1
STYRESAK
GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF
DATO: 09.10.2017
SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.
SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per september 2017
ARKIVSAK: 2017/2
STYRESAK: 80/17
STYREMØTE: 18.10.2017
FORSLAG TIL VEDTAK
1. Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per september 2017 til orientering.
2
1 Oppsummering
Gjennomsnittlig ventetid for ventende ligger ved utgangen av september 2017 på 58 dager.
Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter er på et litt lavere nivå sammenlignet med august, men på et høyere nivå sammenlignet med tidligere måneder i 2017, og er ved utgangen av september på 67 dager.
Ved utgangen av september 2017 er det 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå på rundt 140 for første halvår 2016.
Antall fristbrudd for ventende er 294 ved utgangen av september 2017. Dette er på et noe lavere nivå enn juli og august, og høyere enn tidligere måneder i 2017.
Innenfor somatikk var det i september 2017 totalt 224 korridorpasientdøgn målt kl. 07.00. Nivået i september er noe høyere enn august, men lavere enn tidligere måneder 2017.
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 86 % i august, og er på et litt høyere nivå sammenlignet med starten av 2017.
September måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 2,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr, gir dette et negativt budsjettavvik på 4,3 mill kr. Det største negative avviket ligger på varekostnader.
3
2 Medarbeider
2.1 HMS/ansattskader
Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016 og 2017
Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke.
Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer.
Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer.
Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader 2017
2017/Mnd. Enhet Beskrivelse
Jan Drifts-service Fall fra lift på lastebil
Mars Hode-hals- og rehabilitering Fingerskade i forbindelse med pasientforflytning Mars Medisinsk service Skulderskade i forbindelse med pasientforflytning Mai Psykisk helsevern voksne Fall ute på ujevne heller
Mai Psykisk helsevern voksne Alvorlige drapstrusler
Juni Psykisk helsevern voksne Slag og spark mot kne fra pasient
Juni Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet og alvorlige drapstrusler fra pasient Juni Medisinsk service Fot i klem under seng
Juli Psykisk helsevern voksne Slag mot hodet fra pasient
August Hode-hals- og rehabilitering Rygg og kne skade i forbindelse med pasientforflytning September Hode-hals- og rehabilitering Håndbrudd etter fall
September Prehospital Vridning kne i forbindelse med pasientforflytning J1
6 F1
6 M
16 A1
6 M
16 J1 6 J1
6 A1 6 S1
6 O1 6 N1
6 D1 6 J1
7 F1
7 M
17 A1
7 M
17 J1 7 J1
7 A1 7 S
17 Ant fraværsskader 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 4,0 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,0 Tot.ant personskader 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 4,0 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 3,0 1,0 1,0 2,0 H1 hittil per år 2016/2017 4,4 2,8 2,2 1,9 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 2,1 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,3 1,2 1,2 1,2 H2 hittil per år 2016/2017 4,4 2,8 2,2 1,9 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,2 2,3 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,4 1,4 1,3 1,4
0,01,0 2,03,0 4,05,0 6,07,0 8,09,0 10,011,0 12,0
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0
Frekvens
Antall
Helse Stavanger 2016 og 2017
Frekvens H1 og H2 hittil per år
4
Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stab- støttefunksjoner
Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter
O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17
Ant. fraværskader 0 1 2 1 0 2 0 0 0 0 1 1
Tot. ant. personskader 0 3 2 1 0 2 0 0 1 0 1 2
H1 0 1,43 2,85 1,44 0 2,89 0 0 0 0 1,37 1,4
H2 0 4,3 2,85 1,44 0 2,89 0 0 1,43 0 1,37 2,8
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Antall skader
Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd
Frekvens
O16 N16 D16 J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S17
Ant. fraværskader 1 0 2 0 0 0 0 2 2 1 0 0
Tot. ant. personskader 2 0 2 0 0 0 0 2 2 1 0 0
H1 4,17 0 8,29 0 0 0 0 8,52 8,49 3,9 0 0
H2 8,35 0 8,29 0 0 0 0 8,52 8,49 3,9 0 0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
01 23 45 67 89 10
Antall skader
Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd
Frekvens
5
Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper
De siste 12 månedene er det registrert 1652 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1240 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 286 som HMS saker per rapport tatt ut 06.10.17. 126 er foreløpig ikke klassifisert i forhold til hendelsestype.
0 100 200 300 400 500 600
-- Ikke valgt -- Brann/eksplosjon Fall Forflytning/løft - skyv/dra Høy/lav temperatur Kjemikalier/medikamenter/gasser Klemt/fanget Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Mobbing/trakkasering Sammenstøt/påkjørsel/velt Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sprut/søl fra biologisk materiale Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient
Stikk, påvist smitte hos pasient Støt/treff av gjenstand Trussel om vold/verbal sjikane Voldsskade
Ansattskade saker siste 12 mnd fordelt på hendelsestype
Okt 16 Nov 16 Des 16 Jan 17 Feb 17 Mars 17 April 17 Mai 17 Juni 17 Juli 17 Aug 17 Sep 17
0 100 200 300 400 500 600
Arbeidslokaler Arbeidstøy Avfall Brannvern Elektromedisinsk utstyr Ergonomi Gravide Inneklima/Støy/Belysning Kjemikalier Medikamenter/cytostatika Organisatorisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Renhold Smitte/Biologiske faktorer Strålebruk Systematisk HMS-arbeid Utstyr/Arbeidsutstyr
HMS saker siste 12 mnd fordelt på hendelsestype
Okt 16 Nov 16 Des 16 Jan 17 Feb 17 Mars 17 April 17 Mai 17 Juni 17 Juli 17 Aug 17 Sep 17
6
2.2 Sykefravær
Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,9 % i august 2017. Dette er 0,2 % høyere enn samme periode i fjor. Korttidsfraværet har økt med 0,1 %. Langtidsfraværet er uendret sammenlignet med august 2016.
7
Divisjons-/enhetsvise oversikter
Divisjon for drifts- service
Divisjon for Medisinsk service og
ABK
Kvinne- og barne-
klinikken
Klinikk psykisk helsevern
barn, unge og
rus- avhengige
Klinikk psykisk helsevern
voksne
Kirurgisk klinikk
Klinikk for hode-hals og rehab- ilitering
Klinikk A Mottaks- klinikken
Pre- hospital
klinikk
Adm.dir.
stabs- avdelinger
august 2016 4,9 5,0 5,5 7,7 5,5 5,6 6,4 6,8 5,5 4,9 3,6
august 2017 5,4 5,0 6,0 6,0 6,8 5,7 5,9 6,8 5,1 7,1 4,4
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
Prosent sykefravær
Sykefravær pr. divisjon/enhet - 2016 versus 2017
8
Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2016 – august 2017 for helseforetakene i Helse Vest RHF.
2.3 Kostnadsfordeling
Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2013 og hittil i 2017. Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil.
7,8 % 7,7 % 7,5 %
7,2 % 7,5 %
2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,6 %
2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 %
2013 2014 2015 2016 2017
Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
9
Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og 2016, samt hittil i 2017.
2.4 Timefordeling
Hittil i år er 92,3 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn.
Fordelingen av de resterende 7,7 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid.
0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %
jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17
Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
Fast lønn inkl.
faste tillegg 92,3 %
[KATEGORINAVN]
2,2 %
[KATEGORINAVN]
5,2 %
Annet variabel lønn 0,3 % Andre
7,7 %
10
2.5 Månedsverk
Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner.
Brutto månedsverk i september 2017 er 90 høyere enn samme periode i fjor.
Netto månedsverk i august 2017 er 14 lavere enn samme periode i fjor.
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
2016 5 712 5 745 5 793 5 765 5 767 5 763 6 312 6 067 5 870 5 817 5 894 5 938 2017 5 847 5 841 5 821 5 888 5 807 5 868 6 358 6 125 5 960
Endring % 2,4 % 1,7 % 0,5 % 2,1 % 0,7 % 1,8 % 0,7 % 0,9 % 1,5 % 5 000
5 500 6 000 6 500
Brutto månedsverk
11
3 Aktivitetsutvikling
Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret.
12
Døgnopphold
Antall døgnopphold i september ligger under budsjett og har en nedgang på 2,8 % i forhold til september 2016.
Dagopphold
Det er en vekst på 7,3 % i september i forhold til samme periode i fjor.
Poliklinikk
Antall polikliniske konsultasjoner viser en økning på 1 % sett i forhold til september 2016.
Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon er utviklingen slik ut:
Realisert Budsjett
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i år
Budsjett hittil i år
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i fjor
Endring fra i fjor
Endring fra i fjor % Somatikk
Døgnopphold 3 943 4 181 -238 -5,7 % 35 253 34 962 291 0,8 % 34 726 527 1,5 %
Dagopphold 1 606 1 575 31 2,0 % 13 035 12 767 268 2,1 % 12 695 340 2,7 %
Polikliniske konsultasjoner 28 525 29 810 -1 285 -4,3 % 241 002 243 802 -2 800 -1,1 % 235 757 5 245 2,2 %
Sum DRG-poeng 6 898 7 219 -321 -4,5 % 60 880 61 974 -1 094 -1,8 % 59 522 1 358 2,3 %
BUP
Døgnopphold 18 19 -1 -5,3 % 204 171 33 19,3 % 191 13 6,8 %
Polikliniske konsultasjoner 5 507 4 950 557 11,3 % 39 263 36 450 2 813 7,7 % 34 303 4 960 14,5 %
Sum DRG-poeng 1 524 1 378 146 10,6 % 11 437 9 793 1 644 16,8 % 9 793 1 644 16,8 %
VOP
Døgnopphold 212 237 -25 -10,5 % 1 823 2 133 -310 -14,5 % 1 801 22 1,2 %
Polikliniske konsultasjoner 7 691 8 050 -359 -4,5 % 61 524 62 838 -1 314 -2,1 % 62 271 -747 -1,2 %
Sum DRG-poeng 1 114 971 143 14,7 % 8 756 7 559 1 197 15,8 % 7 562 1 194 15,8 %
TSB
Døgnopphold 8 4 4 100,0 % 86 36 50 138,9 % 89 -3 -3,4 %
Polikliniske konsultasjoner 2 071 2 762 -691 -25,0 % 17 253 20 340 -3 087 -15,2 % 17 811 -558 -3,1 %
Sum DRG-poeng 465 433 32 7,3 % 3 303 3 231 72 2,2 % 3 229 74 2,3 %
September
13
Somatikk
Målt opp mot hittil i fjor, viser all aktivitet innen somatikk en vekst.
Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)
Målt mot fjoråret har all aktivitet innen BUP hatt en økning hittil per september, og en høyere vekst enn somatikken.
Psykisk helsevern for voksne (VOP)
VOP viser hittil en liten økning i døgnopphold. Antall polikliniske konsultasjoner har en liten nedgang sammenlignet med fjoråret.
Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)
Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en reduksjon i polikliniske konsultasjoner, men en økning i DRG-poeng.
14
4 Ventetider og fristbrudd
4.1 Samlet ventetid, alle fagområder
Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager. Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid endret for somatikk til under 60 dager, og tilsvarende for TSB og BUP til mindre enn 35 dager, og for VOP til mindre enn 40 dager.
Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter.
Alle nye pasienter har nå ihht pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp.
Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen.
Ved utgangen av september 2017 er det totalt 12 219 ventende. Dette er rundt samme nivå som september 2016. Gjennomsnittlig ventetid ventende ligger ved utgangen av september på 58 dager.
Gjennomsnittlig ventetid for behandlet er på et noe lavere nivå sammenlignet med august, og er ved utgangen av september på 67 dager.
15
4.2 Somatikk
Gjennomsnittlig ventetid for ventende innenfor somatikk er 58 dager ved utgangen av september. For pasienter som startet behandling i september er den gjennomsnittlige ventetiden 68 dager.
Antall pasienter på venteliste har gått ned fra nivået i oktober-november 2016 og er ved utgangen av september 11 427. Sammenliknet med samme periode i 2016 er antall ventende 1 % lavere ved utgangen av september.
Avdelinger med størst volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdeling med ca. 2 300 ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 72 dager.
Hudavdelingen med ca. 2 200 ventende og en gjennomsnittlig ventetid på 70 dager.
Krav<60 -
16
4.3 Psykisk helsevern for barn og unge
For ventende pasienter er ventetidene i september 2017 på samme nivå som september 2016, og er ved utgangen av september på 25 dager. For behandla pasienter er ventetiden på samme nivå som august, og på et høyere nivå enn tidligere måneder, og er ved utgangen av september 69 dager. Utviklingen over måneder følger samme forløp som de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling og at høsten dermed vil vise et betydelig fall i avviklet ventetid..
Figuren til høyre viser at antall ventende har vært på et lavere nivå fra mai enn, ved utgangen av september er antall ventende 196.
Krav<35
17
4.4 Psykisk helsevern for voksne
Ved utgangen av september 2017 er den gjennomsnittlige ventetiden på 38 dager for ventende, og 56 dager for de som hadde fått startet behandling. Utviklingen over måneder følger samme kurve som for de andre HF i regionen. Den siste økningen oppfatter man skyldes sommerferie avvikling.
Den røde linja på figuren til høyre viser utviklingen i antall ventende, og er ved utgangen av september på et lavere nivå sammenlignet med starten av året, men på samme nivå som september 2016.
Krav<40 -
18
4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB)
Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetiden ved utgangen av september 2017 på 13 dager for ventede og 22 dager for behandla og viser faktisk en fallende tendens.
4.6 Langtidsventende
Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak.
Ved utgangen av september 2017 er det kun 10 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 i første halvår 2016.
Krav<35
19
4.7 Fristbrudd
Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd for ventende er 294 ved utgangen av september 2017. September ligger på et litt lavere nivå sammenlignet med juli og august, men høyere enn tidligere måneder og siste halvår 2016.
Flest fristbrudd for ventende finner vi i Barneavdelingen (allergologi (85) og generell barnemedisin (76)) og ved Mottaksklinikken (gastroavdelingen (33)).
For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i september 2017 er det registrert 274 fristbrudd (hvorav 168 i Kvinne- og barneklinikken). Kvinneklinikken har over tid hatt utfordringer knyttet til fristbrudd for pasienter som er utredet og klar for operasjon (større operasjoner som ikke kan tas som dagkirurgi). Situasjonen er i bedring. Antall fristbrudd er dermed redusert gjennom vinteren og våren.
Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har fremdeles en krevende situasjon vedrørende fristbrudd. Blant de mange tiltak som er iverksatt er oppgaveforskyvning fra lege til sykepleier og sekretær, overføring av bemanning fra døgn til poliklinikk, reduksjon av døgnplasser etter sommerferien med ytterligere overføring av personell til dagtid, arealtilpasninger, og en styrkning av legebemanningen ved eksterne vikarer og overflytting fra døgn til poliklinikk når det er mulig. I tillegg er det bedt om bistand fra Helse Vest (Alle Møter) for analyse og drøfting av videre tiltak. Styret i HS er tidligere blitt informert i egen sak. Man regner med å få situasjonen under kontroll i løpet av høst månedene.
20
Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til klinikkene til hjelp for lederne. Det rapporteres til administrerende direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd.
Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra
ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd.
I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd.
Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted gjennom HELFO. Få pasienter benytter seg av tilbudet og de fleste ønsker å bli stående på venteliste i Helse Stavanger HF.
I september ble det rapportert 28 slike fristbrudd til HELFO.
4.8 Pasientskader
Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden de siste månedene viser en liten nedgang.
Ifølge «Meldeordningen etter § 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av
helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade.
Årsaken til nedadgående trend antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige, samt en liten nedgang i pasientrelaterte saker registrert i Synergi.
21
I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger.
Til nå er det sendt 25 varslinger i 2017.
5 Utnyttelse av kapasitet mm.
5.1 Korridorpasienter
Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk.
22
Innenfor somatikk var det i september 2017 totalt 224 korridorpasientdøgn målt kl. 07:00. Nivået er noe høyere enn juli og august, men lavere enn starten av 2017. 80 av korridorpasientdøgnene i september finner vi ved Kardiologisk med. post 3H, og 31 ved medisinsk gastropost 4H. Man jobber kontinuerlig med å motvirke korridorpasienter, som for en stor del skyldes stor pasientpågang, utskrivningsklare pasienter og behov for isolering.
5.2 Belegg
Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet.
Intensivsenger, hotell og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent.
5.3 Epikrisetid
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er 86 % i august 2017, og er på et litt høyere nivå sammenlignet med starten av 2017.
Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i juli på 83 %.
Fra april har Helse Stavanger endret fra å benytte DIPS-rapport D-4045 til rapport på styringsportalen (NPR) for rapportering av epikrisetid. Variasjon i hva som er inkludert i beregningen er årsaken til endring i prosent andel epikriser sendt innen 7 dager.
23
Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern.
5.4 Utskrivningsklare pasienter somatikk
Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk. Det er en tydelig økning i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter mot siste måneder i 2016. Nivået for de første månedene i 2017 er rundt samme nivå som tidligere år. I september 2017 er antall liggedøgn på samme nivå som i fjor.
Utskrivningsklare pasienter i september er et estimat.
24
5.5 Tvangsvedtak
Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 indikerer stort sett samme bruk som i 2016 eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf 4-6.
25
6 Helsefaglige tiltak
Overordnede tiltak
Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne
flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv.
Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd.
Aktivitet
Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk.
Innen voksenpsykiatri er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive
pasientforløp. Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med
poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi. Diagnostisk senter har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart
problemstilling, blant annet med mistanke om kreft. Sykehuset har sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser.
Ventetid
Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Fagområder med lange ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk.
Epikrisetid
Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset.
Korridorpasienter
De pågår et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere bruk av korridorplasser. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger HF for å forbedre pasientforløp/- flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Dette har medført en tydelig reduksjon i antall korridorpasienter i somatikken. I månedene november 2016 til februar 2017 har det vært mange dager med stor pasienttilstrømning, særlig med medisinske problemstillinger og flere dager med økt korridorbelegg. Sykehuset har hatt et økende antall utskrivningsklare pasienter. Man jobber kontinuerlig med å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten.
26
7 Økonomi
7.1 Resultatutvikling
September 2017
September 2017
September måned viser et positivt regnskapsmessig resultat på 2,4 mill kr. Med et budsjettkrav på 6,6 mill kr gir dette et negativt budsjettavvik på 4,3 mill kr.
Overordnet er inntektene ca. 1,2 mill kr over budsjett, hvor negativt avvik på ISF inntekter veies opp av positivt avvik på andre inntekter og andre aktivitetsbaserte inntekter. Negativt avvik på ISF
inntekter skyldes primært lavere døgnopphold enn forventet samt lavere inntekter knyttet til H-resept enn budsjettert.
27
Andre aktivitetsbaserte inntekter, slik som gjestepasientinntekter somatikk og egenandeler, har positivt avvik. Endelig avregning for parkering 2016 samt tiltakspakken gir også positivt avvik på andre inntekter.
Det negative avviket denne måneden ligger i hovedsak på varekostnader (7,0 mill kr), og er fordelt mellom medikamentkostnader (3,8 mill kr) og gjestepasientkostnader (3,2 mill kr). Det er spesielt avdeling for blod- og kreftsykdommer og klinikk for hode-hals og rehabilitering
(behandlingshjelpemidler) som har størst merforbruk knyttet til medikamenter og andre varekostnader. I tillegg er det også betydelig merforbruk på medikamenter på seksjon for gastro (remsima og entyvio) og seksjon for lunge (keytruda).
Negativt avvik på lønn på ca. 1,2 mill kr. Lønnsavviket er vesentlig lavere enn tidligere måneder, noe som i hovedsak skyldes tilbakeføring av tidligere avsetninger på lønnsoppgjøret for 2017. Det har en positiv resultateffekt på 8 mill kr.
Avviket knyttet til andre driftskostnader er negativt med ca. 1 mill kr, og er spredt utover flere
klinikker. Tap på fordringer knyttet til utenlandske pasienter/forsikringsselskaper, medisinsk teknisk utstyr og tolketjenester er forhold som er med å forklare det negative avviket. Foretaket har fremdeles noe lavere kostnader knyttet til pasienttransport enn budsjettert.
Positivt avvik på avskrivninger med 1,7 mill kr. Bakgrunnen for dette er justering av den økonomiske levetiden på medisinsk teknisk utstyr, i tillegg til lavere investeringsnivå enn forventet.
Klinikkene med de største negative resultatavvikene i september er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken og kirurgisk klinikk.
Hos mottaksklinikken ligger avviket i hovedsak på variabel lønn og medikamenter. Lønnsavviket er størst på medisinsk avdeling og kardiologisk avdeling, og gjelder bl.a. annen vikarlønn og overtid. Det har vært ekstra kostnader i forbindelse med avsetning etterbetaling for leger på kardiologisk avdeling.
Medikamentkostnadene har vært spesielt høye på medisinsk avdeling (gastro og lunge).
28
Kvinne - og barneklinikken har negativt avvik på lønn og ISF inntekter. Størst merforbruk på lønn på avdeling for kvinneklinikken, men også betydelig avvik på avdeling for barne- og ungdomsklinikken.
Noe av merforbruket på avdeling for barne - og ungdomsklinikken kan knyttes til håndtering av fristbrudd. I tillegg har avdelingen økt sykefravær. Bruk av vikarbyrå er omtrent på nivå med periodene før sommer og noe bedre enn samme periode i 2016. Negativt avvik på ISF skyldes lavere fødselstall enn forventet.
Hos kirurgisk klinikk ligger det negative avviket i hovedsak på ISF inntekter. Gastrokirurgi har lavere indeks enn budsjettert på dag og døgnopphold. De andre avdelingene; kirurgisk, hud og plast, hadde færre pasienter enn planlagt.
Utvikling lønnskostnader
Totale lønnskostnader:
Variabel lønn:
Det negative lønnsavviket ligger hovedsakelig hos mottaksklinikken, kvinne-og barneklinikken og klinikk A.
29
Hittil 2017
Hittil viser negativt regnskapsmessig resultat på 11,2 mill kr, mens budsjettavviket hittil er negativt med 71,2 mill kr.
Foretaket har positivt avvik på inntektene, men disse er ikke tilstrekkelige for å veie opp for merforbruket som hovedsakelig ligger på lønn og varekostnad.
Lønnsavviket utgjør 61,4 mill kr hittil i 2017, og skyldes delvis økning i brutto månedsverk som følge av både økt aktivitet og økt sykefravær. Innleie på spesialavdelingene har økt som følge av
rekrutteringsutfordringer, og forklarer også deler av lønnsavviket. Det er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken og klinikk A som har de største lønnsutfordringene. Både lønnskostnader og
bemanning styres stramt og følges tett opp.
Hittil i 2017 er avviket knyttet til varekostnad på 53,2 mill kr og er spesielt knyttet til økende medikamentkostnader, spesielt på avdeling for blod – og kreftsykdommer, klinikk for hode-og hals rehabilitering samt mottaksklinikken.
Klinikkene med de største negative resultatavvikene hittil i 2017 er mottaksklinikken, kvinne- og barneklinikken, kirurgisk klinikk og klinikk A.
7.2 Omstilling
Det pågår en rekke større og mindre prosjekter med hensikt å redusere kostander, og samtidig bevare eller styrke kvalitet. Nedenfor refereres kort status for noen av disse.
Sengekapasitetsprosjektet Med.avd./kir/ort.
I tråd med plan. 4 senger ved geriatrisk seksjon er omgjort til ortogeriatri – i et tett faglig samrbeid mellom ortopedisk avdeling og geriatrisk seksjon.
Ombygging og sammenslåing 4D/3E – Kvinneklinikken
Nedtrekk i antall senger skal skje i oktober. Det flyttes 1,5 årsverk fra den sammenslåtte avdelingen til poliklinikken. Det er ikke besluttet å gjennomføre noen flere tiltak knyttet til sammenslåingen.
Ut før 13 (Mottak)
Det rapporteres om god effekt av tiltaket.
Dagpost 3H Kardio
Dagpost på kardio er vedtatt med oppstart januar 2018. Planleggingen i er gang.
Konfereringsvakt akuttmottak
Mottaksklinikken utreder muligheten for å ha en konfereringsvakt i akuttmottak. Effekt på dette vil være færre korridorpasienter og økt dagbehandling.
Kodekvalitetsprosjektet Pågår.
30
Nedlegging/omlegging senger VOP
Utredning i sluttfasen. Forventer å avlevere prosjektrapport med anbefaling til styringsgruppen innen en måned.
Salg av eiendom
Prosess pågår, men er noe forsinket.
7.3 Prognose 2017
Helse Stavanger HF har en prognose for 2017 på 40 mill kr. I prognosen forutsettes det at foretaket blir kompensert for manglende ISF-refusjon knyttet til nye medikamenter brukt til behandling av Hepatitt-C.
7.4 Investeringer 2017
Helse Stavanger HF har investert for 24,9 mill kr i september 2017, og 201 mill kr hittil i 2017.
Prognosen for investeringer er 365 mill kr for 2017.
7.5 Likviditet 2017
Helse Stavanger HF har en bokført positiv kasse- og banksaldo på 966 mill kr ved utgangen av september 2017. Foretakets likviditet er økt med 29 mill kr sammenlignet med august, hovedsakelig som følge av innbetaling knyttet til opptak av langsiktig gjeld (lån til SUS2023). Foretaket forventer at likviditeten vil reduseres neste måned. Helse Stavanger HF har null i driftskreditt.
31
