak fra telegramtjenesten er kommet fram senere enn om de hadde gått med posten, eller i alle høve når de ikke er levert til adressaten innen disse fristene:

4

timer når det gjelder statstelegram med fortrinsrett, iltelegram eller takserte tjenestemeldinger,

6 timer når det gjelder vanlige privattelegram (unntatt rene lykk- ønskingstelegram), statstelegram uten fortrinsrett eller pressetelegram,

8 timer når det gjelder rene lykkønskingstelegram, og

24

^timernår 9-et gjelder brevtelegram eller radiobrev.

Er årsaken til sinkingen den tiden stasjonene er stengt, eller som trengs til ekspressbud eller postsending, eller som blir nyttet til sending utenfor telegrafnettet av radiotelegram, eller den tiden slike telegram ligger på landstasjonen eller en mobil stasjon, blir ikke dette regnet med i fristene. Er skriften til senderen så dårlig at dette er grunnen til sinkingen, blir takstene ikke betalt tilbake, c) hele taksten for telegram i hemmelig språk med kollasjonering og telegram i klart språk, når det er klart at tjenestemistak er skyld

(27)

44-45.

i at de ikke har kunnet fylle de formål de skulle, og mistakene ikke er rettet med taksert tjenestemelding før de fristene som er nevnt i b), er ute,

d) tilleggstaksten for særtjenester som ikke er gjort, og taksten for det takserte tjenestemerket i dette høvet,

e) hele taksten for telegram med betalt svar når det er åpenbart at det ikke har kunnet fylle formålet sitt på grunn av mistak i tjenesten som gir rett til å få taksten for svaret tilbake, og hele taksten for svar som er betalt på forhånd, når det er åpenbart at det ikke har kunnet fylle formålet sitt på grunn av mistak i tjenesten som gir rett til å få tilbake taksten for det opprinnelige telegrammet.

3. Det blir ikke betalt tilbake for rettingstelegram som går mellom sender og adressat i stedet for takserte tjenestemeldinger. Se artikkel 42. Taksten blir heller ikke betalt tilbake for telegram som er telefonert til stasjonen og kollasjonert av betjeningen i samsvar med forskriftene, selv om telegrammet blir sendt videre med feil i adresse, tekst eller underskrift.

45. Utlevering av telegramavskrifter og opplysninger om korrespondansen.

Telegramarkiv.

1. Med de unntak som er nevnt i artikkel 4, kan bare senderen eller adressaten eller fullmektigen deres få opplysninger om telegramorigi- naler eller telegramavskrifter, men først må de legitimere seg.

2. Senderen eller adressaten eller fullmektigen deres kan også få rettkjent avskrift eller fotografi av:

a) telegrammet,

b) utskriftsblanketten, når den eller gjenpart av den ennå er på adressestasjonen.

3. For hver avskrift som blir levert etter denne artikkelen, skal regnes en avgift på kr. 2,00 for de første 50 ord og kr. 1,00 for hver hel eller påbegynt rekke på 50 ord mer. For avskrift av mottakingskvit- tering er avgiften kr. 2,00.

4. For fotografi skal betales kr. 2,00, pluss utgiftene med foto- graferingen.

5. Plikt til å gi opplysning om eller avRkrift eller fotografi av telegram, gjelder bare når sender, adressat eller fullmektigen deres gir de opplysningene som trengs til å finne telegrammene, og kravet er kommet før 12 måneder er gått etter innleveringsmåneden for telegrammene.

(28)

46--47.

46. Høve for alle til å se reglementet m. m.

På alle stasjoner som er åpne for privat telegramkorrespondanse, kan hvem som helst få se dette reglementet når han ber om det, like ens de forskriftene som utfyller reglementet, takstene som gjelder og forskriftene for internasjonal telegrn.msending (hvor disse finnes). Spørs- mål om forskrifter for telegramkorrespondansen som de mindre stasjoner ikke har mulighet for å svare på, skal man rette til nærmeste for- midlingsstasjon. Slike spørsmål går som tjenestesamtaler.

47. Når reglementet trer i kraft.

Dette reglementet gjelder fra 1. juli 1957.

(29)

Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner

Hove1lstyret

Norsli: '"felegrafreglement

(Utarbeidet etter «Norsk Telegrafreglement»

som er utgitt av Telegrafverket og godkjent av Det Kgl. Samferdselsdepartement)

Gjelder fra 1. juli 1957.

RETTELSESBLAD NR. 1 Gjelder fra 1. februar 1959.

Følgende endringer foretas:

Grunntaksten endres til kr. 1,50 på følgende steder: Art. 17,1 og 2, art. 23, art. 27,2, art. 35,5 og 6, art. 37,4, art. 38,5.

NI KOLA I OLSENS BOKTRYKKERI OSLO 1959

(30)

NSB Te egramjourna

I I iv11,

^~^{r;.-d .,}^ei'\,⁷⁷'T ¹¹<L

Stasjon Måned og år

Mottakerstasion Beløp

Datuni Nr Innenlands, I) Uten1a_nds (unntan Danmarl:., Anl~II Solgte Lx• l) Telegraf•

Danmark og Sverige Sverige o k' sra ios!. or blanketter verket S,m Merknad

X& .. '

^{j ''}~ , 6"5 .... J,. 1Ja.1;~fr

• ... . J ~

. . f. ;;:;~·

'1/;.;;

.;f

.x ,/.J+ry/1,f/,,Y,,Y,

h ..

,Y:/4r4-&&.f

;f ;;, 7 . q~~/1.,1-

'i ...

^lo

... r.·

Form. nr. 406.

'""

.. ..

''' . .f

.. ·. ~..,;~ ~ ·I.~~

~~~ ^..

... c.'.@~ .

.. J (' ~,@~/4.t '

',,,' . .:!. '' "

~-,fy., ~

,/~ ,.01n

······T,.:.~ ... ~ .~---·

'''''' ''''' /;,, ~" ~/fM,J-4,°Kl.,4 ·-

1) Jfr. Trykk nr. 850.1, Art. 132, ,,Samtrafikk med Telegrafverket."

(31)

NSB

Stasiou

lr:

^Jf.

Original

L. nr. Datum Fra slasion

"'·

1

~-

'/,,_

,I

li 1/r.

2 'f

,

3 1/,, ₅ V

f - - - ·

4

.

t,

.

5

z,

^)' _'

----

6

. .r

_'

7

.

⁹

_•

'¼

8 ,,, In ,

9 ' ^I/

.

/0

J{ ..

^12, ^,

~ -

/1

;,1,, ,,.

I ;j' ,

/2 /t, '

13 ~("_ I.R ^~

/4 _f_2_ ,

- - - - -

/5

¼

^<,a ^,

- - - ,,_

16 _;

21 ^,

~ - - 7 - -

8

-

^I^I^,;'/7.1-^~ ^.'^-

f - - - - -- · -~ ·

9 J;,..,,., ^I/~l~ ... l,.1-:

0

~-

' ^./,^/^,,..,,,_,..,:

--~ f

1 --

2

3

4

5

Form. nr. 412.

d TI

me e egra ver

f

kt e

13,i,

_,t,,

,æ,q, ,

^r,

fortegnelsen gjelder Måned og år

IX

::1:~'r:m

¹^- ⁱ^mottatte^telegram

~-"

^{I. ••} ^/9S~

Ant. takserte ord for telegram til/fra utlandet Takserte

Til stasjon ^(unn!.^Danmarkog tjeneste• Merknader

Sverige) og radiotelegr. _merker Alm. taksi Nedsalt takst

J,,,,,_

~ A ,

Æfu, L .. • ~- I,, ^IJ.

,-:/'._4d!,t,AP,. ^$!I:> $

,:½

- ~.,. _,

~~,...,

^.z,.i, ^:J;/dL.

/4,.,,.!7~1 ,., 1;

^42, ^•XA.,

~=li.Aut

·atv•

- - . J I , . - - •///1,,,,X,.

< ;t;~=--1 :7/A, ,A,✓, • ·Jatv·

. {

4nf../4...., lo

"PJI .. •lk

~J..

^,.,.

..i'._ ...I. , -½✓• ~17/h.,.la I,•

/L ..

f-~··-..1-

^,2r, Ji?/....1.-^V

lh~

^/0 l1l ... 3.9/ ( / •. 9-u,J

f~:A~AA

^IO ^•^,X,..

I/

..J.M:IL ..,~

t, it

(p d~. ,..;,..r ,,,. 4 ...

V"". .

^,,

. .t.

^{ni •.}

1 _M/!,

-·

-·-·-

5,m i