Nr. 5 - 2011 Side 431 - 587
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5 - 2011
Utgitt 2. februar 2012
Innhold
Side
Forskrifter 2006
Nov. 20. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Sykkylven (Nr. 1742) ... 431
2008 Aug. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Andøy (Nr. 1703) ... 438
2010 Sept. 13. Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Harstad (Nr. 1914)... 439
2011 Juli 29. Forskrift om tvungen renovasjon for hytter og fritidshus, Bremanger (Nr. 1119) ... 443
Nov. 9. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Tønsberg (Nr. 1120) ... 444
Nov. 9. Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Nannestad (Nr. 1159) ... 444
Nov. 22. Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger, områder m.m., Drammen (Nr. 1161) .. 449
Nov. 23. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Løten (Nr. 1162) ... 449
Nov. 23. Forskrift om tvungen tømming av mindre avløpsanlegg, Løten (Nr. 1163)... 450
Nov. 23. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Løten (Nr. 1164) ... 451
Nov. 23. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nord-Odal (Nr. 1165) ... 454
Nov. 28. Forskrift om utvidet jakttid på elg i Nordmarka 2011, Oslo (Nr. 1166) ... 454
Nov. 30. Forskrift om godkjenning av Eidfjord som typisk turiststad, Eidfjord (Nr. 1167) ... 455
Feb. 10. Forskrift om åpning av jakt på bever, Askim (Nr. 1224)... 455
April 28. Forskrift om start og landing med luftfarty og motorisert ferdsel på vassdrag, Lom (Nr. 1225) ... 455
Okt. 24. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Sykkylven (Nr. 1226) ... 455
Des. 6. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2012 (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 1228) ... 456
Des. 7. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Nøtterøy (Nr. 1229)... 457
Des. 8. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2012, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1230) ... 462
Des. 9. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby (Nr. 1231)... 462
Des. 9. Forskrift om stenging av Øyfjorden i Troms fylke for fiske etter norsk vårgytende sild med not, Troms (Nr. 1232) ... 466
Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nittedal (Nr. 1233) ... 466
Des. 14. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 1234)... 470
Des. 16. Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat, Leka (Nr. 1277) ... 471
Des. 16. Forskrift om vern av Koltjønndalen naturreservat, Meråker (Nr. 1278) ... 473
Des. 16. Forskrift om vern av Rottåsberga naturreservat, Tingvoll (Nr. 1279) ... 475
Des. 16. Forskrift om vern av Hostegga naturreservat, Aure (Nr. 1280)... 477
Des. 16. Forskrift om vern av Fladalsåsen naturreservat, Nes (Nr. 1281) ... 479
Des. 16. Forskrift om vern av Haverstingen naturreservat, Ringerike, Flå og Krødsherad (Nr. 1282) ... 480
Des. 16. Forskrift om vern av Hestebrennajuvet naturreservat, Ringerike (Nr. 1283)... 482
Des. 16. Forskrift om vern av Kollåsen naturreservat, Ski (Nr. 1284) ... 483
Des. 16. Forskrift om vern av Fugldalen naturreservat, Fyresdal (Nr. 1285) ... 485
Des. 16. Forskrift om vern av Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand (Nr. 1286)... 487
Des. 16. Forskrift om vern av Vardeheia naturreservat, Åmli (Nr. 1287) ... 489
Des. 16. Forskrift om vern av Ausvasstormyra naturreservat, Namsskogan (Nr. 1288)... 490
Des. 16. Forskrift om vern av Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla (Nr. 1289) ... 492
Des. 16. Forskrift om vern av Almdalen-Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos (Nr. 1290) ... 494
Des. 16. Forskrift om vern av Finntjønnin naturreservat, Overhalla (Nr. 1291)... 496
Des. 16. Forskrift om vern av Bangsjøan naturreservat, Overhalla, Snåsa, Grong og Steinkjer (Nr. 1292) ... 498
Des. 16. Forskrift om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy (Nr. 1293)... 500
Des. 16. Forskrift om vern av Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1294) ... 502
Des. 16. Forskrift om vern av Tverråa naturreservat, Verdal (Nr. 1296) ... 505
Des. 16. Forskrift om vern av Grønningen naturreservat, Levanger (Nr. 1297) ... 507
Des. 16. Forskrift om vern av Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat, Levanger (Nr. 1298) ... 509
Des. 16. Forskrift om vern av Simadalen naturreservat, Verran (Nr. 1299) ... 511
Des. 16. Forskrift om Rinnleiret naturreservat, Levanger og Verdal (Nr. 1300) ... 513
April 14. Forskrift om nedgravde oljetanker, Nes (Nr. 1301) ... 515
April 14. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Ås (Nr. 1302) ... 515
Aug. 25. Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Rennebu (Nr. 1303)... 518
Okt. 19. Forskrift om isfiskeløyper for kjøring med snøscooter til Nesjøen og Essandsjøen, Tydal (Nr. 1304) ... 519
Des. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 1305)... 519
Des. 7. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 1306)... 520
Des. 7. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 1307) ... 520
Des. 8. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bodø (Nr. 1309) ... 521
Des. 14. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1310)... 524
Des. 14. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1311) ... 524
Des. 14. Forskrift om betalingsregulativ for plan- og utbyggingsseksjonen, Sørum (Nr. 1312)... 525
Des. 14. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sørum (Nr. 1313)... 525
Des. 14. Forskrift om anløpsavgift for Larvik havn 2012, Larvik Vestfold (Nr. 1314)... 529
Des. 15. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Kvinesdal (Nr. 1315) ... 530
Des. 15. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1316) ... 531
Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1317)... 531
Des. 21. Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet, Hamar (Nr. 1320) ... 532
Des. 5. Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Ullensaker (Nr. 1369) ... 534
Des. 6. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag (Nr. 1370)... 538
Des. 8. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Arendal (Nr. 1371) ... 539
Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt, for 2011, Re (Nr. 1372) ... 542
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 1373) ... 542
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1374) ... 542
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 1375)... 543
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på kommunale veger, Oslo (Nr. 1376) ... 543
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1377) ... 544
Des. 19. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, Bergen (Nr. 1378)... 544
Des. 21. Forskrift om tildeling av tilskudd til kulturarbeid, Hamar (Nr. 1379) ... 544
Des. 22. Forskrift om fredning av Tinnosbanen, Hjuksebø–Tinnoset i Jernbaneverkets og Rom eiendom AS' eie, Notodden og Sauherad (Nr. 1383)... 549
Des. 9. Forskrift om anløpsavgift i Molde og Romsdal Havn, Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes (Nr. 1447) ... 559
Des. 9. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Molde og Romsdal Havn, Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes (Nr. 1448)... 560
Des. 12. Forskrift om anløpsavgift 2012, Ålesundregionens havnedistrikt, Sula, Giske, Haram og Ålesund (Nr. 1449)... 560
Des. 14. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Åfjord (Nr. 1450) ... 561
Des. 14. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad (Nr. 1451) ... 561
Des. 15. Forskrift om anløpsavgift i Narvik havn, Narvik (Nr. 1452) ... 568
Des. 20. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1454) ... 576
Des. 20. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Nord-Odal (Nr. 1455)... 576
Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal (Nr. 1456)... 578
Juni 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Hægebostad (Nr. 1506) ... 581
Des. 15. Forskrift for kommunal renovasjon, Snåsa, Verran og Steinkjer (Nr. 1508)... 582
Des. 15. Forskrift om gebyrregulativ for kommunal renovasjon, Snåsa, Verran og Steinkjer (Nr. 1509) ... 585
Des. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Overhalla (Nr. 1510) ... 585
Endringsforskrifter 2008 Mai 19. Endr. i forskrift for innsamling av hushaldsavfall, Sykkylven (Nr. 1702) ... 435
2009 Feb. 26. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Hol (Nr. 1915) ... 439
2011 Nov. 29. Endr. i forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 16, fredning av Elsfjorden naturreservat, Vefsn og Hemnes (Nr. 1227) ... 456
Des. 7. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo (Nr. 1308)... 521
Des. 19. Endr. i forskrift om stenging av Øyfjorden i Troms fylke for fiske etter norsk vårgytende sild med not, Troms (Nr. 1318)... 531
Des. 19. Endr. i forskrift om husleietvistutvalget, Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim (Nr. 1319) ... 532
Des. 22. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1380) ... 547
Des. 22. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1381) ... 548
Des. 22. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1382) ... 548
Nov. 22. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, Drammen (Nr. 1507) ... 582
Des. 20. Endr. i forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal (Nr. 1511) ... 587
Diverse 2011 Nov. 22. Vedtak om endring av kommunegrense mellom Jondal kommune og Kvinnherad kommune, Hordaland (Nr. 1160) ... 449
Okt. 26. Atferdsregler etter friluftslovens § 15, Spirabukta på Konglungen, Asker (Nr. 1446)... 559
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 2. februar 2012 Nr. 5 - 2011
20. nov. Nr. 1742 2006
Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Sykkylven kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Sykkylven kommunestyre 20. november 2006 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 15. desember 2011 kl. 14.40.
I. Generelle bestemmingar
Abonnentane betaler for vass- og avløpstenester levert av Sykkylven kommune. Tilhøvet mellom abonnenten og Sykkylven kommune er regulert av lover og forskrifter, samt av lokale reglement, vedtak, regulativ og deklarasjonar.
Dette er dei viktigaste dokumenta:
1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vass- og avløpsgebyr, sist endra 13. juli 2000.
3. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Sykkylven kommune (dette dokumentet) 4. Andre dokument:
– Gebyrregulativ
– Leveringsvilkår – Vassforsyning/Avløpstenester
– Gjeldande normalreglement for sanitæranlegg (tekniske og administrative bestemmingar).
§ 1. Føremålet med denne forskrifta
Forskrifta gir bestemmingar om utrekning og innbetaling av gebyra som abonnentane skal betale for vass- og avløpstenestene som Sykkylven kommune leverer.
§ 2. Verkeområdet til forskrifta
Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3.
§ 3. Definisjonar Abonnent:
– Person som eig eller festar eigedomar som er registrerte i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller med eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer eller eigedom som er organisert som burettslag skal kvar bueining vere ein abonnent), og som er tilknytte kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.
Dette gjeld òg personar som festar eigedomar der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festarane eig bygningane som er plasserte på tomta, og har festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtalar med kort festetid (feste til noko anna enn bustad og fritidsbustad), kan det avtalast at andre enn festaren skal vera abonnent.
– Person som eig eller festar eigedommar som kommunen har kravd at skal knytast til vass- og/eller avløpsleidning, i samsvar med plan- og bygningslova, § 65, § 66 og § 92.
Abonnementsgebyr:
Den faste delen av det årlege gebyret, som skal dekkje dei faste kostnadene for vass- og/eller avløpstenester. Med dei faste kostnadane er det meint leigekostnader for kommunale anlegg og avskriving/renter på investeringar.
Berekna areal (BA):
Bruksareal (sjå nedanfor) som vert omrekna basert på Husbanken sitt regelverk med ulike faktorar for kjellar, hovudetasje og loft.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla):
Bruksarealet omfattar
– alt areal innanfor veggane i bustaden, og
– den delen av fellesarealet som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor veggane i bustaden. Sjå NS 3940 for detaljar.
Bruksendring:
Med endring i bruken av eigedommen er det her meint endring mellom ulike kategoriar, som til dømes bustad, fritidsbustad, eller næringsverksemd.
Eingongsgebyr for tilknyting:
Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester.
Felles privat stikkleidning:
Ei privat leidning som abonnentar eig i fellesskap, og som er knytt til det kommunale leidningsnettet via ei felles privat stikkleidning.
Forbruksgebyr:
Den variable delen av det årlege gebyret, som vert utrekna etter målt eller stipulert bruk.
Fritidsbustad/hytte:
Fast eigedom med hus som er regulerte eller godkjende til fritidsbustad/hytte.
Gebyrregulativet:
Prisoversikt for vass- og avløpsgebyr. Kvart år oppdaterer kommunestyret satsane i regulativet.
Næringsverksemd:
Inntektsgjevande verksemd.
Offentleg verksemd:
Verksemd som er driven av stat, fylkeskommune eller kommune.
Stipulert forbruk:
Forventa forbruk hos ein abonnent med utgangspunkt i bygningsarealet. For abonnentar med vassmålar er stipulert forbruk basert på tidlegare målt forbruk.
Tenestedeklarasjon:
Dokument som skildrar kva rettar og plikter abonnentane og kommunen har. Dokumentet skal òg opplyse om kva som skjer når desse rettane og pliktene ikkje vert følgde, og korleis abonnentar kan klage på vedtak.
Årsgebyr:
Det samla årlege gebyret for abonnentar som brukar kommunale vass- og/eller avløpstenester. Årsgebyret er sett saman av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vass- og avløpsgebyr
§ 4. Gebyrtypar
Desse gebyrtypane gjeld for vass- og avløpstenester:
– Eingongsgebyr for tilknyting
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for mellombels tilknyting.
§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting
Lov om kommunale vass- og avløpsgebyr krev at ein skal betale eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avløpstenester.
Eingongsgebyra skal betalast for eigedomar med bygningar på, eller ved første gongs oppføring av bygg som blir knytte til offentlig vass- og/eller avløpsnett.
Eingongsgebyra skal vere lik for alle abonnentar og skal betalast ved første gongs tilknyting.
Kommunestyret fastset kvart år kor store gebyra skal vere, og dette kjem fram av gebyrregulativet.
Kommunen kan fastsette avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknytinga krev ekstra høge eller låge kostnader.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyra for vass- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentane og er sett saman av to delar:
– Abonnementsgebyr – Forbruksgebyr
Dei samla abonnementsgebyra for vasstenester skal dekke dei faste kostnadene Sykkylven kommune ventar seg knytt til vasstenester. Resten blir dekt av forbruksgebyra.
Dei samla abonnementsgebyra for avløpstenester skal dekke dei faste kostnadene Sykkylven kommune ventar seg knytt til avløpstenester. Resten blir dekt av forbruksgebyra.
Årsgebyra skal reknast frå og med månaden etter at eigedomen er knytt til det kommunale leidningsnettet.
Kommunestyret fastset kvart år kor store abonnementsgebyra og forbruksgebyra skal vere. Dette kjem fram av gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Alle abonnentane betaler ein like stor fast sum, som kjem fram av gebyrregulativet.
Forbruksgebyr
Abonnentane betaler etter faktisk vassforbruk. Abonnentar som ikkje har fått installert vassmålar, betaler etter stipulert forbruk etter utrekning av areal, innplassering i arealtrinn og pris pr. m3 . For bustader skal det nyttast berekna areal medan det for alle andre typar bygg skal nyttast bruksareal. Omrekningsfaktor for stipulert forbruk [ m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
Alle nye bygningar og bygningar med berekna areal/bruksareal større enn fastsett i gebyrregulativet skal ha vassmålar og betale forbruksgebyr for vatn og/eller avløp etter målt vassforbruk.
For alle abonnentane gjeld hovudregelen at avløpsmengde blir rekna lik vassmengde, men kfr. dessutan § 8 for eventuelt unntak.
Dersom forskrifta ikkje krev installering av vassmålar, kan både kommunen og abonnenten krevje at forbruksgebyra blir fastsett ut frå målt forbruk.
Abonnent som har installert målar, kan ikkje krevje abonnementet endra til betaling etter stipulert forbruk.
§ 7. Vassmålar
Vassmålaren er Sykkylven kommune sin eigedom. Kommunen kan bestemme type, plassering og storleik på målaren, som skal tilpassast forbruket.
Det skal normalt berre vere ei tilknyting for kvar eigedom. Dersom ein eigedom har fleire tilknytingar, skal kvar tilknyting ha eigen målar. Eventuelle interne målarar er kommunen uvedkomande.
Kostnad med kjøp og installasjon av vassmålar som skal nyttast som grunnlag for utrekning av årsgebyr, vert dekt av kommunen.
Kjøp og installasjon av vassmålarar utover skal dette skal dekkast av abonnenten. Abonnenten skal også dekke kostnader med ev. flytting av vassmålaren.
Installasjonen skal gjerast av godkjend røyrleggar i samsvar med gjeldande reglement. Etter at målaren er montert, skal han plomberast av kommunen, eller av godkjend røyrleggar.
Vassmålaren skal avlesast minst ein gong i året. Abonnenten har ansvaret for denne avlesinga, og for å melde frå innan fristen som er sett.
Dersom avlesinga av vassmålaren ikkje vert gjort innan fristen, eller dersom kommunen ikkje får melding om denne avlesinga innan fristen, blir det årlege forbruket stipulert. Kommunen kan eventuelt velje å lese av forbruket for abonnentens rekning (avlesingsgebyr). Avlesingsgebyret blir fastsett av kommunen og blir gjort kjent i gebyrregulativet.
Kommunen skal ha tilgang til vassmålaren for inspeksjon og kontrollavlesing til varsla dato og tid. Vassmålaren må ha ei plassering som gjer at det er lett tilkomst for avlesing.
Både kommunen og abonnenten kan krevje kontroll av målaren. Kommunen avgjer om kontrollen skal gjerast av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. Kommunen dekker kostnadane ved kontrollen. Krev abonnenten ytterlegare kontroll av målaren, skal abonnenten bere kostnadane ved slik kontroll dersom testresultatet ligg innanfor ein feilmargin på 5 %. I motsett fall dekker kommunen kostnadane.
Dersom målaren ved kontroll viser meir enn 5 % for høgt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for feilmålinga. Tilbakebetalinga vert rekna frå det tidspunktet det kan reknast med at feilen har oppstått. Krav som er forelda etter reglane om foreldelse av fordringar, vert ikkje dekt. Viser målaren meir enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarande reglar.
Når vassmålar er montert, kan han ikkje fjernast utan kommunens samtykke.
Vassmålar skal plasserast frostsikkert.
Dersom ein målar som er i bruk vert skada, skal abonnenten med ein gong melde frå til kommunen. Plomberte målarar kan berre bli opna av kommunen, eller under oppsyn av kommunen. Dersom ei plombe er broten, vert vassforbruket for den terminen sett til fire gonger forventa forbruk.
For installasjon og bruk av vassmålarar gjeld elles dei kommunale tekniske vedtektene.
§ 8. Avvik i årsgebyra
Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan ein basere forbruksgebyra for avløp på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslepp).
I noko næringsverksemd og offentleg verksemd er avløpsvatnet svært ulikt det ein finn i vanlege hushald, og det verkar slik fordyrande eller sparande på drift og vedlikehald av kommunale avløpsanlegg. Det kan i slike tilfelle reknast ut eit påslag/frådrag til forbruksgebyra for avløp basert på ekstrautgiftene/sparinga ein kan vente seg.
Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp, gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. Det som gjev grunnlag for reduksjon av gebyra kjem fram av vedtekne Leveringsvilkår – Vassforsyning/Avløpstenester i Sykkylven kommune.
§ 9. Mellombels tilknyting
Mellombels tilknyting gjeld for arbeidsbrakker og andre bygg av mellombels art med innlagt vatn og/eller er tilknytt kommunalt avløp, som berre skal brukast i ei avgrensa periode. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, men ein kan søkje om forlenging.
Det skal ikkje betalast eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnadene med tilknyting og fråkopling blir lagde på eigaren eller festaren av eigedomen.
Eigar eller festar av eigedomen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar, rekna ut i samsvar med den tida tilknytinga gjeld. Storleiken på gebyra kjem fram av gebyrregulativet.
Det skal betalast eingongsgebyr for tilknyting dersom ein opprettheld tilknytinga utover kommunen si godkjenning for mellombels tilknyting.
Kommunen kan avtale pris i enkeltståande tilfelle med basis i prisane frå gebyrregulativet.
Alle tilknytingar og fråkoplingar krev rørleggarmelding.
For andre forhold om mellombels tilknyting til kommunalt vatn og avløp, gjeld dei same administrative og tekniske bestemmingar som for permanent tilknyting.
§ 10. Pålegg om utbetring
Kommunen kan gje abonnenten eit pålegg om å utbetre eigne avløpsanlegg innan ein frist, jamfør forureiningslova § 7. I samsvar med forureiningslova § 73 kan ein pålegge forureiningsgebyr dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er gått ut. Dersom den ansvarlige ikkje gjer som pålegget seier, kan kommunen sette i verk desse tiltaka, jamfør forureiningslova § 74.
Kommunen kan be abonnenten om å utbetre eigne drikkevassanlegg innan ein frist, som grunnlag for å kunne fastsette vassforbruket. Dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er utgått, blir det årlege forbruket stipulert.
§ 11. Innbetaling av gebyr
Abonnenten har ansvaret for betaling av gebyra.
Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten snarast etter at igangsettingsløyve (byggeløyve) blir gjeve, eller når eksisterande bygg blir kopla til kommunale leidningar. Eingongsgebyra for tilknyting forfell til betaling seinast ved tilknyting.
Abonnementsgebyra og forbruksgebyra blir kravd inn i samsvar med gebyrregulativet.
Gebyr for mellombels tilknyting blir fakturert særskilt.
For eigedomar med vassmålar skal forbruksgebyra betalast à konto basert på fjoråret sitt forbruk.
Dersom abonnenten sitt vassforbruk har endra seg vesentleg frå siste målaravlesinga, kan à konto – summen endrast. Abonnenten skal bli varsla før slike endringar.
Etter søknad kan Sykkylven kommune gje fritak for årsgebyra når gebyrpliktig eigedom blir kopla frå det kommunale leidningsnettet. Ved godkjent søknad om fritak blir abonnementet avslutta når ein mottek melding om at tilknytingspunktet er plombert. Ny tilknyting av eigedomen krev ikkje nye eingongsgebyr for tilknyting. Kostnadene ved fråkopling og ny tilknyting må abonnenten dekkje. Arbeidet skal utførast etter kommunale tilvisningar.
III. Avsluttande bestemmingar
§ 12. Innkrevjing av gebyr
Forfalne krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedomen etter lov om pant § 6–1. Sykkylven kommune kan krevje inn gebyra etter regler for innkrevjing av eigedomsskatt.
§ 13. Vedtaksmynde
Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av kommunen.
Kommunen kan gjere mindre redaksjonelle endringar i forskrifta utan ny politisk handsaming.
Kommunen sitt mynde etter denne forskrifta kan delegerast.
§ 14. Klage
Avgjerder etter forskrifta som er enkeltvedtak følgjer forvaltningslova kapittel IV-VI og kan påklagast. Klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket.
Vedtak om storleiken på gebyra er forskrifter, og vert vedtekne av Sykkylven kommunestyre, jamfør forvaltningslova kapittel VII.
§ 15. Iverksetjing
Forskriftene blir sette i verk 1. januar 2007.
19. mai Nr. 1702 2008
Forskrift om endring i forskrift for innsamling av hushaldsavfall, Sykkylven kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Sykkylven kommunestyre 19. mai 2008 med heimel i i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 31 og § 34. Kunngjort 15. desember 2011 kl. 14.40.
I
Det er gjort endringar i forskrift 27. april 1998 for innsamling av hushaldsavfall, Sykkylven kommune, Møre og Romsdal.
Forskrifta er ikkje tidlegare kunngjort og blir derfor gjengitt som den lyder etter endringane.
Forskrift for innsamling av hushaldsavfall, Sykkylven kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Sykkylven kommunestyre 27. april 1998 med heimel i i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 31 og § 34.
§ 1. Mål for avfallsektoren
Sykkylven kommune har som hovudmålsetting å redusere avfallsproblema ved å hindre at avfall oppstår, redusere mengda farlege stoff i avfallet, fremje ombruk, gjenvinning og energiutnytting og sikre forsvarleg sluttbehandling av restavfallet. Mengda restavfall skal reduserast så langt som mogleg. Sykkylven kommune vil arbeide for at tilsvarande målsettingar vert lagt til grunn for arbeidet med næringsavfall og anna avfall som fell utanfor den kommunale renovasjonsordninga.
For å nå desse måla vil kommunen gjennom forskrifter m.m., ved rettleiing og informasjon og ved differensierte avfallsgebyr, arbeide for auka grad av kjeldesortering og separat innsamling/levering av ulike avfallsfraksjonar til anlegg for ombruk, gjenvinning og sluttbehandling.
Mål og strategi for avfallssektoren er nedfelt i kommunen sin avfallsplan.
§ 2. Definisjonar
Som avfall reknar ein her kasserte lausøyregjenstandar eller stoff jf. forureiningslova § 27. Avfall kan inndelast i hushaldsavfall, næringsavfall og farleg avfall.
Som hushaldsavfall vert det rekna avfall frå privat hushald, også større gjenstandar som inventar o.l.
Som næringsavfall vert det rekna avfall frå offentleg og private verksemder og institusjonar.
Som farleg avfall vert det rekna avfall som ikkje hensiktsmessig kan handterast saman med hushaldsavfall fordi det kan medføre alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske og dyr. Eksempel på farleg avfall kan vere måling, spillolje, løysemiddel, plantevernmiddel og batteri.
Risikoavfall kan vere m.a. brukte sprøytespissar, bandasjer og anna smittefarleg avfall frå legekontor, institusjonar m.m.
Med bio-avfall vert det meint matavfall, hageavfall og anna biologisk avfall som kan brytast ned og dermed eignar seg for kompostering.
Med restavfall vert det meint blanda avfall som vert igjen etter kjeldesortering eller sentralsortering av hushalds- eller næringsavfall.
Abonnent er eigar av ein eigedom som er tilknytt den kommunale renovasjonsordninga.
Med fellesabonnement vert det meint at fleire abonnentar går i saman om felles avfallsbehaldarar (sekk, dunk) for ein eller fleire avfallsfraksjonar. Ein av abonnentane i felles abonnementet er kommunen sin kontaktperson, men kvar einskild abonnent/eigedom som inngår i fellesabonnementet står økonomisk ansvarleg for sin del av fellesabonnementet.
Med kjeldesortering vert det meint at abonnent eller anna avfallsprodusent held visse typar avfall skilt frå kvarandre, og legg desse avfallstypane i eigne separate avfallsbehaldarar eller bringar avfallet til eigne mottak.
Oppsamlingseining er sekk, plastbehaldar, container eller anna godkjent eining for å legge avfall i fram til kommunal henting.
Tømefrekvens er talet på tømingar av ei oppsamlingseining innanfor eit gitt tidsrom.
Returpunkt er lokal ubetent oppsamlingsstad der abonnentane kan levere ein eller fleire avfallsfraksjonar, t.d. glas, metall osv.
Henteordning er kjeldesorteringssystem der kjeldesortert avfall blir henta av ein godkjend avfallsinnsamlar så nær kjelda som mogleg.
Bringeordning er kjeldesorteringssystem der abonnentane sjølve fraktar kjeldesortert avfall til ein mottaksplass, t.d.
returpunkt, lokalt avfallsmottak eller anna tilrettelagd felles innsamling.
Kompostering er biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.
§ 3. Virkeområde
Forskriftene omfattar kjeldesortering, oppbevaring, innsamling, transport og behandling av avfall i Sykkylven kommune.
Forskriftene gjeld for:
Alle typar avfall som kommunen etter forureiningslova eller ved delegering frå overordna forureiningsmynde er tillagt ansvaret for, utanom tømming av slamavskiljarar som er omfatta av eigne forskrifter.
– Alle hushald i kommunen.
– Fastsetting av avfallsgebyr.
§ 4. Kommunal innsamling av avfall
Kommunen har med grunnlag i Forureiningslova § 30, 1. ledd innført tvungen renovasjon for hushaldsavfall.
Alle private hushald i kommunen, vert omfatta av tvungen kommunal renovasjonsordning.
Forskrifta omfattar også hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner.
For hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner vert ordninga sett i verk for ulike områder etter ei vurdering av behov innanfor det enkelte område.
Det er ikkje lovleg å brenne hushaldsavfall utandørs dersom det kan medføre fare for forureining, helserisiko eller sjenanse for andre. Det er heller ikkje lovleg å grave ned eller legge frå seg hushaldsavfall, bortsett frå hageavfall o.l. i naturen.
Kommunen kan ved generelle bestemmingar eller i det einskilde tilfelle stille krav til den einskilde abonnent/avfallsprodusent om kjeldesortering og leveringsmåte for dei ulike delane av hushaldsavfallet, for å sikre ei økonomisk samt ressurs- og miljømessig best mogleg handtering og disponering av avfallet.
Kommunen kan sjølv stå for innsamlinga av hushaldsavfall, eller sette dette bort til andre etter avtale. Ingen må samle inn hushaldsavfall, som t.d. papp og papir og andre avfallstypar til gjenvinning, utan samtykke frå kommunen.
Kommunen vil sørgje for:
– henting av restavfall inkl. matavfall 1 gong pr. veke.
– henting av restavfall utan matavfall i gjennomsnitt 1 gong kvar 2. veke.
– henting av papp, papir og plastavfall 1 gong kvar 4. veke.
I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme anna hentefrekvens.
Innsamlinga av avfall skal gjerast slik at bebuarane og andre ikkje vert unødig sjenert av støv, lukt og støy. Under transport skal avfallet vere sikra slik at ikkje noko fell av eller fører til tilsøling av vegar, plassar o.l.
§ 5. Heimekompostering
Abonnentar som har eige hageareal som er eigna for bruk av kompost kan, som eit alternativ til levering saman med restavfallet, inngå avtale med kommunen om heimekompostering på heilårsbasis. Det er ein føresetnad at komposteringa føregår på ein hygienisk tilfredsstillande måte. Det vert kravd at kompostering av matavfall vert gjort i isolert kompostbehaldar som kan godkjennast av kommunen, og at mat- og hageavfall ikkje vert levert saman med restavfallet.
Abonnenten må sjølv stå for innkjøp og eige av kompostbehaldaren. Kompostbehaldaren skal plasserast slik at han ikkje vert til sjenanse for andre. I avtale med kommunen vil det bli fastsett krav til drift av kompostbehaldaren.
Kommunen vil også kunne gi rettleiing om drifta og føre kontroll med at vilkåra i avtalen med kommunen vert halde.
Ved brot på vilkåra kan kommunen seie opp avtalen.
§ 6. Oppsamlingseiningar
Alle eigedomar skal ha oppsamlingseiningar for kjeldesortering av avfall.
Oppsamlingseiningane skal vere av ein slik type og i ein slik tilstand at avfallet er sikra mot rotter og skadedyr.
Oppsamlingseiningane omfattar ein plastdunk for papir og ein for restavfall. Normal størrelse pr. hushald er 140 liter. Etter nærare avtale kan naboar gå saman om felles behaldar i naudsynt storleik.
Abonnentar som på grunn av lang bringeavstand, eller av andre årsaker framleis ynskjer å levere i sekk, kan søke om dette. Abonnentar som får godkjent bruk av sekk, vil få utdelt originale merka sekkar i høve til naudsynt gebyrstorleik. Slike sekkar kan også kjøpast ved behov for ekstra levering.
Kommunen kan påleggje fleire abonnentar å bruke felles behaldar eller andre liknande renovasjonsordningar når dette er formålstenleg etter måla for avfallssektoren, slik dette går fram av § 1.
Ved kjeldesortering av avfall til materialgjenvinning kan kommunen påleggje fleire og større behaldarar til same abonnent for å sikre at kommunen sitt krav etter § 4 blir oppfylt.
Kommunen set ut avfallsbehaldarar på strategiske stader til bruk for hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner. Desse abonnentane må sjølv bringe forbruksavfallet sitt til avfallsbehaldarane som vert sett fram. Storleik, tal på og lokalisering av avfallsbehaldarar vert vurdert ut frå behov.
§ 7. Krav til sortering m.v. av avfallet
Abonnentar som blir omfatta av den lovpålagde kommunale renovasjonsordninga, pliktar å kjeldesortere og levere avfallet etter tilvising av kommunen i samsvar med den hente- og bringeordninga som kommunen har etablert.
Papirfraksjonen skal samlast i papirdunken, merka for papir. Drikkekartong skal brettast og samlast i eigen pose før han blir lagt i dunken.
Plastemballasje skal skyllast og tørkast og samlast i eigen sekk for returplast.
Restavfall, dvs. det avfallet som er igjen etter at avfallsfraksjonane som det finst kjeldesorteringsordning for er skilt i frå, skal leggast i eigen dunk merka restavfall.
For abonnentar som har fått godkjent bruk av sekk, gjeld sorteringsløysingane tilsvarande.
Abonnenten er sjølv ansvarleg for at avfall han vil halde konfidensielt, er makulert.
Kommunen tek over eigedomsretten til avfallet så snart det er levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta.
Abonnentar ved hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner pliktar å nytte eventuelle sorteringsordningar for papp/papir og andre fraksjonar som vert tilrettelagt for desse abonnentane. Større gjenstandar skal leverast på gjenvinningsstasjon eller anna godkjent avfallsanlegg.
§ 8. Plassering av oppsamlingseiningar og krav til vegstandard
Alle oppsamlingseiningar må plasserast slik at dei ikkje gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i samband med tøming. På hentestaden skal behaldaren plasserast lett tilgjengeleg og synleg på eit plant og fast underlag i bakkenivå. Oppsamlingseiningane skal stå støtt og vere verna mot vind. Det skal setjast av tilstrekkeleg areal til plassering og handtering av behaldarar. Dersom plasseringa av ei oppsamlingseining utgjer ein skaderisiko, forringar renovatørane sitt arbeidsmiljø eller fører andre ulemper med seg, kan kommunen krevje at einingane blir omplasserte.
Som hovudregel skal dunk eller sekk plasserast ved veg der renovasjonsbilen køyrer på hentedagen. Renovatøren hentar dunk/sekk som står maksimalt 5 m frå køyrevegen. Renovatøren skal bringe dunken tilbake til framsettingsplassen. Kommunen kan i særskilde høve godkjenne/krevje andre plasseringsstader.
Privat tilkomstveg som renovasjonsbilen bruker fram til hentestad skal vere køyrbar for større køyretøy og ha stor nok snuplass.
I periodar med is og snø må privat veg, transportveg og hentestad vere tilstrekkeleg måka for snø, sandstrødd og utan fare for takras og liknande. Kommunen kan i slike periodar pålegge ei anna plassering av oppsamlingseiningar enn kva som vert kravd resten av året.
Kommunen plasserer ut behaldarar for hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner på strategiske stader etter behov.
§ 9. Bruk av oppsamlingseiningar
Oppsamlingseiningane må berre brukast til oppsamling av avfall som er omfatta av denne forskrifta, og skal ikkje innehalde gjenstandar som kan utsetje renovatøren for fare eller ulempe under handteringa.
Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar, sprøytespissar o.a. skal vere forsvarleg innpakka. Oske, avfall frå støvsugar o.a. må vere emballert. Flytande avfall skal ikkje leverast i behaldaren/sekken. Det skal heller ikkje leggast større metallgjenstandar, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall, etsande, eksplosivt eller sjølvantennande avfall .
Alt avfall skal ligge i godkjend oppsamlingseining og ikkje vere fylt meir enn slik at lokk på behaldar tettar eller at sekk kan knytast att.
Avfallet skal ikkje vere fastare pakka enn oppsamlingseininga kan tømast utan vanskar.
Avfall som vert lagt i sekk må ikkje vere slik at sekken rivnar.
Abonnenten er ansvarleg for at behaldaren ikkje forårsakar skade etter at renovatøren har returnert han til hentestaden.
Kommunen er ikkje pliktig å tøme oppsamlingseiningar som blir brukte i strid med denne forskrifta.
§ 10. Abonnenten sine plikter
Abonnenten er ansvarleg for at plassering og bruk av oppsamlingseiningane skjer i samsvar med denne forskrifta.
Abonnenten står også ansvarleg for naudsynt reinhald og vedlikehald, og for eventuelle skadar på oppsamlingseiningane og hentestaden på grunn av feilaktig bruk, hærverk eller liknande.
Eventuelle endringar i abonnementsforholda skal straks meldast til kommunen.
§ 11. Avfallsgebyr
Abonnenten skal betale avfallsgebyr til kommunen for dei valde/pålagde tenestene i samsvar med den kommunale renovasjonsordninga.
Hytter, fritidseigedomar og områder for camping/campingvogner betaler eit eige renovasjonsgebyr.
For abonnentar med fellesabonnement skal gebyret betalast for kvar eigedom i høve til talet på deltakarar.
For abonnentar med svært lite avfall, kan det etter ei nærare vurdering av kvar einskild sak godkjennast innsamling av restavfall 1 gong kvar 2. veke og dermed redusert avfallsgebyr.
Kommunen kan ta seg betalt for ulike tilleggstenester som t.d. ekstra henteavstand for oppsamlingseining.
Gebyrsatsane vert fastsett årleg av Sykkylven kommunestyre med heimel i Forureiningslova § 34. Det er utarbeidd eige betalingsregulativ for avfallsgebyr.
Avfallsgebyret med påkomne renter og kostnader er sikra med lovbestemt pant etter Pantelova § 6.1. Om renteplikt og inndriving gjeld tilsvarande reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og
§ 27.
§ 12. Unntak, dispensasjonar, klager
Eigedomar og bueiningar som er fråflytta og står tomme i meir enn 1 år av gongen, kan etter skriftleg søknad sleppe å delta i renovasjonsordninga.
Sykkylven kommune kan i einskildsaker, etter skriftleg søknad, gjere unntak frå eller gi dispensasjonar frå reglane i forskriftene, dersom rimelege grunnar tilseier dette. Søknader om unntak eller dispensasjonar skal innehalde korrekte opplysningar om eigar, adresse og gards- og bruksnummer.
Klager på vedtak fatta av kommunen med heimel i denne forskrifta, skal avgjerast av kommunen si vanlege klagenemnd.
§ 13. Sanksjonar
Dersom avfallet er mangelfullt sortert eller feilsortert, vil kommunen gi melding om at avfallet må sorterast etter forskrifta. Ved graverande eller stadige brot på sorteringsbestemmingane kan kommunen nekte å tøme oppsamlingseiningane før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helseproblem kan kommunen også i slike tilfelle syte for separat innkøyring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnenten si rekning.
Tilsvarande tiltak som omtalt ovanfor kan også takast i bruk for situasjonar med oppsamlingseiningar som er overfylte, for tunge, som er feilplasserte, eller på annan måte er i strid med bestemmingane i denne forskrifta.
Brot på denne forskrifta kan straffast med bøter, jf. forureiningslova § 79 andre ledd.
§ 14. Iverksetting
Forskrifta vert gjort gjeldande frå oktober 1998.
II Endringane vert gjort gjeldande frå 1. oktober 2008.
29. aug. Nr. 1703 2008
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Andøy kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Andøy kommunestyre 29. august 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706 og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 og § 8–3. Kunngjort 12. januar 2012 kl. 12.10.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs
b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt:
a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål,
b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av behandlet trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk,1 e) Sankthansbål,
f) ranke- og flatebrenning i skogbruket,
g) brannøvelser i regi av Andøy brannvesenet eller BRP ved Andøya flystasjonen.
1 Tettbygd strøk i sammenheng med denne forskrift defineres som områdene Andenes, Bleik, Nordmela, Risøyhamn, Åse, Strandland og Dverberg.
§ 6. Dispensasjon
Plan og Utvikling v/kommunalsjef kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
§ 8. Klage
Vedtak truffet av Plan og Utvikling v/kommunalsjef, i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra 29. august 2008.
26. feb. Nr. 1915 2009
Forskrift om endring i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Hol kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 26. februar 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 8. desember 2011 kl. 14.35.
I
I forskrift 29. november 2007 nr. 1377 for vann- og avløpsgebyrer, Hol kommune, Buskerud gjøres følgende endring:
§ 1–3 definisjon av boenhet skal lyde:
Boenhet blir definert ut fra bygningsnummer i matrikkelen, og max. 1 stk. fastledd for vann og avløp pr.
bygningsnummer.
II Endringen trer i kraft straks.
13. sept. Nr. 1914 2010
Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Harstad kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Harstad Havnestyre 7. august 2010 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 14 første ledd og § 42 første ledd. Godkjent av Harstad kommunestyre 13. september 2010 i medhold av forskrift 15. desember 2009 nr. 1547 om kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner § 2. Kunngjort 24. november 2011 kl. 14.20.
Kap. I. Innledende bestemmelser
§ 1–1. (virkeområde)
Forskriften her gjelder for havner i Harstad kommune og i kommunens sjøområde med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer.
Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften.
§ 1–2. (havnestyret)
Som kommunenes styringsorgan har Harstad Havns havnestyre (heretter havnestyret) ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i den kommunale havnen. Havnestyret fører kontroll med den kommunale havneadministrasjonens virksomhet.
§ 1–3. (havneadministrasjonen)
Den kommunale havneadministrasjonen (heretter havneadministrasjonen) utøver den kommunale havnedriften.
Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnen og kommunens sjøområder, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevd.
Under utøvelse av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges.
§ 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder)
Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnen og kommunens sjøområder dersom:
– nyttetrafikken blir hindret
– fartøyers ferdsel i kommunens sjøområde blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret
– visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre
– vedtatte planer for bruken gjør det nødvendig – bruken kan volde fare eller skade.
Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig.
I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes.
§ 1–5. (vilkår)
Til enhver tillatelse etter denne forskriften kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår.
§ 1–6. (unntak)
Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften.
§ 1–7. (delegering)
Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften.
§ 1–8. (sikkerhetskontroll)
Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelser av personer og gods som befinner seg i havnen eller kommunens sjøområder når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen.
§ 1–9. (straff)
Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62.
Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m.
§ 2–1. (fortøyning, oppankring mv.)
Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved anlegg som eies eller disponeres av havnen. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til anlegg som disponeres eller eies av havnen.
Fortøyninger, anker eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaien, landarealer og sjøområder eller på annen måte hindre ferdselen.
§ 2–2. (karantene m.m.)
Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser.
Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til annen ankrings- eller fortøyningsplass.
Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen.
§ 2–3. (flytting av fartøy)
Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade.
Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet.
Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelder mindre fartøyer.
§ 2–4. (taubåtassistanse)
Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel.
§ 2–5. (bruk av propell og maskineri)
Fartøy må ikke under opphold ved kai bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå.
Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler.
Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet.
Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt.
§ 2–6. (dekking av utløpsåpninger)
Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare.
§ 2–7. (røykutvikling)
Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade.
§ 2–8. (støyende arbeid o.l.)
Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeid på fartøyer i havnen og kommunenes sjøområder.
Kap. III. Bruk av den kommunale havnens havnearealer og havneanlegg
§ 3–1. (virkeområde med definisjon)
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havner og havneanlegg som eies eller disponeres av den kommunale havnen eller av selskap og sammenslutning der den kommunale havnen eier 50 % eller mer, her benevnt kommunens havner og havneanlegg.
§ 3–2. (adgang til havnens havnearealer og havneanlegg)
Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havner og havneanlegg.
§ 3–3. (bruk av kommunens havner og havneanlegg)
Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havner og havneanlegg.
Kommunens havner og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter.
§ 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.)
Kommunens havner og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l.
Likeledes må ikke kommunens havner brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen.
§ 3–5. (lossing, lasting og transport)
Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havner og havneanlegg ikke påføres skader.
Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag.
§ 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr)
Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides.
§ 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid)
Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført.
§ 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell)
Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser.
§ 3–9. (oppbevaring av varer o.l.)
Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fartøysinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres.
Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengere tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig.
Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer.
§ 3–10. (ut- eller ompakking av varer)
Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havner og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen.
§ 3–11. (fjerning av avfall)
Den som har benyttet havner eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart om mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted.
§ 3–12. (fjerning av kjøretøy)
Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko.
§ 3–13. (varsel om skade)
Den som har forårsaket skade på kommunens havner, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest å melde dette til havneadministrasjonen.
Kap. IV. Forskjellige bestemmelser
§ 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade)
Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i områder som nevnt i § 1– 1 uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen.
§ 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander)
Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade.
Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden.
§ 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.)
Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havner og havneanlegg. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig.
§ 4–4. (overlastede fartøyer)
Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai.
§ 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.)
Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeid i eller ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere farten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade.
§ 4–6. (isbryting)
Utenfor de alminnelig benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen.
Havneadministrasjon avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei.
§ 4–7. (dykkerarbeid m.m.)
Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten tillatelse fra havneadministrasjonen.
Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst.
Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen.
§ 4–8. (bruk av eksplosive varer)
Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen.
Kap. V. Supplerende bestemmelser
§ 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell)
§ 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk)
I kommunens sjøområder skal ingen drive ervervsmessig ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet.
§ 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.)
Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor kommunens sjøområde skal, innen utgangen av januar hvert år, melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av denne art som tas i bruk innen kommunens sjøområde i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig.
§ 5–4. (passering av broer, kanaler mv.)
§ 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger)
Ingen må, innenfor kommunens sjøområde, legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som for eksempel flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer og lignende uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området.
§ 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen)
Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes.
Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse.
§ 5–7. (arrangementer)
Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen.
Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse.
§ 5–8. (dykking)
Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen:
a) I indre havneområde innenfor en linje trukket mellom Stangnesodden lykt og Trondenes kirke.
Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake.
Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen.
§ 5–9. (motorisert ferdsel)
§ 5–10. (luftputefartøyer)
Luftputefartøyer må ikke brukes i følgende områder etter tillatelse fra havneadministrasjonen:
a) Syd for en linje trukket mellom Larsneset og tankanleggene på Gansås.
§ 5–11. (seilbrett og vannskiaktiviteter)
Seilbrett må ikke brukes i følgende områder uten tillatelse fra havneadministrasjonen:
a) Se § 5–10 bokstav a.
§ 5–12. (luftfartøyer)
Luftfartøyer kan, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annerledes, bare lande og starte i følgende områder:
a) I området nord for en linje trukket 280 grader fra nordspissen av L. Tjuvholmen og vest for en linje trukket mellom sydspissen av Mågøya og Larsneset.
§ 5–13. (opplag)
Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse.
Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet.
Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag.
§ 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel)
Bruk av jetski, vannscooter, vannmotorsykkel, vannmoped, motorisert surfbrett og lignende må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen:
a) se § 5–8.
Kap. VI. Avsluttende bestemmelser
§ 6–1. (ikrafttredelse)
Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 27. juli 1998 nr. 784 om bruk av og orden i havnen for Harstad havnedistrikt, Harstad kommune, Troms.
§ 6–2. (overgangsbestemmelse)
Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt eller igangsatt uten tillatelse før denne forskriftens ikrafttredelse, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel.
29. juli Nr. 1119 2011
Forskrift om tvungen renovasjon for hytter og fritidshus, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 29. juli 2011 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30 og § 34. Kunngjort 24. november 2011 kl. 14.20.
Med verknad frå 1. januar 2012 vert det innført tvungen renovasjon for alle hytter, fritidshus og bustader som vert nytta som fritidshus i Bremanger kommune etter kategoriar og med differensierte satsar avhengig av kategori.
4.9.1.
1. Kategori 1 (høg sats) 50 % av standardgebyret
Hytter, fritidshus og bustadhus der det ikkje er fastbuande, og som oppfyller alle 3 kriteria:
a. Innlagt straum b. Vatn og avlaup
c. Veg som er køyrbar heile året eller båtbrygge.
2. Kategori 2 (middels sats) 30 % av standardgebyret
Hytter, fritidshus og bustadhus der det ikkje er fastbuande, og som ikkje fell inn under kategori 1, 3 og 4, og som oppfyller minst 1 av kriteria i kategori 1.
3. Kategori 3 (låg sats) 10 % av standardgebyret
Alle hytter, hus, sel som er større enn 20 m2 BRA, og som ikkje oppfyller nokon av kriteria i kategori 1, 2 eller 4.
4. Kategori 4 (fritekne)
Hus, hytter og sel mindre eller lik 20 m2 BRA (standardforskrifta pkt. 4.5). Huseigar kan søkje om fritak for hus som står til nedfalls.
4.9.2
Eigar av hus med renovasjonsabonnement kan søkje om fritak for andre bustadhus på same tunet som ein eig, og som ikkje er utleigd.
4.9.3
I tvilstilfelle om kven som er omfatta av tvungen renovasjon for hytter og fritidshus, skal NoMil avgjere saka etter å ha innhenta uttale frå kommunen.
9. nov. Nr. 1120 2011
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Tønsberg kommune, Vestfold
Hjemmel: Fastsatt av Tønsberg bystyre 9. november 2011 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 24. november 2011 kl.
14.20.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av saker behandlet etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven) i vinterperiode.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkellovens kapittel 7.
§ 3. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april.
§ 4. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort i Norsk Lovtidend.
9. nov. Nr. 1159 2011
Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Nannestad kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 9. november 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 8. desember 2011 kl. 14.35.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder:
– håndteringen av husholdningsavfall fra alle husholdninger i hele kommunen – fastsettelse av renovasjonsgebyret.
§ 2. Unntak Kommunen kan:
– Unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes kommunen.
– Gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidseiendommer og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. I henhold til vedtak i de enkelte kommuner.
– Unnta bestemte avfallstyper i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike avfallstyper.
§ 3. Definisjoner
Abonnent: Eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning, inklusivt eiere av fritidseiendommer. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent
