OR-44-82.pdf (5.358Mb)

( ~ ) Statlig program for

-=-- ~ = forurensningsovervåking

Oppdragsgiver

Rapport nr 59/82

---Basis-

undersøkelse

Statens forurensningstilsyn

Deltakende institusjon NILU

•

I

SARPSBORG og FREDRIK ST AD

Fr arnd rift sr apport oktober 1981- mars 1982

//

////

/,

SA

~~1

1 ';, 'l µ

/ ,

/,

--· 1'0, _{// /,}

z /,/;/

/,/~

ff~,

^{✓-,; :}

,,/41.'

/

-~ ✓

ft

1/' ~/"'^✓

//

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

N I LU Postboks 130 - 2001 Lillestrøm

NILU

OPPDMGSRAPPORT NR: 44/82 REFERANSE: 23081

DATO: NOVEMBER 1982

BASISUNDERSØKELSE I SARPSBORG OG FREDRIKSTAD

FRAMDRIFTSRAPPORT OKTOBER

1981 -

MARS

1982

AV

L,O,HAGEN, K,E,GRØNSKEI, S,E,HAAGENRUD OG B, SIVERTSEN

UTFØRT ETTER OPPDRAGrAV STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

ISBN-82-7247-341-0

- 3 -

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side 1

2 3

4

INNLEDNING .•...••...

BASISUNDERSØKELSER I OVERVÅKINGSPROGR.AMMF.T ...•

BASISUNDERSØKELSE I SARPSBORG OG FREDRIKSTAD

MÅLEPROGRAM FOR LUFTKVALITET, METEOROLOGI OG KORROSJON.

5

6 6 7 4.1 Luftkvalitet . . . .. . . .. . . .. . . 8 4. 2 Meteorologi . . . • . . • . . . 14 4. 3 Korrosjon . . . 14 5 FRAMDRIFT OG STATUS . . . • . . . • . . . . • . . . 1 7 6 MÅLERESULTATER, LUFTKVALITET . . . 18

6.1 Svoveldioksyd (so

2) . . . • . . . 18 6.2 Nitrogenoksyder ...•...•...•...•.. 26 6.3

6.4

Sot Bly

.

^•.•

.

(Pb) ...•...•...•...

30 36 6. 5 Karbonmonoksyd (CO) . . . 4 0

6.6 Svevestøv 41

6.7 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 44 6.8 Benzen og benzen-derivater . . . • . . . 46 6.9 Samlet vurdering av luftforurensningssituasjonen

i Sarpsborg/Fredrikstad-området vinterhalvåret

1981/82 . . . . . . 47

6.10 Sammenlikning med Oslo 49

7 MÅLERESULTATER, METEOROLOGI . . . • 5 0 7 .1 Vindretning og vindstyrke . . . • . . . 50 7. 2 Temperatur . . . 54 7. 3 Termisk stabil i tet . . . • . . . 54 7.4 Samlet vurdering av spredningsmeteorologiske for-

hold i Sarpsborg og Fredrikstad vinteren 1981/82 55

8 MÅLERESULTATER, KORROSJON 56

9 KARTLEGGING AV UTSLIPPENE . • . . . . • . . . . • . . . • . . . 59 9.1 Forbruk av fyringsoljer og industrielle prosess-

ut s 1 i pp . . . 5 9

- 4 -

Side 9 . 2 Re su 1 tat er . . . • . . . 5 9 9. 3 Utslipp fra biltrafikken . . . 6 0 9.4 Utslippsfaktorer ...••..•.•... 60 10 BRUK AV SPREDNINGSMODELLER •... 62 10.1 Belastningen fra store enkeltkilder 62 10. 2 Modellutvikling . . • . . . • • . . . • . . . 62 10.3 Måleresultater skal benyttes til kontroll av

beregninger og utslippsoversikter .•... 64 11 EKSPONERINGSBEREGNINGER • . . . • . . . 67

VEDLEGG 1: Grenseverdier for luftkvalitet 69 VEDLEGG 2: Spørreskjema for utslippskartlegging 75.

- 5 -

BASISUNDERSØKELSE I SARPSBORG OG FREDRIKSTAD Framdriftsrapport oktober 1981 - mars 1982

1 INNLEDNING

Et statlig opplegg for overvåking av luftforurensningstilstanden i Norge startet i januar 1977 etter oppdrag fra Miljøverndeparte- mentet/Statens forurensningstilsyn. Norsk institutt for luft-

forskning (NILU) har ansvaret for den faglige og praktiske gjennom- føringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 28 byer og tettsteder og omfatter dØgnrnålinger av svoveldioksyd (SO

2), sot, partikulært sulfat

(so

4) og bly. Analysene av

so

2 utføres hovedsakelig ved lokale laboratorier (byveterinær/bedrifter) og kontrolleres ved interkalibreringer to ganger årlig.

Den rutinemessige overvåkingen inngår som en del av det statlige programmet for forurensningsovervåking som administreres av Statens forurensningstilsyn. I dette programmet forutsettes det at rutine- messig overvåking bygger på basisundersøkelser. Basisundersøkelser er omfattende undersøkelser for å kartlegge forurensningstilstanden, skaffe oversikt over meteorologiske og andre naturgitte forhold av betydning, samt kunnskap om eksponeringssituasjonen. Basisunder- søkelsene skal bl.a. avgjøre i hvilken grad framtidig rutinemessig overvåking er nødvendig og gi grunnlaget for utformingen av denne overvåkingen. Etter hvert som basisundersøkelsen gjennomføres i byer og tettsteder er det meningen at det nåværende rutinemessige overvåkingsprogrammet skal endres i henhold til de resultater en kommer fram til.

Det nåværende rutinemessige overvåkingsprogrammet bygger på tidligere målinger av

so

2 (og tildels sot) ved en rekke stasjoner i de fleste byene. For eksempel er det i Trondheim utført målinger ved ialt 16 stasjoner. Den mest representative stasjonen for sentrumsområdet i hver by/tettsted er tatt med i det rutinemessige overvåkingspro- grammet.

- 6 -

2 BASTSUNDERSØKELSER. I OVERVÅKINGSPROGRAMM ET

I større byer/tettsteder vil en basisundersøkelse bestå av flere nødvendige deloppg.aver

- kartlegging av utslippene

- måling av meteorologiske forhold - måling av luftkvalitet

- beregning av konsentrasjonsfelt ved hjelp av modeller - virkninger av luftforurensning (effektregistrering) - vurdering av resultatene og rapportering.

Tidsplanen for en basisundersøkelse kan være som i skjemaet neden- for:

1. Utslippskartlegging 2. Meteorologiske målinger 3. Luftkvalitetsmålinger 4. Modellberegninger 5. Effektstudier

6. Vurdering av resultater

Lår 2.år 3.år

I.JO '

- - ^- -➔

.,.

.

' ^,

,

- - -

^➔

'

-'"- -

^,

^.

~

- ^.

^,

~

- ^{- -}

^,

^.

( ) betyr konsentrert innsats

~ - - ->

betyr mindre konsentrert innsats.

Basisundersøkelsen vil bli lagt opp slik at en i størst mulig grad kan trekke generelle konklusjoner som kan forenkle og forbedre basis- undersøkelser andre steder.

3 BASISUNDERSØKELSE I SARPSBORG OG FREDRIKSTAD

Den basisundersøkelsen som ble satt i gang i Sarpsborg og Fredrik- stad høsten 1981 er den første av flere konsentrerte og målrettede undersøkelser. Grunnen til at en valgte Sarpsborg og Fredrikstad

som første undersøkelsesområde, er at en der har alle de viktigste hovedkildene til luftforurensning representert: industri, husopp- varming og trafikk. Dessuten er landskapsformen enkel og homogen,

- 7 -

og fra før har en noe kjennskap til utslippsfordelingen av

so

2 i området.

I Sarpsborg og Fredrikstad omfatter undersøkelsen de deloppgavene som er listet i kapittel 2, og aktivitetene fØlger noenlunde den tidsplan som er skissert.

Ved dette opplegget kan luftkvaliteten i området estimeres ved hjelp av spredningsmodeller og andre beregningsmetoder på basis av ut-

slippsoversiktene. Målinger i enkeltpunkter gir data for luft- kvaliteten og dens variasjoner i tid på målestedene. De benyttes til test av beregningsmetodene og vurdering av utgangsdata. Sammen- likning mellom målte verdier av forurensning og beregnede verdier

gir mulighet for modifisering, tilpasning og forbedring av sprednings- modellene.

Systemet vil gi en oversikt over luftkvaliteten i området, som bl.a. gir følgende informasjon:

- geografisk fordeling av midlere forurensningskonsentrasjoner, basert på et rutenett med oppløsning 1 km.

- geografisk fordeling av forurensninger i typiske og/eller ekstreme værsituasjoner.

frekvensfordeling av forurensningen i gitte "punkter" (km2 - ruter).

- antall personer i området som utsettes for forurensninger over forskjellige grenser.

4 MÅLEPROGRAM FOR LUFTKVALITET, METEOROLOGI OG KORROSJON Måleprogrammet for luftkvalitet har to viktige formål:

- karakterisering av luftkvaliteten i enkeltpunkter, enten valgt ut for å være representative for større områder, eller for å representere områder med svært høy forurensning

- grunnlag for sammenlikning med spredningsberegningene.

Begge formål er viktige i en basisundersøkelse. De representerer egentlig to ulike måleprogrammer som imidlertid kan kombineres eller overlappe hverandre.

- 8 -

Luftforurensningsfordelingen i området beregnes for .hver km2-rute på bas i.s av utslippsoversikten ved hjelp .av en meteorologisk spred- ningsmodell. I spredningsmodellen beskrives. vindfel tet, den

turbulente diffusjon og den resulterende spredning av forurens- ningsutslipp.

Beskrivelse av vindfelt og spredningsparametre krever meteorolog- iske data. Et komplisert vindfelt krever detaljerte vindmålinger for å få en god nok spredningsbeskrivelse. Det vil derfor ofte i en basisundersøkelse være behov for å utføre meteorologiske mål- inger på flere punkter i tettstedene. Antall punkter avhenger av topografi, klimaforhold og kildefordeling.

Hovedhensikten med korrosjonsundersøkelsene er å etablere sammen-

1

henger mellom miljøvariable og korrosjon (dose-effekt). Dette er nødvendig for å kunne beregne skadevirkninger og for å kunne fore- slå tiltak for reduksjon av slike skadevirkninger. Den samtidige virkningen av mange miljøvariable er et problem ved bestemmelsen av slike relasjoner. Ved basisundersøkelsene foretas imidlertid undersøkelsene for et såvidt begrenset geografisk område at de klimatiske forhold kan sies å være konstante, dvs. at en eventuell variasjon i korrosjon kun må skyldes variasjon i et fåtall for- urensningsparametre i luft/nedbør.

4.1 Luftkvalitet

Som det fremgår av tabell 1 og figur 1 er det lagt opp til et omfattende måleprogram for luftkvalitet og korrosjon i Sarpsborg og Fredrikstad. Stasjonsplasseringen fremgår av figur 2. I alt er det 17 luftkvalitetsstasjoner igang. Stasjonene 6 og 11-17 er faste

so

2-stasjoner som har vært igang i lengre tid i området.

De øvrige stasjonene er valgt ut spesielt for basisundersøkelsen.

Stasjon 6 har fått et vesentlig utvidet måleprogram mens basis- undersøkelsen pågår.

9

N

e

"'

..

⁰

...

"'

^...

0 ^::, >

... ^.Q

...

a. Ill

...

.,

.,. ..

"' ^C

...

... ...

....

...

^., Ill ^{>< >< ><}

"' ...

C "'

..

..

^Ill

^...

,.J e a.

z 0 ...

..,

Ill

<Il e .,.

0

..

^I

..

^N

a: ... .,

...

⁰

a:

"'

^"' Ill <Il >< >< >< >< >< ><

0 0 Ill >

:.: ... C $ ...

a. ~ ... 0

a.

...

"'

^-

...

_{... I >}

'1'

_{... ...}

^Ill

...

0

.. ..

^{)( )( >< >< >< >< >< >< >< )( >< ><}

.. ^{... ...}

"' .,

... Ill

>

"'

$ _...

..

"' ^C:

a. Ill

... ^N

oi ^Ill >

"'

^{C Ill )( >< ><}

... J:.

..

^IXI

Ill "'

.,.

.. c

^:c

...

^Ill _> ^$

"'

^{"' <} _"' ^{>< >< ><}

"' ^...

$ Ill

... ... > ~

a. ^Ill J:.

...

> ^I.Im

Ill 0 ... ^{•«II )(} >< ><

... ^Ill .. >

"' ^.,

...

^..,Ill

:i

... .. ...

^Ill

,...,

O>

Ill

.

... .,

Ill .,

.,. ... ..

...

...

..

^{Ill Ill}

<w > > ^>, )(

..

^{$ $}

^...

^{)( >< )( >< )( >< >< >< >< >< >< ><}

...

... ... IXI ,.J a. a.

<

...

>

...

_~

:.: ^::,

.. ^...

^:.:

_"' ^...

"'

.,

0 ><. >< >< ⁾⁽ >< >< >< )( )( )( )( )( )(

:::, Ill ... "' ^<Il

,.J .,.

... ... ...

., _e

.. ...

Ill ^{Ill J:.} ... ^Ill > ^{0 N )( )( )( )( )(}

~ ^z

0

c

...

_::,

,,,,· "'

..

^$

"' "' ^N

., 0 ₎₍

:::, Ill ... ^{<Il )( )( )( )( )( )( )( )( )( )( )(} ><

,.J a. ^Ill

...

^>, >

z

...

⁰

.,

Ill Ill .,

"' ^C: _Ill

...

^Ill _>

...

..

⁰

Ill u ^{)( )(}

... ...

...

_.,

...

^Ill

-

^--

...

_"'

"'

^{... )(}

Ill Ill ... ⁰

... > .... ^Ill z ^{)( )(}

"' oi "' ⁰

... ...

...

... ... Ill ., e z

Ill .,. Ill ::,

..

^e

C: ...

...

^N

...

_... ^Ill _>

...

⁰ _<Il ^{)( )( )( )(}

C -s. e

0 ... 0

"' ^{C. .,}

"' "' .. ..

"'

..

^"'

..

"'

..

"' ... ... "' "' ^... "'

^"'

"' "' ^{... ...}

Ill ... ., ., _{... ... ., ... ... ... ...} ., .,

C .8 .,. .,. 0 .8 .,.

.8 .8 ^{0 0} .,. .,.

::,

... ...

^.Q

...

^{.Q .Q}

... ...

~ ., _{a. Ill ... ...} ., ., _... >, ., ., ., ., Ill ... ...

Ill Ill

"' "' "' ^{a. a.} "' ^{$ a. a. a. a.}

"'

^{"' "'}

~ l:l ⁰ ... C C ... ^{Ill Ill} ... ... Ill ., _{... ... ... ... ...} Ill .,

:.:

..

^{::, ::, 0 ... ...}

.. ..

^{... e}

.. .. .. ..

^{0 ... ...}

<w <Il

.. ..

^IXI _{"' "'} ^{<Il <Il} _"' ^{0 <Il <Il <Il <Il IXI} _{"' "'}

(.!) :.:

0 < ^{I I} "' ^I

a:

..

^{., ...}

_"'

^{... C .,}

"' ^<w "' "'

"'

^{... .,}

...

^{., .,.}

<w >· Ill

...

., C ... .8 ^{C I > C'" C} ...

,.J &

... "'"'

^{::, Ill Ill}

...

^{., ., C: )(}

..

., "' ^{I 0} ...; ^{I Ill}

~ ^a: ., _Ill'"

...

^.,. ...

...

^{J:. Ul Ill 111111}

... ...

s 0"111 c-,-, Ill > ^C

"'

...

^Ill .,. ... a.

...

.... ^.,

..

Ill _"' ... ^{e ::,}

...

^{>,., 0} 0 ^{a. ...} ...

^....,.

^{... C: $ C}

^...

^{.... 0'0} .

...

^.... > e ... " ^...

....

^{C Ul ... ... 0 .Q .Q ... a.} ""'Ill

_"'

_....

~ .... ^{.. >,} ... 0 0 ... 0 ...

....

^.,

..

^{J:. 0 ... 0}

...

_{~.8 .g} ^{... ., Ul Ill .. 0 111111}

"' a. ^{:c $ (.!)} z::c U J:. IXI <Il/:. "' .Q

"" ^:c <Il> < ^{IXI Ill &.J} z.., .. >

., I

I C

..

⁰

...

^{N ,.,}

..

^II> _"' ^{,.. a:,} _"' ⁰

^...

^{N ,.,}

..

^II> _"' ^,..

... ^{. ,..,} ...

... ...

....

... ... ... ... ...

<Il ., C

- 10 -

-

>, C,

I ....

"'

Ul ..c 'tl

Q) :2

e

-

^{C, .., C, :I: I-&}

-

C, .... ^C, .... ^{C: 0} < ^{Q) C,} <

.... .., ..; .... ⁰ "" ^{> ....}

""

.... .... I-& ^.>( .., _{.c: ....}

I-& I-& Q) M M 0 C,

' -

^{M I-& 0,}

-

Q) I-& )( O, Q) M ::, ^Q) 0 ^Q) Ul I-& 0 0, 0, Q) Q) 0 0,

::, Q) 0 .... ::, Q) C: .... ^u .... ^Q) "' "' ^::, .... ^I-& "'

C: ..; z .... ^C: .... ..; 'tl 'tl

...

> ~ ~ ^{C: -o > Q)} ~

.... 'tl I.I .... 'tl .., M I-& NO ^$ .... I.I $.-<

.., M ^Q) .., M C: ^{Q) )( Q)} 01-1 .., ..r, ..r, .., Q) ;.J 't) ..r,

C: Q) 0 ::, I-& C: ^Q) 0 > ⁰ > z ^Q) Ul C: C: > ^{u,..; C:}

0 > z C: ^Q) 0 > ^.>( Ul z ^Ul > ^{Q) M Q) M 0 Ul} ~ ~ ^{a, M}

.>( Ul ..; ..; .>( Ul Q) Q) - C: > ^{Q) N Q) .>( Q) N Q)}

Q)

-

^{.., 'tl Q)} o"'~ e ~ ^Q) > ^C: > ~ ^{Q) 0, C: >}

ON~ ^{N C: M} ON~ 0 .... O'S > .c: ^Q) .c: 0 >'& ^QJ.C:

0 0 ^Q) Ill .., z

..,

1/l'tl Ill

-

^al

-

^{u .., 1/l'tl ai-}

Ill .., Ill ^.>( > ^Ill ..,

'

• ^{! I}

-

^{,I I} _I

I

' ^I I I

• ^I I

'

^I

. '

^{I •}

^'

^{I I}

' I

I

j

I '

I

-

^I

I

I

A

^-

t.

i

I

I Å

I ^I

' · I

I ^I

I I

'

^I

' ^' f

'

I I

I I

I

' ^t

^s::

-e ^'tl e ^I 0

I-& M s:: ^::, .... ^{. ...,}

"' "' ^{~ 0 I-&}

"'

^.,

"' ^Q)

"'

^{0, . ...,}

..,

M

"'

^M

0, Ill 0, ^Q) ; ^{0 Ul C: Q)} .., II!

Q) ::, ^Q) M ^.>(

-

"' ^Q) "' ^{Ul s::}

M .... ^{·i... 0} ..,, M 0, M .., Ul Q)

-

I-& .... ^M .... ^{Q) Q)} M ^Q) Ul I

..,

0 .... 0 M 'tl 0 ^{.>( >,} 'tl C:

"'

^'tl

al ~ ^al 'tl ^{Q) t,} .... ..; al ..,, Q) ^al

..,

"' . ..., ^{0 t,} .., "'

..

^{..,, Q)}

..

^.>(

..

^I-&

^..

^{Ul Ul Ul}

-

.... 'tl ^{Q) N I.I} e .... ^{0. M} -o ^{Q) Q) ..,. t,} _"' ^.>( .... .., "' ^{..r, .>( ..; "'}

s:: ..,,

-

^{C: 0 a. C: ..,, Ul C: e C: I.I Ul}

-

^{C: 1-1 C:}

0 ~ ^{I-& 0 Ul 0 I-&. ::, 0 0} 0 'tl 'tl 1-1 0 'tl 0

.,.., ^Ul

_.,

^{0 'tl Q)} .,.., ^Ul _.; ^.c: ::, .,.., ^{Ul 0} _e .... ^.... .,.., _"' .... ^....

-

_"' ^{.,.., ., Q) 1-1 Q) > 'tl Q) ...., Ill Q) 1-1 .,.., .,}

-~ .... "' ^{.>( 1-1}

"'

^{~ ..;}

"'

^{Q) u}

"' ""

^{0 ....}

"' ""

^"'

.., .... ..,

"' ^>, .., _:£ ..,

! ^Q)

..,

.c: .... .., ..,

Ill c: • .>( Ill e .... ^{Ill C:} Ill ..:i ^Ill ..;

-

^{.>( Ill .... Ill}

N cq

3

N co

~

N

~

C0 0 ---;

- 11 --

>, ;. ;.

... ... ...

.0 .0 .0

°'

^k

°'

^:,:

°' °'

0 ... ^Q) o. < Il. 0 0

+J 'O +J +J +J

0 k 0

°' -

^{0 0}

II) Q) II) 0 k

°'

^{II) k II) k}

> ^{k Q)} ., ^Q) Q)

C ^Q) > ... 'O ... ...

N t,, N.-< -S.'O N 'O N 'O

0 -s. 0 'O +J k

"" ^{0 k 0 k}

z 'O z ... ^{II) Q)} C z ^Q) z ^Q)

2 ^Q) > ^> C ^Ql N ^k Ql ^> C ^> C

N >, N t,,

Q)

°'

^{C > N t,, N t,,}

0 ... 0 -s. > -s. ^Q) .c 0 -s. 0 -s.

VJ .0 VJ 'O VJ 'O ca- ^{VJ 'O} VJ 'O

A A

''

• •

l I

I

I

I

-·

I

I

I ^{k II)} _a. ^I

°' °'

^{Q) 'O}

.,

Q) k k k +J

t

^{I C 0 ~ .8 C0 0 .,,_ II)}

'

^{. 'O +J ,..., II)}

^.,

^{II) Q) C Q) ..}

..

^{....--. 'O k .,}

^{., °'}

^{Q) k} k C ^__..., ... ^{Q) ... 'O i:.. Q) k k}

^-

k""

r·

⁰

Ill C QJ C0 C

-

^.,,_

> ^{C 0}

.,

Ill C

.., e 0 ,·n u >

C 0 II)

. °'

II) ... ., ^II) .:i k ^{Q) a.} .>t. ^II)

Q) ., ... +J

-

^{0 k}

' ^{'O +J +J Q)} _Q) ti: ^I _NE .8 ~ ^{• C} _,a ^{... ...} _+J ^{.., Q) .0.-< Q)} >

-

.0

°'

II) Oj 'Ok ^{II) ., Q)} +J VJ < C0 0. ZE-<

k 0 'O

....

.,

°'

^+J

... 'O k ^II)

...

.,

_.8 ^.,,_

>.., ...

II) II) k

Q) .,,_ a. 'O

..,

^... k ^Q)

-

A i

^{+I Q) 'O k VJ}

^"'

^{i:.. k}

j j

' l 'O Q)

I ^{k ~}

I ... i:.. ...

,

'O ...

.., °'

r

I ~.8 ^k ..,

... II)

I ^{Q) II)} .,,_ >

°'

... a.

..,

"' ^II)

I ^{.-< k} ... ., VJ

"' o.!l

• > ^{.c l)} 0

...

I ... 0 VJ< C0 ^{+J ... k}

I I I

I I _1•

r

' '

^I

C ^{I II)}

C C

°'

^C

0 0 e 0 ...

-

^C

. ,..., _II) .,..., II) ::, k .,..., II) ... ^{k ::,}

.8 ^{Q) k}

., ., .,

"'

^'O

°'

^k

., ^II) _>, ., ^II) C ^Q) ., ^II)

-

^{... ... .,,_}

_"'

.... ⁰

I >, II)

-

^{>, 'O .,,_ C0}

C0 ^Q)- C0 k C0

"' ^... .,

°'

^{'O k}

°'

^{Q) .,} "' ^{II) 'O}

.. k ^{.., Q)}

..

k 'O II) Q) 0 Q)

"'

.... .8 ~~ ^co .8 ^... _... "' ^{.,,_ k ... >} .,

...

.,

II)

C ^II) 0 ... C ^II) .,,_ _{C k I C C} .,,_

0 a. t,,.>(. 0 a. ... 0 'O ^Q) 0 0 ...

.,..., _k ... .,..., _k

"'

^{.,..., Q) 'O} .,..., .,..., _k

II) "' ^... "' ^II) "' ^{Q) II) k}

..,

^{II) II)} 'O

"' ^{VJ .8}

t

"' ^{VJ k}

.,

i:.. k

., .,

Q)

+J ., ., .., _e ., ., k

VJ ... -,a ^Cl) ...

-

^{VJ ... 0 VJ II) i:..}

N

~

3

N co

~

N

N

~

-

- 12 -

61cm

-•1a

ÅD N

t

0 2km

• luftkvalitet. korrosjon ..._ Meteorolog i

Figur 2: Målestasjoner i Sarpsborg/Fredrikstad.

(For stasjonsnavn se tabell 1 og 2).

- 13 -

De nyopprettede stasjonene er plassert i spesielle målebuer, slik at en har stått noenlunde fritt med hensyn til stasjonsvalg. En har i stor utstrekning benyttet relativt åpne områder uten

spesielle kilder nærmere enn 50-100 m (unntatt luftkvalitets-

stasjon 6, som er plassert i en sterkt trafikkert gate}. Dette vil forenkle samm enlikningen mellom de målte verdiene og beregningene fra spredningsmodellene. Målepunktene må være mest mulig represen- tative for kvadrater på ca 1 km2

, som er den oppløsningen en benytter ved utarbeidelsen av utslippsoversiktene.

Til den daglige drift av måleprogrammet har NILU etablert et sam- arbeid med de interkommunale næringsmiddelkontrollene i Sarpsborg og Fredrikstad og med A/S Borregaard. Disse institusjonene har den daglige drift av de fleste instrumentene på luftkvalitetsstasjonene

5-17, mens NILU i hovedsak driver stasjonene 1-4 og det meteorolo- giske måleprogrammet. Næringsmiddelkontrollene og A/S Borregaard utfører også

so

2-analysene på "sine" stasjoner (unntatt bakgrunns- stasjonen 10 som analyseres ved NILU). Interkalibreringer blir arrangert hver måned av NILU.

Luftkvalitetsmålingene er hovedsakelig konsentrert til vinter- halvårene 1981/82 og 1982/83, men stasjonene 11-17 har målinger også om sommeren

(so

2). De meteorologiske målingene vil pågå kontinuerlig i 2 år fram till.oktober 1983. De fleste luft-

kvalitetsstasjonene kom i drift i november 1981. En skal ikke her gå inn i detaljene i måleprogrammet. Det framgår av tabell 1.

Formålet med de enkelte stasjoner kan imidlertid kort beskrives som følger:

Stasjon 1:

Stasjon 2:

Stasjon 3:

Stasjon 4:

Målinger i maksimalt belastet område for lave

so

2-kilder på Borregaard.

Målinger i nedslagsområdet for utslippet fra fyr- huspipa på Borregaard.

Målinger i maksimalt belastet område for lave

so

2-kilder på Greåker.

Målinger mellom bedriftene på Greåker og Borge (Norsk Leca) .

- 14 -

Stasjon 5:

Stasjon 6:

Stasjon 7:

Stasjon 8:

Stasjon 9:

Stasjon 10:

Målinger i maksimalt belastet område for areal- kilder i Fredrikstad.

Målinger på fortau ved sterkt trafikkert gate i Fredrikstad (i samm e område som stasjon 5).

Målinger i boligområde i Sarpsborg med forurens- ningsbelastning hovedsakelig fra arealkilder.

Målinger i maksimalt belastet område for areal- kilder i Sarpsborg.

Målinger i boligområde i Fredrikstad med forurens- ningsbelastning hovedsakelig fra arealkilder.

Målinger av bakgrunnsforurensninger på sted som påvirkes i liten grad av byområdet Sarpsborg/Fred- rikstad.

4.2 Meteorologi

I Sarpsborg og Fredrikstad er det satt igang fem meteorologiske stasjoner. Plasseringen fremgår av kartet i figur 2, og målepro- grammet er vist i tabell 2 og figur 3. Ved fire av stasjonene måles vindretning og vindstyrke 10 mover bakken. Ved den femte

stasjonen er det et mer avansert måleprogram i tre ulike høyder.

I tillegg til disse fem stasjonene vil en benytte data fra

Meteorologisk institutts stasjoner på Rygge og Kalnes. Stasjonene St.Hansfjellet og Kråkerøy er nedlagt fra 1.10.1982.

4. 3 Korrosjon

Korrosjonsmålingene ble igangsatt på 15 av stasjonene (ikke 1 og 6) i perioden 5-13.november 1981. Målingene omfatter årsverdier av stål, sink, kopper og aluminium i 2 år, samt kvartalsvise korrosjons-

verdier for stål. Platene er eksponert åpent i 45°, med horisontal- planet,. vendt mot s¢r. på stasjonene 10, 11 og 12 registreres dess- uten korrosjonen på plater eksponert horisontalt og under tak. Ut- viklingen av det beskyttede patinabelegget på kopper påvirkes av

forurensningsnivået, og utviklingen er registrert ved utstrakt foto- grafering hvert kvartal.

- 15 -

..

~ QI

..c

"'

'"

^~

~ ia

.

.., a _X

M

ø:: CII

Ul C:

QI a

M ::s ^I.Ø X .Q ..,

~

Ul C:

QI

,..

.... cu a

....

'" I.Ø 'tJ ..,

,..

::, I X .i

"'

^a

,..

CUO 0.M

e '

e-< cu

,.. _e

.i ::s 0 X

IO M

,..

QI

~s

CUM )C

e-<

.i cu a -§, I.Ø )C

.... ..,

.i Ul

"'

..c e

'tJ C:0 X X X X X

'" :> ^M g' e

.... ^I.Ø X

B ,.., ,.. cu 'g e

'" 0 X X X X X

:> M

"'

CII ,.. I I >,

. C: 0 ~ ~ ^Q

::s ^,Q '" ^.... ,..

~ ^{QI . Ul} ,.. ,.. cu

"'

0, 'CJ 'CJ 'CJ 'ti ~

~ ,.. ,..

t

:i QI "'

...,

0

"'

^{,.. .J ~}

a: en C.. Ul C.. Ul

'ti ^QI

3

.J 0

i

Ul ::!: ^{Ul >,}

cu > ^{Ul .i -0}

M CJ

"'

^{C: QI}

^,..

""'

z ^{-:, ,.. ...} 0 'CJ :I: ^{IO .-t} M .>< ^QI

:.. ... 'II

"' ^...,

0 .J 0 ^{.J .,..,} ,..

z en> en,._. ^$ ~

C:

.,.., 0 Ul

IO ,=: (Q u ^{0 w}

.J til

I

- 16 -

l, ^li

-

...

e

\.0 r,

t,'I

-

1-l 0

Q,)

.,-1

e

^H

"O ^Q)

1-l ^{0 ·r-1}

Q,) .-l 'Cl

>

e e e

^H

til

e

^Q)

Q,) \.0 \.0 O 0 :>

e

M r, .-l .-l Ul ~

-r-1 .-l _Q)

.µ

..

t,'I t,'I t,'I

o o o e

Q,) ⁰

e

·r-1 E; E; s ^{j l}

C

e e e

^til

e

^{.-l .µ}

0 C ^{0 0}

•n ^{OON Q,) \.0} .µ ^{... r-i r-l}

til .-l .-l 1-l r, Q,) H

etl ^Q,) ..c: ^Q)

.µ I.µ t,'I .-i .µ

-

til +I ^I.µ -r-1 oro ^Q)

~ ^{Q,) -r-1 +I} w _{E; Qi} ..c:

t,'1..C: "O ~ ^I _'O ~ Qi

> _·,-I ^C -r-1 ::, ::, ^{t,'I 1-l 1-l} til I.µ ^{::, CD}

..

·r-1 ~ ^·,-I ~ .µ ^·r-1

..l( ti) +I til C,.J+l+IC etl etl Q,) > ^Cl.i :> ^{.µ Ul}

-r-1 Q.>etl l-l l-lr-l -r-1 C ^Q) ro

.µ 1-l..C:a.>a.>::,.µ ^{(!) Q)} :...; ..c:

etl "O "O 0.. 0.. ,.Q etl ^{C .-i} 'O 'O

e

CC~E:1-lr-l

·-

⁰ ~ ~ ~ ^{r-l .,-j •r-1}

-

0 ·r-1 ·r-1 Q,) ::, Q,) l/l

.µ !> !> E-t E-t E-t ix: C, Q) !> !>

~ ... 0

I I I I I I ^(/) $: ^{I I}

-

' ^{I I I}

,; 'tl _...,

.,

'tl ^QI "'

.... .... -"

3 ··> ^{0 --<'tl QI., -4 k}

~ 0 al i:,, CJ .,..,..., Q 'tl til

~ ^{u, k} .... "' ^{QI >,}

C g ~ .8 ^C "'-" ^{C k C "S}

0 QI 0 C -4 0 r,.. 0 k

-n k QI •n..-t en -n n, k •r, •r, QI

"' ^{'tl i:,, "'0 0.} "' ^:!;'fil "' ^,; "' ^-"

.,

k k ,a • k ,a

., ., ..,

...,

~2 ..., ..., ,a ..., _+> k ..., k ..., _k

Ul Ul Ul Ul Ul Ul r,.. Ul S. Ul :,:

r-, (X)

ei

I"") C0

~

N C0

~

-

N C0

~

N co

~:

N cq

co

3

- 17 -

5 FRAM DRIFT OG STAlUS

Statens forurensningstilsyn (SFT) gav i brev av 8.juli 1981 Norsk institutt for luftforskning (NILU) i oppdrag å gjennomføre basis- unders¢kelsen i Sarpsborg og Fredrikstad. rå dette tidspunkt hadde det allerede en tid foregått diskusjoner mellom SFT og NILU om planleggingen av undersøkelsen. NILU la 10.juli 1981 fram et for- slag til program for undersøkelsen for SFT. Dette program forslaget er senere oppdatert l.februar 1982.

Befaring, uttaking og etablering av målestasjoner startet

l.september 1981. Med så mange stasjoner ble dette et omfattende arbeid. Folk vi fikk kontakt med var gjennomgående meget

hjelpsomme, men det tok ofte noe tid å finne fram til rette ved- kommende som kunne gi tillatelse til stasjonsplassering. På flere av stasjonene var det også nødvendig å utarbeide skriftlige søknader om stasjonsplassering. Alt dette medførte at stasjonene 5,6,8 og 9, samt de meteorologiske stasjonene, som opprinnelig skulle vært i drift fra l.oktober 1981, ikke kom igang før i november. Stasjonene

1,3 og 6 var igang som planlagt fra l.desember 1981. I den hektiske etableringsfasen ble den regionale bakgrunnsstasjonen 10 gitt lav prioritet. Samm en med uforutsatte vanskeligheter med strømtil-

førselen, som medførte at stasjonen måtte flyttes, kom den først igang fra l.februar 1982.

Etter at målingene kom i gang har de i hovedsak fulgt det opp- rinnelige programm et, og datatilgjengeligheten har vært god i de tre vintermånedene desember, januar og februar, som er de viktigste med hensyn til forurensning.

Fra l.april 1982 er målingene trappet vesentlig ned, og noen av stasjonene er som planlagt nedlagt. På grunn av korrosjonsunder- søkelsene har en på 5 av stasjonene (2,4,7,8 og 9) etter l.april foretatt månedsvise

so

2-roålinger. I tillegg foregår

so

₂-målinger på stasjonene 11-17 også i sommerhalv!ret~ Vinteren 1982/83 vil målingene bli noe.trappet opp igjen, men til et lavere nivå enn vinteren 1981/82.