(1998-99)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis- og politidepartementet.
St.prp. nr. 1 (1998-99).
Til Stor tinget.
K o m i t e e n fremmer denne innstillingen i forslag bevilgninger om statsbudsjettet på kapitl1999 under de for er som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stor tingets vedtak av 20. oktober 1998, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99).
1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 i St.prp. nr. 1 (1998-99), fordelt på
kapitl er og poster.
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Høyesterett
61 Høyesterett (jf. kap. 3061) ... 42 818 000 1 Driftsutgifter ... 42 818 000 Justisdepartementet
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) ... 239 473 000 1 Driftsutgifter ... 230 321 000 70 Tilskudd ... 411 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 8 741 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) ... 116 477 000 1 Driftsutgifter ... 116 477 000 410 Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) ... 831 511 000 1 Driftsutgifter ... 726 037 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 79 884 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 25 590 000 414 Domsutgifter ... 47 744 000 1 Driftsutgifter ... 47 744 000 430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) ... 1 288 049 000 1 Driftsutgifter ... 1 206 687 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 39 346 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 35 172 000 70 Tilskudd ... 3 233 000 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator ... 3 186 000 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ... 425 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) ... 73 715 000 1 Driftsutgifter ... 73 715 000
435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) ... 110 644 000 1 Driftsutgifter ... 110 644 000 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) ... 5 316 473 000 1 Driftsutgifter ... 5 080 565 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 20 779 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 215 129 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) ... 139 776 000 1 Driftsutgifter ... 139 776 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) ... 58 115 000 1 Driftsutgifter ... 58 115 000 446 Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) ... 3 793 000 1 Driftsutgifter ... 3 793 000 448 Grensekommissæren ... 3 499 000 1 Driftsutgifter ... 3 499 000 449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449) ... 109 066 000 1 Driftsutgifter ... 109 066 000 450 Sivile tjenestepliktige (jf. kap. 3450) ... 250 863 000
1 Driftsutgifter ... 250 863 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) ... 96 258 000 1 Driftsutgifter ... 28 491 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 4 320 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 6 947 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 4 500 000 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene ... 52 000 000 460 De særskilte etterforskningsorganene ... 6 615 000 1 Driftsutgifter ... 6 615 000 462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462) ... 124 483 000 1 Driftsutgifter ... 118 191 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ... 6 292 000 463 Datatilsynet (jf. kap. 3463) ... 11 297 000 1 Driftsutgifter ... 11 297 000 465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465) ... 27 698 000 1 Driftsutgifter ... 23 625 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 4 073 000 466 Advokatutgifter m.m. ... 233 228 000 1 Driftsutgifter ... 233 228 000 467 Norsk Lovtidend ... 4 284 000 1 Driftsutgifter ... 4 284 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) ... 236 073 000 1 Driftsutgifter ... 3 022 000 70 Fri sakførsel ... 141 105 000 71 Fritt rettsråd ... 85 368 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ... 6 578 000 471 Statens erstatningsansvar ... 88 264 000 1 Driftsutgifter ... 705 000 70 Erstatning til voldsofre ... 39 803 000 71 Erstatningsansvar m.m. ... 47 756 000 474 Konfliktråd ... 27 303 000 1 Driftsutgifter ... 2 603 000 60 Overføringer til kommunene ... 24 700 000 475 Bobehandling ... 25 856 000 1 Driftsutgifter ... 21 918 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 3 938 000
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økono- miske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen
61 500 000 1 Driftsutgifter ... 1 500 000 72 Erkjentlighetsbeløp ... 60 000 000 482 Politiberedskap ... 5 109 000 1 Driftsutgifter ... 5 109 000 Sum utgifter rammeområde 5 ... 9 579 984 000
I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400) ... 870 000 1 Diverse inntekter ... 870 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462) ... 1 019 419 000 1 Rettsgebyr ... 941 754 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter ... 77 665 000 3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430) ... 49 912 000 2 Arbeidsdriftens inntekter ... 39 194 000 3 Andre inntekter ... 10 718 000 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) ... 147 000 3 Andre inntekter ... 147 000 3435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435) ... 2 201 000 3 Andre inntekter ... 2 201 000 3440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) ... 119 889 000 1 Gebyrer ... 108 960 000 3 Salgsinntekter ... 8 594 000 4 Gebyrer – vaktselskap ... 182 000 5 Personalbarnehage ... 2 153 000 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442) ... 4 620 000 2 Diverse inntekter ... 4 620 000 3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449) ... 609 000 000 2 Refusjoner ... 6 000 000 81 Bøter, inndragninger ... 460 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ... 35 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ... 38 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse ... 70 000 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) ... 65 909 000 1 Inntekter av arbeid ... 65 553 000 2 Salgs- og leieinntekter ... 356 000 3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462) ... 7 411 000 3 Oppdrag og andre inntekter ... 7 411 000 3463 Datatilsynet (jf. kap. 463) ... 938 000 1 Årsavgift m.m. ... 938 000 3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465) ... 2 615 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ... 2 356 000 3 Oppdrag ... 259 000 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) ... 10 019 000 1 Egenandeler m.m. ... 10 019 000 Sum inntekter rammeområde 5 ... 1 892 950 000 Netto rammeområde 5 ... 7 687 034 000
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1
2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM
Ved vedtak Stori tinget 30. november 1998 nettoer utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til krþ7þ787þ034þ000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og
Budsjett-innst. I. S.
Till (1998-99). De1 nr. egg
fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, Storjf. tingets forretningsorden 19. §
3. HOVEDPRIORITERINGER INNENFOR RAMMEOMRÅDE 5, JUSTIS
3.1 Innledning Komitéinnstillingen
omfatter e administrasjons-
grener under Justis- politideparog tementet med unn- tak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481 og kap.
3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481 og 3481 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap.
5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.) I
St.prp.
nr.
1 98-99) blir
t et bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 9þ635þ393þ000 kroner for 1999. Dette innebærer en økning i forhold til vedtatt budsjett høsten 1998 for inneværende år (Blå bok) på 5,9 pst. Inntektene er beregnet til 1þ902þ893þ000 kroner. Dette er en økning på
3,3 pst. i
forhold inneværende til deparAv år. temen- tets
total og pst., 91,4 driftsutgifter utgjør utgifter ca. e investeringer utgjør ca. 3,2 pst.
3.2 Satsningsområder m.v.
Regjeringen vil i
999 egge firefølgende
hovedinnsatsområder: reduser kriminalitet, trygghett
og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.
Det
bl registrer1997 er Dette i lovbrudd. 616 e 431 t en økning på ca. 4,8 pst. i forhold til 1996. Vinnings-
kriminaliteten utgjør en stor andel av kriminalitetsbil- det,
d er all av forbrytelser.anmeldte e
Deretter følger narkotikaforbrytelser og skadeverk.
I arbeidet med å bekjempe kriminalitet vil man følge to hovedstrategier; styrking av det forebyggende arbei- det samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.
Omorganiseringen av
politi- ensmannsetaten skal
gjennomføres med Stortråd i tingets forutsetnin-
ger om å
beholde desentraliseren etat. Politiet t skal i samarbeid med andre etater iverksette lokaltilpassede
tiltak for å hindre risikoatferd hos barn og unge som er i
faresonen for e handlinger. Konflikt-
rådsordningen
g emekling sentral er virkemid- e
l er.
Grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere fremlagt bli vil Storfor entinget i odelstingsproposisjon om ny lov om vaktvirksomhet.
Regjeringens målsetting er at straffesaker hvor gjer- ningspersonen er
kjent ikke skal
henl egges.
Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldin- gen
som
l resultat-og mål- mer en premieggefo
orienter kriminalomsorg.t
Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold, bl.a. ved å videreføre et prøveprosjekt med rådgiv- ningskontorer for kriminalitetsofre. Voldsalarmpro- sjektet skal evalueres. Arbeidet med å forebygge og
bekjempe seksuell intensi-bli vil barn ver Innsats redusere t. å for rasisme fremmedfrykt og er
et viktig forebyggende tiltak for å motvirke rasistisk motiver konflikter vold og t mellom ulike ungdoms- grupper.
Som oppfølging av våpenlovutvalgets innstilling, arbeides
det med
planl nasjonalt, tidsbe- et av egging
grenset våpenamnesti.
Det er en målsetting at vinningskriminaliteten skal reduseres. Kampen organisermot kriminalitet t skal skjerpes, bl.a. ved økt innsats mot hvitvasking av pen- ger og ved å vurdere retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon overfor
visse grupper
kriminell vil Man e
også intensivere arbeidet konkursryttere mot svarog t arbeid.
Innsatsen mot
internasjonal forbryterorganisasjonere
og voldelige ekstremistiske organisasjoner skal priori- teres,
bl.a.
gjennom tiltak mot
ill innvandring ogegal
internasjonalt Interpol samarbeid.
vil være det
sentral e
koordinerende
l det i eddet
internasjonal politisamar- e
beidet. Man vil også arbeide videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengen-samarbeidet, og
mål 2000.operative virksomheten den år i i delta å Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt et lov-
brudd oppklarblir pådømt reaksjonen t, og fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Gjennom- snittlig oppklaringsprosent var i 1997 på 28 pst. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en
marker etterforskede økning i narkotikaforbrytel-t ser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.
Regjeringen prioritersom det en ser oppgave sørget å for
et bedre samspill mellom de ulike
l straffesaks-i edd
kjeden. I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen
depar rapportementet hensynmed utviklingen om til saksbehandlingstiden i straffesaker i de årlige bud-
sjettproposisjonene.
Under
kategoriomtal gir
depar utvidet informasjon år tementet i saksbehand-om lingstiden
i de enkelte
l straffesakskjeden.i edd
Kriminalitetsbekjempelse vil kunne stå i motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter til for at personvernet skal vike, men man må ikke ta hensyn til personvernet i en slik grad at kri-
minell Spørs-forfølges. og avdekkesikha mål etterforsk-moderne bruke bør man hvordanom ningsmetoder vil
være et sentralt
el denne i ement
sammenheng. Regjeringen vil
freml spørs- disse egge
mål for
Stor forbindelse tinget i med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets innstilling.
Det er
lagt fram storen tingsmelding med forslag til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene, og har
fremmet
orslag er begrenset om lov tidig
innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
I proposisjonen fremheves det videre at gode dom- mere
er den e
ngen ene
skal
beholde e roll den sam- i har de e
funnet.
Justissektoren møter publikum i en rekke sammen- henger
også utenfor
strafferettspl å med Arbeidet eien.
redusere behandlingstiden vil bli
viderefør for og t, tsatt
satsing på ny informasjonsteknologi vil her være et viktig ement.
Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis
på endingsfeltet som
nå erFl t. asylsøkere ere
enn tidligere vil kunne få n nad
andl i et
Norge, og
utl førutstrekning større enn i endinger kan få
opphold i Norge
tter engre utdanningsopphold i
landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse på huma- nitær grunnlag t også er under vurdering.
Det er fremlagt en odelstingsproposisjon om endrin- ger
i
utl å viktigste forslaget er endingsloven, det der opprette
en
mnd endingssaker/asylsaker.
Man skal
ell håndteringenvurdere basis generell på ers
av saker som involverer barn. Det arbeides med å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige
etater på
utl til knyttet endingsfeltet, bl.a.
avhørsordningen. Det skal
etabl forvarings-nye eres
plasser ved transittmottaket på Gardermoen slik at
utl plasseres i skal ikke identitet kjent uten endinger ordinære er.
Justisdepar tementet foreslår bevilgninger renetil miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill. kroner. De viktigste
tiltakene innenfor politi-
og ensmannsetaten være vil
for utarbeidelse sårbarhetsanalyser, tsatt av samarbeid med Statens naturoppsyn om kontrollvirksomhet og å
gjennomføre kurs for oppsynspersonell.
Justisdeparetabl har tementet som totalprosjekt er et t blant
annet skal påse at
de te ene justissek-av
toren
utarbeider for planer
å løse emet.
Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi,
sivilforsvar og
dredningssentral bli vil ene
pålagt et
spesielt svar
nl i egging
forbindelse med år 2000.
3.3 Komiteens generelle merknader K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , V i d a r B j ø r n s t a d , A s t r i d M a r i e N i s t a d , J a n P e t t e r R a s m u s s e n o g A n e S o f i e T ø m m e r å s , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , J a n S i m o n s e n o g J ø r n L . S t a n g , f r a K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , U n n i H e n n u m L i e o g Å s e W i s l ø f f N i l s s e n , f r a H ø y r e , l e d e r e n K r i s t i n K r o h n D e v o l d o g B j ø r n H e r n æ s , o g f r a S e n t e r p a r t i e t , T o r N y m o , mener kri- minalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansva- ret den enkelte har for egne handlinger, og mot de for-
hold i samfunnet som påvirker kriminalitets- utviklingen.
K o m i t e e n mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien og
skol tilK o m i t e e nviser offentligetilbud. andre at mange barn lider under omsorgssvikt. K o m i t e e n
vil understreke at familien er den viktigste forebyg- gende faktor, og da er reformer som gir mer tid til fami- lien også et kriminalpolitisk anliggende.
K o m i t e e n understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar.
Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighe- tene.
Politiet må bruke sine ressurser slik at
all lov- e
brudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbry- ter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å
bli
prioriter kan gjerningsmannen t, skritt være et nær- mere det store overgrepet. Hver dag som går før en for- bryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. K o m i t e e n ber Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i retts- systemet.
Politiet må bli synlig og tilgjengelig der folk opphol- der seg. K o m i t e e n påpeker at erfaringene blant annet
fra USA viser at ved å satse
midl bekjempeå på er
den mindre alvorlige kriminaliteten reduseres også den alvorlige.
K o m i t e e n viser videre til at det mange steder har gitt gode resultater når det offentlige rom blir utformet og vedlikeholdt på en akseptabel måte. Dersom forsøp- ling og
hærverk blir fjernet/reparer kan være det medt, på å hindre en negativ utvikling.
K o m i t e e n viser til at fengselsvesenet og friomsor- gen gjennomfører de straffereaksjoner som idømmes ved
domstol Hovedmålstraffereaksjonene ene. at skal gjennomføres straks de er rettskraftige. Risikoen
for rømming, svikt og brudd under soning må reduse- res til et minimum. K o m i t e e n viser for øvrig til de ulike par merknader tiers innstillingen i kriminalom-til sorgsmeldingen, Innst. S. nr. 6 (1998-99).
K o m i t e e n peker
ell organisa-frivillige de at sjoner gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabili-
tere lovbrytere.
K o m i t e e n vil peke på nødvendigheten av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet.
Denne kriminaliteten utgjør den største gruppen av for- brytelser, og har lav oppklaringsprosent. Vinningskri- minalitet rammer vanlige mennesker i deres hverdag og
medfører at
mange
mennesker føl utrygghet.er
K o m i t e e n vil understreke at folks oppfatning av trygghet avhengig er hva av som blir gjor overfor t den kriminaliteten
man ser,
l ell eser daglig. til
Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir opp- klarlite dette hjelper t,
for befolkningens
generell e
oppfatning dersom den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner.
K o m i t e e n vil, som i Innst. S. nr. 105 (1997-98) om skjerpet straff ved grove vinningsforbrytelser (gjen- gangere), understreke at det må tilstrebes strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet, og
l gjengangerne.konsentrasjon om økt på vekt egges K o m i t e e n minner deparøvrig for at om tementet i
nevnte
innstilling bl å fremme for forslag å om bedt e motvirke at
straffbare forhold saml ut tas det før opp es t
i l t a
l . e
K o m i t e e n vil advare mot liberaliseringstendens- ene i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et rusfritt samfunn betyr ikke at det er bedre å avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer.
K o m i t e e n mener at fokus på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot behovet til ungdommer som
er
i edende eksperimenteringav fase
med narkotika. K o m i t e e n vil peke på at en liberali- sering
vil øke isikoen
or emer samfun-i
net.
K o m i t e e n peker på at kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus. Alkoholforbruket har økt de siste e
rusmidl får er
innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling for-
sterker e probl alkohol. til knyttet emene
K o m i t e e n viser til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, kriminalitet og vold.
Å forebygge rusmisbruk bør også være forpliktende for oss selv. Det er en klar sammenheng mellom vok- senverdenens verdier og de valg barn og ungdom gjør, og
en kan
e e normer,oppdragelsen de fra
verdier, er symbol og voksenverdenen som er
bekjenner seg til.
K o m i t e e n peker på at omsorgssvikt ofte kan være en følge av rusmisbruk, med de følger det kan ha for de enkelte barn og ungdommer som rammes. K o m i - t e e n merket har Justisdeparat seg tementet utar-har beidet en egen strategiplan som prioriterer ungdom i risikosoner (St.prp. nr. 58 (1997-98), pkt. 4.7).
K o m i t e e n vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997- 98)
vise
gen et dys-
l og rusmisbruk eksi/lfor faren og skrivevansk
en kriminell løpebane. Både i det forebyggende arbeid og
i
rehabiliteringsarbeidet å viktig det er
ta ese- og
skriveprobl forutset- K o m i t e e n alvorlig. ematikken
ter
at tementet probl tar de i opp emstillingen
aktuell depar andre med en samt for etater tementer e bevisstgjøring og en målrettet satsing.
Bekjempelse av vold m.v.
K o m i t e e n understreker at justissektorens hoved- ansvar
er egge virkemidl sam- et sikrer som er
funn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forut- setning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forut- setning for et fungerende samfunn.
K o m i t e e n viser til Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted (Trygghet i sentrum) som er
oversendt
Stor vedl som tinget 1 nr.
(1998-99) og som fastslår (s. 4):
«Det er et faktum at volden stadig har økt de siste tiårene.
Antall registrermer et er
enn
5-dobl voldenhar årene 10-15 siste De 1960f også blitt merkbar mer brutal t grov. og utviklings-De
trekk har vi registrer her hjemme, t all hovedsak i er de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land.
Den volden som rammer stadig
fl indi-og direkte - ere
rekte - er uakseptabel.»
Utbredelsen av voldsbruk
i samfunnet
ødel liv egger
og helse i et omfang som k o m i t e e n finner alarme- rende. K o m i t e e n kampen at enig er i mot vold for t- satt må være de av et
høyest prioriter områdene te innen kriminalpolitikken. Det må settes fokus på all voldskri- minalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i
hjemmene. Seksualiser overgrepvold og t mot barn er særlig alvorlig og må få en sentral plass i dette arbeidet.
K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen vil fremme
endringer i
regl seksual-straffeloven om i ene
lovbrudd med utgangspunkt i Seksuallovbruddutval- gets utredning i NOU l997:23, og vil i denne sammen- heng få peke på at det er viktig også å sette inn forebyggende tiltak.
K o m i t e e n viser til at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. K o m i - t e e n be vil
Justisdepar tementet vurdere opprette å et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn.
K o m i t e e n kjent er med det har værat betydeligen t økning de
siste par årene i grov vold, ran og
trusl er
utfør ungdomsgjenger av t omliggende Oslo og i områ- der.
I
halvårsrappor Oslo Politidistrikt fra ten halvår1.
1998, fremheves som særlig bekymringsfullt at
trusl er
med kniv og skytevåpen viser økning, og at dette kan være
et signal om
et hardere og
mindre
kontroll erbar t
gatemiljø. Økningen i antall ran er meget bekymrings- full, det har vær forholdsvis en t stor økning ransan-i meldelser i 1998. Det er i første rekke ungdomsran, dvs ran mot yngre personer, og deretter butikkran som står for den største økningen. Mange av ungdommene som utsettes for ran blir truet med represalier om de anmel- der forholdet og vegrer seg mot å melde fra til foresatte
ell år. 14 Sværundepoli
Bare et mindre antall av overgriperne mellom 16-19 år oppgis
å være påvirket av alkohol
ell narkotika. Rap-er
por bekrefter ten unge barn og med innvandrerbak-at grunn å til ser ut
være overrepresenter når det gjeldert ran, men også voldskriminalitet.
K o m i t e e n er særlig
bekymret over at
de
kriminell e
ungdomsgjengene, hvis de ikke blir stoppet i tide, vil være viktige rekrutteringsgjenger for de voksne orga-
niser kriminell te bru- som met
ken av
vold/trusl mangl og ofrene, mot respekter ende for
rettsapparat og
myndigheter viser
parall ell de
hardeste voksenmiljøene.
K o m i t e e n ser det som nødvendig at det utarbeides helhetlige tiltak som beskytter og trygger ofrene bedre enn i dag, og som innebærer at samfunnet gir en klar reaksjon
overfor lovbryterne.
kemidl må ene
omfatte så vel forebyggende tiltak mot de yngste aldersgruppene, differensiersom straffetiltak te demot tyngste
kriminell miljøet. dette innenfor e
K o m i t e e n ser særlig alvorlig på den belastningen det
er for barn som ffer
ld er,
å
skull al gjengen måtemøte en e på rettssal en i ene
som kan virke svær skremmende t hindrer og mange
unge i å opprettholde sine anmeldelser. Disse prosedy- rene
må gjennomgås med den
hensikt
å egge offe-
rets situasjon sterkere. K o m i t e e n viser i den forbin- delse
til at
straffeprosessloven bl nylig at slik endret e adgangen til
å vedta at ltalte
kal te en under
en
vitneforklaring, bl offeret.til hensyn av utvidet e
K o m i t e e n vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997- 98), understreke at straffeutmålingen for vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes. Også i Innst. S. nr. 168 (1997-98) om henstil- ling
til Høyesterett om skjerpede straffer uttalte
et er- tall i komiteen:
«Fl volds- grove er for straffenivået at tall
forbrytelser generelt er for lavt, og at straffenivået bør økes, f.eks for forsettlig drap og voldtekt. En skjerping av
nivået er tall i være oppfatning ets
tråd
med else fl folk hos og est
vil også gi en bedre balanse mellom straffenivået i voldssaker og straffenivået i vinnings- og narkotikasa- ker.»
K o m i t e e n viser til at Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted inneholder 6 konkrete områder:
– mer politiinnsats der det er særlig fare for grov vold på offentlig sted
– økt synlighet for politiet, og reaksjon på alle lov- brudd
– mer formalisert samarbeid mellom kommune, politi og frivillige
– bedre kontroll med alkoholservering, herunder dørvaktkurs i regi av politiet
– økt kommunalt ansvar for miljømessig opprust- ning av sentrum, herunder belysning, reparasjoner, vedlikehold og reaksjoner mot tilgrising/hærverk – iverksette tiltak mot vold som konfliktløsning, her-
under påvirkningsprogram i fengslene, skole- megling, samt egne politikontakter for skolene K o m i t e e n ser positivt på nevnte tiltak, og viser til at
svær er dette av mye t
i erede. K o m i t e e n
understreker at såvel økonomiske ressurser som andre former for praktisk oppfølging vil være nødvendig for å sikre bedre realisering av målsetningene.
K o m i t e e n viser til tiltaksplanens beskrivelse av
all innehol-Denne vold. mot eksisterende tiltak erede der bl.a.:
– Tiltak rettet mot barn og unge (mobbestafett, kon- flikthåndtering, støtte til frivillige ungdomsgrup- per mot vold)
– Voldsforebyggende arbeid i skolen (skolemegling, politiinnsats, KRÅD)
– Tiltak mot rusmiddelmisbruk (håndhevelse av skjenkebevillinger, rusmiddelkampanjer)
– Tiltak mot rasisme og diskriminering (senter mot diskriminering, kontaktutvalget mellom innvan- drere og myndigheter KIM)
– Satsing i forhold til foreldrene (foreldreveiledning, familieverntjeneste)
– Tiltak for større sikkerhet på offentlig sted (våpen- lov, dørvaktkurs, vegbelysning)
– Vold i bildemediene (Statens filmtilsyn og politi- ets volds/porno-etterforskning)
– Politiets innsats mot vold (gatevoldaksjonen, straf- fesaksbehandling)
– Tiltak overfor straffedømte (soningsprogrammer) – Tiltak for voldsofre (voldsoffererstatning og kon-
fliktråd)
K o m i t e e n ser positivt på eksisterende tiltak, selv om det for tsatt gjenstår mye arbeid nedgangen få for å i vold og kriminalitet i samfunnet. Det er særlig viktig å styrke offerets stilling langt bedre enn i dag i dets møte med rettsapparat og offentlige myndigheter.
K o m i t e e n er opptatt av at bekjempelse av vold er en
oppgave for
hel avtvers på samfsgår
offentlige sektorgrenser. K o m i t e e n er derfor tilfreds med
at mange av
depar tementene værhar å på med t utarbeide tiltaksplanen.
K o m i t e e n er opptatt av at det settes iverk tiltak over et vidt spekter, og at tiltakene både må være av forebyggende der arreaksjoner gi og t
et lovbrudd
all e-
rede har skjedd. K o m i t e e n vil understreke at mye forebyggende arbeid er av langsiktig karakter, og at det
hell være vil alltid ikke
l mål å slike ett
tiltak. Disse forholdene må likevel ikke føre til at slike tiltak nedprioriteres. K o m i t e e n mener det er viktig at
det settes inn ressurser på det som kan
kall barnses
og unges normalarenaer, dvs.
hjem,
skol fritidsord-e,
ninger. En innsats her kan forebygge at barn og unge
utvikl medviktig det er negatretninLike et samarbeid mellom offentlige instanser/organer, slik
at man får en effektiv og
saml overfor utsatteinnsats et
barn og ungdommer.
K o m i t e e n vil
ell arbei-viktige underdet
det som Det kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) gjør. I den forbindelse vil k o m i t e e n peke på viktig- heten av at kommuner og andre instanser som arbeider med kriminalitetsforebyggende tiltak aktivt benytter den kompetanse KRÅD besitter.
K o m i t e e n mener for øvrig at en effektiv bruk av konfliktråd og
skol virkemid-godt et vær
del i mange saker.
Internasjonal, organisert kriminalitet
K o m i t e e n registrerhar kriminalitetsbildet at t sta-i dig
større e organiser te
bander, noe som bl.a. fremgår Kripos av rappor «Kri-t minalitetsbildet 1998». Denne utviklingen truer ikke
bare den enkeltes trygghet, den er i dag blant de største
trusl internasjonal Isikkerhet. og nasjonal mot ene europeisk sammenheng organiserantas kriminalitet t i
år 2000 å utgjøre 50 pst. av all kriminalitet i området.
K o m i t e e n understreker at innsatsen mot disse grup- pene krever økt prioritering og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid, slik at ikke myndighetene
akterutseilmer stadig til forhold i es
rofesjonell og e
kyniske
kriminell aktører. e
K o m i t e e n seg merker at
det
ikke enger snakker
om bare internasjonal narkotikakriminalitet som
hovedprobl organiser generell internasjo-om t men em, nal
kriminalitet. Organiser kriminalitet t særlig kon-er sentrer lovbrudd forbindelse om i t våpenhandel,med narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling, prostitusjon, korrupsjon,
eksporbil stjålne av t økonomiskeog ran vinning, er, forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg
i dag innenfor disse forskjellige former for kriminali- tet,
og penger
fra mheten nvesteres i er
tilsynelatende lovlig virksomhet.
K o m i t e e n understreker at det er en alvorlig fare hvis den organiser kriminaliteten te innpass ulikefår i
l forretningsforetak. egal
K o m i t e e n
viser e kriminell i e
større grad benytter seg av
old/trusl pro-oppnå å for er
fitt, og at grove forbrytelser som narkotika, ran med
gisseltaking, trusl merblitt våpenbruk er og vold om er vanlige.
K o m i t e e n viser videre til opplysninger i Kripos’
rappor vesentlig en narkotikakriminalite-at av om del t ten
og
den organiser kriminaliteten te Norge i styres av utenlandske
grupper
ell utenlandskav nordmenn er
opprinnelse.
Konflikter og
mp er
mellom de ulike etniske
miljøene har er
før meget til voldsomme t sammenstøt også med drap- til følge.
K o m i t e e n ser meget alvorlig på utviklingen, og viser til komiteens merknad fra i fjor, Budsjett-innst. S.
nr. 4 (1998-99):
«Komiteen vil understreke betydningen av at regel- verket ikke medfører at Norge blir et fristed for inter- nasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern.
Komiteen imøteser egen en sak baserat Metodeut-på t valgets innstilling forelagt blir Stor politisktinget til behandling så snar som t mulig 1998.»i K o m i t e e n forutsetter at en egen sak om Metodeut- valgets
innstilling
freml tidlig Regjeringen så fra egges
som mulig i 1999.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e , ser økt behov for internasjonalt samarbeid for
å
bekjempe internasjonal organiser kriminalitet. t dagI er grensene et hinder for politiet, ikke for narkotika- syndikater, terrorister og
andre
kriminell av tvers på
landegrensene. F l e r t a l l e t mener derfor arbeidet med
Schengen-avtal bør det og Norgef
satses maksimalt på å
få denne
avtal snaresthavn i en
mulig.
F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen Bonde- viks arbeid med å forberede norsk politis deltakelse i Schengensamarbeidet går videre med målsetting om å komme med i den operative virksomheten i år 2000.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at de tre sentrumspar politiske sitt grunnlag tiene i sentrums-for regjeringen understreker at de er imot Norges tilknyt- ning
til Schengen.
D i s s e m e d l e m m e r
er
imidl er tid
kjent med
de
ngsfl er tall i
denne saken.
D i s s e m e d l e m m e r er helt enig i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener at det poli- tifaglige
internasjonalpå skje bør samarbeidet
fl eksi-
bl sta-andre samarbeidbilateralt med gjennommåte ter,
noe som i særlig grad er
utvikl øvrigede med et
nordiske land.
D i s s e m e d l e m m e r
vil
imidl er tid
særlig fremheve Interpols betydning som det mest sen-
tral l politisamar-koordinerende internasjonal beid, og for Norges del det suverent viktigste og mest
effektive bi-
og
multilateral politisamarbeid som e
Norge deltar i. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering og effektivisering. Organisasjonen har
sål og effektiv tidsmeutvikl
fl Vest-Europa sta-og får Øst- både i dig høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende
roll hel d i s s e i vil sam
m e d l e m m e r understreke at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluder- ende organ. Dessuten er Interpol et verdensomspen- nende internasjonalt samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.
Lotterier
K o m i t e e n viser til at kasinovirksomhet ikke er til- latt i Norge og at lotterier bare kan avholdes til inntekt for
et
humanitær samfunnsnyttig og t formål. K o m i - t e e n merket har deparseg at tementet vurderer de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann, og
at virksomheten vil bli
regul er K o m i -forskrift. i
t e e n er enig i at
arbeidet l henblikk med påopp egges å
komme til frem et
fell i skip på regelverk spill for es Norden.
K o m i t e e n s f l e r t a l l ,
all medl unntatt e emmene
fra Kristelig
Folkepar imidl viser ti, nr. O.
9 (1994-95) vedrørende lovens stedlige virkeområde, med unntak for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn. F l e r t a l l e t vurderer dette unntaket slik
at det
er edning dispensasjon fortil
norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, og
forutsetter deparat tementet ivaretar dette unntaket
i
ing er for forskrifter tidige
skip. F l e r t a l l e t vil åpne for at fordelingen av avkast- ningen
blir som
ell humanitære private, ogmellom ers samfunnsnyttige formål, slik loven bestemmer.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t
gal kasinovirk- e
somheten i Norge får større omfang. D i s s e m e d - l e m m e r
ønsker e
former hindre å for organiser kriminalitet.t
Legal kasinovirksomhet vil sannsynlig nå et segment i samfunnet som ikke i særlig grad vil konkurrere med
all hjeml er lotterilovgivnin-som innføri spill erede et te gen.
D i s s e m e d l e m m e r ønsker at lotterivirksomheter blir å betrakte som næring ved blant annet å innføre kasinovirksomhet i Norge og utvide lotterilovgivnin- gen.
Dette vil bidra til å øke inntjeningsmulighetene for humanitære og andre organisasjoner, samt at arbeids-
plasser er t.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merket seg at det pr. dato finnes både utbetalingsautomater og forskjellige former for hasard- spill på norske ferger. Denne virksomheten er det ikke gitt tillatelse til av norske myndigheter. D i s s e m e d - l e m m e r støtter depar tementets virk-all at syn om somhet uten tillatelse bør opphøre, og er enig i at det eventuelt vil
være naturlig å
still inntekterat om krav e
fra spill på
ferger del samfunnsnyttig huma-til og es nitær virksomhet ifølge lovens hovedregel.
D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at der- som det tillates pengespill på norske ferger til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at andre aktører vil star kasinobåter. med opp te D i s s e m e d l e m m e r mener en slik utvikling ikke er ønskelig.
Merknader fra komiteens flertall K o m i t e e n s e
unntatt emmene fra
Arbeiderpar avtal til viser tiet, november25. av e
1998 mellom
gjeringspar Fremskrittsparog tiene tiet
og Høyre om statsbudsjettet for 1999.
For å styrke arbeidet mot kriminalitet og vold foretas en påplusning på 100 mill. kroner på politibudsjettet i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Denne bevilgningen er
driftsmidl kriminalitetsbekjempelse. poli- til Oslo er tidistrikt, som har store utfordringer på området, vil få
økte
midl iinnsatsen. F l e r t a l l e t denne vil til er denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære
områder f.eks.
rundt Oslo, i mange
lfell demøter er
samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.
For å kunne øke politibemanningen ytterligere i tiden fremover,
er det
særdel kull store det at viktig es ved et
Politihøyskol utdan-endt etter jobb får ning
i juni 1999.
Det er behov for
fl politifolk, ere og
den ressursen disse representerer må utnyttes for økt kriminalitetsbekjempelse.
F l e r t a l l e t peker videre på at Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker res- surser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor Oslos innbyggere. I perioder med mange
statsbesøk ell detteambassader enkelte kan ved gi som resultat at Oslo Politidistrikts muligheter til
alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes uten- for Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politi- distrikt bør fremkomme som en egen budsjettpost.
F l e r t a l l e t viser til
at følgende forslag
bl fremmete
i Budsjett-innst. I. S.
Till vedtatt(1998-99) og 1 nr. eg
av
Stor tinget 30.þnovember 1998:
«Stor Revider Regjeringen i ber tinget nasjonalbud-t sjett
for 1999
l atmulig det gjør forslasom frameg ferdigutdannede
politihøyskol tilbys
stillinger som
l redusere kriminali-å for arbeidet i teten.
Regjeringen bes vurdere å
skill politi-Oslo ut e
kammer i egen post som
Justisdepar tementets budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmes- sig.»
F l e r t a l l e t er bekymret for den økende trussel som voldelige
kriminell deres og politifolm
familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema i behand- lingen av Metodeutvalgets innstilling.
F l e r t a l l e t fremmer sammen med komiteens med-
l Regjerin-Arbeiderparbe fr
gen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vur- dere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeids- situasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Det skal i den forbindelse vurderes om polititjenestemenn under gitte forutset- ninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin
full ytterligere rettsliggjelder det Når identi vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventu-
elt også minstestraffer.
F l e r t a l l e t ser med
uro på at
kriminell gjengan-e
gere og
voldelige kriminell kriminalitet i ny begår påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er
det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom
kor hurfor tiltak ulike at ved ned, tes dom-tigere stolsbehandling gjennomførsøkes t.
F l e r t a l l e t fremmer sammen med komiteens med-
l Regjerin-Arbeiderparbe fr
gen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerfor- brytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.
F l e r t a l l e t respektive sine viser videre til par tiers forslag knyttet til politi og rettsvesen, samt frivillige organisasjoner som arbeider med kriminalitetsforebyg- ging/rettshjelp. Fordi pardisse primære tiers forslag,
herunder regjeringsparogså tienes primære forslag i St.prp. 1 nr.
(1998-99), etter Stor tingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har falt, fremmes herved et
idiær fell t par fire innenfor de tier fra esforslag rammeområde 5 Justis. (Øvrige tall er som foreslått i
St.prp. nr. 1 (1998-99)):
– Kap. 400 Post 70 Tilskudd økes med 1 million kro- ner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot Vold
– Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner
– Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsut- gifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt Post 70 Til- skudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens Innkrevingssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post 70 Fri sakførsel redu- seres med 1 mill. kroner og post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill. kroner.
Merknader fra Arbeiderpartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t viser St.prp. (1998-99) til 1 nr. Arbeiderparog ti- ets merknader vedrørende justissektoren i Budsjett- innst. S. I (1998-99).
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at budsjettav-
tal regjeringspar Fremskrittsparmellom og tiene, en tiet Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren enn det
som
bl (1998-99). D i s s e1 nr. St.prp. foreslått i e m e d l e m m e r vil i sin fordeling av den økte rammen
se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut fra dette.
Arbeiderpar som målsetting har tiet ivareta folkså trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet fore- bygger
og
demper ial motsetninger,etniske og e vold og kriminalitet. Dette krever en helhetlig politikk
som gir like muligheter for utdanning og
beid e,
sosial trygghet og små
orskjell arbei- I folk. mellom er
det for trygghet og
sikkerhet utgjør
oliti- ens-
mannsetaten,
domstol kjede kriminalomsorgen en og er
der e l samarbeidet må Videre oppfølging. krever edd
med andre sektorer og frivillige organisasjoner stå sen- tralt.
Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra sam- funnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette.
D i s s e m e d l e m m e r mener at den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her sværen viktig t oppgave, har og derfor senerede år
blitt tilfør store ressurser. t Dette godt et gir grunnlag
for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpar styrkevil tiet denne innsatsen ytterligere. Det er særlig viktig å styrke Oslopolitiet og bynære områder i kampen mot voldskriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil under- streke at politiet skal være synlig og tilgjengelig i nær- miljøet. tjeneste En baser nærhet på befolkningentil t bidrar
til at folk
føl lokalsamfunnet.tryggere i seg er Det
må også
l tverretatlig samarbeid mel-på vekt egges lom
politi,
skol andre.sosialkontor barnevern, og e, Dette er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rus-
probl belastedeforebygge rekruttering til å for miljøer. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r understreke
viktigheten av det voldsforebyggende arbeid som utfø- res av frivillige organisasjoner som f.eks Ungdom mot Vold.
For å styrke det forebyggende arbeidet og for å bidra til en raskere etterforskning og oppklaring vil d i s s e m e d l e m m e r øke
politi- og
l ensmannsetatens bud-
sjett med 60 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Samtidig mener d i s s e m e d l e m - m e r at det bør foretas en total gjennomgang av politi- ets arbeidsoppgaver og ressurser for å oppnå en rikti- gere fordeling mellom politidistriktene.
For å
styrke
rettssikkerheten l m e d - d i s s e egger l e m m e r en få å vekt på
hur tigere straffesaksbehand- ling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff.
En
hur tigere straffesaksavvikling særlig tilstrebes må i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbake- fall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabi- litering igangsettes. hurEn tigere saksavvikling ogsåer viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige retts- oppfatning. Det er i denne sammenheng viktig å iverk- sette tiltak for å bedre dommerrekrutteringen. For å oppnå en raskere saksavvikling, vil d i s s e m e d l e m - m e r
derfor øke
domstol 20 bevilgninger med enes
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
D i s s e
m e d l e m m e r l kriminal-at på vek omsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppga-
ver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og etter- vern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som
all utvikl understre- har løpebane, kes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet
i
soningen. D i s s e m e d l e m m e r Storviser til her tin- gets
signal behandlingenforbindelse med i vedtak og av kriminalomsorgsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-
99). For særlig å følge opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kriminalitet, vil d i s s e m e d l e m m e r styrke kriminalomsorgens budsjett med til sammen 38 mill. kroner ut over St.prp. nr. 1 (1998-99).
På
bakgrunn Storav tingets beslutning av 30.þnovember 1998 om netto utgiftsramme for ram- meområde 5, har d i s s e m e d l e m m e r følgende for- slag til endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):
– Kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot vold.
– Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner.
– Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsut- gifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Drifts- utgifter økes med 30 mill. kroner, post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon. Post 72 Til- skudd til foreningen for fangers pårørende økes med krþ500 000.
– Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 Driftsut- gifter økes med 6,5 mill. kroner.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 60 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens innkrevningssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesi- elle rettshjelpstiltak økes med 1þmill. kroner.
– Kap. 474 Konfliktråd post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.
Merknader fra Fremskrittspartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener det bør være at høyt en prioriter opp-t gave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt øvrige de av politiske par Norge.tiene i Mange fine ord i komitéinnstillinger kan dessverre ikke
dekke over det faktum at det
kke
ndl sam-i es
svar med de mange gode ønskene. D i s s e m e d l e m - m e r
viser
til ere Fremskrittsparfra forslag det tiet
siste året om å redusere omfanget av betingede straffer og samfunnstjeneste, og om å fjerne adgangen til å løs- late fanger soningstiden før fullfører blitt nedstemter t, av
samtlige av de
øvrige
par Storpå tiene D i s s etinget.
m e d l e m m e r til også viser at
et forslag
om e
til
Høyesterett å om
l straffenivåhøyere et på seg egge
er
blitt nedstemt samtlige av Storav tingets øvrige par- tier. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer også at det
ikke
finnes tilstrekkelig vilje blant Stor tingets øvrige par tilstrekkelig med bevilge å til tier
midl styrke å til er
politiet,
g tiet al stående e i ene
Budsjett-innst. S. I ( 1998-99) om å følge opp Politiets
Fell 280bevilgningsøkning på en om ønske esforbunds mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag.
D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det trengs
en radikal endring
av e kriminal-
politikk, der det tas mer hensyn til ofrene enn til de kri-
minell opp-kraftig innebære en bør endring slik En e.
rustning av politiet, reell fengselsstraff i stedet for betingede straffer og samfunnstjeneste for grove tyve- rier,
innbrudd og
dre re e handlin-
ger, umiddelbar
domsavsigelse i
hur tigdomstol der
dette er mulig, øyeblikkelig soning etter at en dom er rettskraftig, mangedobling av straffeutmålingene, og ingen
anl m e d -prøveløslateD i s s e til l e m m e r beklager
at
all nedstemte forslagene fra de e
Fremskrittspar årene siste dokumenterer de tiet bareat Fremskrittspar slik politikk en står tiet for praktiski handling, og ikke bare i tomme ord.
4. MERKNADER TIL DE ENKELTE KAPITLER
For såvidt angår de
kapitl ned-omtalt er ikke som
enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
For
hverinnl gis kapittel t over oversikt vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d., og fremsatt
bevilgningsforslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Kap. 61 Høyesterett
K o m i t e e n viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der
prinsipiell retningsgivendeog rettsspørsmå avgjørelser blir det viktigste. Høyesterett dømmer i
siste instans og er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser. K o m i t e e n har merket seg at Høyes- terett arbeider for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.
K o m i t e e n har merket seg at virkningen av to- instansereformen medførhar kraftig en reduksjon t i antall straffesaker i Høyesterett, men at straffesakene krever en bredere behandling enn tidligere fordi de i større
grad vil
gjelde
prinsipiell K o m i -spørsmål. e
t e e n har videre merket seg at Høyesterett nå har
anl til
å
behandl fl sivil e saker. ere
Kap. 400 Justisdepartementet Post Formål
Vedtatt bud-
sjett 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 42 715 000 42 818 000
(+103 000)
Sum 42 715 000 42 818 000
(+103 000)
Post Formål
Vedtatt
budsjett 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 210 612 000 230 321 000
(+19 709 000) 70 Tilskudd 1 137 000 411 000 (-726 000)
K o m i t e e n sluttar hovudmåla dei til seg som ver t trekte justissektoren fram for 1999; reduseri krimina-t
litet, eik rettstryggl og demokrati og openheit eik,
og human asyl- og flyktningpolitikk.
K o m i t e e n ser det som spesielt viktig at ressursane som
blir sette inn
er prioriterstrengt t mellom desset hovudmåla og at det blir utarbeidd resultatkrav, som det
igjen
an t rimel ein Berremed. kontroll eg
slik kan politiske mål synast, også og bli vurder t.
K o m i t e e n meiner at det førebyggjande arbeidet blant
unge bør prioriterast. Når
et ema med
gatevald i Oslo er det viktig at dei frivillige organisa- sjonane som arbeider blant gjengane og på gata i Oslo blir sikra støtte. K o m i t e e n foreslår derfor å løyve 1 mill. kroner på kap. 400 post 70 til organisasjonen Ungdom mot Vold slik at desse kan realisere sine pro- sjekt om eit eige informasjonskontor, samt ein ung- domsstasjon i sentrum som har nattåpent og kan hjelpe ungdom
med
e em.
K o m i t e e n viser
ell budsjettethandsaminga av til es
for
Barne- familiedeparog tementet gjeld det når sat-
sing på valdsførebyggjande tiltak, også støtte til orga- nisasjonane.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t til viser
at
depar tementets administrasjonsut- gifter foreslås øket med 30 mill. kroner. D i s s e m e d - l e m m e r synes
de
total mill.240 ca. driftsutgifter på e kroner er for høyt, og foreslo i sitt alternative budsjett-
forslag en reduksjon på området med 23 mill. kroner for 1999.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at tilskuddsord- ninger til organisasjoner ikke innbefatter Norsk Narko- tikapolitiforening som bl.a. retter seg mot bekjempelse av narkotikaondet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspar alternative sitt budsjettforslag, i tiet som et
l narkotikaav forebyggende bruk det mot arbeid i edd og omsetning av narkotiske stoffer, foreslo en bevilg-
ning til
rmål kroner.500þ000 med et
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) der det fremgår at Høyre i sitt alternative budsjettforslag pri- mær gikk reduksjon inn for en t driftsposten på kap.på 400
Justisdepar tementet mill. kroner).(10 D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å støtte Ungdom mot vold med 1 mill. kroner, slik komiteen nå også foreslår.
Kap. 405 Lagmannsrettene
K o m i t e e n har merket seg at lagmannsrettene har hatt en svak nedgang i gjennomsnittlig saksavviklings- tid de siste årene, men at den gjennomsnittlige saksav-
viklingstiden saml mål de over langli depar tementet K o m i t e e n satt. har understrekevil
viktigheten av at den tiden som går med til behandling av
sakene blir
reduser fl at slik t, behand-kan saker ere l sak en fra ventetiden og år, pr.
er
ferdigbehandl i et
herreds- og byretten til den kan
behandl lagmanns-i es
retten kan reduseres. Det vil blant annet bidra vesentlig til å redusere omfanget av varetektsfengsling.
K o m i t e e n ønsker å styrke budsjettet for lag- mannsrettene
for å
oppfyll kor om målsettingene e tere
saksbehandlingstid, og foreslår å øke kap. 405 post 01 med 6þmill. kroner. K o m i t e e n forutsetter at øknin- gen
i
midl flaske-fjerne å benyttes til grad særlig i en halsene straffesaksbehandling for Borgari ogting
Gulating lagmannsrett.
K o m i t e e n merket deparhar at seg tementet 1999i vil arbeide for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til
l dommer-oppjustering av at dom
nes lønn vil være et viktig bidrag til å løse rekrutte-
ringsprobl viktighe-understreke vil ten av at det nå iverksettes tiltak for bedret
dommerrekruttering.
Fl domstol landets av har ere
problkvalifisertil få søkere å te med
l embe- edige
ter.
K o m i t e e n merket har deparseg tementets påpekning
av at
rekrutteringsprobl ytterli- bli vil
gere forsterket ved reduksjon i bruk av tilkalte og ekstraordinære dommere i lagmannsrettene. K o m i - t e e n
vil understreke viktigheten av at
domstol i ene
fremtiden må kunne rekruttere dommere med bred og allsidig
erfaring i
till utdannelse.juridisk god til egg Sviktende dommerrekruttering kan gå ut over domstol-
enes saksavvikling og kan true rettssikkerheten og til- liten
til våre
domstol er.
K o m i t e e n viser til opplysningene i proposisjonen om
at
depar Finansdeparsamarbeid med i tementet te- mentet
og Arbeids- og
administrasjonsdepar tementet
har foretatt en
kar tl bedre kan som
dommerrekrutteringen.
Kar tl at
rekrutteringssituasjonen er vanskelig og at en oppjuste- ring av dommernes lønn vil kunne være et viktig bidrag
til å løse
probl segmerket K o m i t e e n emet. har at
de
nevnte depar tementer arbeide vil videre med hvordan
spørsmål under-K o m i t e e n vil løses. k streke at det videre arbeidet må gis høy prioritet, og
forutsetter at
Regjeringen på
bakgrunn av
kar tl eggin-
gen snarest følger opp med konkrete tiltak.
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
0 8 741 000
Sum 211 749 000 239 473 000
(+27 724 000)
Post Formål
Vedtatt bud-
sjett for 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 109 949 000 116 477 000
(+6 528 000)
Sum 109 949 000 116 477 000
(+6 528 000)
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ,
l Regjeringens tilforslag at grunn til egger budsjett for 1999 er utarbeidet med sikte på en snarlig
iverksettelse av slike tiltak.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g H ø y r e er i tvil om det i budsjettforsla- get
er satt v kelig
d er oppjusteringtil
av dommernes lønn til et nivå som kan sikre bedret rekruttering. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at depar berør de forhandlinger med etter tementet orga- te nisasjoner kommer tilbake til dette i forbindelse med Revider nasjonalbudsjett, t dersom behov er fordet større bevilgninger for å realisere målsettingen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t Fremskrittsparat viser til alternativesitt i tiet budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo en økning på kap. 405 med 5þmill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt alternative bud- sjett ønsket å styrke bevilgningene til lagmannsrettene med mill. 10 kroner korfor å ned saksbehandling-på te stiden.
Kap. 410 Herreds- og byrettene
K o m i t e e n har merket seg at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden herreds- byrettene i og værhar t jevnt
fall det at men 1996, til 1990 fra ende
bl regis- e
trer en svak t oppgang 1997, i og det at spesielt er enkelte
av de største
byrettene som emer med
å
nå ene gjennomsnittlig saksavviklingstid.for
K o m i t e e n mener at dette må få konsekvenser når
depar fordel tementet her- midlulike er de mell
reds- og byrettene.
K o m i t e e n foreslår å styrke kap. 410 post 01 Driftsutgifter med 14 mill. kroner. Muligheten for ras- kere
domstolsbehandling for
mskriminell og e
gjengangere må gis hovedprioritet.
K o m i t e e n viser til merknadene under kap. 405 Lagmannsrettene
vedrørende
probl dommer- med emet
rekrutteringen, og vil
påpeke at dette
probl ogsåemet
gjelder herreds- og byrettene, og at det er nødvendig med
de samme
virkemidl probl løse å for ene her- i
reds- og byrettene som for lagmannsrettene.
K o m i t e e n ser med
uro på at
kriminell gjengan-e
gere og
voldelige kriminell kriminalitet i ny begår påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er
det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom
kor hurfor tiltak ulike at ved ned, tes dom-tigere stolsbehandling gjennomførsøkes t.
K o m i t e e n fremmer følgende forslag:
«Stor tinget Regjeringen ber utrede vare-bruk økt av tekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.»
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t Fremskrittsparat viser til alternativesitt i tiet budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), fore- slo å øke kap. 410 med 38þmill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). D i s s e m e d l e m m e r viser det forat til tsatt for en lav opp-er klaringsandel i forhold til anmeldte lovbrudd. Høyre ønsker i sitt alternative budsjett å bedre bevilgningene til
politi- og
l vill Dette betraktelig. ensmannsetaten e
medføre
fl kapasi-større for behoo
tet ved
domstol at m e d l e mtil D ivis
Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke bevilg- ningene til herreds- og byrettene med 20 mill. kroner for å sikre rask saksbehandling.
Kap. 3410 Rettsgebyr
K o m i t e e n merker seg at grunnsatsen for rettsge- byret foreslås økt fra 515 kroner til 530 kroner med virkning fra 1.þjanuar 1999.
K o m i t e e n s f l e r t a l l ,
all medl unntatt e emmene
fra
Fremskrittspar økningen, enig tiet, er i men bevil Justisdepar tementet undersøke hvilken størrel-grad i sen på rettsgebyret kan virke ekskluderende for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener at rettsgebyrene er så høye at enkelte Post Formål
Vedtatt bud-
sjett for 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 676 548 000 726 037 000
(+49 489 000) 21 Spesielle
driftsutgifter
73 086 000 79 884 000 (+6 798 000) 45 Større utstyrs-
anskaffelser og vedlikehold
16 354 000 25 590 000 (+9 236 000)
Sum 765 988 000 831 511 000
(+65 523 000)
Post Formål
Vedtatt bud-
sjett for 1998 St.prp. nr. 1 1 Rettsgebyr 877 101 000 941 754 000
(+64 653 000) 4 Lensmenn-
enes gebyrinn- tekter
92 967 000 77 665 000 (-15 302 000)
Sum 970 068 000 1 019 419 000
(+49 351 000)
mennesker ikke kan benytte seg av rettsinstansene. I en rettsstat bør ikke gebyrene virke avskrekkende på bor- gere som ønsker å ta i bruk rettsvesenet. Fremskritts- par foreslo tiet derfor alternative sitt budsjett Budsjett-i innst. S. I (1998-99) en reduksjon av rettsgebyret til krþ505. Innenfor den rammen som Stor tinget harnå vedtatt
er
et erm e d - d i s s e for mulig ikke tid
l e m m e r å foreslå en reduksjon av gebyrsatsen.
Kap. 414 Domsutgifter
K o m i t e e n viser til at utgiftene i stor grad er påvir- ket
av saksmengden i
domstol omfat-hvor av og ene,
tende sakene er.
kapstall omfatter1997 for ene
nåværende kap. 414 Domsutgifter og kap. 466 Advo- katutgifter
m.m. e imidl i delt 1998 er i tid
to. Domsutgiftene dekker i hovedsak kostnader for meddommere,
lagrettemedl rettsvit- og vitner emmer,
ner.
K o m i t e e n slutter seg til bevilgningsforslaget.
Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
K o m i t e e n viser til at St.meld. nr. 27 (1997-98) Om
kriminalomsorgen og de
l behandlin-som er
gen av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99), gir en vik- tig og prinsipiell drøfting av innhold og form på bl.a.
kriminalomsorg i anstalt. K o m i t e e n viser til oven- nevnte innstilling, og vil i tilknytning til budsjettbe- handlingen begrense seg til å framheve noen synspunk- ter
på enkelte
sentral spørsmål. e
Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre de straffereaksjoner som
besluttes av
påtal emyndighet
ell å og domstol, av idømmes
l til forholdene
rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for
å endre sitt
kriminell handlingsmønster. K o m i -e
t e e n forutsetter at den nye tenkningen omkring mål- oppnåelse,
bl.a.
gjennom en
sterkere og
annerl edes
involvering fra de ansattes side, vil medføre kostnads- stigninger på personalutvikling og etterutdanning. Det er viktig for gjennomføringen av St.meld. nr. 27 (1997- 98),
at dette
kalkul hver etter grad stigende en i inn t eres som de nye tiltak skal realiseres.
K o m i t e e n mener det er riktig at fengselsvesenet samarbeider med frivillige organisasjoner, stiftelser o.l. i forsøket på å resosialisere og skape positive nett- verk for den innsatte i anstalt, i den hensikt å redusere tilbakefallsprosenten. K o m i t e e n foreslår å øke kap.
430 post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjon.
Midl etterverns-til benyttet forutsatt er arbeid, jf. merknadene under kap. 435.
K o m i t e e n konstaterer med tilfredshet at det i bud- sjettet er lagt opp til en styrking av fengselspresttjenes- ten. K o m i t e e n mener være vil det viktig deparat te- mentet har dialog med fengselsprestenes fagforening før en evt. overfører ansvaret for fengselspresttjenesten fra
Justisdepar tementet Kirke-, utdannings- til forsk-og
ningsdepar tementet.
K o m i t e e n konstaterer med tilfredshet at ombyg- ging
og
utvidelse Stavanger ved kretsfengsel for tsetter med planlagt avslutning i 2002.
K o m i t e e n Storat viser til forbindelse tinget i med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen vedtok at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold fylke. K o m i - t e e n forprosjektering ber om at dette av star 1999.i ter
K o m i t e e n mener at
Vik
hjelpefengsel fyll en er
funksjon som sannsynligvis ikke uten videre vil erstat- tes gjennom overføring til Bergen landsfengsel, og vil derfor
gå imot
nedl nå. eggelse
K o m i t e e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997- 98) der komiteen ba om en grundigere redegjørelse for konsekvensene ved
en
nedl Kongs-og Vik ave
berg
hjelpefengsl forelig-redegjørelse ikke slik D ger, mener k o m i t e e n at man på dette tidspunkt ikke
har tilstrekkelig grunnlag til eventuelt å kunne gå inn for
en
nedl rede-en at eggeK o mpå
gjørelse som nevnt eventuelt kan gis i tilknytning til Revider nasjonalbudsjett.t K o m i t e e n viser for øvrig til Innst. S. nr. 6 (1998- 99)
der en
saml uttal komité et er:
«Komiteen viser til at fengselsvesenet har mange små anstalter. Når det gjelder vurderingen av om de enkelte anstalter er kostnadseffektive, mener komiteen man må vurdere kostnadene for justissektoren under Post Formål
Vedtatt bud-
sjett for 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 47 098 000 47 744 000
(+646 000)
Sum 47 098 000 47 744 000
(+646 000)
Post Formål
Vedtatt bud-
sjett for 1998 St.prp. nr. 1 1 Driftsutgifter 1 137 336 000 1 206 687 000
(+69 351 000) 21 Spesielle
driftsutgifter
38 471 000 39 346 000 (+875 000) 45 Større utstyrs-
anskaffelser og vedlikehold
38 894 000 35 172 000 (-3 722 000) 70 Tilskudd 3 121 000 3 233 000 (+112 000) 71 Tilskudd til
Frelsesar- meens institu- sjon Elevator
3 075 000 3 186 000 (+111 000)
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårø- rende
410 000 425 000 (+15 000)
Sum 1 221 307 000 1 288 049 000 (+66 742 000)
