Brutto månedsverk

(1)

STYRESAK

GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF

DATO: 21.02.2018

SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.

SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per desember 2017 og januar 2018

ARKIVSAK: 2018/2

STYRESAK: 5/18

STYREMØTE: 21.02.2018

FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per desember 2017 og januar 2018 til orientering.

(2)

1 Oppsummering

Ventetid for ventende har økt noe fra nivået i november 2017, men er for januar 2018 lik kravet satt regionalt og nasjonalt. Andel fristbrudd viser en liten økning fra november 2017 til 1,6% i januar 2018.

Utfordringen med fristbrudd er fremdeles størst på barne- og ungdomsklinikken, men det er en nedgang fra nivået i august og september.

Antall korridorpasienter har vist en jevn økning utover høsten 2017, og nivået i januar 2018 er det høyeste nivået siden september 2015. Liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er det høyeste for januar måned siden 2015.

Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri er i desember på et litt lavere nivå sammenlignet med november og samme periode i fjor.

Desember 2017 viser et positivt budsjettavvik på ca. 24 mill kr og for hele 2017 ble budsjettavviket negativt med ca. 59,5 mill kr. Budsjettsavviket for januar 2018 er positivt med ca. 8,7 mill kr.

(3)

2 Medarbeider

2.1 HMS/ansattskader

Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2017 og januar 2018

Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke.

Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer.

Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer.

H1 og H2 2013-2017:

2013 2014 2015 2016 2017

H1 verdi 3,1 1,8 1,6 2,1 1,3

H2 verdi 5,4 5,3 2,2 2,3 1,5

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0

Frekvenser per millon timer

Helse Stavanger Ansattskader H1 og H2 verdier 2013 - 2017

(4)

Antall ansattskader 2013-2017 (ikke inkludert førstehjelpsskader og skader uten behov for behandling)

Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader 2017

2017/Mnd. Enhet Beskrivelse

Jan Drifts-service Fall fra lift på lastebil

Mars Hode-hals- og rehabilitering Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning Mars Prehospital Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning Mai Psykisk helsevern voksne Fall ute på ujevne heller

Mai Psykisk helsevern voksne Alvorlige drapstrusler

Juni Psykisk helsevern voksne Slag og spark mot kne fra pasient

Juni Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet og alvorlige drapstrusler fra pasient Juni Medisinsk service Fot i klem under seng

Juli Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet fra pasient Juli Psykisk helsevern voksne Alvorlige trusler

August Hode-hals- og rehabilitering Rygg og kne skade i forbindelse med pasientforflytning September Hode-hals- og rehabilitering Håndbrudd etter fall

September Prehospital Vridning kne i forbindelse med pasientforflytning

Oktober Psykisk helsevern voksne Håndbrudd i forbindelse med håndtering av utagerende pasient November Psykisk helsevern voksne Ribbeinsbrudd i forbindelse med håndtering av utagerende pasient November Prehospital Muskel-skjelett skade ifm forflytning

Desember Prehospital Slått i ansikt/hode av pasient

2013 2014 2015 2016 2017

Skade m/fravær 32 19 17 23 15

Skade m/med beh 24 37 7 3 2

Totalt ant ansattskader 56 56 24 26 17

0 10 20 30 40 50 60

Antall

Helse Stavanger Ansattskader 2013 - 2017

(5)

Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stab- støttefunksjoner

Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter

F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18

Ant. fraværskader 0 2 0 0 0 0 1 1 0 0 1 0

Tot. ant. personskader 0 2 0 0 1 0 1 2 0 0 1 0

H1 0 2,89 0 0 0 0 1,37 1,4 0 0 1,41 0

H2 0 2,89 0 0 1,43 0 1,37 2,8 0 0 1,41 0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Antall skader

Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd

Frekvens

F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18

Ant. fraværskader 0 0 0 2 2 2 0 0 1 1 0 0

Tot. ant. personskader 0 0 0 2 2 2 0 0 1 1 0 0

H1 0 0 0 8,52 8,49 7,8 0 0 4,22 4,16 0 0

H2 0 0 0 8,52 8,49 7,8 0 0 4,22 4,16 0 0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Antall skader

Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd

Frekvens

(6)

Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper

De siste 12 månedene er det registrert 1693 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1264 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 282 som HMS saker per rapport tatt ut 06.02.18. De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype.

0 100 200 300 400 500 600

-- Ikke valgt -- -- Ikke valgt på dette nivået -- Brann/eksplosjon Elektrisk spenning Fall Forflytning/løft - skyv/dra Høy/lav temperatur Kjemikalier/medikamenter/gasser Klemt/fanget Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Mobbing/trakkasering Sammenstøt/påkjørsel/velt Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sprut/søl fra biologisk materiale Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Stikk, påvist smitte hos pasient Støt/treff av gjenstand Trussel om vold/verbal sjikane Voldsskade

Ansattskader siste 12 måneder fordelt på hendelsestyper

2017 02 2017 03 2017 04 2017 05 2017 06 2017 07 2017 08 2017 09 2017 10 2017 11 2017 12 2018 01

0 100 200 300 400 500 600

Arbeidslokaler Arbeidstøy Avfall Brannvern Elektromedisinsk utstyr Ergonomi Gravide Inneklima/Støy/Belysning Kjemikalier Medikamenter/cytostatika Organisatorisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Renhold Smitte/Biologiske faktorer Strålebruk Systematisk HMS-arbeid Utstyr/Arbeidsutstyr

HMS saker siste 12 måneder fordelt på hendelsestyper

2017 02 2017 03 2017 04 2017 05 2017 06 2017 07 2017 08 2017 09 2017 10 2017 11 2017 12 2018 01

(7)

2.2 Sykefravær

Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 8,2 % i desember 2017. Dette er 0,6 % høyere enn samme periode i fjor. Korttidsfraværet har økt med 0,3 % og langtidsfraværet har økt med 0,5 % sammenlignet med desember 2016.

(8)

Divisjons-/enhetsvise oversikter

Divisjon for driftsservice

Divisjon for Medisinsk service og

ABK

Kvinne- og barneklinikken

Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige

Klinikk psykisk helsevern

voksne

Kirurgisk klinikk

Klinikk for hode-hals og rehabilitering

Klinikk A Mottaks- klinikken

Pre- hospital

klinikk

Adm.dir.

stabs- avdelinger

desember 2016 9,4 6,2 7,2 7,1 9,0 8,6 8,8 7,5 7,1 7,6 4,3

desember 2017 7,9 8,3 8,0 9,2 9,0 6,9 8,2 9,8 7,7 8,6 5,0

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0

Prosent sykefravær

Sykefravær pr. divisjon/enhet - 2016 versus 2017

(9)

Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 – desember 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF.

2.3 Kostnadsfordeling

Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2014 og hittil i 2018. Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil.

Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2016 og 2017, samt hittil i 2018.

7,7 % 7,5 % 7,2 % 7,3 % 7,2 %

2,9 % 2,7 % 2,6 % 2,9 % 2,6 %

2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,6 %

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 %

2014 2015 2016 2017 2018

Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner)

Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)

(10)

2.4 Timefordeling

Hittil i år er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn.

Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid.

0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %

Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner)

Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)

Fast lønn inkl.

faste tillegg 92,2 %

Overtid 2,2 %

Mertid 5,3 %

Annet variabel lønn 0,3 % Andre

7,8 %

(11)

2.5 Månedsverk

Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner.

Brutto månedsverk i januar 2018 er 74 høyere enn samme periode i fjor.

Netto månedsverk i desember 2017 er 24 høyere enn samme periode i fjor.

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

2017 5 847 5 841 5 821 5 888 5 807 5 868 6 357 6 124 5 960 5 934 5 969 5 989

2018 5 921

Endring % 1,3 % 5 000

5 300 5 600 5 900 6 200 6 500

Brutto månedsverk

(12)

3 Aktivitetsutvikling

Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret.

Desember 2017 og januar 2018

400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000

Dagopphold

Faktisk 2018 Faktisk 2017 Faktisk 2016 Budsjett 2017

3 200 3 400 3 600 3 800 4 000 4 200 4 400 4 600 4 800

Døgnopphold

(13)

Dagopphold

Det er en nedgang på 9,2 % i desember 2017 i forhold til samme periode i fjor. Januar 2018 viser en økning på 4,2 % sammenlignet med fjoråret.

Døgnopphold

Antall døgnopphold i desember 2017 ligger omtrent på budsjett og på samme nivå som desember 2016. Antall døgnopphold i januar ligger høyere enn januar 2017.

Poliklinikk

Antall polikliniske konsultasjoner viser en nedgang på 4,4 % sett i forhold til desember 2016. Antall polikliniske konsultasjoner i januar 2018 ligger på samme nivå som samme periode i fjor.

Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon, ser utviklingen slik ut:

- 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000

Poliklinikk

Realisert Budsjett

Avvik i antall mot

budsjett

Avvik i % mot budsjett

Resultat hittil i år

Budsjett hittil i år

Avvik i antall mot

budsjett

Avvik i % mot budsjett

Resultat hittil i fjor

Endring fra i fjor

% Somatikk

Døgnopphold 3 844 3 875 -31 -0,8 % 47 164 46 873 291 0,6 % 46 482 682 1,5 %

Dagopphold 1 335 1 450 -115 -7,9 % 17 626 17 261 365 2,1 % 17 117 509 3,0 %

Polikliniske konsultasjoner 24 179 26 823 -2 644 -9,9 % 323 992 328 387 -4 395 -1,3 % 316 876 7 116 2,2 %

Sum DRG-poeng 6 689 6 643 46 0,7 % 81 627 82 667 -1 040 -1,3 % 79 905 1 721 2,2 %

BUP

Døgnopphold 23 19 4 21,1 % 259 228 31 13,6 % 251 8 3,2 %

Polikliniske konsultasjoner 3 598 4 100 -502 -12,2 % 52 438 50 000 2 438 4,9 % 47 074 5 364 11,4 %

Sum DRG-poeng 1 193 979 214 21,9 % 17 489 13 367 4 122 30,8 % 13 367 4 122 30,8 %

VOP

Døgnopphold 235 237 -2 -0,8 % 2 520 2 844 -324 -11,4 % 2 373 147 6,2 %

Polikliniske konsultasjoner 5 812 6 596 -784 -11,9 % 82 956 84 998 -2 042 -2,4 % 83 419 -463 -0,6 %

Sum DRG-poeng 849 737 112 15,2 % 12 134 10 130 2 004 19,8 % 10 137 1 997 19,7 %

TSB

Døgnopphold 9 4 5 125,0 % 120 48 72 150,0 % 123 -3 -2,4 %

Polikliniske konsultasjoner 1 716 2 288 -572 -25,0 % 23 431 27 901 -4 470 -16,0 % 24 041 -610 -2,5 %

Sum DRG-poeng 400 334 66 19,7 % 4 894 4 335 559 12,9 % 4 334 560 12,9 %

Desember

(14)

Somatikk

All aktivitet innen somatikk viser en vekst i forhold til fjoråret, både i desember 2017 og januar 2018.

Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Målt mot fjoråret har all aktivitet innen BUP hatt en økning i desember 2017, og en høyere vekst enn somatikken. Januar 2018 viser en nedgang i forhold til året før.

Psykisk helsevern for voksne (VOP)

Per desember 2017 viser VOP hittil en økning i døgnopphold og sum DRG-poeng. Antall polikliniske konsultasjoner har en liten nedgang sammenlignet med fjoråret. I januar 2018 er det en nedgang i all aktivitet målt mot januar 2017.

Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en reduksjon i polikliniske konsultasjoner, men en økning i DRG-poeng. Dette gjelder både i desember 2017 og januar 2018.

4 Ventetider og fristbrudd

4.1 Samlet ventetid, alle fagområder

Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid blitt strammet til. Det er endret til under 60 dager i somatikken (tidligere 65 dager). Tilsvarende er det for TSB og BUP endret til mindre enn 35 dager (tidligere 40 dager), og for VOP til mindre enn 40 dager (tidligere 45 dager).

Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter.

Realisert

Resultat hittil i fjor

Endring fra i fjor

% Somatikk

Døgnopphold 4 180 4 134 46 1,1 %

Dagopphold 1 820 1 747 73 4,2 %

Polikliniske konsultasjoner 30 842 29 939 903 3,0 % BUP

Døgnopphold 24 27 -3 -11,1 %

Polikliniske konsultasjoner 4 787 5 344 -557 -10,4 %

Sum DRG-poeng 1 673 1 812 -139 -7,7 %

VOP

Døgnopphold 213 236 -23 -9,7 %

Sum DRG-poeng 1 099 1 118 -19 -1,7 %

TSB

Døgnopphold 15 12 3 25,0 %

Sum DRG-poeng 442 302 139 46,1 %

Januar

(15)

Alle nye pasienter har ihht pasient og brukerrettighetsloven rett til prioritert helsehjelp.

Pasienter som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, har beholdt denne statusen.

Gjennomsnittlig ventetid ventende er på samme nivå som forrige måned. Totalt sett viser trenden over år en fallende tendens.

4.2 Somatikk

Krav<60 - -

(16)

Gjennomsnittlig ventetid for ventende er ved utgangen av november under målkravet for ventende og rett over kravet om < 60d for avviklet ventetid. Variasjonen fra måned til måned synes å følge de regionale og nasjonale variasjonene. Ventetiden for pasienter som startet behandling er på et litt høyere nivå enn januar 2017.

Sammenliknet med samme periode i 2017 er antall ventende omtrent på samme nivå.

Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdelingen og Hudavdelingen.

4.3 Psykisk helsevern for barn og unge

For ventende pasienter er ventetidene i januar på et litt høyere nivå sammenlignet med januar 2017 og ligger rett over det regionale kravet på < 35d. For behandla pasienter falt ventetiden som forventet etter avviklingen av sommerferien, men har så vist en jevn stigning mot slutten av 2017. Utviklingen over måneder følger samme forløp som de andre HF i regionen, men med 59 dager for gjennomsnitt til avviklet ventetid ligger vi betydelig over måltallet og de andre HF i regionen.

Krav<35 

(17)

Figuren til høyre viser at antall ventende er på samme nivå som januar 2017, men at antallet varierer gjennom kalenderåret.

4.4 Psykisk helsevern for voksne

Den gjennomsnittlige ventetiden for ventende er i januar på et litt høyere nivå sammenlignet med samme periode i fjor, og over kravet om < 40 dager. For pasienter som hadde fått startet behandling viser ventetiden en jevn økning fra oktober og man har ikke klart å oppnå < 40d.

Utviklingen over måneder følger samme kurve som for de andre HF i regionen.

Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og viser en tydelig fallende tendens gjennom kalenderåret.

Krav<40 -

--

(18)

4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB)

Innenfor TSB har den gjennomsnittlige ventetiden for ventende vært lav og godt under kravet om < 35 dager gjennom hele kalenderåret. For behandla pasienter har ventetiden vist samme jevne og lave tendens over hele perioden fra januar 2017.

4.6 Langtidsventende

Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak.

Reduksjonen fra et nivå første halvår 2016 fortsetter.

Krav<35 

(19)

4.7 Fristbrudd

Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd i januar 2018 ligger omtrent på samme nivå som tallene fra siste kvartal av 2017.

Flest fristbrudd finner vi i Kvinne -og barneklinikken (barne-allergologi 61 og generell barnemedisin 35) og i Mottaksklinikken (gastroavdeling 26).

Tiltakene som tidligere er beskrevet for Barneklinikken fortsetter i 2018 til situasjonen er under kontroll.

Figuren til høyre viser at Helse Stavanger har hatt en betydelig større andel fristbrudd enn andre HF i Helse Vest etter sommeren 2017.

Man sender derfor regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Videre

rapporteres det til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i

ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst

potensiale for framtidige fristbrudd.

I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd.

Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted gjennom HELFO. Få pasienter benytter seg av tilbudet og de fleste ønsker å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF.

I januar 2018 ble det rapportert 11 slike fristbrudd (hvorav 8 på Barne- og ungdomspoliklinikken) til HELFO.

(20)

4.8 Pasientskader

Antall pasientrelaterte hendelser meldt i Synergi

Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden viser en liten økning.

Pasientrelaterte hendelser meldt til Helsedirektoratet

Ifølge «Meldeordningen etter § 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av

helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade.

Trenden viser en liten økning i antall saker oversendt Helsedirektoratet, vist i grafen under. Årsaken antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige til Helsedirektoratet, samt en økning i antall pasientrelaterte uønskede hendelser totalt sett.

20

(21)

Umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn

I følge spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a skal helseforetakene varsle umiddelbart til Statens

helsetilsyn om betydelig skade på pasient, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Det tilsvarende tallet for 2017 var 33.. Det antas at økningen i 2017 skyldes bedre

kunnskap og forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige til Statens helsetilsyn. Hittil i 2018 er det sendt 3 varlinger.

Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger.

4.9 Pasienterfaringsundersøkelser

Formålet med PasOpp-undersøkelser er å fremskaffe systematisk informasjon om pasienters erfaringer med ulike områder innen helsetjenesten som ledd i faglig kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring, støtte til forbrukervalg og samfunnsmessig legitimering og kontroll.

Undersøkelsene gjennomføres på oppdrag fra Helse direktoratet og har vært gjennomført på tre områder:

- Døgnopphold innen psykisk helsevern i 2016

Pasientene er mer fornøyd med miljøet enn behandlingen. Helse Stavanger avviker ikke fra landsgjennomsnittet på noen av indikatorene.

- Pasienters erfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017

Miljøet det beste med rusinstitusjonene. Helse Stavanger avviker ikke fra landsgjennomsnittet på noen av indikatorene.

- Brukererfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2016

Fødende sine erfaringer med barseloppholdet varierer. Helse Stavanger avviker ikke fra landsgjennomsnittet på noen indikatorer, men har en signifikant positiv endring fra 2011 på to indikatorer som er relasjon til personalet, samt rammer og organisering.

https://www.fhi.no/kk/brukererfaringer/

(22)

5 Utnyttelse av kapasitet mm.

5.1 Korridorpasienter

Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk.

Nivået for korridorpasientdøgn har vist en jevn stigning utover høsten til rundt 400, men er for januar 2018 steget til over 600, som er det høyeste antallet målt siden januar 2016. De fleste pasientene tilhører Mottaksklinikken. Postene med flest korridorpasientdøgn er kardiologisk post 3H og medisinsk gastropost 4H. Man jobber kontinuerlig med å unngå korridorpasienter, som i det alt vesentlige skyldes en stadig økende pasientpågang i Akuttmottak, kombinert med flere

utskrivningsklare pasienter og økende behov for isolering. I Mottaksklinikken er de viktigste tiltakene mot korridorbelegg etableringen av en medisinsk dagpost medio november 2017 og en kardiologisk subakutt dagpost medio januar 2018.

5.2 Belegg

Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet. For de fleste somatiske klinikker ligger nå beleggsprosenten svært høyt (91-109 %) og dette forklarer økningen i korridorpasienter. Også i Psykisk helsevern voksne har det vært en viss økning i beleggsprosenten. Årsakene er de samme som for

korridorpasienter. Det er igangsatt mange forbedringsprosjekter med tanke på bedre og raskere pasientforløp og tidligere avklaring med tanke på om innleggelse er nødvendig og ønskelig. I Mottaksklinikken vil det viktigste tiltaket for å øke pasientflyten og dermed redusere

beleggsprosenten være prosjektet «Ut før 13». Innføringen av elektroniske tavler kan bidra til å forsterke dette arbeidet. Prosjekt «Ut før 13» skal videreføres til øvrige klinikker.

(23)

Intensivsenger, hotell og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent.

5.3 Epikrisetid

Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk er i desember på samme stabile nivå rundt 80 dager, men under måltallet for regionen. Innen psykisk helsevern, voksne var trenden utover høsten en fallende andel slik at desember tallet endte under 70%

Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern.

(24)

5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk

Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Utviklingen gjennom året viser samme kurve som for de foregående år, med en topp i januar måned. For januar 2018 er tallet høyere enn noen år før.

(25)

5.5 Tvangsvedtak

Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer stort sett samme bruk som i 2016 eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf 4-6.

For å sikre en forståelse av kompleksiteten rundt disse indikatorene er det viktig med noen kommentarer:

 Bruken av §4-4 tvangsbehandling med legemidler og ernæring uten eget samtykke og §4-8a vedtak om bruk av mekanisk tvang er begge fallende. For §4-4 vedtakene kan det være nytt lovverk som slår inn. For mekanisk tvang (§4-8a) så har PHV jobbet systematisk med det over tid. Imidlertid så vil det være sånn at jo lavere dette tallet blir, jo mer utfordrende vil det være å redusere ytterligere da dette dreier seg om svært krevende pasienter.

 For kortvarig fastholding vedtak (§4-8d) har det ikke vært en reduksjon. Dette kan skyldes at dette prøves istedenfor mekanisk tvang og således er en ønsket utvikling.

 De stabile tallene for skjerming og isolering er det behov for å jobbe videre med.

(26)

6 Helsefaglige tiltak

Overordnede tiltak

Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne

flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv.

Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd.

Aktivitet

Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk.

Både innen somatikken og voksenpsykiatri er det flere prosjekter rundt "fra døgn til dag". Målet er å forhindre innleggelser, sørge for raskere avklaring og fortrinnsvis behandle pasienter som kan det som dagpasienter enten de er indremedisinske, kirurgiske eller tilhører andre fagfelt. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har betydelige sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Trenden synes dog å være en betydelig økning i

pasientpågang via Akuttmottak og stadig større problem med utskrivningsklare pasienter.

Ventetid

Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk.

Epikrisetid

Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er fremdeles at pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset.

Korridorpasienter

Det pågår flere prosjekter i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser, blant annet ved å sørge for bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Likevel var beleggsprosenten veldig høy på mange av klinikkene og trenden vil sannsynligvis fortsette i 2018. Hovedårsaken er stadig større

pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger. Se for øvrig kommentarer under aktivitet. Man har i flere år jobbet kontinuerlig med å bedre samhandlingen med

kommunehelsetjenesten, både når det gjelder bruk av KØH-senger og mottak av utskrivningsklare pasienter. Arbeidet videreføres.

(27)

7 Økonomi

7.1 Resultatutvikling

Desember 2017

(28)

Avvik per klinikk:

Helse Stavanger Resultatavvik 2017

Denne perioden Hittil

(1306S) Helse Stavanger HF 24 000 -59 459

(1632S) Divisjon for driftsservice 3 117 15 506

(1633S) Klinikk for Medisinsk service og ABK 4 223 325

(1741S) Kvinne- og barneklinikken -5 800 -32 918

(2286S) Kirurgisk klinikk -1 327 -18 789

(2289S) Klinikk for hode-hals og rehabilitering -2 137 -7 128

(2292S) Klinikk A -2 909 -23 387

(2294S) Mottaksklinikken -1 319 -28 750

(2326S) Klinikk psykisk helsevern voksne -6 765 -22 042

(2327S) Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige -2 507 -8 098

(2376S) Prehospital klinikk 487 5 236

Staber og fellesområdet 38 937 60 585

På klinikknivå er det klinikk psykisk helsevern voksne, kvinne - og barneklinikken og klinikk A som har de største negative resultatavvikene i desember 2017. For hele 2017 er de største negative resultatavvikene hos kvinne - og barneklinikken, mottaksklinikken, klinikk A og klinikk psykisk helsevern voksne.

Resultat 2017

Desember viser et positivt budsjettavvik på ca. 24 mill kr. Hovedårsaken til det positive resultatet er merinntekter, bl.a. som følge av at foretaket ble kompensert for manglende ISF-refusjon knyttet til nye medikamenter brukt til behandling av Hepatitt-C (H-resept), noe som utgjorde ca. 10 mill kr. I tillegg fikk foretaket merinntekter for H-resept knyttet til gjestepasienter på ca. 5 mill kr.

På kostnadssiden var det positivt avvik knyttet til lønnsoppgjøret (ca.11 mill kr) og ufordelt reservepost til akutt og uforutsette hendelser.

For hele 2017 er budsjettavviket negativt med ca. 59,5 mill kr. Overordnet for 2017 har Helse Stavanger HF et positivt inntektsavvik knyttet til alle inntektsartene (ISF, andre aktivitetsbaserte inntekter og andre inntekter). Inntektsavviket er imidlertid ikke tilstrekkelig for å veie opp for

merforbruket knyttet til varekostnad, lønn inkl. innleie og andre driftskostnader. Positivt avvik knyttet til avskrivninger.

Inntekter

ISF inntektene har vært vesentlige høyere enn budsjettert i november og desember. I november skyldes dette bl.a. en positiv effekt på endelig ISF-avregning 2016 på 13 mill kr og ca. 5 mill kr skyldes økning av enhetspris for PHV og TSB. I desember kan de gode merinntektene forklares ved at foretaket ble kompensert for manglende ISF-refusjon knyttet til nye medikamenter brukt til behandling av Hepatitt-C (H-resept), noe som utgjorde ca. 10 mill kr. I tillegg har aktivitetsnivået vært høyt, både i november og i desember.

(29)

Varekostnad

Det negative avviket for 2017 er fordelt mellom områder slik som: gjestepasienter inkl. fritt

behandlingsvalg, samt varekostnader knyttet til behandling, spesielt medikamenter. Avvikene ligger stort sett på klinikk for medisinsk service og ABK (avdeling for blod - og kreftsykdommer), klinikk for hode – og hals rehabilitering (Nevrosenteret og behandlingshjelpemidler) og mottaksklinikken

(seksjon for lunge og gastro).

Personalkostnader

I hovedsak ligger avviket på personalkostnadene på variabel lønn, mer spesifikt

annen vikarlønn, overtid, innleie fra vikarbyrå og variable tillegg. I tillegg har brutto månedsverk økt, noe som skyldes økning i aktivitet, men noe kommer også fra økt fravær. Klinikkene med de største negative resultatavvikene relatert til lønn er mottaksklinikken (ca. 26,3 mill kr), kvinne - og

barneklinikken (ca. 23,2 mill kr), klinikk A (ca. 18,2 mill kr) og klinikk psykisk helsevern voksne (ca.

15,9 mill kr).

Utvikling samlet lønnskostnader (ekskl. pensjon):

(30)

Variabel lønn:

Andre driftskostnader

Det negative avviket for 2017 er spredt utover flere klinikker, og omfatter bl.a. medisinsk teknisk utstyr, annen eksterne tjenester og annen leiekostnader.

Avskrivninger

Positivt avvik på avskrivninger for 2017 skyldes lavere investeringsnivå enn budsjettert.

Januar 2018

(31)

ISF-budsjettet er ikke korrigert for ny DRG-grouper. Når ISF-budsjettet korrigeres innebærer det at resultatavviket for klinikkene også vil endres. Derfor må resultaavikene for januar på klinikknivå, ses i sammen med februarresultatet.

Januar 2018

Regnskapsmessig resultat i januar er positivt med ca. 15,4 mill kr. Dette gir et positivt budsjettavvik på ca. 8,7 mill kr.

Hovedårsaken til det positive resultatet er salg av leiligheter i Solåsveien, som gav en gevinst på ca.

19,6 mill kr.

Driftsinntekter

Samlede driftsinntekter er ca. 27,6 mill kr større enn budsjettert.

Denne perioden Hittil

8 750 8 750

19 651 19 651

856 856

-3 708 -3 708

-258 -258

-1 970 -1 970

-5 158 -5 158

319 319

-2 598 -2 598

-1 144 -1 144

348 348

Staber og fellesområdet 2 412 2 412

(2289S) Klinikk for hode-hals og rehabilitering (2292S) Klinikk A

(1741S) Kvinne- og barneklinikken

(2326S) Klinikk psykisk helsevern voksne

(2327S) Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (1306S) Helse Stavanger HF

Resultatavvik

(2294S) Mottaksklinikken (1632S) Divisjon for driftsservice

(1633S) Klinikk for Medisinsk service og ABK

Helse Stavanger

(2286S) Kirurgisk klinikk

(2376S) Prehospital klinikk

(32)

Det positive inntektsavviket på ca. 22,4 mill kr er knyttet til andre inntekter, hvor ca. 19,6 mill kr kommer fra gevinst ved salg av leilighetene i Solåsveien. Det positive avviket relatert til andre aktivitetsbaserte inntekter på ca. 3,7 mill kr skyldes i hovedsak merinntekter for utskrivningsklare pasienter og gjestepasienter somatikk. Det har vært et veldig høyt aktivitetsnivå i januar målt i antall sykehusopphold. Dette bidrar også til at ISF-inntektene viser et positivt budsjettavvik på ca. 1,5 mill kr.

Driftskostnader

Totale driftskostnader viser et merforbruk på ca. 20,2 mill kr. Merforbruket er fordelt mellom personalkostnader inkl. innleie (ca. 10,2 mill kr) og varekostnad (ca. 10 mill kr).

De positive avvikene knyttet til refusjoner og annen personalkostnader, som til sammen utgjør ca. 16,1 mill kr, er ikke tilstrekkelig til å veie opp for budsjettavviket relatert til lønnskostnadene inkl.

innleie på ca. 10, 2 mill kr denne måneden. Årsaken til merforbruket er flere steder med høy aktivitet, som vises igjen i antall sykehusopphold og beleggsprosent, kombinert med høyt fravær.

De klinikkene som har de største negative resultatavvikene knyttet til lønn er klinikk A (ca. 2,7 mill kr), kvinne-og barneklinikken (2,6 mill kr) og mottaksklinikken (ca. 2,4 mill kr).

Hos klinikk A er fastlønnsavviket fordelt mellom 5G og intensiv, mens avviket på variabel lønn stammer hovedsakelig fra anestesileger og intensiv. En del innleie hos intensiv i januar pga. høyt belegg. Operasjon har ikke hatt innleie denne måneden.

Når det gjelder lønnsavviket hos kvinne- og barneklinikken, er det størst merforbruk hos barn - og ungdomsavdelingen (ca. 1,5 mill kr), mens kvinneklinikken har et overforbruk på ca. 1 mill kr. Det er et høyt forbruk av variabel lønn i perioden. Høyt sykefravær og mangel på bemanning er

hovedårsakene til avviket. I mottaksklinikken er lønnsavviket noe lavere enn tidligere måneder.

Lønnsavviket i klinikken er størst på sengepostene.

Utvikling samlet lønnskostnader:

(33)

Årsaken til at variabel lønn ligger litt under nivået sammen periode i fjor er at refusjonene i januar er mye høyere enn tidligere. Dette henger sammen med høyt sykefravær i desember.

Det negative avviket knyttet til varekostnad utgjør ca. 10 mill kr. Av dette utgjør avviket relatert til medikamentkostnader ca. 5,8 mill kr og det resterende avviket på ca. 4,2 mill kr gjelder

gjestepasienter.

Mesteparten av merforbruket ligger på klinikk for medisinsk service og ABK (avdeling for blod - og kreftsykdommer), klinikk for hode – og hals rehabilitering (Nevrosenteret og

behandlingshjelpemidler), klinikk psykisk helsevern voksne (gjestepasienter psykiatri).

Av avviket på medikamentkostnader er ca. 2,4 mill kr på avdeling for blod og kreft. Av dette avviket skyldes et nytt godkjent medikament, hvor kostnaden i januar er på ca. 0,8 mill kr.

Andre driftskostnader og avskrivninger er i balanse.

Netto finansresultat

Positivt avvik på ca. 1,3 mill kr skyldes hovedsakelig at renteinntektene er høyere enn budsjettert.

7.2 Endring/forbedring

Foretaket har kontinuerlig fokus på å følge opp iverksatte tiltak, slik at driften i størst mulig grad kan tilpasses de budsjettrammene som foreligger.

Postoperativ enhet

Klinikk A er igjen med et prosjekt hvor Postoperativ enhet skal overføres til Anestesiavdelingen.

Prosjektgruppe er etablert med representanter som skal utarbeide løsningen.

(34)

Gjennomgang av stuefordelingsplaner

Ny plan er iverksatt i Hillevåg og DK Syd, men ikke på SOP. Der starter ny plan 19/2.

Konfereringsvakt akuttmottak

Mottaksklinikken utreder muligheten for å ha en konfereringsvakt i akuttmottak.

Ombygging og sammenslåing 4D/3E – Kvinneklinikken Kvinneklinikkens ombygging er ferdigstilt.

Dagbehandling er flyttet til poliklinikken, en ansatt fra post og en ansatt fra poliklinikk håndterer disse pasientene. Det jobbes fortsatt med å få til et tettere samarbeid og få flyttet flere polikliniske pasienter fra sengepost til poliklinikken. Dette gjelder polikliniske pasienter som utskrives tidlig med forbehold om behov for tidlig poliklinisk time eller kontrollpasienter som trenger hurtig oppfølging.

Dagpost 3H Kardio

Dagpost på kardio er vedtatt med oppstart januar 2018. Oppstart etter plan.

Ut før 13 (Mottak)

Det rapporteres om god effekt av tiltaket.

Kodekvalitetsprosjektet Pågår.

Bedre turnusplanlegging

Alle sengeposter i medisinsk avdeling skal få årsplan med oppstart januar 2019. Da vil en kunne samkjøre planene bedre i forbindelse med ferie, trainee-stillinger og stenging av sengeposter.

Ny turnus starter fra januar 2018 på kardiologiske poster.

Buffersenger

Det skal legges inn i fast økning av 4 senger fra 1. november til 15. mars hvert år på en av

sengepostene. Dette er for å ta høyde for økt pasienttilstrømning på vinterhalvåret og for å redusere antall korridorpasienter.

Salg av eiendom

Solåsveien ble solgt med en gevinst på ca. 19,6 mill kr.

Det arbeides med ytterligere tiltak for eventuelt å kunne selge leiligheter i Cecilie Tvedts gate og boligen i Bjålandsgt 5. Eventuelle salg vil få effekt på resultatet for 2018.

7.3 Prognose

Prognose for 2018 er lik budsjett på 80 mill kr.

(35)

7.4 Investeringer Investeringer 2017

Helse Stavanger HF investerte for ca. 270 mill kr i 2017. Mesteparten av investeringene i 2017 var knyttet til SUS2023 og MTU utstyr. Etterslepet av investeringsplanene er hovedsakelig knyttet til MTU utstyr og lange innkjøpsprosesser.

Investeringer 2018

Foretaket har investert for ca. 20,3 mill kr i januar 2018. Den største enkeltposten gjelder SUS 2023.

Prognosen for investeringer er lik budsjett.

VELG FORETAK

Faktisk 2017

Budsjett 2017 Bygg:

Nytt sykehus - SUS2023 129 982 150 000 Øvrige bygg 24 510 59 600 Sum bygg 154 492 209 600

MTU 96 313 154 400

Annet 19 205 16 400

SUM 270 010 380 400

(36)

7.5 Likviditet Likviditet 2017

Kontantstrømanalysen til Helse Stavanger HF viser positiv bank- og kassesaldo på ca. 1,164 mrd kr ved utgangen av desember 2017. Likviditeten i foretaket er god, og den har økt med ca. 248 mill kr i løpet av desember. Bakgrunnen for likviditetsveksten er hovedsakelig økning i kortsiktig gjeld.

Foretaket har null i driftskreditt.

(37)

Likviditet 2018

Foretakets likviditet er god. Kontantstrømanalysen til Helse Stavanger HF viser en bank-og kassebeholdning på ca. 1,058 mrd kr ved utgangen av januar 2018. Likviditetsbeholdningen er redusert med ca. 106 mill kr i løpet av januar 2018. Dette kan i stor grad henføres til nedbetaling av kortsiktig forfalt gjeld (leverandørgjeld). Driftskreditten i foretaket er null og man forventer at likviditeten vil øke i neste måned.