Oppdatering av konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine verneområde

Oppdatering av

konsekvensutredning for forslag til Lopphavet marine

verneområde

Konsekvenser av naturressurser Fiskeri og akvakultur

Oppdragsnr.: 5164000 Dokumentnr.: 1 Versjon: 02.

2016-09-28

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Finnmark Oppdragsgivers kontaktperson: Morten Selnes

Rådgiver: Norconsult AS, Skoleveien 1, NO-9407 Harstad Oppdragsleder: Morten Selnes

Fagansvarlig: Lars A. Uttakleiv Andre nøkkelpersoner:

02 2016-08-28 Konsekvensutredning. Lopphavet.

Naturressurser. Utkast

LAAUT MaSundf MoSel

01 2016-08-01 Konsekvensutredning. Lopphavet.

Naturressurser. Utkast

LAAUT MaSundf MoSel

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Sammendrag

Norconsult AS har fått i oppdrag å oppdatere konsekvensutredninger for det foreslåtte Lopphavet marine verneområde for fagområdene ;

Fiskeri og havbruk

Samfunnsmessige konsekvenser

Lopphavet marine verneområde ble foreslått opprettet i 2009 sammen med 16 andre kandidatområder for marint vern i landet. Miljødirektoratets oppstartsmelding gir en faglig begrunnelse for hvorfor verneområdet skal opprettes og en gjennomgang av brukerinteressene i området.

Oppstartsmeldingen omfatter bl.a. et forslag til konsekvensutredningsprogram. Verneforslaget omfatter et areal på 3.362 km2 alt vesentlig sjøareal fra fjæresteinene og utover.

Det er foreslått to avgrensningsalternativer for vern som skal utredes:

1. Utredningsområdet som kartfestet i oppstartsmeldingen

2. Avgrensning av utredningsområdet til kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen.

Oppsummering. Tabelloversikt over konsekvens med og uten avbøtende tiltak.

Tabeller er gjengitt fra kap 6.

Forventet omfang av de foreslåtte restriksjoner på aktiviteter innen Lopphavet marine verneområde sammenlignet med null-alternativet.

Symbol Aktivitet Regulering / restriksjoner

Restriksjons- alternativer

Tilleggs merknader

Tema Omfang Omfang Omfang

■

Liten / ingen omfang

Liten / ingen omfang

▼

Middels negativ omfang

Middels negativ omfang

◊

- -

▓

Liten/ ingen omfang

●

Liten/ ingen omfang

Liten omfang

gir alle utfall i kategoriene liten negativ til middels negativ konsekvens. Dette er vurderinger for strengeste alternativ, jmf. restriksjonstabellen (Tabell 14).

Konsekvensvifte for fiskeri og akvakultur etablering av foreslått marint verneområde i Lopphavet (i forhold til framskriving av dagens situasjon). Kilde Statens vegvesen.

Konsekvenser av foreslått vern

Symbol Aktivitet Konsekvens av verneforslaget

■

Liten/ ingen omfang

▼

◊

▓

●

Innhold

Innledning 10

Metode og kriterier 11

Verdisetting 11

Omfang 15

Konsekvens 17

Fiskeri 19

Dagens fiskerivirksomhet og bruk av området, 0 –

alternativ 19

Datagrunnlag og kilder 21

Kystnære fiskeridata 21

Usikkerhet i datagrunnlaget 22

Fiskeriaktivitet – Aktiv og passive redskap 22 Torsk og torskearter – passive redskap 23

Torsk og torskearter – aktive redskap 24

Reketråling 25

Skjellskraping 25

Turistfiske 26

Kongekrabbe 27

Levendelagring av fisk og fangstbasert akvakultur 29

Sporingsdata fartøy over 15 meter 30

Årstidsvariasjoner i fiskeriene 30

Områdeverdi for fiskeri 31

Akvakultur 32

Dagens oppdrettsvirksomhet i området 32

Utviklingsmuligheter for akvakultur i utredningsområdet 33

Naturgitte forutsetninger 33

Infrastruktur, planer og interesse for oppdrett 33

Utredningsområdets verdi for oppdrett 34

Konsekvensvurdering 35

Omfang av virkninger – etablering av

referanseområder. 35

Omfang av regulering / restriksjon passive

redskap 35

Omfang av regulering / restriksjoner for aktive

redskap 36

Omfang av regulering / restriksjoner for

reketråling 38

Omfang av regulering / restriksjoner for

skjellskraping 39

Omfang av regulering / restriksjoner for

akvakultur 39

Samlet omfang fiskeri og akvakultur 40

Samlet omfang regulering / restriksjoner med

referanseområder 41

Konsekvens av verneforslag 41

Konklusjon og avbøtende tiltak 44

Referanser 45

Tabeller

Tabell 1. Kriterier for verdisetting av naturressurser (utdrag fra Statens vegvesen håndbok V712) .... 12

Tabell 2. Kriterier for områdeverdi for tradisjonelt merdoppdrett (Sæther m.fl., 2004) ... 13

Tabell 3. Kriterier for områdeverdi for skjelldyrking (Sæther m.fl, 2004) ... 14

Tabell 4. Restriksjonstabell for aktivitetene; Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser. ... 15

Tabell 5. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturressurser Kilde: Statens vegvesen håndbok 140, figur 6.22). ... 17

Tabell 6 Fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag som er landet i de berørte kommunene omkring forslag til verneområde for 2015. Kilde: http://www.fiskeridir.no/Statistikk/Statistikkbank ... 19

Tabell 7. Verdivurdering av fiskeriaktivitet i det foreslåtte verneområdet. ... 31

Tabell 8. Sammenfattende verdivurdering for tre delområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde, for tradisjonell merdoppdrett og skjelldyrking. Fargekoderinger vist i tabell 4. Merk at vurderingene ikke gjelder for dagens oppdrettsvirksomhet, der eksempelvis Øksfjorden er av svært stor verdi for oppdrett. ... 34

Tabell 9. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til passive redskap: garn, line teine, ruse, snøre, stang m.v. ... 35

Tabell 10. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til aktive redskap: (snurrevad, snurpenot eller reketrål)... 37

Tabell 11. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til aktive redskap med reketrål ... 38

Tabell 12. Restriksjonstabell og omfang for aktiviteter knyttet til skjellskraping. ... 39

Tabell 13. Restriksjonstabell for aktivitetene; akvakultur ... 39

Tabell 14. Forventet omfang av de foreslåtte restriksjoner på aktiviteter innen Lopphavet marine verneområde sammenlignet med null-alternativet. ... 41

Tabell 15. Konsekvenser av foreslått vern ... 43

Kart 4. Områder med fiskeplasser for passiver redskap (garn, line, juksa og teiner) ... 23

Kart 5. Områder med fiskeplasser for aktive redskap / trål (snurrevad, snurpenot eller reketrål). ... 24

Kart 6. Reketråling innenfor verneområdet. ... 25

Kart 7. Skjellforekomster innenfor verneforslaget. ... 26

Kart 8. Viser sporingsdata basert på satelittsporing av kystflåten over 15 meter. Her sammensatt for alle kvartal i 2015. (http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2) ... 30

Kart 9. Verneforslag med godkjente oppdrettslokaliteter pr. 27.11.2015. i sammenheng med referanseområder (restriksjonsområder) i verneforslaget. http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# ... 33

Kart 10. Korallrev og fiskeri passive redskap. ... 36

Kart 11. Omfang av regulering / restriksjoner for aktive redskap. Områdene markert med rød sirkel nr 1-4 har konflikt med dagens fiskeriaktivitet. ... 37

Kart 12. Omfang av regulering / restriksjoner for reketråling markert i rød. Dagens rekefelt i skravur med svart omriss. ... 38

Kart 13. Omfang av regulering / restriksjoner for oppdrett. ... 40

Innledning

Det foreslåtte marine verneområdet omfatter sjø- og fjordområder i kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta i Vest-Finnmark (Figur 1). Området har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert fiskefauna. Fiskefaunaen er beskrevet som en del av naturmiljøet i en annen av prosjektets fagrapporter.

Metode og kriterier

Utredningen benytter metodikk for konsekvensanalyser, Håndbok V712 fra Statens vegvesen.

Verdisetting

Beskrivelsen av nåsituasjonen legger dels grunnen for null-alternativet, og benyttes til å verdisette berørt område for den gitte aktivitet på en tredelt skala; liten, middels og stor verdi. Ved anvendelsen av metoden på store influensområder og overfor komplekse tema er det naturligvis foretatt til dels grove forenklinger og generaliseringer. Beskrivelse av nåsituasjon og områdeverdi er gitt i kapittel 3.3.

Tema for denne utredningen er å analysere konsekvens av vernetiltaket på dagens utnyttelse av naturresurser i utredningsområdet. Til forskjell fra metodehåndboka er det her valgt å verdisette aktivitet som er tilgjengelig i nasjonale datasett. Fiskeridataene er verdisatt for de enkelte arter det fiskes på, bruk og oppdrett.

Verdien angis på en glidende skala og markeres med en pil, se fig1.

Figur 1. Skala for verdisetting

Det skal gis en verdi for hvert delområdet. Verdivurderingen skal kartfestes og begrunnes.

Det skal framkomme klart hvilke områder som er vurdert og gitt verdi (gult, oransje, rødt, grått), og hvilke områder som ikke har vært vurdert (hvite områder på kartet). Ved vurdering av verdi skal kriteriene i figur 1 benyttes.

Dagens aktivitet innen utredningsområdet er beskrevet og kategorisert for et noe mer detaljert sett av tema enn det som benyttes i Håndbok V712 (Tabell 1) for verdiklassene liten, middels og høy for ikke- prissatte konsekvenser.

Tabell 1. Kriterier for verdisetting av naturressurser (utdrag fra Statens vegvesen håndbok V712) Naturressurs Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Områder for fiske/

havbruk

Lavproduktive fangst- eller tareområder

Middels produktive fangst eller tareområder.

Viktige gyte- /oppvekstområder

Store, høyproduktive fangst eller tareområder, Svært viktige gyte / oppvekst-områder Områder med

kystvann

Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett

Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett

Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett

For akvakultur er det benyttet et mer omfattende verdikriteriesett, utviklet av Akvaplan-niva spesielt for denne typen analyser (Sæther m.fl. 2004, Larsen m.fl. 2005). Vurderingen er avgrenset til å gjelde nye lokaliteter (eksklusiv de som er i drift i dag) og oppdrettsformene merdbasert oppdrett av laksefisk (eneste som foregår i området i dag) og skjelldyrking (siden et alternativ åpner for denne typen oppdrett i referanseområdet for akvakultur).

Kriteriene for verdi er oppdelt i hovedkategorier, for eksempel ”abiotiske miljøforhold” og

”konkurrerende bruk”. Innen hver hovedkategori presenteres viktige kriterier som inngår i vurdering av verdi. Vurderingen tar utgangspunkt i om et område har liten, middels eller stor verdi for havbruk for hvert enkelt kriterium. For kriterier hvor en ikke har nok erfaringsgrunnlag til å få en vektet vurdering, er vurderingen vurdert ut i fra ”ingen” eller ”middels” verdi.

Dersom et kriterium utelukker havbruk, for eksempel bølgehøyde større enn 3 meter, vurderes området til ikke å ha verdi for havbruk, selv om områdeverdiene kan være høye for de øvrige kriterier.

For mer detaljert metodebeskrivelse vises til Sæther m.fl 2004). Metodens kriterier og vekting for områdeverdi for de aktuelle oppdrettskonsept er presentert i tabell 2 og 3.

Tabell 2. Kriterier for områdeverdi for tradisjonelt merdoppdrett (Sæther m.fl., 2004)

Tabell 3. Kriterier for områdeverdi for skjelldyrking (Sæther m.fl, 2004)

Omfang

Forventet omfanget av påvirkninger gitt ut fra føringer (evt. fremtidige forbud) og konkrete planlagte aktivitet vurderes på en syvdelt skala.

I foreliggende tilfelle er verneplanforslagets konkrete utmyntning nedfelt i restriksjonstabellen som følger utredningsprogrammet (Tabell 4), mens kriteriene for omfangsvurdering for naturressurser; her for fiskeri og akvakultur, er gitt i Tabell 5

Tabell 4. Restriksjonstabell for aktivitetene; Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser.

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Nye tekniske inngrep,

herunder ulike bygninger, anlegg og installasjoner

Ikke tillatt Forbud skal konsekvens-

utredes selv om det kan være aktuelt å gi

dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen (f. eks.

flytebrygger, innretninger for navigasjonsveiledning, mindre tiltak i tilknytning til utøvelse av lokale fiskerier, kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder).

Utfylling Ikke tillatt Forbud skal konsekvens-

utredes selv om det kan være aktuelt å gi

dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen, herunder mindre tiltak i tilknytning til utøvelse av lokale fiskerier.

Mudring og deponering av masser

Ikke tillatt Forbud skal konsekvens-

utredes selv om det kan være aktuelt å gi

dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen (f.eks.

vedlikeholds-mudring) Undervannssprengning,

boring og dumping

Ikke tillatt Utslipp av ballastvann Ikke tillatt Utnyttelse av mineralske

ressurser

Ikke tillatt Fiske garn, line, teine ruse,

snøre, stang m.v.

Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive deler av området med korallrev.

Fiske tillatt i hele området, dvs. som i 0- alternativet

Skal i tillegg utredes forbud mot alt fiske (både

næringsfiske, fritidsfiske og turistfiske) i sensitive deler av området med korallrev.

Fiske snurrevad* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet

referanseområde i Breivikfjorden, sørvest for Sørvær

Ikke tillatt i foreslått og kartfestet

referanseområde mellom Loppa øy og Silda

Det skal i tillegg utredes foreslåtte og kartfesta alternative

referanseområder i Sandlandsfjorden og trekanten mellom Kamøya, Stålet og Saksnæringen Fiske reketrål* Ikke tillatt i foreslått og

kartfesta

referanseområde i Sørøysundet

Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensa områder

Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og kartfesta

referanseområde for vannkvalitet i kyststrømmen

Oppdrett av

skjell/skalldyr tillatt i hele utredningsområdet.

Det skal i tillegg utredes alternativer for

referanseområder for akvakultur i Skreifjorden, Øyfjorden og Kipparfjorden.

* Alle former for bunnpåvirkninger med aktive redskap bør opphøre i områder som velges ut som spesielle referanseområder for fiske.

Det innebærer at konsekvensene av eventuelle forbud mot alle former for aktive redskaper som berører bunnen i foreslåtte referanseområder må utredes.

Ikke tatt med:

Fiske bunnfisktrål (konsumtrål), foregår kun utenfor 4 nm og ikke i mulige referanseområder. Det vil si at ikke er aktuelt å regulere.

Fiske krepstrål, foregår ikke.

Tanghøsting og taretråling, foregår ikke, uvisst om og eventuelt når det blir igangsatt/åpnet for slik virksomhet.-

Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på den enkelte aktivitet.

Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Figur 2 viser skalaen for omfang. Den nederste pilen viser graden av påvirkningen på delområdet.

Gjennom omfangsvurderingen skal utreder vurdere i hvilken grad et tiltak vil påvirke et delområde.

Det skal først vurderes om tiltaket vil være positivt eller negativt for det berørte delområdet. I noen tilfeller vil virkingen være av så liten grad at den kan karakteriseres som liten/intet.

Figur 2. Skala for vurdering av omfang.

For fastsettelse av et tiltaks omfang må en vurdere i hvilken grad naturressursene endres som følge av tiltaket (her vern). Endringene kan omfatte at ressursen blir direkte nedbygd, at pågående eller framtidig utnyttelse blir vanskeliggjort på grunn av redusert tilgjengelighet, at kvaliteten blir påvirket av avrenning eller luftbåren forurensing fra vegtrafikken osv. Se tabell 5.

Tabell 5. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturressurser Kilde: Statens vegvesen håndbok 140, figur 6.22).

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang

Ressurs- grunnlaget og utnyttelsen av det

Tiltaket vil i stor grad øke ressurs- grunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt)

Tiltaket vil øke ressurs- grunnlagets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil stort sett ikke endre ressurs- grunnlagets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil redusere ressurs- grunnlagets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil i stor grad redusere ressurs- grunnlagets omfang og/eller kvalitet

Konsekvens

Konsekvens er de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til 0 - alternativet. 0 - alternativet her, er dagens fiskerisituasjon innenfor verneforslaget på Lopphavet. Konsekvensvurderingen avleses i konsekvensviften (Figur 3) etter at områdeverdi og virkningsomfang er plottet inn, på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens.

Alternativer som utløser meget stor negativ konsekvens (- - - -) kan i enkelte tilfeller være i strid med nasjonale mål for temaet. For naturressurser er det ikke definert nøyaktig hvilke typer påvirkninger som kvalifiserer som et brudd på nasjonale mål, og utreder må gjøre en selvstendig, faglig vurdering av innslagspunktet.

Figur 3. Konsekvensvifte – hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang.

Statusen bør i første rekke relateres til brudd på lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer. Det presiseres at motstrid mot nasjonale mål ikke er det eneste kriteriet for bruk av meget stor negativ konsekvens. Motstrid mot nasjonale mål skal markeres i konsekvenstabellen for aktuelle alternativer og videreføres til sammenstillingen.

Fiskeri

Dagens fiskerivirksomhet og bruk av området, 0 – alternativ

Beskrivelsen av fiskerivirksomheten i og ved Lopphavet er gjennomført med utgangspunkt i

eksiterende tall, statistikker, kartgrunnlag og sporingsdata tilgjengelig hos Fiskeridirektoratet. I tillegg er det gjennomført møter med de aktuelle kommunene. Fra Hasvik og Loppa har vi mottatt

kildegrunnlag på nylig utførte rapporter og analyser, samt tall for landing av fisk i Hasvik kommune fram til 2015 og for Loppa fram til 2014.

Tabell 6 Fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag som er landet i de berørte kommunene omkring forslag til verneområde for 2015. Kilde: http://www.fiskeridir.no/Statistikk/Statistikkbank

Kommune Fartøy/land Torsk og torskearter

Skalldyr og bløtdyr

Pelagisk fisk

Flatfisk og bunnfisk

Total 2015

Alta Norske 36 11 0 1 48

Hammerfest Norske 7347 110 0 205 7662

(Alta og Hammerfest)

Utenlandske 21 022 406 817 817 23 062

Hasvik Norske 20 439 0 0,5 495 20935

Loppa*

*mottak lagt ned i 2014.

Norske 0 0 0 0 0

Total 48 844 527 817,5 1518 51 707

Tabell 6 viser samlet fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag som er landet i de berørte kommunene.

Samlet viser tabellen for 2015 at mottak av fisk har stor betydning for næringsliv og sysselsetting på land. Særlig er det Hasvik, som i forhold til folketall, at mottak har stor betydning. Det er ikke levert fisk til Loppa i 2015. Årsaken er at begge mottakene ble lagt ned i 2014. Det ble åpnet nytt hvitfiskemottak i Øksfjord i mai/juni 2016, men tall herfra er ikke tilgjengelig per d.d.

Tallene gjelder fartøy fra hele kystfiskeflåten, fordelt på fartøy i hovedsak fra Nordland, Troms og Finnmark, men også enkeltfartøy registrert i andre kystkommuner i Norge, i tillegg til utenlandske fartøy.

Statistikken sier ikke noe om hvor fangsten er tatt, slik at dette må sees i sammenheng med vurderingen for fangsområdene til de respektive fiskeslag og sporingsdata (se kap. 3.3).

Sett bort i fra utenlandske fartøy, som i hovedsak leverer til Hammerfest og hvor fangsten gjennomføres utenfor verneområdet (utenfor territorialgrensa) er Hasvik kommune den største

mottaker av fisk tatt innenfor verneområdet. Dette er det flere årsaker til, men i denne sammenhengen velger vi å knytte Hasvik og leveringstall til den umiddelbare nærheten til fiskestammenes gytefelt og fiskefeltene, se kart 1 og 2.

Kart 2. Gyteområder i og utenfor verneforslag.

Figur 4. Oversikt over verdi og mengde torskefisk levert i Finnmark i perioden 2009-2014. (Sjømatstrategi for Finnmark 2016-2020. Finnmark fylkeskommune)

Ser vi fangstmengde for 2015 for de berørte kommunene innenfor verneforslaget i sammenheng med samlet omsetning for Finnmark som lå på 200.000 tonn i 2015 (fig 4), utgjør dette ca 25 % av total mengde for Finnmark.

Datagrunnlag og kilder

Denne konsekvensutredningen er basert på data fra Fiskeridirektoratet for aktive og passive redskap.

Verdivurderingene er basert på fisketyper i forhold til omfang/utstrekning på referanseområdene (forbudssoner) og verneformålets begrensinger generelt innenfor verneområdet.

Det er gjort gjennomgang av ilandføringsdata som illustrasjon på verdiskapingen for kommunene samlet sett. Ilandføringsdataene er ikke geografisk fordelt og det må antas at deler av dette er tatt utenfor verneområdet.

Kystnære fiskeridata

Fiskeridirektoratet registrerer opplysninger om fiskeressurs- og fiskebruksområder basert på intervju av fiskere og til dels også andre informanter. Samlebetegnelsen kystnære fiskeridata blir brukt på disse områdene som i hovedsak ligger innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene. Fiskeressursområder er gytefelt, oppvekst- og beiteområder og vandringsruter mens fiskebruksområder er fiskefelt og låssettingsområder. Det foregår utstrakt fiskeriaktivitet i kystnære områder, men noen områder utmerker seg i fangstsammenheng. Foruten gytefeltene er disse områdene ofte beiteområder og vandringsruter som medfører økt fiskekonsentrasjon og dermed bedre fangstmuligheter enn andre havområder. Dette gjelder særlig for områdene omkring Lopphavet.

Bruksområdene er delt i passive og aktive redskapsområder, og noen steder er det overlapp mellom disse områdene. Garn, line, juksa/pilk og teiner er betegnet som passive redskap. Denne betegnelsen blir brukt siden redskapen står i ro og det er fisken som oppsøker redskapen. Trål, snurpenot og snurrevad kalles aktive redskap, da disse redskapene er i bevegelse for å fange fisken.

Kystnære fiskeridata kan gi et bilde på aktiviteten i områder med mange fartøy under 15 meter. De kystnære fiskeridataene viser ikke forskjell i aktivitetsnivå slik som sporingsdataene, bare forskjell i type aktivitet (passiv/aktiv/begge).

Konsekvensutredningen her har basert sine vurderinger på kystnære fiskeridata, kategorisert etter fangstart både for passive og aktive redskap.

Som innledning til verdivurderingene vises det til grunnlaget for fiskeriene som naturlig er de store gyte- og oppvekstområdene (kart 1).

Usikkerhet i datagrunnlaget

Den offisielle fiskeristatistikken er grovmasket og usikker. Kvantumsmessig bidrar det foreslåtte verneområdet trolig til en del av samlet ilandbrakt mengde fisk. Fiskeridirektoratets sine kartdata gir en oversikt over de mest brukte områdene fordelt på redskapstype og fiskearter. I tillegg gir data fra sporingsdata et godt bilde over samlet aktivitet.

Fiskeriaktivitet – Aktiv og passive redskap

I denne konsekvensutredningen er det lagt til grunn de kystnære fiskeridata fra Fiskeridirektoratet.

Disse er verdivurdert med utgangspunkt i fiskeplasser for aktive og passive redskap og hvor fiske på de forskjellige artene i verneområdet skjer, sett opp imot samlet mengde ilandførte fangstmengde Eksempler på aktive redskap: snurrevad, snurpenot eller reketrål.

Eksempler på passive redskap: er garn, line, juksa/pilk og teiner.

Torsk og torskearter – passive redskap

Kart 4. Områder med fiskeplasser for passiver redskap (garn, line, juksa og teiner)

Kart 3 viser områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Områder med bruk av passive redskap omfatter hele verneforslaget.

Eksempler på redskap er garn, line, juksa/pilk og teiner. Datasettet er grovmasket og dekker det meste av verneområdet. Omfang og bruk er beskrevet til mellom 200- 500 fartøy fordelt gjennom året og med høyeste bruksfrekvens i områdene vest av Sørøya, Lopphavet, på mellom 400-500 fartøy i året

Garn er en svært vanlig type redskap i det kystnære fiskeriet langs hele Norgeskysten, og benyttes etter stort sett alle fiskeslag (med unntak av lodde). Det finnes torskegarn, seigarn, sildegarn,

breiflabbgarn og rognkjeksgarn for å nevne noen, og hovedforskjellen er maskevidden i garnet. Langs kysten settes garn ofte langs skråninger og banker, men kan også settes pelagisk eller svært grunt nær land (for eksempel fiske etter rognkjeks).

Det er viktige garnfelt både innenfor verneområdet og utenfor. Også blant hobbyfiskere er garn en populær type redskap. De fleste typer moderne garn er laget av monofil nylon, slik at å sette slikt utstyr på et korallrev er som oftest ensbetydende med ødeleggelse eller tap av redskapet. Ødelagte eller tapte garn kan fortsette å fiske lenge etter tap (spøkelsesfiske)¹.

Line er en annen viktig type redskap i det kommersielle fisket langs kysten og på bankene. Line kan benyttes på mange ulike typer bunn, dyp og sedimenttype. Det er to driftsalternativ for fiske med line.

Enten foretas agning av liner på land, og båten setter og haler et antall ferdig agnede stamper line på hver tur; eller autolinefiske, der agn automatisk festes til krokene under utsett av linen.

1 Akvaplan-niva rapport nr / report no 5115-3. 2010.

Førstnevnte fiskeri krever en landbase med agnlager og personell til agning, mens sistnevnte konsept ikke har tilsvarende krav til landbase. Følgelig er autolinebåter mer fleksible mht. valg av fiskeplasser enn tradisjonelle linebåter. Viktigste fiskearter i linefiske i Vest-Finnmark er hyse, torsk og brosme, i tillegg til steinbit, kveite og andre bunntilknyttede arter. En stor del av verneområdet benyttes til linefiske (kart 3.)

Torsk og torskearter – aktive redskap

Kart 5. Områder med fiskeplasser for aktive redskap / trål (snurrevad, snurpenot eller reketrål).

Kart 4 viser områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Områder med bruk av aktive redskap omfatter store deler av

verneforslaget. For denne redskapsgruppen er området særlig viktig for seifiske som i hovedsak foregår i sommerhalvåret.

Torskefiske med aktive redskap har mindre omfang innenfor verneforslaget og er samlet i mindre områder fordelt langs kyst og fjordene på nordsiden av Sørøya, et område i ut av Breivikbotn og til sammen sju mindre områder rundt Loppa og Silda. Snurrevad er mest benyttet av aktive redskap i torskefiske. Snurrevad er et aktivt bunnredskap som kun kan anvendes på jevn, relativ flat bunn uten hefter og hinder. De største snurrevad båter har tilstrekkelig motorkraft til å trekke redskapen fri av hinder på bunnen, mens en del av flåten som fisker i området er såpass små at det ved fiskeri over

Reketråling

Kart 6. Reketråling innenfor verneområdet.

Rekefeltene består av fem felt som ligger tilgrenset hverandre fra Sørøysundet, vestlig del av Stjernsundet og videre vestover ut i Lopphavet. Reketråling foregår på større dyp og på svært avgrensete felt der sjøbunnen er flat og uten hindrer som trålen kan sette seg fast i.

Skjellskraping

Det er registrert fem områder hvor det har vært drevet fiskeri-relatert skjellskraping. Områdene ligger alle omkring vestsiden av Sørøya med et område i Sandfjorden, tre områder vest av Hasvik og et mindre område ved utløpet av Hasfjorden. Områdene er trolig ikke i bruk i dag, og siste oppdatering av data på områdene er fra 2005. Se kart 6.

Haneskjell, Chlamys islandica, høstes ved aktivt å trekke en skjellskraper langs havbunnen. Dette er dermed en type redskap som potensielt kan påvirke verneinteressene i Lopphavet.

Kart 7. Skjellforekomster innenfor verneforslaget.

Turistfiske²

Sørøya har opparbeidet seg et godt rykte som et rikt og attraktivt område for sports/turistfiske med håndredskap (stang) i sjø. Det er spesielt store eksemplarer av ”karismatiske” fiskearter som kveite og steinbit som lokker fiskere fra både inn- og utland. Dette fiske foregår fra mindre, ofte åpne båter eller sjarker, som er mer følsomme for vær og bølger, og som derfor ofte fisker inne i sundet og på fjordene når været er for dårlig på ”yttersia”. Turistfiske har tidligere blitt beskyldt for å konkurrere med

yrkesfisket, men en nylig rapport fra Havforskningsinstituttet har avdekket at denne gruppen står for et betydelig mindre uttak enn tidligere antatt. Nyeste estimat er at turister årlig fisker 3300 tonn fisk i hele landet, og samtidig fremgår det at torsk dominerer kvantumsmessig i turistfiskenes fangster i Nord - Norge (Vølstad et al 2010).

Kongekrabbe

På norsk side har kongekrabbens invasjon skapt store utfordringer med påvirkning på bunnfauna, fiskeri og ressursforvaltning. Dette har bidratt til at det i dag er en todelt fangstordning. Omtrent ved Nordkapp går det et skille mellom kvoteregulert område i øst og uregulert område i vest.

Innenfor kvoteregulert område øst for 26° Ø (inkludert blant annet deler av Magerøysundet,

Porsangerfjorden og Kamøyfjorden) er kongekrabben en ressurs for fiskerinæringen, og regulert med kvoter.

Vest for 26° Ø (omlag ved Nordkapp) er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning.

Utenfor kvoteregulert område er det ingen begrensning i fiske til eget bruk.³

I sammenheng med forslag til marin verneplan, ligger bestanden av kongekrabbe for Lopphavet vest av 26° Ø og er del av fritt fangstområde. Vi har i dette arbeidet ikke tilgjengelig informasjon om beskatning og betydning kongekrabbe har for næringsfiske i Lopphavet og tar derfor utgangspunkt i Havforskningsinstituttets sitt arbeid med bestandstaksering og rådgivning i perioden 2010 – 2014.

Datagrunnlaget fra dette arbeidet gir oss en god indikasjon på bestandsutviklingen og potensielt framtidig fiske og verdiskaping.

Spredning av kongekrabbe vest av 26° Ø

Spredningen av kongekrabbe vest for det kvoteregulerte området ser ut til å være betydelig redusert siden 2010. Det frie fisket og desimeringsfisket vest for Nordkapp ser dermed ut til å ha effekt.

Resultatene fra toktet i 2014 indikerer at det ikke er noen vesentlige endringer i spredningssituasjonen for kongekrabbe i det ”frie” området vest for Nordkapp (figur 8). Det er fortsatt ansamlinger av krabbe på yttersida av Sørøya og det ble fanget krabbe på flere stasjoner her i 2014 enn i 2013. I dette området har det vært krabbe gjennom flere år og det kan tenkes at det økte antallet observasjoner i 2014 kan være et resultat av at den nå formerer seg her. Få eller ingen funn av kongekrabbe i andre deler av Vest-Finnmark indikerer likevel at det frie fisket har en begrensende effekt på spredningen, men er ikke i stand til å stoppe den helt. Fangstratene i disse områdene er betraktelig lavere enn nivået i det kvoteregulerte området.⁴

3 http://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Noen-utvalgte-arter/Kongekrabbe

4Kongekrabberådgivningen for 2015. Havforskningsinstituttet (figur 7 og 8)

Teinefiske kan gi påvirkning på verneforslaget sine formål innenfor referanseområdene. Områder som har vært benyttet som uttak ved teinefiske av Havforskningsinstituttet ligger innenfor

referanseområder for snurrvad. Teinefiske på kongekrabbe vil trolig ikke forårsake store skader, men aktivitet over tid i samme område kan gi påvirkning mot bunnen.

Levendelagring av fisk og fangstbasert akvakultur

Levendelagring av fisk reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Hensikten med levendelagring av fisk er å bedre råstofftilgangen gjennom året.

Det er innført kvotebonus for fisker ved levering for levendelagring. Flere mottaksanlegg er etablert og det er en økning i antall fartøy som er registret for levendelagring.

Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen § 95 bokstav f.

Det er ikke framskaffet data eller oversikt over brukte eller aktuelle framtidig lokaliteter for levendelagring av fisk. Omfang og verdi er derfor uklart.

Sporingsdata fartøy over 15 meter

Kart 8. Viser sporingsdata basert på satelittsporing av kystflåten over 15 meter. Her sammensatt for alle kvartal i 2015. (http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2)

Kart 6 illustrere fiskeriaktivitet innenfor verneforslaget for fiskerifartøy over 15 meter. Mørk farge viser høy tetthet av fartøy gjennom hele året. Merk at kartet her har overlagt data for alle 4 kvartal. Høyest aktivitet innenfor verneområdet er i 2 kvartal og 4 kvartal.

Sammenholder vi dette med kart 3 og 4 for aktivitet passive og aktive redskap, gir dette oss et godt bilde av samlet aktivitetsnivå i fiskerinæringen innenfor planlagt verneforslag.

Årstidsvariasjoner i fiskeriene

Noen fiskerier foregår i korte perioder på året, styrt dels av fiskens vandringsmønster, og dels av reguleringene av fisket. Fisket etter torsk på gytevandring i mars, garnfisket etter rognkjeks på grunt vann i mai, og fisket etter blåkveite med garn og line på dypt vann i juni og august er eksempler på

• Hyselinefisket på Finnmarkskysten sommer og høst.

• Seigarnfiske vest-Finnmark – Lofoten i tiden september – januar.

• Seinotfiske ut for vest-Finnmark og Troms vår, sommer og høst.

• Blåkveitefisket i juni – august langs eggakanten med garn og line.

• Vinterloddefiske i Barentshavet og på kysten av Finnmark og Troms i tiden januar – april.

Områdeverdi for fiskeri

Det er gjennomført en grov verdivurdering av det foreslåtte verneområdet for det fiskerikategoriene som er presentert i kapitel 3.3.

Basert på kildesøk, systematisering av kartfestet fiskeridata er det gitt en grov verdivurdering av foreslåtte verneområde for fiskerikategoriene som er presentert i kapitel 3.3.

Tabell 7. Verdivurdering av fiskeriaktivitet i det foreslåtte verneområdet.

Fiskeritema Verdi

Torsk og torskearter – passive redskap Stor

Torsk og torskearter – aktive redskap Middels

Reketråling Stor

Skjellskraping Liten

Turistfiske (aktive redskap) Stor

Kongekrabbe Liten

Levende lagring av fisk Middels

Fartøy over 15 meter Middels

Akvakultur

Beskrivelsen av akvakultur er basert på tidligere delrapport for fiskeri og akvakultur, Akvaplan-niva AS rapport 5115 – 3, 2010. Beskrivelsen er oppdatert med ny data for oppdrettslokaliteter, og

verdiskaping av oppdrett fra til i dag, samt nye referanseområder for havbruk.

Det ble i Finnmark oppdrettet fisk til en verdi av 3 milliarder kr i 2015 (figur 1). Per januar 2016 var det 78 lokaliteter i drift. Innenfor utredningsområdet er det totalt 17 anlegg hvorav ett er settefiskanlegg på land.

Figur 5. Verdi av oppdrett fisk i Finnmark i perioden 2007 – 2015. Kilde: www.fiskeridirektoratet.no juli 2016.

Dagens oppdrettsvirksomhet i området

Oppdrett av laksefisk i Norge er økende, og dette gjelder også i Vest-Finnmark. Ytre del av Altafjorden med Rognsundet og Vargsundet er et tyngdepunkt for oppdrett i Finnmark som helhet. Innenfor utredningsområdet finnes det pr. januar 2016 i alt 17 godkjente lokaliteter, alle for produksjon av matfisk av laks (Kart xx). Oppdretts-virksomheten er konsentrert til de relativt beskyttede

fjordområdene Sandlandsfjorden og Bergsfjorden med Langfjorden og Øksfjord i Loppa kommune. I Hammerfest kommune er det en lokalitet ved Seilland i Jøfjorden og ved Sørøysundet er det

lokaliteter i Husfjorden og Hamnefjorden innefor verneområdet. På nordsiden av Sørøya ligger det to lokaliteter i Dønnesfjorden og med et settefiskanlegg i Hasvik er dette den samlede

oppdrettsaktiviteten i Hasvik kommune (kart 8).

Generelt er det en ferdselsforbudssone på 20 m rundt et oppdrettsanlegg i drift, og en

fiskeriforbudssone på 100 meter. Det er ikke restriksjoner på lokaliteter der det ikke er drift. Vanlig produksjonssyklus for laks i Finnmark er utsett av smolt i perioden april - juni og evt. et høstutsett i september-oktober. Produksjonstiden i sjøen varierer med størrelsen på smolten som settes ut, og ønsket størrelse på slaktefisken, men ligger i intervallet fra14 til 22 måneder.

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK

1000 NOK 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Verdi av oppdrett i Finnmark 2007-2015

Kart 9. Verneforslag med godkjente oppdrettslokaliteter pr. 27.11.2015. i sammenheng med referanseområder (restriksjonsområder) i verneforslaget. http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2#

Utviklingsmuligheter for akvakultur i utredningsområdet

Vurderingen av utviklingsmuligheter for akvakultur gjelder for utredningsområdet, inklusiv referanseområdene. Vurderingene gjelder ny virksomhet og eventuell utvidelse av eksiterende virksomhet. Lokaliteter som allerede er i drift er av høy verdi for de som disponerer dem, og de foreslåtte restriksjoner berører ikke dagens oppdrettsvirksomhet.

Naturgitte forutsetninger

Utredningsområdet er preget av høy eksponering for havsjø langs de vestvendte områder både på Sørøya og på fastlandet. Landtopografien vanskeliggjør også oppdrettsvirksomhet i åpne områder (bratt fjell som stuper i havet og med risiko for snø og stein/jordras). Av fjordsystemene som kan yte beskyttelse mot bølgeeksponering, er oppdrettsvirksomheten i Øksfjorden i dag av et slikt omfang at det neppe kan forventes ekspansjon.

Infrastruktur, planer og interesse for oppdrett

Det er svakt utbygd infrastruktur (vei, elektrisitet m.v) i store deler av området. Oppdrettsvirksomheten i dag består av laks, mens skjell og marine arter (først og fremst torsk) møter alvorlige biologiske og økonomiske utfordringer for tiden, slik at det er lite sannsynlig med noen betydelig ekspansjon innen disse arter i vest Finnmark de nærmeste årene.

Utredningsområdets verdi for oppdrett

Områdets verdi er fastsatt ut fra modellen utviklet av Sæther m. fl. (2004) for verneplanarbeidet i Lomsdal-Visten i Nordland, presentert i kapittel 3. Vurderingen gjelder kun mulig nyetablering. Det er fokusert på tre delområder; Yttersiden av Sørøya, ”ledige” fjordområder områder langs Sørøysundet og de foreslåtte referanseområdene. Vurderingene gjelder oppdrettsformene ”Tradisjonelt

merdoppdrett” og ”Skjelldyrking”.

Oppdrett er en ekskluderende aktivitet, slik at dersom oppdrett er etablert legges det begrensninger på andre aktiviteter i det berørte område. Det pekes derfor ut områder til oppdrett i kystsoneplanene, men det er opp til oppdrettsinteressene selv å dokumentere egnethet for aktuell type oppdrett innen et område som er planlagt til dette.

Tabell 8. Sammenfattende verdivurdering for tre delområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde, for tradisjonell merdoppdrett og skjelldyrking. Fargekoderinger vist i tabell 4. Merk at vurderingene ikke gjelder for dagens oppdrettsvirksomhet, der eksempelvis Øksfjorden er av svært stor verdi for oppdrett.

Delområde Tradisjonelt merdoppdrett Skjelldyrking

1 Yttersiden av Sørøya Lav verdi* * Lav verdi

2 Ledige fjordområder langs Sørøysundet

Middels verdi Middels verdi

3 Referanseområder 2010 (ref.omr kyststrøm)

Svært lav verdi Svært lav verdi

4 Nye referanseområder 2016

Kipparfjorden Middels verdi Middels verdi

Øyfjorden Middels verdi Middels verdi

Skreifjorden Lav verdi Lav verdi

** med unntak for Dønnesfjorden som ligger lunt til og uten bølgeeksponering. Det er i dag to lokaliteter i Dønnesfjorden.

Så vel område 1 som område 3 scorer lavt på grunn av sterk bølge-eksponering, og med score ”null”

for bølgeeksponering over 3 meter bølgehøyde, og svært lav score også for infrastruktur, og tilstedeværelse av store bestander av mulige problem-arter for oppdrett (skarv, oter, ærfugl, sel) vurderes disse områder som uten interesse for de to aktuelle typer oppdrett.

Område 2 omfatter mindre eksponerte fjordområder, eksempelvis Hasfjord og Meltefjord på Sørøya.

Her ble det i 1995 foretatt en egnethetsanalyse for oppdrett, og det ble i begge fjorder påvist gode naturgitte forhold for oppdrett av laks (Velvin 1996). Vurderingen omfattet ikke infrastruktur.

Område 4 omfatter de 3 nye referanseområder hvor det i verneforslaget foreslås forbud mot oppdrett.

Kipparfjorden og Øyfjorden er to åpne fjorder som munner ut i mot Sørøysundet. Begge er vurdert som lokaliteter som har middels verdi for oppdrett.

Konsekvensvurdering

Omfang av virkninger – etablering av referanseområder.

Vernet er foreslått for å ivareta de primære verneinteressene i Lopphavet: rikt biologisk mangfold og korallrev nevnes særlig. Alle restriksjoner på aktiviteter som i dag praktiseres innenfor området vil påvirke disse i ulikt omfang. Der forbud iverksettes vil det i seg selv kunne defineres som en stor negativ virkning, selv om andre faktorer har langt større påvirkningskraft.

Dette kan illustreres ved skjellskraping. Denne aktiviteten foreslås forbudt. Dette vurderes som et forslag med stort negativ virkning (omfang) for aktiviteten. Men ettersom området i dag ikke benyttes til skjellskraping av årsaker utenfor verneforslaget, blir konsekvensen av et tiltak med

Omfang av regulering / restriksjon passive redskap

Tabell 9. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til passive redskap: garn, line teine, ruse, snøre, stang m.v.

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Fiske garn, line, teine ruse,

snøre, stang m.v.

Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive deler av området med korallrev.

Fiske tillatt i hele området, dvs. som i 0- alternativet

Skal i tillegg utredes forbud mot alt fiske (både

næringsfiske, fritidsfiske og turistfiske) i sensitive deler av området med korallrev.

Omfang av restriksjon Liten/ ingen omfang Liten / ingen omfang Liten / ingen omfang

Fiskerivirksomheten utøves slik at fangsten sikres på enklest vis. Det er blant fiskere kjent at områder med korallrev har rike fiskeforekomster, men omvendt er risikoen for tap/skade på redskap for de fleste fiskere tilstrekkelig stor til at det utvises stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev.

Restriksjonstabell for denne fiskeriaktivitet er her kun knyttet til restriksjon av aktivitet i sensitive deler av områder med korallrev. De høyeste konsentrasjonene av korall rev ligger i Stjernsundet og nordvest av Loppa. Øvrige områder er i Sørøysundet, Øksfjord og to områder vest av Breivikbotn, se kart 9.

Omfang av restriksjon i henhold til restriksjonstabell (tabell 9), vurderes til liten/ ingen omfang for alle restriksjonsalternativ og tilleggsmerknad. Dette med utgangspunkt i at fiskeriaktiviteten i dag allerede unngår disse lokalitetene og utviser stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev på grunn av stor risiko for tap/skade av redskap ved fiskeri i nærheten av korallrev.

For området nordvest av Loppa viser fiskeridataene i tillegg at det utøves lite fiske i dette området.

Kart 10. Korallrev og fiskeri passive redskap.

Omfang av regulering / restriksjoner for aktive redskap

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med bunntrål som snurrvad. De 4 referanseområder med restriksjon/ forbud mot snurrevad, er dels i konflikt med kartfestet fiskeriaktivitet. Områdene er nummerert i kart 11.

Område 1 utgjør referanseområde mellom Silda og Loppa. Her ligger forbudssonen i konflikt med to felt for torskefiske for aktive redskap. Område 2 utgjør trekanten mellom Kamøygrunna, Stålet og Saksnæringen hvor forbudssonen kommer i konflikt med et torskfelt og et felt for seifiske.

Tabell 10. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til aktive redskap: (snurrevad, snurpenot eller reketrål).

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Fiske snurrevad* Ikke tillatt i foreslått og

kartfestet

referanseområde i Breivikfjorden, sørvest for Sørvær

Ikke tillatt i foreslått og kartfestet

referanseområde mellom Loppa øy og Silda

Det skal i tillegg utredes foreslåtte og kartfesta alternative

referanseområder i Sandlandsfjorden og trekanten mellom Kamøya, Stålet og Saksnæringen Omfang av restriksjon Liten/ ingen omfang Middels negativ

omfang

Middels negativ omfang

* Alle former for bunnpåvirkninger med aktive redskap bør opphøre i områder som velges ut som spesielle referanseområder for fiske.

Det innebærer at konsekvensene av eventuelle forbud mot alle former for aktive redskaper som berører bunnen i foreslåtte referanseområder må utredes.

Kart 11. Omfang av regulering / restriksjoner for aktive redskap. Områdene markert med rød sirkel har konflikt med dagens fiskeriaktivitet.

Omfang av regulering / restriksjoner for reketråling

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med reketrål. Referanseområdet kommer i konflikt med en mindre del av dagens rekefelt.

Omfang av restriksjon er vurdert til middels negativ med utgangspunkt i at den griper inn i deler av dagens ressursgrunnlag.

Tabell 11. Restriksjonstabell for aktiviteter knyttet til aktive redskap med reketrål

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Fiske reketrål Ikke tillatt i foreslått og

kartfesta

referanseområde i Sørøysundet Omfang av restriksjon Middels negativ

omfang

Kart 12. Omfang av regulering / restriksjoner for reketråling markert i rød. Dagens rekefelt i skravur med svart omriss.

Omfang av regulering / restriksjoner for skjellskraping

Dette kan illustreres ved skjellskraping forslag med stort negativ virkning (omfang) for aktiviteten. Men ettersom området i dag ikke benyttes til skjellskraping av årsaker utenfor verneforslaget, blir

konsekvensen av et tiltak med stort negativt omfang i et område av liten verdi (liten aktivitet) en liten negativ konsekvens.

Se kart 6.

Tabell 12. Restriksjonstabell og omfang for aktiviteter knyttet til skjellskraping.

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensa

områder

Omfang av restriksjon Liten/ ingen omfang Liten/ ingen omfang

Omfang av regulering / restriksjoner for akvakultur

Restriksjonstabellen gjelder forbud mot oppdrett i referanseområde for vannkvalitet. Dette området har liten verdi for oppdrett og heller ingen aktuelle konfliktområder.

Referanseområdet for havbruk er områder hvor det ikke tillates oppdrett. Områdene har middels verdi og ett område vurderes som ikke aktuelt for oppdrett. Ingen av områdene er i direkte konflikt med dagens oppdrettsaktivitet.

Eventuelle restriksjonsalternativ som tillater oppdrett i hele verneområdet vurderes til å ha liten til ingen omfang, basert på dagens aktivitet.

Tabell 13. Restriksjonstabell for aktivitetene; akvakultur

Liste aktiviteter Regulering / restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og

kartfesta

referanseområde for vannkvalitet i kyststrømmen

Oppdrett av

skjell/skalldyr tillatt i hele utredningsområdet.

Det skal i tillegg utredes alternativer for

referanseområder for akvakultur i Skreifjorden, Øyfjorden og Kipparfjorden.

Omfang av restriksjon Liten/ ingen omfang Liten/ ingen omfang Liten omfang

Kart 13. Omfang av regulering / restriksjoner for oppdrett.

Samlet omfang fiskeri og akvakultur

Vernebestemmelsen er foreslått for å ivareta de primære verneinteressene i Lopphavet: rikt biologisk mangfold og korallrev nevnes særlig. Alle restriksjoner på aktiviteter som i dag praktiseres innenfor området vil påvirke disse i ulikt omfang. Der forbud iverksettes vil det i seg selv kunne defineres som en stor negativ virkning, selv om andre faktorer har langt større påvirkningskraft.

Dette kan illustreres ved skjellskraping. Denne aktiviteten foreslås forbudt. Dette vurderes som et forslag med stort negativ virkning (omfang) for aktiviteten. Men ettersom området i dag ikke benyttes til skjellskraping av årsaker utenfor verneforslaget, blir konsekvensen av et tiltak med stort negativt omfang i et område av liten verdi (liten aktivitet) en liten negativ konsekvens.

Tabell 14 oppsummerer omfanget av de foreslåtte reguleringer, og danner grunnlag for inndelingen i konsekvensklasser i kapittel 5.3

Samlet omfang regulering / restriksjoner med referanseområder

Tabell 14. Forventet omfang av de foreslåtte restriksjoner på aktiviteter innen Lopphavet marine verneområde sammenlignet med null-alternativet.

Symbol Aktivitet Regulering / restriksjoner

Restriksjons- alternativer

Tilleggs merknader

Tema Omfang Omfang Omfang

■

Liten / ingen omfang

Liten / ingen omfang

▼

Middels negativ omfang

Middels negativ omfang

◊

- -

▓

Liten/ ingen omfang

●

Liten/ ingen omfang

Liten omfang

Konsekvens av verneforslag

Konsekvensene av verneforslaget er kombinasjonen av verdivurderingen av området og

omfangsvurderingene av de foreslåtte restriksjoner. Disse er samlet i konsekvensviften (Figur 17) og gir alle utfall i kategoriene liten negativ til middels negativ konsekvens (Tabell 15). Dette er vurderinger for strengeste alternativ, jmf. restriksjonstabellen (Tabell 14).

Figur 6. Konsekvensvifte for fiskeri og akvakultur etablering av foreslått marint verneområde i Lopphavet (i forhold til framskriving av dagens situasjon). Kilde Statens vegvesen.

Tabell 15. Konsekvenser av foreslått vern

Symbol Aktivitet Konsekvens av verneforslaget

■

Liten/ ingen omfang

▼

◊

▓

●

Konklusjon og avbøtende tiltak

Det foreslåtte verneområdet i Lopphavet inneholder områder av stor viktighet for enkelte

redskapstyper og fiskemetoder (låssettingsplasser, garn- og linefiske) og Breivikfjorden er et svært viktig område for torskefiske om våren. Verneforslagets foreslåtte restriksjoner på fiskerivirksomhet ventes kun å medføre små negative konsekvenser.

Oppdrettsvirksomheten innen verneområdet er avgrenset til tre skjermede fjordområder, Øksfjord og Bergsfjord i Loppa kommune og Hamnefjorden, Husfjorden og Jøfjorden på sørsiden av Sørøya i Hammerfest kommune. Det er kun konsesjoner for oppdrett av laks i drift. Den øvrige delen av verneområdet er av begrenset verdi for oppdrett på grunn av høy bølgeeksponering og manglende infrastruktur. Verneplanens restriksjoner begrenses til skjerming av et område ved Loppa øy for oppdrett. Dette området er uansett ikke interessant for oppdrett, og tiltaket det foreslåtte vern medfører kun liten negativ konsekvens for.

Verneforslaget vil begrense en rekke aktiviteter i Lopphavet. Utredningen har avdekket liten/ingen konsekvens til middels negative konsekvenser av de foreslåtte restriksjoner. Mest omfattende konsekvenser oppstår der forslaget omfatter et absolutt forbud, som eksempelvis mot bruk av spesifiserte fiskeredskap og skjellskraping. Et forbud er alltid et betydelig inngrep, selv om flere av de foreslått forbudte aktiviteter i dag ikke foregår innen området (for eksempel skjellskraping). Forbud vil imidlertid redusere interessen for å avdekke muligheter for fremtidig aktivitet.

For foreliggende tema er det ikke avdekket behov for justering av verneområdets grenser for å avbøte negative konsekvenser. Det er foreslått fire alternative avgrensninger for restriksjonsområder for snurrevadfiske.

En mer detaljert kartlegging bør foretas før et endelig vedtak om evt. avgrensning av referanseområde besluttes. En slik kartlegging burde fokusere på å identifisere bunnområder som innehar de

egenskaper som er viktige for overvåking av bunnforhold, samtidig som de ikke ligger i direkte konflikt med kartfestede fiskeriområder.

En balansert dispensasjonspraksis antas å være mest virksomme avbøtende tiltak, særlig der aktiviteter har lite potensial for å påvirke de primære verneinteressene; rikt biologisk mangfold og verdifulle bunnhabitat.

Referanser

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5115-3. Marint vern Lopphavet. Konsekvenser av vern for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser. Lars-Henrik Larsen, Hector Andrade, Anna Helena Falk

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5115-2. Konsekvensutredning for naturmiljø for Lopphavet.

Nasjonal marin verneplan. Nina Mari Jørgensen, Hector Andrade, Lars-Henrik Larsen Berg Sørdahl, Patrick. Hasvik og Riston-modellen: En studie av innovative løsninger på problematikk knyttet til trålernes leveringspliktavtale. Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse – Mai 2015

Fiskeridirektoratet. Fagrapport til strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs. 2012.

Havforskningsinstituttet. Kongekrabbe i norsk sone. Bestandstaksering og rådgivning 2014. Jan H.

Sundet, Carsten Hvingel ,Ann Merete Hjelset Snøhvit LNG – Konsekvensutredning. 2001.

http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2