• No results found

Ingen inngrep i øvre del av Henjadalen (over Flyane), og Grindsdalen (over Seljevoll)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ingen inngrep i øvre del av Henjadalen (over Flyane), og Grindsdalen (over Seljevoll)"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fra: Jacobus Gerardus Huijbens [[email protected]]

Sendt: 9. juni 2011 13:48 Til: Sørensen Jan

Emne: Naturmangfoldloven og Leikanger kraftverk.

Hei igjen. Her er mitt neste - i og for seg viktige spørsmål.

I ditt siste svar til meg nevner du Naturmangfoldloven.

NVE viser tydelig ansvarlighet for miljøet i sitt brev til Sognekraft 11- 5-2010 (any answer yet?).

Hva kommer det av at NVE ikke har pålagt Sognekraft å utrede 2 kraftverk i steden for ett?

Da ville en oppnå flere miljø-gevinster på én gang - sannsynligvis med noe mindre kraftproduksjon.

Og hvis NVE ikke kan gi pålegg av en slik art, hvilken instans kan?

En sivilingeniør her på Leikanger har laget en grov-skisse for 2 kraftverk - ett i hver omsøkt elv.

Da går vi over til nynorsk:

"Prinsipp:

1. Ingen inngrep i øvre del av Henjadalen (over Flyane), og Grindsdalen (over Seljevoll).

2. To separate kraftverk - i Henjadalen ca. kote 90; Grindstrondi kote 0.

Miljø og samfunnsmessige verknader (fordeler), i høve til Sognekraft sitt omsøkte alternativ:

1. Henja-elvi blir ikkje påverka og får framleis full naturleg vassføring mellom kote 90 - 0 (gjennom

bygda).

2. Fjelldalane ovanfor Flyane og Seljevoll vert urørde av utbygging ("villmark").

3. Utbygginga vil gje betre vegtilkomst til øvre dalstrøk som har stor verdi for friluftslivet.

4. Nedre del av Grindsdalen er utilgjengeleg canyon utan bostad nær elvi (ingen miljøskade).

5. Midtre del av Henjadalen vil få sterkt redusert vassføring, men betre tilkomst til stølsområda (veg).

Krafverk og høgspentlinjer:

1. To mindre kraftverk i staden for ett større kraftverk.

2. Reduserte kostnader ved bekke-inntak.

3. Henja-elvi kraftverk kjem nær høgspentlinjer - altså redusert linjebehov.

4. Inspart lengde på fjelltunnelar.

Drikkevatn:

(2)

Kan takast frå tunnel direkte til reinse-anlegg, med absolutt 1.

prioritet i høve til kraftproduksjon.

Settefiskanlegg:

Inntak på om lag same høgde som i dag - frå kraftverket "etter bruk" i turbinane."

Sitat slutt.

1. Vil du og NVE vurdere denne grovskissen for alvor, som et livskraftig alternativ til omsøkte

alt. A?

2. Er det riktig at vi må tilbake til 50-tallet for å finne eksempler på at store elver ble tømt for

vann - som så ble overført til egen tunnel? Kvina/Sira om jeg husker rett? Vennligst korriger meg

her.

Ser frem til ditt svar.

Vennlig hilsen, Jacques G. Huijbens.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

NVE mener den største ulempen for Øvre Digraneselvi kraftverk vil være redusert vannføring i Digraneselvi.. Elva gir karakter til indre del av Sørfjorden og er en av de

Det må vurderes som svært viktig at det ikke skjer tyngre tekniske inngrep hverken i øvre del av lisona eller fjellområdene. Vannene er utsatt

Mellom Tingsjø og inntaket for Øvre Grøslandselva kraftverk vil det ikke bli redusert vannføring verken med hovedalternativet eller underalternativet, men en jevnere vannføring

Samnanger Kommune er negativ til den omsøkte utbygginga då det kjem inngrep i friluftsområdet og at minstevassføringa er sett lågt.. Det kjem ein annleggsveg som vil vera eit

Det at elva Fossane ikkje er berørt og at utløpet av Breisete Kraftverk kjem ut ovanfor utløpet av elva gjer at det fortsatt er ein stor del av Stølsdalselva som ikkje vert råka

Alternativet til transport av massar frå Grindsdalen gjennom eit mellombels tverrslag eller langs eksisterande vegsystem er etablering av lokale massetak i Henjadalen?. Dette

Endringene vil være svært tydelig eksponert innenfor både landskapsområdet Gråurdane (1) i Grindsdalen og landskapsområdet Nyastølen (2) i Henjadalen som helhet, selv om disse

Ettersom Tjøredalselva og Lønnebotn kraftverk påvirker elver som er synlig i et mindre landskapsrom, ligger nær eksisterende inngrep og har lite innsyn fra friluftslivområder, mener