• No results found

Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus

Høst 2019

(2)

De øvre vannveier

Fra 30 til 80årsalderen blir nyrefunksjonen omtrent halvert bare

pga aldersforandringer

Redusert evne til å

konsentrere urin og reabsorbere Na om natten

Vanlig med nokturi 1-2 ganger etter fylte 75 år

OBS dosering av vannløselige

medikamenter

Kilde: TDNLF 2005; 125: 1181-2

(3)

De nedre vannveier - aldersforandringer

 Glatte muskelfibre i blæren erstattes med bindevev

→ Noe mindre blærekapasitet/compliance

→ Noe svekket blæremuskelkraft

 Prostatahypertrofi hyppig ♂

 Svak bekkenbunn etter graviditet/fødsler ♀

 Østrogenmangel ♀

Mindre vaskularisering av uretraveggen

Tynnere, sårbare slimhinner i blære og uretra

Irritative symptomer

Uretralukketrykket synker med 15 cm H2O per tiår

Økt risiko for lekkasje og urinveisinfeksjoner

Pfisterer MH et al. JAGS 2006; 54: 405-12 Taylor JA et al. JAGS 2006; 54: 1920-32

Trowbridge E et al. Obstet Gynecol 2007; 109: 715-20

(4)

PONTINT

MIKSJONSSENTER koordinerende

Sympatikusstyrt miksjonssenter (Lagringsfunksjon)

Parasympatikusstyrt miksjonssenter (Tømningsfunksjon)

N. Pudendus (somatisk)

Bekkenbunnsmuskler (tverrstripet) Blæremuskel

(glatt)

Intern uretral sfinkter (glatt)

PREFRONTAL + FRONTAL CORTEX

Bevisstgjøring + beslutning + viljestyrt modulering

av det autonome miksjonssystemet

THALAMUS + INSULA + ANTERIOR CINGULATE CORTEX registrering + emosjonell validering av

kroppslige sanseinntrykk PARIETAL CORTEX

Kognitiv evaluering

Ekstern uretral sfinkter (tverrstripet) Griffiths D Curr Urol Rep 2004; 5: 348-52

(5)

Aldersforandringer- hjerne

 Økt prevalens av hvit-substanslesjoner

→ senere «varsling» om full blære

→ sen eller svekket hemning av

tømningsrefleksen

(6)

Prevalens av vannlatingsforstyrrelser hos eldre ≥ 60 år: EPIC-studien

Nokturi OABtørr UI

Tømn.

Vansker 35%

30%

10%

25%

MENN

35%

27%

20%

18%

Irwin DE et al. Eur Urol 2006; 50: 1306-15

KVINNER

(7)

Prevalence (%) of UI in EPINCONT1 (E1) and EPINCONT2 (E2) by 5-year age groups (women)

Ebbesen MH et al. BMC Urol 2013; 13

(8)

EPINCONT 1 – prevalens (%) etter inkontinenstype og aldersgrupper ( )

0 10 20 30 40 50 60 70

20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+

stress hastverk blanding annet

%

Alder

(9)

Prevalens (%) av overaktiv-blære-symptomer ift alder og kjønn

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

65-74 år 75 år+

Menn Kvinner

Wagg AS et al. BJU Int 2007; 99: 502-9 Buckley BS et al. Urology 2010; 76: 265

(10)

Hastverks-inkontinens:

klassisk

Hyppig og sterk vannlatingstrang

Hyppige toalettbesøk ( > 8 per døgn, derav > 2 om natten)

Små enkeltvolum urin (≤ 150 ml)

Hastverks-inkontinens:

“geriatrisk”

Normal til økt vannlatingstrang

Meget kort varslingstid

Tilnærmet normale enkeltvolum når pas. rekker på toalettet

(≥ 200 ml)

Inkontinens med nedsatt oppmerksomhet

• Merker ingenting før våt

• Ofte store urinmengder

• Med eller uten innsikt

Pettersen R et al. JAGS 2006 Pettersen R et al. BJU Int 2007

(11)

Urininkontinens (UI) hos eldre/gamle

Etter 75-80års-alderen rammes menn like ofte som kvinner

UI har negativ psykososial effekt

UI med nedsatt oppmerksomhet / innsikt etter hjerneslag er en prediktor for død og institusjonalisering

Gjelder også andre hjernesykdommer?

Hastverks-inkontinens disponerer for dehydrering

Hastverks-inkontinens øker risiko for fall og fallskader

Pasientene spør sjelden om hjelp, selv ved alvorlige symptomer

Menn spør mye sjeldnere enn kvinner (22 vs. 40%)

Helsepersonell generelt tilbyr oftere bleier enn utredning

Holroyd-Leduc JM et al. JAGS 2004; 52: 712-8 Pettersen R et al. JAGS 2006; 54: 1878-84 Harris SS et al. J Urol 2007;177: 680-4 Wagg A et al. Age Ageing 2008; 37:39-44

(12)

Vannlatingsproblemer hos eldre/gamle

Aldersforandringer

Ressurser og omgivelser

Holdninger Svak bekken-

bunn ♀

Drikkevaner

Nevrologiske sykdommer

Legemidler

Lidelser i bekkenorganene

Hjertesvikt

Nedsatt mobilitet Andre sykdommer

(13)

Legemidler i de gamle vannveier

Lagringsproblemer

Diuretika*

Furosemid, Bumetanid, Spironolakton

Alfablokkere*

Doxazosin,Tamsulosin, Karvedilol, Labetalol

Visse kalsiumblokkere

Amlodipin, Felodipin, Isradipin

Alle sentralt dempende midler

Tømningsproblemer

Antikolinergika

Sarotex, Sinequan, Atrovent, Spiriva

Detrusitol, Vesicare, Emselex, Kentera, Toviaz

Betaagonister

Bricanyl, Ventoline, Serevent, Oxis, Airomir, Betmiga

Økt urinflow

nedsatt sfinktertonus i uretra

Væskeretensjon med nattlig mobilisering

Svekket overordnet kontroll

Svekket detrusorkraft

Økt sfinktertonus, svekket detrusorkraft

*Peron EP et al. J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2010

*Ruby C et al. JAGS 2010

(14)

Andre medikamenter som kan påvirke de gamle vannveier

 NSAID

 ACE-hemmere/AII-antagonister

 SSRI

 Desmopressin (Minirin®)

 Karbamazepin

 Kolinesterasehemmere øker risikoen for inkontinens?

ADH

Gill SS et al. Arch Int Med 2005 Kröger E et al. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2015

(15)

Generell utredning

Alltid i stabil fase!

Aktiv utspørring

Anamnese

Pasient og pårørende

Varighet /debut

Komorbiditet

Medikamenter

ADL-funksjoner

Mental/psyk. funksjon

Drikkevaner

Kartlegging

Innsikt?

Bryr seg /ønsker hjelp?

Hastverk? Stress?

Blanding?Lekker hele tiden?

Hastverk eller ”surprise”?

Døgnvariasjon?

→ Spørreskjema (ICIQ- UI SF)*

Urinundersøkelse

Stix, bakt.u.s.

*www. iciq.net/

Klinisk u.s.

Lokal status (inflamm.tegn? Atrofiske slimhinner ? Prolaps ?)

Rektal-u.s. (+tonus, sensibilitet)

GU, hostetest (♀)

Orienterende nevrologisk u.s.

Gange/balanse

Lav terskel for resturinmåling

Vannlatingsdagbok ved hastverks - symptomer

Andre u.s. etter klinisk bilde

Gyn/urolog- evt.med urodynamisk kartlegging

Før stress-UI op.

Før TUR-P op.

(16)

Klokkeslett Drikkemengde Urinmengde T/H/V

08.00 300 80 H

10.00 100+? H/V

11.30 300 75 H

14.00 120+? H/V

15.30 150 100 H

16.30 80 H

17.30 300 75 H

19.30 100+? H/V

22.00 150 100+? H/V

24.00 80 H

03.00 100 H

05.30 NATT 80 H

07.00 100+? H/V

1200 ml 1190ml+

(17)

Klokkeslett Drikkemengde Urinvolum (ml) T/H/V

08.00 300 375 T

09.00 150 80 H

10.30 150 120 H

12.00 150 H

13.00 300 80 T

16.00 150 200 H

17.30 300 100 H

18.30 80 T

22.30 150 200 H

24.00 100 H

NATT

Drikkevolum 1500

Døgnvolum urin 1405

(18)

Klokkeslett Drikkemengde Urinmengde T/H/V

08.00 300 200 H/V

10.00 150

11.30 300

14.00 150 200 H

15.30 300

16.30 150 200 H/V

17.30 200

22.30 200 H

00.30 150 180 H

02.00 160 H

03.00 NATT 150 H

04.30 200 H/V

06.00 160 H

Nattvolum 850 ml 1700 ml 1650ml

(19)

Behandling- generelt

Alle påvirkelige faktorer bør vurderes for modifisering

Urogenitale lidelser

Lokalt eller peroralt østriol hos kvinner med atrofisk vaginitt enkelt!

Ingen forskjell mht utredning og behandling hos yngre hvis pasienten er motivert og vital fysisk og kognitivt!

Andre lidelser som påvirker urinvolum/-produksjon

Medikamenter

Drikkevaner

Forflytningsvansker tilgjengelig for medisinsk eller fysioterapi-intervensjon

Ugunstige bo/toalettforhold

Hjelpemidler (bleier, flaske, toalettstol, uridom)

(20)

Spesifikk behandling

Etter at reversible underliggende OG medvirkende årsaker er vurdert og modifisert

Overaktiv blære ± klassisk urgency-

inkontinens Blæretrening: ↑ WC-intervaller,

knipeøvelser/bekkenbunnstrening

Muskarinreseptorhemmere , mirabegron

“geriatrisk” urgency-inkontinens (nedsatt oppmerksomhet, ultrakort varslingstid)

Blæretrening: faste WC-intervaller, knipeøvelser (?)

Muskarinreseptorhemmere, mirabegron?

Stress-inkontinens Bekkenbunnstrening ♀ TVT, kolposuspensjon ♀

Urinrørspropper, sfinkterproteser ♂ Inkontinens pga manglende

innsikt/forståelse Ingen (faste WC-tider for å begrense lekkasjevolum)

Blæreretensjon med

overløpsinkontinens Ren intermitterende kateterisering (evt. permanent kateter)

(21)

Muskarinreseptorhemmere hos gamle

 Har samme effekt hos vitale gamle som hos yngre

 OBS risiko for blæreretensjon

Menn (prostata)

Langtkommen diabetes med nevropati

OK med volum opptil 200 ml hvis ikke residiverende UVI

 Perifere antikolinerge effekter

Munntørrhet, akkomodasjonsproblemer

 OBS økt risiko for kognitiv svikt hos utsatte individer

DuBeau C et al. Neurourol Urodyn 2010; 29: 165-78 Sink KM et al. JAGS 2008; 56: 847-53

Chancellor M et al. CNS Neurosci Ther 2012; 18: 167-74

(22)

Mirabegron (Betmiga ®)

 Beta3-reseptoragonist

 Sikkerhets-effektstudier positive

 Metaanalyse >11000 pasienter

 En god del data også for eldre/gamle pasienter

Ingen neg. påvirkning av oppmerksomhet eller kognisjon

 OBS HT, takykardi, urinretensjon

Cui Y et al. Int Urol Nephrol 2013

Wagg A et al. Curr Med Res Opin 2016

Sebastianelli A et al. Int J Urol 2018

Lee YK et al. Geriatr Gerontol Int 2018

(23)

Mange bekker små…

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Basert på dagens praksis, gjennomførbarhet og nytteverdi har vi kommet frem til følgende tiltak som skal bidra til en endring av dagens praksis. 1) Kontakte personen som er

kvartal 2020, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern English title Inpatients' experiences with specialist mental health care..

Disse indikatorene består av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad), med unntak

Med unntak av sistnevnte består indikatorene av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad)..

Med unntak av sistnevnte består indikatorene av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad)..

Med unntak av sistnevnte består indikatorene av et antall enkeltspørsmål som pasientene ble bedt om å vurdere på en skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad)..

Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har vi de senere år hatt et rela- tivt stort antall pasienter med infeksiøs endokarditt.. Vi har sett svært varie- rende sykdomsbilder og

Partene i prosjektet har vært sykehusene i Oslo-regionen: Oslo universitetssykehus HF (OUS), Akershus universitetssykehus HF (Ahus), Lovisenberg diakonale sykehus (LDS),