Melby, M., W. 2007. Utbygging av Leikanger kraftverk. Henjaelvi og
Grindselvi i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2007.34. ISBN 978-82-8138-233-6
Utbygging av Leikanger kraftverk
Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane.
Konsekvensutredning. Tema: Landskap.
Utbygging av Leikanger kraftverk
HE N J A E LV I O G GR I N D S E LV I I LE I K A N G E R K O M M U N E, SO G N O G FJ O R D A N E. KO N S E K V E N S U T R E D N I N G. TE M A: LA N D S K A P.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:34
Prosjektansvarlig:
Morten Wewer Melby Utførende institusjon:
Miljøfaglig Utredning AS
Prosjektmedarbeider(e):
Pål Alvereng (Visualisering)
Oppdragsgiver:
Multiconsult AS
Kontaktperson hos oppdragsgiver:
Kjetil Mork
Referanse:
Melby, M., W. 2007. Utbygging av Leikanger kraftverk. Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2007.34. ISBN 978-82-8138-233-6
Referat:
Miljøfaglig Utredning AS har bistått Multiconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Sognekraft AS sine planer om utbygging av Leikanger kraftverk i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak.
De planlagte massedeponiene og anleggsvegene i indre deler av Grindsdalen og Henjadalen vil hver for seg medføre en karakterendring av sine respektive landskapsområder.
En mer aktiv regulering av Store Trastadalsvatnet vil påvirke landskapets uttrykk innenfor et tydelig avgrenset landskapsområde med vesentlige storskala kvaliteter. En hyppigere eksponert reguleringssone vil i perioder endre landskapets karakter.
De fleste bekkeinntakene bygges vegløst, og de fysiske konstruksjonene vil være relativt små og stort sett kunne underordnes landskapets karakter i de landskapsområdene hvor de er lokalisert. Her er det i større grad tiltakets virkning i form av en betydelig redusert vannføring som er utslagsgivende for konsekvensvurderingen.
Flere fysiske inngrep er planlagt i sentrale deler av både Grindsdalen og Henjadalen.
Anleggsvegen vil i nedre deler bare omfatte en opprusting av eksisterende veg, men særlig i øvre deler av Henjadalen, ovenfor Flyane, vil anleggsvegen representere et nytt inngrep i et område uten tekniske inngrep i dag.
132 kV linja mellom kraftstasjonen og Seljevollen vil bli liggende i et område som allerede er berørt av to kraftlinjer. Traséen vil framheves av kraftgata under skoggrensa, og være relativt tydelig eksponert gjennom hele traséen. Det er imidlertid ikke registrert særlig følsomme kvaliteter innenfor dette landskapsområdet.
4 emneord:
Vannkraft
Konsekvensutredning Landskap
Verdi
Forord
På oppdrag fra Multiconsult AS har Miljøfaglig Utredning AS utført en tematisk konsekvensutredning på Landskap i forbindelse med planene om utbygging av Leikanger kraftverk i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett hovedalternativ som konsekvensutredes i full skala. I tillegg omtales en alternativ utbyggingsløsning hvor vesentlige forskjeller fra hovedalternativet påpekes. Hovedalternativet vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging).
Rapporten skal dekke kravene i plan- og bygningslovens § 33-3, og skal, sammen med de øvrige fagrapportene, tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelse og fastsatt utredningsprogram fra NVE.
Kontaktperson fra Multiconsult AS har vært naturforvalterkandidat Kjetil Mork.
Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby.
Det er gjennomført en tre dagers feltregistrering i forbindelse med utredningen.
Fotoillustrasjonene av tekniske inngrep i landskapet er utført av landskapsarkitekt Hilde Bruheim Johnsborg ved Link Landskap AS.
Tingvoll 20/06 2008 Miljøfaglig Utredning AS
Morten Wewer Melby
Innhold
FORORD...4
INNHOLD...5
SAMMENDRAG ...6
1 INNLEDNING ...9
2 OM UTBYGGINGSPLANENE... 11
2.1 ALTERNATIV A(KOTE 600)... 11
2.2 ALTERNATIVE UTBYGGINGSPLANER...15
3 METODE ...18
3.1 RETNINGSLINJER...18
3.2 UTREDNINGSPROGRAMMET...18
3.3 METODE OG DATAGRUNNLAG...19
3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag ...19
3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser...19
3.3.3 Avbøtende tiltak ...23
4 INFLUENSOMRÅDET ...24
5 LANDSKAPET I INFLUENSOMRÅDET...25
5.1 BERØRTE LANDSKAPSREGIONER...25
5.2 TIDLIGERE BESKRIVELSER FRA OMRÅDET...26
5.3 BESKRIVELSE AV LANDSKAPSOMRÅDER...28
5.4 EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI...38
6 VURDERING AV OMFANG...39
6.1 0-ALTERNATIVET...39
6.2 ALTERNATIV A(KOTE 600)...39
6.3 ALTERNATIV B(KOTE 365)...46
7 VURDERING AV KONSEKVENSER ...47
7.1 0-ALTERNATIVET...47
7.2 ALTERNATIV A(KOTE 600)...47
7.3 ALTERNATIV B(KOTE 365)...49
8 AVBØTENDE TILTAK...51
8.1 AVBØTENDE TILTAK...51
8.2 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER...51
9 REFERANSER...52
9.1 LITTERATUR...52
9.2 MUNTLIGE KILDER...52
Sammendrag
Bakgrunn og metode
Miljøfaglig Utredning AS har bistått Multiconsult AS med å utarbeide tematiske
konsekvensutredninger i forbindelse med Sognekraft AS sine planer om utbygging i Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten, som omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak.
Metoden som er blitt benyttet, er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006).
Områdebeskrivelse og verdivurdering
I et tidligere arbeide (Elgersma & Sønstebø 1994) er underregionen beskrevet og evaluert.
Underregionen ble den gang plassert i evalueringsklasse B1 (Elgersma & Sønstebø 1994). Av landskapskomponenter som er særlig fremtredende innenfor underregionen og som bidrar sterkest til landskapets samlede karakter er vegetasjon (A1), innsjøer og fjorder (A2) og bosetting (A2).
Når det gjelder villmarkspregede områder, dvs områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, eller inngrepsfrie naturområder som ligger 3-5 km fra tyngre
tekniske inngrep, så finner man slike områder lengst nord og øverst innenfor influensområdet.
Indre deler av begge nedbørfelt berører denne kategorien. Det er særlig veger, landbruksdrift, høyspentlinjer foruten reguleringen av Store Trastadalsvatnet som representerer inngrepene i dette området.
Verdien av landskapet innenfor influensområdet er vurdert som middels. De største kvalitetene er knyttet til indre deler av Henjadalen og denne hoveddalens møte med Friksdalen. Her er det særlig samspillet mellom vassdrag, kulturspor og de alpine formasjonene i nord som skaper liv, kontrast, mangfold og historisk dybde. Ytre deler av Grindsdalen er beskrevet og vurdert i andre sammenhenger som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Dette prosjektet støtter opp om disse vurderingene, men begrenser utbredelsesområdet noe, særlig øst for Grindselvi.
Både Grindselvi og Henjaelvi renner strie over grov, avrundet morenestruktur, men relativt lite eksponert under tett vegetasjon og gjennomgående uten stor formvariasjon i de trange dalgangene. Bare unntaksvis formes spennende uttrykk, som ved Flyane og ved Fivelhola i Henjadalen og i utgangen av Grindsdalen ved Grinde.
Urørthet er ikke en tydelig karakter ved influensområdet. Kulturelementet skaper derimot verdifulle kvaliteter, særlig i utgangen av Grindsdalen ved Grinde og innerst i
Henjadalen/Friksdalen.
Liten Middels Stor
Konsekvens 0-alternativet
0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv.
På Grinde er det fremdeles biologisk interessante kvaliteter knyttet til kulturmarka.
Kulturmarka innenfor influensområdet for øvrig er i rask gjengroing, og et relativt svakt beitepress kan ikke opprettholde kvalitetene på sikt.
Store Trastadalsvatnet er regulert, men sjelden nedtappet og kun for kortere perioder.
Det foreligger pr. dato planer om andre tiltak som berører influensområdet til Leikanger kraftverk. Statnett SF sin planlagte 420 kV-ledning mellom Ørskog og Fardal skjærer over inngangen til begge dalfører, men vil samtidig medføre nedleggelse av én av de eksisterende 132 kV-ledningene som går i noenlunde samme trasé. Også Sognekraft sin planlagte 132 kV- ledning fra Seljevollen og over mot Fjærland inngår som ledd i 0-alternativet.
Konsekvensenes omfang og betydning settes lik 0 (ingen konsekvens).
SAMLET KONSEKVENSGRAD: Ingen konsekvens (0)
Alternativ A (kote 600)
De planlagte massedeponiene og anleggsvegene i indre deler av Grindsdalen og Henjadalen vil hver for seg medføre en karakterendring av sine respektive landskapsområder. De
dominerende kvalitetene som er beskrevet for disse landskapsområdene vil overskygges av de tekniske inngrepene og effektene av disse. Særlig gjelder dette landskapsområdet Nyastølen (2) innerst i Henjadalen hvor landskapskvalitetene er særlig høye og tiltakets omfang er vurdert som størst (Kap. 6). Innenfor landskapsområdet Nyastølen (2), som er gitt høy verdi (Kl. A2), vil landskapskarakteren endres i stor grad. Endringene vil være svært tydelig eksponert innenfor både landskapsområdet Gråurdane (1) i Grindsdalen og landskapsområdet Nyastølen (2) i Henjadalen som helhet, selv om disse er relativt små av topografiske årsaker.
En mer aktiv regulering av Store Trastadalsvatnet (8) vil påvirke landskapets uttrykk innenfor et tydelig avgrenset landskapsområde med vesentlige storskala kvaliteter. En hyppigere eksponert reguleringssone vil i perioder endre landskapets karakter.
De fleste bekkeinntakene bygges vegløst, og de fysiske konstruksjonene vil være relativt små og stort sett kunne underordnes landskapets karakter i de landskapsområdene hvor de er lokalisert. Her er det i større grad tiltakets virkning i form av en betydelig redusert vannføring som er utslagsgivende for konsekvensvurderingen. Størst er reduksjonen i indre deler av dalførene, og særlig bekkene innerst i Henjadalen bidrar sterkt til å bygge landskapsområdets karakter. Friksdøla, Traståna og Slettabotn representerer samlet sett et relativt inntrykkssterkt landskapselement innenfor det kulturpåvirkede partiet av landskapsområdet. Denne kvaliteten forsvinner ved en eventuell utbygging.
Flere fysiske inngrep er planlagt i sentrale deler av både Grindsdalen og Henjadalen.
Anleggsvegen vil i nedre deler bare omfatte en opprusting av eksisterende veg, men særlig i øvre deler av Henjadalen, ovenfor Flyane, vil anleggsvegen representere et nytt inngrep i et
område uten tekniske inngrep i dag. Tett lauvskog og en veglinjeføring med lite masseforflytning vil imidlertid kunne underordne inngrepet over deler av strekningen.
132 kV linja mellom kraftstasjonen og Seljevollen vil bli liggende i et område som allerede er berørt av to kraftlinjer. Traséen vil framheves av kraftgata under skoggrensa, og være relativt tydelig eksponert gjennom hele traséen. Det er imidlertid ikke registrert særlig følsomme kvaliteter innenfor landskapsområdet.
SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels negativ konsekvens (--)
Alternativ B (kote 365)
Alternativet med inntak på kote 365 medfører færre inntak, ingen vegbygging utover opprusting av eksisterende veg, mindre overskuddsmasser og samlet sett et mer begrenset influensområde enn Alternativ A (kote 600).
SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels/Liten negativ konsekvens (--/-)
Sumvirkning
Influensområdet er relativt lite berørt av tekniske inngrep. Alle nye tekniske inngrep innenfor influensområdet, vil i større eller mindre grad svekke områdets ”inngrepsstatus”. En
realisering av alle tiltakene, som inngår i og er beskrevet under 0-alternativet, vil samtidig redusere de negative konsekvensene av en eventuell bygging av Leikanger kraftverk under tema Landskap. Dette fordi Leikanger kraftverk vil bli realisert innenfor et influensområde som er sterkere berørt av inngrep enn i dag.
Avbøtende tiltak
• Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Dette gjelder særlig i forbindelse med etablering av massedeponiene, vegbygging og vegutbedring.
• Det bør bygges terskler der terrenget gir effekter av tiltaket. I de flate partiene av Henjaelvi omkring Fivelhola/Flyane bør dette tiltaket prioriteres.
• Det bør etableres en minstevannføring i berørte vassdrag. Særlig gjelder dette i nedre deler av Grindselvi samt i Friksdøla, Slettabotn og Traståna innerst i Henjadalen.
Minstevannføringen bør av estetiske årsaker legges opp mot 5 persentilen, og altså være noe høyere enn den som inngår i dagens planer.
• Det bør tas hensyn til anbefalinger fra de andre fagutredningene. Kulturlandskapet inkludert kulturminner/kulturmiljø og det biologiske mangfoldet, enten det er kulturbetinget eller ikke, er vesentlige innslag i landskapet som bidrar til opplevelsespotensialet.
• Veger bør bygges med lav standard og med beskjedne masseforflytninger.
Oppfølgende undersøkelser
Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser.
1 Innledning
Den europeiske landskapskonvensjonen
Initiativet til arbeidet med landskapskonvensjonen ble tatt i 1994 av kongressen for lokale og regionale myndigheter i Europarådet (CLRAE), og den ble vedtatt av Europarådets
ministerkomité i juli 2000. Norge godkjente konvensjonen 23. oktober 2001, som det første av 45 medlemsland. Konvensjonen trådte i kraft 1.3.2004 etter at ti land hadde godkjent den.
Per januar 2005 har 16 land gitt sin godkjennelse, og de er forpliktet til å følge opp på en rekke punkter:
1. vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
2. integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap
3. forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
4. utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter
5. bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater
6. gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken
7. legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå Ad. punkt 2: Ulike samfunnssektorer påvirker landskapet på forskjellige måter.
Næringssektorer som jordbruk, skogbruk og reindrift setter markante preg på landskapet der de utøver sin virksomhet. Det samme gjør energi- og samferdselssektorene. Landskapet betyr mye både for verdiskaping, helse og livskvalitet. Samtidig er landskapet en ressurs både for barn og unge, skoleverk og forskere, et sted der de kan hente kunnskaper og opplevelser.
(Kilde: http://odin.dep.no/md/planlegging/landskap)
I St.meld nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, foreslår regjeringen nye arealpolitiske mål med betydning for landskap. I meldingen formuleres følgende strategiske mål for arealpolitikken: Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet.
Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier.
To nasjonale resultatmål (St.meld nr. 21, 2004-2005) er knyttet til landskap:
• Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre.
• Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk.
Vannkraftutbygging og landskap
Det er ofte store landskapsverdier knyttet til vann og vassdrag. Vann og vassdrag kan utgjøre landskapselementer av spesiell verdi for opplevelsen av landskapet. Anleggsomfanget, men også utføringen av tiltakene, har mye å si for tilpasningen til landskapet. Det gjelder utforming og plassering av stasjonsbygg, framføring av rørgater, veier, utforming av
inntaksarrangement og framføring av kraftledning. Potensielle konfliktområder som bør vies oppmerksomhet er:
• Konsekvenser for vassdraget og vassdragets eventuelle urørte preg.
• Konsekvenser for landskapsområder som er tilordnet en høy kvalitetsklasse eller allerede er beskyttet gjennom lover og retningslinjer.
• Konsekvenser for det totale landskapsrommet og viktige landskapselementer som f.eks. daler, fosser, stryk.
2 Om utbyggingsplanene
2.1 Alternativ A (kote 600)
Området
Henjaelvi og Grindselvi er nabovassdrag og ligger i Leikanger kommune i midtre Sogn.
Henjaelvi renner ut i fjorden ved tettstedet Hermansverk, mens Grindselvi renner ut i fjorden ca 6 km vest for utløpet av Henjaelvi.
Bergrunnen i begge vassdragene er dominert av grunnfjellsbergartar. Det finnes også noen mindre partier med fyllitt og glimmerskifer. I øverste delen av Henjaelvi ligger det et par isbreer, Voggebreen og Myrdalsbreen. I området rundt Hermansverk er det en del marint avsatte grusterrasser i ulike nivå. Ellers er det lite løsmasser langs fjorden. Morenedekket er tynt i fjellområdene, men har større tykkelse i dalførene.
Vassdragene ligger i lauv- og furuskogregionen på Vestlandet. Bjørk og gråor dominerer i skogregionen. På østsida av de to dalførene og langs Sognefjorden vokser det en del mer nærings- og varmekrevende treslag som f.eks. alm. Her finnes det ellers en del næringsfattige myrer og noe produktiv barskog. Fjellområdene har for det meste myr, lyng- og grasheier.
Riksveg 55 går langs Sognefjorden og krysser elvane ved utløpene i fjorden. Det går veger langs begge vassdragene opp til noen av stølene (ca 6 - 6,5 km opp i vassdragene).
Her er to tettsteder; Leikanger og Hermansverk, til sammen også kallt Systrond. De ligger langs med Sognefjorden fra utløpet av Henjaelvi og vestover.
Vassdragene
Nedbørfeltene til Henjaelvi og Grindselvi er på henholdsvis 65,1 og 43,0 km2.
Utbyggingsplanene omfatter 43 km2 (66 %) av Henjaelvi sitt nedbørfelt og 25,7 km2 (60 %) av Grindselvi. Samlet middelvannføring ved inntakene er på 2,95 m3/s (Henjaelvi) og 1,91 m3/s (Grindselvi), mens middelvannføringen ved utløpet i Sognefjorden er på henholdsvis 3,75 m3/s og 2,51 m3/s.
I nedbørfeltet til Henjaelvi er det to vann av ein viss størrelse. Ett av dem, Store
Trastadalsvatnet, er regulert 4,5 m av kommunen for å sikre drikkevannsforsyningen og landbruksvann til Systrond. I Grindselvi ligger det bare et par mindre vann/tjern.
De øverste partiene av nedbørfeltene er relativt flate. Fra disse områdene er det bratt ned til de to hoveddalførene og de mange sidedalene. Hoveddalførene er flate øverst og blir brattere og trangare ned mot fjorden.
Reguleringer
Det er ikke planlagt nye reguleringsmagasin i forbindelse med denne utbyggingen. Det blir tatt sikte på å få til en avtale med kommunen for å kunne utnytte en del av deres regulering i Store Trastadalsvatnet til bruk i kraftverket.
Kraftverket blir et elvekraftverk. Hovedinntakene blir i de to hovedløpene i vassdragene på kote 600. Her blir det en avgrenset oppdemming av elvene for å kunne oppnå stabile vanninntak.
Vannveger
Den 15 040 m lange tunnelen fra kraftstasjonen til det fjerneste inntaket i Henjaelvi, Reisetåi, er en kombinert drifts- og overføringstunnel. Driftsvannvegen starter med en 80 m lang rørtunnel fra kraftstasjonen til en inntakskonus med propp og overgang til råsprent tunnel.
Denne vil først gå på jevn stigning, 1:6, de første 3 kilometrene. Strekningen blir drevet fra kraftstasjonsområdet. Resten av tunnelen blir drevet fra to tverrslag; det ene ved Gildals- brekka i Grindsdalen, det andre sør for Nyastølen i Henjadalen. Tunnelen blir drevet med minimumstverrsnitt for hjuldrift, dvs 20-22 m2. Det meste av tunnelen vil dermed ligge på et relativt høyt nivå mot alle inntakene med en vannmengde i tunnelen på om lag 350 000 m3. Det blir i alt 11 inntak på tunnelen. Regnet fra kraftstasjonen blir disse elvene/bekkene tatt inn på kote 600: Skitstøla, Gildøla, Stavseta, Nyastøla (to inntak), Skulåna (to inntak), Friksdøla, Slettabotn, Traståna og Reisetåi. Hovedinntakene i Grindselvi og Henjaelvi blir henholdsvis Stavseta og Friksdøla. De andre elvene/bekken vil bli overført ved hjelp av fullprofilborede sjakter. I følge utbygger kan det være aktuelt å overføre den ene bekken ved Nyastølen ved hjelp av åpen kanal eller nedgravd rørgate. Det kan også bli aktuelt å overføre elven fra Slettabotn til Traståna på denne måten. Med unntak av Skitstøla (430 m) blir de fullprofilborede sjaktene mellom tunnelen og inntakene relativt korte (< 100 m).
Kraftstasjon og nettilknytning
Kraftstasjonen til Leikanger kraftverk vil bli lagt i fjell ved Suppam. Tilkomsttunnelen fra riksvegen og inn til stasjonen blir ca. 480 m lang. I kraftstasjonen blir det installert et aggregat på 77 MW. Den maksimale driftsvannføringen blir på 14,6 m3/s, mens minste driftsvannføring blir på ca 0,73 m3/s.
Det vil bli installert trafo i egen nisje, og plass i kraftstasjonshallen til alt nødvendige
kontroll- og hjelpeanlegg, installasjoner for ventilasjon, lys og kjølevann, osv. Kraften vil bli ført ut i kabel gjennom en fullprofilboret sjakt fra kraftstasjonen opp til om lag kote 200 i lia ovenfor Suppam. Her blir kraften ført videre i en ny 132 kV kraftlinje til den planlagte transformatorstasjonen på østsiden av Grindselvi, om lag på høyde med Seljevollen.
Veger, transport og plassering av masser
Kraftstasjonen får tilkomst like ved riksvegen ved Suppam. Her vil det også være behov for etablering av en riggplass.
Til tverrslagene i Grindsdalen og Henjadalen er det nødvendig å utbedre eksisterende veger og forlenge disse fram til tverrslagene.
I Henjadalen er det god veg opp til inntaket for vannverket. Herfra og opp til Flyane må vegen utbedres over en strekning på ca. 4 km. Fra Flyane må det bygges ny veg opp til tverrslaget og inntakene ved Nyastølen. Vegen starter på samme side av elven som dagens veg. Ovenfor Flyane vil vegen krysse over på østsiden av elven og fortsette videre fremover dalen. Ca. 450 m nedenfor samløpet med Friksdøla er det planlagt et vegkryss der en veg går over elven og opp mot tverrslaget på ca kote 550. Den andre vegen går fra krysset og videre
opp til inntakene i Traståa og Slettabotn. Den nye vegen fra Flyane og opp til inntaket i Slettabotn blir ca. 3,4 km lang. Vegen fra krysset og opp til tverrslaget blir ca. 600 m lang.
I Grindsdalen går det i dag veg nesten helt opp til det planlagte hovedinntaket. Eksisterende veg trenger noe utbedring, særlig fra bosetningen og oppover. En regner med at om lag 7 km av vegen må utbedres. I tillegg må det bygges en kort vegstubb opp til tverrslaget.
For tilkomst til bygging av de øvrige inntakene og kraftlinja blir det brukt helikopter.
Uttak av tunnelmasser vil skje på tre stader: Ved kraftstasjonsområdet på Suppam og ved tverrslaga i Grindsdalen og Henjadalen.
Ved kraftstasjonsområdet blir det tatt ut steinmasser fra tilkomstunnelen, avløpstunnelen, kraftstasjonen med kabelsjakt, inntaksjakta til Skitstøla og de første 3 km av driftstunnelen.
Plassert massevolum er beregnet til 160 000 m3. Det aller meste av dette vil bli tippet i fjorden. Bare en liten del vil bli brukt til planering av riggplass ved riksvegen og fjorden.
Fra tverrslaget ved Gildalsbrekka i Grindsdalen blir steinmassene fra driftstunnelen og inntakssjaktene til Gildøla, Stavseta og Nyastøla tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 190 000 m3. Massene vil bli plasserte i en tipp ved tverrslaget, mellom vegen og Grindselvi, på begge sider av Gildøla. Noe av massene vil bli brukt til utbedring av vegen i Grindsdalen.
Fra tverrslaget nedenfor Nyastølen i Henjadalen vil steinmassene fra driftstunnelen og inntaksjaktene til Skulåna, Friksdøla, Slettabotn og Reiseteåi bli tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 230 000 m3. Massene vil bli plassert i et søkk mellom tverrslaget og Henjaelvi.
Noe av massene vil bli brukt både til den nye vegen i Henjadalen og til nødvendig utbedring av vegen lenger nede i dalen
Areal og arealbruk
En oversikt med overslag over arealbruk er vist nedenfor:
Areal (dekar) Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i fjorden) 3
Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5
Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5
Ni bekkeinntak 5
Steintipp i Grindsdalen 48
Steintipp i Henjadalen 52
Nye veger i Henjadalen 40
Utbedring av veg i Henjadalen 20
Ny veg i Grindsdalen 1
Utbedring av veg i Grindsdalen 27
Linjetrase, inkl. koblingsanlegg ved Seljevollen 110
Totalt 316
En god del av dette arealet vil selvsagt bli arrondert og revegetert etter at anleggsperioden er over. Det er i tilegg behov for areal for foreløpig plassering av brakker og tilrigging av utstyr.
Produksjon og kostnader
Det er gjennomført produksjonssimuleringer for anlegget og et kostnadsestimat basert på kostnader fra tilsvarande anlegg:
Midlere sommerproduksjon (01.05-30.09) 144,78 GWh
Midlere vinterproduksjon (01.10-30.04): 39,41 GWh
Midlere årsproduksjon: 184,1 GWh
Utbyggingskostnad* 628,5 mill. kr
Utbyggingspris* 3,41 kr/kWh
* kostnader er pr. 01.01.2008.
Produksjonsberegningene tar hensyn til en minstevannføring på 2 x Qalm og sommeren og Qalm om vinteren. Dette tilsvarer henholdsvis 254 l/s (sommer) / 127 l/s (vinter) i Henjaelvi og 164 l/s (sommer) / 82 l/s (vinter) i Grindselvi.
Byggetiden er vurdert til å bli mellom ca 3 år.
2.2 Alternative utbyggingsplaner
NVE har bedt Sognekraft om å utrede et alternativ med inntak på kote 365 (se Figur 2.1), heretter benevnt Alternativ B. Dette alternativet vil medføre at hovedinntaket i Henjadalen blir liggende like nedenfor Flyane, med bekkeinntak i Skuleåna ca 60 m ovenfor vegen. I Grindsdalen vil hovedinntaket ligge ved Storehølen, omtrent midt mellom Myklebru og Seljevollen. I tillegg vil Skitstøla bli tatt inn på overføringstunnelen via et bekkeinntak.
Tunnelen vil bli drevet fra Suppam og to tverrslag i Grindsdalen og Henjadalen. I Grindsdalen vil tverrslaget ligge på Seljevollen, mens det i Henjadalen vil ligge like nedanfor
hovedinntaket ved Flyane. Det vil bli etablert to massetipper, henholdsvis ved Seljevollen i Grindsdalen og mellom Rukandfossen og Hjellandåi i Henjadalen.
Det blir ingen endringer i forhold til Alternativ A (inntak på kote 600) når det gjelder
lokalisering av kraftstasjon og kraftlinjetrasè. I kraftstasjonen vil det bli installert et aggregat på 50 MW. Den maksimale driftsvannføringen blir på 16,4 m3/s, mens minste
driftsvannsføring blir på ca 0,82 m3/s.
Dette utbyggingsalternativet vil innebære færre bekkinntak, mindre behov for bygging av anleggsveger og mindre deponert tippmasse. Totalt vil dette utbyggingsalternativet berøre 212 dekar utmarksareal.
Tiltak Areal
(dekar) Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i fjorden) 3
Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5
Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5
Ni bekkeinntak 1
Steintipp i Grindsdalen 12
Steintipp i Henjadalen 16
Nye veger i Henjadalen 1
Utbedring av veg i Henjadalen 20
Ny veg i Grindsdalen 4
Utbedring av veg i Grindsdalen 35
Linjetrase, inkl. koblingsanlegg ved Seljevollen 110
Totalt 212
Alternativ B er kostnadsregnet til 445,2 mill. kroner. Midlere årsproduksjon vil ligge på 124,9 GWH, noe som gir en utbyggingspris på 3,56kr/KWh.
Figur 2.1Oversiktskart som viser utbyggingsplanene.
Figur 2.2. Detaljkart som viser de planlagte inngrepene innerst i Henjadalen og Grindsdalen.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 18
3 Metode
3.1 Retningslinjer
Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.
Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL §33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser om utørelsen (Miljøverndepartementet 1995).
Utredningen vurderer kun et utbyggingsalternativ i full skala, men kommenterer i tillegg en alternativ utbyggingsløsning, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene.
Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006).
3.2 Utredningsprogrammet
I Melding med forslag til utredningsprogram (Sognekraft AS 2007) er følgende angitt for tema Landskap i utredningsprogrammet:
”Landskap
Utbygginga sin påverknad for landskapet på viktige stader i tiltaks- og influensområdet må utgreiast. Vurderingane må ta for seg konsekvensar for bygging av anleggsveg, kraftlinje, kraftstasjon, steintippar og viktige
elvestrekningar med redusert vassføring. Inngrepa må i størst mogeleg grad vera synleggjort ved hjelp av bilete, kart og fotomontasjar. Verknadane i landskapet må sjåast i samanheng med eventuelle negative konsekvensar tiltaket kan få for mellom anna friluftslivet.
Eventuelle tap av inngrepsfrie naturområde skal utgreiast.”
Etter en høringsrunde, er utredningsprogrammet noe utvidet, og godkjent av NVE (2008):
”Landskap og inngrepsfrie områder
Virkningene for landskapet skal utredes. Landskapets historiske utvikling i området skal beskrives. Beskrivelsen skal videre omfatte informasjon om landskapstype, geologi, landskapsformer og spesielle/verdifulle landskapselementer, viktige kulturminner og miljø, og hvordan tiltaket vil påvirke opplevelsen av landskapet.
Analysen av de landskapsmessige virkningene skal ha fokus på inngrep i vannstrengen og endret vannføring/vannstand, men også virkninger av andre inngrep som bekkeinntak, veier, kraftstasjon, utløpskanal, deponier for
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 19
tunnelmasser og linjefremføring skal vurderes. De sannsynlige endringene skal illustreres med skisser/fotomontasjer og/eller kartutsnitt i egnet målestokk.
Virkninger på landskapet som følge av endringer i vannføring skal dokumenteres ved hjelp av foto tatt ved ulike representative vannføringer.
Eventuelle konsekvenser av tiltaket med hensyn til omfang av inngrepsfrie områder (INON) skal omtales og vises på kart.
Utredningen skal legge til grunn tilgjengelig veiledningsmateriale og anerkjente metoder for landskapsanalyse, for eksempel NIJOS’ metode.
Landskapsutredningen skal samordnes med utredningene på friluftsliv, reiseliv og kulturhistorie.”
3.3 Metode og datagrunnlag
3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon
Eksisterende skriftlig informasjon fra området som omtaler landskapskvaliteter, finnes bl.a. i form av region- og underregionbeskrivelser fra nasjonalt
referansesystem for landskap (Puschmann 2005), turkart, turistinformasjon utarbeidet lokalt og regionalt samt reiselivsrelaterte registreringsrapporter.
Tidligere planer for utbygging i Henjaelvi omhandler deler av influensområdet for Leikanger kraftverk (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1984).
Feltarbeid
Området ble befart gjennom tre dager (inkludert reise til/fra) i august 2007.
Formålet var både å registrere landskapskvaliteter og å få en bedre forståelse av utbyggingsplanene.
Andre registreringer
De konsesjonsbetingete registreringer fra fagområdene Naturmiljø og
Kulturminner og kulturmiljø gir innspill til vurdering av landskapets potensielle opplevelseskvaliteter.
3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser
Konsekvensutredningen er basert på en ”standardisert” og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006).
Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere landskapets karaktertrekk og verdier. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi.
Liten Middels Stor
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 20
Beskrivelse
For å dokumentere relative landskapskvaliteter og –verdier innenfor det enkelte nedbørfelt, er det tatt utgangspunkt i en metode for landskapskartlegging ”Visual Management System” (U.S. Forest Service, 1974), videreutviklet og tilpasset norske forhold (Nordisk Ministerråd 1987:3, del I). Som et første ledd i
gjennomføringen, avgrenses og beskrives hvert enkelt “landskapsområde” (figur 4.1). Beskrivelsen av det enkelte landskapsområde skjer med referanse til beskrivelsen av den landskapsregionen (eventuelt underregionen) som landskapsområdet ligger innenfor (Puschmann 2005)
Med grunnlag i befaring, beskrivelser og/eller foto-/karttolkning, evalueres landskapsområdet med hensyn til opplevelsesverdi etter deres ”mangfold”,
”inntrykksstyrke” og ”helhet”.
Mangfold: Er et landskap satt sammen av mange ulike elementer med stort mangfold i form, farge og tekstur, øker dette opplevelsespotensialet til landskapet sammenliknet med andre landskap med et lavere mangfold.
Inntrykksstyrke: Store kontraster i markante komposisjoner skaper dramatikk og spenning. Sterke inntrykk gir større og mer varige opplevelser enn svakere inntrykk.
Helhet: Landskap der de ulike elementene står i et balansert forhold til hverandre (harmoni), og hvor strukturene ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet, øker landskapets opplevelsesverdi.
Verdikriterier
Landskapsområdene tilordnes deretter en evalueringsklasse med grunnlag i deres totalinntrykk. Metoden opererer med 3 klasser, A, B og C. Klassene A og B er todelte.
Klasse A
Landskapsområde der landskapskomponentene samlet sett har kvaliteter som gjør det enestående og særlig opplevelsesrikt. Landskapet er helhetlig med stort
mangfold og høy inntrykksstyrke. Homogent og helhetlig landskap med usedvanlig høy inntrykksstyrke hører også med her.
Klasse A er 2-delt:
Klasse A1 karakteriserer det ypperste og det enestående landskapet innenfor regionen.
Klasse A2 karakteriserer landskap med høy inntrykksstyrke og stort mangfold.
Klasse B
Klassen favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet har gjengs gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de fleste underegioner/landskapsområder høre til denne klassen.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 21
Klasse B er 2-delt:
Klasse B1 representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen.
Klasse B2 representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep.
Klasse C
Klassen inneholder inntrykkssvake landskap med liten formrikdom og/eller landskap dominert av uheldige inngrep.
Støttekriterium
Som et støttekriterium har vi valgt å benytte områdets status i forhold til inngrepsfrihet. Urørt natur og villmark er søkt definert entydig under begrepet Inngrepsfrie naturområder (Direktoratet for naturforvaltning, 1995.
Inngrepsfrie naturområder: Alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep1.
Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:
Inngrepsnære områder: < 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Landskapsområdene berører i større eller mindre grad de 4 sonene som er beskrevet over. Landskapsområder som i sin helhet ligger innenfor
“villmarkspregede områder” representerer en ytterlighet med høy verdi, mens landskapsområder som i sin helhet ligger innenfor “inngrepsnære områder”, representerer den motsatte ytterlighet med lav verdi.
1 Tyngre tekniske inngrep: Slike inngrep er av Direktoratet for naturforvaltning (1995b) definert som:
- alle offentlege veger (Europa-, riks-, fylkes- og kommunale veger, unntatt tunneler) - alle jernbanelinjer, unntatt tunneler
- alle skogsbil-, anleggs- og seterveger over 50 m lengde, og som er anlagt med bærelag og ev. topplag - alle traktorveger som er bygd med statstilskudd, og Statskogs tilsvarende vegnett
- gamle ferdselsveger som nå er opprustet for bruk av traktor og terrenggående biler, f.eks. deler av slepene på Hardangervidda
- kraftlinjer som fører spenning på 22 kV eller mer
- magasin (dvs. hele vannkonturen ved HRV), kraftstasjoner, rørgater, kanaler og dammer, vann som tappes ned via tunnel uten oppdemming
- regulert elv/bekk, inkl. de som tappes via tunnel
- kanalisering, forbygning og flomverk i forbindelse med vassdrag
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 22
Vurdering av omfang (påvirkning)
Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå.
Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0.
Omfang angis på en femdelt skala (Statens vegvesen 2006) og i henhold til kriteriene fra Tabell 3.1:
Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt.
Tabell 3.1 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av landskapsbildet (omfang). Kilde: Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006).
Stort positivt omfang
Middels positivt omfang
Lite/intet omfang
Middels negativt omfang
Stort negativt omfang Tiltakets
lokalisering og
linjeføring
Neppe aktuell kategori
Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/
stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye elementer.
Tiltaket vil stort sett være tilpasset/foran kret til landskapets/
stedets form og elementer.
Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/
stedets form og elementer.
Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/
stedets form og elementer
Tiltakets dimensjon/
skala
Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/
omgivelsenes skala.
Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/
omgivelsenes skala.
Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/
omgivelsenes skala.
Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/
omgivelsenes skala.
Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/
omgivelsenes skala.
Tiltakets utforming
Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/sær preg.
Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/sær preg.
Tiltaket utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene.
Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene.
Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene.
Konsekvensvurdering
Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta (Figur 3.1) er en matrise som angir konsekvensen ut fra
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 23
gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" (– – – –). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens.
Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser.
Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006)
3.3.3 Avbøtende tiltak
Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for landskapet. Mulige avbøtende tiltak beskrives.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 24
4 Influensområdet
Influensområdet er avgrenset til å omfatte de landskapsområdene (jfr. metode) som berøres av det fysiske tiltaket. Influensområdet er illustrert i Figur 4.1 nedenfor.
Kartunderlaget gir samtidig en illustrasjon av inngrepsstatus i dag (INON).
Figur 4.1 Influensområdet for tema Landskap med illustrasjon av inngrepsfrihet (INON). Svart strek angir landskapsområdenes avgrensning, og landskapsområdenes samlede areal utgjør temaets influensområde.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 25
5 Landskapet i influensområdet
5.1 Berørte landskapsregioner
Norge er inndelt i til sammen 45 landskapsregioner (Puschmann 2005).
Høyereliggende deler av nedbørfeltet til Henjaelvi og Grindselvi ligger innenfor landskapsregion 23, Indre bygder på Vestlandet, underregion 23.10, Frukt og jordbruksbygdene i Sogn. (Figur 5.1)
Figur 5.1 Planområdets lokalisering i forhold til nasjonal landskapsregioninndeling.
Utredningsområdet er antydet med fiolett strek. (Puschmann 2005).
Regionens ”totalinntrykk” beskrives nedenfor (Puschmann 2005):
Regionen dekker det mest storslagne av Norges fjordlandskaper; atskillig villere og mer variert enn Sør-Østlandets fjorder og mer dramatisk og innesluttet enn Nord-
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 26
Norges. Her skjærer fjordene seg lenger inn i landet enn noe annet sted, og fjellene reiser seg som en blågrønn vegg over fjordspeilet. Innerst i Sognefjorden, den lengste av Vestlandsfjordene, er man f.eks vel 200 km fra det åpne hav. Og når fjellene som omkranser fjorden i tillegg kan stige vel 1000 m. opp fra fjordflata, sier det også mye om en dramatisk høydeforskjell full av særegen lokalhistorie.
Isen har formet landets fjorder, men i de indre vestlandsbygdene fikk isen mulighet til å grave dypere i landmassen enn noen andre steder. Veldige ismasser i bevegelse slipte seg her ned i gamle elvedaler, utvidet dem og ga dem et U-formet tverrsnitt med stupbratte fjellsider. I noen U-forma daler i regionens innland ses også langsmale fjordsjøer som fyller et ”trau” i dalbunnen. Fjordene, i likhet med fjordsjøen, er også i grove trekk trauformet. Denne trauformen er reg.`s mest samlende landskapskomponent, uavhengig om de former fjord- eller dallandskaper.
Den landskapsmessige ”møbleringen” av trauene er det som gjør mange av regionens dal- og fjorder til storslagne landskap. Her finns nemlig høyfjell med ofte snødekte topper i syningom, strie elver og lange fosseslør, skogkledte dal- og fjordsider med vekslinger fra varmekjær lauvskog til karrige furuskoger. De fleste u.regioner begynner som fjord, ender i en elveør, og forlenges av en elvedal. I regionen fins det minst like mange daler som det er fjorder, og mange er like kjente som fjordene. Stedvis kan dalene vide seg ut til åpne, grytelignende partier med store flater og godt jordbruk – gjerne omkring et vann. Og der dalene slutter, der reiser fjella seg.
Til tross for storslagne naturlandskap er det likevel kulturpåvirkningen som vekker internasjonal oppmerksomhet. Først og fremst ved at de er bosatt. At det i tillegg fins svært særegne kulturmiljøer som hver for seg eksplisitt utnytter regionens høydeforskjeller, f.eks strandsteder, industristeder, fruktbygder, hyllegårder, heimestøler og fjellstøler, gjør at det er som menneskeskapte kulturlandskaper regionens virkelige verdier ligger. Mange av disse kulturmiljøene ble imidlertid skapt utfra helt andre måter å bruke landskapsressursene på enn dagens, noe som gjør at disse verdsatte kulturmiljøene i dag er truet som følge av bruksopphør.
Forfall av bygningsmasser og gjengroing er den største trusselen. Likevel, få regioner tar dette forfallet mer på alvor enn her.
I et tidligere arbeide (Elgersma & Sønstebø 1994) er underregionen beskrevet og evaluert. Underregionen ble den gang plassert i evalueringsklasse B1 (Elgersma &
Sønstebø 1994). Av landskapskomponenter som er særlig fremtredende innenfor underregionen og som bidrar sterkest til landskapets samlede karakter er
vegetasjon (A1), innsjøer og fjorder (A2) og bosetting (A2).
5.2 Tidligere beskrivelser fra området
Et prioritert område fra registrering av Verdifulle kulturlandskap og
kulturmarkstyper i Sogn og Fjordane (Austad, Hauge & Helle 1993), dekker ytre
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 27
deler av Grindsdalen (Figur 5.2). Lokalitet 10 - Grindsdalen, er blant 10 av de tilsammen 50 lokalitetene i fylket som rapporten gir nasjonal prioritet.
Figur 5.2 Nasjonalt prioritert kulturlandskapslokalitet. Kilde: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/
Fra registreringsrapporten (Austad, Hauge & Helle 1993):
”Området har ved flere anledninger vært brukt som demonstrasjonsområde for autentisk kulturlandskap hvor også tradisjonelle driftsteknikker kan studeres.
Området utnyttes aktivt som undervisningsområde for Sogn og Fjordane distriktshøgskole. Gården er valgt ut som én av to i fylket i
Landbruksdepartementets ”Miljø i Fokus”-kampanje, og i tillegg er området med i et større forskningssamarbeid mellom Botanisk institutt, UiB og Avd. for
landskapsøkologi, SFdh. Her inngår i tillegg til en etnologisk undersøkelse, også undersøkelser av lav- og mosevegetasjonen på gamle styvingstrær, og en
undersøkelse av insektsfaunaen i ulike suksesjonsstadier i slåttelunder.
Grindsdalen utgjør et verdifullt område også for reiselivet i Leikanger kommune.”
Henjaelvi (og dels Grindselvi) er planlagt utbygd tidligere, og planene vurdert i Samlet plan for vassdrag. Her er landskapet i Henjadalen og Grindsdalen beskrevet (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1984):
”Hovudtrekka i landskapet i vassdraga er normale for regionen, og det er mange karakteristiske landskapselement. Frå eit fjellplatå med relativt rolege, runde former, går dei to dalføra parallellt ned mot fjorden. Vegetasjonen er variert, med veksling mellom åpen fjellvegetasjon og fleire ulike skogstypar med myrareal mellom. Det er få vatn i området.”
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 28
5.3 Beskrivelse av landskapsområder
I Tabell 5.1 beskrives totalinntrykk for de 8 avgrensede landskapsområdene innenfor influensområdet i henhold til metodikken beskrevet tidligere. Kolonnen
“Klasse” uttrykker en verdi som framkommer av landskapsområdets relative variasjon, inntrykksstyrke og helhet innenfor landskapsregionen (Puschmann 2005) som referanse.
Landskapstyper
Som en illustrasjon av spennvidden i landskapet introduseres ”landskapstyper”. En landskapstype er definert som en gruppe landskapsområder med fellestrekk i innhold, sammensetning og form. Hvert enkelt landskapsområde grupperes under én landskapstype, og de landskapsområdene som etter kartleggingen er blitt gruppert under samme landskapstype har dermed viktige fellestrekk nettopp i innhold, sammensetning og form. 5 landskapstyper er utviklet for dette prosjektet:
1. Halvlukkede dalbotner rundt skoggrensa (Landskapsområde 1,2) 2. Åpne dalganger under skoggrensa (Landskapsområde 3,4) 3. Inngang fjordvendte tverrdaler (Landskapsområde 5,6) 4. Skogkledd fjordli (Landskapsområde 7)
5. Lukkede botner over skoggrensa (Landskapsområde 8)
Landskapsområdenes avgrensning og tilordnede landskapstype framgår av kartet nedenfor (Figur 5.3).
Figur 5.3 Landskapsområdenes fordeling på landskapstyper.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 29
Tabell 5.1 Presentasjon av landskapsområdenes verdi og verdibegrunnelse Landskaps-
område/-type
Totalinntrykk Klasse
(verdi) Type 1 Halvlukkede dalbotner rundt skoggrensa
1 - Gråurdane (23.10.01) B1
Grindselvi nedenfor brua over mot Nyastølen. Foto: Morten W. Melby.
Landskapsområdet utgjør skogdekte, indre deler av Grindsdalen. Hoveddalen former en svak utvidelse og åpner samtidig for en vestlig avgreining.
Hoveddalen (Grindsdalen) heller svakt og går gradvis over i et forholdsvis trangt pass som også avgrenser landskapsområdet i nord. Den vestlige avgreningen (Gildal) har et brattere fall som etterhvert går over i en markert, hengende botndal over skoggrensa og utenfor landskapsområdet.
Det er relativt tykt morenedekke innenfor hele landskapsområdet, en avsetning som dessuten strekker seg høyt opp over skoggrensa på begge sider. Dette dekket tynnes noe ut i øvre deler av Gildal, men gir likevel grobunn for et sammenhengende, tett vegetasjonsdekke. Navnet Gråurdane har sitt opphav i lokalt skredmateriale.
Landskapsområdet er skogdekt, med bjørk som dominerende treslag foruten vier, selje og rogn. Storbregner danner en sterk grønn underfarge, og gir en virkningsfull mosaikk der bjørka glisner ut og åpner for feltsjiktet i høyere lag og særlig bratte partier.
Flere relativt store bekker møtes innenfor landskapsområdet. Bekkene renner strie over grove masser, og former dessuten enkelte mer dramatiske fall på vei mot dalbunnen. Det finnes ingen vannspeil, men landskapselementet ”Vann og vassdrag” er et tydelig innslag som bidrar til landskapets variasjon og områdets kontrastrikdom. Enkelte av bekkene har et uttrykk med inntrykksstyrke.
Vegen inn Grindsdalen er ført helt inn til lindre deler av dalføret, og dessuten et stykke innover Gildal, omtrent opp til 600 m o.h. hvor terrenget begynner å flate
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 30
ut mot botnen innenfor. Skilting av stier, en liten snuplass/parkeringsplass og ei bru over Grindselvi mot Nyastølen er de mest synlige kultursporene innenfor landskapsområdet foruten fritidsboligene i Gildal. Fritidsboligene er dels godt vedlikeholdte stølsbygg, dels hye hytter. Setervollen er i rask gjengroing.
Bare indre deler ligger innenfor innprepsfri sone 1, dvs. mer enn 1 km fra tyngre, tekniske inngrep. Det er skogsvegen inn dalføret som særlig svekker denne kvaliteten.
2 - Nyastølen (23.10.02) A2
Den gamle stølsvollen på Nyastølen. Foto: Morten W.Melby.
Delområdet utgjør møtet mellom Friksdalen som faller slakt inn mot indre deler av hoveddalen (Henjadalen) i en 90 graders vinkel til denne ifra vest. Friksdalen er markert, dypt erodert med et gjennomgående U-formet tverrprofil helt fra botnen innerst og de 5 kilometrene ut til dalmøtet. Henjadalen stiger bratt innenfor dalmøtet og danner flere mindre terskler og vannfyllte botner i nordlig retning inn mot Myrdalsbreen. Terrenget nord for dalmøtet antar dels alpine former som tydeliggjøres av det relativt store breinnslaget som likevel bare i liten utstrekning er synlig fra det ”nedsunkne” landskapsområdet.
Et relativt tykt lag av morene ligger i både Henjadalen og Friksdalen innenfor landskapsområdet. Noe skredmateriale finnes under brattkanten øst for
Kjerringefjell (1314 m o.h.). Generelt er det lite spennende løsmasseavsetninger.
Landskapsområdet omfatter stort sett skogdekte partier med unntak av den beitede setervollen omkring Nyastølen sentralt i dalmøtet. Bjørk dominerer, med vier og einer i kantsoner mot myr og åpne beitearealer. Vegetasjonsdekket skaper variasjon og tydeliggjør kultursporene innenfor landskapsområdet.
Flere tydelige bekker fra nord, øst og vest møtes i dalrommet. Det relativt åpne dalmøtet og det kulturpåvirkede, åpne skogbildet er begge deler med på å framheve bekkene. Stort breinnslag innenfor nedbørfeltet virker samtidig til å opprettholde en relativt høy vannføring gjennom sommerhalvåret. Bekkenes er
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 31
særdeles tydelige elementer i dette landskapet hvor de er viktige bidrag til landskapets variasjon og mangfold. Helt lokalt opptrer bekkeløpene med inntrykksstyrke og skaper en småskala dramatikk.
Kultursporene er tydelige innenfor landskapsområdet. Tuftene fra en mengde stølsbygg framheves innenfor den nedbeitede setervollen på Nyastølen og omkring setermiljøet på Friksdal. På Friksdal har arkeologer påvist mer enn 20 stølstufter datert til tidlig vikingetid (år 6-700). Friksdalstuftene er sentrale i å avdekke tidlig stølskultur, en lite kjent kultur som ser ut til å være mer utbredt enn vi har vært klar over i fjella i Sogn og Fjordane og indre Sunnmøre.
Spennende og godt synlige kulturspor, synliggjort innenfor et åpent landskap opprettholdt ved kontinuerlig beitebruk, tilfører landskapet variasjon og helhet.
Samspillet med de strie bekkene under de alpine formasjonene i bakgrunnen, gir samtidig landskapsområdet ytterligere kontrastrikdom og inntrykksstyrke.
Type 2 Åpne dalganger under skoggrensa
3 - Grindsdalen (23.10.03) B2
Midtre deler av Grindsdalen med Grindselv. Foto: Morten W. Melby.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 32
Landskapsområdet omfatter den forholdsvis homogene nord-sør rettede dalgangen mellom gårdsbruket Grinde i åpningen mot Sognefjorden i sør og opp til partiet hvor den karakteristiske dalformen oppløses i nord med en tydelig tverrdal vestover (Gildal). Tverrprofilet er tydelig U-formet med bratte dalsider som strekker seg opp i 7-800 m o.h. på begge sider. Dalbunnen heller jevnt uten tydelige trinn, men likevel forholdsvis bratt i særlig det nederste partiet.
Løsmassene består gjennomgående av tykt morenedekke på strekningen.
Massene setter et tydelig preg på substratet i elveløpet og gir samtidig forutsetning for et tett skogdekke innenfor hele det høydelaget som inngår i landskapsområdet (100-700 m o.h.).
Dalføret er tett skogkledd med lauvskogen som fyller ut de feltene hvor ikke grana dominerer i tette bestand. Granskogen er forholdsvis homogen og uten tydelige bestandsgrenser. Lauvskogen domineres av bjørka, men med rikere innslag langs elva og under i de bratteste partiene. Vegetasjonen skaper variasjon, men granskogen er stedvis nokså mørk, tung og skjermer for inn- og utsyn.
Grindselvi renner stri over grove, rundete morenemasser. Enkelte lave fall opptrer med spesiell inntrykksstyrke, men hoveduttrykket er homogent over strekningen. Stort sett renner elva kamuflert av tett vegetasjon, men stedvis åpner vegetasjonen for innsyn, og Grindselvi blir et tydelig, livgivende element i landskapet. Tilløpsbekkene som faller ned dalsidene, er lite eksponerte, og stort sett av helt lokal betydning.
Gamle seterbygninger, tufter og veganlegg utgjør tildels spennende detaljer i landskapet. Dagens vanningsanlegg og skogsveg innover dalen opprettholder også noe av historien i landskapet. Det gjennomgående uttrykket er likevel en svært begrenset variasjon både i liten og i stor skala. Lokalt utgjør Grindselvi likevel et blikkfang, men lite eksponert.
4 – Henjadalen (23.10.04) B1
Skogsvegen følger Henjaelvi gjennom nedre deler av Henjadalen. Foto: Morten W. Melby.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 33
Henjadalen utgjør den omlag 7 km lange dalgangen mellom inngangen nord for Hermansverk og det karakteristiske dalmøtet hvor dalgangen oppløses og Friksdalen faller inn fra vest. Dalformen er tydelig U-formet med til dels svært bratte dalsider som strekker seg flere hundre meter opp på begge sider.
Tverrprofilet er stedvis brudt av tverrdaler som faller bratt inn fra vest, men hovedformen er gjentakende innenfor landskapsområdet. Dalbunnen er relativt slakt hellende, og brattest i inngangen, hvor også Henjaelvi har skåret seg dypere ned i terrenget og justert tverrprofilet noe.
Løsmasseavsetningene er varierte og veksler stort sett mellom morene, skred- og forvitringsmateriale. Det bratte profiler er årsak til et nokså smalt, tykt
morenedekke i dalbunnen, et dekke som tynnes ut i dalsidene og opptrer i kombinasjon med skrednateriale i de bratteste partiene gjennom hele landskapsområdet.
Tett skog dekker landskapsområdet. Bjørka dominerer der grana ikke er innplantet, men særlig i utgangen av Henjadalen finnes rikere lauvinnslag som øker variasjonsbredden og bidrar lokalt til landskapets mangfold. Store felt med gråor langs Henjaelvi kjennetekner indre deler, hvor det også finnes utforminger av flommarkskog i de slakeste partiene.
Hovedelva, Henjaelvi, renner stort sett nokså stri og entonig gjennom dalgangen, men former stedvis spennende fall og stillere loner. Særlig tydelig finnes dette uttrykket representert ved Fivelhola og omkring seterbygningene på Flyane.
Sidebekkene som faller ned mot dalbunnen er gjennomgående lite eksponerte i den tette skogen som strekker seg høyt opp i sidene.
Kultursporene omfatter gamle setermiljø, tufter og bygninger i forfall.
Setervollene er dels tilplantet med gran eller i gjengroing. En høyspentlinje skjærer tvers over dalen i et høyt spenn i nedre deler. Veg fram til Flyane og merket sti videre innover dalføret og opp i sidene tilrettelegger for en ny bruk av området.
Det er gjennomgående de storskala landskapselementene som sakaper kontraster og variasjon innenfor landskapsområdet. Lokalt framstår likevel partier av Henjaelvi og kultursporene som spennende, dels dramatiske innslag, som også øker mangfoldet og danner viktige kontraster til hovedformene.
Type 3 Inngang fjordvendte tverrdaler
5 – Grinde (23.10.05) A2
Landskapsområdet utgjør sentrale deler av et tidligere beskrevet kulturlandskap av nasjonal verdi (jfr. pkt. 5.2). Hovedformen utgjør den fjordvendte inngangen til Grindsdalen, hvor Grindsdalen bryter den nokså monotone, sørvendte fjordlien mot Sognefjorden. Det er nokså beskjedne løsmasser i området, men en liten breelvavsetning finnes vest for elva, nord for Grinde.
Vegetasjonen er sterkt kultivert, og et svært godt uttrykk for lokale
dyrkingstradisjoner. Kulturlandskapet er særlig tydelig uttrykt ved vegetasjonen som skaper et stort mangfold, rik variasjon og lokalt elementer med stor inntrykksstyrke. Småskala fruktdyrking og husdyrhold over lang tid har skapt en særlig spennende landskapstype.
Grindselvi renner gjennom et særegent, trangt pass i en nedskjæring mot fjorden.
Elva er lite eksponert på strekningen, men lokalt uttrykker elva stor dramatikk.
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2007:35 34
Mot utgangen finnes en inntaksdam for lokal drikkevannsforsyning.
Kulturlandskapet er det dominerende uttrykket innenfor landskapsområdet.
Enkelte moderne bolighus svekker kulturmiljøets autensitet, men hoveduttrykket er intakt.
Inngangen til Grindsdalen. Kulturlandskapet er vurdert som svært verdifullt i nasjonal sammenheng. Foto: Morten W. Melby.
6 - Hermansverk (23.10.06) B1
Hermansverk sett mot nord og inngangen til Henjadalen. Foto: Morten W. Melby.
Landskapsområdet former en vid, avrundet botnform i møtet mellom
Henjadalen, Njøsadalen og Sognefjorden. Store løsmasseavsetninger har skapt en myk linjeføring. Godt drenerte breelv- og seinere elveavsetninger gir sammen
