~orøke~øttt\i ~tlnbøfnrhnnb

Q)rgllu

før

~orøke~øttt\i ~tlnbøfnrhnnb

---=----

o ^{s lo}

Isotre lettbygningsplater

til Realbankens nybygg

som varme== og lydisolasjon for yttervegger og trappehusvegg

Leveres av

Lillestrøm Industri _~~

Fabrikk og salgskontor LILLESTRØM - Tlf. 520

Kri sti a n i a F· O I k e b ank

Oprettet 1888 '

Aktiekapital: 3.200.000.00 Reserver: 4.388,000.00

Nytorvet 1

Kon gen s gat e 3 3 _ Filialer _ B Y g d ø A l l e 6 5

Thv. Meyers gate 42 Stortingsgaten 20

P e Is k åp e r

Persianerlabb, føll, Nertzilla etc.

Buntmaker R. Johannessen

Torvgt. 1, Oslo. Tlf. 23669 (Inng. v, Adelsten Jensen)

H. Holth~Hansen

Murmeste,r

Fr. Nansens pl. 4. Telf. 13575

S' kje n n ung

5

hytt a

v. Aker

God selvering

Anledning overnatting - 24 gjester Telefon 98147

Bes ø k

Ullevålseteren

Servering av smørbrød, kaffe, the, sjokolade, mineralvann etc.

Kringsjå Cafe

ved Sognsvannet

Telefon 66349 V. Aker

FINN HANSEN

SMEDFORRETNING Adr. Bygdø Kongsgård. Tlf. 57847

B R I L L E R

0 0

A.s Christian Falchenberg

Oslo. Trondheim.

Intet er så hyggelig som å se glade og:fornøide kunder.

Derfor sparer jeg ingen anstrengelser for å skaffe mine kunder alt de~ de trenger. .^{Og ,det} vil'j~g tOif·tsrtte med. Ko19=

nial -" Kjøtt' - Flesk ...:...' Melk' - :Brød.· .

S · cl H S b cl

Furuveien 38

l

g u r . per

^U

n

^ø Telefon 80469. Bryn

DOBAK ex ^WIK

Teatergt. 16. Tlf. 10705 Inventar - Innredning

Restaurant Tony

Tlf. 25514 - Akersgt. 16

Førsteklasses kjøkken Alle rettigheter

Kobber og Blikkenslagermester

B. Tho];bjørnsen

Brogt. 6 ~ Tlf. 24404 Takrep.:uasjon, taktekning samt

bygningsarbeider forøvrig

Carl Linds

Bakeri & Conditori

anbefales

Bestillinger mottas Telefon 88778

De Forenede

.Trelastutsalg a.s

Sørengen - Telefoner 80215.- 81423 Bygningsmaterialer Snekkermaterialer Kryssfiner

Forfang illustrert katalog over snekkerverktøi '

TORVGAT EN 4·6 OSLO

(Organ for norske ·doves landsforbund.)· .:

Nr. 9

Fra

reJaL.jonen.

Det blir ingen julehilsener i år da vårt julenunlmer på: det nær- meste er ferdig. Vi håper det vil bli en behagelig overraskelse for våre abonnenter å få et stort flott .iu]enumluer for en gangs skyld.r- Skulle noen allikevel ønske å sen- de hilsener gjennom «Tegn og Tale», stiller vi med største glede plass til disposisjon for nyttårs- hilsener i januarnummeret.

Det kan se ut som om vi inntar forskjellige standpunkter til teg- nenes anvendelse i undervisnin- gen. Men vi vil gjøre oppmerk- som .på at 'det' som vi alltid har hatt for øye, er at de døve med alle midler skal gis enhver lettelse ved tilegnelse av kunnskaper som er nyttige for denl; og til disse ll1idler hører også tegnene. Ved et skjønnsonlt bruk av delU burde man kunne bringe elevene så Iangt at tegnene gj orde seg sel v overflødige i de øverste klasser.

Det har alltid stått for oss sorn, en meget tvilsom sak at snakke- tøyet skal ha krav på større opp- merksomhet enn bibringeIsen av almenkunnskaper, og særlig galt fatt synes det, å være når en døv

November 1941

etter så n1ange års tålmodig taleundervisning ikke kan snakke for seg hos doktoren for leksem- pel, og begge parter må ty til ge- bærder (tegn er noe helt an1!et) etter uten hell å ha brukt papir og blyant. Når vi eldre døve kOll11uer i samtale med ganske unge om dagligdagse ting som en skulle tro alle burde ha greie på, blir' vi undertiden møtt med en uforstående hoderysten og Idisse uttrykk: - 'Vet ikke; sånt lærte jeg ikke på sk'olen. Vi blir også nlistenkt for å ha vedkommende , til beste eller endog beskyldt for å fare med løgn. Men 'for å finne noe riktig iøynefallende n1å vi ty til Danmark for å finne eksempler på at døve kan nå ganske langt uten noen som helst snakketøy, der er det nemlig flere virkelig døvstumme som er innehavere ·av den meget ettertraktede utImer- keIse som gir rett til titelen Dannebrogsmann eller -ridder.

Men hvor det er god jordbunn skal taleundervisningen gis all den plass den har rett til å kreve og i alle tilfelle s.kal munnavles- ningen ofres den største opp- merksomhet både fra læreres og elevers side som den nyttige kunst den er.

Her har vi i korthet gjort rede for vårt standpunkt om tegn eller

22. årgang

ikke i døveskolen, og videre inn- legg om denne sak blir ikke tat.t inn før. om 10 år, når en ny ge"':

nerasjon tar dell opp igj en. Til avslutning vil vi meddele våre lesere at her Kluge els.kverdigst har sendt oss en liten. orientering om det såkalte munnhåndsystem, ' som vil kOll1me i julenummeret.,

Offisiell ll1eddelels'e fra Landsforbundet.

I anledning framkomne hen- stillinger til Landsforbundet 'om 'å søke gjennomført en 'mere betryg- gende ordning og sikkerhet for døve ved framvisning av deres legitimasjonskort, har forbundet oversendt Ifelleshenstillingen til Politi1departementet.

Sålydende svarskriv er 1110ttatt av forbundet:

Norske Døves Landsforbund, Trondheim.

Deres skriv av 16. oktober d.

a.

Man vil i nær fremtid send politimester'ene sånnf rundskriv som vedlagte gjenpart viser. .

Oslo den 23. oktober 1941.

Ifølge fulmakt : (sign.)

J

nst Røstad.

*

/

TEG'N OG TAtE:

1Cvorfor skuffe ^jeg klage?

Rundskriv fra lederen av Sikker-

hetspoH~iettil politi.mesterene.

lLegitimasjonskort o. l. utstedt

~ti[ ~aøve personer.

.-~Norske Døves Landsforbund

<har meddelt at døve er kommet i' .vanskeligheter

'på

grunn av sin døvhet f. ek~s. når tyske vaktposter etter forgjeves å h_~. anropt dem, har anholdt dem, idet de tyske vaktposter ikke har forstått deres tilstand, eller har stilt seg tvilende like overfor deres døvhet.

l den anledning har en funnet å kunne ,gå med på at døve per- soner som like overfor politiet kan legitimere sin døvhet, hvis de øn- sker det, kan kreve påført sitt le- gitimasjonskort e. l. «Døv - Taub» sanl vedkom:mende politi- myndighets stempel.

*

U nder henvisning til ovenståen- de melding anbefales det for døve for å legitimere sin døv~et

like overfor politiet at de anskaf- f..-1: seg skriftlige bevitnelser fra ,døveforeningens.~ styre, døvepres- ten eller fra sine forelidre. - Likså henstilles det under den rå- dende alvorlige situasjon som vårt land befinner seg i, at alle døve for sin persons sikkerhets skyld gjør sitt beste for å ordne' sitt le- gitimasjonskort hos politiet eller hos lensmannen som nevnt i oven- stående melding fra Politidepar.:..

t,ementet.

Med forbundshilsen.

Helmer Moe.

Elever fta Trondheims døveskole på gårdsarbeid

i Horg i Gaudalen.

Kornberging og potetopptaking gikk så det var en lyst - bøn- dene takknemlig}e for h}elpen.

N år poteter og korn er kommet godt i hus i Horg, skyldes det

I det svenske tidsskriftet «Vi»

. har signaturen i\.n1aryllis .skr,evet nedenstående interessante og tan- / kevekkende artikkel:

Hvis det var nØdvendig, hvad vilde en helst undvære, synet eller hØrselen? H vad vilde en best kla- re sig med foruten? Slike duml11e spØrsn1ål kan iblandt vi lykkelige stille oss, vi SOI11 ikke l11angler noen av delene.

Syn~t? - ~J\.ldri n1er å kunne se en skog i rin1frost, aldri nler grØf- tekantens fØrste hestehov. Ikke å kunne kaste sig over avisen når den b'lir sloppet ned i postkassen on1 n10rgenen. Aldri å kunne se ansiktene til den1 en holder av.

HØrselen? - I fØrstningen skul- de en kanskje synes at det måtte være lettere å undvære den. Men snakk l11ed den1 som har viet livet sitt til arbeidet for dØve, og De får hØre for en fryktelig isolering dØvheten kan fØre lned sig, særlig

for en stor del elevene ved døve- skolen i Trondheim.

I forrige nlåned var skolens eldste klasse på frivillig gårds- arbeid' i bygda, og bøndene der oppe hadde noen ekst~a pene ord å si om byguttene. De var due- lige arbeidskarer!

Tidligere har døves.kolens ele- ver vært evakuert til Horg og og- så vært der på sommerferie, det falt derfor naturlig nå da situa- sjonen for bøndene ble slik at de trengte frivillig arbeidskraft at døveskolens elever reiste opp for i handling å si takk for gjest- friheten.

lJnder lærer Beyers ledelse ryk-

k~et 24 -elever ut i forrige måned.

når den er n1edfØdt. Vår' "kultur og vårt n1enneskelige sanlliv byg- ger jo 'i hØi grad på abstrakte be- greper. PrØv å forklare dell1 ved hjelp av de sansene son1 er igjen, synet eller fØlesansen, så får De se hvor lett det er'l

Å treffe et n1enneske son1 l11ang- ler begge disse sansene, SOI11 er bå- de dØv og blind og likevel ikke lever i trang isolerthet, n1en tvert ill10t er ekspert i sitt yrke, har sin dag fylt n1ed n1ange interesser, ikke ll1inst intellektuelle, og fØlger vå- kent l11ed i det SOI11 skjer i verden, det forekon1nler et vanlig n1enne- ske son1 et under, ikke n1inst i en ' tid SOI11 denne.

Den son1 gav 111edarbeideren den- ne åpenbaring av åndens seier over ll1aterien, og som gav henne en sterk pån1innelse 0111 hvilke kraft- resurser vi n1ennesker bærer inne i oss, skj Ønt vi vel son1 regel bare for en liten del utnytter den1, den

De arbeidet fra mandag til lør- dag på de fors.kjellige gårdene som Horgnlo, 0stlyng, Midtlyng og Røskaft. De bodde på gårdene og delte seg i to lag, det ene for potetopptaking og det annet for kornberging, og gikk i arbeip på de forskjellige gårdene etter tur.

Ettersom været også var vel- villig og godt, ble det hele riktig vellykket. Guttene var flinke, for- teller bøndene, og arbeidet gikk med liv og lyst.

Et nytt bånd er knyttet mellonl by og land.

(

sonl gjorde det, var en ung pike fra Tureberg. Eva Frunck heter hun og er 22 år ganlnlel.

Det var en av Kaninavlforbun- dets vareavdelinger sonl fØrst fikk kontakt nled Eva Frunck. Avde--

!ingen hadde sendt ut prØver på et nytt forstoff for kaniner, Kani- no, til en del kjente kaninopdret- tere, deriblandt også til Eva. Onl en stund kom det uttalelse fra hen- ne sonl gikk ut på at hun hadde eksperinlentert nled forstoffet in- nen forskj ellige kull og funnet det nleget verdifullt. Sanltidig sendte hennes far rned en undskyldning for at brevet var blitt liggende en tid. Datteren hadde ingen skyld i det; for hun var både dØv og blind.

DØv og blind og enda ekspert i

" kaninavl! Henne nlåtte vi absolutt lære å kjenne.

Naturligvis finner vi henne ute ved kaninhusene, skjØnt dagen er en av de kaldeste i januar. .Det er den nye i\ngorakaninen sonl er

<- jenstand . for onlsorgen hennes.

Hun har nettop fått den sonl gave fra fruen til konsulent Erickson i I<:'aninavlforbundet, ivrig forkjen1- per for Angorakaninopdrett, og Eva lar sin far forklare oss at det vilde være av stor verdi for Sve- rige onl en innrettet sig nler på Angorakaninavl, så vanskelig sonl

-TECiN O(~ TALE det er i landet vårt for ull i denne krisetiden.

Men Angorakaninen er ikke den eneste favoritte11. Det er en lang rekke, like fra den rØdØiede Ad- nliral Palander til Chinchillahan- nen Goliath nled sin herlIge, tre:- farvede pels, Goliath sonl har fått alle slags fornenlnle prenlier. Vi går rundt og betrakter de velstelte dyrene S0111 hopper onlkring i hu- sene sine og er så fine at vi aldri i vår barndonl vilde våget å fuske rned kaniner, hvis vi hadde hatt en anelse onl at de vilde ha det så for- nenlt.

Men Eva steller 111inst av alt dyrene sine efter ganlie slendrian- nletoder. Meget nØie fØlger huri n1ed i det SOl11 blir skrevet om ka- ninavl, og likeså i alle eksperinlen- ter på kaninopc1rettets on1råde.

I-Iun har alle dyrene sine stanlbok- fØrt og er svært 0111hyggelig 111ecl hvad for noen SOl11 blir tatt ut til avl. Selv har hun konstruert en ny hustype nled flere praktiske for- bedringer, ikke bare k0111met med forslag, 111en lag~t tegningene selv hjenlnle på kjØkkenbordet ved hjelp av knappenåler og et nletet- nlål sonl er beslått nled stifter, så hun kan kjenne avstandene. Eva har bes~revet huset i Kaninavlfor- bundets blad, og der har hun også skrevet andre artikler onl kanin-

3 stell. Men så har også Evas kanin- gård sin faste kundekrets, forteller hennes nlor: En kan jo tydelig kjenne på kjØttet hvordan stellet av kaninene har vært.

Men kulden tar til å bite) altfor svært i tærne· Vi forlater derfor Goliath og de andre tilfreds 111unl- sende favorittene og trekker oss til- bake til stuevarnlen for å la Eva fortelle videre onl livet sitt. Inter- vj uet går for sig på den nlåten at hennes far eller nlor sier spØrs- tnålene våre inn i Øret hennes. Læ- gene har slått fast at hun ikke hØrer en lyd; men hun har vennet sig til å opfatte vibrasjonene nlot hØrselsbenet sonl onl det var tale hun hØrte.

Eva har vært dØv fra fØdselen av, forteller hun; nlen synet nlistet hun fØrst i lO-års alderen gjennel11 netthindebetendelse. På grunn av sitt kOl11pliserte lyte passet hun alt- så hverken på blindeinstituttet i 1.'onlteboda eller på Manilla dØve- institutt. Sin undervisning har hun dels fått på skolen for dØve Sl11å- barn og dels privat. Blindeskriften kunde hun 1. eks. ikke lære sig på vanlig nlåte sonl. fØlge av dØvheten sin. Faren nlåtte gå og ta tinler i punktskrift, og efterpå underviste han sin lille pike.

- Men hun overstrålte 1111g snart, sier han.

, \

" ,

EKEBERGBANEN

Dette var i 1940. I vår - blev det holdt en stor kaninutstilling på Skansen i Stockhol111. l-Ier del- tok også frk. Frunck, og hun fikk to æresprenlier. Den en blev tildelt henne for frenlgangsrik kaninavl i sin al111inc1elighet, og den andre for hennes opdrett av angorakaniner.

'Frk., Fruncks kaningårcl teller nå ca. 60 '-dyr onl vinteren og nlange hundre onl sonln1eren.

til for henne? Må hun nkke av og til bli grepet av nlisnlot overfor det faktunl at hun aldri vil få op- leve virkeligheten på san1n1e 11låten sonlOSS andre? Må hun ikke nå og da lengte efter elet livet andre unge piker lever, lengte fter jevn- alclrende veninner, kino, dans og annen nl0ro?

Det kjennes Jitt nærgående ;1 spØrre; nlen Eva ryster på hodet og snliler lys~:

- 1-1vorfor skulde jeg være nlis- nlodig og klage, jeg sonl har så nlye n10rsonlt å gjør"e? Jeg har jo dyrene n1ine, og når jeg ikke stel- ler denl, leser jeg, pusler hagen eller vever.

En tror henne. Den son1 har lært arbeidsgledens henlnlelighet å kjenne, er ikke ulykkelig. Hun S0111 har sjelen sin åpen for tilvæ- relsens rikdon1, er selv rik og tren- ger ingen nlecllidenhet, selv onl hun skulde savne en eleI av det s.on1 vi anser for nØclvendig. Det er den enkle, nlen allikevel så tunglærte leksen et n1Øte 111ecl denne unge piken gir oss.

4

I)et var ikke for ingenting læ- gen trøstet foreldrene, da det blev slått fast at sykdonlnlen hennes l11åtte utvikle sig til blindhet:

. - Med den intelligensen kan hun bli en ny Helen' Keller.

Den sonl1neren Eva fylte 12 år, fikk hun de fØrste kaninene sine, og senere hadde· hun klart for sig hvad hun vilde ta fatt på når hun blev stor. En kan også forstå at stellet av levende, varnle, nlyke ve- sener nlåtte gi en ganske annen til- fredsstillelse for et så hårdt ranlnlet liv enn kurvfletning, strØn1pestrik- ning og andre autonlatiske ting sonl de blinde ofte blir satt til.

Siste sonl111er var Eva ute for et ulykkestilfelle. I-Iun gikk bent nlot en vegg og slo sig stygt i hodet.

Siden har hU.n en lang tid vært dårlig. I fØrstningen greide hun ikke en gang å stelle kaninene sine selv, nlen ll1åtte gi foreldrene og den yngre søsteren 'Birgitta ordrer fra sengen.

_._~ FØrst da nlerket vi riktig hvor nleget strev det er med kani- ner, sier nloren. Hvor godt vi syntes vi stelte deI11, blev de ikke passet slik sonl når Eva gjør det.

Særlig nØie var hun l11ed at vi ikke skulde glenlnle å gi de snlå kaninene Kanino. Hver eneste dag nlinte hun Birgitta onl det. . «Ellers konlnler de til å bli dØdssyke for mig,» sa hun.

FØlgene av ulykkestilfellet har ennå ikke riktig gitt sig, og derfor har Eva for tiden ingen vev i gang.

Ellers er det en hobby hun er nle- get glad i. lYratten i hallen og gar- dinene i salen er hennes verk. Hun har også tilkj enlpet sig retten til å få sage og hugge ved og til å passe fyranlegget. Til å begynne l11ed var foreldrene l11eget engsteIige for hvordan det ville gå nled vedhug- gingen. lYren der var ingen fare.

1-Iun klarte det ut111erket.

Om sonlnleren arbeider Eva i hagen sonl en hel kar, graver og rensker, setter og, sår. Å stellegul~

rotsenger og dyrke lØk gler henne

TEGN OG TALE

særlig. I fjor plantet hun over 1000 lØk i hagen. Og alle de hya- cinter, terzetter og -liljekonvaller, sonl i vintertlden sprer sin duft inne i det Frunckske hjel11nlet, har Eva fått frenl. Botanikk er altså også en av hennes store interesser, og da hun siste sonlnler fikk hØve til i noen dager å studere vekstene ved Linnes I-Ianlnlarby, var hun overlykkelig.

- Vi begriper i elet hele ikke hvordan hun lærer sig alt, sier for- elclrene. Onl vi ser en fugl vi ikke kjenner igjen, kan De være rolig for at Eva kan gi oss beskjed, hvis vi beskriver den for henne.

lYren en nlå nok ,likevel tilskrive foreldrene en stor del av æren. De har aldri latt hennes sØkenele sjel bli stengt ute av nlØrket og sti11-

heter~. Det er ikke bare E~a, nlen også elenl en får respekt for, når en hØrer hvordan elet går til at hun kan fØlge nled i språkkurser, og foredrag i radio. Det er forelclrene sonl hele tiden refererer i øret hen- nes· Takket være denl kan Eva nå de vanligste ordene på finsk S0111 professor Collinder forklarer i kringkastingen, og takket være foreldrene kan hun fØlge nled i det sonl skj er i verden, fØlge nled i elet sonl blir sagt i c1agsnyhetene, og i det sonl blir skrevet i avisene. Den nloderne litteraturen, ikke nlinst i reiseskildringene, blir hun kjent nled på sanlnle n1åten. Asia er hun særlig interessert for, og det fins ikke den ~A.siareiseneleav noen be- tydning hvis verker hun ikke har kj ennskap til. Det blir jo overfy)rt en' hel del litteratur til blindeskrift, nlen ikke på langt nær så 111eget og så nlangesidig at det kan til- fredsstille Evas vitebegjærlighet.

Alt dette er storartet og fanta- stisk. En kjenner sig ubetydelig ved siden av denne piken sonl har fornlådd å overvinne så nlange hindringer for tilfredsstillelsen av sin kunnskapstØrst ogvirketrang.

lYren enda ligger det snublende . nær å spørre: I{an dette strekke

Ved «Blindesaken».

Thorens :Begravelsesbureau

Tlf. 32101. Akersgt. 65, Oslo Kremasjoner. Begravelser

•

•

TEGN OG l~ALE

. _ - - - " > . - - - - 5

Arne Peterson.

Adresse: Teo'nb 00"-b 1''\.a.e.1 (Forts. ) del e, innbyrdes avstand. ~1an

sl jeIner således nlellenl fin tak:..

ning, fine nåler, og liten avstand ll1elleItl de enkelte nåler og grov . takning, tykke nåler og stor av.:.

stand. Sier nlan c:åledes at et nler- ke ,er «takket.

14»:

Inenes dern1ed.,

at

'der pa 2 ~entinleter ^av rnerket~

kant er 14 takker. Et nornlalt fri-

rIng. nle:rke· _på~. 2 :sentilneter: legges til

I d nne forbindelse kan;rievn~s^{'1, '} gruiln.· for; beteg-ding'en. '

at Danmark var fØrst ute med fri- Takningenepå overkant og ide- l11erker i 1851 vi i 1855 Sverig-p kant kan være forskjellige, sålede, sist, nemlig i

'~856,

^{der bl;v}

pe:~

mener man ved f. eks. «takket forering anvendt like fra begynnel- 12

12

X 14» at over og underkant sen. Perforeringen,

takningel~,

^er .(vannrett) er 12

Yz

og begge

side~

en utstansning aven rekke snlå kanter (loddrett) er 14.

huller tett ved siden av hverandre, På et f~inlerke ^{av norn1al} stør~

og denne besØrges aven rekke relse (2

sentimete~)

behØver man hullnåler, der presses gjennen1 pa- ^I derfor' bare å telle takkenes antalt piret. Når nlan" river n1erket av så har nlan takningen. Men da langs l~ullinjen opstår takkene. ~nerkene,ofte varierer nleget i stør- Man vil legge merke til at tak- reIse, er det sikrest å skaffe sig en kenes antall og deres stØrrelse e; . takkemåler, som er meget billig, meget forskjellig. De forskjellige bare noen få øre. Når man fØrst takninger kommer av at hullnålene har den, sier dens anvendelse sig er . av flere dimensjoner, likeledes selv.·

Det

merke der skal under,

• I sØkesanbril1ges over, de forskjellige takpinger" l)år ,111an finner den tak~

'ning på nlåleren, hvor' takkene p~

rnetkef

og

strekene eller punktenf

'[)å: ll1åleren faller fullstendi o· sanl_{, b} ~

t11en, kan nlan lese taknino·stallet_{. b} på n1åleren.

Det er 'også' nleningen i forbin~­

dels 'nled denne rubrikk at jeg skal forsØke å besvare spØrsnlål fra leserne, slik at ingenting behØver å være uklart for noen.' Er det noe ,111an Ønsker, å vite, er det bare åskrive til

skarp linje-) lang - 11 r agtak- forn1ed linjer nlellen1 klisjenene.

80n1. 111an nok kan tenke sig var dette et langsonlt, tungvint og tids- spillende arbeide, og da frin1erke- ne anvendelse blev større, gikk 111an i orge' og .likelecles i Sverige, i året 1856, i Dail111ark fØrst' i 1863 over til den såkalte perfore-

o s ^{I· ().}

meta Iler, rør ^·etc.

Centralbord 20674.

blir

Skjorter og Sn, ipper

hos

ROLF LYCKE,

Jern, stål,

Vasket" rene Strøket pene Stivet korre kt Pakket' perfekt

frimerkespalten.

oget av det der ærlig slår oss nål vi betrakter et frin1erk^c, er det iendon1melige omkret, cl r onl regel be tår i en rekke spis- er eller takker. Disse takker an- .tall kan være forskj el1ige, likeså stØrrelsen, like,OlD de især på 111er- ker av ldre årgang kån være helt 10rte.

Vi sl al i dag gå litt nærn1ere inn på dette. S0111 bekjent trykkes de fleste n1erkel~ i hele ark, og er det derfor ,nØdvendig å skille den1 aeL I begynnelsen da frin1erkenes oplag var ineget. nlindre, ogn1an hadde langt b dre tiel, gj orde 111an 'på postkontorene dette n1ed kniv Her sak. Senere da oplagene blev større) gikk dette for langsonlt, hvorfor nlan brukte gj ennen1stik- .ning, det vil si, nlan anbragte stre- ker eller prikker 111ellenl' 111erkene, clen såkalte gjennenlskjæring, der senere blev utviklet til den eg-entli- ge gjennen1stikl~ing, ?-nbringelse av

VeL=Qask

_{ws VESTHEIM -' ELEKTRISK VASK)}

Central.bord 61 910

}. S.·Ording

Skien

Manu fakturforretning

en gros &. en detail Skriv efter prøver

'T E'G N OG' 'T A L E

7

TORDENSKJOLDSGT. 7

Jessheim Telefon 301

Fossum trevarefabr'ik

II

I ETASJE

Varme og Sanitær _~

o

^slo

, Telefon 32285 - Peder Claussønsgt. 2

Varme~ Sanitær~

Ventilasjons==- , anlegg

Nyanlegg - Reparasjoner

•lbtCl(

Løiten Koop. ·Selskap

(Løten Bærlag)

Telefon 15 - 73

ATELIER RUDE

TELF. 12915

måling ,etablerte han sanlmen med en kompanjong en egen forretning:

Kart- & ~ithograferingskQntoret.

'Senere lØste han kOlnpanjongen ut og utvidet forretningen som fikk

Sonl litograf og arbeidsleder var han også ualnlindelig dyktig. Ef- ter å'være s-luttet i Den private op-' hadde -næret for - Holmsen. Ikke en eneste gang i alle de årene vi kj ente hverandre vet j eg at noen av oss har næret en uvennlig tan- ke nlot hverandre.

Såvidt jeg vet var det fra 1888 -91 at Leisner, sonl dengang som utlært litograf, hadde ansettelse - i Den private opnlåling, også satt i styret for De dØves forening. Men han fra sa sig gj envalg efter å ha sittet i valgperioden, 3 år. Senere Ønsket han aldri å bli styrenledleln.

l\/[en aktivt virksonl fortsatte han å være hele sitt liv, og selv efter- at hans lneste arbeide var konlmet til å ligge innen den menighet som han hadde vært en av de virksonl- , ste til å bygge op - såvidt jeg vet var han sekretær i kOlniteen, hvis fornlann nlå ha vært Lars A. Hav- stad - bevarte han sin varnle in- teresse f,or De dØves forening og stod SOln betalende nledlenl til sin dØd, altså i 63 år. Da foreningen i 1926-27 fikk sine nuværende tidsmessige lokaler i sin eiendonl Sven Bruns gate 7, var Leisnet formann i byggekomiteen, og han forestod i flere år sidenefter utlei- en av lokale. For De dØves lnenighet blev han også en Økonoinisk stØtte.

Det var hanl sonl (i 1919) da for- eningen 1110t hans stenlnle og Ønske hadde vedtatt å selge sin tonlt Dalsbergstien 18 (ved siden av kir- ken), fikk drevet igjennenl at det blev De dØves nlenighet sonl kjØp- te tOlnten, skjØnt menigheten den gang ingen kapital hadde. Og Leisner påtok sig også bestyrelsen av tonlten og fikk 'leid dentlt så' fordelaktig at hele k jØpesunlnlen var optjent og betalt i lØpet av knapt 10 år., På den måten hadde ,både foreningen SOln selger og nle- nigheten sonl kjØper god fortjene- ste på handelen. Efter Hagbart Falsens, dØD i 1923 og like til sin dØd var Leisner menig-hete'ns kas- serer.

Charles W. Leisner.

t

Natt til onsdag 15. oktober dØde Charles VV. Leisner) og Ined han1 er den siste gått bort av dern sonl var Ined ved stiftelsen av Norges fØrste dØveforening. I-Ian var i

110V. 1878, da Oslo dØveforening

(dengang «De norske dØvstunlnles forening» ) blev stiftet, 15

Y2

år gainnlel og konl nled sonl yngste nledlenl av den nystiftede forening.

Betegnelsen dØvstunl kan neppe no- ensinne ha passet på hanl, for han hØrte forholdsvis godt og talte nær- nlest norinalt. Men sin skolegang hadde han hatt på Balchens dØve- skole og fra den tid stainnlet nok den kjærlighet til og interesse \for de dØve sonl gj orde at han alltid regnet sig sonl hØrende til deres rekker. Skriveren herav erindrer så godt fØrste gang han så ham.

Det nlå ha vært i 1887 eller 88, en sØndag formiddag i dØveforenin- gens lokale, Nordahl Brunsgate 17, hvor Conrad Svendsen sonl den- gang var lærer ved fru Rosings skole, skulde holde den vanlige sØndagsandakt. I~eisner, sonl den- gang var en staut ung nlann på 25 år, kom ilnot nlig nled et vennlig snlil og bØd nlig hånden til vel- konlnlen. Vi talte ikke så nlye sainmen, og det gj orde vi heller ikke i mange år frenlover. Men det var nlin skyld nlere enn hans. For til tross for at jeg fra fØrste stund fØlte nlig tiltalt av hanl, kOln de nlere enn 9 års aldersforskj ell til å spille en stØrre rolle enn de gj orde i de senere år. Det er jo gj erne slik det pleier gå. }\Ilen Christian Holmsen sonl var Inin spesielle venn og jevnaldrende, blev tidlig en venn av Leisner, og fØrte også nlig nærnlere til hanl efterhvert som årene gikk. Og da Holnlsen i 1916 gikk bort var det sonl Leisner overfØrte til Inig det vennskap han

8 T E G N- O G T i\ L E

Forhandlere i Oslo:

... -- ...

_---~-..~---.^_.-_-.::...--...--...:...---~

Bedre fyring med

Jøtul ovner.

kon1 ha1l1 nærmer merket nart at det slo et varmt hjerte bak, selv OITI det il11ellell1' Var komn1et til et heftig utbrudd. }Ian var aldri lang-o sint og bar' aldri' hag. ,Han Holdt av sine folk i bedriften og la an på allti9- å stå på god fot ·med denl . i\ldri var det da heller noen kon- flikt i hans forretning. Og kunde han være sine dØve skjebnefeller til hjelp så var det haITI en inder- lig glede. At de dØve gjennelTI sin egen dyktighet skulde kon1111e til å stå hØit i alnlen aktelse, lå han1

sa~rlig sterkt på hjerte. ^flLike fra den tid da De dØves. n1enighet blev til var I~eisner n1ed i «Den rådgi-

~vendekomite for de dØves geistlige betjening», hvis formann fØrst var stiftsprost Gustav Jensen og nu bi- skop Rille. SelvfØlgelig var han også med ;. nlenighetsrådet - og hans interesse for arbeidet slap- pedes aldri av.

For. få år siden blev Leisner ra1l1met a et slaganfall 50111 fØlge av overanstrengelse. Men efter no- en lTIåneders forlØp bedrecles han så n1eget at han kunde ta fatt på arbeidet igjen, og snart hadde han n1ed sin vanlige energi vunnet 'in fØrlighet igjen og var virkso1l1 ba- de i menighetsarbeidet og i sin for- retning og på in eiendo111 ute i Asker like til et par dager fØr han l11åtte .bringes på sykehuset. Fullt fortrolig n1ed at hans livsdag kan- skje nu var slutt var det allikevel hans Ønske om mulig ennu å få

vær~ noen år san1men med sin hu- stru . og sine folk og sine venner blandt dØve og hØrende. Men han bØiet sig villig under en hØiere vilje. En bronkitt n1ed astn1a had- de angrepet ham, og til dette stØtte en hjertefeil som endte hans~virk~

SOn1lTIe liv efter en ukes forlØp.

Han blev 78~ år gan1n1eI.

Bisettelsen n1andag 20. oktaber blev en lTIeget vakker hØitidelighet son1 hadde fylt Det gamle kren1a- torium til siste plass. Pastor Bon--

*

ningsmann. Som menneske· hadde han selvfØlgelig .som andre sine ufullkomlTIenheter. Han kuntle bh vel vi~tlØftig i sin tale, kunde kan- skje også virke heftig og noe stØ- tende in1ellen1. Men alle ^SOl11

.Jøtulutsalget AlS,

Nygt. 4. Tlf. 24111.-21623.

l ,.,: f<

S. O. Hauge, _

ter~banetorvet 5. Tlf. 12511.

Oslo Bygg

AlS,

Nygt. 6. Tlf. 17010.

Ovncentralen, 'T.

O.

Kirkem'o, Brogt. 17. Tlf. 13437.

TVIters Ovnsutsalg

AlS,

Karl 12 tesgt. 32. TIt. 22086.

.Fabrikeres og garanteres av:

JØTUL D'G KVÆRNER OVNSTØPERI A'S OSLO

I

-I ,I

J

I

Siste vinter'::m;ed~ sin strenge I<ulde har lært oss at nar det gje¹1der fyring med ved, bør man ha en g9d v~doyn., Jøtul. .ovner er spes"ah<onstruert for vedtyri.,ng, og 'utnytter brenslets· store varmeverdi, slik at fyrings- . utgittene kan holdes på et· rimelig nivå.

Leveres i to størrelser:' for hel og haIv favneved ..

hans eget navn. Hans spesialitet var litQgraferte visittkort, lTIen for Øvrig alle slags finere litografiske arbeider, og hans bedrift nØd og

ny~er almindelig ~nseelse.

Dette var Leisner son1 forret-

,

1· E G N~ O G 1 A L E ₉

j

18~~rig . trylle'kunstner

født ^i.Bergen.

'Don

Firnaclo"

hete'r egeht)ig Arnfinn Matre.

Og. hadde -,sin debut i "Norheimsund.

*

Hvordan liker De åoptre: for barn,. er det fØrste spØrs111ålet vi

stil~ertryllekunstneren i en salntale;;

yi hadde ll1edharll ,like eft~:>r haJlS

optreden.

- Det er hyggelig, n1el: 3,\/ rent

pe~~s9nlige'grull1?-er foretrekker .i e.g' nok et voksent publiku111. E'or S01"11 De n1erket, snakl{er jeg ikke under forestillingen, og voksne sk-jf2'nr1(~r

lettere hvacl jeg l11ener og har 1'11 hensikt uten at jeg bruker ord.

La oss n1ed en gang skyte inn, at Don Firnado har hatt den tri5te skjebne å være fØdt dØv. Og der- for l?-~r han vanskelig for ås,!~akke

til

støi-re fors'aJ71linger, on1 bai1 ',enI}

er n1eget lett å forstå på tornanns- hånd.

- Det er vel et drawback i ar- beidet Deres dette?

~ Nei, det gjØr ingen ting' hort-'

~ett 'f~a,

';

_at~det- koster^'c,nlere arb{eidc å få publikun1 med.

- De 111å da være usedvanlig U.l~g ~or tryllekunstner å være,? . IgJen.

Det var dog ikke alle son) gav sig over på..' nåde og unåde, SOll1

,trodde 'l~elt

9g

fa~st ^pa

vens underbare trylleegenskaper.

"Skeptikere finnes det i ane ,aldr~

Øiensynlig. «Han gj Øn1n1cr de i ,nevven», kon1 det ganln1elklo-kt og 'erfarent. Men da «nevven» blev

, " . ", : ' 1 . ;

visti1ig-eli' ting: å Innehofde, "\Tar Yfor7' 'klaringen straks:, «Han har stok- ,ke de op under arn1en».

«Gå kor han ~~~t~~l~gcr sr2g»,.,

Ville jubelrop og kraftige klapp- :' han svetter», brØler en lys gutte- 'salver slo oss i ll1Øte, ela vii går ste1l1n1e ut i salen, da tryl1ekunst~

efterrniddag noen n1inutter over neren er i ferd 1)1ed å trylle 10111-

fen1 var på vei op trappene til 1)0- l11etØrklær op aven notorisk ton1 gen. Det stilneiA, ni.ens vi _veksl~r flosshatt. Mens en krisebetont for-- noen ord rnecl kontrollØren;,

og,

^da' n~lftighØilydt und;er 'sig over hvor vi kOll:1n1er inn,. ser vi hundrer ay nlange punkter han vel kan spare spente barneansikter stirr~fra'den på _~lennevirkson1heten sin.

tnØrke salen op 1110t den sterkt op- Og stadig blev gutter 'kalt rrern 'lyste scenen.1 hvor den n1e.get unge for å gjøre ett eller annet. Det var tryllekunstneren lJon Firnado fin:- for, eksen1pel 101Yl111etØrklær, SO!'I)

ner kort de. utr?ligste steder. ),skul~le)(pytes sanllllen. Oprorclrin.:.

, :~:\~, "l'~t ^:,'01:,\ l' ':: 0"1'" 'te-enJ l{.aA-Ieti l~.ed', ove'r de helcli ...^,(,Te Det in1,ptJl1erer c,en

unge

0111111e1- <-J 5 u

ge forsan1lingen i hØieste grad, og knuteknyttere on1 å knyte fast nilk interessen er så stor, at de frel11- . og n1ange nok _knut~r.,Og de strc-' . ste reiser sjg n1ed det til fØlge, at vet alt de var god for. lYIen tryl»

flere og 'ere 111.afl ^o ap '.ra c etA l b 'enag-e- staven g-reide straks 01) i bras-elle, lige setene for i. det hele tatt å se og applausen SOl11 fulgte var _,!~rn~

. noe. lYren hvorfor skal _a~le stå for 'og ekte. Og til; slutt _,:ild~. den _ill~

å se det alte 'karl sitte 'og se,'tenke~ gen' ende 'ta, noen fre111rnelige karer langt hak.

Og ord fØlger på tanke., »Sitt elok- 'ker ner der Jren111,1e», _begy'nne~ det ,1necl. Men cle fre111111e er altfor op,..

: tatt nled elet sonl for~går på sce- nen til å reagere på opfordringen,

,!S0111 derfor Øieblikk.elig tar en 111ere ultin1ativ forn1.

Vi vet ikke hvad son1 vilde sk j edd, 'hvis ikke,d~tte siste. varsko

V:il blitt efterkol11n1et. Vi fikk 'ik-

;kl' Ylte: det, for n1ed det S;1n¹.G1C-:

\var' Don Firnado ferdig 111ed' det

\nun1n1eret, . og jubelen brØl lØs

*

I~ykken tilhØret-"· bare den soni

;finner den., og, ikke den S0111 sØker :elen.

l\1edlielenhet ,er den billig$te 'av alle n1enneskelige' fØlelser.

·Visdom~o:fq.

,L.ivsforsikring er bevis for ,at Ul.ange folk er 111er verelt dØde enn :levende.

*

!-l. D.

,neVIe Svelldsen talte over orden :

«C~-ud er' trofast!» s'on1 den bort-' gangne selv hadde bedt haln velge til tekst og l~g~ehansoØve venJ1er 'på hjerte l?i:&top i d,~rili'~ ^tid

tr'

'~?n1 har fristet ll1ange til å tro at Gud har forlatt den1. Sandheten av de nevnte ord hadde Charles Leisner 'fått erfare, og den erfaring gjorde

han1 trygg.

På vegne av :De dØves l11enighet la f-Ietlning Dahl en krans på bå- ren, skol<::bestyrer f\i1derson la en krans fra; den ovenfor nevnte «Råd- ,givende 1<on1it~, pastor Stokke la 'en krans for den bortgangnes per- :' sonale, og endelig blev en krans fra De dØves forening lagt på båren :,ved foreningens for1nann,

J.

Reinh.

Gundersen. Marskalker var I-i:en- ning Dahl og Johs. Boye Olsen, begge den avdØdes kolleger i n1e- 'ni ghetsråclet.

Får jeg lov å slutte disse 111inne- ord mecl de siste jeg ,uttalte da la kransen fra De dØves n1'engi·

het på I.eisners båre:

«Lykkelig den son1 få'r gå bort

"i.~n, høi alder efter ,et virkso111t 1i~i og ll1ed lysten til liv. og virkson1het det gode _11~1U'i behold. Den lykken ble, elin, og så overlater elu 'trØstig elet som videre kal skj til

;Liyets og DØdens Herre. Så sier vidig da også nu ved~denne, krans cen inderI'ig takk for ditt lange vir- ke for. og jblancH oss og ber C'ud alltid velsigne ditt n1inne.»

J

11 T EGN

o

^{G T 'A L -E}

- - - -

Av

Torgeir Mellberg.

St åffe/eigen.

~ Ja, jeg er bare 18 år gan!lnel.

- Og når våknet tryllekunstin- teressen hos Dem?

- Da jeg var ,14 år, lnen jeg tok fØrst til i faget i 15 års r:tlde.ren.

- Og fØrste gangen JJc op- trådte?

-Det var på et tivoli i:0:or- heinlsund under en anlatØrkunkuf- ranse, hvor jeg fikk 1. prerr}ie.

- Siden?

- Har jeg optrådt eD rekke ganger i Oslo ved Det norske 1~e­

atret og ellers har jeg lC1-st en del rundt i bygdene her. Og 1111 en- gasjerte altså kinoene ll1ig.

- Hvor har vuggen Deres ståLt?

- I-ler i Bergen. Men jeg gikk 8år på skole i Oslo.

- Men Don Firnado er ikk~Glk- kurat noe kjent s.1ektsnavn på ,vf-!re kanter?

- Nei, det borgerlige navnet ll1itt er Arnfinn Matre, nlen I)e vet, at til dette faget hØrer det gjerne et navn nled utenlandsk schwung.

Ellers kan Don Firnado eller Arnfinn J\Iatre, 0111 De heller vil, fortelle, at han er nl'edlenl av Den 111agiske Cirkel, hvor han blev in- trodusert av sin beste venn, Arne Peterson, sonl også er dØv og son1 har vært en av Skandinavias beste tryllekunstnere l11ed både laurbær- og pokalhØst.

Foreningens nlerke bæ~erhan på jakkeslaget. Og onl det kan trygt sies, at det garanterer kvaliteten.

Hass.

Gratisleserne

ble erklæ

rt

«krig»

i Budapest.

I hver storby finnes en 111engde nlennesker son1 ved aviskiosker o·

1. onlsorgsfullt studerer overskrif- tene i aviser og tidsskrifter, hvor- efter de vandrer videre uten å kjø- pe nogen ting. I den siste tid var disse kØene utenfor avisene og for- an opslagsstedene for . aviser øket

Per Br,Østad holdt på å læsse stein i en trillebår i fjellskjæringa, da konlpissen hans, L·onge- Nils, kom og ropte:

- Per! Kjærestebrev !

Per rettet ryggen, tØrket svetten av pannen, tok brevet og så på det.

--- Jeg synes synd i -den kjære- sten, sa han. Han kjente ikke skriften, nlen så på poststenlplet at brevet var fra hjenlbygda. Per satte seg på trillebåren, åpnet bre- vet forsiktig, nesten hØytidelig.

- Kjære Per, begynte det. Det var fra nloren SOl11 hadde fått en eller annen til å skrive for seg.

Per leste videre. Plutselig stan- set han og lot hånden 'synke: - Far har skanlslått seg, så han konl- ll1er til å holde sengen i lang tid, leste han. Han fikk en vedstabel over seg nede ved naustet. Han komnler aldri til å bli den han var, sa doktoren. Og nå har han sagt at jeg lTIåtte skrive til deg og be deg konlnle hjenl og ta gården.

SjØl orker han ikke nler.

I-{onge- Nils SOl11 111erket at Per ble så stuss, spurte: Er det dårlige tidender, Per?

- Far 111in er blitt helselaus. Og nå vil han ha nleg hjenl.

- Ja så! Å sier du til det da?

- Det k0111 brått dette her. Men

sterkt i Budapest, hvorfor avissel- gerne blev enige onl å erklære gra- tisleserne «krig».

På et nlØte besluttet de å gå sanl- let til verks n10t gratisleserne, og kal~lpen blev gj ennenlfØrt på for- skjellig vis. I en del aviskiosker lot nlan avisene stå op ned, andre gikk til total 111Ørklegging og kli- stret over alle verdenspolitiske hen- delser 111ed blått papir. En n1engde opslag nled fØlgende innhold blev satt op; «i\ndre siden er nler in-

jge 111å nok reise. Per satte seg, tok franl pipe og tobakk. Han så på kan1eraten: __^o Jeg har liks0111 ikke 1110t til å arbeide nler i dag, Nils!

- Da slutter vi. Det er jo ak- kord, så vi kan ta det att i nlor- gen.

J eg har visst aldri fortalt deg hvordan' det hadde seg, at jeg drog hjell1111efra? Per så spØr- rende på I-{onge- Nils.

- Nei, ikke det jeg kan huske, sa Nils.

Brevet hadde åpnet slusen son1 stengte for ganlie 111inner, de strØ111111et på og Per fØlte trang til å betro seg til kanleraten.

-- Jeg ble usanlS nled far nlin.

I-Ian var alle dager en stri kar, sta og viljesterk. . Han har t. eks. i årevis ligget og kranglet nled na'- boen onl et stykke nede ved sjØen sonl kalles slåtteteigen. En jordlapp ikke så stor at den kan fØ en halv ku en gang. Jeg var ikke ganlnlel karen, fØr jeg forsto at vi konl til å tØrne sa1nnlen, far og jeg. Jeg har litt av sa111nle toa jeg også, skjØnner du.

-- Det er nok ikke fritt for det, nikket Longe-Nils nled et lite snlj1.

- Å ja, 111en nå har jeg nå fått lært å lage nleg, fortsatte Per. Så

teressant», «I..es ikke bare, 111en kjØp også», «Alle virkelige gode nyheter står Inne i avisen» 111ed I11ere.

Allerede «krigen»s' fØrste dag endte nled total seier for avisselger- ne, S0111 stolt forkynte: «Det har lykkes oss å slå tilbake alle fiendt- lige overskriftlesningsforsØk og seirrikt slått tilbake angrepene på alle fronter».

o ^{s lo}

Høiesterettsadvokat

c. A. Gulbranson

Skure- vaske- og pusseartikler

og alt til rengjøring av Deres hjem. Kun kvalitet.

Majorst~ens

Farvehandel AlS. Telef. 60415

Valkyriegt.,3 - Disp. Peter Friedricksen.

Aketsgt. 43-- T elf. 30900

Advokat

Gunnar Mellbye

Tollbodgt.32. Telefon 22837 - 21142

NIC. NILSEN

FISKEHALLEN - - OSLO'

FISK ~ SI'LD

EN GROS

Telegr.adr. "Norlenningen."

Tlf. 10772, 23062.

O. J aka bsens Maskinverksted A.s

1IIIIIIIIIIIIIIIIIIIillllllllllllllillillllllili

Hauchsgt. 1-3 - Tlf. 13904 Specialitet : (Jako») beto,ng::

blandere ogvaskerima~kiner

\ykke\ig GodscentralenA/s

Den er . Oslo ..

-r

elefoner: 33855 - 33853 Sammenlessing av fraktgods til

vo~~nLlster på jernbane Fortolling - Spedisjon

Kaupangs Bokhandel

,Sokla,den ved Rådhuset

Bru k Fest blan k etten e til Telegrafverket.

Halve inn tekten går til Tuberkulosekampen.

som llU~~~~A\^garanterer

som harHøyang~kjøkken~

tøy, for sannelig om det er lett å få tak i noe nytt. Både fabrikanten og de handlende gjør sitt, men behovet er stort. Godt å vite at

Høyang~kjøkkentøyer av en så gedigen kvalitet.

Thv.Meyersgt. 55

H. P. Kjærvik

~ ( • ." t:J~ h:\-; \~.~....ro 6~ '\;"j!rr',":1

\,,:~,'1..~ORDISK AI.UM'INIt1~I~DU;STRl,Ø~~Q·' ^<

• ~ " ' , : . . • ~ 1 ~

Fridtjof Nansens plass 6, ,

ALUMINIUM KJØKKENT0Y Inngang Universitetsgt.

fra Norges største og ITelef. 13400 OSLO Telef. 26310 ledende spesiålfabrikk

Kvalitets- merket

Maskin mont~ri n ger

dreierarbeide, platearbeide jernkonstruk.sjoner og

reparaSjoner utføres til rimelige priser

;1'

No,rsk

Monterings CO. A.s

Akersveien 27. Telefon 12956, 70718

NORSKE HAGER

Inneh.E.Gtobstok og H. Hindhamar.

Vi har proj~ktertog ut.ført parkanleg::

gene ved Diakonissehuset, Lovisen berg, Oslo - De·t Norske Diakonhjem, Vin::

, deren - C~,ntralanstaltcn for Vanføre, Oslo - Spebarnhjemmet, Akebergveien, Oslo, og mange flere lignende anlegg.

Eneste g.ulHnedalje for tegninger og anlegg av ,kirkegårder. parker og ha~

ger ved Trøndelagsutstillingen 1930.

Gliickstadgaten 1 Teletoner : 67516 ~.69381 Planteskolens telefoner:38185 - 38464

. Kroner og Lam petter

for Kirke og Hjem

hos

C. P. Larsen - Gjørtler

Ruseløkv. 14 - Tlf. 10938

BRUK

SISS-MARMELADE

Manufaktur &.

U tstyrsforretnin,g

Telef. 72454- 73454

Bru.k Blinde Barns

Fyrstikker

ble det stiftet et arbeiderlag i byg- den og der begynte jeg å vanke.

J

eg likte ll1eg blant veiarbeiderne.

Det var lTIangt et friskt ordskifte n1ed nye tanker. 1\1en ,far syntes ikke 01T1 at jeg .gikk der. Han spurte hva jeg ville blant vel- sJu -ken og sa jeg hadde å holde rneg til ll1ine egne.

J

eg svarte at jeg var såpass kar at jeg vi~ste

hva jeg. gjorde. En vakker dag sn1alt det, det ene ord tok det andre, tir slutt sa jeg at dersoi11 j eg var i veien,' kunne jeg godt reise. - Ja, reis, reis, ropte han, hvit av sinne. Fortere, dess bedre!

Dagen etter dro jeg. Dette er tolv år siden.

- Enn n10r di da, å sa hun, spurte Longe-l\J ils.

- .Hun gråt, gråt så det gj orde vonelt. IVlen j eg har ela skrevet til henne av og til, og stadig fått svar. IV~en dette - Per holdt fran1' brevet - er fØrste helsinga jeg får fra far lTIin.

- Og nå vil du hje1l1.

- Ja. Per nikket. Jeg vil ta gården, når han ber n1eg on1 det.

1\1~en du n1å ikke tro - Per så alvorlig på. Longe-Nils - at jeg angrer på den tiden j eg har vært på anlegga. J eg har lært n1ye disse årene, skal j eg si deg. Kastet vek det rangsynet, son1 jeg hadde lned n1eg fra hjen1bygda. Lært san1kj ensle, sett n1eg on1kring i landet, sett hvordan sjØlve folket levei- og strir for utkon11uet. Jeg er -ikke' den san1n1e i dag son1 for 12 år siden.

- l\1en å binde deg' til jordei1, Per? .l\.t du vil det?

Jo, kon1 det besten1t. Innerst inne er jeg bonde, ser du.

På lag en uke etter finner VI

Per på fjordbåten S0111 holderi på å legge til bryggen h jen1n1e. Per var blitt varrn i hugen, da båten svi ngte onl nesset og han fikk det fØrste synet av hjen1bygda. Fjor- den lå blank og rolig, bjØrkeliene sto friske og grønne, og gård etter gård steg -Eran1 innetter fjorden.

T EGN O

G ·TA·L E

Der var begge BrØstad~gardei1e!

Det var heist flagg 'på 'Syh1dre BrØ-.

stad. Var elet for" å hilse harn yel- k01T1n1en? Var det virkelig tolv·

år siden han drog? Når han nå så hjen1bygda igjen, syntes han det var så uri111elig kort en tid.

Båten la til brygga. Per så på folket son1 sto der. 'U11gdornn1en kj ente han ikke, n1en derin10t en- kelte av de eldre. De var blitt .litt kvitere i skj egget de fleste. Hvor var n10ren? Det sto (en' gan1n1el bondekone borte ved varehuset og stirret n10t danlpbåten, var det virkelig henne? Hun sn1ilte plutse- lig ~ et stort, var111t sn1il og vin- ket. Hun var blitt ga111111al. Ja, tolv år gjør jo sitt. Per svinget 111ed sin svære hatt, vinket og hilste.

Da han k0111 ned på brygga og tok hennes furete hånd i sin store neve, ~a hun bare:

- Det var g?dt at·du kon1 hein1- att. Du ,er blitt en svær rugg, gutten n1in! Ikke til å kjenne att.

lIun så beundrende på hans brede, kraftige skikkelse, n1ens' tårene datt' nedover' de skru1111)ete kinner.

-- I-.Ivordan står det til ll1ed far?

-- Å~ han er skral. lVI en han kviknet Jikson1 til, da jeg fortalte at du k0111.

Da lJer kon1 ut i kari1111erset der faren lå, fikk han stØkk. Var dette hans ga111Ie, trauste far? Et bleikt, lielende ansikt stakk opp av pute11, og han syntes så kraft'IØs, at han knapt k4nne rØre seg.. Det ble ikke snakket stort.

-~ Det ei" bra du kon1n1er hein1, IJer" og tar over gården. Det trengs en kraftig neve, og du ser ikke ut til å ba veikna n1ed åta.

Per fikk snart sving i gårdsar- beidet. Han snakket ofte n1ed fa- ren., spurte han1 til råds snart on1 det ene, snart on1 det annet. Han ville ikke at faren skulle ha. kj ensle av at han var satt helt ut av spil-- let. Men faren svarte SOlTI oftest:

--- C~jØr son1 clu sj Øl finner best, IJer!

13 En dag skulle Per lete etter noen tegninger i skapet, det faren hadde· allepapirel~e' si~1e. 1VI:ens"

han^Ilette, støtte ,,·han

på

en n1ektig bunke dokuluenter son1 lå i en 1uappe.På n1appen stod 111ed store bokstaver: SLÅ^rrl'EI'EIGEN.

])et kvapp ,i I>er, da han Jest dette. l'rekkes . vi ennå ITI.ed den.

saken, tenkte han. Han begynte å se på dokun1entene. Han ble sittende i flere tin1er og lese, gle111- te fullstendig det han lette etter.

Da han hadde lest og bladd gjen- non1 bunken, tQk han luappen og gikk inn til fare.n.

- Er du såpass, at jeg kan få snakke litt grundig n1ed deg, far?

--,-,-- Bare snakk, du Per! Jeg er tålig bra i dag.

- lVIen du 111å love 111eg ,dett, far! Bli ikke sint! Det er denne Slåtteteigel), ser du!

-- Jeg ser du har papira, sa fa- ren og skottet til n1appen.

0 - Det går fren1deles prosess, 'ser jeg. Når tror du den blir fer-

elig? ?

_.- Jeg vet ikke. Det tar tid å få retten sin, kon1 det bittert.

- Jeg ser at saken skal for HØyesterett. Er det du S0111 har appellert?

-- Ja, nikket faren. J eg vant .ved underretten, n1en tapte ved overretten. On1 en 1uåned ener to skal saker), fran1 for HØyesterett.

- Hvor n1ye har den kostet deg denne saken?

Faren tenkte seg 0111; - Innpå et par tusen kroner.

-- 1\1en elet er vel ikke alt, sa Per. Tenk på all den tiden du har kastet bort .111ed tingsvidner og byreiser. Og så fiendskapet og all uhyggen nled han Jon.\ Og like 111ye har det vel' kostet han Jon 111ecl?

- Ja, han bar nå ikke sloppet billigere.

--- Hvor n1ye er Slåtteteigen verd slik i kj'Øp og·salg?

Felu-seks hundre kl aner"

skulle jeg tro,.

) .

o ^s 10-

URMAKER

VERLI

J. Lorentzen

Beg rave Ises byrå

Kremasjoner ordnes - Tlf. 11070

Maribogt. 8 (Hj. av Bernt Ankersgt.)

Rensing og pressing aktuelt som aldri før Det rette sted er:

Oslo American Hattpress

.Dronningensgt. 24,tlf. 11249 PJeensgt. 1, tlf. 12967 Herrehatter renset, presset (også kjemisk) kr.1,75 Nye hattebånd. , . . . . . . . . » 1.15 Kjemisk rensing, farging og pressing av alt i dame.

og herregarderobe. Godt arbeide. Lave priser.

Hurtig ekspedisjon.

«Bon Mot» Conditori Kristen Rustad

Kjøkken ^utstyr

Vogtsgt. 54 - Tlf. 72266

«Justisen» RestauraIlt

Telefon 31861 -- Pløensgate 8

Veltillavet mat Godt temperert

{))1

fra fat

(Inneh. E. Anonsen)

Olaf HelIum

Malerforretning

Mark veien 41. T~lf. 73653

Storms

Chem, Lab6ratoriuln

Spesialitet: essenser

Schiibelersgt. 58.. 7. Tlf. 83044 - 80588 AI

IS

Als

NARVESENS KIOSKKOMPANI .

OSLO Bygningsartikler

Jernvarer

Skippergaten 33

Telefon 33842 Telefon 338-15

WEC-;O ex co.

w. ^Hagfors

Snekkerfabrikk. Mariboes gt. 11 Telefon 25192. Bolig 66696

AKERS&T. 26 (ved Eeertorvet). Tlf. 16450 Stort utvafg i

MODERNE UR

Reparasjonsverksted

N. A. B E R G H

Pilestr. 25 - Tlf. 31816

Jens Lonnlng

Aul. Rørleggerforretping Aj"

, Rådhusgaten 20 Telefon .16741 - ·1?,674

Røa Elektriske

. Vekkerøveien 199.

Aut. installatør.

Der føres alle de nyeste typeri komfyrer, radio, ovner og be:::

lysningsutstyr. Vår installasjons:::

avdeling anbefaler sig til utfø~

reIse av nyanlegg og repara:::

sjoner av alt innen bransjen.

Elektrisk tining av vannrør.

Tlf. 97 667. Tlf. 97 667.

Ingeniør Eilert Østbye

Varm'eteknisk - Konsulent

Rosenkrantz pl. 7 - TelL· 32415 O s l o

Blindes Utsalg- Oslo

Bergsliens gt. 13, hj. av Sporveisgt. Tdf. 62433.

rilial: Thorvald Meyers gt. 78. Telf. l i076.

Moderne stoppede møbler. Møbler i sjø·

gress og kurv. Divaner dobbelte og enkle.

~kaper,komoder, chatollør, oorder. Vevede ogetrik,kede aaker, e.ratfir, dørmatter m m.'

Stolseteflefning og reparasjoner utføres.

Nordstrand Bakeri & Condifori

(Odd Wilhelm'ien) Etabl. 1887

Spør efter mine varer hos Deres_kjøb~

mann. Bestillingstelefon : 88036

AI ^'.il

i kobber og _blikken~

slagerarbeide

Sæther Bal(;eri &; Konditori ^O~lo

Trevarefabrikk

Als' Drammensveien 72 C

Boys Bokhandels

~

Eftf.

(Inneh. H. Hesselberg Berntzen)

Ullevålsveien 1 Telefon 32229 Oslo - Telf. 40920

Benytt Gudru11 Fauskrud's Damefrisørsalong

Enebakkvn. 17 - Tlf. 80913

v. Friling's Verksted

Maridalsveien 13 b Tlf. 31170 - Privat 69976

Smie &.. Sveiseverksted Alt i smijerns belysninger

Metalarbeide etc.

Cementvarefabrikk Lillestrøm. Telefon 520

A.s Betonindustri

Ekebergveien 237, Nordstrandshøgda H. Bi ln æ s

Bestillinger på alle slags brødvarer, kringler, bløte Dører, vind uer; trapper, kontor~ og

kaker og iser mottas i telefon 88261. Varer

bringes. Forl. våre varer hos Deres kjøbmann. butikkinnredninger m, m. 1ste kl. _ar~

beide. Moderne maskiner. L eie~

høvl ing mottas.

Telefon 72789 - Nedregate 5, Oslo

Husmødre på Nordstrand!

Spe~ialforretningi Kj.ett, Vilt, Fisk&.Grønnsaker.

Moderne kjøleanlegg. Eget pelsemakeri, salteri og røkeri. Kun 1. klasses varer. Ærbødig.t

Gun'ttar Johs. Hansen

(Pølsemaker) - Telefon 88701

Det ble en pause i sanltalen.

Endelig sa IJer : ^{_ - l} Far, jeg har et forslag, rnen jeg vet ikke onl jeg våger konlnle franl l11ed det?

- Bare snakk ut!

- En prosess for HØyesterett vil koste nye hundre kroner. Og enten du eller Jon vinner, vil det sitte igjen et stygt nag på begge sider. De eneste sonl tjener på dette, er sakfØrerne. Jeg nlener vi skal skjenke Jon Slåtteteigen og heve saken.

- Skjep.ke .. gi han bort? Et- ter alt det sonl er hendt? Nei, det . kan ikke være alvoret ditt, stanl-

nlet faren.

-- Jon har bruk for Slåttetei- gen, der kan han endelig få bygge seg et skikkelig båtnaust. Vi kan klare oss godt uten denne jord- lappen. J eg vil -ha fred nled na- boen, far . . . arbeidsro. J eg har annet å tenke på enn denne evin- delige prosessen.

Faren svarte ikke. Han snudde hodet nlot veggen en stund. Per var et ,øyeblikk redd for at han hadde tatt for sterkt i. Kanskje han burde ha ventet nled dette?

lVlen så snudde faren seg nlot hanl og sa:

-- Jeg vil ikke strides 111ed deg onl dette, Per ! Jeg er snart fer- dig nled dette livet. Det er du son1 nå skal drive gården. GjØr sonl du sjØl synes er rett.

Takk, far! Per trykket farens hånel. Du skal se at dette skal bli til det gode.

SØnndagen etter gikk Per i hel- geClagspuss opp til naboen. Han hadde ennå ikke l,!ilst på hanl siden han konl tilbake, han hadde såvidt sett hanl et par ganger, nlen Jon hadde holdt seg unna, og Per var ikke den sonl ville være påtren-

gende~ Han hadde nlØtt en ung, vakker jente et par ganger, sonl han tenkte nlåtte være datteren til Jon;

Han traff nabofolket hjenlnle, ble vennlig nlottatt og bedt inn i stua. Da Per og Jon hadde satt

TEGN OG TALE seg, og snakket 'litt 0~11 vær og VI-nn, kOll1 også konen og datteren Inn. Per reiste s~g og hilste på denl.

Berit, kona nli, kjenner du vel, nlen Ingrid, datter, vår, drar du nok ikke lenger kjensel på.

N ei, Per nlåtte i sitt stille SInn innrØnlnle at hos denne unge, ran- ke jenten var det lit'e sonl S0111 nlinnet onl den lille, fregnete tin-, gesten han husket.

Eer fØrte så sanltalen Inn på Slåtteteigen. lVIen da var det lik- sonl både Jon pg konen ble stranl- be i ansiktene, bare Ingrid hadde et oppnlulitrende nikk til Per. Det gav Per nl0t, han snakket og snak- ket og ble nesten veltalende. N evn- te alt sonl saken hadde kostet av penger og bryderi og så til slutt:

- Nå byr vi forlik!

Da rettet Jon seg på stolen og sa: Det var seint det. Dykk er vel redd for å tape då?

-- Nei, nlen far, sa Ingrid. Å ta det på den 111åten!

- Ti still' du, sa Jon nlorsk.

Dette ska' ikkje du legge deg opp 1.

Ingrid bet seg i leppene og gikk bort til vinduet.

Per fortsatte: - jeg har aldri hatt nlot på denne saken. Hvorfor skal vi sonl er naboer, krangle onl en slik jordlapp ? Jeg byr deg Slåtteteigen til odel og eige, nabo!

Det -var liksonl Jon skvatt til, ela han hØrte dette, nlen så konl det _seigt og sanlnlenbitt: - Jeg vil ikke ha noe givendes. Jeg vil ha retten nlin.

Per kjente at han ble rØd i kinnene der han satt. Ingrid snud- de seg brått fra vinduet og så for-, skrekket på faren, Berit så også ut sonl onl hun ikke likte dette.

l\1en ingen av __d~x~~ sa ..et ord.

Per reiste seg: - La ikke dette være det siste, du har å si, nabo!

Tenk deg godt 0111 fØr du slår hånden nlin fra deg!

- Jeg har tenkt nok i alle de

Sl'15

åra vi, har hatt denne saka, sa Jon nlutt.

Per sa farvel og gikk.

- Uff, brast det ut av hanl da han gikk nedover veien og tenkte over det hele. Dette retthaveriet, denne seige, nlosegrodde påholden- heten, sonl vi bØnder har i blodet.

For alt i verden ikke fire på det du tror er din rett! Heller prose- elere deg til fant enn ta nlot - en 'franlstrakt' hånd. N ei, takke nleg til anleggsarbeiderne da! De hen- ger ikke slik ved det sonl har pen- gers verd, de strides ikke onl snlå- ting. De tar nlot en brorshånd.

Kjennes på deg, kan~erat!

Per var så harnl at han nesten ble urettferdig nlot den stand han tilhØrte.

F"aren sa ikke. 'stort ela Per for- talte onl besØket hos naboen, l11en Per syntes å nlerke at han ikke hadde noe in10t at det gikk sonl det gikk.

Godt og vel en uke etter stø Per og spadde i en nlyr sonl, gren- set opp til Nordre BrØstad. lVIens l-~an'stg der konl en ung jente ned- over l11arkene fra nabogården. Han så straks at det var I11grid. Da hun var konlnlet ned til nlyren, stanset hun og hilste. Per sto og stØttet seg på spaden og hilste Igjen. 'I

--- Jeg hadde tenkt nleg heinl til dykk, sa Ingrid. Jeg har erend fra far nlin.

- Jeg kan godt fØlge deg heinl, sa Per. lVIen kan det ikke sies her?

Jo. Ingrid snlilte. Det er bare det, at far har betenkt seg. Han tar nlot Slåtteteigen.

-- Jaså! Per lysnet i et stort snlil. Hvordan kan det gå til?

Han hØrtes ela" så strid ut.

- Både nlOL og jeg har gått i rette nled han1 hver dag. Han har ikke fått fred. Til slutt nlåtte han gi seg. Det gjorde vel, også sitt at han fikk nye krav fra sakfØreren 0111 forskudd.

--- Dette nlå vi feire, sa Per

16 TEGN OG TALE

...

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 11 • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

...

...

^{~ .,}

^.

...

...

...

...

Del" skal, utdeles eri a to porsjoner av Emma og Carl Ellefsens legat til hjelp til utdannelse eller til hjelp til sjøl bergillg.

Fortrinsberettiget er personer føelt eller bosittendc Oslo.

Ansøkninger til legatet sendes til D·.e Døves

For~

enings styre, Sven Brunsgt. 7, Oslo, innen '1.

nbvem~

ber d. a.

K vitteringsli ste for oktober.

1939: Anton Brørs, Rolf Ny- berg 1 kr. rest.

1940: Rolf Nyberg, I-I. B,Ølstad,

Pe~- Olsen, John H. lVfittet.

1941: Per Olsen, ils Hassel, John H. Mittet, Ellen Lorgen" Leif Johnsen, Solhein1 & Nilsen, Gu1- flU.l VVenner,Ød, Ole Rogstac1, Hans Ultvec1t, Anker Gusfre, Arne Han- sen, Peder Pedersen,Anders Hau,- kedalen, Harald B,Ølstad, R. Fau- ske 1,50.

1942 : Arne, I-Iansen., I{.lara Hansen.

OSLO, NOVEMBER 1941.

Dan1e på enson1t sted på Vest- landet vil gj,erne brevveksle n1ed en kjekk clanl alcleren 35-45 år.

TEGN OG TALE

vendt SOlTI det stod. Og Oslo og ikke slo.

TEGN OG TALE utgis av NORSKE DØVES LANDSFORBUND

og koster kr. 3.00 årlig.

ADRESSEFORANDRINGER meddeles herefter til ekspedisj onen,

Asbjørnsensgt. 1 A IV Redaktør: THORALF STRØMME

. adr.: Asbjørnsens gate 1 A.IV Kasserer: AKSEL A. JENSEN adr.: Øvre Smedstadvei 6, Smed::

stad p. o. pr.' Oslo.

Rettelse:

Bergen:

Lars Johannessen fylte 65 år den 26. september.

* Personalia, .

holde en taleJ , og han vendte seg til Per: -- Ærlig talt, har jeg all- tid syntes, at SØndre og Nordre Brøstad burde være en gård. Og on1 noen år, blir det også det. Da er .jeg gla fo~- at vi har en slik dugandes kar son1 deg, Per, til å drive denne gården.

- Jeg har ikke lyst til å bli en slik kaksebonde, svarte Per. Vi får s,Ørge for å få en gutt. - Per nikket. til Ingrid, son1 sn1ilte og nikket igjen - sonl kan ta nordre Br,Ødstad. Og så vet du' det, sa han til Jon n1ed et lunt smil: - Når jeg f,Ørst er blitt kvitt denne Slåtteteigen, son1 har skaffet oss så n1ye bry, 111å du ikke tro at du skal få prakket den på n1eg igj en!

'v

Elctesl?ap er inngått den 25. 'ok- tober n1ellen1 frk. Aslaug Fitje; Ber-·

gela, og Sigurd Jacobsen, Kr.sand S., for tiden i Bergen;

Under artiklen «Flyalarin» i for- rige nUlun1er kon1 det en trykkfeil.

Det skulcle stå O. H. og ikke ^{0111- .} Eleteskap er inngått n1ellen1 frk.

.Jorun Ødegaard, N arnsskogen, og herr }-\rne S,Øraker, Skogn.

* KAFFE'ERSTAT~N ING

TRIO Jages av gOde råemner

glad .. On1 ikke annet, så n1ed en kopp kaffi. \li går hein1 til går- den.

Som. Per og Ingrid gikk bort- etter 111arkene til gården, han kraf- tig og traust lued tunge skritt, rik- tig en jorclens sØnn, og hun lett og spenstig n1ed sn1il on1 111ui1n, var det et vakkert par. Per n1åtte gang på gang kaste et stjålet blikk ljå Ingrid. En slik jente kunne væ.re noe å ha, tenkte han.

Prosessen OIU

*

Slåtteteigen ble hevet son1 forlikt til stor skuffelse for et par sakfØrere, n1en til desto større glede for folkene på Nordre og SØndre Brøstad, SOlU på nytt kunne rnøtes som gode naboer og sådant n1er.

Et år etter ble Per og, Ingrid gift. I brylluppet prØvde Jon å