Vestfolder'n: Vegavis for Vestfold

VEGSJEF

Johans betraktninger

Samsp ill om null drepte

D

^en n te tid ulykker i tran port ektoren gir grunn til ettertanke. Sleipnerforli et, h or 16 per oner omkom, og togkolli jonen nord for El erum, om kre de 19 menne keli , r tragedi r om berører o dypt. De i er h or rbar vi menn i et moderne transport tem.

299 menne ker mi tet liv t p eg n i 1999 -23 a di e i Y, tfold. Bare i Y, tfold er tall t p dr pt høy- ere enn i hver a d to m e omtalte tragediene. H orfor blir b t-og togulykker kata trof r og tragedier, m n bilulykker forblir ul kker?

Fordi død ul kker p egen om reg I rammer bare ett menne ke om gangen og er jevnt pr dd utover r t.

De er dagligdag e h ndel r i venner o til og ak p- terer om uunng elig . Dimensjon n på tragedi n g r før t opp for o n r mang omkomm r i amme ul kke, lik tilfellet ofte er m d andre tran portmidler.

Nullvisjon

H er ene te død ul kke på vegen burde ære lik uak- eptabel. orgen til d tt rlatte er lik tor om en kjær per on blir drept i en tor eller liten ulykke. Vi m ikke venne o til tanken om at d d uJykk r er n nødven- dig pri betale for ha vegtrafikk. V r i jon m vær null drepte og liv arig kadde og i egtrafikken.

Ikke dødsstraff for å gjøre feil

Vim f til et bedre am pill med trafikantene. Vi kan ikke len o tilbak i at trafikant n kal kjør ^/1 t- t r orholdene¹¹ og at ul kker r der

førere er menne ker og d t er menne kelig feile. V rt

an ar er utforme og edlikehold vegene lik at d tillater menne kelige feil. D t kal ikke ære d d traff for gjør f il i trafikk n.

am pillet m g ut p at bilfør rn tar an var for in kj ring men vegm ndighetene tar an ar for at

g n er gode nok til å t le m nn kelige feil urder- inger ut n ko t Liv.

0 drepte på E18

11 ullvi jonen¹¹ bl !an ert i a jonal tran portplan i hø t, og Storting t kal til omm r n be temme om den

kal gj Id om prin ipp for all amferd el her i landet.

D tinn bærer at det r de menne kelige kon ek en- en av ulykken vi m r du er -ikke nød endigvi antall ul kker. Alvorligh t graden p ulykk ne er et iktig r kriterium for inn at enn antall ul kker. I Ve tfold m i prioritere den trekningen h or de al-

orlig te ulykkene kj r: El .

Vi har att o et m I i tr d med null i jonen: 0 drepte p El ne t innen 2010. Det kr er en kombinert at- ing fra o : B gge en ny og m r trafikk ikker El am- tidig om vi med godt edlikehold, utbedring r og fart d mp nde tiltak gjør det tryggere kjøre p da- gen El

I

Vestfolder·n 1/00

J 1 - - - -

3

,,

TEKST ANN KARIN MIDTGAARD - FOTO STURE THOMASSEN

Årsmeldingen på Internett - og bare der!

I

^{Du www. rn finn ri pot n r den r meldin} m tidlig r . - alt p

mbol r vurd ring r det n m r informati og I ttl t r m Iding nn tidligere papir- utgav r. g denn

du aldri klar rot b rt!

3. februar var n inning n p lufta.

Statens vegvesen

Vestfold

m ri en int rn ha i

ke dypt inn i akkurat din int r - omr der.

n w b-1 ning har fl r "inf rma-

m bring r d g id r

Sånn ser forsiden av Internett-årsmeldingen ut. Trykknappene leder deg videre inn i temaene

B d k alit tog k tnader er grun- n n til at i algt n n I ning i r.

En r m Iding egn r g godt m web-I ning, Int rn tt r n h n-

ikt m ig kanal o 70.000 kron r i tr kk

Innholdsrik, men oversiktlig P Intern tt- r m Idingen f r du ra kt t d talj rt o rblikk o er inn- hold tog kan klikk deg dir kt fram til akkurat d t du rint r

P w b r d t nk It la "I nk r"

til andr l ktroni k dokumenter og n tt t d r. Du kan derm d f m d

. ViJ du it nda m r om nk It ak r, kan du klikk p I nk n n d r t p i-

m nt t p pr nta j

gn hj mm id r ell r milj - aker p B' n tt t d.

Riktig kanal

lnt rn tt gn r g g dt m kanal for en r m Iding id n d n n r b d k t rn og in t rn I r . Vi vil lag n I nk fra Vi gv n til

Anne Mette Storvik 1 1nformas1onsseks1onen har gjort pionerarbeid med vår første årsmelding på Internett

lnt rn tt n r d n tid komm r, lik at

du g kan g Ile

om

m Iding ni papirform, kan du print d n ut. D n r pr ntabel g papirformat, m n blant ann t I n- kene blir j b rt .

Innhold

Vi har b holdt innd kapitler fra det

d-

r f rt tati tikk n. Organi a jon - kapitteleterut id tblantannetm d HM . Trafik ikkerh t har f tt I nker m Iding r. lier r r melding n mer ord- og bilde- rik nn tidli r .

Produksjon Ann Mett

w b uten

n-

bi tand. Hun fullf rt 31. januar tt tudium i w b d ign g har la-

r r n enkel ak etter at mal n før t er tabl rt.

4

- - - t

Vestfolder·n 1/00

!

VEGSJEF FOR EN DAG

Effektiv redaktør llled visjoner for

Vestfoldvegene ^{Hvaje villeha} jorthvi je varve jefforenda?

S

m an arlig r dakt r i T n b rg Blad m Marit Haukom følg g dt m d i tfold amfunnet og ha

li -

nn

-Hva ville du ha jort om veg jef for bekjempe trafikkulykkene?

an inn at

p ng p tten, m n r Marit Haukom.

Redaktør Marit Haukom tar fram da en ut ave av Tøn ber o peker på et bilde av ne ten 600 fakler fan

Blad E18.

- Svaret zr elv. Ingen tin. er vikti ere enn å redu ere antall kadde o drepte i trafikken.

- H a tror du m n null i jon i trafikk ikk rh t arb id t?

- D t m r riktig t nking. t n en Lik ambi j n il d t j ikke kj n n forandrin . ull i j n n har

n iktig mbol k funk j n. For h a ralt rnati t?En i j nom300 dr pt i r t?

- Er det OK finan iere ve bygging med bompen er?

bland t tatli pri at

ter med b mp n 1 -utb in

pro jekt t.

J

g tr r Lik "alt rnati "

at d ikk r ro rall makt g m n- digh t leng r, og finn ning r

ammen m d andre.

i t amarb id Hun n n r

lag ntang n

-D t blir d d kti t og m t kr a- m fr db te r grunn n til at gl ning f r Lar- ik. M n Lar ik itt r og nt r p tatlig b ilgning r, tar I kal- p litik rn i T n b rg-omr d t

kj n i g n h nd g ppr tt r et utb gging I kap.

J

g

utvikling n r h It naturli g n

tadig mindr tat- t ring g k ntroll.

-Kommer ikke byutviklingen ut av kon-

ntr ut nf r

ring - til r tt for utvikling a n rin livet i mindr pr d omr d r ut nfor b ne.

l>

z z

z

0 -i Cl l>

l>

""

0

....

0 -i 0

""

z c

-i

-B r ve o trafikk være et tat/i eller <

lokalt an var?

J

g r rt lad for at gv en t ikke r kommunalt eller fylk k m- munalt. Bar

- rb id dag n m g lutten ...

-Har j g f m minutt r til o r ? D il j g bruk

kap n og

kollekti tilbud for d arb id r i - nd . For t rr b drifter m tab! - r r g i e tfold, m f.

r d t iktig at Vi tfold r

f r arb id tak rn ra gj r nd for f til det, i r Marit Haukom.

:i:

0

<

0

Vestfolder"n 1/001 - - - - 5

MILJØ

J>

;;o 7'

<

..,.,

0

~

0

<

0 J>

;;o

J>

"'

7' ,....

J>

z

0

Hestekur mot vekstproblem

Den sterke trafikkveksten over mange år har grådig spist opp all gevinst av ny teknologi. En kolossal miljø- og helsegevinst er sløst bort, og vi kjører inn i det nye tusenåret på en trend av økte utslipp og miljøskader fra vegtrafikk. Og hvilken medisin doserer vi - som ansvarlig

fagmyndighet - ut til vår pasient, Vestfold? Ifølge Nasjonal transportplan satser vi alt på en velbrukt og velkjent løsning,· vi skal bygge oss ut av problemene med flere veger Jo mer trafikk pasienten hoster ut, desto mer veg skal vi bygge.

M

ange har fe t t t r lit til at n t knologi kal gj re bilen ren re og til- l r . D t har rt n p

br nning har gitt bet g vin t r.

M n ut ikling trekk ne d r kr mm nd . l 1995 lipp ne fra gtrafikk n i for f r t gang p n t n 20

gni

a

Nye utfordringer, gammel medisin Diagn n r nk I. Pa i nt n, t- f Id, lid ra

m d p f I

D t er d rf r med r b klag I

in. tt r 100

krant n. D t er nart p tid m d n m r tid riktig

g m d rn m di inbruk. Kan kj t

m d n

ring pla ri b

Mur av velvilje ldri f r har

ntra?

n t til milj r iktig.

t park -

nd ; h n -

Sterk ø ning 1 biltrafikken og økte utslipp på Vestfoldvegene de siste årene

r tt irk midl n , i m ta h n n til næring li t, framkomm ligh t r ar primær ppga ^I framdrift og om tning m ikre , g a ider

bla-bla-bla.

ann at n mur a l- er muligh t tila prio- rit r miljø i r lang iktig trat -

" t r,ibgnnl na tntt

tu n r, fram om t int t igend t rna all nakk r om m d tor

mpati. D n mangl nd ilj n til ak- ti og milj b t handling, kan d rim t b t gn m apati.

Et lite juleeventyr D tte ble ldi d r nd . M n d

t. D t finn j g kal n n

mang tt:

d prim - ikke h p- punkt r, og

For n n uker id n, d t kan ha rt lill julaft n, oppi de j g no om

alt

lit n ilkeramp m m g.

I d t p nd jul r gn t kunn hun tolt fortell at hun hadd bu t til j bb n. Hun b kj nt at gj ntatt I -

ing av min mang og p mp for- maninger i d nne palt n hadd

6 - - - -- - tVestfolder"n 1/00

manet fram en darlig samvittighet for at hun bilte til jobb hver dag.

Jeg ble dypt rort. Jeg hadde nemlig daglig ob ervert kvinnen ra e rundt i en mon tro t sk per onbil. kku- rat der og da fikk jeg lønn for min to c r om sint miljøpredikant. Jeg forel-

ket meg elv agt momentant og ga henne et orlett kyss.

Vegvesen-ansatte må gå foran Denne lille julehi torien illu trerer hva som må til fora komme videre og fa resultater. om an atte i taten vegvesen kan vi ga foran som gode rollebilder og tarte med o s elv. Ikke bare med holdninger, men og a med handlinger.

POSITIVT ARBEIDSMILJØ

God sammensetning skaper godt team ...

sier formann Øyvind Myhre,

som selv er en viktig brikke i det positive miljøet pa Kopstad. - Teamet fungerer godt, men det er ikke takket være meg, sier han beskjedent til Vestfolder'n. Det er Tore Jan som skal ha «blomsten», og Øyvind prøver sa godt han kan a føre samtalen over pa noe annet.

e tfolder'n fikk for en tund iden

tad, og at yvind M hre er en av per onen om org r for den gode triv elen der.

God kjemi skaper god trivsel - ammen etning n av folk pill r en viktig rolle for triv len pc'l en ar- beidspla , i r M hre. Her tem- mer kjemien, og alle pa om en viktig r _ ur . Gjengen r enga jert, og all bidrar til at ting blir gjort. Jeg fol rat vi er tr gge pa hv randr , og vi er ikke redde fora utvide gren-

r ell r trakke i hv randre b d.

Her er det ikke n , om heter «d t r mitt bord». Den typ holdning er d sv rr m g t vanlig i taten vegve en.

Felles mål

-Innleide og egne an atte har mote hv r mandag og gar gjennom pla- 1 "Handlingsprogram for miljø", nene for det om kal kj den uka.

om ble vedtatt i ledermøtet 17. de- Alle er til tede og far -amme infor- sember 1999, ligger det nok av hand-

linger a ta tak i. Dette programmet knaller til med yv satsing omrader der det ette mal for de ne te arene.

Malene berorer de fle t i var virk- somhet.

Jeg vil oppfordre deg, kjære le er, om a bla gj nnom dette programmet. Gjør deg opp en mening om det om tar der. Finn ut om det er ting du kan gjøre.

Og til lutt, la o s være litt mer pa vakt ne te gang vi kal krive ut ny medisin til var pa ient.

Vestfolder"n 1/00

rna j n. Det re ulterer i at alle far et eierforhold til jobb n og malet m

r att. Det er og a po itivt at d ter amlet m «gult» pa dette anleg- get. Ifolge vind yne

«V dlikehold folka» det er trivelig a kunne v re pa ett ted, og at det er m d på å pre en po itiv holdning pa arbeid pla en.

Effektivisering og omstilling -Vi er klar over at det vil kje for- andringer innen kort tid. ff ktivi-

ring og om tilling er ntral ord, og vi horer om det gan k ofte. At vi rna rei til tannet fylke, skr mmer

Alle er med på å bidra til at trivselen på god, sier formann Øyvind Myhre

ikke meg, fort li r yvind. itua jo- nen for egv net vil gjør at vi rna fl tt pa o . Jeg tror de fle te av dem om jobber pa anlegget, har inn ett at d t blir framtida Vegve-

en. F lk fra Telemark har jobbet pa Kop tad og n te er gang er det var tur. Tidligere hadde egve enet tra- di jon pa a r i , men i de ist arene har vi hatt n k a gjøre i eg t fylke. yvind tror at utedriften vil takl dette, elv om de rna fl tte litt pa g.

7 0 ...

0

0

""

c z

d kj

r f il gj r r d li r uflak om a -

tra-

P lang ikt il d t h It ikk rt kom- m I ktr ni k innr tning r om

D

^t kj r o er tyr r bilf r r n i n d I itua-

p r - om, m n ndr.

ikk har t ikk rh t n tt m fan- r pp f ilhandling r om d n m kj dd p Røro ban n. Ett r

arm nn k lig

D nn di ku jon n grip r og di- r kt inn i vurd ring n omkring nulJ i jon n i eg tat n. P g n

i k utforming n a n tt k i t - gn tt i t r t mulig grad PP g gir kj r t m r

m kan komme i konflikt ikr at utfor- kj ring r ikk r ult r r i br topp mot fa te obj kt r.

oppbr m ing t i ikk , men m e tyd r p at d t r gan k mang .

1

kj net ut a kj r ban n, pa - er a kj ring ramp n o traff n n lig la b rgnabb m

m d ntli p r r nd .

om d n bl , n tor d I a dem I ut nfor r kontr Il. D t m i all falJ r klart r at h r r jan n for tilgi I for m nn k lig f il re- du rt til t ab olutt minimum. Vegpr fil t r trangt at muligh - t n til for ta n unnaman er r

8 - - - --;Vestfoldern 1/00

m d tiJ d I kraftig dim n jon r.

R kk erk r d t p fylling n , m n

tolt a , m d andre rd.

ppr dding g ikring a id -

Fokus på nullvisjonen

I fokus på årets RV-konferanse sto nullvisjonen og

medvirkning i trafikksikkerhetsarbeidet. Konferansen samlet bred deltakelse fra kommunene, politiet, fylkeskommunen, trafikkskoler, Trygg Trafikk og vegvesenet.

D

gang arrang ^{n rlig k nf} rt ^{rans bl} 9.-10. d ^d mb r ^nne i Lange und. Konf ran en, om er blitt t fa t amling punkt for trafik ikk rh t arb id r i ulk ta- t r og ir omhet r i fylket, i te at

rig før t møte m d trafikk ikk rh t milj et for mange a d n e medl mm n i ITU.

Erik Th rna n innl d t d t faglig pr grammet m d gj r red for h a

i for d ulike

-Jag er n pro okat r, pn t adm.dir Brittmari Otter trom i Trygg Trafikk

terorgani a jon TF m d i.

Hun har anm ldt g n raldirekt r n i Vi gvark t for uakt mt drap ett r n ulykk p en motorveg d r to p r- on r bl dr pt. Bil n t tt mot n tverr tilt b tongmur i midtrabatt n.

Muren ar b gg t for en forbind I-

Jan Hammarstrøm, Mant Wroldsen Dahl og Bnttmane Otterstrøm med O-v1s1ons-brosjyren.

tter Thoma n inni gg. Jan Hammar-

trom fra Lund nakk t om dialog m virk middel i trafikksikk rh t - arb idet. Han pr nt rt en m tode

m ar brukt i Sk og andre te- d r for å f f lk i et lokalmilj til ta an ar ikk bar for d t fy i k mil- j t, m n og for in gen oppf r el

om trafikant r i forhold til hv ran-

eg m g r i kul erter und r kjø- r banen . Ott r trom nakk tom det d It an ar i trafikk n. D t r ikk bar trafikanten m har an ar n r no g r galt. M ndigh t n må p - I gge et an ar for utform trafikk- tem t lik at kon k en ne a ulykk r ikke blir t rr nn nødv n- dig.

m

""

...

:r 0

~ l>

"'

"'

m

z

t rr ng t blir n iktig arb id pp- dre. Andre dag inn h ldt to tankevek- ga n r null i j n n kal I gge til nt rt og pla- k nd for drag om m d irkning fra

grunn for trafikk ikk rh t arb id t. n r f r barn og unge. Kj Il Lille tøl fra Por -

grunn kommune i te hvordan man kan ta barns kunn kap r og menin- g r p al or og dra d m inn i be lut- ning pro e ene. R idar Fo , om Her r d t m grip fatt i. P k-

an-

rat d

Vestfolder·n 1/00

1 - - - -

n r man br t r I der t na jonalt pro jekt f r HM -

4.000 kr. pr. p r on og 2 minutt r ekstra rei tid pr dag ille d t b ty for d n nk It j nkøping-b r gjen- nornf re null i jon b n.

arb id i kolen, ga inter ant inn- pill til h ordan d t fr mtidig arb i- d t m d h l e-, milj - og ikkerhet i

kolen og kan bruk til r du er trafikkul kkene p kole gene.

9 0 ...

0

m ...

...

m

~ l>

Cl

z c

"'

"'

z

L

Når regn og vind farer over Tjølling-jordene kan et leskur på busstoppet være ganske kjærkomment.

Produksjonsavdelingen ordner i disse dager en serie nye leskur langs riksveg 303 i Larvik.

Tiltaket er et samarbeid mellom Vestfold

fylkeskommune, Larvik kommune og Vegvesenet.

0 ....

0

;><;

z c ....

<

0 m ,....

0

:i:

0

<

0 m

f bruar kal kur r p

trekning n PP bru i Lar ik til H m p gr n a til and - fj rd. Totalt kal d topp 35 tykk r p d n n mil o n

li pr j kt r har in hi t ri , og i d nn ak n hard t d err blitt litt ek tra ent tid for d m

m tar bu n ..

Ikke bare å lage leskur Pr duk jon a d !ingen n k t b gg I kur n

up- int r n, i r 1 Johan Lau tad i utb gging - a d !ingen. Kon ul nt n

Gunnar Svendsen, Per Nakiem og Svein Arne Nordkvelle får mye skryt for di nye leskurene. Når vinteren byr på vårvær kommer skurene raskt på plass

f r oppdrag t,

tilf li t var plan iak, rte d rf r f rdig arb id t gnin r f r f r-

int r, g n pr totyp m

likt d rlig d t d kur n

produkt, mente de, g gv n t ha n t i r tt-

10 - - - ----! Vestfolder·n 1/00

- - - - - - -- - - - ^-

POPULÆRE NYBYGG MELLOM LARVIK OG SANDEFJOR

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

tegninger og t forlik med orfa ar man klar med hammer og ag ett år for inket.

På Verningen har Finn Tor Li og Kj li Karl en

n kret 17 flotte le kur til

n . Det er induer p tre

ider, og taket er dobb lt planketak med papp irn llom. D gr ier to i uka, men de må d lta i det øvrige arbeidet, som for ti- den er tøy kjerm r i Pet- ter Bogen gate i ande- fjord. En del a nekrin- gen utfører derfor karene på k eld tid. Skoleunge- ne i Tjølling er takknem- lige for det.

Fort gjort

En utypisk januar-formid- dag med deilig v rvær, tropp t Ve tfolder'n opp ved Bi jord for ta bygge- arbeidene i ø en yn. Da

var "hytta" n ten ferdig, og kar ne var begynt å tenke på lun j. 3 mann la ter elem nten p bilen på Verningen om morge- n n, rei er ut og etter det

ammen. D t h le bolt godt fa t til b tongfunda- mentet, og før klokka r 11 er kar n p eg tilbake til Verningen. Fort gjort, pør du meg.

Fotograf n m tt It merke eg takr nna, n tynn treli t p tak t, om l i n bue og ledet regn-

ann t ned på id n . Egen patent og mart tenkt. At noen av o helt

ikkert hadde g tt ut p iden en regnfull morgen, og f tt tr len i nakken, f r være v rt probl m.

Kostnader og utbredelse

Som agt er det gun tig

med d nne typ n opp- drag for produk jon av- delingen i tille perioder.

Pri n p t le kur m d fundament er ca 30.000 kr og det er 3-4 tu enlapper under ek terne l erandø- rer, fort Iler Kri tin Sand i byggh rre ek janen. I ga I egg ne kommer det

depla n. For løpig er t par tykker b i et gr nne, m n om alle blir like, ell r man varierer fargene litt, vil eksp rtene tenke p frem mot bei e- e ongen.

Vi tter por etter o nærmiljøet, og det er po i- ti t.

Kjell Karlsen og Finn Tore Lie t.h. snekrer et par leskur 1 uka. 17 flotte leskur har trillet ut fra garasjen på Verningen til nå .

I

Vestfolder·n 1/00 11---- - - -11

Men detrening

r . r i . . . -.--...-rc-.. Inger Johanne lhle Rasmussen Larvik traf1kkstas1on Leder av Mengde- treningsprosjektet 1 trafikkavdelingen

Artikkelen er basert på en rapport om føreropplæring i Canada, av Trond Spurkeland og Kåre L1ones, fra hhv. veg- vesenet 1 Telemark og Sogn og Fiordane.

nøkkelen til reduksjon av ungdomsulykkene?

Er Statens vegvesen på ville veger når de oppfordrer ungdom til å komme i gang med bilkjøring på 16-års dagen?

Vettskremte foreldre tvinges til å sitte ved siden av, mens kjøringen går over stokk og stein?

I beste fall holder bilen seg på vegen, i verste fall ... Er det fordi svenskene gjør det at vi nå satser stort på mengdetrening?

a o g til utland t, I gge n te ripr e.

rig d nn gang n, m n til d t

t r utland, og

kj r d r. ag r, d t r f rbud m t

r opp- ing p b t mt typ r motor e r og anada? kj r forbud m li m kl kka 2400 g rm r b t mt i ntario-pro in- 0500.

ni Canada.

el kj ring p - Id nn pro in

k om

g n i t at d t n t m t har ir- k t rt bra. l gj

ul kk n (inklud rt mat ri li kad ) for f r ke bilf rer r du rt m d 31

n r kk , fl r pro in r i anada, u tralia og wZ aland har og innf rt t oppi ring

ralt vi er g at T F gir po i ti , d kandidat n ul kk r du r nd r ultat r. H a

utvid I a

System med to perioder

t m t r innd It i to fa r ell r p - riod r: I kj ring p rioden og

ring p riod n. For f lo til kj r m 16- ringen a -

n f r rpr e p 40 minutter for til lutt f d t full rdi f r r- kort t. m ppf lging r d t innført

n ordning m d prikkb la tning.

Færre ulykker

pplegg t r blitt e alu rt. D t bl f r tatt n amm nliknin a ul k- k n f rf r k bilf rer i ulik ald r - grupp r i 1 93 og 1 5. E alu rin-

kan d tt komm a ?

Hvorfor ulykkesreduksjon?

TUF m t nkning og m d li b gg r p 3 ho edprin ipp r. F r t g fr m t

m dia fort li r om trafikkul kker d r ungdom r innbland t. Vi r ta-

12 - - - --! Vestfolder·n 1/00

m d tr r amfunn t inn m d om rg og oppf lging.

ider b gg r TUF p 1 riing - prin ipp t. T F ir f r k bilf r r anl dning til

g rfaring g til

erfaring n. D nne "inn ok ningen"

kr er at d i f r t n blir kj rma for d farlig t trafikk itua j n n og trafikkforhold n , lik at f il n d

gj blir

m om muli .

dprin ipp t TUF b g- ngd tr ning prin ipp t.

d t til r tt form t mulig pri at el kjøring (m ngd - tr ning) i 1 p t a lærin pr

tort ul kk r du r nd

t fra d t i n har 1 t, r d tut til

gal- m at m n de-

har att i an r rk rt, ann for

ul kk innblanding r du r b - Begrepet mengdetrening trakt lig.

"M ngd tr ning" r et b gr p m r

kj nt bl.a fra idr tt n; TUF i Norge?

aut mati ert. , bruk T -ar na n i forbind

ppl ring.

m d f r r-

Hvorfor reduserer mengde- trening ulykkes-utsattheten?

rdning i org m d ca. 20 -

og

n i ntari -pr - anada r om tidlig r n nt ikk m ngd tr ning alen . H r

r d t att inn i n t rr amm n-

ri org

m r ur r på inf rma j n om iktigh t n a m ngd tr nin . kal at ningen irkelig gi re ultat r må uppler nd tiltak til m ngd tr nin n. tenk p f r d t n t 10- r t?

Vestfolder'n 1/00 } -- - - - 13

0 - i 0

- i :i:

0 3::

)>

"'

"'

z

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

0 -f

0

7"

c z

-f

<

0

0

:I:

0

<

0

tfold hadd b - ho f r n kilt- a kbil med t rr

hadd man n

m male-

eg tripen bl rt g ann n t kn -

a m rking n.

"D n ul I fant n" had-

d la kilom t r tand og kunne fort att gj r n tt f r

Ny spylebil på gammelt

En avansert spylebil med mange funksjoner triller i disse dager ut på vegene i Vestfold.

At det er en ombygd gammel sliter, er ikke så lett å se ved første øyekast.

Vestfolder'n tok en prøvetur med Svein Arne Nordkvelle, som

demonstrerte det tekniske mangfoldet for oss.

Teleskop-armen på taket har en rekkevidde på 8 m ut fra vegskulder

Bilen er utstyrt med ratt og pedaler på begge sider for å kunne betiene utstyret mens bilen iører

met r ut fra kuld r.

D nn bruk b d til a - kinga kilt g kant t lp r.

Ratt og pedaler på

kant- g pla t-

karosseri

p )ing a tikkr nn r.

om kan ære i eien, kj nn r i at "d n ul I - r 37 lit r i minutt t r alg- fant n" er a an rt.

id i f rerhu t. Fra f r a r bil n ut tyrt m d ratt og p daler p b gg id r, d tt r f r b - tj ning a ut t r t. ann t kan hold opp til 60 grad r,

nu grad r, da m t

pump r ligg r i ol rt bak p bil n.

ligning r h tr kk p 1- rn til hj mmebruk p ca 100 bar, m d 5 lit ri minut- t t, i r

rdkvell bil n.

v in rn om b tjen r

ide i f r rhu in rn m bytte ratt og id d d for kj llig funk-

Lokal leverandør

el ikfirmaet M et c. Tele kop-arm n r lik d m bruk til a i - ing a fl ne p Gard r- mo n. H le ppgrad rin- g n a Vol o n har k t t ca 1,1 mill. kron r. Bil n

ar li

Mange funksjoner Foran pa bil n er d

jon ne. Bilen har op rati p El . uttr kkbar lang r, m d

armt ann og h tr kk f r

14

- - - !

Vestfolder'n 1/00

RAPPORT FRA EN SALTBIL

kan bli stengt

Lørdag 1

7.

januar ble det meldt mildere vær - men ikke nedbør.

Meteogrammene til Vegvesenet antydet heller ikke nedbør. Alt lå an til en stille kveld med hensyn til brøyting og salting.

Klokken 1900 oppdaget imidlertid vakta på Vegtrafikksentralen i Porsgrunn nedbør som hadde kurs for Vestfold. Driftsvakta ringte umiddelbart vakthavende i Vestfold. Klokken 2000 var den første saltbi/en på vegen. Samtidig begynte det å regne.

R

^{gndr kund p n} m d traff d n ^{fr i amm} kald a falten, og i 1 p t a n n minutt r hadd det dann t

ta nd i b r d kap t tt i t tt Jan eg n. B gg d I r r I lik ur a-

r Jarl

utta i produk j n a d ling n gjord den 1 rdag n, m d d t korte

ar 1 t i fikk, a lutt r Jarl .

tiet al t d rf r t n Stort ansvar

trafikk d Ta b kk mellom ca. kl. alltid m t k tna- 2100 g kl. 2300.

Flinke bilister

nav

to fa t, f rt li r Hj rmund.

D t bl fakti k glatt at han m tt I gg m til kjetting r for kunn fort tt .

Pa tr a de k tr m

t ar n

r d timid- 1 rtid bar 'n j f r pr. mr de p

akt.

H ;nn11a11d

HJermund Martinussen hadde vakt den lørdagen E 18 ble stengt. Den blide nordlendingen gir honnør til bilistene som tok hensyn Ill føret og stanset bilene sine.

-D t r r tt og 1 tt "go dwill n"

an ar f lei n til jaf r ne m gj rat d t gar, fort lier Hj rmund.

r,

En vanlig vinter koster ca. 20 mill. kr. 40-45 % av dette er faste kostnader.

Ett eneste 10-timers snøfall koster 700.000,- kr i brøyting og rydding.

d t ar fakti k n n bili t r m

"t k b 1 n" da d fikk m , humr r han.

Ett eneste strøtiltak, altså en gangs strøing av vegene våre, koster ca. 120.000,-kr.

Vestfolds produksjonsavdeling har 6 biler som strør/salter/brøyter E18 og de viktigste innfartsårene til byene, og to biler som tar seg av Lågendalen.

Kan skje igjen

m kan garant r at El r farbar 100 % a tid n, er

arm kabl r i g n - ell r tr bil r

I tillegg til dette har Statens vegvesen Vestfold ca. 90 avtaler med private kontraktører (som har selvstendig ansvar for området sitt).

Vestfolder·n 1/00

t - - - -

¹⁵

-I m

;><

"' -I

0 -I 0

)>

z z

m -I -I

"' -I 0

"" _<

Bom-design?

~~!~~~~~~~

lllustras1onen viser hvordan bom- stas1onene kan se ut - men ikke nødvend1gv1s hvordan de blir seende ut Det brune trehuset er hentet fra Oslof1ord-forbindelsen og

"boksene". som de ansatte sitter 1, er hentet fra Oslo.

V1 spurte Eva Preede, landskaps- arkitekt på vegekontoret. hva hun

~~~~~~~ synes om forslaget I forrige utgave av Vestfolder n fortalte nemlig Eva

Hel-bom bomplassering?

Midt i november 7 999 var Statens vegvesen Vestfold ferdig med reguleringsplanene for nye bomstasjoner i Sande. Det er en plan for gamle E 7 8 og en for nye E 7 8. Planene viser hvor stasjonene skal plasseres, hvordan de kan se ut osv.

)>

z z

m

-t -t

V>

-t 0 ::0

<

T

^{ir da 1 . januar} ar plan n opp til f r t an p li ti k b handling i

ne tekni k ut alg. T: kni k ut alg b temm r m r gul ring plan r r bra nok til at de kan 1 g ut til of- fentlig hørin .

rud I a.

m i r h or

ra t pla ne

planle gere og pro- 11 hadd tt p b -

n t, i and k mmune g m llom par- t n .

Avvist på nytt

egv n t utr d t å d t pla ring n ut alg t ba m: ko tnader, f rdeler o ul mp ri forhold til pla -

ring p

t m ktra kj rming tiltak rundt bom ta- n n p malhagan.

ul ring plan n ble b handlet p n tt l. f bruar. T: kni k utvalg a i-

Hva nå?

- Veg muli het r.

ulering plan n i løp t a omm - r n, av lutter pr j ktleder Karl H i- land ptimi ti k.

entusiastisk om de fine bomstas1on- ene 1 Danmark

- Taket ser spennende ut og harmonerer godt med betalings- bodene Det er pos1t1vt at de har tenkt å lage et ordentlig anlegg, men resultatet kunne kanskje blitt bedre hvis en arkitekt hadde komponert stas1onen som en helhet Jeg synes trehuset bryter med de andre elementene Det burde vært erstattet av et bygg 1 samme formspråk som anlegget for øvng, sier Eva

Eva håper at Statens vegvesen Vestfold kan bevise for all verden at en bomstas1on faktisk kan være flott.

- V1 kommer til a ta en arkitekt med i byggeplanprosessen - og v1 vil også 1nv1tere Eva til å komme med sine synspunkter, forsikrer Anld Vestbø.

prosiektenngsleder for Ny E 18 Nord

Saksgangen

ff ntlig h ring b tyr at all -b d off ntlig in tan r og pri atp r o- n r -kan kornm med m rknader til planmatrial t. Plan n nd d r t- t r tilbak til

kommun t r t r gulering plan n m d k mm ntar n for endelig g d- kj nning

16 ---~ Vestfolder·n 1/00

NYTT FJES

Norges første regionale

anleggsleder på plass i Vestfold

I

d ^{m r} r 1. f ^{an (51) oppr gionaJ K} bruar. Han har ca ^{b r tt d gynt t in OL anl tillingen i d n n gg n l --} 15 r fart tid fra tat n

n 1i I mark, m n har d to i t r ne job- b t om a deling I der i entr prenørfirma t "Tra- fikk og anJ gg" i ki n.

Jan b r i kien -midt i r - gion r. D rfra il han p ndJe til itt kont r i 3.

ta j p v gkontor ti

r i e rundt i r gionen.

Ett rat Bu k rud kom m d i r ion ør, har d j blitt n lang trakt r - gion ned til Vi t- gd r.

Jan r gift og har to gutter p 26 og 2 r. I 1979- 0

ar han i Bot wana p oppdrag for

har han

In . Han r

I

PERSONAL

Jan Kårstein Olsen Regional anleggsleder, Region Sør

opptatt a håndball og har d ltatt i egv n-tur- n ring n p Gol 20 gan- ger!

Ell r

Gaut fall og en i rig fi - k r.

- For kj li n mellom jobb ho en pri at ntre-

tatt a

Punktum. V r g n pro- d uk jon a deling har et

br d r foku . Vi l gg r og kt p andr ting

Jan K r tein 01 n.

D n n an1 gg I der n il ha an ar for n årlig om tning p ca 200 mill.

kr ner d f r te rene - tt r 2003 antak lig m r.

Han il rapportere til eg- j f n i Vi tfold d før t r n , id n d t er h r de t r t oppdragen vil ligg fram r.

Vi gratulerer!

50 år

Kai Eddie Vike, 27. 2.

Vidar Rehn, 4. 3.

Ann Marie Bruknapp, 10. 3.

60 år

ag Hj rt Carl n, 16. 3.

Marit kudal, 31. 3.

65 år Mathia 3.12.

il W. B rg, 24. 3.

Kjell Karls n, 1 . 4.

70 år Harald W

75 år

I, 4. 3.

AdoU Ak rholt, 31. 3.

85 år

ge Kjeld , 1. 2.

MÅNEDENS LYSPUNKT Desember 99

Kristian Ste n Han en, trafikka d, egkontor t.

I begrunn L n het r det:

Kri tian i r tor omsorg for ine kolleg r d gi bort m oppm rksomhe- ter, og dett kap r tri el og god t mning p ar- beid pla en.

Han er og rt hj lp- om og hen yn full og har alltid n po iti kom- mentar p lager.

ÅRETS LYSPUNKT 1999 Mariann ordkv li , Lar ik trafikk ta jon.

Blant alle mån den I - punkter i fjor, bl Mari- ann k r t til «året I - punkt» og dette bl mar- kert under julekaff n p vegk ntor t, lill julaften.

Vestfolder"n 1/00 1 - - - -21

KJØR DEBATT

0111stillingsprosess 111ed feil utgangspunkt

Vegve enet råder over en stor re surs: Medarbeidere med svært høy kompetan e og tar lojalitet. Denne lojaliteten hos offentlig an atte er ifølge nyere undersøke[ er i terk kontrast til det man finner i det private næringsliv. Blir verdien av dette forstått?

I politikerne og ledel en festtaler får vi høre hvilken ressurs vi ut jør og hvor vikti det er å ta vare på den. Hvorfor skal vi omstilles og effektivi ere hvi vi er å flinke, dyktige og nødvendi e?

S ar ter trolig at det for tiden r riktig veg n r før t b t mme er riktig niv p akti it ten. Artik- k len "Synlig behov for forenkling"

i "P eg" nr 4/99 ett r fingeren på akkuratd tte.

mote forandr p alt be tående. h or i vil - g b t mm virk - D t om møy omm lig er b gd opp, midl ne.

er ikke l nger moderne og kal ri n d. Tror d bolde herr r i tyre og

tell at dett kan kje uten kon e- kven r? r de ikk at d ri ferd m d ka te "barn tut m d bade-

Vi et h a om tilling ni 1995

"ko t t" iform a møt akti it t, in- forma jon, flyttinga an atte o . H a tj nt Vi gve enet p det? Ingen

En klar forut etning for oppn goder ultater d nne gang rn

vannet"? ting, bort ett fra rna papirarbeid.

re at led I ent rå gripe tak i det om til daglig begren er vår ffekti- vitet, f.eks unød endig møt irk-

ornh t, kjerna-og rapportv Idet D t kom i h rt fall ikk trafikan-

Politik r r den ne te" rke grup- tene til gode. H orfor kal i gj r pen" om aldri tille til an ar for

ine ord og handling r.

Omstilling -og effektivi ering pro- n har uten tvil t rke p liti ke o erton r. r re ledere yne troa t d t r farlig åmot i politi- kerne g forklare h a pri en for t

likt pro jekt kan bli, gremm jeg.

D t r tter min mening mi for t tt lojalit t.

Til hvilken kostnad?

Føring notatet fra vegdir ktør n

ling pro e en den fordømte egen.

Vi kal tart pro n med et o erordn t "politi k" krav om en inn paring p 20 % inn n adrnini - tra jon. Kon ek en ene avd tt r d tingen om har no klart bilde a . b gynn m d inn paring m._

vær en gal eg g , og i trid med alt etaten kan om pro r.D n

amme feil n en gang til? og d rlig kommunika jon m !lom k joner og a deling r. La o for D t ørgelig er at de virkelige ko t- n gang k ld f en erdig pro nad r for alle omorgani ringer, m virkelig tar tak i problem ne - i effekti is ring -, k alit t - stedet for formulere politi k kor- forb dring pro j kter aldri kommer rekte m 1 og tegn nye organi a- fram. D er an kelig tallfe te, jon kart. Lojal medarb ider il men vi et d er høye. Har vi råd til delta aktivt i en lik mening fylt d ti n tid h ora faltbud j tt t r -

du er til 1/5 og gkapital n for- Per Harter

itre ?

Start med problemet!

tart m d n gj nnomgang a h ilk oppga r amfunnet øn k r at Vegve en t skal i ar ta i framti- d n, h ilken k alitet tjen t ne kal ha og h a d tte il kre a re ur-

r. Fort ett med forenklinga an- ar - og arb id formen i etaten.

Det tror jeg alle har for t el e og r - pekt for. Før t n r di prin ip- pene er fa tlagt, kan i vit h a om

Vi oppfordrer leserne til å delta i Vestfoldern·s debattspalte, enten med kommentarer og synspunkter til andres innlegg, eller ved selv å bringe temaer på banen.

Vi mener det er sunt med en aktiv og modig debattspalte.

Velkommen med bidrag!

18- - - -- tl Vestfolder·n 1100

l

Så vakkert kan det gjøres!

I Norge bruker vi såkalte

"betonggriser" når vi vil skjerme et område mot trafikk eller skille myke og harde trafikanter.

Dette er rett og slett klosser i betong. I Sverige har de byttet ut de kjedelige grisene med trivelige ærfugler og får.

Før te gang jeg var i Visby pa Gotland falt jeg pla- da k for de flotte "Gute- fåren" i betong. Di e ble brukt for a fortelle, pa en pen mate, hvor man øn-

ket at biltrafikken kulle stoppe. Vi b er jo et even- tyr i eg elv. En komplett middelalderby med ring- mur og tam. ordens eld-

te og tør te handel en- trum allerede fra vikingti- den. Er det flere enn jeg

om er parallellene til en vi s nor k by ... ?

Pa Marstrand i Bohuslan ble jeg enda mer begei tret av ækall-figurene de der brukte. Ækall er ærfugl-

hannen. I Mar trand kal- le de for Eregusse. Eider

r bohu lan k for ærfugl.

Etter møtet med "gute- fåren" og "ækaller"

tenkte jeg pa h\'Or fine de ville ,·ært i var egne by- miljø r i orge! Da kunne turi tene komme hjem fra besøk i f.ek . Tøn berg uten "gri ebilder" fra brygga. Ikke koster det all verden heller, fra kr 1.500- 1. 00,- pr. tk., avhengig av antallet. Kontaktper o- ner, telefonnummer og pro pekter finne hos Leif Klyve, Ve tfold vegkontor,

tlf. 33 37 17 69. Utt større kreat1v1tet og eleganse over «betonggrisene» 1 en del svenske bymiljøer

«Korrekt» innvendig skilting

Etter at Vegvesenets nye visuelle profil ble lan ert i 1993 har etatens «look»

gjennomgatt stor forand- ring. Trafikkstasjonene i Tønsberg og Horten fikk

nylig sin oppgradering innvendig, mens den nye utvendige skiltingen kom pa plass for noen ar siden.

Finnes det fortsatt en og annen gammel krake?

116 Faggruppe ""-'<J

~ _ _ Johnny K:ro~ .

«Dørskiltene» er plassert på veggen, så vises de selv om døra star åpen

I

Vestfoldern 1/00 ^{1 - j} - - - -- - -- - - -19 0 Cl

0

....

0

)>

z z

m

V\

....

0

"'

<

KZ 38718 - R.I.P.

Nyttårsaften putret vi i veg mot venner 1 Sverige i den gamle Fiat'n min. Rett bortenfor Lierbommene begynte bilen å gi fra seg noen usunne lyder. Til alt hell traff vi en bilkyndig person som stakk huet under panseret - og konstaterte "rådebank". Det ordet har jeg nå lært betyr motorhavari. Det var helt uvirkelig. Den infame lille degosen hadde planlagt hevnen for 4 år med vanskjøtsel godt!

Vi putret og klapret hjemover med hjertet i halsen. Aldri har Vestfolds 70-skilter på E 18 blitt hilst mer velkomne.

Utrolig nok kom vi oss helt hjem med bilen. Resten av nyttårsaften ble et kapittel for seg selv ...

Etter nyttår ble Fiat'n satt på et verksted, som tok 400,- kr for å konstatere rådebank og fortelle oss at de ikke ville ta i bilen med ildtang. Også Fiat-verkstedet rådet oss til å kast'n.

Tung avgjørelse

Jeg omplasserte - dvs. solgte - den første bilen min som var en WW Polo. Den bilen hadde jeg et slags kjærllg- heVhat forhold til, hvor følelsene sank proporsjonalt med gradestokken. Den hadde nemlig et digert hull under hjulbuen, sånn at vann ble pumpet inn i bilen.

Jeg skrapte mer is inne i bilen enn utenpå. Jeg solgte den på vinteren - med relativt lett hjerte - i vissheten om at den fikk det bedre i sitt nye hjem.

"Omplassering" - dvs salg. - av Fiat'n var uaktuelt. En

"operasjon" - rettere sagt en transplantasjon av ny motor - ville koste fryktelig mange penger. Det gjensto med andre ord bare en mulighet: "avliving".

Lørdag 15. januar putret Fiat'n avgårde for siste gang.

Jeg husket hvor lykkelig jeg var da jeg hadde kjøpt den, på de fine turene vi hadde - og hvor trofast den startet selv på iskalde vinermorgener. Det var så trist å forlate den hos "høgger'n" - naken og skiltløs og med nøklene i tenninga. Det er merkelig hvor knyttet man blir til disse mobile metallklumpene ...