Innst. 6 S (2021–2022) Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5)

(1)

Innst. 6 S

(2021–2022)

Innstilling fra justiskomiteen

om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5)

Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

(2)

(3)

1. Sammendrag... 1

1.1 Innledning ... 1

1.2 Regjeringens budsjettforslag... 1

1.3 Stortingets vedtak om rammesum... 5

2. Komiteens merknader... 5

2.1 Komiteens generelle merknader... 5

2.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti... 5

2.1.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet... 5

2.1.3 Generelle merknader fra Høyre og Venstre... 6

2.1.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 7

2.1.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 8

2.2 Merknader til de enkelte kapitler ... 10

2.3 Likestilling... 22

2.4 Om anmodningsvedtak ... 22

3. Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 5... 22

4. Forslag fra mindretall... 25

5. Komiteens tilråding... 25

(4)

(5)

Innst. 6 S

(2021–2022) Innstilling til Stortinget

fra justiskomiteen

Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5)

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Ko mi teen , m ed l em m ene fra Ar bei de r- pa r tiet , Ka m zy G un a ratn a m , Od d Ha ra ld H ovl an d og M ar ia Aas en -Sven sr ud , f ra H øy r e, In gun n Fo ss og Svein un g St en sl a nd , f ra Sen ter p ar t iet, Iva r B. P re stba km o og E l se M ar ie Rød by, f ra Fr em s kr itt sp ar t iet, l ed er en Per -W il ly Am u nd s en o g To r A nd r é Joh n sen , f ra Sos ia li stis k Ven st r epa r ti, A n- d r eas Sjal g Un n el an d , og f ra Ven str e, In g- vi l d Wet r h us Th or svik , fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 20. oktober

2021, jf. Innst. 18 S (2021–2022) og Stortingets vedtak 9. november 2021.

Kom it een viser til at komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480 Svalbard- budsjettet, samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491 Utlendingsnemnda. Kap. 480 inngår i ram- meområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491 er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).

Kom it een viser videre til at regjeringen Solberg gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Regjeringen Støres tilleggsproposisjon Prop.

1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble lagt frem 8. november 2021.

Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i brev av 4. november 2021 om mindre rettelser i proposisjonen. Brevet er vedlagt innstillingen her.

1.2 Regjeringens budsjettforslag

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 slik det fremgår av Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) fordelt på kapitler og poster.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 5

Kap. Post Formål Prop. 1 S (2021–2022)

med Tillegg 1 Utgi ft er

Høyesterett

61 Høyesterett

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ... 125 360 000

(6)

Justis- og beredskapsdepartementet

400 Justis- og beredskapsdepartementet

1 Driftsutgifter ... 495 364 000 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting,

kan overføres ... 48 582 000 50 Norges forskningsråd ... 48 732 000 70 Overføringer til private ... 18 463 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 17 364 000

410 Domstolene

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61 post 1 ... 2 911 052 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 88 110 000 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres ... 2 777 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter

1 Driftsutgifter ... 273 431 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 38 388 000 430 Kriminalomsorgen

1 Driftsutgifter ... 5 044 750 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 430 post 1 ... 103 884 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 38 715 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres ... 100 441 000 70 Tilskudd ... 36 234 000 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

1 Driftsutgifter ... 202 638 000 433 Konfliktråd

1 Driftsutgifter ... 138 094 000 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ... 10 531 000 70 Tilskudd ... 25 622 000 440 Politiet

1 Driftsutgifter ... 20 895 002 000 22 Søk etter antatt omkomne, kan overføres ... 9 882 000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål ... 33 905 000 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets

utlendingsforvaltning ... 132 357 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 134 251 000 48 Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres .. 11 000 000 70 Tilskudd ... 50 956 000 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ... 8 010 000 73 Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres ... 589 792 000 74 Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler ... 2 000 000 442 Politihøgskolen

1 Driftsutgifter ... 633 998 000 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1 Driftsutgifter ... 1 214 594 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 94 000 000 445 Den høyere påtalemyndighet

1 Driftsutgifter ... 313 104 000 446 Den militære påtalemyndighet

1 Driftsutgifter ... 9 169 000 448 Grensekommissæren

1 Driftsutgifter ... 5 987 000

med Tillegg 1

(7)

451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1 Driftsutgifter ... 1 007 539 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 24 299 000 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres ... 515 487 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 93 544 000 70 Overføringer til private ... 7 077 000 452 Sentral krisehåndtering

1 Driftsutgifter ... 27 578 000 453 Sivil klareringsmyndighet

1 Driftsutgifter ... 47 330 000 454 Redningshelikoptertjenesten

1 Driftsutgifter ... 746 769 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 2 594 796 000 455 Redningstjenesten

1 Driftsutgifter ... 121 530 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 30 327 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 6 394 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 60 904 000 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester ... 124 255 000 73 Tilskudd til Redningsselskapet ... 128 043 000 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1 Driftsutgifter ... 379 145 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 20 480 000 460 Spesialenheten for politisaker

1 Driftsutgifter ... 59 582 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1 Driftsutgifter ... 1 243 193 000 467 Norsk Lovtidend

1 Driftsutgifter ... 9 264 000 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

1 Driftsutgifter ... 19 487 000 469 Vergemålsordningen

1 Driftsutgifter ... 263 959 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 117 865 000 470 Fri rettshjelp

1 Driftsutgifter ... 596 755 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ... 58 065 000 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ... 119 798 000 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning ... 67 129 000 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning ... 29 245 000 473 Statens sivilrettsforvaltning

1 Driftsutgifter ... 77 945 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ... 402 912 000 475 Bobehandling

1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 159 910 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 8 195 000

Sum utgifter rammeområde 5 43 075 340 000

med Tillegg 1

(8)

In n tekt er Inntekter under departementene

3400 Justis- og beredskapsdepartementet

1 Diverse inntekter ... 5 896 000 2 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ... 1 048 000 3410 Domstolene

1 Rettsgebyr ... 259 495 000 2 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene ... 25 543 000 3 Diverse refusjoner ... 2 000 000 4 Vernesaker jordskiftedomstolene ... 2 426 000 3430 Kriminalomsorgen

2 Arbeidsdriftens inntekter ... 103 764 000 3 Andre inntekter ... 22 140 000 4 Tilskudd ... 2 570 000 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

3 Andre inntekter ... 1 139 000 3433 Konfliktråd

2 Refusjoner ... 6 000 3440 Politiet

1 Gebyr – pass og våpen ... 817 352 000 2 Refusjoner mv. ... 235 443 000 3 Salgsinntekter ... 60 561 000 4 Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen ... 4 828 000 6 Gebyr – utlendingssaker ... 285 457 000 7 Gebyr – sivile gjøremål ... 774 583 000 8 Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger ... 65 000 000 3442 Politihøgskolen

2 Diverse inntekter ... 16 648 000 3 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter ... 10 901 000 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

2 Refusjoner ... 18 677 000 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1 Gebyr ... 124 663 000 2 Refusjoner driftsutgifter Nødnett ... 34 752 000 3 Diverse inntekter ... 26 667 000 4 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett ... 76 611 000 5 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett ... 489 355 000 6 Refusjoner ... 7 209 000 3453 Sivil klareringsmyndighet

1 Gebyr ... 1 750 000 3454 Redningshelikoptertjenesten

1 Refusjoner ... 29 095 000 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1 Inntekter ... 34 309 000 3469 Vergemålsordningen

1 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter ... 4 499 000 3470 Fri rettshjelp

1 Tilkjente saksomkostninger m.m. ... 4 438 000 2 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter ... 5 503 000

med Tillegg 1

(9)

1.3 Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til 39 648 457 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022). De fremsatte bevilgningsforslagene i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

2. Komiteens merknader

2.1 Komiteens generelle merknader

Ko mi teen viser til den fremlagte Prop. 1 S (2021–

2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) fra Justis- og beredskapsdepartementet om budsjettforslaget for 2022.

2.1.1 G

^ENERELLE^MERKNADER^FRA

A

RBEIDERPARTIET

, S

ENTERPARTIETOG

S

OSIALISTISK

V

ENSTREPARTI

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str ep ar t i, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntekts- gruppene med inntekt under 750 000 kroner får skatte- kutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn in- dustri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, bil- ligere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

2.1.2 G

ENERELLEMERKNADERFRA

A

RBEIDERPARTIETOG

S

ENTERPARTIET Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r- pa r tiet og Sen t er par t iet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen til- trådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. D i sse m ed l em- m er viser til at Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjerin-

gen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Di sse m ed l emm er viser til at Hurdalsplattfor- men staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes er et første skritt i retning av å nå måle- ne i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet.

D isse m ed l em m er vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. D iss e m ed l em mer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Di sse m ed l em mer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som re- duserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Di sse m ed l em m er viser til at regjeringen vil sikre trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester til innbyggerne i hele landet. Målet for regjeringen er en justissektor som forebygger bedre, der ressursene er tilgjengelige og finner hverandre, og der politiet og nød- etatene er til stede i hele landet.

Di sse m ed l em m er vil understreke at det viktigste er å sørge for at kriminalitet ikke skjer. Kriminalitet må bekjempes, men det må også årsakene til kriminaliteten. Det må forebygges og etterforskes mer, politiet må være mer nærværende og de lange køene i straffesakskjeden må ned. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep må bekjempes. Straffedømte må rehabilite- res, gjengkriminelle og ekstremister må hjelpes ut av sine destruktive miljøer, og arbeidet med digital trygghet må forsterkes og koordineres langt bedre enn i dag.

Di sse m ed l em m er viser til at det i 2022 skal igangsettes dialog om opprettelse av tjenestesteder i kommuner og politidistrikt hvor det er et lokalt ønske om det, eller hvor geografiske faktorer eller kriminali- 3473 Statens sivilrettsforvaltning

1 Diverse inntekter ... 5 000

Sum inntekter rammeområde 5 3 554 333 000

Netto rammeområde 5 39 521 007 000

med Tillegg 1

(10)

tetsbildet tilsier at tilstedeværelsen bør styrkes. Samlet sett mener di sse m edl em m er at regjeringens forslag innebærer en satsing på politi og påtalemyndighet som legger til rette for styrket kriminalitetsbekjempel- se, bedre forebygging og etterforskning.

D iss e med l em m er viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor regjeringen foreslår å bevilge 330 mill.

kroner mer sammenlignet med Gul bok. Dette inkluderer 200 mill. kroner til politiet, blant annet for å legge til rette for lokal tilstedeværelse. For å redusere tidsbruk og køer foreslås 50 mill. kroner til digitalisering og flere embetsdommere. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning og bedre innhold og oppfølging i kriminalomsorgen og 30 mill. kroner til økt kapasitet i påtale- myndigheten.

D iss e m ed l em m er vil videre vise til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet/Senterpartiet og Sosia- listisk Venstreparti hvor justisbudsjettet ble økt med ytterligere 137,5 mill. kroner blant annet for å styrke retts- hjelpen. Satsingene vil bli omtalt under de enkelte kapitler.

2.1.3 G

H

ØYREOG

V

ENSTRE

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e mener at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse.

D iss e m ed l em m er understreker at grunnstei- nen i rettsstaten er uavhengige, upartiske og effektive domstoler.

D iss e me dl em m er viser til at påtalemyndighe- ten spiller en sentral rolle i å sikre en rettferdig og upartisk rettsstat.

D iss e med l em m er viser til at regjeringen Sol- berg de siste åtte årene har gjennomført en av de største reformene av norsk politi noen gang. Di sse m ed- l em m er konstaterer at politireformen stort sett er svært vellykket, og har løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå.

D iss e m edl em m er understreker at politireformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etter- forskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. D iss e m ed l emm er viser til at politiet er inndelt i større politidistrikt for å kunne tilby likere tjenester og bygge større fagmiljøer.

D iss e m ed l em m er viser til at politiets etterforsk- ningsmetoder har fått et kraftig teknologisk løft. Slik kan politiet utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid enn før fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Politiet er

tilført nye biler og nytt utstyr for effektivt å kunne gjøre dette.

Di sse m ed lem m er vil særlig understreke at politiets evne til å avdekke og etterforske overgrep mot barn og på nett, er kraftig forbedret. D iss e me dl em- me r konstaterer at dette til dels skyldes etablering av større og mer robuste fagmiljøer, både i politidistriktene og gjennom etablering av KRIPOS’ cyberkrimsenter NC3. D iss e m ed l em m er viser til at det er satset kraftig på å ruste opp politiet digitalt for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet.

Di sse m ed l emm er vil understreke at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt Fremskrittspartiet, i regjering systematisk arbeidet for å fremme tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge. D isse m ed l em me r viser til at seksuallovbrudd dessverre er ett av saksfeltene som øker mest hos politiet, i særlig grad overgrepssaker mot barn. Over- grepsnettverk strekker seg ofte på tvers av landegrenser, hvilket gjør sakene krevende å avdekke og etterforske.

Antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd under 20 år, økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019. D isse m ed- l emm er viser til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner samt en handlingsplan mot voldtekt. Di sse m ed l em mer vil understreke at begge disse handlingsplanene inne- holder svært viktige tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste årene.

Di sse m ed l em me r viser til at domstolsreformen har vært svært viktig for å forbedre folks rettssikkerhet i hele landet. D iss e m ed l em m er viser til at domstolenes hovedoppgave er å ivareta borgernes rettssikkerhet. D is se m ed l emm er vil bemerke at formå- let med reformen er å sikre effektive domstoler som av- sier avgjørelser av høy kvalitet. D isse me dl em m er viser til at domstolsreformen både sikrer større fagmil- jø, mer effektive domstoler og kompetansearbeidsplas- ser i distriktene, og således er et godt kompromiss mellom flere viktige hensyn. D isse m ed l em mer understreker at domstolsreformen først og fremst er en desen- traliseringsreform. Alle rettssteder skal opprettholdes, og disse skal være likeverdige. D is se me dl em m er viser til at saker ved behov kan flyttes fra domstoler med lang saksbehandlingstid, til domstoler med kortere saksbehandlingstid. Således får de mindre domstolene flere saker å behandle, samtidig som saksbehandlingstiden overordnet kortes ned.

Di sse m ed le mm er viser til at politiets driftsbudsjett er økt med over 4,2 mrd. kroner siden regjeringen Solbergs tiltredelse i 2013. Politiets dekningsgrad var for åtte år siden på 1,71 per tusen innbyggere. I juni i år hadde dekningsgraden nådd 2,06. Norge har dermed fått den sterkeste politibemanningen i moderne tid. An- tall årsverk i politiet er økt med over 3 600. Av disse er

(11)

om lag 2 500 nye politiårsverk direkte tilført politidistriktene. D iss e m ed l em mer viser til at satsingen på politietterforskning og straffesaksfeltet har gitt resulta- ter. Antallet påtalejurister er økt med over 30 pst. i politidistriktene. D is se m edl em m er viser til at det de siste årene er gjennomført omfattende investeringer på tvers av justissektoren, samlet på over 5 mrd. kroner i perioden.

D iss e m ed l em mer viser til at de grusomme ter- rorangrepene 22. juli 2011 avdekket alvorlige svakheter i politiets beredskaps- og krisehåndtering, så vel som mangler knyttet til organisering, trening og kultur. Poli- tianalysen avdekket store forskjeller i hvordan politiet var organisert, og med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene ble løst. D i sse m ed l emm er viser til at politiet nå, ti år etter angrepene, står i en helt annen si- tuasjon.

D iss e m ed lem m er viser videre til at de nasjonale beredskapsressursene nå er samlokalisert ved det nye nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud, som åpnet i 2020. Politiets nasjonale beredskapsressurser omfatter Beredskapstroppen, Krise- og gisselforhandlertje- nesten, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten. D i sse m ed l emm er viser til at beredskapstroppen de siste årene er utvidet med 60 pst. Det er anskaffet tre nye po- litihelikoptre, og 16 nye redningshelikoptre er under innfasing. Antall treningstimer er økt for politiet, og det er bevilget midler til at 500 IP3-mannskaper skal få årlig trening ved beredskapssenteret. Samlet er beredskapen kraftig forbedret. D iss e m ed l emm er understreker at oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens anbefalinger har vært svært viktig for regjeringen Solberg, og mener det er betryggende at samtlige av kommisjonens anbefalinger nå er fulgt opp.

D iss e med l em m er viser til at regjeringen Sol- berg har satset systematisk på å fornye politiets utstyr og bilpark. Herunder sørget regjeringen Solberg både i 2017 og 2019 for tilleggsbevilgninger til politidistriktene på 100 mill. kroner, slik at de begge ganger kunne oppgradere sin bilpark og anskaffe utstyr til operativt arbeid.

D iss e m ed l em m er understreker at opprustnin- gen av og kvalitetshevingen i norsk politi kan tilskrives systematisk satsing og prioritering fra regjeringen Sol- berg gjennom en årrekke. D iss e m ed l emm er viser til at regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 ikke var noe unntak i så måte. For hele justissektoren repre- senterer 2022-budsjettet en fortsatt kraftfull opptrap- ping for politiberedskapen i Norge. D iss e m ed l em- m er understreker at det påhviler den nye regjeringen et betydelig ansvar i å sørge for at de seneste årenes positive utvikling i justissektoren fortsetter.

D iss e me dl em m er viser til at rettshjelpsord- ningen er overmoden for endring. Som et første skritt foreslo derfor regjeringen Solberg å heve inntektsgren-

sen for fri rettshjelp med ti pst. Dis se me dl em m er vil understreke at dette er nødvendig for at personer med lav inntekt skal ha mulighet til å få bistand fra ad- vokat. D iss e m ed lem m er vil bemerke at dette er et svært viktig tiltak for å sikre likhet for loven og ivareta rettsvernet til den enkelte i Norge, og at det påhviler den nye regjeringen et ansvar for ytterligere forbedringer i ordningen.

Di sse m ed l em m er viser til at regjeringspartiene på rammeområde 5 har gitt samtlige budsjettkapitler et flatt budsjettkutt. D isse m ed l em m er viser til at regjeringspartiene her kamuflerer flate budsjettkutt som «korrigering av en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner».

Di sse m ed l em me r understreker at det å fremme nye og flere flate kutt harmonerer svært dårlig med Arbeiderpartiets og Senterpartiets gjennomgående kri- tikk av ABE-reformen de seneste årene. D iss e m ed- l emm er viser til at både Arbeiderpartiet og Senterpar- tiet i en rekke ulike utspill har kritisert slike flate kutt, og særlig ABE-reformen. D iss e m ed l em m er ser seg li- kevel nødt til konstatere at Støre-regjeringen i stedet for å fjerne ABE-kuttene, som både Arbeiderpartiet og Sen- terpartiet gjentatte ganger har lovet, velger å gjennom- føre ytterligere flate budsjettkutt.

2.1.4 G

F

REMSKRITTSPARTIET

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet foreslår i sitt alternative budsjett en solid styrking av politiet. Dette er helt nødvendig for å sette politiet i stand til å utøve sitt viktige samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte. D i sse m ed l emm er ønsker blant annet at det settes av midler for å sikre døgnbemanning hele året ved Politiets beredskapssenter.

Di sse m ed l emm er vil prioritere innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet.

Di sse m ed l emm er viser til at vi de siste årene har opplevd en betydelig økning i denne type kriminalitet, både i hovedstaden og andre steder i landet. D iss e me dl em m er ser med stor bekymring på at barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger.

D isse m ed l em m er mener det kreves umiddelbar handling for å stanse denne utviklingen. D isse m ed- l emm er foreslår derfor 75 mill. kroner til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.

Di sse m ed l emm er vil prioritere innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet, særlig i Oslo og på Ro- merike. Den utviklingen som har vært på dette området krever en rask og kraftfull reaksjon fra samfunnet, for å bekjempe problemet før det eskalerer ytterligere.

Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse utviklingen, slik d iss e m ed le mm er har fremmet forslag om i Stortinget. Dette er avgjørende for å bryte

(12)

kriminelle løpebaner i ung alder, og for å sikre at flere barn og unge får de beste forutsetninger for gode liv.

D iss e m ed l em m er mener en forutsetning for å skape en trygg hverdag er at politiet har kapasitet til å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet må sikre at folk føler seg trygge og hindre at innbyggerne utsettes for kriminalitet. Det må også sørges for å styrke beredskapen for å håndtere større hendelser, terror og organisert kriminalitet. Dette betyr at politiet må tilføres tilstrekkelig med midler, slik at det sikres kortere responstid, nok politi i gatene og økt tilstedeværelse i distriktene.

D iss e m ed l em me rmener utviklingen i krimina- litets- og trusselbildet påvirker hele straffesakskjeden. På toppen av denne utviklingen har den pågående pandemien medført utfordringer og større press på straffesakskjeden. Utbruddet av covid-19 har ført til økt etter- slep og økte restanser. Domstolene har dermed behov for økte ressurser for å ta unna saksmengden og gjennomfø- re effektiv behandling av saker. D iss e m ed l emm er foreslår derfor å øke midlene til domstolene.

Digitale løsninger er helt avgjørende for å kunne behandle flere saker raskere og rettferdig. Derfor setter d isse m ed lem m er av penger i sitt alternative budsjett til å utvide bruk av lyd- og bildeopptak i rettssalene. D i sse m ed l emm er foreslår også å øke bevilgningene til sikkerhetskontroll ved de største rettsbygningene i landet.

D iss e m ed le mm er vil øke overføringene til domstolene med 40 mill. kroner i sitt alternative budsjett, til innføring av lyd- og bildeopptak i rettssalene, og til økt sikkerhetskontroll ved de største rettsbyggene i landet.

D iss e me dl em m er foreslår også i sitt alternative budsjett at kriminalomsorgen tilføres ytterligere 35 mill. kroner. Dette vil bidra til å ta unna soningskøen, hindre at kriminelle går fri og styrke sikkerheten for ansatte i norske fengsler. D iss e m ed l em me r mener personer som er dømt for alvorlig kriminalitet ikke skal stå i soningskø, men holdes fengslet.

D iss e m ed l em me rviser til at utbruddet av covid-19 har vist hvor viktig det er å bygge en helhetlig beredskap. Samtidig har vi sett hvordan Sivilforsvaret spiller en nøkkelrolle i små og store kriser. Sivilforsvaret har imidlertid stort behov for tilføring av ytterligere ressurser, både for å styrke bemanningen og til å erstatte forel- det utstyr og materiell. D iss e m ed l emm er anerkjen- ner den viktige rollen Sivilforsvaret spiller for å trygge vår nasjonale beredskap og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å styrke Sivilforsvaret betydelig i 2022.

2.1.5 G

S

OSIALISTISK

V

ENSTREPARTI Rettshjelp

Ko mi teen s m ed l em f ra Sos ia li stis k Ven- st r epar t i vil skape et trygt samfunn ved å utjevne

økonomiske og sosiale forskjeller i justissektoren, og jobbe for at det skal være like muligheter i rettssystemet for personer som opplever urettferdighet eller blir offer for kriminalitet. Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av folks økonomiske ressurser.

De tte m ed l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke midlene til fri rettshjelp med 260 mill. kroner, øke salærsatsen med 88 mill. kroner og øke støtten til de spesielle retts- hjelptiltakene med 15 mill. kroner. De tte m ed l em viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å styrke distriktenes tilgang til ad- vokat og sakkyndige gjennom å øke reisegodtgjørelsen med 12 mill. kroner.

Kamp mot vold og overgrep

De tte m ed l em peker på at det er et stort sam- funnsproblem at forbrytelser som i hovedsak rammer kvinner og barn, ikke prioriteres høyt nok. Altfor få voldtekts- og overgrepssaker blir oppklart av politiet.

D ette m ed l em ønsker et taktskifte i etterforsknin- gen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. D ette m ed l em viser videre til at det foreslås å styrke Statens barnehus med 5 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, og fortsette å trappe opp bruken av omvendt voldsalarm.

De tte med l em viser til det viktige arbeidet ROSA gjør for å hjelpe ofre for menneskehandel. På denne bakgrunn viser det te m ed l em til at Sosialistisk Ven- streparti i sitt alternative budsjett foreslår 5 mill. kroner for å styrke tiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitu- sjon og støtte ofre for menneskehandel. D ett e m ed- l em viser videre til at Krisesentersekretariatet har en unik rolle som politisk aktør på voldsfeltet og når ut til et bredt publikum i deres informasjonsarbeid. De fore- slås derfor styrket med 4 mill. kroner i Sosialistisk Ven- strepartis alternative budsjett.

De tte m edl em viser til at rask saksbehandling i voldsoffererstatning er svært viktig for alle involverte.

D ette m ed le m viser derfor til Sosialistisk Venstre- partis alternative budsjett for 2022, hvor det settes av 5 mill. kroner til å bygge ned restansene hos Kontoret for voldsoffererstatning.

Politi

De tte me dl em viser til at politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. Mange opplever at de blir stoppet av politiet på bakgrunn av hudfargen sin. Det er behov for mer kunnskap om om- fanget av en slik praksis, både for politiets del, for de som stadig opplever å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette. D ette m ed l em viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås 5 mill. kroner til

(13)

en pilot for kvitteringsordning for å høste erfaringer.

Dette er en ordning Likestillings- og diskrimine- ringsombudet, og flere sivilsamfunnsorganisasjoner, har etterspurt.

D ett e m ed l em viser til at Norge har blitt bedt av FN om å straffeforfølge egne krigsforbrytere fra Irak og Syria. Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos er seksjonen i norsk politi som blant annet har ansvaret for å etterforske eventuelle krigsforbrytelser begått av norske fremmedkrigere i Syria og Irak. På denne bakgrunn viser d ett e med l em til at Sosialistisk Venstreparti vil, i sitt alternative budsjett, øremerke 5 mill. kroner for å styrke politiets arbeid med etterforskning av internasjonale krigsforbrytelser.

D ett e m ed l em viser til det viktige arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminali- tet, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke dette arbeidet med 10 mill. kroner.

D ett e m ed l em mener det er alvorlig at det ikke bevilges mer til å dekke sikringstiltak for tros- og livssyn- samfunn. D et te me dl em understreker viktigheten av å forhindre den mulige trusselen vi står overfor med mulige angrep mot moskeer og muslimske menigheter i fremtiden. D ett e m ed l em viser til Sosialistisk Ven- strepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til terrorsikring av religiøse bygg.

D ett e med l em viser til den viktige oppgaven med å forebygge radikalisering i kommunene. D et te m ed l em viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordning til kommuner for forebygging av radikalisering med 5 mill. kroner.

Domstolene

D ett e med l em viser til at domstolene er essensi- elle institusjoner i rettsstaten. Regjeringens ABE-kutt har svekket domstolenes kapasitet, noe som går ut over rettssikkerheten. D et te m ed l em mener domstolene må styrkes, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås økte midler til henholdsvis økt bemanning i domstolene, tiltak for digitalisering og midler til å skape en mer barnevennlig domstol.

Kriminalomsorg

D ett e med l em vil fremheve at over de siste årene har fengslene fått kraftige budsjettkutt av regjeringen Solberg. Dette skader kriminalomsorgen, svekker rehabi- literingen av innsatte, bryter innsattes menneskerettig- heter og forverrer arbeidsforholdene til ansatte. Det er blitt flere voldsepisoder, mer innlåsing og isolasjon av innsatte, og dårligere oppfølging og rehabilitering. D et- t e m ed l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke bemanningen i

fengslene og iverksette isolasjonsforebyggende tiltak, samt styrke helsehjelpen til psykisk syke i fengslene.

I tillegg ønsker d ett e m ed l em å understreke den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller i kriminalomsorgen for dem som soner og i ettervernet. D ett e me dl em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til organisasjoner som arbeider med ettervern med 10 mill. kroner.

Frivillige beredskapsorganisasjoner

De tte m ed l em vil fremheve at frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats i den samlede beredskapen. D ett e m ed l em viser i den forbindelse til So- sialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner økes med 20 mill. kroner. I tillegg foreslås det bevilget 5 mill. kroner til innkjøp av 1 000 nødnett-terminaler.

En solidarisk og rettssikker flyktningpolitikk

De tte m ed l em viser til at det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men det er få asylsøkere som kommer til Norge. D et te m ed l em understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. Europa har stengt grense- ne og mange står i en krise. D ette m ed l em påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlast- ning ved å hente ut flere kvoteflyktninger. D ett e me dl em mener Norge som medlem av FNs sikker- hetsråd har et særlig ansvar for å følge FNs anmodninger om mottak av antall flyktninger. D ette m ed l em vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 om å imøtekomme FNs høykommis- sær for flyktningers anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN- systemet og i tillegg evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske øyene og andre europeiske land med høye asyls- ankomster.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltnin- gen er det etter d ett e me dl em s mening avgjørende at flere får mulighet til å forklare seg muntlig for Utlen- dingsnemnda. På sikt må det innføres en topartsprosess i klagesaksbehandlingen som sikrer kontradiksjon, åpenhet og økt bruk av muntlighet. Fram til dette er på plass styrkes derfor UNE i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for at det skal kunne gjennomfø- res flere nemndsmøter enn det som er tilfelle i dag.

D ette m ed le m viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås også å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, gi barna selvstendige rettshjelpsrettigheter i utvisningssaker, og innføre en støtteordning for retts- lig prøving av utlendingssaker.

De tte med l em understreker at retten til familie- liv er en menneskerett. Familier som har kommet bort

(14)

fra hverandre, skal få være sammen i trygghet. Det ska- per gode liv og bedre integrering. D ette m ed le m viser til at det må legges bedre til rette, både praktisk og økonomisk, for familiegjenforening for flyktninger. Ge- byret for å søke om familiegjenforening for flyktninger er altfor høyt, og regjeringen har tidligere strammet inn på tidsfristen for å søke om familiegjenforening. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å fjerne gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre fami- liegjenforeningssaker.

2.2 Merknader til de enkelte kapitler K

AP

. 400 J

USTIS

-

OGBEREDSKAPSDEPARTEMEN

-

TET

Ko mi teen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet forvalter ansvaret for de bærende elementene for Norge som rettsstat, blant annet politi, påtalemyn- dighet, domstol og kriminalomsorg. Departementet har også samordningsansvar for samfunnstrygghet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Ko mi teen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400, post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Be- vilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Tallet på årsverk som er lønnet under post 1, er ca. 313. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 495,4 mill. kroner.

Ko mi teen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 23, 50, 70 og 71, som blant annet omhandler midler til forskning og tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Justis- og beredskapsdepartementet med 202 000 kroner, og f l er ta l let foreslår derfor at kap. 400 post 1 reduseres med 202 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

K

AP

. 3400 J

USTIS

-

OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET

Ko mi teen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

K

AP

. 61 H

ØYESTERETT

Ko mi teen viser til at Høyesterett er Norges øver- ste domstol og har hele landet som sitt virkeområde.

Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsav-

klaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørs- målet i straffesaker.

Kom it een viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett ut- gjorde 20 høyesterettsdommere og 52 andre årsverk per 31. desember 2020. Det blir foreslått en bevilgning på 125,4 mill. kroner på posten for 2022.

Kom it een registrerer at Høyesterett hvert år tar imot en vesentlig mengde saker, og de rapporterer selv om mer komplekse saker. Rettskildebildet blir stadig mer sammensatt og internasjonalt.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven st r epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Høyesterett med 28 000 kroner, og fl er t al l et fore- slår derfor at kap. 61 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet vil i sitt alternative budsjett skjerme Høyeste- rett mot kutt som følge av ABE-reformen, med en total kostnad på 0,6 mill. kroner.

K

AP

. 410 D

OMSTOLENE

Kom it een viser til at domstolene er uavhengige fra de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Kom it een viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssa- ker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Kom it een viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke driftsutgifter til Domstoladmi- nistrasjonen, tingrettene, lagmannsrettene og jordskif- terettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finn- markskommisjonen, Utmarkskommisjonen for Finn- mark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere. Totalt er det foreslått bevilget 2 9111,1 mill. kroner til disse formålene på post 1.

Kom it een viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inklu- dert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunn- gjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforret- ninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvit-

(15)

ner mv. Ko mi teen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensa- sjonen. Ko mi teen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 88,1 mill. kroner.

Ko mi teen bemerker at jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker, som skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Slike utgifter skal føres i egne saksregnskap. Kom it een registrerer at det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner under post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Domstolene med 1 130 000 kroner, og f l er ta l l et foreslår derfor at kap. 410 post 1 reduseres med 1 130 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Domstolstruktur og organisering

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet og ekstrabevilgningen på 20 mill. kroner for å ansette flere embetsdommere ved rettssteder der det er få embetsdommere i dag og slutter seg til dette. Dette vil redusere andelen dommerfull- mektiger og sårbarheten til enkelte domstoler og bety en styrking av domstolstilbudet i deler av landet som tidligere har blitt nedprioritert.

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til domstolsreformen, som sørger for mer synergi mellom rettsstedene i rettskretsen.

D iss e m ed l em m er peker på at reformen har bi- dratt til en mer effektiv saksbehandlingstid, samt til å styrke rettssikkerheten og tilbudet til det rettssøkende publikum.

D iss e m ed l em m er peker også på at domstolsreformen har fått svært positive tilbakemeldinger, og at mange tingretter nå frykter for en reversering av reformen.

D iss e m ed l emm er mener regjeringen Støre har sendt svært uheldige og ikke minst uklare signaler om domstolsreformen. D iss e m ed le mm er viser til regjeringsplattformen, der Støre-regjeringen fastslår at den vil

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før dom- stolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes retts- tryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine

tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Di sse m ed l em m er mener det ikke fremgår av regjeringserklæringen hva det faktisk innebærer at domstolsleder kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte må være enige om å opprett- holde dagens struktur, hvis den skal videreføres. D iss e me dl em m er viser til at denne formuleringen er svært åpen for ulike fortolkninger, og understreker at de ansatte i domstolene fortjener større forutsigbarhet for ar- beidsplassene sine enn dette. Di sse med l em m er viser til at en sterk og uavhengig domstol er en av rettssta- tens grunnpilarer.

Di sse m ed l emm er understreker at flere svært tunge og viktige faginstanser har uttrykt sin tydelige støtte til domstolsreformen, da reformen gir økt rettssikkerhet, bedre likhet for loven og særlig også bedret rettssikkerhet for barn. D iss e m ed l emm er viser til at både Høyesterett, Juristforbundet, Advokatforenin- gen, sorenskriverne, Domstoladministrasjonen, Dom- merforeningen, Hovedarbeidsutvalget i Norges domstoler, en rekke statsadvokater, alle landets førstelag- menn samt sjefen for Økokrim har advart mot Støre-regjeringens foreslåtte reversering av reformen. Videre har både Barneombudet og Stine Sofies stiftelse advart mot at en reversering av domstolsreformen vil kunne svekke barns rettssikkerhet. D iss e m edl em m er viser til at det er nedfelt i Grunnloven at i alle avgjørelser som påvirker barn, skal barnas beste være et grunnleg- gende hensyn. Når regjeringen Støre aktivt fremmer reversering av domstolsreformen, må d iss e me dl em- me r dessverre konstatere at regjeringen velger å svekke barn og unges rettssikkerhet fremfor å styrke den.

Di sse m ed l emm er viser til at Riksrevisjonen ut- talte følgende om situasjonen i domstolene før domstolsreformen:

«At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmen- nesker og for tilliten til rettssystemet.»

Di sse m edl em m er viser til at utfordringene, slik de skisseres av Riksrevisjonen, ligger til grunn for regjeringen Solbergs satsing på å bedre rettssikkerheten samt gjennomføring av domstolsreformen. D iss e me dl em m er forventer at regjeringen tar Riksrevisjo- nen på høyeste alvor i denne saken.

Di sse m ed l em m er mener det er oppsiktsvek- kende at regjeringen Støre velger å overse klare og tydelige faglige råd fra det store flertallet av justissektorens viktigste fagmiljøer, og at regjeringen såpass tidlig i perioden aktivt fremmer politikk som svekker rettssikkerheten i stedet for å styrke den.

(16)

Ko mi teen s m ed le m fra Ven st re viser til at det i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet er foreslått bevilget 50 mill. kroner for å bytte ut en del dommer- fullmektiger med embetsdommere. D ette m edl em er bekymret for at man ved en reversering av strukturre- formen i enkelte domstoler med dette tilskuddet vil sit- te med en overkapasitet som man ikke får utnyttet.

Digitalisering av domstolene

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Venst r epa r ti , viser til viktigheten av satsingen på digitalisering i domstolene og er derfor positive til at bevilgningene til å fortsette digitaliseringsarbeidet i domstolene foreslås økt med 30 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner foreslås til å videreutvikle automatisering og digitalisering av den elektroniske informasjonsut- vekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS).

Fl er ta l l et mener de økte bevilgningene til embetsdommere og digitalisering bidrar til en desentrali- sert domstolstruktur som vil sikre innbyggere i hele landet gode rettstjenester.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Fr em sk r itt spa r tie t og Ven st r e viser til at det er domstolsreformen som sikrer innbyggere i hele landet gode rettstjenester. D iss e m ed l em m er ser med bekymring på Støre-regjeringens planer om å, imot faglige råd og anbefalinger, reversere den vellykkede reformen.

K

AP

. 3410 D

OMSTOLENE

Ko mi teen viser til at rettsgebyret er et grunnge- byr som danner utgangspunktet for utregning av beta- ling for tjenester i offentlig virksomhet. Det foreslås å øke rettsgebyret med virkning fra 1. januar 2022, i tråd med beregnet prisvekst. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 259,5 mill. kroner.

Ko mi teen viser til proposisjonen for omtale av postene 2, 3 og 4.

K

AP

. 414 F

ORLIKSRÅDOGANDREDOMSUTGIFTER Ko mi teen viser til at hovedoppgaven til forliks- rådene er å legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, raskt og rimelig. Alle kommuner har forliksråd. Kom it een merker seg at saksbe- handlingen i forliksrådene nå er mer digital blant annet ved at det er mulig for publikum å fremme forliksklage digitalt.

Ko mi teen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 273,4 mill. kroner.

Ko mi teen merker seg også at det foreslås en bevilgning på post 21 på 38,4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter som godtgjørelse til medlemmer og ulike kompetansehevende tiltak.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven st r epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke rettshjelpsatsen, herunder reisegodtgjø- relse til advokater og sakkyndige med til sammen 21 mill. kroner. Fl er ta l l et foreslår derfor at kap. 414 post 1 økes med 2 mill. kroner. Videre foreslås det å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forliksråd og andre domsutgifter med 180 000 kroner, og f le rt a ll et foreslår derfor at kap. 414 post 1 sammenlagt økes med 1 820 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kom it een s m edl em m er fra H øy r e o g Ve nst r e viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i forliksrådet ved utgangen av oktober 2021 var på 107 dager.

Di sse med l em m er mener at det er viktig at for- liksrådenes saksbehandlingstid kortes ned, slik at dette i realiteten kan være et enkelt, hurtig og billig alternativ for å få prøvd sin sak. D iss e m ed l em m er viser til at man etter tvisteloven § 6-11 fjerde ledd kan kreve saken innstilt ved forliksrådet dersom saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt, uavhengig av om saken tas videre til tingretten. D iss e me dl em m er mener det er uheldig at den lange saksbehandlingstiden, sammenstilt med tvistelovens regel, kan føre til at parter med svakere økonomi, ikke får prøvd sin sak.

K

AP

. 430 K

RIMINALOMSORGEN

Kom it een viser til at kriminalomsorgen skal bidra til å motvirke nye straffbare handlinger, være betryggende for samfunnet og sikre vellykket tilbakefø- ring til samfunnet etter endt straff.

Kom it een viser til at kriminalomsorgen skal sør- ge for at de som blir dømt til straff av domstolene, gjen- nomfører straffen, og de skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Mengden av oppgaver som kommer til kriminalomsorgen, avhenger av aktivitete- ne og prioriteringene til virksomhetene foran dem i kje- den, dvs. politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Kom it een mener at en riktig kapasitet og en god utnyttelse av kapasiteten sikrer en effektiv kriminalomsorg. Det er et mål at domfelte starter straffegjennomfø- ringen så raskt som mulig etter domsavsigelsen, at siktet som er varetektsfengsele blir overført fra politiarrest til fengsel innen fastsatt frist og at soningskøen holdes på et stabilt lavt nivå.

Kom it een viser til at den domfelte, med de be- grensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolk- ningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straf- fegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med an-

(17)

svarlige myndigheter samt kommunen som den løslatte skal bosettes i.

Ko mi teen viser til at det på post 1 foreslås å bevilge 5 044,8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke ordinæ- re driftsutgifter i kriminalomsorgen som lønn, varer og tjenester.

Ko mi teen viser til omtalen i proposisjonen av postene 21, 45 og 60.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kriminalomsorgen med 850 000 kroner, og f l er ta l- l et foreslår derfor at kap. 430 post 1 reduseres med 850 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Fl er ta l l et viser til regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet for kapitlet vedrørende Kriminalom- sorgen, der det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner, sammenliknet med Gul bok. Dermed legges det til rette for økt bemanning og bedre innhold i kriminalomsorgen. Forslaget har videre en helårseffekt på 100 mill. kroner fra 2023.

Post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kri- minalomsorgen

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven st r epa r ti , vil peke på at frivillige gjør en svært viktig jobb for hjelp til overgangen mellom soning og et liv i frihet. De tilbyr ofte hjelp til dem som faller mellom to stoler i det offentlige. De bidrar til å skape viktig forståelse for «livet bak murene» og bygger bro mot samfunnet for øvrig. Fl er t al l et mener derfor det er viktig at slike organisasjoner får mest mulig forutsig- bare rammevilkår, og den forutsigbarheten som er nød- vendig for at de skal kunne gjennomføre sitt virke på en mest mulig optimal måte. Eksempler på organisasjoner som gir slik hjelp er Nettverk etter soning i Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Fri, Wayback, Steg for steg i Blå Kors, Røverhuset med RøverRadion, Miff (Musikk i fengsel og frihet), Blues Factory, Straffedes organisasjon (SON) og For fangers pårørende (FFP).

Soningsforhold

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til at et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan man behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene.

D iss e m ed le mm er er opptatte av et soningstil- bud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt.

Di sse m ed le mm er understreker viktigheten av et godt helsetilbud under soning, samt mulighet for utdanning, aktivitet og arbeid i fengselet.

Di sse m ed l em mer vil også understreke viktigheten av at kvinnelige innsatte får like gode tilbud som mannlige innsatte.

Innhold i straffegjennomføringen

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Vens tr epa r ti , viser til at for å nå målet om å til- bakeføre flere domfelte til et liv uten kriminalitet, er et godt innhold i straffegjennomføringen viktig. Økt bemanning i fengslene og i friomsorgen vil bidra til dette.

Isolasjonsforebyggende tiltak, tilpasset oppfølging av unge domfelte, tiltak for likeverdige forhold for kvinner og menn i straffegjennomføringen, tettere oppfølging av domfelte med rusproblemer og tilrettelagt oppføl- ging av forvaringsdømte er viktige områder som vil kunne bli styrket gjennom denne satsingen. Fl er ta l l et viser til at det nå for første gang på mange år er en styrkning av budsjettet til kriminalomsorgen.

Kom it een s m edl em m er fra H øy r e o g Ve nst r e ønsker å understreke viktigheten av en re- duksjon i bruken av isolasjon i norske fengsler, slik at innsatte kan komme videre med rehabilitering, og med det forberedes til et liv utenfor fengsel.

Di sse m edl em m er viser videre til at loven i før- ste instans skal beskytte offer for lovbrudd. D iss e me dl em m er mener derfor at man i større grad må ta i bruk omvendt voldsalarm, slik at ansvaret legges på voldsutøver framfor offer.

Rusavhengige og psykisk syke innsatte

Kom it een s m edl em m er fra H øy r e o g Ve nst r e viser til at narkotikaprogram med domstols- kontroll er et godt alternativ til fengsel for domfelte som ønsker å bli rusfrie.

Di sse m ed le mm er mener at det må tilstrebes at tilbudet er godt i hele landet, og at flere rusavhengige får slikt tilbud der det er aktuelt.

K

^AP

. 3430 K

RIMINALOMSORGEN

Kom it een viser til proposisjonen og har ingen merknader.

K

AP

. 432 K

RIMINALOMSORGENSHØGSKOLEOG UTDANNINGSSENTER

(KRUS)

Kom it een viser til at det er en forutsetning for å få god kvalitet i straffegjennomføringen å ha fengsels- betjenter med høy og riktig kompetanse. I 2020 gjen- nomførte 144 aspiranter utdanning ved KRUS.

Kom it een viser til at bevilgningen på kap. 432 post 1 skal dekke lønnsutgifter til personale ved Krimi-

(18)

nalomsorgens utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skole- bygningen. Ko mi teen vil vise til at det foreslås en bevilgning på posten på 202,6 mill. kroner for 2022.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter med 110 000 kroner, og fl er t al l et foreslår derfor at kap. 432 post 1 reduseres med 110 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

K

AP

. 3432 K

RIMINALOMSORGENSHØGSKOLEOG UTDANNINGSSENTER

(KRUS)

Ko mi teen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

K

^AP

. 433 K

^ONFLIKTRÅD

Ko mi teen viser til at konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien som tilbyr megling i konflikter som følge av en straffbar handling eller mellom parter i sivile konflikter. Kom it eenmener at konfliktrådets arbeid og ansvar for straffereaksjonene ungdomsstraff og ung- domsoppfølging er svært viktig. De har et særlig ansvar for unge i konflikt med loven.

Ko mi teen viser til at sekretariatet for konfliktrå- dene har ansvar for drift og utvikling av 12 konfliktråd fordelt på 22 kontor. Det er foreslått en bevilgning på post 1 på 138,1 mill. kroner.

Ko mi teen viser også til at det er foreslått en bevilgning på 10,5 mill. kroner på post 60 Tilskudd til kommuner. Midlene skal gå til en tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ko mi teen merker seg at det foreslås bevilget 25,6 mill. kroner på kap. 70 Tilskudd som skal gå til tilskudd til arbeid mot vold i nære relasjoner og til tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Konfliktråd med 164 000 kroner, og fl er t al l et fore- slår derfor at kap. 433 post 1 reduseres med 164 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), foreslår kuttet den foreslåtte styrkingen av konfliktrådet med 3 mill. kroner.

Di sse m ed l em m er viser til at den foreslåtte be- vilgningsøkningen var ment å styrke konfliktrådets kapasitet til å koordinere straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Di sse me dl em m er mener det er svært negativt at regjeringen Støre velger å kutte denne foreslåtte be- vilgningsøkningen i sin helhet.

Di sse m ed l emm er understreker at konfliktrå- det har et svært viktig samfunnsoppdrag i arbeidet med konflikt- og tvisteløsning, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. Megling i konfliktrådet legger til rette for at offer og gjerningsperson kan møtes med en upartisk megler, slik at de sammen kan finne gode løsninger, før saken eventuelt ender i det ordinære rettssystemet.

Di sse me dl em m er vil understreke at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er et godt og viktig alternativ til fengsel for ungdom mellom 15–18 år.

Di sse m ed le mm er viser til at kuttet vil få konsekvenser for både ungdommer og fagmiljøet i Konfliktrå- det. Ifølge justis- og beredskapsdepartementet kan det også påvirke saksbehandlingstiden, noe som er svært uheldig for ungdommene dette gjelder.

Di sse m ed l em m er bemerker videre at det vil hindre Konfliktrådet i å videreføre flere midlertidige stillinger som i dag arbeider med denne type saker. Det- te vil ha en negativ effekt på allerede opparbeidet kompetanse og nettverk.

D isse m ed l emm er vil understreke at det er svært synd at Støre-regjeringen, klart og tydelig i strid med faglige råd, foreslår å kutte bevilgningsøkninger til konfliktrådet.

K

^AP

. 3433 K

^ONFLIKTRÅD

Kom it een viser til proposisjonen og har ingen merknader.

K

AP

. 440 P

OLITIDIREKTORATET

–

POLITI

-

OG LENSMANNSETATEN

Kom it een viser til at politiets oppgave er å avdekke, etterforske og forebygge kriminalitet. Det er viktig at politiet utrustes med de nødvendige midler for at sam- funnsoppdraget kan utføres på en forsvarlig måte.

Kom it een merker seg at pandemien har påvirket både kriminalitetsbildet og politiet. I lengre tid har politiets hverdag vært preget av en omfattende innsats for å forhindre farlig smitte. Vaktholdet på grensen har i enkelte politidistrikt krevd store ressurser. Politiet har vært og er en viktig bidragsyter i arbeidet med å hindre smittespredning.

Kom it een viser til at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at det er viktig at politiet tilpasses dette.

En stadig større andel av kriminaliteten har et digitalt element. Dette viser seg ved at kriminaliteten oftere

(19)

rammer IKT-systemer, at den blir utført ved hjelp av digitale kanaler, og at straffesaker har digitale bevis. Ko- m ite en er derfor opptatt av at politiet og påtalemyn- digheten har kompetanse og kapasitet til å møte denne utviklingen.

Ko mi teen viser til at post 1 dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, de lokale PST-en- hetene og politiets særorgan unntatt Politihøgskolen.

Dette inkluderer også våpen, kjøretøy, verneutstyr, uni- former og IKT m.m.

Ko mi teen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 20 895,0 mill. kroner på denne posten. I tillegg er det en rekke andre poster med ulike tilskudd og utgifter på dette kapittelet. Kom it een viser til proposisjonen for nærmere omtale av disse postene.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Politidirektoratet med 4 802 000 kroner, samt at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til kon- sulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommu- nikasjon hos politiet med 500 000 kroner. Fl er ta l l et viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til Statens barnehus med 5 mill. kroner, og f le r- t al l et foreslår derfor at kap. 440 post 1 reduseres med 302 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Fl er ta l l et slutter seg til regjeringens forslag om å styrke politi og påtalemyndighet, samt øke lokal tilste- deværelse og samarbeid, ved å øke driftsbudsjettet til politiet med 200 mill. kroner i bevilgningsforslaget, sammenlignet med Gul bok.

Fl er ta l l et viser til at det i politiets innbyggerun- dersøkelse i 2020 fremkom at innbyggere i de minste kommunene har lavere tillit til politiet enn andre, og at de føler seg mindre trygge enn innbyggere i de største kommunene. Tiltak som styrket grunnbemanning, dialog med kommunene om lokale tiltak og ansettelse av sivil kompetanse kan legge til rette for et mer tilstedevæ- rende, synlig og tilgjengelig politi. Fl er t al l et mener det er viktig at regjeringen vil styrke innsatsen mot organisert, digital og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, med bakgrunn i dette budsjettforslaget.

Fl er ta l l et er enig i at samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy, og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med 26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Fr em sk r itt spa r tie t og Ven st r e viser til Prop. 1 S

Tillegg 1 (2021–2022) samt regjeringens budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti. D is se m ed l em mer viser til den foreslåtte økningen av politiets driftsbudsjett med 200 mill. kroner. D iss e m ed l em mer mener det er avgjørende at disse midlene går til flere politistillinger heller enn gjenopprettelse av polititjenestesteder. D isse m edl em m er understreker at Politiets fellesfor- bund har uttrykt at de ønsker at budsjettøkninger brukes på flere politistillinger fremfor nye politikontor, og vil gi sin tilslutning til dette synspunktet.

Di sse m ed le mm er viser til at det ikke foreligger politifaglige analyser som anbefaler gjenopprettelse av 20 polititjenestesteder. D iss e m ed le mm er viser dessuten til at det heller ikke foreligger politifaglige analyser som tilsier at gjenopprettelse av politikontorer vil styrke politiberedskapen.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet vil foreslå at det gjøres en gjennomgang av fi- nansieringsmodellen for politiet for å vurdere endringer med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse. D iss e me dl em m er ønsker en innretning som gir en mest mulig effektiv bruk av ressursene.

Påtalejuristene – ressurser og plassering i budsjettet Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven str ep ar t i, er enig i at samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med 26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet vil tilrettelegge for at den integrerte påtale- myndigheten i politiet får en egen post på budsjettet.

D isse me dl em m er mener dette vil gi et mer detal- jert bilde og en mer effektiv styring av ressursene som går til politi og påtalemyndighet.

Beredskap

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet vil øke overføringen til politiets beredskapssenter med 70 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

D isse m edl em m er vil skille ut Politiets beredskapssenter som et eget særorgan, hvor også den Kongelige livvakttjeneste er plassert. D iss e m ed l em m er øn- sker å styrke den nasjonale beredskap for større krisesi- tuasjoner, og mener selve organiseringen av disse ressursene er en vesentlig del av en slik satsing.

Gjengkriminalitet

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven st r epa r ti , registrerer at Exit-program for