1
Sammendrag av høringsuttalelser og Fylkesmannens tilrådning om opprettelse av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag legger med dette frem forslag om vern av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner (ca. 22 km²). Fylkesmannen tilrår at Børgin marine verneområde vernes med den avgrensing av området som er foreslått i høringsforslaget og forskriften, med enkelte endringer.
Hjemmelsgrunnlag
Området foreslås vernet som marint verneområde i medhold av lov 19.06.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 39. Ifølge § 39 kan det opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter.
Det foreslåtte området tilfredsstiller kravene i § 39 bokstavene a, c og f.
Som marine verneområder kan vernes områder som
a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep, c) representerer en bestemt type natur,
f) har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved opprettelse av verneområder. Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i §§ 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte prinsippene skal inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter
naturmangfoldloven kapittel V, og det skal fremgå hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt avveies.
Kunnskapsgrunnlaget
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,
naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger.
Det foreligger mye kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte verneområdet Børgin. Børgin inngår som et av områdene som «Rådgivende utvalg for marin verneplan» anbefalte tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndelingen av kysten i tre biogeografiske regioner.
Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene.
Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske
mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på
2
mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjent i norske kyst- og havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge
informasjon om geologi og geomorfologi, kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder ble tatt med i første fase av arbeidet med marin verneplan.
Hovedfokuset var på Norges kystområder og territorialfarvann som av «Rådgivende utvalg»
ble vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete og
geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet.
Kunnskapen om naturforholdene i Børgin er sammenstilt i tilrådningen fra «Rådgivende utvalg for marin verneplan» fra 2003 og 2004, samt i utkast til forvaltningsplan for området.
Børgin er blitt studert siden tidlig på 1900-tallet og har siden vært et av hovedområdene for marinbiologisk forskning ved NTNU. På 1960- og 70-tallet ble det gjennomført omfattende undersøkelser av tidevannsstrømmen og biologiske forhold i Børgin i regi av «Borgenfjord- prosjektet». Resultatene fra dette prosjektet er sammenstilt i en sluttrapport (Gulliksen, 1977). Undersøkelsene omfattet bunnsubstrater, strømforhold, hydrografiske serier,
bunnfauna og fisk. Hele 39 publikasjoner, rapporter og hovedfagsoppgaver har brukt Børgin som forskningsobjekt. Av nyere undersøkelser vises det spesielt til NGUs analyse av
miljøstatus i Børgin (Longva m.fl. 2013).
Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand i denne saken, vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter og prinsippet tillegges stor vekt i denne saken. De registrerte svært viktige naturtypene i Børgin samt strømforholdene bør imidlertid overvåkes for å skaffe ytterligere kunnskap som
grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Men det legges til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven § 8, om at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter, er etter Fylkesmannens vurdering oppfylt.
Effekten av vernet
Verneforskriften åpner for at pågående aktiviteter kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at de aktivitetene som foregår i området i dag, vil ha særlig negativ
innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i området. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan er igangsatt med definerte bevaringsmål som grunnlag for å overvåke tilstanden i området.
Vernet vil på sikt med stor grad av sannsynlighet føre til en positiv utvikling for økosystemet, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Naturmangfoldloven § 10 setter krav om at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Per i dag vurderes
området Børgin i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemet.
Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriften forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Aktiviteter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i
verneområdet. Gjennom den overvåkning som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for iverksetting av tiltak ved eventuell negativ påvirkning av verneverdiene. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.
3
Fylkesmannen mener det er sannsynlig at vernet vil få en positiv effekt på naturmangfoldet.
Vernevedtaket medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve vernevedtaket. I forbindelse med dispensasjoner fra
vernebestemmelsene, vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt å sette vilkår som medfører merkostnader for tiltakshaver.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er i verneprosessen vektlagt i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 er også lagt til grunn som retningslinjer i utkastet til forvaltningsplan for Børgin og videre vil prinsippene bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften.
Verneverdier
Børgin er en grunn fjordarm med et indre og et ytre basseng som er forbundet med Trondheimsfjorden gjennom et smalt sund med en sterk tidevannsstrøm. Børgin betegnes som beskyttet på grunn av beliggenheten langt fra åpne, værharde havstrøk. Den kalles for en marin poll på grunn av utseendet; en rundaktig liten fjord med trangt innløp.
Det indre bassenget har mudderbunn og er ca. 32 meter på det dypeste. Mellom det ytre og indre bassenget er det en terskel på 12 meters dyp. På grunn av denne terskelen er
vannutskiftingen dårlig i det indre bassenget som periodevis har stagnerende forhold som gir et oksygenfritt bunnvann med en helt spesiell artssammensetning.
Det ytre bassenget har hovedsakelig leirbunn og noe sandbunn og er ca. 40 m på dypeste.
På grunn av tidevannsstrømmen er det god vannutskifting i det ytre bassenget som har en meget rik bunnflora og -fauna. Hele vannsøylen i denne delen av Børgin har samme temperatur og saltholdighet, fra overflate til bunn.
Langs store deler av begge bassengene er strandsonen med tangbelte, strandsump og bløtbunnsområder inkludert i verneområdet. Strandsonen er et viktig leve- og
oppvekstområde for et høyt antall marine planter og dyr som inngår i næringskjeden i det økosystemet som Børgin utgjør. Det meste av fjæresonen langs Børgin inngår i areal kategorisert som svært viktig (av regional og nasjonal verdi) eller viktig naturtype (av lokal eller delvis regional verdi) ifølge Naturbase.
Sundet med den sterke tidevannsstrømmen har stor produksjon av tang og andre fastsittende arter, med gode oppvekstforhold for krepsdyr, småfisk og fugl.
Trusler mot verneverdiene
De viktigste truslene i området er inngrep som i nevneverdig grad vil påvirke sjøbunn, vannutskifting og strømforhold. Dette er for eksempel fysiske tiltak som innebærer utfylling, mudring, endring av strømforhold gjennom uttak eller tilføring av masser, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. Mulige kjemiske og andre trusler kan være akutte utslipp, annen forurensning, forsøpling samt invasjon av fremmede skadelige arter. Alt som kan endre rammebetingelsene for økosystemet i Børgin vil utgjøre en trussel for
verneverdiene. Næringsavrenning og spredte avløp vurderes ikke som en trussel av betydning for verneverdiene i dag. Klimaendring med økt temperatur kan på sikt føre til endring av dagens artssammensetning i Børgin
4
Andre interesser
Børgin er mye brukt i forbindelse med båttrafikk og båtliv. Fiske er i hovedsak knyttet til fritidsfiske, særlig etter flyndre, torsk, hyse, hvitting og sild. Det er flere lokaliteter for kilenot/krokgarn i Børgin. Stangfiske fra land er også populært, særlig fra Grytnesset som stikker ut i tidevannsstrømmen like innenfor sundet. Fjæresonen brukes i dag til friluftsliv som turgåing, bading, bålbrenning med mer, både av fastboende og hytteeiere. Fjæresonen inngår enkelte steder i beiteområde for storfe. Området har stor betydning for forskning og er kjent gjennom tidene som en klassisk forskningslokalitet.
Saksbehandling
Bakgrunn
Børgin er et av fire foreslåtte marine verneområder i Trondheimsfjorden som ble sendt ut på høring samtidig. De øvrige er Skarnsundet, også i Nord-Trøndelag, og Rødberg og Gaulosen i Sør-Trøndelag. Alle disse fire er blant de 36 kandidatområdene for marint vern som ble utpekt i tilrådning fra «Rådgivende utvalg for marin verneplan». Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og
kystdepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001.
Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården.
Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og
kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og at de kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Områdene er delt inn i seks kategorier hvor Børgin er plassert i kategori 1 – poller. «Midlertidige retningslinjer for
behandling av saker som kan berøre kandidatområder til plan for marine beskyttede områder» ble fastsatt av en gruppe departementer (Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet) den 6. april 2005.
Saksgang
Melding om oppstart av planarbeidet ble kunngjort i 09.09.2009 og sendt ut på bred innspillrunde. Høsten 2013 ble det gjennomført en høring på forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag. Virkningene av kunngjort verneforslag ble forlenget til 27.08.2015, jf.
naturmangfoldloven § 44 og Miljødirektoratets vedtak av 31.01.2014. I brev av 11.04.2014 fra Miljødirektoratet fikk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i oppdrag å utarbeide høringsutkast for de marine områdene Børgin og Skarnsundet, og ble bedt om å samkjøre arbeidet med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som fikk oppdraget å utarbeide høringsutkast for Rødberg og Gaulosen. Utkast til verneforskrift og vernekart for Børgin ble oversendt til Miljødirektoratet den 29.09.2014 for faglig gjennomgang. Den 31.10.2014 fikk Fylkesmannen tilbakemelding fra Miljødirektoratet om å foreta mindre justeringer i forskriften, samt et oppdrag om å utarbeide utkast til forvaltningsplan for Børgin. Forslag om marint verneområde og utkast til forvaltningsplan ble sendt på høring 22.05.2015 til grunneiere langs Børgin og til lokale, regionale og nasjonale etater og organisasjoner. Fylkesmannen har informert om marin verneplan ved flere anledninger, blant annet for bondelag og kommunenes administrasjon og politiske ledelse våren 2015. I forbindelse med høringen ble det arrangert åpent møte
03.06.2015 på Kulturhuset i Inderøy kommune. Fristen for å komme med uttalelse til
verneforslaget var satt til 01.08.2015. Kommunene ønsket å behandle verneforslaget politisk og fikk utvidet høringsfrist til 01.10.2015.
Fiskeridirektoratet region Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samarbeidet om oppstartsmeldingen i 2009 og ledet en referansegruppe som var aktiv i 2010. Deltakerne besto av representanter fra administrasjon og politisk ledelse i kommunen, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fiskarlaget Midt-Norge, hytteeiere og Naturvernforbundet.
Referansegruppen var igjen aktiv i 2014 og våren 2015, og ble da utvidet med deltakere fra
5
Bondelaget. Gruppen har hatt flere møter og representantene har bidratt med innspill under utarbeidelsen av forslag til vernekart, verneforskrift og forvaltningsplan. Kommunene deltok dessuten i en mindre arbeidsgruppe sammen med Fylkesmannen våren 2015 i utarbeidelsen av utkast til forvaltningsplan.
Oppsummeringen av høringsinnspillene følger i hovedsak malen som ble brukt i «foredrag til Kgl.res.» i forbindelse med vern av tre marine verneområder i 2013. Alle høringsinnspillene vil følge oppsummeringen m/tilrådning når denne oversendes til Miljødirektoratet.
Viktige endringer under verneplanprosessen
Avgrensing
Endringer i forhold til oppstartsmelding
Det er gjort mindre endringer i foreslått vernegrense i forhold til grensene i kartet i
oppstartsmeldingen fra 2009. Grensen er trukket inntil Vikaleiret fuglefredningsområde, men er trukket utenfor områder i sjø som inngår i godkjente reguleringsplaner samt utenfor tekniske installasjoner i fjæresonen.
Endringer etter innspill under høringen
Det kom tre innspill, som er tatt til etterretning, angående endringer i grensedragningen under høringen. Det ene innspillet gjelder småbåthavna i Straumen der Nord-Trøndelag fylkeskommune ber om å legge grensen et stykke utenfor slik at det er rom for utvidelse. Det andre er et privat innspill om å trekke grensen utenfor tekniske anlegg som kaianlegg og grensegjerde ut i sjøen ved Kattberget, og det tredje er et ønske fra Steinkjer kommune om å justere grensen ytterligere både utenfor båtanlegget i Landvikbukta og utenfor båtanlegget ved Kattberget. Utfra innspillene er det lagt inn mindre grenseendringer i forslag til vernekart.
Navn
Det er ikke kommet endringsforslag til navnet Børgin under høringen.
Verneforskrift
§ 1, siste setning: Ordet «tidevannssonen» foreslås tatt inn. «Verneformålet knytter seg til tidevannssonen, sjøbunnen, vannsøylen og overflaten.»
§ 2, andre setning: Der grensene i vernekartet er tegnet over dypere grunn enn langs
dybdekote 2 meter under sjøkartnull, foreslår Fylkesmannen å la streken i vernekartet gjelde.
Ordlyden «og utenfor småbåthavner og båtanlegg» foreslås derfor tatt inn i § 2: «Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo) unntatt utenfor tekniske anlegg og tettbebyggelse hvor grensen går langs dybdekote 2 meter under sjøkartnull, og utenfor småbåthavner og båtanlegg, i henhold til vernekartet).»
§ 2, tredje setning: Ordet «tidevannssonen» foreslås tatt inn. «Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen, sjøbunnen og tidevannssonen.»
§ 4, punkt 2. «beiting» tilføyes under generelle unntak fra vernebestemmelsene.
6
Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Forvaltning
Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdet, og det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltning av området.
Statens naturoppsyn (SNO) vil ha det overordnede ansvar for oppsynet i området.
Det vil være aktuelt å informere om verneområdene i form av informasjonsplakater/tavler.
Disse vil imidlertid ikke bli satt opp på privat grunn uten avtale med grunneier.
Forvaltningsplanen vil bli ferdigstilt snarest mulig etter eventuelt vernevedtak.
Erstatning
Etter naturmangfoldloven § 50 har eier eller rettighetshaver som helt eller delvis får vernet sin eiendom rett til erstatning for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring av verneforslaget. Når disse vilkårene er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven. I Børgin er det ikke kjent at dagens bruk av området vil bli hindret som følge av vernet.
Naturmangfoldlovens §50 gjelder igangværende bruk. Det forutsettes imidlertid at vernet ikke skal være til hinder for framtidig bruk, med mindre dette vil påvirke vesentlige verneverdier i negativ forstand.
Planstatus
I kommuneplanens arealdel for Inderøy, ligger forslaget til Børgin marine verneområde som hensynssone (PBL2008 § 11-8), båndlagt i påvente av vedtak etter anna lovverk (marin verneplan). Landområdene som grenser ned mot Børgin er i hovedsak avsatt som landbruk-, natur- og fritidsområde. Kommunedelplan Straumen utgjør resten av landarealet som omgir Børgin. Steinkjer kommune har en egen kommunedelplan for sin del av Børgin, der det meste av arealet er landbruk, natur- og friluftsområder. I tillegg ligger areal merket
fritidsbebyggelse samt et mindre boligområde inntil Børgin. Vannarealet er avsatt for allment friluftsliv. Tre småbåthavner med reguleringsplaner grenser dessuten til det foreslåtte marine verneområdet.
Rolsøya naturreservat har en 50 meter bred sone med sjøareal rundt øya, og naturreservatet har hele sin grense mot det foreslåtte marine verneområdet. Vikaleiret fuglefredningsområde grenser i sjøen mot det foreslåtte marine verneområdet.
Merknader til verneforslaget
Siden dette sammendraget av høringsuttalelser omfatter forslag om vern med verneforskrift og vernekart, vil høringsuttalelsene rettet mot utkastet til forvaltningsplan ikke bli beskrevet og vurdert i dette dokumentet. Forvaltningsplanen vil bli ferdigstilt av
forvaltningsmyndigheten etter eventuelt vernevedtak.
Høringsinstanser
I tillegg til grunneiere (husstander) med eiendommer langs Børgin samt andre interesserte (til sammen 135), har følgende organisasjoner og instanser (lokale, regionale og sentrale, til sammen 99 stk) hatt verneforslaget til uttalelse:
7
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Forum for Natur og Friluftsliv, Framverran Vekst Ba, Havforskningsinstituttet, Høgskolen I Nord-Trøndelag, Inderøy Bondelag, Nord- Trøndelag Bondelag, Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Naturvernforbundet i Inderøy, Nord-Trøndelag Politidistrikt, Norges
Kystfiskarlag, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Protein As, N-T NJFF, NTNU, Fakultet For Naturvitenskap og Teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, Sametinget Miljø- og
Kulturvernavdeling, Børgin Fjordsenter, Trondhjems Turistforening, Artsdatabanken, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Fiskarlaget Midt-Norge, Fiskeri- og
Havbruksnæringens landsforening, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes landsforbund,
Havforskningsinstituttet, Inderøy Bonde- og Småbrukerlag, Inderøy kommune, International Research institute of Stavanger, Jernbaneverket, Kgl. Norsk Båtforbund, Kjemisk Forbund, Kommunenes sentralforbund, Kystdirektoratet, Kystverket Midt-Norge, Miljødirektoratet, Natur og ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Dykkeforbund, Norges
geologiske undersøkelser (NGU), Norges Handicapforbund, Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges naturvernforbund, Norges seilforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukerlag, Norsk Botaniske forening, Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Norsk industri, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for
vannforskning (NIVA), Norsk Zoologisk Forening, Norske Reindriftssamers landsforbund, N- T Turistforening, Olje- og energidepartementet, Oljeindustriens Landsforening,
Reindriftsforvaltningen FM, Landbruksforvaltningen FM, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget, Sjøfartsdirektoratet, Statens kartverk, Statens
landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Steinkjer kommune, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage, Vegdirektoratet, WWF, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Verneforslaget ble sendt på høring 22.05.2015, med høringsfrist 01.08.15. Det har kommet inn 16 høringsuttalelser til forslaget om marint verneområde i Børgin. Inderøy og Steinkjer kommuner sendte sine høringsuttalelser henholdsvis 1. og 2. oktober etter avtalt utsatt frist.
Høringsinnspill
Fylkesmannens kommentarer til innspillene er ført opp under den temavise gjennomgangen.
Se vedlegg for å lese høringsuttalelsene i fulltekst.
Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Sametinget, Kongelig Norsk Båtforbund, Forsvarsbygg og Jernbaneverket har ingen særlige merknader til verneforslaget.
Nord-Trøndelag Idrettskrets er tilfreds med at forslaget ikke medfører restriksjoner for generelle friluftsaktiviteter i fjæresonen eller på fjorden, og har ellers ingen merknader til verneforslaget.
Kystverket (Midt-Norge) ønsker at det som omhandler nye sjømerker og
navigasjonsinstallasjoner i vernebestemmelsene § 5.1 blir flyttet til § 4.8 for å unngå en tungvint søknadsprosess. De viser til at dersom nye sjømerker eller navigasjonsinstallasjoner skal settes opp, er dette et relativt lite inngrep. De forklarer at en fast navigasjonsinnretning på en grunne eller et skjær vil ha et stangfeste på 14 cm i diameter, mens en flytende installasjon består som regel av en stake eller en bøye som beroende på størrelse er festet enten med kjetting eller tau til et lodd med maksimum 0,5 m². Kystverket opplyser om at det er liten sannsynlighet for nye navigasjonsinstallasjoner i Børgin, men dersom dette likevel skulle bli aktuelt, har de erfaring fra andre verneområder der søkeprosessen har vært tidkrevende og tungvint.
8
Kartverket forutsetter at kart over verneområdene blir utarbeidet og presentert etter Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket kan ikke se at dette er fulgt opp i
vernekartet. De forutsetter at navnet Børgin marine verneområde meldes inn for registrering i Sentralt stadnamnregister.
Nord-Trøndelag fylkeskommune vurderer bestemmelsene i verneforskriften til kun å gjelde for arealer innenfor vernegrensen. De finner ikke at forskriften for Børgin vil regulere noen form for landbruksaktivitet eller annen aktivitet som foregår utenfor verneområdet. De finner ikke at restriksjonsnivået som er skissert i forskriften vil ha kjente negative konsekvenser for dagens næringsliv. Vernegrensen er imidlertid lagt tett inntil småbåthavnen på Straumen. De mener det bør gis rom for en viss utvidelse av småbåthavnen i det marine verneforslaget. De har ellers ingen særlige merknader til forslag om vern av Børgin.
NTNU Vitenskapsmuseet støtter opprettelsen av et marint verneområde i Børgin og gir honnør til det arbeidet som er lagt til grunn for høringsdokumentet. De er godt kjent med området, spesielt gjennom «Borgenfjordundersøkelsene» som ble gjennomført på 1960- og 70-tallet. Dette undersøkelsesprogrammet vil tjene som en viktig referanse på naturtilstanden for fremtidige undersøkelser. Børgin er en poll, en naturtype som er spesiell og som det i nasjonal sammenheng er svært lite kunnskap om. At det foreligger mye kunnskap om akkurat Børgin, gjør at vern derfor synes å ha en spesiell verdi. Dessuten finnes det mange registrerte naturtyper og habitater konsentrert i Børgin. De mener Fylkesmannen med erfaring og kompetanse om naturvern, bør ha forvaltningsansvaret for Børgin som vil få en relativt ny form for vern.
Naturvernforbundet i Inderøy synes det er gjort et godt planarbeid og at medvirkningen har vært god. De peker på byggepress i strandsonen og mange punktinngrep som brygger, kaier, moloer m.m. og mulig aktualisering av jakt på utnyttelse av ressurser. De mener en liberal plan- og dispensasjonspraksis i kommunen er en utfordring. Kommunene ville trolig vært tjent med denne typen vern av disse unike områdene. Dette vil ivareta kommunenes anseelse, som kommuner som tar ansvar, i en politisk virkelighet som ikke nødvendigvis garanterer mot ødeleggelse. De påpeker viktigheten av at fremtidig utvikling og ressurskamp blir møtt av verneplanen og at ny bruk og påvirkning blir fanget opp. De advarer sterkt mot at verneplanen blir svekket.
Nord-Trøndelag Høyre mener det ikke er behov for vern av Børgin og ber om at
vernearbeidet stanses. De mener formålet med vernet ivaretas på en god måte allerede i dag av eksisterende lovverk. De ser det som et hovedmål at en ikke skal gripe inn i
eiendomsretten og båndlegge områder uten at det er særskilte behov, eller at det er fare for at biologisk mangfold skal forringes. Miljøstatus for Børgin har bedret seg de siste 10 år og de kan vanskelig se grunner for vern når miljøet ivaretas på en god måte fra før. Vern vil trolig føre til mer byråkrati og bremse all utvikling i et av de mest folkerike områdene i hjertet av Nord-Trøndelag. De mener Inderøy kommune er negativ til vern, noe Høyre vektlegger i sin innstilling. De mener det er rett å lytte til lokaldemokratiet så lenge nasjonale interesser ivaretas uten vern og båndlegging. Dersom situasjonen skulle endre seg over tid, kan en gjøre en ny vurdering.
Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag ser liten hensikt i å verne Børgin. Gjeldende lover og forskrifter tar godt nok vare på arter og miljø i Børgin i dag. Ingen arter i området står i Norsk rødliste. Landbruksnæringa har endret seg mye de siste 30 til 40 årene til i dag å drive miljøvennlig. Landbruket skaper arbeidsplasser og gir grunnlaget for et aktivt lokalsamfunn.
Det beste vernet er en aktiv og bærekraftig forvaltning av området. De mener kostnadsbildet ved vern ikke er godt nok belyst. De stiller spørsmål om hvordan eiendommene i
nedslagsfeltet til Børgin blir påvirket av et eventuelt vern. Siden det er fire marine områder i Trondheimsfjorden som foreslås vernet samtidig, burde det ut fra dette arealgrunnlaget vært
9
utført en konsekvensutredning. Teksten om den geografiske avgrensninga og kartet må stemme overens og privat eiendomsrett må ivaretas.
Steinkjer kommune er imot vern av Børgin. Kommunen mener vernet vil føre til en byråkratisering samt at forskriften åpner for strenge begrensninger på fremtidig bruk av området. Børgin vurderes tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens gjeldende lovverk. Børgin ble ikke utvalgt som «spesielt referanseområde for forskning og overvåkning av
miljøendringer». Likevel brukes dette som et viktig argument for vernet. Børgin ligger i et svært viktig friluftsområde som har en rekke hytter og boliger, samt ligger midt i et
kjerneområde for landbruk på Innherred med avrenning til området. Et referanseområde skal være uten eller ha liten påvirkning. Få av de skriftlige innspillene Steinkjer har gitt ved de offentlige høringene under verneprosessen har blitt tatt til etterretning. Til verneforskriften har kommunen følgende kommentarer:
Verneformålets altomfattende formulering åpner opp for en mulig streng praktisering.
Verneformålet må endres, jf. Saksframlegg (Steinkjer kommune, Møtedato 01.09.2015).
Vernegrensene ved to båtanlegg, ved Landvikbukta og Kattberget, må justeres ytterligere for å gi rom for båtplasser for de som etablerer seg på tomter som ennå ikke er bebygd eller er under planlegging. For disse må ikke muligheten for utøvelse av
friluftsliv/fritidsfiske i Børgin begrenses.
Beiting er forbudt, jf § 3 punkt 1. Beiting må inkluderes i § 4 punkt 2.
Vernekartet er så grovt tegnet at det kan oppstå konflikter på bakgrunn av tvil om vernegrensas plassering. Vernekartet må digitaliseres og oppgis mer nøyaktig.
Begrepet sjøbunn som brukes i § 1 må defineres i forskriften.
Vernet bør ikke inkludere området fra melen og til land. Dette arealet vil være konfliktfylt fordi mye normal aktivitet foregår i tidevannssonen og fordi privat eiendomsrett blir berørt.
Vannutskifting, strømningssystemet og forurensning i pollene bør omtales klarere i verneforskriften, og § 3 bør revideres.
Inderøy kommune er imot vern av Børgin. Kommunen mener vernet vil føre til en byråkratisering samt at forskriften åpner for strenge begrensninger på fremtidig bruk av området. Børgin vurderes tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens gjeldende lovverk. Børgin ble ikke utvalgt som «spesielt referanseområde for forskning og overvåkning av
miljøendringer». Likevel brukes dette som et viktig argument for vernet. Inderøy kommunes sentrum ligger omkranset av Børgin, med andre ord i et svært sentralt område. Et vern vil medføre sterke begrensninger for fremtidig sentrumsutvikling, som kommunen ikke har oversikt over i dag. Børgin ligger i et svært viktig friluftsområde som har en rekke hytter og boliger, samt ligger midt i et kjerneområde for ulike typer næring inkludert landbruk på Innherred, med nedslagsfelt til det foreslåtte verneområdet. Et referanseområde skal være uten eller ha liten påvirkning. Et vern griper direkte inn i privat eiendomsrett gjennom at vernet er foreslått lagt til normal flo. Dette representerer en irreversibel båndlegging og anses uakseptabelt. Eiendomsretten går til 2 m dybde ved normal flo. Til verneforskriften har
kommunen følgende kommentarer:
Verneformålets altomfattende formulering åpner opp for en mulig streng praktisering.
Formålsparagrafen må endres, jf. forslag til endring gitt i saksvurdering.
Utøvelse av friluftsliv inkludert fritidsfiske i Børgin kan bli betydelig redusert grunnet begrensede fremtidige muligheter for utbygging av båtplasser og hyttetomter det allerede er mangel på.
Det må tas hensyn til Inderøy kommunes ønske om at vernegrensen skal trekkes utenfor alle regulerte områder, tekniske anlegg og tettbebyggelse.
Beiting er forbudt, jf § 3 punkt 1. Beiting må inkluderes i § 4 punkt 2.
Leif Andreas Kvitvang ønsker en endring av vernegrensen for deres eiendom og foreslår ny vernegrense rundt tekniske anlegg som kaianlegg og gjerde ut i sjøen.
10
Tematisk gjennomgang av høringsinnspill med Fylkesmannens kommentarer og tilrådning
Spørsmålet om nødvendigheten av vern
Steinkjer og Inderøy kommuner mener Børgin er tilstrekkelig ivaretatt gjennom eksisterende lovverk. Vannforekomsten har «god» økologisk og kjemisk miljøtilstand (NGU rapport 2013).
Begge kommunene viser til at Børgin ikke ble utvalgt som «spesielt referanseområde for forskning og overvåkning av miljøendringer». Likevel brukes dette som et viktig argument for vernet. Børgin ligger i et svært viktig friluftsområde som har en rekke hytter og boliger, samt ligger midt i et kjerneområde for ulike typer næring inkludert landbruk på Innherred, med avrenning til området. Et referanseområde skal være uten eller ha liten påvirkning.
Hovedargumentet som gjenstår for vernet er: Nasjonal marin verneplan skal beskytte et representativt utvalg av områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper. Steinkjer
kommune nevner i sin saksvurdering at det indre pollbassenget som er naturlig oksygenfattig har ifølge NTNUs foredrag hos Arbeidsutvalget, liten forskningsmessig verdi.
Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag ser liten hensikt i å verne Børgin. Gjeldende lover og forskrifter tar godt nok vare på arter og miljø i Børgin i dag. Ingen arter i området står i Norsk rødliste. Landbruksnæringa har endret seg mye de siste 30 til 40 årene til i dag å drive miljøvennlig. Det beste vernet er en aktiv og bærekraftig forvaltning av området.
Nord-Trøndelag Høyre mener formålet med vernet ivaretas på en god måte allerede i dag av eksisterende lovverk. De mener det ikke er behov for vern av Børgin og ber om at
vernearbeidet stanses. Miljøstatus for Børgin har bedret seg de siste 10 år og de kan
vanskelig se grunner for vern når miljøet ivaretas på en god måte fra før. Dersom situasjonen skulle endre seg over tid, kan en gjøre en ny vurdering.
NTNU Vitenskapsmuseet støtter opprettelsen av et marint verneområde i Børgin. De er godt kjent med området, spesielt gjennom «Borgenfjordundersøkelsene» som ble gjennomført på 1960- og 70-tallet. Dette undersøkelsesprogrammet vil tjene som en viktig referanse på naturtilstanden for fremtidige undersøkelser. Børgin er en poll, en naturtype som er spesiell og som det i nasjonal sammenheng er svært lite kunnskap om. At det foreligger mye kunnskap om akkurat Børgin, gjør at vern derfor synes å ha en spesiell verdi. Dessuten finnes det mange registrerte naturtyper og habitater konsentrert i Børgin.
Fylkesmannen er enig i at miljøtilstanden er god i Børgin i dag og at vi allerede har lovverk som regulerer vannkvaliteten. Det gis i denne forbindelse honnør til kommunene og landbruket for deres innsats for å bedre vannkvaliteten i fjorden. At det foreslås at Børgin marine verneområde skal være et generelt referanseområde for forskning og overvåkning av miljøendringer, skyldes at Rådgivende utvalg i sin rapport fra 2004 poengterte denne rollen for alle de marine verneområdene. Børgin egner seg spesielt godt som referanseområde for forskningen fordi dette er en beskyttet poll der sedimentlag på bunnen kan fortelle om
utviklingen helt tilbake til istiden. Grundige miljødata er hentet fra Børgin over lang tid og gjør at området er svært relevant for fremtidig kartlegging av endringsprosesser i miljøet. I NGUs Rapport 2013, «Miljøtilstand i Borgenfjorden», fremstår det indre bassenget som et særdeles viktig forskningsområde og en rekke målepunkter for forskningen er lagt hit. Målingene nettopp herfra viser blant annet at innhold av tungmetaller i sedimentene de siste tiårene har gått ned, parallelt med at vi har fått lovverk som omhandler utslipp til fjorden. Oppfatningen av at det ble formidlet gjennom NTNUs foredrag at det indre bassenget i Børgin skulle ha liten forskningsmessig verdi, er det ikke grunnlag for.
Fylkesmannen støtter seg på den helhetlige vurderingen og utvelgelsen av marine områder gjort av «Rådgivende utvalg for marin verneplan» fra 2003 og 2004, som vurderte Børgin til å være et særegent og representativt område for naturtypen poller i vår region. Fylkesmannen
11
ser det som svært viktig at vi i dag, med stort press på natur og tekniske muligheter for å gjøre betydelige inngrep, også sikrer marine naturtyper og arter for kommende generasjoner.
Landbruk og næringsliv
Nord-Trøndelag fylkeskommune vurderer bestemmelsene i verneforskriften til kun å gjelde for arealer innenfor vernegrensen. De finner ikke at forskriften for Børgin vil regulere noen form for landbruksaktivitet eller annen aktivitet som foregår utenfor verneområdet. De finner ikke at restriksjonsnivået som er skissert i forskriften vil ha kjente negative konsekvenser for dagens næringsliv.
Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag viser til at landbruket skaper arbeidsplasser og gir grunnlaget for et aktivt lokalsamfunn. De mener kostnadsbildet ved vern ikke er godt nok belyst. De stiller spørsmål om hvordan eiendommene i nedslagsfeltet til Børgin blir påvirket av et eventuelt vern. Steinkjer og Inderøy kommuner påpeker at beiting er forbudt, jf § 3 punkt 1, og at beiting må inkluderes i § 4 punkt 2.
Fylkesmannens oppfatning av et vern av Børgin samstemmer med uttalelsen fra Nord- Trøndelag fylkeskommune når det gjelder verneforskriftens virkeområde. Bestemmelsene i verneforskriften gjelder kun for arealet innenfor vernegrensen. Verneforskriften vil gjelde for fjæresonen på eiendommer langs Børgin, men ingen eiendommer i landbruksområdet rundt Børgin berøres av marint vern som følge av å ligge i nedslagsfeltet til Børgin. Alt som foregår utenfor vernegrensen, for eksempel landbruksaktivitet inkludert avrenning fra landbruksareal, reguleres av annet, eksisterende lovverk (vannforskrift, jordlov mm.). Det er for øvrig ingen nasjonale politiske signaler i dag om at kravene går ned med hensyn på vannkvalitet generelt.
Ordet beiting har vært med i § 4 punkt 2 i hele perioden det har vært arbeidet med forslaget til verneforskrift, men ordet var ikke med i det siste forslaget som gikk på høring. Beiting vil uansett være tillatt siden beiting inngår i alminnelig bruk av fjæresonen. Ordet beiting foreslås imidlertid tatt inn igjen.
Fylkesmannen vurderer et vern som et kvalitetsstempel som kan brukes til å styrke
reiselivsnæring og annet næringsliv i distriktet. Å vise frem en ren fjord, delvis som et resultat av et miljøvennlig jordbruk, vil kunne være positivt også for landbruksnæringen.
Hindring av utvikling og bruk
Steinkjer og Inderøy kommuner og Nord-Trøndelag Høyre mener vernet vil føre til en byråkratisering samt at forskriften åpner for strenge begrensninger på fremtidig bruk av området/bremse all utvikling i et av de mest folkerike områdene i hjertet av Nord-Trøndelag.
Inderøy kommune viser til at Børgin ligger i et svært sentralt område og et vern vil medføre sterke begrensninger for fremtidig sentrumsutvikling, som kommunen ikke har oversikt over i dag. Utøvelse av friluftsliv inkludert fritidsfiske i Børgin kan bli betydelig redusert grunnet begrensede fremtidige muligheter for utbygging av båtplasser og hyttetomter det allerede er mangel på. Steinkjer kommune mener det må gis rom for båtplasser for de som etablerer seg på tomter som ennå ikke er bebygd eller er under planlegging slik at ikke deres mulighet for utøvelse av friluftsliv/fritidsfiske i Børgin begrenses.
Fylkesmannen finner ikke at et vern av Børgin vil legge sterke begrensninger på bruken av fjorden. Tilgrensende areal blir ikke berørt av verneforskriften siden bestemmelsene i verneforskriften kun vil gjelde innenfor vernegrensen. Alt av igangværende bruk innenfor de foreslåtte vernegrensene kan fortsette som før (jf. § 4) og det er i tillegg gitt en rekke
åpninger i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser (jf. § 5). Det er ikke pekt på noen konkrete utviklingstiltak i kommunesenteret som kan bli hindret av verneforskriften. Det er vanskelig å se at utøvelse av friluftsliv/fritidsfiske vil hindres av verneforskriften med de åpningene som er gitt i § 5 med muligheter for dispensasjon til tilretteleggingstiltak for
12
friluftslivet. Utfylling i sundet vil derimot kunne gjøre nevneverdig skade på økosystemet i Børgin slik at bygging av nye anlegg ute i sundet i utgangspunktet vil være forbudt. Likevel er det gitt åpning for opprusting av gammel bru/ oppføring av ny bru siden dette vil ha svært stor betydning for lokalsamfunnet/kommunen. Ved et vern vil tiltak, som for eksempel
bygging av bru, bli behandlet som en dispensasjonssak. Dette vil kunne sikre at tilstrekkelige miljøhensyn blir tatt. Det er først og fremst fremtidige, store, og for økosystemet negative inngrep, en verneforskrift er ment å sikre naturverdiene mot.
Kommunene behandler i dag arealsaker, også i fjorden, blant annet etter plan- og bygningsloven. En verneforskrift vil være et ytterligere krav om å vurdere
miljøkonsekvensene av et tiltak, noe som til en viss grad kan ses på som byråkratisering. Det vil sannsynligvis i mange tilfeller konkluderes med at nye tiltak ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig og ikke være i strid med verneformålet. Slik øvrig lovverk er i dag, kan ikke Fylkesmannen se at verneforskriften har strengere bestemmelser for strandsonen enn for eksempel plan- og bygningsloven. Som en hovedregel vil et tiltak innenfor vernegrensen, som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, også være søknadspliktig etter
verneforskriften. I praksis vil samme søknad kunne behandles etter de to lovverkene. Med forbehold om økt antall søknader om tiltak i områder som så langt er uten tekniske anlegg i dag, forventes det ikke stor økning i ressurser brukt på søknadsbehandling for det offentlige.
Konsekvensutredning
Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag mener at siden det er fire marine områder i
Trondheimsfjorden som foreslås vernet samtidig, burde det ut fra dette arealgrunnlaget vært utført en konsekvensutredning.
Fylkesmannen viser til at Steinkjer og Inderøy kommuner krevde verneforslaget
konsekvensutredet da arbeidet med verneplanen ble gjenopptatt i 2014. Det ble også krevd at en forvaltningsplan skulle utarbeides før et eventuelt vern. Etter et møte med
Miljødirektoratet i oktober 2014, fikk Fylkesmannen oppdraget med å utarbeide utkast til en forvaltningsplan som skulle belyse virkningen av et vern av Børgin. Men Fylkesmannen fikk ikke klarsignal om å gå i gang med konsekvensutredning, fordi forslaget om vern gjelder et langt mindre område enn 250 km². Dessuten ble ikke verneplanen vurdert til å føre til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet (jf.
Forskrift om konsekvensutredning…). Til sammen utgjør de fire foreslåtte marine verneområdene i Trondheimsfjorden et areal på 66 km².
Eiendomsretten
Inderøy kommune påpeker at et vern griper direkte inn i privat eiendomsrett gjennom at vernet er foreslått lagt til normal flo. Dette representerer en irreversibel båndlegging og anses uakseptabelt. Eiendomsretten går til 2 m dybde ved normal flo. Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag mener privat eiendomsrett må ivaretas. Steinkjer kommune mener vernet ikke bør inkludere området fra melen og til land siden dette arealet vil være konfliktfylt fordi mye normal aktivitet foregår i tidevannssonen og fordi privat eiendomsrett blir berørt.
Nord-Trøndelag Høyre ser det som et hovedmål at en ikke skal gripe inn i eiendomsretten og båndlegge områder uten at det er særskilte behov, eller at det er fare for at biologisk
mangfold skal forringes.
Fylkesmannen viser til at eiendomsretten ikke oppheves ved vern, og at alt av alminnelig ferdsel og bruk av tidevannssonen er tillatt ifølge den foreslåtte verneforskriften. Dermed er ikke Fylkesmannen enig i påstanden om at dette arealet, ved vern, vil være konfliktfylt.
Fjæresonen er allerede underlagt spesielle retningslinjer etter plan- og bygningsloven.
Dessuten er det meste av strandsonen i Børgin registrert med naturtyper verdivurdert som svært viktig (av regional og nasjonal verdi) eller viktig naturtype (av lokal eller delvis regional verdi) ifølge Naturbase. I slike områder forventes det at kommunene tar spesielle hensyn
13
med hensyn på sin arealforvaltning, og unngår inngrep og tiltak som kan være til skade for det biologiske mangfoldet.
Lokaldemokrati og nasjonale interesser
Naturvernforbundet i Inderøy peker på byggepress i strandsonen og mange punktinngrep som brygger, kaier, moloer m.m. og mulig aktualisering av jakt på utnyttelse av ressurser. De mener en liberal plan- og dispensasjonspraksis i kommunen er en utfordring. Kommunene ville trolig vært tjent med denne typen vern av disse unike områdene. Dette vil ivareta kommunens anseelse, som kommuner som tar ansvar, i en politisk virkelighet som ikke nødvendigvis garanterer mot ødeleggelse. De påpeker viktigheten av at fremtidig utvikling og ressurskamp blir møtt av verneplanen og at ny bruk og påvirkning blir fanget opp. De advarer sterkt mot at verneplanen blir svekket.
Steinkjer og Inderøy kommuner er imot vern av Børgin. Steinkjer kommune hevder at få av de skriftlige innspillene Steinkjer har gitt ved de offentlige høringene under verneprosessen, har blitt tatt til etterretning. Nord-Trøndelag Høyre viser til at Inderøy kommune er negativ til vern, noe Høyre vektlegger i sin innstilling. De mener det er rett å lytte til lokaldemokratiet så lenge nasjonale interesser ivaretas uten vern og båndlegging.
Fylkesmannen viser til at ordlyden i verneforskriften og avgrensningen har vært gjennom en prosess der referansegruppens medlemmer har deltatt over flere år. Fylkesmannen har tatt inn alle de konkrete innspillene til grenseendringer fra begge kommunene i det foreliggende forslaget til vernekart. Videre er innspill fra Steinkjer kommune tatt til etterretning om at det ikke må bli stilt krav i forskriften om skjerping når det gjelder avsig fra landbruksareal, og at beiting må kunne fortsette som før. Forslaget til forskrift legger ingen hindringer for
landbruket rundt Børgin, og alt av normale aktiviteter i fjæra kan fortsette som før.
Vedlikehold av anlegg er tillatt ifølge forskriften, uten søknad. Begge kommunene krevde utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan, noe som også er imøtekommet. Innspill fra Inderøy kommune om spesifisert dispensasjonshjemmel for opprusting av eksisterende bru og
oppføring av ny bru, er tatt inn. Kravet om konsekvensutredning er imidlertid ikke tatt til etterretning (se over), og heller ikke det å trekke hele vernegrensen utenfor den privateide fjæresonen. Fjæresonen er allerede underlagt spesielle nasjonale retningslinjer etter plan- og bygningsloven m.m. (se Fylkesmannens kommentar under eiendomsretten).
Børgin som marint økosystem har nasjonal verdi. En kommune har mange hensyn å ta, og ved avveininger mellom forskjellige interesser, kan hensynet til naturverdier bli nedprioritert.
Fylkesmannen forutsetter at Inderøy og Steinkjer kommuner har til hensikt å ta vare på de spesielle verdiene i Børgin uansett vern eller ikke. Men å ha en forskrift som setter hensynet til økosystemet høgest når forskjellige interesser skal veies opp mot hverandre, vil gi en større trygghet for naturverdiene.
Verneforskriftens ordlyd
Steinkjer og Inderøy kommuner mener verneformålets altomfattende formulering åpner opp for en mulig streng praktisering. Formålsparagrafen må endres, jf. forslag til endring gitt i saksvurdering. Steinkjer kommune mener begrepet sjøbunn som brukes i § 1, må defineres i forskriften og ikke inkludere tidevannssonen. Vannutskifting, strømningssystemet og
forurensning i pollene bør omtales klarere i verneforskriften, og § 3 bør revideres. Ordet beiting må inkluderes i § 4 punkt 2. Geografisk bør ikke området fra land til melen inngå i vernet.
Naturvernforbundet i Inderøy peker på viktigheten av at fremtidig utvikling og ressurskamp blir møtt av verneplanen og at ny bruk og påvirkning blir fanget opp. De advarer sterkt mot at verneplanen blir svekket.
14
Fylkesmannen finner at verneforskriftens «strenghet» begrenses av generelle unntak (§ 4) og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser (§ 5). Ved søknad om tiltak innenfor
vernegrensen vil det vurderes om tiltaket er i strid med verneformålet, om det ut fra et
kunnskapsgrunnlag er risiko for større grad av ytre påvirkning. Så langt har ikke kommunene vist til eksempler på tiltak som vil kunne bli stoppet med henvisning til i verneformålet. Med hensyn på Steinkjer kommunes innspill til verneformål, § 1, og bestemmelser, § 3, er det ikke anledning til å ta bestemmelser for aktiviteter som foregår utenfor vernegrensen inn i en verneforskrift. Verneforskriftens virkeområde er begrenset av vernegrensen. Å beskrive vannutskifting og strømsystemet klarere, vil være mer naturlig å gjøre i forvaltningsplanen enn i forskriften. Å ta inn begrepet forurensning i verneformålet finner Fylkesmannen er unødvendig siden det fremgår av ordlyden at det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning. Siden «vannforekomsten har «god» økologisk og kjemisk miljøtilstand og ingen risiko for ikke å nå miljøtilstand «god» i 2021» (sitat saksvurderinger Steinkjer kommune, noe Fylkesmannen er enig i) ser vi ingen grunn til å legge spesiell vekt på akkurat denne formen for ytre påvirkning i verneformålet. Å definere sjøbunn i forskriften, anser ikke Fylkesmannen som nødvendig da det er et allment begrep om areal i sjø under vann. Men Fylkesmannen vil imøtekomme Steinkjer kommune på dette punktet ved å ta inn ordet «tidevannssonen» i tillegg i siste setning i § 1. For øvrig er Fylkesmannen pålagt av Miljødirektoratet (bl.a. i brev av 31.10.2014) i hovedsak å benytte standard formulering med hensyn på både verneformål og bestemmelser, jf. verneforskriften for Tauterryggen marine verneområde, o.a. vedtatt i 2013.
Fylkesmannen viser til at forskriften har tatt høyde for at fremtidig utvikling kan medføre skadelige aktiviteter som ikke er nevnt i vernebestemmelsene (§ 3 punkt 3). Ordlyden i siste setning, «Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende», vil kunne fange opp tiltak som i løpet av verneprosessen ikke er tenkt på, og vurdere dette opp mot § 6, den generelle
dispensasjonshjemmelen.
Avgrensing av området
Naturvernforbundet i Inderøy, Sparbu, Sandvollan og Inderøy Bondelag og flere fremmøtte på det åpne informasjonsmøtet på Inderøy Kulturhus den 3. juni 2015, fremmet et sterkt ønske om at kunnskapen om dybdeforholdene i Børgin måtte fremskaffes og at
grensedragningen i vernekartet måtte være i overensstemmelse med ordlyden i
verneforskriften. Steinkjer kommune finner vernekartet så grovt tegnet at det kan oppstå konflikter på bakgrunn av tvil om vernegrensas plassering. Vernekartet må digitaliseres og oppgis mer nøyaktig. Vernet bør ikke inkludere området fra melen og til land. Dette arealet vil være konfliktfylt fordi mye normal aktivitet foregår i tidevannssonen og fordi privat
eiendomsrett blir berørt. Inderøy kommune ønsker at det tas hensyn til kommunes ønske om at vernegrensen skal trekkes utenfor alle regulerte områder, tekniske anlegg og
tettbebyggelse.
Fylkesmannen ser behovet for nøyaktig kunnskap om dybdeforholdene i Børgin.
I dag knyttes det usikkerhet til grensedragningen der hensikten ifølge ordlyden i
høringsutkastet har vært å legge grensen langs 2 meters dybdekote under sjøkartnull. Dette gjelder utenfor tettbygde strøk, dvs nord for sundet fra småbåthavna i Straumen
(Sandvågen) til grensen går ut i fjorden nedenfor Vangsliveien, og sør for sundet fra Lillesund til badestranda Sundsand, samt utenfor de tekniske anleggene i fjæresonen.
Utenfor regulerte småbåthavner, båtanlegg som Landvikbukta og Kattberget og utenfor enkelte tekniske anlegg der grensen er lagt langs dypere koter enn 2 meter, bør de foreslåtte grensene i kartet beholdes. På et senere tidspunkt, når ny kunnskap om dybdeforhold
foreligger, bør grensedragningen der grensen er ment å gå langs dybdekote 2 meter, justeres. Fram til slik nøyaktig kunnskap om dybdeforhold er kjent og en mindre
grenseendring deretter er vedtatt, anbefaler Fylkesmannen at ordlyden (langs 2 meters dybdekote) i verneforskriften § 2 gjelder utenfor tettbebyggelse og utenfor tekniske anlegg,
15
og ikke grensedragningen i vernekartet. For grensedragningen der hensikten har vært å legge den dypere enn langs 2 meters dybdekote, bør imidlertid dagens vernekart gjelde.
Angående innspillet om grovt tegnet vernekart og mangel på digital fremstilling, så viser Fylkesmannen til at papirkartet er basert på en digitalt fremstilt kartskisse som har vært offentlig tilgjengelig siden høsten 2014. I det digitale kartet kan alle detaljer hentes frem. Når kartet skrives ut i A4 eller A3, ser streken grov ut. Årsaken til at det foreslåtte verneområdet inkluderer tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo), er at mye av fjæresonen i området består av bløtbunn som er en viktig del av det marine økosystemet. Det meste av fjæresonen langs Børgin inngår i areal verdivurdert som svært viktig (av regional og nasjonal verdi) eller viktig naturtype (av lokal eller delvis regional verdi) ifølge Naturbase, og dette sterkt marint påvirkede arealet, høver derfor godt inn i et marint verneområde.
Kartfremstilling
Kartverket forutsetter at kart over verneområdene blir utarbeidet og presentert etter Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket kan ikke se at dette er fulgt opp i
vernekartet. De forutsetter at navnet Børgin marine verneområde meldes inn for registrering i Sentralt stadnamnregister.
Fylkesmannen vil utarbeide vernekartet i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Fylkesmannen oppfattet ikke dette som nødvendig for et forslag til kart i en høringsprosess. Navnet Børgin marine verneområde vil meldes inn ved vernevedtak.
Oppføring av nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner
Kystverket har forslag om å flytte § 5.1 til § 4.7, slik at oppføring av nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner ikke krever søknad om dispensasjon.
Fylkesmannen mener at forvaltningsmyndigheten bør kunne ha innvirkning på plassering av nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner, slik at de blir plassert hensiktsmessig i forhold til verneverdiene. Siden oppføring av nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner allerede står oppført i spesielle dispensasjonssøknader, kan ikke Fylkesmannen se at dette vil bli en spesielt tungvint søknadsprosess. Fylkesmannen vil ut i fra dette ikke foreslå justeringer i § 5 punkt 1, oppføring av nye sjømerker og navigasjonsinstallasjoner.
Forvaltningsmyndighet
NTNU Vitenskapsmuseet mener Fylkesmannen med erfaring og kompetanse om naturvern, bør ha forvaltningsansvaret for Børgin som vil få en relativt ny form for vern.
Fylkesmannen viser til at det er opp til Miljødirektoratet å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for Børgin marine verneområde.
Fylkesmannen tilrår følgende endring når det gjelder verneforskriften:
(Tilføyelsene er merket med rød skrift.)
§ 1, siste setning: «Verneformålet knytter seg til tidevannssonen, sjøbunnen, vannsøylen og overflaten.»
§ 2, andre setning: «Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo) unntatt utenfor tekniske anlegg og tettbebyggelse hvor grensen går langs dybdekote 2 meter under sjøkartnull, og utenfor småbåthavner og båtanlegg, i henhold til vernekartet).
§ 2, tredje setning: «Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen, sjøbunnen og tidevannssonen.»
16
§ 4, punkt 2. «beiting» tilføyes under generelle unntak fra vernebestemmelsene.
Fylkesmannen tilrår at Børgin marine verneområde vernes med den avgrensing av området som foreslått i høringsforslaget og forskriften, med de endringene som er nevnt over.
Forslag til forskrift om vern av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ………med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 39 og § 62.
Fremmet av Klima- og miljødepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med Børgin marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder et særegent økosystem som er uten tyngre naturinngrep, og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning.
Børgin er en grunn og beskyttet marin poll som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Området har et særegent pollsystem med spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, samt et rikt marint plante- og dyreliv som er karakteristisk for naturtypene her. Verneverdiene omfatter økosystemet med naturtyper og arter, samt den økologiske funksjonen som området har som næringssøksområde for fisk og fugl.
Verneformålet knytter seg til tidevannssonen, sjøbunnen, vannsøylen og overflaten.
§ 2 Geografisk avgrensing
Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr i Inderøy kommune 1756: 124/1, 124/2, 124/3, 128/1, 129/1, 130/2, 130/3, 134/1, 134/12, 134/8, 135/130, 135/132, 136/1, 136/10, 136/108, 136/120, 136/137, 137/1, 137/16, 137/2, 137/3, 137/6, 138/1, 159/13, 159/16, 159/2, 159/21, 159/6, 159/7, 161/2, 161/3, 162/2, 163/5, 202/1, 203/1, 218/1, 218/6, 219/1, 219/3, 220/1, 222/1, 222/14, 222/17, 222/3, 222/4, 501/1 og i Steinkjer kommune 1702: 1/1, 1/4, 2/1, 2/2, 35/3, 35/4, 35/9, 36/1, 36/2, 37/1, 37/2, 37/3, 37/7, 38/1,
38/10, 38/13, 38/16, 38/22, 38/24, 38/25, 38/31, 38/37, 38/58, 39/1, 39/2, 39/3, 7/1, 7/4, 7/6, 8/1. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo) unntatt utenfor tekniske anlegg og tettbebyggelse hvor grensen går langs dybdekote 2 meter under sjøkartnull, og utenfor småbåthavner og båtanlegg, i henhold til vernekartet).
Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen, sjøbunnen og tidevannssonen.
Grensene for det marine verneområdet går frem av kart i målestokk ...datert Klima- og Miljødepartementet... Knekkpunktene skal koordinatfestes.
17
Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, Steinkjer
kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet.
1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt.
2. Dyrelivet i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt.
3. Området er vernet mot ethvert tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av
rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og utslipp av kjølevann fra land. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og
oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
2. Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder beiting, friluftsliv, bålbrenning og undervisning, rydding av badeplasser og rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping.
3. Ferdsel med båt eller andre fartøyer.
4. Oppankring og fortøyning av båt, herunder anlegg av fastfortøyning og dragfortøyning mot land. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser.
5. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter.
6. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven.
7. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
8. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner.
9. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall.
10.Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg.
11.Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier, bruer og flytebrygger.
12.Vedlikehold av eksisterende fortøyninger.
13.Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
14.Tipp av åkerstein på tradisjonelle plasser øverst i fjæresonen i Børgin innenfor en rett linje fra Nessbergan til Rolshavna.
18
§ 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs
2. Legging av kabler og rørledninger, så langt som mulig samlet i korridorer.
3. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4.
4. Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig.
5. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
6. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
7. Vedlikeholdsmudring.
8. Opprusting av eksisterende bru og oppføring av ny bru over sundet i Straumen.
§ 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven § 48.
§ 7 Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven § 47.
§ 8 Forvaltningsplan
Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 9 Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§10 Rådgivende utvalg
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet.
§ 11 Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
