- Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelopet p& postgiro- konto 5 05 28 57. p& konto nr. 061605.70189 Norges Bank eller direkte

Utgitt av Flskeridlrektsren

69. ARGANG

Nr. 22

-

^{Uke 45}

^-

¹⁹⁸³

Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

3133 Ansv. redaktsr:

Sigbjarn Lomelde Kontorsjel

Redaksjon:

Vidar Høviskeland K a r i Østervold Toft

Helge Gloppenl0ysfein Økland Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 230300

Trykt i offset fs.s John Grleg

-

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelopet p& postgiro- konto 5 05 28 57. p& konto nr.

061605.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Flskerifagstudenler kr. 75 00 PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 1900 114 kr. 600 112 kr. 1100 116 kr. 450 113 kr. 750 118 kr. 350 Andre annonsealternativer

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FLSKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

EF-forhandleren som kom t11 Flskarlaget The new boss of the Norwegian Fishermen's Union speaks his mind

627

Anugamessa 1983

The Anuga industries fair 1983

631

EDB I Fiskeridlrektoratet

EDB and the Direelorate of Fisheries

EDB kontrollerer de skonomlske sonene EDBand the Norwegian system of quotacontrol EDB aktivitetene ved Havtorsknlngslnstituttet EDB as used by the Institute of Marine Research

Fiskeindusirlen I Canada omstrukturerer for & overleve The flshingindustryin Canadastruggles tosurvive

Statistikker Stalistics

Redaksjonen avslutta: 10.1 1.83 Forside: P& veg Inn med fangst

(fr& toiskeflsket i Bremanger 1983) Foto: Egll Torvanger

EF-forhandleren som kom til Fiskarlaget

- Er det fra dette kontoret du bestemmer alt i Noregs Fiskarlag?

Fiskets Gang møter Finn Bergesen jr. på hans nye kontor i fjerde etasje i Olav Tryggvasons gate 24 i Trondheim.

- Nei da, det er her generalsekretæren har kontor.

- Kommer du til å snu opp-ned på Fiskarlaget fra din nye maktposisjon?

- ^Nei.

Svaret kommer kontant, og begrunnes Kledelig beskjedent til bergenser

å

med at forgjengeren Jarn Krog har stått være, parerer Norges Fiskarlags nye for en linje Bergesen selv kan stå for. generalsekretær alle antydninger om Men selvsagt - legger han til -det blir at han har nådd maktens tinde, med Ikke som

å

bruke blåkopi, noen endrin- nærmest ubegrenset påvirkningseffekt ger vil nok komme. overfor de norske fiskerimyndighetene.

Tas alvorlig

- Men, Bergesen, Norges Fiskarlag har stor gjennomslagskraft?

- Det er klart at Norges Fffikariag som organisasjon har stor tyngde når det uttaler seg. Det skjer ikke bare fordi det organiserer nær samtlige fiskere

i

Norge. Norges Fiskarlag blir med r&te sett på som talerar for Kyst-Norge.

Fiskarlaget har alltid frembåret silt syn på en ansvarlig måte som gjar at laget blir tatt alvorlig.

En knapp måned etter [maktoverta- gelseno, holder Bergesen seg til det mer upersonlige -dets når han omtaler Norges Fiskarlag, og ikke .vin på vegne av lagets

25 000

medlemmer og rundt

30

ansatte.

F.G.

nr.

22, uke 45. 1983

627

5T;iskets Gang

- Kommer du til

å

møte deg selv i ekspertise såvel blant fiskerne som dmen når du stiller til fiskeriforhand- blant produsenter og eksportører, at lingene? Du kommer jo rett fra Fiskeri- det skal være mulig

å

finne løsninger

departementet. som kan gi nye muligheter.

- Det er riktig, men der hadde jeg - Hvilke nye markeder tenker du på, Ikke noe med økonomi

å

gjøre. Der var og hvilke produkter?

jeg leder for Internasjonalt kontor. -Jeg tenker

på

mye spesielt, men vil Nettopp intemasionalitet er stiklcar- ikke si noe til deg, smiler Bergesen det for Norges Fiskarlags satsing. Fis- awæpnende, med munnen full av kerne har selve fiskeriministerens ord grovbrnrd fra hjemmelaget nistepakke for at de har effektivisert og rasjonali- (inte~juet skjer i lunsjpausen mellom sefl det de kan. N& opplever de at

landsiden rett som det er ikke kan ta mot fisken de tar opp, langt mindre betale det fiskerne forlanger. Dermed leverer fiskerne det de tår levert - til utenlandske kjøpere.

Forhandlet med EF

Som fiskeriattasje for USA og Canada i fire år, har Bergesen bred utenlandser- faring. Som byr&sjel for Internasjonalt kontor

l

Fiskeridepartementet, har han ledet en rekke norske forhandlinger utenlands, sist som leder for EF- forhandlingene fra mai

i

år. Ved å knvlte til sea en slik oerson som daalia leder, vise; fiskerne initiativ til åte

lenger enn båtripa. De er uærb~dige nok til

å

sette beina på landjorda.

Til ME'A, fagtidsskriflet for Norges Fiskarlag, sier Bergesen at han

i

åre- nes lep er blitt mer og mer opptatt av dette med fiskeeksporten, særlig fordi han ser den som et viktig element når det er snakk om iennsomhet i total sammenheng. -Etter hvert er jeg også blitt mer og mer overbevist om at vi ikke minst i denne sektor har mye

å

hente. Både for eksportørene og for fiskerne, råstoffieverandørene.

På hodet i skyttergravene - Hva da?

-

Vi må sperre oss selv om det finnes andre markeder, og om vi kan levere andre produkter. Vi må retl og slett tenke mer utradisjonelt. Gjennom en slik prosess er det mulig

å

øke totalutbytiet av de norske fiskeriene.

Norges Fiskarlag har strakt ut en åpen hånd om samarbeid. Jeg er overbevisl om at vi har mye & hente.

Fiskarlagets generalsekretær under- streker hvor viktig det er & organisere eksportarbeidet sentralt. - Det har vært prøvd før, men forhandlingene har alltid kiørt seg fast fordi partene har hoppet

i

skyltergravene. Det har de gjort for

å

verne om det de oppfatter som sine sirkler. Jeg tror det finnes så mye solid

travle møter). - Du vet dene med skyltergraver, som jeg nevnte. sier han unnskyldende.

Ett eksempel nevner han likevel. -

Eksporten av flybåren laks

til

USA startet da jeg bodde

i

Washington.

Ingen trodde det ville være mulig å få innpass p& et kontinent som til de grader selv fanger laks. Men se hvor- dan det har gatt. Jeg tror det er mulig

å

finne nye ~misjerm for norsk eksport rundt om i verden.

Tollforhandlinger

- EF-landene kjøper mye norsk fisk.

Hvordan skal vi få dem til

å

kjøpe mer?

- Forholdet til EF er basert på handelsavtaler. Det er svært høy toll p&

norsk fiskeeksport til EF-landene. Skai

'

vi få tollen redusert, trengs forhandlin- ger mellom den norsKe regjeringen og EF-kommisionen i Brussel.

-Er det en mulighet

å

la EF-fiskerne fange tilsvarende kvantum fisk Innenfor norske soner, som det kvantum EF- landene eventuelt tar mot med redu- sert toil?

- Problemstillingen er gal. Norges Fiskarlag mener kvoter og handelsav- taler m& skilles. Hva skal vi tilby

i

motytelse? Siden vi ikke har overs- kuddskvoter av noe fiskeslag, må et eventuelt EF-fiske foreg& på bekost- ning av det norske fiskere kan ta. Det er en forkjært måte å løse problemene pa. Selv om vi hadde hatt overs- kuddskvoter, er det ikke sikkert EF ville gått med på en slik lesning.

Produksjon på havet stadig mer vanlig

- Syns du det er

i

orden at norske fiskere leverer til utenlandske opp- kjøpsfartøyer, eller direkte til utlandet?

VI opplever også at stadig mindre fartøyer behandler fisken

i

egne fabrik- ker om bord.

- Vi har sett en utvikling mot at fiskere leverer utenom fabrikkene

i

land. og har hatt en del direkte-

Finn Bergssen

jr.

628

^F.G.

nr.

22,

uke

45, 1983

miskets Gang

landinger i utlandet. Dette er en utvikl- ing vi primært ikke ansker. Fiskerne selv ansker både å levere og å få produsert fiken i Norge, slik at totaiut- byitet kan bli høyest mulig.

Problemet har vært at norske kjape- re ikke har kunnet betale så mye al fiskerne har råd til å selge. Dessuten svikter mottaket hjemme. Derfor har de måttet se seg om etter alternaiive leveringsmuligheter. Fiskerne har ikke ledighetstrygd, om de m& stanse fisket på grunn av lav råstoffpris. De har heller ingen andre måter de kan ta vare på seg selv i en slik situasjon, sier Bergesen.

Krig mot landbruket

-

Fiskerinæringa vil også ha nord- menn til å spise noen ti-kilo mer fisk for året. Går dere til ukrigp, mot landbruket, som m& regne med å seige mindre kjøtt?

-

En slik krig håper jeg aldri vil oppstå. Senest

i

uka som va(, snakket jeg med generalsekretær Hans Haga i Norges Bondelag. Da nevnte jeg at jeg gjerne tok en tur oppom neste pang jeg er i Oslo, og har tid til overs. Det vil være meget uheldig om vi skulle kol- lidere, derfor er det viktig å ha åpen dialog.

Så er en forsinket matpause over.

Generalsekretæren har mellom munn- fuller av grovbrad, fått gjort det han skal, nemlig fortelle hva norske fiskere vil. Neste punkt på hans hektiske dagsorden, er å informere Fiskarlagets ansatte om hva som skjer i laget, for at enhver alltid skal føle at de er med. Det skjer på faste, regelmessige samlinger.

Bare opplysninger som skal brukes i viklige forhandlinger, for eksempel fis- kerilorhandlingene med staten, forbe- holdes de fire på toppen

-

generalsek- retæren selv, fiskarlagsformannen, nestformannen og ME'A-redaktaren.

Helge Gloppen

Lageroverhaling hele døgnet.

Lagersrnit star klar hele dagnet for fort og perfekt lageroverhaling.

Og siden vi er spesialisert

¹

dette, kan vi det også fortere og bedre.

Så for overhaling av hvitmetallagre av alle typer og til alle degnets tider:

Ring Lagersrnit.

Lagersmit.

Hvem ellers. 3 C13

^{IHC Sinit.} avdelingl.agersrnit. Postboks 1.2960 >\i\ Iundcrdijk .Holland. teleion (010) 11 7600. teleks 28085

F.G. nr. 22, uke 45. 1983

629

Fiskets Gang

Verd1

av

utfersel

av

f i s k

og

fls- keprodukter, selfangst-

og hval-

fangstprodukter september 1983.

jan.-sept.

1983 kr. 1000 Fisk og fiskeprodukter

Fisk. krepsdyr og bbtdyr

...

^{3 203 733}

Fisk, krepsdyr og bietdyr, til-

beredt eiler konsewerl

...

1 121 265 Sildoljeog annen fiskeolje

...

^{195 81 1}

Tran (herunder haitran og høy-

vitaminholdig tran og olje)

...

^{33 801}

Herdet fett (fra fisk og sjepane-

dyr

...

^{97 792}

Miei og pulver av fisk. krepsdyr

eller bletdyr

...

645 321 Tang- og taremjel

...

^{4 297}

Andre liskeprodukter

...

^{51 912}

I alt 5 353 932 I aitian.-sept. 1982

...

^{4 200 361}

Hvalfangstprodukter:

Hvalkj~tt

...

24 032 Hvalolje

... -

Spermog bonlenoseolje

...

Hvalkjetlekstrakt

...

⁴⁴

KjeItmjel

...

Andre hvalfangstprodukter

....

337 I alt 24 413 I altjan.-sept. 1982

...

^{2 406}

Salfangstprodukter

Seiolje

... -

RA og beredte pelsskinn av sei,

kobbe eller klappmyss

...

22 905 t alt 22 905 l alt jan.-sept. 1982

...

35 958

Ny sekretær i Notfisk

Paul Gustav Remey er tilsett som organisasjonssekretær i Not- fiskarsamskipnaden i Trondheim.

Remøy tek til i stillinga 1. januar 1984. Remøy var tidiegare fiskeri- rettleiar i Egersund, Hå og Sokndal.

H : ~ ~ : I I ~ I I : I ~ : ~ ~ I : ~ L ~ ~ ~ ~

KONTORSJEF

l I

Ved Fiskeridirektoratets administrasjonskontor, Bergen, er ledig stilling som kontorsjef fra 1. februar 1984.

Under kontoret hører intern administrasjon, budsjett, innkjøp, sentralar- kiv, tekstsenter m.v.

Stillingen ønskes besatt med søker med høyere utdannelse. fortrinnsvis jurist. sosial- eller siviløkonom som har administrativ erfaring.

Stillingen Ipinnes etter I.tr. 27 i statens regulativ med kr. 169.800,- pr.

år. Fra lønnen trekkes 2% pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse.

Lønnen er under regulering.

1

Nærmere opplysninger gis ved avdelingsdirektør Gunnar Gundersen eller kontorsjef Odd Torgersen, tlf. (05) 23 03 00.

Spiknad m r k . 84/83>> stiles til Det Kongelige Fiskeridepartement og sendes Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innen l. desem- ber 1983.

Ingeniør

Ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt er ledig en fast stilling som ingeniør og kjemiker. Det kreves eksamen fra ingeniørhøyskole eller annen tilfredsstillende utdannelse. Stillingens arbeidsområde omfatter utførelse av analyser og deltakelse i undersøkelser og forsøk vedrpir- ende ernæring.

Lønn etter statens regulativ i I.tr. 1S19, kr. 92 727 -kr. 117 841 brutto pr. år. Fra lønnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Seknad mrk. ~~36183. med bekreftet kopi av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innen 25.11.1983.

BEDRIFTSSYKEPLEIER

Ved bedriftslegekontoret for Fiskeridirektoratet, som ogsi omlatter nedriftshelsetjeneslen for Berqen trvadekonlor. Tollvesenet ... rn.m til- sammen ca.

i

¹⁵⁰ personer, e; det f&ultimo januar 1984 ledig stilling som bedriftssykepieier.

Stillingen er lønnet i statens regulativ Itr. 13/18, kr. 7.727,30- 9.41 1,70 brutto pr. måned. Det trekkes 2% lovbestemt pensjonsinnskudd.

Arbeidstiden er fra kl 0730-1515 i tiden 15.9.-14.5. og fra 0730-1430 i tiden 15.5.-14.9.

Opplysninger om stillingen kan innhentes hod bedriftslege Agnes T.

Holmås, tlf. (05) 12 34 85.

Søknad mrk. 47/03>> med kopi av vitnemal og attester sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, postboks 185, 5001 Bergen, innen 1. desember 1983.

630

F.G. nr. 22, uke 45. 1983

giskets Gang

anugc\ 1983

anuga

B @ @ ^{15. bis} 20. Oktober

NORSKE BEDRIFTER

SOM LÆRLINGER TIL KOLN

Av Torleif Paasche

Norsk fiskerinæring og norsk fiskeindustri begynner etter hvert å bli vant til at det eksisterer en krise når det gjelder tilgangen på råstoff fra havet, men at reduksjon i tilgangen på råstoff fra havet skulle følges av en avsetningskrise for fisk og fiskeprodukter på de mest kjente markedene, har kanskje vært vanskeligere å svelge. Hjemmemarkedet har imidlertid sterke begrens- ninger når det gjelder videre utvikling, og mulighetene synes derfor, for svært mange bedrifter å ligge i en sterkere satsing på internasjonal omsetning.

I et forsøk på å støtte en slik utvikling ble det i løpet av høsten 1983 arrangert kurs med vekt på markedsføring og produktutvikling for fiskeindustribedrifter i Nordland og Trøndelag. Kursene ble organisert i samarbeid mel- lom de respektive fylkesavdelingene av STI, fiskerisjefe- ne og fylkenes plan- og næringsavdelinger. Etter slik å ha fått styrket det teoretiske grunnlaget, var målet at deltakerne skulle være med på et firedagers besøksop- plegg på ANUGA-messa i K6ln i tida 17.-20. oktober, delvis i samarbeid med Norges Eksportråds Dilsseldorf- kontor.

Det var ikke tilfeldig av ANUGA-messa bie valgt som mål. Messa rangerer i dag som verdens største når det gjel- der presentasjon av ernæringsproduk- ter og tilhørende teknologi. I år deltok ca. 4500 utstillere fra 68 land. Og selv om fisk og fiskeprodukter utgjorde en relativt beskjeden andel av det totale tilbud, var det vanskelig nok &orientere seg på det enorme messeområdet.

Takket være lokalkjent assistanse fra Tom Løvstad ved Eksportrådets kontor i Dusseldorf, fant vi imidlertid etter hvert ut av systemet.

Den norske standen

Den norske standen omfattet i alt 28 utstillere, og var organisert i et enhetlig opplegg i samarbeid med Norges Eks- portråd, når det gjaldt fargevalg og utforming.

Oppdrettnæringa satte sterkt preg på den norske utstillingen med sin rikholdige presentasjon av oppdrettfisk i naturell og foredlet form. Ved siden av de tradisjonelle norske fiskeekportpro- duktene var det imidlertid også flere bedriiter som forsekte å arbeide seg inn på det såkalte .fine-foodwnarke- det, med produkter som paleer og kaviar.

Andre land

Mens fiskerinæringas produkter var helt dominerende ved den norske stan- den, inngikk de som del av en langt bredere presentasjon av matvarer fra de andre land vi normalt sammenligner oss med. Det gjelder b1.a. Danmark og Sverige. USA hadde forøvrig en meget sterk representasjon av fisk og fiskep- rodukter på sine stands.

Bredden av produkter, produktva- rianter og presentasjonsformer. med basis i fisk, var tilsammen meget impo- nerende.

Vi fikk b1.a. smake de meget omtalte japanske <acrab-sticksn, laget av alas- kan pollack (en lyrart). tiflsatt smaks- konsentrat som krabbe. Samme ba- sisråstoff ble også prensentert som skjeilmat. Smaken var ikke så verst og prisene meget moderate, så V i Skjøn- ner godt at norsk krabbelndustri frykter konkurranse fra disse produktene.

Laks og arret var framtredende produk- ter p& den norske delen av utslllllngen.

F.G. nr. 22. uke 45, 1983

631

Produksjonsteknologi og emballasje

Også innenfra feltene produksjonstek- noloai oa embaiiasie var liloudei over- - -

veldende. En betydelig plass var viet ny innføringsteknologi, hvor bruken av flytende nitrogen ved innfrysing av matvarer ser ut til

å

ha fått et betydelig gjennomslag. Flytende nifrogen har en temperatur på

i

196°C. og sikrer en meget rask innfrysing, noe som igjen skal gi meget positive utslag på varek- valiteten.

Interessen fra de norske fiskebe- driftene var stor, og det vil neppe vare lenge før flere norske bedrifter satset på denne typen innfrysing. Foreløpig synes det å være et pri~spørsmåi, men et svensk konsern har allerede enga- sjert seg aktivt i

å

komme inn på det norske markedet med sine tilbud.

Tyskland som marked

I

reiseopplegget var det også lagt inn en orientering på Norges Eksporiråds kontor i DUsseldorf. Her ble reisedeiia- kerne gitt en rask gjennomgang av Eksportrådets oppbygging, virksom- het, tjenestetilbud

og

virkemidler. De- retter bie det tyske markedet diskutert spesiell.

Vårt hjemmemarked på

4

millioner mennesker tilsvarer bare

65%

av det markedet Vest-Tyskland represente- rer. Får en først inn et produkt her, skulle det derfor være store muligheter for å sikre seg en solid avsetning. Det var imidlertid en rekke men . . ..

Tyskland er et meget komplisert mar- ked. I reaiitefen er det delt opp

i

forskjellige markedsomrider, som hver enkelt krever en noe forskjellig til- nærming.

Krav til samar- beidspartnere

Kravene til en samarbeidspartner var ellers meget strenge når det gjaldt formelle ting som:

-

språkbeherskelse

- hyppig kommunikasjon og kontakt

- nøyaktighet og punktliihet i en- hver sammenheng.

Behovet for ressurser for å arbeide seg inn på markedet må ansees som me- get stort. Krever gjeme opplæring av eget personell som kan arbeide spesi- elt på dette markedet. Mulighetene er størst på rharer, der tollbelastningen

-Skylinen for messeamr4det

I

Kdln.

Skaartish ve!& oppsikt ved sin speslsl1 medbrakte kjeledyr.

blir liten. Importlolien på foreditde pro- dukter ligger forholdsvis høyt, og er med på gjøre arbeidssituasjonen vanskelig.

Dette forhold ble ytterligere bekreftet av en norsk fiskeimport#r, Wilhelm Hansen, som hadde statiet egen tiske- Rrossislforrelnina

i

DUsseldoriområdel

i 1973, og som var vei kjent med forholdene. Han understreket også at auksjonssystemet førte til meget raske prissvingninger p& markedet, noe en særlig måtte være oppmerksom på når det gialdt omsetning av fersk fisk. Han mente imidlertid at det måtte være muligheter for eksport fra Norge for

b1.a. sild og uerfilet, og understreket at norsk fisk generelt har et godt navn i Vest-Tyskland.

Hovedkonklusjoner

Den generelle vurdering av produktsi- den er at utvalget er enormt også av fisk og fiskeprodukter. Norge var sterkt representert med laks og annen edel- tisk. både n8r det gjaldt råvarer og videreforedling. Bade gjennom kaiitet og produktformidling ellers s&r denne gruppen åpenbart sterkt, sammeniig- ne! med da. ovrige titbud på messa Innen samme kategori.

632 F.G. nr.

22,

uke

45, 1983

Sigurd Boe Ltd. Als satser friskt p6 det internasjonaie vline.food~~-markedet, her representert ved sln tyske veriinne.

De bedriftene som forseker å kom-

m .

. inn oå det øvriae luksusmarkedet _r - "

møter en knallhard konkurranse. Delvis er konkurrentene meget store, og kan

B-

tilby et meget bredtvareulvalg.Deis taper de norske produsentene i toll og pris det de vinner i kvalitet. Så besatt som dette markedet ser ut til å være, synes det meget vanskelig å finne nye produkter som har tilstrekkelig gjen- nomslagskraft i seg selv.

Niaktern stand

Den norske standen var ellers preget av forholdsvis nekternt felles opplegg, og hovedinntrykket var at de forskjelli- ge firmarepresentantene virket noe til- bakeholdne i sin salgsinnsats, selv- felgelig med forbehold om den aktivitet som utspant seg bak kulissene.

Det synes imidlertid å være god grunn til å beklage de beskjedne of- fentlige tilskudd til f.eks. internasjonal messedeltakelse som blir tilfert Norsk Eksportråd. Mens Norges Eksportråd i 1984 får bevilget ca. 20 mill. kr. over statsbudsjettet til sin virksomhet, ble

det i 1983 bevilget 216 mill. kr. til

4

tilsvarende formål i Danmark, hvorav nesten halvparten går til messedeltak- else. I Sveriae blir det tilsvarende bevilget 160 iili. kr.

Ressurser

Det tar både tid og penger for å bygge opp kompetanse i internasjonal markedsfering.Beggedeler må ansees som mangelvare

~/

størsteparten av norsk fikeindustri idao. oa behovet er kanskje sterst der hvor ressursene er m i n ~ f

. . . . -. .

De bedriftene som deltok fra Trende- iaa oa Nordland var relativt små bedrif- ter, med begrensede vareutvalg og begrensede kvanta for omsetning. Vik- tigste umiddelbare eriaring gikk tyde- ligvis på opplevd nødvendighet av å samarbeide. hvis en skal ha noe på dette markedet å gjøre. Kostnadene med å arbeide seg inn er sa store at bare samarbeid kan gi tilstrekkelig eko- nomisk ryggrad til å tåle kjøret.

Knut Rambech Dahl, Einar Boneng jr., Jan Lem og Kjell iigens i Ivrig diskuslon om smaksegenskapene ved lakserogn- kavlar.

F.G. nr. 22. uke 45, 1983

633

m81e et museum&nsvar, sier Reidar Leinebe i NOD. oo fortsetter: I

Den nordiske dataunion, som er en sammenslutning au dataforeningene i de nordiske land, har tatt initiativ til en informasionsuke for å rake bevissthe- ten om den nye datateknikkens betydning og å gi en stnrrre forståelse av den. Giennom flere deeartement har staten sluttet opp om arrangementet av informa- sjonsuken som finner sted 14;-20. november i år.

I denne forbindelse finner vi det naturlig 4 benytte Fiskets Gang som et middel til å informere om bruken av EDB i Fiskeridirektoratet. Artiklene

.

i denne seksjonen gir i grove trekk utviklingen at databehandlina i dlrektoratet. Informaslonen er i hovedsak dagsaktuell og deskriptiv. sentralt står informasion om hvordan datateknikken brukes.

hvordan den virker og hvilken betydning den har p&

arbeidsplassen. Artiklene gir i liten grad informa- sjon om Fiskeridirektoratets målsetning med hen- syn til bruk av EDB i framtida.

- Det er =ser&d hands-data vi kan presenlere for forskere, som gjerne vil bsnytte gamle data i siit arbeide. Vi har data helt tilbake til århundreskifiet, torteller Leinebø til Fiskets Gang.

Norsk Oseanograiisk Datasentral herer inn under Fiskeridirektoratets Havforsknin~sinstitult. NOD kan tilby 1

felgende tjetiester: Dataoversikter, da- tautskrilter, data på magnetbånd, dala som kan sorteres pa gaografisk områ- de, nasjonalitet, slUp og tid, dynamiske beregninger og beregninger av lydha- stighet mm., samt statistiske bear- beidelser. oversiktskart og grafiske framstiltinger, opplysninger om hvem som vel hva, lineraturoversikter og endelige opplysninger om intemasjo.

nale organisasioner i oseanografi.

NOD har

200.000

vertikalprofiler av temperaturer og salt. Dataene er

i

hovedsak fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Videre finnes det

30.000

vertikalprofiler av surstoff, ter- mografdata, oversikt over strømmålin- ger, informasjon om alle oseanografis-

W data på norsk kontinentalsokkel og

tigrensende omrkder, oversikt over norske prosjekter. NOD har tilknytning t11 internasjonale liiteraturbaser innen marine fagfelt, medlemskap i interna- sjonalt EDB-konferansesystem og 0VefsilCt over nasjonale og intemasjo- nale iorsknlngsfarteyers program.

Mer enn 50% av de hydrografiske data i NOD's arkiv er innsamlet av utenlandske båter. Informasjansut.

veksllng ved bruk av EDB er sterkt

&ende både nasjonalt og intemasio- nalt. NOD forsøker formrig

å

fremme retningslinjer for et engaskment p&

dene området.

- Fra 18-20. november vil vi forsake

a presentere noe av det arbeidet vi driver. Fredag 18. november holder vi bent hus i Lars Hiliesot. i Bemen.

~iardag'og søndag presenterer v1 NOD

pk Realfagbygget, opplyser Leinebe.

634

^{F.6. nr.} 22, uke 45, 1983

EDB kontrollerer

de økonomiske sonene

Kvotekontrollrommet i femte etasje i Fiskeridirek- toratet er et kontor med relativ høy besøksfrek- vens. Mye på grunn av hyg- gelige mennesker der selv- sagt, men mest på grunn av at det såkalte kvotekon- trollsystemet vekker ny- sgjerrigheten. I dette syste- met står datateknologien sentralt. Da to av dataeks- pertene i Fiskeridirektora- tet, Ove Davidsen og Rolf Behrens, i 1976 utviklet et EDB-program for kvote- kontroll sperret man øyne-

ne opp. Ikke bare innen fiskerinæringa i Norge, men også utlandet viste sin interesse.

-

Vi fikk reiativt tidlig underhånden opplysninger om at det skulle innføres økonomiske soner fra 1977. Jeg og Ove Davidsen fikk i oppdrag å utvikle et program som skulle foreligge til opprettelsen av de økonomiske sone- ne. I løpet av tre måneder hadde vi programmet klart, etter at diverse ak- septanseprøver og tester var unna- gjort, sier Rolv Behrens til Fiskets Gang, og legger til:

-

Det var jo et pionerarbeid dette.

Databasesystemet var nytt for oss, og vi måtte trekke inn en engelsk ekspert som gjorde dette akseptansearbeidet i

iøpet av en ti dagers tid. Tre harde og stressende måneder. innrommer Beh- rens.

-

Resultatet ble vi imidlertid fornøyd med.

Senere ble dette dataprogrammet -kjøpt. av Sverige og EF. Gjenyteisen var å forplikte seg til å kjøpe norsk datautstyr. Systemet er i hovedsak det samme i dag som da det ble tatt i bruk i begynnelsen av 1977.

-

Vi utrafin reiativt godt, understre- ker Behrens. Noen sm8 endringer har selvsagt funnet sted, men stort sett følges de samme rutinene nå som før, og derfor er det ingen grunn til foreta justeringer.

Hilde Marie Jensen og Akset Elkemo 'ser. aktlviteten I de skonornlske sone- ne ved hjelp av EDB.

F.G. nr.

m,

uke 45, 1963

6%

PA denne skjermtermlnalen kan Hilde Marte Jensen hente opp data om de Ilsenslerte utenlandske fiskefailqene i de skonomlske sonene.

Effektivt

Kvotekontroilsystemet er like effektivt i dag som for seks år siden. Uteniands- ke fartøyer blir registrert i dataanlegget når de går inn i de norske økonomiske sonene. Utenlandske fartøyer har plikt til å melde fra når de går inn og ut av de økonomiske sonene. Slike registrerin- ger er det mange av i iupet av en dag, og det er ikke få telexmeidinger Hilde Marie Jensen må skrive inn anleg- get. Dette varierer selvsagt, alt etter hvor stor aktiviteten er i de forskjellige sonene.

Utenlandske fiskebåter skai i tillegg

til posisjonsopplysninger også melde ne som ikke har en terminal ombord tidligere, som et resultat av en stadig fra om fangst. Hvilken fangst de har benyttes datalister i kontrollarbeidet. mer effektiv kontroll.

med seg i det ayeblikket de kommer Disse datalistene skaffes til veie idet -Vi hardaglig kontakt med Kystvak- inn i norske økonomiske soner. og hva kystvaktfartøyet går fra kai, men det er ten. Systemet forutsetter et intimtsam- de har fisket. Lisensierte fartøyer ~ i i k - klart at datalisten ikke kan inneholde arbeide, understreker Eikemo.

ter å melde fra om fisket hver sjuende dag. Videre skal det rapporteres når fisket starter og avsluttes.

Alle disse dataene kommer via telex 81 FiskeridireMoratet, hvor de så blir tatt hånd om og lagt inn på EDB-anlegget.

P& de to dataskjermene på kvotekon-

trollkontoret er det så mulig A hente opp alle data om utenlandske fiskefar- tøy i norsk økonomisk sone.

Terminaler ombord

Men hvordan kan opplysningene fra de uteniandske farteyene kontrolieres?

Også her har bruk av EDB effektivisert kvotekontrollen. Situasjonen er nemlig den at det nå finnes dataterminaler ombord på de fleste kystvaktskipene.

Disse står i direkte forbindelse med dataanlegget i Fiskeridirektoratet, og dermed er enda en rasjonaliseringsge- vinst vunnet. Kystvakten kan da langt raskere motta de nødvendige oppiys- ninger om fartøyene som fisker i nors- ke farvann. Dersom det for eksempel viser seg at et fartøy ikke finnes på anlegget, så er det dermed klart at det ikke har lisens og fisker ulovlig. Kyst- vakten har med andre ord langt større muligheter nå til å foreta en raskere kontroll av uteniandske fartøyer.

-

Dette har selvfølgelig en tidsbe- sparende effekt. Kystvakten kan kon- trollere aktiviteten på feltet hurtigere ettersom de nmivendige data nå er tilgjengelige ombord. På kystvaktskipe-

636

F.G. nr. 22, uke 45, 1983

de aller siste endringene i aktiviteten i EDB-anlegget kan til enhver tid gi de økonomiske sonene, forteller Beh- opplysning om hvor mye fangst som

rens. står igjen på hvert enkelt lands kvoter.

Gjennomsniiisfangsten pr. døgn for

Kontroll

_{fartøyene i} de økonomiske sonene tar Ansvarlig leder ved Kvotekontroii- datamaskinen seg også av.

kontoret, Aksel Eikerno, opplyser at overtredelsen av utenlandske fartøyer i

norsk økonomisk sone, er færre nå enn ai Øystein Økland

NYHET

WIRE OG TRALDDRER

Vi forhandler nå aluminiumsbelagt ståltau med helt revolusjonerende egenskaper.

Nye og energisparende tråldører som sparer fra 1 5 2 5 % .

&

EGERSUND TRÅLVERKSTED AIS

Postboks 17. - 4371 Egersund TII.(04)491695-491520

EDB-aktivitetene ved

Havforskningsinstituttet øker sterkt

Flskeridirektoratets Havforskningsinsti- tutt har benyttet EDB i en årrekke. I samarbeid med Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har oseanogra- fiske data gått på EDB hell siden Universitetet fikk sin første datamaskin.

Johan Blindheim ved Havforsknings- instituttet forteller til Fiskets Gang at instituttet anskaffet et EDB-anlegg, NORD-1, i 1973, med hullkort- og papirbåndutstyr. magnetbånd og utstyr for lesing av kassetter for CTD (Con- ductivity, Temperatur, Depth). Anleg- get ble kjøpt inn til redusert pris over instituttets ordinære budsjett. NORD-1 maskinen var tidiigere benyttet i et prosjekt, og kunne dermed anskaffes til en relativt rimelig pris.

Fremdeles gjØr Havforskningsinsti- tultet bruk av Universitetets regnean- legg til enkelte formål, men instituttet har gradvis anskaffet eget datautstyr, også ombord i forskningsfartøyene.

Dataloggingsystem

Stor verdi

Ombord på c,G.O. Sars. er det også installert et dataanlegg særlig benyttet for mengdeberegning av fiskebestan- der. Slike beregninger blir gjort med grunnlag i data fra ekkointegrator og fiskeprøver. Dette systemet har vært til stor verdi for beregning av loddebe- standen, ettersom Reguleringsutvalget

for fiskeriene ofle avgjer kvoteregule- ringene like etter at toktet er avsluttet.

Data fra forskningstokt foreligger

nEt

^på

et langt tidiigere tidspunkt.

1 1974 ble det også instailert et dataioggingssystem ombord på forsk- ningsfartøyet dohan Hjort-. Aniegget ombord på .Johan Hjort. var det første anlegget for digital integrering som Havforskningsinstituttet har benyttet.

Da Havforskningsinstituitet fikk forsk- ningsiartoyet $,G.O. Sars. i 1970 ble det utstyrt med reanemaskinstyrte da- taioggingsystem. -1 samarbeid med Sentralinstituttet for Industriell Forsk- ning ble så et dataloggingsystem tatt i bruk allerede i 1970. Dette anlegget ble knyttet tii en NORD-1 datamaskin med hullbånd.

Det gamle anlegget ombord på c1G.O. Sars. er nå byttet ut med en NORD-10 datamaskin. Dette anlegget er knyttet til ekkoloddene for ekkointe- grering, og et system for registrering av miljdata. Aniegget mottar også signa- ler fra skipets navigasJonslogg og navi- gasjonsinstrumenter.

Når <'G.O. Sars,, tar hydrografiske målinger, overføres data for elektrisk iedningsevne, temperatur og trykk i sjøen fra dekksenheten i CTD- systemet til regnemaskinen. Alle silke data blir overført til magnetbånd, mens data fra utvalgte dyp blir presenteri p&

lister.

Det gamle NORD-1 anlegget p& Havfors- kningslnstltuilet (over) som har mittet vlke plassen for den nye NORD-100 (under)

F.G. nr. 22, uke 45, 1983

637

Far

NORO-i anleaael - .

- -..o- ble - -

Innkleat var

r&resentanter fra detautvalget

id

^~a;-

forsknlngslnaitltuttet l Oslo og flkk de- monstreri bruken av dette EDB-anleggel.

Her viser en av teknlkerne W Norsk Data NORD-1 anlegget.

Dataloggingssystemet på *Michael Sarsu ble bygget med erfaring fra l e g g e n e ombord på 1,G.O. Sars* og

dohan Hjorts.

-

^{Ombord DA} forskninosfartevene

vare dekker ~0&anleqae& behovet i dag. Derimot er det v& oppfatning at her p& Instituttet har omfanget av data- behandlina oket i meaet stor arad etter at NORD-i00 anlegget ble hstaiiert l 1980. Nå er dette anlegget sprengt, understreker Blindheim, som selv sitter i et EDB-utvalg ved Havforskningsinsti- tuttet.

Det gamle NORD-1 anlegget ble etter hvert lite effektivt, og instituttet sB det som tvingende nedvendig å gå til anskaffelse av det langt mer effektive og brukervennlige NORD-100 an- legget.

- Stadig flere variabler, og sMrre programsystemer innen liskeribiologl stilte storre krav til EDB-anleggene, bemerker Blindheim.

Datautvalget ved Havforskningsinsti- tuttet har registrert et relativt stort behov for skjermterminaier på de for- skjellige avdelingene ved instituttet.

Totalt finnes

det 16

terminaler. opply- ser Blindheim, som selv hadde lånt bort sin skjermterminal da Fiskets Gang besmkte instituttet. Det er langt fra uvanlig at de ansatte på Havfors- kningsinstituttet m& dele p& bruken av de terminalene som tinnes. PA de fleste avdelingene er det nå ganske store datamengder, og NORD-100 an- legget synes ikke kraftig nok.

Økende EDB-aktivitet

I rammen for utvikling og drift av EDB-utstyr i perioden 1984-1988 blir det understreket at EDB-aklivitetene ved instituttet oker kraftig. En rekke forskere har sterkt EDB-orienterte opp- gaver som 1.ek.s. modellutvikling, sys- temopiegg og administrasjon. Anskaf- felsen av nytt utstyr vil medføre for store omkostninger til at det vil kunne dekke over instituttets ordinære bud- sjett.

Det understrekes at det ligger store effektiviseringsmuligheter

i

at den en-

kelte bruker får sin egen dataskjerm på sin fasle arbeidsplass. Hver enkelt avdellng legger stor vekt på & fA lett tilgjengelig og brukervennlig pro- gramvare/maskinvare for den okende behandling av data. Dette vil medføre en rasjonaliserlngsgevind og frigjøre forskere og teknlkere fra trivielle opp- gaver. Ansatte kan dermed konsentre- re seg mer om analytiske og vurde- ringsmessige arbeidsomrHder, heter det

i

rammeplanen.

Investeringer og utgifter i forbindelse med systematisering og behandling av data er smA sett i forhold t11 hva innsamlingen av data ved instiluttet koster. I rammeplanen blir det av den grunn konkludert med at de foreslåtte anskaffelser av nytt EDB-utstyr synes

& være en berettiget investering.

To ktdata

Et system for registrering av alle data ombord på forskningsfartøyene er nA under utarbeidelse. Tanken er at alle toktdata skal være ferdig når fartoyet kommer til lands fra et tokt.

- Vi er i ferd med

å

utprøve dette systemet nå, og tanken er å sette dette i system. Dette vil ha en arbeidsbe-

638

^F.G.

nr.

22,

uke

45, 1983

J. 143183 (J. 136183) Reketrålfiske. Stenging av område i Varangerijorden

Med hjemmel i Fiskerideparlementets for- skrifter av 7. april 1983 om regulering av rekefisket i Barentshavet har Fiskeridirekte ren den 21. oktober 1983 fastsatt falgende forskrifter: § 1 Det er forbudt i fiske etter reker med trAi i Varangerfjorden innenfor et omrade av- grenset av en linje trukket fra Horncly fyr og rettvisende ost langs 7023' n.br. til Sovjets Sone cg en linje trukketfraBugqnes lykt og reitvisende~st langs 6958' n.br. til grensen mot Sovjet. Forbudet er fastsatt med nye- blikkeiig virkning og gjelder inntil videre. § 2 Denne forskrifi trer i kraft strak. Samtidig oppheves Fiskeridirektwens forskr~ft av 14. oktober 1983 om stenging av omride for reketdlfiske i Varangerijorden.

J. 140183 (Jfr. 11 3/83)

Landnote. enhets kvoter Fartøy under 9 m.l.1. 2 9.0

-

10.99 m.l.1. 3 11.0

-

33.6 m.l.1. 4 Det er forbudt å overføre kvoter mellom fartøyer. § 8 Garnfiske. Uten hinder av

g

l kan Fiskeridiremren til bestemte tider og for bestemte områder tillate fiske med garn på de vilkår som er nevnt i

$5

9-1 2. § 9 Vilkar for deltakelse i garnfisket. Ingen kan delta i fisket ener sild med garn uten at følgende vilkår er oppfylt: a. vedkommende fisker må & i fisker- manntallet. b. Fartøyet må være registrert i merkere- gisteret og være under 19 meter I.!. Kravet om at fartøyet må være under 19 meter 1.1. gjelder ikke for de personer som hadde tillatelse til å delta i garnfisket med større fartøy i eit av årene 198C- 81-82. c. Vedkommende fisker må eie fartøyet som benynes. d. Vedkommende fiskerifartøy må ikke ha notkvote.

§ 11 F-hoten for garn. Deltakende fartøyer kan fiske følgende maksimalkvoter: Famy under 6 m.l.1. 15 hl 6

-

7.99 m.l.1. 30 ,> 8

-

10,99 m.l.1. 45 * n

-

11 m.l.1. 60 ), Ingen må fiske og levere mer enn en fartøykvote. Hven fartøy kan bare fiske og levere en fartøykvote. § 12 Overtagelse av fangst fra not. Fiskere som fyller vilkårene i $9 kan overta fangst som st&r i not utover tillatte kvote fanget i henhold til tillatelse etter § 3. Slik fangst kan bare overtas når fartøyene befinner seg på feltet og er utrustet for fisket. Garnfartøy må være til stede ved leveringen. § 13 Bifangst. Fiskeridirebren kan fastsene hvilken bi- fangst avsild som kan tas i forbindelse med andre fiskerier og gi tillatelse pa nærmere vilkar for omsetning av slik fangst. Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brilingfisket tas inntil 50% sild som bifangst regnet etter rommål. § 14

g

10 Vitenskapelige unders~keIser. Antall garn pr. båt. Fiskeridiremren kan gi tillatelse til fangst av Dettillates nyitet maksimalt 4 garn pr. mann sild i forbindelse med vitenskapelige under- om bord. opptil maksimalt 4 mann pr. fartøy. sekelser.

Forskrifter om forbud mot bruk av snurrevad til fangst av torsk i Finnmark fylke.

l medhold av

5

4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartemen- tet 17. oktober 1983 bestemt: § 1 I Fiskendepartementets forskrifter av 30. august 1983 om forbud mot brukavsnurpe- not. snurrevad og andre notredskaper til fangst av torsk i Finnmark fylke gjøres følgende endringer: §l skal lyde: Det er hele året forbudt å brukesnurrevad til fangst av torsk i Frakmorden i Loppa kommune. Finnmark fylke. kart 95. innenfor en linje fra Kjerrisneset (Frakmordmunnin- gens vestside) 70°16.4' N 21°25,5' 0, rett- visende 38" til Skaineset 70°17,92' N 2128,9' O.

5

2. l. setning skal lyde:

en linje fm Kjerrisneset (Frakkfjordmunnin- gens vestside) 70°16,4'N 2195.5' 0. rett- visende 38' til Skalneset 70a17.92' N 21°28,9' O. $2 I tidsrommet fra og med l. februar til og med 31. mai er det forbudt å bruke snurrevad til fangst av torsk i følgende omraderi neden- fornevnte kommuner Finnmark fylke: 1. ALTA: a. Langfjorden, kart 96. lnnenf0ren linje fra Langnesholmen lykt til Nilsbårdviknes 7Oo10,4'N 22'58' 0. b. Leirbotn. kart 96. Innenfor en linje fra Bekkenberget 7W6.2' N 2350.5' 0 til østspisen av Lilie Arøy og derfra til Mikkelsby 70'8.3' N 23'19,S' 0. c. Skillefjord, kart 96. Innenfor en ren linje fra Skillefjordnes 70°10,5' N 23'17.2' O rettvisende nord til nordsiden av fjorden. d. Korsfjorden. kart 96. I tidsrommet fraog med l. februar til og med en linje fra Korsnes til 31. mai er det forbudt

a

bruke snunevad til Korsfjordklubben 700N 23015,3' fangst av torsk i følgende områder i neden- fomevnte kommuner i Finnmark fylke: e. Store Lerresfjord, kart 98. Innenfor en linje fm Nordneset § 2 Disse forskrifter trer i kraft straks Eiter dene har Fiskeridepartementets for- skrifter av 30. august 1983 følgende ordlyd: § 1 Det er hele året forbudt å bruke snurrevad til fangst av torsk i Frakkfjorden i Loppa kommune, Finnmark fylke. kart95, innenfor

70916.7'N 23'22.7' O til Vargsundet lykt. f. Store Kufjorden, kart 98. Innenfor en linje fra Altneset retivisende 301' til Kufjordneset. 2. KVALSUND: Repparfjorden. kart 99. Innenfor en linje fra Markopneset 7028,75' N 24'16.2' O på Repparfjord- pollens sørvestside i retivisende retning 46" til Lian 70°29,32' N 24'18' 0 på fjordens nordmside.

3. KVALSUND og ~SØY: Revbotn, kart 99. Innenfor en linje fraTurinestil Kyssarnes 70°39,46' N 24'38.7' 0. 4.

MASØY:

a Sneliorden og Bakijorden. katt 102. Innenfor en linje fra Nonstadneset til Skjervneset b. Eiterijorden, kart 102. Innenfor en linje fra Garpeskjær til Troll- riordneset c. Kulfjorden. kaR 102. Innenfor en linje fra Trollfordneset til Fiskeneset 70058,4S8 N 24'57,9' 0. d. Ryggefjorden og Kobbefjorden. kart 102 Og 103. Innenfor en linje fra Fiskenes 70°58,48'N 24'57.9' O til Stikkelw&gnænngen lykt. e. Vannfjorden. kart 103. Innenfor en linje fra Straumsneset til Indreværet. 5. PORSANGER Billefjord, kart 105. Innenfor en linje fra Gninnvågflua ved Veidneset reitvisende 103" til Leirpollen på østsiden av fjorden. 6. LEBESBY: Oksfjorden. kart 108. Innenfor en linje fra Kvimakken remis- ende 230' til Kvalen ved Smørbnngen. 7. TANA: Tanafjorden. kart 110. Innenfor en linje fra Digermulen til Troll- fjordneset. 8. NESSEBY, SØRVARANGER OG VADSØ: Varangerfjorden. kart 115. Innenfor en linje fra nordligste punkt på Bugw, 699958.6' N 29'415' O over Ytre Seigrunnen til fastlandet ved Kiby 70'03.63' N 29'51,9' 0.

53 Disse forskriftene trer i kraft straks og glelder til og med 31. mai 1986. Samtidig oppheves Fiskeridepartementes forsknfter av 15. februar 1982 om havdeling for bruk av snurpenot og snurrevad og fastseende redskaper i Indre Revsbotn, Snefjord, Bak- fjorden, og Kulfjordomridet i Finnmark fylke og Fskendepartementets forskrifter av 19. april 1982 om forbud mot bruk av snurpe- MG snurrevad og andre notredskapet til fangst av torsk i Finnmark fylke.

Oppmaling 575 Det er forbudt å levere sild til oppmaling. FiskeridireMeren kan i spesielle tilfeller gi tillatelse til slik anvendelse av fangsten eller deler av den. dersom silden av kvalitets- messige grunner ikke er mulig

B

omsette til menneskeføde eller agn. § 16 Minstemdl. Det er forbudt å låssette, oppta av sjøen og ilandbnnge sild under 25

cm.

Uten hinder av Mrste ledd kan sildefangs- ter bestå av inntil 25% i vek av sild som er under 25 cm. § 17 Agniiske. Uten hensyn ti1 bestemmelsene i

55

7-11 kan FiskendirekWren gi adgang til fiske innenfor grunnlinjene med faststående gam for eget forbruk av agn. Adgangen kan begrenses t11 bestemte områder, tidsrom og et bestemt anal garn pr. båt. Omsetning av sild fisket i medhold av denne paragraf er forbudt. § 1s Gjennomforing og kontroll. Fiskeridirektøren kan gi nærmere forsknfter for gjennomforing og kontroll av disse for- skriftene, herunder regler om lksetting samt prwetaking og koniroll av fangstene ved ilandføring.

5

19 Dumping og neddemping. Er sild lorsettlig eller uaktsomt dumpet eller er det

pa

annen måte forårsaket neddreping av sild. kan Fiskeridirekmen foreta en forholdsmessig avkorting av kvoten eller trekke tillatelsen tilbake. § 20 Straff. Den som forsettlig eller uammt overtrer disse forskrifter eller overskrider den kvote som er fastsatt i medhold av disse forskrifter eller medvirker herll, straffes med boter. Forsk straffes på samme måte.

5

21 Bemyndigelse. Fiskeridepartementet bemyndiges til B end- re disse forskriier. Ikraiaredeise. Disse forskrifter trer i kraft *aks og gjelder til 1. mars 1384. Fiskeridepartementet uttaler i det foredrag som ligger til grunn for kgl. res. av 10. juni 1983 om regulering av fisket etter norsk v&gflende sild i 1983 at det er

en

forutset- ning at unnlatelse avå fiske tildelt kvote ikke skal medføre redusert mulighet for tildeling av kvoter i senere år.

$4 $5 VilkAr for nottillatelse. Nyrekninering i noiiisket. Ingen kan delta i fisket eiter norsk vårgyt- Uten hensyn til $ 4 tredje ledd bokstav d for ende sild med notredskaper uten tillatelse snurpenot og bokstavene d og e for landnot, fra vedkommende fiskerisjef. kan Fiskeridirel<teren gi 52 nye tillatelser Slik tillatelse kan gis til bestemt person som fordeles fylkesvis. eller selskap og bestemt fskenregistrert Fiskerisjefen tildeler de nye tillatelsene fartøy. Ny tillatelse m& innhentes dersom et eiter første ledd etter innstilling fm ved- annet famy ønskes nyttet. kommende fiskeristyre. For å få tillatelse må følgende vilkår være Oppfylt:

a

6 Ekstraordinære landnonillaielser. a. Vedkommende fisker er eier eller medei- Uten hensyn til g 4 kan Fiskeridepartemen- er av de! fartny som skal benVes. tet fastsette et begrenset antall tillatelser til b. Farløyet er under 33,6 meter (1 10 e.f.i a drive landnoffiske. Slike tiliateiser skal gis lengste lengde. til personer med lang tradisjon i dette tiske. c. Fartoyet er egnet til og utstyrt for å drive og som er hjemmehørende i næringssvake fiske etter norsk vargytende sild med distrikter. snurpenctilandno!. Fiskeflsjefen tildeler de nye tillatelsene d. Vedkcmmeride fisker må i e* av arene etter innstilling fra vedkommende fiske- 1978. 198C. 1981 eller 1982 ha hatt ristyre. tillatelse til a delta i fisket etter norsk Fiskeridepartementet kan fastsette vargytende siid nord for Stad ned land- nærmere forskrifter om tildeling av slike not eller snurpenot. tillatelser. e. Ved~ommende tisker ma stå p& blad B i fisk5rmanntallet og ha fiske com hoved- § 7 yrke. Dette krav gjelder ikke Peffioner Pa Fadoykvoten for not blad A som hadde tillatelse i 1982. Fiskeridirektoren beregner enhetskvoten. Fiskerisjefen kan i særlige tilfeller gjare Deltakende famyer kan fiske fnlgende unnrak fra vilkarene nevnt under bokstav a. hoter: Unntak kan ogsa gjøres fra bokstav d for enhets personer som fylte vilkårene i Arene 1978 Snurpenot. kvoter eller 1980, men som da ikke søkte om Fartøy under 9 ml 3 tillatelse. 9.0

-

10.49 m.l.1. 3M Fiskerisjefen kan uten hensyn til om 10.5

-

11.99 m.l.1. 4 vilktene i tredje ledd foreligger, nekte

..

O

-

13.49 m.l.l. 4% tillatelse når fartilyet har andre tilfredsstill- 13,5

-

14.99 m.l.l. 5 ende driftsmuligheter. 15,O

-

16.49 m.l.1. 5'/z Fiskere som hadde tillatelse i 1982, kan 16.5

-

17,99 m.l.1. 6 gis tillatelse ener denne paragraf uten at det 18.0

-

19.49 m.l.1. 6'/2 sendes inn ny saknad, dersom det ikke 19.5

-

20.99 m.l.1. 7 foreligger endringer som er av betydning for 21 ,O

-

22.49 m.l.1. 7% tildelingen. 22.5

-

33,6 m.l.1. 8

J. 139183-1 (Jfr. J. 120183) Forskrifter om regulering av fisket eiter norsk vårgyt- ende sild for sesongen 1983-84.

l medhold av

9

1 og Q 37 i lov av 25. juni I medhold av

5

37 i lov av 25. juni 1937 om 1937 om sild- og brislingsfiskeriene og

9

6 sild- og brtslingfskeriene og Q§ 6 og 10 i lov og

9

10 i lovav 16. juni 1972 om regulering av 16. juni 1972 om regulering av deltakel- av deltakelsen i fsket. jfr. kgl. res. av 10. sen i fisket er det ved kgl. res. av 10. juni juni 1983

5

21, har Fiskeridepartementet 1983 fastsatt følgende forsmr: den 17. oktober 1983 bestemt: l

5

1 I forskrifter om regulering av fisket etler

F"k"

ilan&r;ng og omsetning norsk vargytende sild for sesongen 1983- Det er forbudt å fiske, ilandføre og omsette

w.

fastsatt ved kgl. res. 10. juni 1983. "Id nord for Klovningen (61'56' n.br.). gjares følgende endring:

3

5 første ledd skal lyde: Uten hensyn til

g

1 kan det drives fisk med Uten hensyn til § 4 Fedis ledd bowavd for (heWing) til eget konsum, snurpenot og bokstavene d og e for iandnot Rskeridirektmren kan i den tid det er tillatt kan AskeridireMsren gt 52 nye tillatelser å drive fiske med not eller garn ener og som fordeles fylkesvis. 8, tillate fiske til eget konsum med ett gam Q 9 bokstav d. skal lyde: på inntil 30 m regnet pr. husstand. Slik tillatelse kan bearensa til bestemte om-

-

råder. Vedbnmende fis@r/faW må ikke ha Omsetning av sild fisket i medhold av notkvote. denne paragraf er forbudt. Il Denne endring trer i kraft straks. Eiter denne endringen har forskriftene av 10. juni 1983 falgende ordlyd: FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET mER NORSK

VARGYTENDE

SILO 1 1983-84.

$3 Noiiiike Uten hlnder av § 1 kan Fiskeridirebren gi tillatelSe til å fiske innhl 125.000 hl sild med noiredckaper i omrfidet nevnt i

5

1. Fiskeridirektøren kan fastsette forsbellige åpningstiderog ångstperioder for fiske med henholdsvis landnot og snurpenot. Fiskeri- diremren kan avgrense fisket til bestemte områder og stanse det når kvoten er bereg- net oppfisket.

J. 138183 (Jfr. J. 85/83) Forskrifter om regulering av fisket etter norsk vårgyt- ende sild i 1983.

Med hjemmel i

3

5 f&e ledd i kgl. res. av 10. juni 1983 (forskrifter om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 1983) har FiskeridireMsren 18.10.83 bestemt: I forskrifter om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 1983 gitt av Fskeri- direktaren 21.7.83 gjares følgende en-

-

dringer:

Ener denne endring har forskriftene av 21.7.83 faigende ordlyd: FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER NORSK

VARGMENDE

SID 1 1983. NYREKRUTTERING. Med hjemmel i F) 5 fclrsla ledd i kgl. res. av 10. juni 1983 har Fiskeridirektaren 21.7.83 bestemt: I

5

1 Antall nyrekMtenngstillateIser for More og Tillatelser giti i medhold av

5

5 i kgl. res. av Romsdal okes fra 7 til 8. 10. juni 1983 (nyrekrutteringClillatelser) for- Antall nyrekrutte~ngstillatelser for Sogn deles fylkesvis som følger: og Fjordane økes fra 5 til 6. FinnmarK

...

6 Il Troms

...

7

...

Denne endring trer i kraft straks. Nordland 11 NwbTrandelag

...

4 Ser-Tmndelag

...

4

...

Møre og Romsdal 6 Sogn og Fjordane

...

6 Hordaland

...

5

...

Rogaland 1 Agder-Østfold

...

O

... ...

Totan..

..

52

-

$2 Denne forskrift trer i kraft

straks.

J. 141/83 (Jfr. J. 120i83 og J. 109183) Regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i seson- gen 1983-84.

1. Oveiforing av fangst fra etfamy til et 8. Fritidsfisket Helligdagsfredning. annet. Videre vil en minne om at bestemmel- Fiskeridirekmren vil minne om at notiar- sene om helligdagsfredning i siideloven W ikke m& fange eller Ihette &Re og& gjelder for fritidsfisket med gam. fangster enn det som m& ansees nød- Slikt fiske kan derfor ikKe drives på søn- vendig for å fylle vedkommende farbys og helligdager. fastsatte kvote. Utgangspunktet er &le des at hvert faiiay selv skal ta sin egen kvote. En har imidletiiinnseitatdet selv for en erfaren sildefisker, kan være vanskelig å beregne fangsten helt nøy- aktig. Ut fra onsket om en best mulig utnyitelse av ressursene, har en derfor tillatt overforing av fangst fra et fartøy til etannet,

-

dersom det ved opptak avsild for levering til kjøper viser seg at det vil være et restwantum igjen i lhet etter at vedkommende farlq har fylt sin kvote. Tillatelse til overforing må innhentes fra Fiskendirektoratets kontrollverk eller vedkommende salgslag. Forutsetningen for kunne overta slik fangst er at fartayene befinner seg på feltet og er utrusiet for iisket. Ved overforing av fangst til garnfarby m& dessuten gamfartøyet være tilstede ved leveringen. En viser her hl

35

4 og 5 i Fiskeridirem- rem forskrifter av 15. august 1983, med endring av 8. september 1983, J. 109f 83. samt

3

12 i kgl. res. av 10.6.83 med senere endringer. J. 120183. 2. Garnsild. Leveranseavtale. Når det gjelder garnsildfisket vil Fffikeri- diremren igjen minne om n~dvendighe ten av å sorge for å ha sikret seg avtale om leveranse for en går ut på feltet.

sparende effekt, samtidig som Vi Vil spare tid, og kontrollen blir bedre sier Blindheim.

Oseanografiske data

Oseanografisk avdeling ved instituttet har benvttet EDB

i

over 20 år. Arbeidet har i hovedsak bestått i beregning av tetthet, saltholdighet, og trykk. FBI in- stituttet fikk sitt NORD-100 anlegg, ble disse beregningene utført på Universi- tetets EDB-anlegg. Den største data- mengden kommer nå inn på magnet- bånd.

Havforskning~instituttets

underavde- linger har også tilgang til instituttets NORD-100 anlegg. Ved avdeling for akvakultur benyttes EDB i størst ut- strekning i forbindelse med genetiske undersøkelser av fiskebestander.

Også ved Institutt for fiskeribiologi

(IFF)

har bruken av EDB 8ket sterkt de siste årene. EDB-bruken knyttes ho- vedsaklig til matemafiske og statistiske programmer, grafisk databehandling og utvikling og bruk av egne program- mer i forbindelse med IFF's prosjekter

og

studentenes hovedfagsoppaver.

De viktigste datakifdeii,

;ur

Havforskningsinstituttet er forsknings- fartøyene. Instituttet mottar f o r h g og- så data fra leide fartøyer, kommersielle fangster av fisk, faste oseanografiske stasjoner, rutebåter og værskip.

m Øystein Øktand

w w w w w w w w www"w'wwwww'w'www'w'

'w'

TIDEN ER EN VIKTIG FAKTOR 3 _w

Vi stdr fil tjenesfe for Vi disponerer:

'w' fiskeflåten med:

x

Slippene har g r o p for asdic

bunn-

m 3 sllpper for farisyer

opptll

320 fot.

s w

m Skipsreparasjoner

'w'

m ombygginger montasje.

'w'

8 kraner med leftekapasitet

opp

til 20

Nybygg tonn.

s _w

x

^t: Vedlikehold

'w'

w ^m

Velutstyrte avdellnger for oppdrag

'w'

Sleping o g dykking

w

Innen maskin, plate

og

sveis.

Egen snekkeravdellng.

_w %

210 ansatte

w

w w

w

~ e s e w e d e l e r for Wichmann

-

Nohab og Alpha dieselmotorer.

Vi

treffes hele døgnet p å ett av følgende telefonnr.:

w

... w

Sentralbord: (082) 64 560

...

Vakt: (062) 64 561

x

i r e u i n O 64 5 6 4 9

EJNAR

^{S a}

N I ELSE N ^w

w

Driitsing. Evald Olsen (082) 64 567163 640

w

Avd.ing. Sten Myre

'w'

(082177167

mek.verksted als w

Avd.ing. Halstein Uttakleiv (062) 63 197

'w'

Tlx. 64230 esn n postboks 296

-

9401 Harstad

W'

w ~w

'w' w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w ~

F.G. nr. 22. uke 45, 1963

639

I"' E D B /B

38$"#~#",~,.,,,,a,,,

Fra mekanisk til

elektronisk databehandling

Forløperen for elektronisk databe- handling i Fiskeridirektoratet var et hullkortanlegg som ble kjept i 1950- åra. Bakgrunnen for anskaffelsen av detta hulikortanlegget var ferst og fremst å rasjonalisere arbeidet med det såkalte merkeregisteret. Det gamle huilkortanlegget som da ble benyttet besto av en kortsorterer og to punche- maskiner.

Etter hvert som den totale hullkort- mengde ved Fiskeridirektoratet kom opp i over 1 mill. kort ble spørsmålet om overgang fra mekanisk til elektro- nisk databehandling reist. Samtidig oppstod det også et behov for en utvidet og mer moderne fiskeristati- stikk. Fiskeristatistikken var basert på data fra salgslagenes sluttsedler. Mot slutten av 60-årene stod flere av salgs- lagene på terskelen I l innføring EDB i sin interne databehandling.

I Fiskeridirektoratet meldte det seg et behov for et eget EDB-anlegg.

-

I samarbeide med Universitet i Bergen ble det satt I gang utrednings- arbeide for anskaffelsen av et rimelig EDB-anlegg til direktoratet. Vi kjspte konsulentbistand fra Universitetet, og i 1972 bevilget Departementet midler.

Ikke lenge etter kjøpte vi et EDB- anlegg av typen Honeywell Buil G120, forteller kontorsiel Ove Davidsen ved EDB-kontoret i Fiskeridirektoratet.

Samtidig med at direktoratet gikk til anskaffelse av et EDB-anlegg ble også staben på EDB-siden styrket.

I tillegg til et antall puncheoperatører ved EDB-seksionen. ble det ooså an- _"

satt 4 prograkmer&e.

Informasjonssystem

Parallelt med denne utviklingen meldte også behovet seg for en tilfredsstill- ende rapporteringsordnlng for sluttsed- deldata i samarbeid med salqslaaene.

Et nytt informasjonssystem for f6keri- statistikk tok form. Datainformasjons- svstemet for fiskeristatistikk. som det

dagbokdata fra den dagbokspliktige delen av fiskeflåten og data fra merke- registeret. Nå ble alt dette kjert på EDB. Dette programsystemet er blitt videreutviklet ved Fiskeridirektoratet.

-

Vi slet tungt med salgslagene i begynnelsen. I lepet av t972 fikk vi data fra det første salgslaget (Sogn og Fjordane Fiskesalgslag) inn i dette nye systemet, sier Davidsen.

Aret etter rapporterte fire salgslag data på maskinlesbar form til Fiskeridi- rektoratet. 1 1974 kom det data fra seks av lagene. Enda et salgslag kom inn i systemet i 1975.

-

Ferst i 1978 mottok vi data fra alle salgslagene, og datainformasjonssys- ternet var endelig kommet i fullstendig drift.

Utvidet kapasitet

Honeywell-anlegget ble installert i to faser, forteller Davidsen, i desember 1972 og i desember 1975. Ved utvidel- sen i 1975 ekte ka~asiteten på anleq- get til det dobbelte. Datainformasjons- systemet utgjorde 78% av kjørebelast- ningen av anlegget i 1977. Sluttseddel- systemet alene representerte 63,4%

av den totale belastningen. Perioden fra t972 til t977 var for datainforma- sjonssystemet sin del ferst og fremst

konsentrert om innsamling og syste- matisering av data. Resultatene ble presentert i form av tabeller.

1 1974 fikk Fiskeridirektoratet sin egen avdeling for elektronisk databe- handling. EDB-kontoret står i hovedsak for utvikling'og drift av EDB-systemer ved direktoratet. Kontorets arbeidsopp- gaver domineres på driftssiden av det

I

EDB-baserte Datainformasjonssyste- mel for fiskeristatistikk. Datainforma- sjonssystemet ferte til at EDB-kontoret ble opprettet.

Vårt problem ved EDB-kontoret i dag er at vi må programmere mye av det vi skal ha selv. Vi vil dermed ikke oppnå en tidlig epay off., slik som f.eks.

banker som kjøper ferdige program.

Det oppstår imidlertid stadig nye bruks- områder for EDB på de forskjellige avdelingene, sier Davidsen, som etter- lyser en bredere dialog mellom avde- lingene og EDB-kontoret med hensyn til EDB-behovet.

l

%

Øystein Økiand

bie katt. innhotder datainforhasjon fra sluttsedlene fra salgslagene, fangst- Totalt 61 skjermterminsler flnnes I Fiske- ildirektoratets bygg I Msllendatsvelen.

640

F.G. nr. 22, uke 45, 1983

FISKEINDUSTRIEN I CANADA

^t,

OMSTRUKTURERER FOR A

Den kanadiske føderale re- gjeringen og regjeringene i Nova Scotia og New- foundland ble i september enige om tiltak for å hjelpe fiskeindustrien til å overle- ve. Krisen som hadde he- rjet på østkysten i lengre tid var da på det verste.

Man hadde lenge ventet på tiltak. Fiskeeksportørene i Halifax sa mens forhand- lingene ble dratt ut og man etterlyste en løsning at fis- keforedlingsindustriens hovedkreditor, Bank of No- va Scotia, ville gå til det skritt å dumpe på markedet de enorme lager med fros- senfisk den holdt som Iå- nesikkerhet, hvis det ikke ble enighet om en ordning.

Det ville Dresse n risene ned og t;inge igjennom den omstrukturering som lenge har vært diskutert, men aldri blitt satt ut i livet.

Problemene har bygget seg opp over lang tid. Til å begynne med hadde man akseptert dem som enda et eksempel på vekslende gode og dårlige tider, typisk for fiskeindustrien. De var blitt overdimensjonert som følge av forvent- ningene som kom i kjølvannet av utvidelsen av den kanadiske sonen til 200 nautiske mil i 1977. Den føderale regjering oppnevnte i januar 1982 et hurtigarbeidende utvalg (Kirby Task Force on Atlantic Fisheries), og dette presenterte sin rapport i november Selv de sterre helcirsdrevne fabrikkene er avhengig av en stor arbeidsstokk for tilberede frossenfisk.

OVERLEVE

Av Nick Wade

samme år. Så fulgte diskusjoner Og utredninger lokalt. I mellomtida fower- ret problemene seg.

Sommeren 1983 var de største fir- maene i alvorlige finansielle vanske- ligheter og var på sett og vis konkurs.

De største private foredlingsbedrifiene i Newfoundland og Nova Scotia ble holdt i live på kreditorenes nåde. Alle bre var i dypeste nød, og tre av dem var sett under akkord, hvorav Bank of Nova Scotia drev den ene.

Miserens kilde var vanskelig å oppspore. Utvalget fant ut det var likså mange årsaker som det var sektorer berørt av krisen:

-

høye renter på de store lån opptatt for å finansiere utvidelsen 1977-80

-

høye'driftskostnader, særlig til bren- sel, arbeidskraft og Utstyr

-

slappe priser som hadde vært i nedgang siden 1979

- mangel på markedsstyrke, som ku- ne spores tilbake til likegyldighet med hensyn til kvalitet

- uhemmet konkurranse i den private sektoren oq manqei på disiplin

-

overdådig regulering og sosialpoii- tikk fra regjeringens side

Det var likevel enighet blant repre- sentantene fra alle sektorer av Nova Scotia fiskeindustri - fangstsiden, fore- dlingssiden og myndighetene - om grunnleggende trekk i krisen.

Krisen hang først og fremsl sammen med produktiviteten i foredlingsindu- strien og verdens markeder for fisk.

Det var ikke mangel på lek i Canada.

men i mange tilfelle hadde ikke fore- dlingsindustrien råd til den fisken som deres landsmenn fanget. Krisen var en følge av at større fangster ble tatt etterat sonen var utvidet, uten at til- strekkelig oppmerksomhet var brukt på å finne nye markeder. Det var klart at kostnaden på arbeidskraften lå for høyt i forhold til produksjonen, men den var ikke desto mindre lav i forhold til gjennomsnittslønn og det kostet å leve i Canada. Situasjonen på østkysten kompliseres ytterligere av krangelen mellom fiskerne. De vil ha tillatelse til å delta i fiskeriene hvor de ser muligheter for gevinst, men hvor de ikke har noen

F.G. nr. 22, uke 45, 1983

641