Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Utenriksdepartementet m.v. Budsjett-innst. S. nr. 3.

(1)

(19 98-99 )

In nstilling fra u ten rikskomiteen om bevilgninger p å statsbudsjettet for 1999 ved kommende Uten riksdepartementet m.v.

St.prp. nr. 1 (199 8-99) o g St.p rp . nr. 1. Tillegg n r. 2 (1 998 -9 9).

Til Stortinget.

K o m i t e e n fremmer i denne inns tillin gen fo rslag om b evilg ning er på statsbu dsjettet for 19 99 for de kapitlene og postene so m er fo rdelt til k omiteen un der rammeo mråde 4 ved Sto rting ets vedtak av 2 0. okto ber 1 998 (jf. In nst.

S. nr. 1 (19 98-99 )).

1. OVER SIKT OV ER BUD SJETTK APITLER OG POSTER I R AMMEOMR ÅD E 4 (U TEN RIKS)

Neden fo r følg er en oversikt over bev ilg nings forslagen e i rammeom råde 4 s lik d e fremkom mer i St.prp. nr. 1 (19 98-99) og St.p rp. n r. 1 . Tillegg nr. 2 (199 8-9 9). (90-pos ter behandles av finan skom iteen u tenfor ramm esy ste- met.)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1 med Tilleg g nr. 2 U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Utenr iksd ep artemen tet

10 0 Utenriksdepa rtementet ... 3 12 59 3 000 1 Driftsutg ifter ... 3 00 60 8 000 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 5 94 0 000 7 0 Erstatnin g av sk ad er på utenlandsk e amb ass ad er ... 70 0 000 7 1 Diverse tilsku dd ... 5 34 5 000 10 1 Utenrikssta sjo nene (jf. kap. 3 101 ) ... 5 50 03 3 000 1 Driftsutg ifter ... 5 24 69 8 000 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 25 21 5 000 7 0 Hjelp til no rsk e bo rg ere i utland et som ik ke er s jømenn ... 12 0 000 10 2 Særa vtale i utenrikstjenes ten ... 1 31 99 6 000 1 Driftsutg ifter... 1 31 99 6 000 10 3 Reg jeringens felles bev ilgning fo r representa sjo n ... 5 12 5 000 1 Driftsutg ifter... 5 12 5 000 11 5 Presse-, kultur- o g informasjonsformål ... 51 66 0 000 1 Driftsutg ifter... 19 87 5 000 7 0 Tils kud d til p resse, k ultur- og in formasjon sfo rm ål ... 31 78 5 000 11 6 Deltaking i internasjonale organisa sjo ner ... 5 83 43 2 000 7 0 Tils kud d til internasjon ale organisasjon er ... 5 83 43 2 000 14 0 Utenriksdepa rtementets administra sjo n a v utvikling shjelpen ... 99 59 5 000 1 Driftsutg ifter... 99 59 5 000 14 1 Direktoratet for utv ikling shjelp (NORAD) ... 1 49 20 0 000 1 Driftsutg ifter... 1 49 20 0 000 14 2 NORADs administra sjo n a v utenriks sta sjo nene ... 1 77 41 4 000

(2)

1 Driftsutg ifter ... 164 9 14 00 0 3 8 By gg og anlegg ... 6 0 00 00 0 4 2 Kris e- og evakueringstiltak ... 2 5 00 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 4 0 00 00 0 14 3 Utenriksdepartementets administrasjon av utenrikssta sjonene ... 69 9 75 00 0 1 Driftsutg ifter ... 69 9 75 00 0 15 0 Bistand til prioriterte land og reg ioner ... 2 127 0 00 00 0 1 Driftsutg ifter ... 20 0 00 00 0 7 0 Bistan d til Afrika... 1 630 0 00 00 0 7 1 Bistan d til Asia... 340 0 00 00 0 7 2 Bistan d til M ello m-Amerika ... 137 0 00 00 0 15 4 O pply sningsarbeid, org anisasjonsliv o g mellomfolkelig sama rbeid ... 1 021 3 00 00 0 1 Driftsutg ifter ... 13 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd til o pply sning sarb eid ... 48 0 00 00 0 7 1 Tilsku dd via frivillige org an isasjoner ... 740 0 00 00 0 7 2 Tilsku dd til forskn ing og k omp etanseb ygg ing i u tviklin gsland ... 185 3 00 00 0 7 3 Tilsku dd til k ulturtiltak i utv ikling slan d ... 35 0 00 00 0 15 5 Miljø og naturressursforvaltning ... 310 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd til m iljø og naturressu rsforvaltnin g ... 310 0 00 00 0 15 6 Tiltak fo r å bedre kvinners situasjon og likestilling ... 35 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd ... 35 0 00 00 0 15 7 Næring sutv ikling o g økono mis k utvikling (jf. kap. 3 157 ) ... 409 5 00 00 0 7 0 Tilsku dd til n ærin gsu tv ikling o g øko nom isk utvik ling ... 372 0 00 00 0 7 1 Tilsku dd til taps av settin g - NOR FUND ... 37 5 00 00 0 15 8 Utredning, forskning, ev aluering o g kvalitetssikring ... 129 8 00 00 0 1 Driftsutg ifter ... 87 3 00 00 0 7 0 Tilsku dd til forskn ing om u tvikling sspø rsm ål ... 42 5 00 00 0 15 9 Tilskudd til ymse hjelpetiltak ... 40 0 66 00 0 7 0 Tilsku dd ... 40 0 66 000 16 1 G enerelle bidra g - FN-organisa sjo ner ... 1 684 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd til FN-org anisasjon er ... 1 684 0 00 00 0 16 3 G enerelle bidra g - fina nsinstitusjo ner ... 802 0 00 00 0 7 0 Inns kud d i finansin stitusjon er ... 802 0 00 00 0 16 4 G enerelle bidra g - andre o rg anisasjoner ... 70 5 00 00 0 7 0 Tilsku dd til and re organisasjon er ... 70 5 00 00 0 16 5 Bila teral bista nd administrert a v interna sjo nale o rg anisas jo ner (multi-bi) 335 1 00 00 0 1 Driftsutg ifter ... 3 1 00 00 0 7 0 Tilsku dd til m ulti-b i s am arbeid ... 332 0 00 00 0 16 6 G jeldslettetilta k ... 250 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd til g jeld slettetiltak ... 250 0 00 00 0 19 1 Menneskerettigheter, humanitær bistand o g fly ktningetiltak ... 1 474 3 00 00 0 1 Driftsutg ifter ... 1 3 00 00 0 7 0 Tilsku dd til m en neskerettig heter, h umanitær bistand og flyk tn ingetiltak ... 1 473 0 00 00 0 19 2 Fred, forso ning o g demo kra ti ... 463 5 50 00 0 1 Driftsutg ifter ... 1 8 50 00 0 7 0 Tilsku dd til g en erelle tiltak fo r fred, forson ing og d em okrati ... 70 0 00 00 0 7 1 Tilsku dd til d et tidlig ere Ju gos lav ia og ODA-go dkjente OSSE-land ... 390 0 00 00 0 7 2 Utvik lin g og ned rus tning ... 1 7 00 00 0 19 5 Tiltak fo r flyktning er i Norge, g odkjent s om utviklings hjelp (ODA) ... 375 2 00 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 375 2 00 00 0 19 7 Bistand til ikke-ODA-g odkjente land og internas jona le miljø tiltak ... 259 3 00 00 0

7 0 Tilsku dd til atom sikk erhetstiltak og samarb eid sprogrammet med

Sentral- og Øst-Europa ... 95 5 00 00 0 7 1 Fred o g demok ratitiltak (ikk e-ODA-lan d) ... 10 0 00 00 0 7 6 Tilsku dd til in ternasjon ale klima- o g miljøtiltak ... 43 7 00 00 0 Ka p. Pos t Formål

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2

(3)

Oversik t over forliket inng ått mellom reg jering spartiene, Fremsk rittsp artiet og Høy re, fo r så v idt fo rliket avvik er fra Regjerin gens fors lag .

7 7 Tils kud d til g jeld slette ... 1 10 10 0 000 Ju stisdepa rtementet

48 0 Sva lbardbudsjettet ... 60 51 8 000 5 0 Tils kud d... 60 51 8 000 Næring s- og h and els departementet

97 2 Internas jona le investerings tiltak ... 16 00 0 000 7 0 Nordisk inv es terings pro gram i Baltikum ... 16 00 0 000 Miljø vern depar tementet

147 1 Norsk Pola rinstitutt (jf. kap. 447 1)... 1 05 71 9 000 1 Driftsutg ifter ... 1 02 72 1 000 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 2 50 0 000 5 0 Stipend ... 49 8 000 Sum utgifter ra mmeområde 4 ... 12 0 99 87 6 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r In ntekter un der d ep artemen ten e

310 1 Utenrikssta sjo nene (jf. kap. 1 01) ... 17 28 2 000 1 Geb yrer ... 9 30 0 000 4 Leieinn tek ter ... 1 57 1 000 5 Refu sjon sp es ialu tsen ding er ... 6 40 0 000 4 1 Salgsinn tek ter m.v. ... 1 1 000 315 7 Tilbakeføringer sama rbeid med nærings livet (jf. kap. 1 57) ... 6 70 0 000 7 0 Tilb akefø ring er av s tø tte ... 5 0 000 7 1 Tilb akefø ring er tilskud d blandede kred itter ... 1 0 000 8 0 Renteinn betalin ger ... 6 64 0 000 447 1 Norsk Pola rinstitutt (jf. kap. 147 1)... 22 58 6 000 1 Salgsinn tek ter... 2 31 7 000 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ... 10 02 7 000 4 Refu sjon fra Svalbard bud sjettet ... 3 05 0 000 5 Inntekter fra utleie av M/S Lance... 7 19 2 000 Sum inntekter rammeområde 4 ... 46 56 8 000 Netto ra mmeområde 4 ... 12 0 53 30 8 000

Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med

Tillegg nr. 2

KrF, SP og V etter fo rliket med FrP og H Utgifter i hele tu sen kroner

157 Næring sutv ikling o g økono mis k utvikling (jf. ka p. 315 7)

409 5 00 38 9 500

(-20 0 00) 7 0 Tilsku dd til n ærin gsu tvikling o g øko nom isk

u tvikling

372 0 00 35 2 000

(-20 0 00)

159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak 40 0 66 1 7 066

(-23 0 00)

7 0 Tilsku dd 40 0 66 1 7 066

(-23 0 00)

161 G enerelle bidra g - FN-organisa sjo ner 1 684 0 00 1 66 4 000

(-20 0 00)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1 med Tilleg g nr. 2

(4)

2. SA MMENDR AG 2 .1 B uds jettproposisjonen 2.1.1 Uten riks departementet

R egjeringen foreslår i prop osisjon en at det fo r 19 99 bevilges 1 603 200 00 0 kron er til programom råde 02 , Uten riks fo rvaltning , m ot 1 7 18 8 00 0 00 k ron er for 19 98. R ed uksjo nen skyld es h ovedsakelig at bevilgn ingene til EFTAs låne- o g tilsku ddso rd ning utgår fra bud sjettet for 1 999 s om fø lge av at Norg es in nbetalin- ger til o rd ning en o pph ører. Det u nderstrekes i prop o- sisjon en at Reg jeringen i 199 9 vil legge sp es iell vekt p å arb eid et for sty rket sikkerhet o g samarb eid i Euro pa.

Det vises til at Norge v il in neha OSSE-formannsk ap et og formanns kapet i Østers jø området i 1 999 . Videre vises det til at europasamarbeidet gjenn om EØS/EFTA og tred jeland , menn es kerettigheter, res sursfo rvaltning , styrking av det m ultilaterale hand elssy stem et sam t press e-, k ultur- o g in formasjo nsspø rs mål, v il være vik tig e satsing som råder i 199 9.

Und er programom råde 03 Intern as jonal bistand (ODA-bistand) fo reslås det fo r 19 99 bevilget 10 2 11 00 0 00 0 kroner, mo t 10 0 73 0 00 0 00 k ron er for 1 998 . Bev ilgnin gsforslag et tilsvarer 0 ,8 8 pst. av BNI- anslaget fo r 1 999 , som er det samme so m for 1 998 . Under programområde 03 , p ro gram kateg ori 0 3.50 Øvrig bistand , er det i tillegg bevilget 25 9 3 00 000 kroner i Bis tan d til ikke-ODA-god kjente land og internasjon ale miljøtiltak, m ot 415 6 64 00 0 i 1 998 .

I prop osisjon en p ek es det på at av ODA-god kjent b istand ble det i 1 997 utbetalt ca. 9 ,3 m rd . kron er, tils varende 0 ,8 6 p st. av BNI. 375 mill. k ron er b le over- ført til 1 998 , n oe so m er en nedg an g fra året før. Den b ilaterale andel av bistand en fortsatte å ø ke p å beko - s tning av den m ultilaterale i 19 98, noe som også v idereføres i bud sjettforslaget for 1 999 .

Sosial u tviklin g var det resultatom rådet so m v okste s terkest i 199 7, hovedsakelig p ga. ø kt bistand til h else o g utd an ning stiltak . For ø vrig var det en v iss vek st fo r resultatom rådene kv inner og likestilling , fred , men - n eskerettigh eter og demok rati, samt h uman itæ r in nsats. Resultatom rådet ø kono misk utvik ling er fort- s att det største om rådet inn en bilateral b istan d o g lig - g er på sam me n iv å i 199 9 som i 19 98.

I budsjettprop osisjo nen fo r 1 998 und erstrek es d et at R eg jeringen vil arb eid e for en mer helhetlig og s lag - k raftig no rs k sø rpo litikk. Det fremho ldes at utv ik lings - lan denes intern as jo nale rammevilkår må bedres. Fat- tig dom sbekjemp else må settes i sen tru m.

Det o pply ses at R egjeringens opp trapp in gsp lan fo r en g radv is økn ing av utv ikling shjelpen med sik te p å å n å 1 p st. av BNI først v il bli p åb eg ynt i buds jettet for år 2 000 . Regjerin gens plan for ettergivelse av utv ik lings - lan denes g jeld til Norge introd useres i bu dsjettpropo - s isjonen. Vik tige elemen ter i Gjeld splan m ot år 2 000 er v ek t på fattigdo mso rienterin g, bedre k oordinering av tiltak, b yrd efordeling mellom kreditorlan d o g m ultilaterale ins titusjon er, samt g run nprinsip pet om at gjelds - lettetiltak s kal h a effek t i utv iklings lan det.

7 0 Tilsku dd til FN-organisasjon er 1 68 4 000 1 6 64 00 0

(-20 0 00)

16 3 G enerelle bidrag - finansinstitusjoner 80 2 000 7 90 00 0

(-12 0 00)

7 0 Inn sku dd i finans institusjo ner 80 2 000 7 90 00 0

(-12 0 00) 19 5 T iltak for flyktning er i No rg e, godkjent som

utviklings hjelp (ODA)

37 5 200 4 33 20 0

(+58 0 00)

2 1 Sp es ielle driftsu tg ifter 37 5 200 4 33 20 0

(+58 0 00) 19 7 B ista nd til ikke-O DA-godkjente la nd og

interna sjo nale miljøtiltak

25 9 300 1 09 20 0

(-150 1 00) 7 0 Tilsku dd til ato msikk erhetstiltak og samarbeids-

p ro gram met m ed Sentral- og Øst-Europ a

9 5 500 55 50 0

(-40 0 00)

7 7 Tilsku dd til gjeldslette 11 0 100 0

(-110 1 00)

97 2 I nternasjonale inv es teringstiltak 1 6 000 15 00 0

(-1 0 00)

7 0 No rdis k in vesterin gsprog ram i Baltik um 1 6 000 15 00 0

(-1 0 00)

Sum utg ifter rammeo mrå de 4 12 09 9 876 11 9 31 77 6

(-168 1 00)

Ka p. Po st Formål St.prp. nr. 1 med

Tillegg nr. 2

KrF, SP og V etter forliket med FrP og H

(5)

I pro pos isjonen g jø res det ellers rede fo r Regjerin - gens strategi for å stø tte n ærin gsutv ikling i Sø r.

Om fang et av bun dne finans ierings ordning er vil bli redu sert og høy ere prioritet gitt til end rin ger av ram me- betingelser for n ærin gslivet i Sør.

Arb eid et med å gi en mer ov ersiktlig og resultatori- en tert pres en tasjo n av utviklin gsh jelp en er v idereført i buds jettp rop osisjo nen. En rek ke k ap itler og p oster er slått samm en . Omleggin gen har ført til at antall utgift- spos ter er redus ert fra 11 3 i 1 998 til 55 i 19 99.

Regjerin gen varsler og så at den er i ferd med å g jen - nom fø re utred ning sarbeid m ed sikte på å definere ramm en e for et nytt Fred skorps . Det ny e Fred sko rps et vil vektleg ge læ ring o g inform as jonsformidlin g mer en n faglig bistand. Det varsles en redeg jøring i Stort- inget fo r omlegg ingen av Fredsko rp set.

2.1.2 Justis- o g politidep artemen tet

Und er J ustisdep artem entet er det bare k atego ri 06.80 , kap. 4 80, Svalb ardbu dsjettet, som faller inn und er ramm eo mråde 4.

Bevilgn ingen over s tatsbu dsjettet und er d en ne kate- gorien og dette k apitlet sk al dekk e det fo rven ted e und ersku ddet i Svalb ardbu dsjettet. Forslaget til Sval- bard buds jett for 1 999 v iser kr 86 18 8 00 0 i u tgifter og kr 25 67 0 000 i in ntekter. Differan sen (og dermed bev - ilgnin gsfors lag et) blir kr 6 0 51 8 000 , m ot kr 61 8 22 000 for 1 998 .

Artik kel 8 i trak taten om Sp itsbergen av 9. februar 192 0 (Svalbardtrak taten) leg ger begrensnin ger p å ad gangen til å opp kreve sk atter og avg ifter på Sval- bard , o g på anvendelsen av d isse midlene. Dette er b ak - grunn en for at det er op prettet et eg et Svalbard buds jett og fo r at det lages en egen in nstilling o m Svalbardbud - sjettet, jf. Inn st. S. n r. 14 (199 8-99).

2.1.3 Næring s- og h and elsd ep artemen tet Det v ises til den kapittelvise gjenno mgang en n ed en - fo r ved rø rend e fo rslag til b evilg ning på kap. 97 2 Inter- nasjon ale inv es terings tiltak , jf. pkt. 4.2.1.

2.1.4 Miljøverndepa rtementet

Fra M iljøverndepartem en tet in ngår utgiftskap. 14 71 No rsk Polarin stitutt, og in ntektskap . 4 471 No rsk polar- institutt, i rammeom råde 4 . Når det gjelder en keltheter, vises det til den kapittelvise g jen nom gangen ned en for, jf. pkt. 4 .3 .1 .

3. KOMITEENS ALMINN ELIGE MER KNA DER

K o m i t e e n vis er til Stortin gets vedtak av 30 . novemb er 19 98 hvor netto utgiftsramm e for ram me-

o mråd e 4 b le fastsatt til 11 88 5 2 08 000 kron er (jf.

Bu dsjett-in nst. S. I (199 8-99) og Bud sjett-inn st. S. I.

Tillegg nr. 1 (1 998 -99 )). Det framsatte b ev ilg ning sfo r- slag i in nstilling en b ygg er p å dette vedtaket om ram- m en s s tørrelse, jf. Stortin gets fo rretn ingso rd en § 1 9.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t v iser til at Arbeiderpartiet i sitt fors lag til bu dsjett for 199 9 fo reslo å øke bevilgn ingen til Uten riks departementet og Dep artementet for utviklin gsh jelp med 3 2 m ill. kroner u t o ver fo rslaget fra Regjerin gen. Jf. Bud- sjett-innst. S. I (199 8-99).

Arbeiderpartiet foreslo at dette beløp et, 32 mill. kro- n er, skulle ørem erkes til samarb eid et med Russland o g m ed særlig vekt på den h umanitære situasjo nen i lan- d et. I forslaget ble beløp et ført op p un der k ap . 1 97 n y p ost.

D i s s e m e d l e m m e r kon staterer at flertallet i Sto rting et, m ed lem mene fra Frem skrittspartiet, Kris- telig Fo lkeparti, Høy re, Senterp artiet og Ven stre, i n y finansinn stilling Bud sjett-inn st. S. I. Tillegg nr. 1 (19 98-99) fo reslår å redusere bevilg ning en til samar- b eid m ed n æro mråden e i Sentral- og Øst-Europa til 5 5 m ill. kro ner, samt en tilsagns fullm ak t på 200 mill. kro- n er. Fo r 19 98 ble det til sammenlig ning bevilg et 27 1 m ill. k ro ner til dette fo rm ålet. I 19 97 b le det b ruk t kr 4 28 17 6 000 til dette formålet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra Utenriksd e- p artementet med svar p å s pørsmål (jf. ved leg g). I bre- vet b lir det slått fast at den fores låtte bevilgn ingen for 1 999 v il føre til et redu sert prosjekts am arbeid for 1 999 . D i s s e m e d l e m m e r v iser til at vi de s is te årene h ar hatt fø lg ende utvik ling i bistand sbud sjettet (ODA- g odk jen t) målt i faste priser:

D i s s e m e d l e m m e r viser til at andelen av BNI er d en s am me i alle diss e vedtakene, 0 ,8 8 pst.

Uten at ytterligere 58 m ill. k ron er til deknin g av u tgifter til flyktn inger i Norg e var b litt ov erfø rt fra Komm unaldepartem en tet og bo kfø rt bistand sbuds jett, v ille flertallets forslag til bistand sbud sjett denn e gan- g en kom met un der 0 ,8 8 p st. D i s s e m e d l e m m e r m en er at dette viser at pro senter av BNI alen e ikk e gir n oe fullgo dt mål p å b is tan snivået i bud sjettet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den rammen so m Arbeiderp artiet foreslo i finansin nstillingen ville gjort d et mulig å opp rettho lde fø lgende b ev ilg ning er (sett i forhold til fo rslag fra flertallet):

1 996 : 8 46 4 000 1 997 : 8 86 6 000 1 998 : 9 48 0 000

1 999 : 9 28 7 000 (Vedtatt av flertallet i Stortin get.)

Kap. 157 Næ ring sutv ik ling og ø kon omisk u tviklin g ... + 2 0 000 0 00 Kap. 159 Ym se h jelp etiltak ... + 2 3 000 0 00

(6)

I dette forslag et foreslo Arbeiderp artiet å dekke 86 pst. av de ODA-god kjente flyk tning eu tgiften e i Norg e over b istan dsbu dsjettet, ikk e 10 0 pst. slik flertallet har fo reslått. D i s s e m e d l e m m e r minn er om at d et i 19 97 ble u tg iftsført 8 4 8 75 00 0 k ro ner på b is tan dsbu d- sjettet til tiltak for flyk tning er i Norge, bu dsjettet for 19 98 var p å 185 20 0 000 kroner. Forslaget fra flertallet inn eb ærer at bev ilgnin gen for 199 9 blir på 4 33 2 00 0 00 kroner.

Etter at Finansin stillingen b le ved tatt h ar Utenrik sdepartem en tet i svar p å sp ørsmål fra k omiteen (jf.

vedlegg) op plyst at d et ut fra ny e o pply snin ger v il være mu lig å o mdisp onere k r 11 0 10 0 00 0 fra kap. 1 97 (g jeld slette uteno m ODA), sam t k r 1 0 00 00 0 fra Nor- disk Investerin gsp rog ram for Baltik um o g kr 12 0 00 00 0 Inn sku dd i finansin stitusjo ner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dette b elø pet b urd e blitt omdis pon ert til følg ende formål: Den g en erelle bevilgn ingen til samarbeid med Sen tral- o g Øst- Eu ro pa kun ne ø kes med ytterlig ere kr 6 5 00 0 000 . Samarbeid in nenfor EU/EØS-områd et kun ne økes med ytterlig ere 10 mill. kron er. Samarbeid med ODA/

OSSE-områd et (tidlig ere Sovjet-Unio nen og Balkan) kap. 19 2 ku nne økes m ed ytterligere k r 3 5 10 0 000 . Bilateral bistand ad ministrert av internasjonale organisasjon er (multi-bi) k ap . 165 ku nne økes med y tter- ligere kr 1 3 000 0 00.

Gitt det vedtak s om flertallet i Sto rting et har fattet for ramm eområd e 4 , fin ner d i s s e m e d l e m m e r likevel å k unn e slutte seg til flertallets fo rslag til fordeling inn en for den redu serte rammen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e viser til den store op pgave som Norg e står o verfor ved fra årssk iftet å overta form an nsk ap et i OSSE for 1 999 . Dette vervet gir Norg e politisk initiativ rett og derigjen- no m vesentlige m uligh eter til å påvirke OSSEs dagsor- den o g p rioriterin ger. Samtid ig venter store utfordrin ger i det å finne samlend e lø snin ger so m kan bid ra til sik kerhet o g stabilitet. Formannsk ap et inn eb ærer ikke b are politisk e utfo rd rin ger, men stiller og så sto re k rav til o rganiseringen av utenrik stjenesten . D i s s e m e d l e m m e r viser til pro pos isjonen og Uten riks ministeren s red eg jø relse 19 . novemb er 19 98 og stø tter d en p rioritering av ressu rser so m Regjerin- gen her legger o pp til.

I tråd med sen tru msreg jeringens po litis ke grunn lag sdo kum en t in ngått på Vo ksenåsen, vil d i s s e m e d l e m m e r støtte Regjerin gens prioritering av

fred s- o g demok ratitiltak. I propo sisjon en kom mer d enne s atsin gen til uttrykk b.a. i fors lag et om å bevilge 1 0 mill. k ro ner til o pprettels e av en egen pos t for d ette formålet når det gjelder ikk e ODA-god kjente land.

Disse m idlene er tenkt nyttet til demok ratiutv ikling stiltak i Norg es næ rom råder o g på Kypros .

D i s s e m e d l e m m e r v il vise til b ety dnin gen av friv illig e org an isasjoner som en vik tig ressurs i arbei- d et med b istands- o g d em okratibygg ing. Et aktivt folk - til-fo lk-samarbeid er av stor verd i i arb eid et m ed å b ygg e op p frivillig e stru kturer som igjen kan danne b asis fo r etablerin g av demo kratisk e s ty resett. En rekke n orske frivillige o rganis asjo ner har o pparbeidet seg v erdifull erfaring o g kun nsk ap b åd e n år det g jeld er p raktis k b istan ds- o g d emok ratiarbeid, og i det å skape p ositive hold ning er og en gasjement fo r slik t arbeid i d en norske opin ionen. Det vises til at antall organ isas - jo ner som er inklu dert i ram meav talen er økt de siste årene. D i s s e m e d l e m m e r støtter på denne bakg - run n forslaget om å øke mid len e til ramm eavtaleorgan - is asjo nenes bistand s- og in formasjon sarb eid .

I fo rslaget til buds jett legg er Regjeringen opp til en h elhetlig og slagk raftig po litikk overfor u-landene g jenno m en mer effek tiv b istandsv irk somh et, samt tiltak for å bedre u-lan denes internasjonale ram - m ev ilkår n år d et gjelder handel, miljø og gjeld. D i s s e m e d l e m m e r vil i d en ne sammen heng trekke fram o g støtte Regjerin gens gjeldsp lan som p resenteres i p ro pos is jonen. Gjeldsp lan en vil være et vik tig in stru - m ent fo r å bedre gjeldssitu asjo nen til de fattig ste o g m est gjeldstyn gede landene o g vil g jøre d et m ulig å s kred dersy tiltak i tråd med d et enkelte lan ds b eh ov.

Ved å gjenno mføre ettergivelse av g jeld uten å b elaste b istandsb udsjettet, frigjø res midler so m k an n yttes til an dre utvik lings frem mende fo rm ål i det enk elte utvik - lin gsland . For å få realisert m ålsetnin gene nedfelt i d enne p lan en , er det n ødven dig at Norge forts att s piller en aktiv pådriverrolle in ternasjon alt.

D i s s e m e d l e m m e r vil bemerk e at Regjerin gen g jenno m inn retnin g og valg av sekto rer, målgrup per o g k analer for bistanden , følg er op p målsetnin gen o m en s terkere fattigdo msorientering i arbeidet overfo r No rges sam arbeids lan d. I tråd med vedtatte målsetnin - g er støtter d i s s e m e d l e m m e r Reg jeringen s p lan er o m en fortsatt op ptrap ping av bistanden til Afrika, o g lik eledes at stø tten til sosial utvik lin g trapp es op p med v ek t p å grun nutd an ning o g primærh else.

D i s s e m e d l e m m e r v iser til at en rapp ort fra Ver- d ensbank en om effekten av bistand benyttes som argu - m ent fo r redus ert no rsk bistand. D i s s e m e d l e m - Kap . 16 1 Gen relle b idrag til FN-organisasjo ner ... + 20 00 0 000 Kap . 16 3 Innsk udd finansin stitusjo ner ... + 12 00 0 000 Kap . 19 7 Bistand til Sen tral- o g Øst-Eu ro pa (ikk e-ODA)

po st 7 0 Ato msikk erhet og samarbeidsprog ram ... + 40 00 0 000 ny p ost Hu manitær b istand Russ lan d ... + 32 00 0 000 po st 7 7 Gjelds lette ... + 1 10 10 0 000 Kap . 97 2 Nordisk inv es terings prg ram Baltikum ... + 1 00 0 000

(7)

m e r vil u nderstreke at no rsk bistand fattigdo msrettes mest mulig o g har no tert seg at Reg jering en allered e har iverksatt en rekke tiltak fo r å s tyrk e bistand en s bid - rag til fattigdo msbek jem pelse. Verd en sbanken har allered e gjenno mfø rt en an aly se av norsk b istand i fo rho ld til dens fattigdo mseffekt. An aly sen kon klud - erer m ed at d en i meget stor grad er effek tiv t innrettet mot fattigd omsb ek jempelse o g vurderes i så måte s om mer effektiv enn bistand fra den gjenno msnittlig e giver. Etter d i s s e m e d l e m m e r s v urderin g gir Ver- densb an kens rappo rt en go d b egrun nelse fo r at OECD- lan dene bør trappe opp b istanden, ikke foreta ku tt.

M en neskerettigh eter er et sentralt elem en t både når det gjelder demok ratiby gging og -u tviklin g. Respekt fo r menn esk erettigheter er i tilleg g en viktig ko mpo - nent for å foreb ygg e k onflikter. D i s s e m e d l e m m e r viser til p ro posis jonen der Regjerin gen legg er opp til å fo rsterke innsatsen p å d ette o mråd et g jen nom å yte mer støtte til spesifik ke menneskerettig hetstiltak , s om f.eks. komp etan seo ppb ygg ing. Aktivt arbeid ov erfo r intern asjo nale o rganis asjo ner o g i bilateralt s am arbeid på tvers av po litiske og ku ltu relle skillelinjer vil s tå sentralt i Reg jeringens arbeid fo r å frem me menn esk - erettighetene. D i s s e m e d l e m m e r viser i denn e sammenh en g til o mtalen av den nyo ppretted e M en - neskerettigh ets en heten i Uten riks departementet s om vil stå sentralt i dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , G u n d e r s e n o g D a n i e l s e n , viser til sine p rim ære fo rslag og m erknad er i fin - an sinn stillin gen.

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg su bsidiært til d et justerte fo rslaget fra sentrum spartiene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e mener No rge har et ansv ar fo r aktivt å støtte opp om demok ratibyg ging en o g v idereutv iklingen av en bærek raftig og markedsorientert øk ono mi i land en e i Sen tral- o g Øst-Eu ro pa o g i det tid ligere Sovjetunio - nen. Disse landene står foran store øko nom is ke, sosiale, m iljømessig e o g po litiske utford rin ger. Flere av landene er in ne i en tilpasn ingsp ro ses s til EUs in dre marked m ed sik te på medlemsk ap . Det er i No rges interesse at utvid elsesp ros es sen i EU lykk es. D i s s e m e d l e m m e r v iser til at bevilgnin gene til Sen tral- og Øs t-Euro pa og Ru ssland er blitt kraftig red usert d e siste par årene. Bev ilgning ene ble red usert med 1 57 mill. k ron er fra 1 997 til 199 8.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at mang e av p ro s- jek ten e innenfor atomsamarbeidet med R ussland har lan g implementerin gstid fra tils ag n om støtte g is til utbetaling k an finn e sted . D i s s e m e d l e m m e r leg - ger til grunn at arb eid et med u like atomsik kerh etsp ro s- jek ter har høy este prioritet og at Regjering en kom mer tilbake m ed tilleggsb ev ilgning sbeho v s å snart forhold - en e ligg er til rette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre lenge har påpekt behov et for h umanitær sats ing i No rd ves t-Ru s-

sland og viser til behandlin gen av St.prp. nr. 1 (19 97- 9 8) hv or Høyre fores lo 80 mill. k ro ner til h umanitær h jelp og opp bygg ing av friv illige org an isasjoner i Mu r- m an sk. Om lag 30 pst. av Murmans ks b efolk ning lev er p å fattigd oms grens en . Under k revende klimatiske forhold går inn bygg erne i Nord vest-Ru ssland en van- sk elig tid i mø te.

D i s s e m e d l e m m e r øns ker å gjeno pprette et h øyere no rsk b evilg ning snivå til Sentral- o g Øst- Europa o g foreslo i Høyres alternative bud sjett en ø knin g i b ev ilgning ene på 2 00 mill. kroner. 80 mill. kron er b le ørem erket til en bis tan dspakk e til Nordvest-Russ- land , rettet m ot bl.a. sy kehus, tiltak overfor barn, ikke m inst i barneinstitus jo nene o g overfor p sykis k u tvikling shemm ed e. En slik b istandsp ak ke b ør o gså in nehold e stø tte til o ppb ygg ing av friv illige o rganisasjo ner i hele Nord vest-Ru ssland. Det er et sterkt beho v for slike org an isasjoner som kan bid ra til å ta seg av fattig e i Russ lan d. 12 0 m ill. k ro ner ble fo reslått fordelt på u like prosjekter rettet mot å bistå demo kratisering- sp ro sessen i nærom rådene og til utvid els esp ro sessen i EU. D i s s e m e d l e m m e r må kon statere at det ikke er flertall for d isse forslagene.

D i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at Regjer- in gen øns ker å legg e ned Europaprog rammet. Nettop p fordi vi står utenfor EU er det viktig å opp rettho ld e o g v iderefø re et k omp etans em iljø som sæ rlig ko nsen- trerer seg mot utvik lin gen i EU og EU-lan dene. EU so m står foran sto re endring er som vil få b ety delige k onsekv en ser og så fo r Norge. D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfred s med at ko miteen fo reslår å b evilg e 5 m ill. kroner til Eu ro paprogrammet.

D i s s e m e d l e m m e r v iser til at No rge s tår utenfor d e mest sentrale beslutn ingsfora i Eu ro pa, no e so m g jør d et vans kelig ere å sette No rges in teresser på dag- so rd en en . Iv aretak else av no rsk e interesser overfo r EU er av særlig viktig het. D i s s e m e d l e m m e r m en er d erfo r at Norg e må legge større res surser i å d rive in formasjon svirkso mhet overfor de u like EU-land o g EUs ulik e org an er o m EØS-avtalen s b ety dnin g for Norge, nordo mråd ep rob lem atik ken o g o m Norges rolle so m en ergiprod userend e land. D i s s e m e d - l e m m e r mener derfor at det inn enfo r k ap. 115 må avsettes midler til dette form ål.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Bistandsk omm isjon- ens rap port av 1 995 so m v is te at norsk bistand i m an ge tilfeller h ar gitt få resu ltater, o g at d en s narere enn å b idra til u tvikling h ar ført til bistand sav heng ighet for flere land. D i s s e m e d l e m m e r v iser v idere til at 3 44 mill. kron er av ODA-god kjent utv iklings hjelp ble ståend e ub ru kt i 199 7 og b le ov erfø rt til 19 98. D i s s e m e d l e m m e r mener det er grun nlag for langt større effektivitet i utny ttelsen av bistand smidlene.

D i s s e m e d l e m m e r ø nsker en mer res ultato ri- entert bis tan dspo litikk der vekten leg ges p å kvalitet o g g rad av m ålo ppn åelse sn arere enn størrelse på bevilg- n ingene. Videre m en er d i s s e m e d l e m m e r at m uligh eten til å følge o pp og ko ntro llere bruk en av

(8)

bistand smidlene betinger en større grad av k onsen trasjon av No rges bistand sengasjement.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den omfatten de rappo rten Verdens banken p resenterte i hø st hvo r ins titu s- jon en foretar en grun dig analys e av b etin gelser for effek tiv b istan d. Verd en sbanken s rappo rt bekrefter resu ltatene fra bistand smelding en o m at deler av norsk bistand er lite effektiv og gir liten utviklin gseffekt.

Blant annet p ek es det i rapp orten på at bistanden til land som Tanzania, Zamb ia og Nicarag ua i liten grad har bid ratt til å b ring e land en e ut av varig fattigdo m.

Verdensb an kens rappo rt påpeker at en riktigere og mer effek tiv bru k av bistand smidlene v ille løfte lan gt flere menn esk er ut av fattigdo m en n dagens bistand gjø r. Ut fra grund ige und ersøk elser av de erfaringer s om er vu nnet med bistand over d e par siste 10-år, ko nklu d- erer rap porten med at k rav til s unt øko nom isk og p oli-

tis k styres ett er h elt avgjø rend e for h vorvidt b istan den h ar effekt. Viktige forutsetnin ger som en åpen ø kon omi, lav inflas jo n, bud sjettb alans e, rettss tatsp rin - s ipper og fravær av korru psjo n er beting elser for at b istanden s kal være m est m ulig effektiv. I land hvo r d isse betingelsene ikke er tilsted e, anbefaler rappo rten at in nsatsen settes inn på p ros jek ter som bid rar til kom - p etan se og id é-overfø ring .

D i s s e m e d l e m m e r mener Verd en sbank en s rap - p ort bør danne grunn lag fo r en gjenn omgan g av n orsk b istand slik at den kan allokeres p å en måte som g ir b edre effekt.

På denn e bakgrun n fores lo Høyre i sitt altern ative b udsjett redu ksjon er i b ev ilgnin gene til bistand p å til s am men 1,3 m rd . k ro ner (se oversik t nedenfor), jf.

B udsjett-innst. S. I (199 8-99).

Hø yres alternative forslag (i mill. kroner):

D i s s e m e d l e m m e r tar til etterretnin g at det ik ke er flertall fo r Hø yres fo rs lag un der ramm eo mråd e 4 og viser fo r ø vrig til sin e merk nader u nder de enk elte bu d- sjettkapitler nedenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i v iser til at So sialis tis k Vens trepartis fo rslag til bevilg ning er over Utenrik sdepartem en tets bud sjett, er rettet inn mot m ålsetting en å nå FNs mål- setting o m 1 pst. av BNI til utv ikling shjelp. Sosialistisk Vens treparti øk er bevilgnin gene til b istan d med omlag 45 0 mill. kroner i forho ld til det bud sjett sen tru m- sregjeringen la fram. D e t t e m e d l e m u tfo rd rer d e andre partien e til å støtte en slik økn ing, for ved en slik årlig bevilg ning til bistand v il Norge k omme op p i 1 pst. av BNI etter fire år.

D e t t e m e d l e m vil o gså påpeke vik tig heten av at bistand ikk e bare betyr p en ger som overfø res fra et land i n ord til et land i sør. D e t t e m e d l e m mener at

b istand s kal komm e siv ilsamfu nnene til g ode. En mer p olitisert b istand er ønsk elig ved at den kan h indre kon - flikter eller skape fred.

D e t t e m e d l e m vil peke på at Sos ialistisk Ven - s treparti ø ker særlig den ub und ne b istanden til FN, Afrik a og g jeld slette. I tillegg reduserer So sialistisk Venstrep arti bevilgnin gene til næ ring slivet ved å hal- v ere støtten til såkalt parallellfin an siering og ku tte all s tøtte til blandede kred itter. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrep arti har satt seg imot at en stadig s tø rre d el av u -hjelpsbuds jettet går til de såkalte n ærings livsordning en e. Sentrums reg jerin gen har gjen - n om sitt fo rlik med Høyre og Fremskrittsp artiet k uttet n oe av støtten.

D e t t e m e d l e m mener det er v iktig at No rge ikke s en ker sitt amb is jonsn iv å når det gjelder støtte til FN o g FNs sæ rorganisasjon er. D e t t e m e d l e m øker derfor den direk te stø tten til FN o g til FNs særorgan isas - jo ner i fo rho ld til Regjeringens op plegg.

Kap . Red uksjon Økn ing

10 0 Eu ro papro gram met ... 10 11 5 Presse, k ultur in fo fo rmål ... 5 14 1 NORAD ... - 2 5

14 3 Uten riks departementets ad minis trasjon av bistand en ... - 1 5 15 0 Bistand Afrika (Tan zania, Zambia) ... - 30 0

15 0 Bistand Asia (Sri-Lank a, regio nal) ... - 12 0

15 0 Bistand M ello m-Amerika (Nicarag ua, reg ional) ... - 11 9 15 4 Op plys ning sarbeid, m.m. ... - 12 5 15 5 Miljø- og ress urs fo rvaltnin g ... - 2 5 15 9 Ym se tilsk udd , hjelpetiltak ... - 5 0 16 1 FN-bid rag ... - 45 0 16 4 An dre organisasjo ner ... - 4 5 16 5 Bilateral bis tan d, adm inistrasjo n av in ternasjo nale organisasjo ner ... - 9 0

19 7 Bistand til ikke ODA-g odk jen te land og in ternasjon ale miljøtiltak ... 2 00 Sum ... - 1 36 4 2 15

(9)

D e t t e m e d l e m v iser til at Afrika fortsatt er et kon tin ent som trenger internasjo nal opp merks omh et og støtte. Det er vik tig at Afrika ikke «g lemmes» når No rge d e siste par år h ar v en dt sitt in ternasjo nale fok us mot M idtøs ten og Asia. D e t t e m e d l e m vil p åp ek e at k onflikter som k rig en i Ko ngo er et eksemp el p å at vår egen o ppm erkso mhet ikk e gir rom fo r sto re kriser på d et afrikansk e ko ntinent. D e t t e m e d l e m g år inn fo r å øke d en d irekte stø tten til land en e Mo sambik , Ug an da o g Malawi.

D e t t e m e d l e m er im ot å bru ke penger over bistands buds jettet til å dekk e utg ifter fo r fly ktnin gers opp hold i No rge o g deres tilb ak evend els e til h jem lan - det. Dette er utgifter s om d e t t e m e d l e m mener sk al

d ek kes ov er Komm unaldepartem en tets bud sjett i s in h elh et. D e t t e m e d l e m er sk uffet over at regjering- sp artiene ikke har g jenno mfø rt en slik refo rm , so m de selv har v ært enige i tidlig ere, hvo r peng en e til disse tiltakene flyttes o ver på bud sjettet til Ko mmu naldepar- tementet. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å flytte de p en gene som gis til bruk for flyk tn inger i Norge, fra b istan dsbu dsjettet og ov er til Ko mmu naldepartemen- tets budsjett uten at dette går utover målet o m at o ver 1 p st. av BNI skal gå til u-h jelp . D e t t e m e d l e m reg- istrerer også at sentrum sregjerin gen i s itt fo rlik med Høy re o g Frem skrittspartiet h ar ø kt denn e po tten ytterlig ere for å skju le de reelle k utt som er g jort i b istands- bu dsjettet.

S osialis tis k Vens trepa rtis buds jetta ltern ativ (i tu sen kron er )

4. KO MITEENS MERKN AD ER TIL DE ENKELTE BUD SJETTKAP ITLER Når d et g jeld er de bu dsjettkapitler h vor kun rap por- tering sdelen o g hovedin nho ldet i buds jettp rop osisjo - nen er opp sum mert, betyr det at k o m i t e e n ikk e har merk nader og s lutter seg til Regjeringens b evilg ning s- fo rslag. Det samme g jeld er o gså for de bu dsjettkapitler og p oster som v erken er nevnt n ed en fo r eller i kom iteens alminn elig e merknader.

4 .1 Utenriksdepartementet 4.1.1 Kap. 100 Utenriksd ep artemen tet

Und er d ette kapitlet er det fores lått bevilget 312 5 93 000 kron er, mot 301 9 06 000 k ron er for 1 998 . Kap itlet dekker løn ns- o g d riftsutgifter fo r Utenriksd ep artementets ad ministrasjon un der 02 -o mrådet.

Øk ning en i b ev ilgning sfors lag et har i hov ed sak sam- m en heng med d et norske formann skapet i OSSE i 1 999 .

Ko miteens mer kn ader

K o m i t e e n foreslår at det b ev ilg es 5 mill. kroner til Europaprog ramm et u nder kap. 10 0 p ost 7 1 mo t tilsvar- end e redu ksjo n p å kap. 1 01 Utenriksstasjo nene po st 4 5.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i v iser til bud sjettforslagets omtale av u ten rik sad ministrasjon og u ten riks represen tas jon.

Sid en fremmeds pråk både er en del av og en forutsetnin g for utenrikstjenestens s ærlig e k omp etans eb e- h ov i forhold til d en øvrige statsadmin istrasjo n, vil en v ise til at utvik ling o g k valitetssik ring av sp råkko mp- etanse er særlig v iktig.

Kap. Redu ks jon Øknin g

Kap. 100 Uten rik sdepartem en tet ... 10 00 0 Kap. 141 Direkto ratet for u tviklin gshjelp ... 6 00 0 Kap. 150 Afrika, Asia o g Mellom -Amerik a ... 1 50 00 0 Kap. 154 Opply snin gsarb eid , organisasjo nsliv og m ello mfo lkelig samarb eid ... 10 00 0 Kap. 155 M iljø - og n atu rforvaltning ... 25 00 0 Kap. 156 Kvinn ers situasjon ... 10 00 0 Kap. 157 Nærin gsu tvikling ... 22 7 000

Kap. 158 Utredn ing og evaluering ... 15 00 0 Kap. 161 Bidrag FN-organisasjo ner ... 60 00 0 Kap. 164 Bidrag - andre o rg an isas joner ... 10 00 0 Kap. 166 Gjeld slettetiltak ... 70 00 0 Kap. 191 Flyk tning er og menn esk erettighetstiltak ... 80 00 0 Kap. 192 Tiltak for fred o g demok rati ... 10 00 0 Kap. 195 Flyk tning er i Norge ... 41 0 200

Kap. 197 Bistand Øst-Eu rop a ... 1 30 20 0 Sum ... - 63 7 200 5 56 20 0

(10)

So m stor forbruker av bistand fra utenriksstasjon en e i tilkn ytnin g til offis ielle b es øk, k omitéreiser, valgo b- servasjo n o .l., har d e t t e m e d l e m merket seg at d e som beh ersker tjenestelan dets sp råk, u nder ellers like vilkår har b redere o g dy pere in nsikt i forhold en e i tjenestelan det. D e t t e m e d l e m innser at størrelsen på norsk u ten riks tjen es te legger b eg rensn inger p å graden av s pesialis ering. En innser derfor o gså at hov ed innsatsen m å rettes mo t å vid ereutvik le o g kval- itetssikre ku nnsk aper i eng els k o g språk s om spansk , tysk , fransk og russisk h vor en an tar at utenrikstjenesten u nder ett tilegn er seg tilstrekk elig basisko m- petanse gjenno m ord inær rekruttering .

D e t t e m e d l e m mener imid lertid at d et o gså er behov for et vesentlig kom petan seløft når d et gjelder ikke-eu ro peiske språk s om for eksemp el arab isk og kin esis k, men også «min dre» språk so m s nakkes i ikke-eu ro peiske land , f.eks . spans k, h in di, p ortugisisk , japansk og swahili. Det samm e kan i n oen g rad og så gjelde min dre, men for oss viktige n ab olands språk som de b altisk e, finsk og pols k. Så vidt en vet er det i d ag få eller ing en i norsk utenrikstjeneste som fullt u t behersker slike sp råk. Dette er u tilfred sstillende i fo rh old til de store opp gav er no rsk utenrikstjeneste står overfor i n æro mråd en e og s ærlig i fo rh old til den d yna- misk e u tviklin g i land og regio ner u ten fo r Europ a, sær- lig i Asia.

D e t t e m e d l e m vil derfor be utenriksm inisteren vu rdere h vordan en mest hens iktsmessig kan opp nå et slikt sp råklig ko mpetanseløft. En inns er at bare op plærin g på h eltid ov er et år eller mer vil ku nne gi d e øn skede resu ltater når en starer u ten basisk unn skaper.

En slik muligh et kun ne kans kje tilbys i tilknytn ing til fø rste eller andre utstasjon ering. Selv om b are et m indre antall tjenesteperso ner fikk slik op plæring hvert år, ville en på s ikt o ppn å en ves en tlig k omp etans eh evin g i no rsk u ten riks tjen es te.

D e t t e m e d l e m er bekym ret for at Utenriksd ep artementet lig ger etter når d et g jeld er innføring av mo d- ern e datatek nolog i. Det er p åfallen de at in nførin gen av informasjons tek nolo gi er ko mmet ko rtere i Uten- rik sdepartem en tet enn i n ærin gslivet, blant de p rivate organisasjon en e o g store d eler av statsforvaltn ingen fo r ø vrig. D e t t e m e d l e m vil b e R egjeringen sørg e fo r at Utenriksd epartementet på dette o mrådet følger med i tid en og at Regjeringen o m nø dvend ig ko mmer tilbake til Stortinget om dette.

4.1.2 Kap . 10 1 Utenr ikss tasjon en e

Und er dette kapitlet foreslås b evilg et 5 50 3 94 0 00 kroner, mot 50 4 54 4 000 k ro ner for 1 998 . Kapitlet dekk er lø nn, drift og investering er ved utenrik sstasjon en e. Økn ingen i bev ilgnin gsforslag et har s am menheng m ed d et no rsk e OSSE-formann skapet i 19 99 samt o pprettelse av en spesialrådstillin g for sikkerhets- og fors varspo litiske sp ørsmål ved ambassaden i Was h- ing to n. I fo rbin delse med forberedelse til flytting av ambassaden i Bon n til Berlin h østen 199 9 anm odes d et om Stortingets sam tykk e til å b eny tte salgsinn tekter i

1 999 fra andre eiendo mmer i utlandet til å finansiere b ygg ing av n y em betsbo lig i Berlin .

K omiteens merknad er

K o m i t e e n viser til b ev ilgnin g til Europ ap ro gram - m et un der k ap. 10 0 p ost 7 1 o g foreslår en bevilgnin g u nder kap . 101 po st 45 på 20,2 mill. kroner som er 5 m ill. kron er mind re en n fo rslaget i St.p rp. nr. 1 (1 998 - 9 9). K o m i t e e n støtter fo r ø vrig Regjerin gens forslag til bevilgn ing.

4.1.3 Kap . 10 2 Særavta le i utenrikstjenesten Under dette kapitlet foreslås bevilget 13 1 99 6 00 0 k ro ner, m ot 121 9 07 00 0 kro ner for 19 98.

4 .1 .4 K ap. 103 Reg jer ingens felles bevilg ning fo r r ep - resen tasjo n

Under d ette kapitlet foreslås b evilg et 5 12 5 000 k ro - n er, mot 12 950 00 0 k ro ner fo r 199 8. Bev ilgnin gen d ekker utg ifter til planleggin g og gjen nomføring av b esøk fra utlandet p å statsministernivå samt renho ld av s tatens represen tasjo nsbo lig m.v. Redu ksjon en i b ev - ilg ning sfo rslaget har s am menheng med at rehabiliter- in gen av R egjeringens representasjo nsbo lig i Park ve- ien 4 5 ble avslu ttet i 1 998 .

4 .1 .5 Ka p. 1 15 Pr ess e-, kultur - og info rma sjon sformål Under dette k ap ittel foreslås bev ilget 51 6 60 0 00 k ro - n er, mot 51 57 5 0 00 i 19 98. Bevilg ning en d ek ker u tgifter til ku ltu rp resentasjon i utlandet, norgesprofi- lering, pressefo rmål, inform as jon til det no rsk e s am - fun n, no rsk und ervisn ing på un iversitets nivå samt en kelte stipend fo rmål.

I propo sisjon en red egjø res d et fo r aktiviteter i 199 7 h vor presen tas jon av n ors k ku ltur i hovedsak ble kon - s en trert om Euro pa, Nord-Amerika o g J ap an . Det kon - k luderes med at informasjon s- o g p rofilering sarbeidet d e senere år har g itt p ositive resultater fo r No rge.

Bevilgn in gen fo r 19 99 vil i stor g rad bli kn yttet til allered e etablerte virkemidler o g i hoveds ak bli kon - s en trert om de sam me tematiske og geografiske o mråd er som tidlig ere. Ku ltursamarbeidet med øst- o g s en traleuropeiske lan d vil bli trapp et op p.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at No rge s tår u ten for d e mest s en trale beslutn ings fora i Europ a, n oe som gjø r d et vanskeligere å sette No rges in teresser p å d ag sordenen. Ivaretakelse av norske in teresser overfor EU er av særlig vik tighet. D i s s e m e d l e m m e r mener d erfo r at No rg e må legge større ressurser i å drive inform as jonsv irk somh et overfor de u like EU-lan d o g EUs ulike organer som EØS-avtalens b etydn in g fo r No rge, n ordom rådeprob lem atik ken o g o m Norges rolle so m energiprodu serend e lan d. D i s s e m e d l e m m e r m en er d erfor det b ør av settes mid ler til d ette fo rm ål.

4 .1 .6 K ap. 116 Deltaking i internas jo nale

(11)

o rgan isasjo ner

Und er dette kapitlet fo reslås bevilget 55 1 4 32 0 00 kroner, mot 725 918 000 kroner i 19 98. Bevilgn ingen dekker Norg es plik tige b idrag til FN, herund er FNs fredsbevarend e o perasjon er, NATO, Europ arådet, OSSE, VEU, EFTA, No rdis k ministerråd, OECD, WTO m .fl. Redu ksjo nen i b evilg ning sfo rslaget har sammenh en g m ed at Norg es inn betalin g til EFTAs lån e- og tilsku dds ord ning o pph ører i 19 98.

Av aktiviteter i 199 7 fremho ldes det i p ro posis jonen at man fra n ors k sid e h ar b idratt aktivt til å sikre FNs en gasjement innen freds bevaring og fo rebyg ging av kon flikter. Videre har arbeidet m ed å tilp ass e NATO den nye s ikkerh ets politisk e situasjon i Eu ro pa h att prioritet i tillegg til and re sp ørsmål av sik kerhetsp olitisk betydn ing i Eu ro pa, h erun der OSSEs virkso mhet hvo r No rge overtar formanns kapet i 19 99.

De nev nte aktiviteten e v il også væ re sentrale i 19 99 i tilleg g til at R egjeringen ak tiv t vil fortsette å iv areta våre interesser ov erfo r EU.

4.1.7 Kap. 140 Utenriksdep artementets a dministra sjon av utviklin gsh jelp en

Under dette kapitlet fores lås bev ilg et 99 5 95 000 kro - ner, mot 75 675 00 0 k ron er for 19 98. Kapitlet dekker utgifter vedrørend e Utenriksdepartementets adm in istrasjon av utvikling shjelpen. Øknin gen har delvis sam- menheng m ed at lønn s- o g driftsutgifter tilsvarende 11 stillin ger ov erfø res fra 02 - til 03-områd et for å skape en mer reell ford eling av de admin is tratiave u tgiftene.

I propo sisjonen pekes det p å at Regjerin gen h ar g itt prio ritet til arbeidet med å forb ed re forvaltnin gsru - tin en e fo r norsk bistan d. Strateg ier o g retn ingslinjer fo r bistandsinn satsen er utformet, in tegreringen av den ad ministrative og faglige styringen av utestasjon en e videreføres og det er lag t s to r vekt på å styrke k valitet- ssikrin gen av norsk bistandsforvaltn in g. Dette arbeid et vil b li fulgt opp med vekt p å harm oniserin g av rutin er i Utenriksdepartementet og NORAD, særlig m ht. arkiv - fun ksjon en e, b ru k av IT, rek rutterin gspo litikk m .v.

4.1.8 Kap . 14 1 Dir ektora tet for u tvikling shjelp (NORAD)

Und er dette kapitlet fo reslås bevilget 14 9 2 00 0 00 kroner, m ot 130 3 50 00 0 kroner for 1 998 .

Kapitlet d ekker adm inistrasjo nsko stnader v ed - rø rend e NORADs ad ministrasjon i Os lo.

Økn ingen i b evilg ning en har i hoveds ak samm en - heng med person ellm ess ig styrkin g, styrket øko nom i- fo rvaltning og IT, samt flyttin g til n ye og mer hensik ts- messige lokaler i Ruseløk kveien.

4.1.9 Kap . 14 2 NORADs a dministras jon av utenrikssta sjonene

Kapitlet dekker NORADs admin istrasjon skos tnader ved utenrik sstasjon en e.

Øk ning i driftsbevilg ningen har i h ovedsak sammen- h en g med personellmessig s tyrk ing o g IT-m oderniser- in g.

4.1.10 Kap . 14 3 Utenr iksd ep artemen tets administr asjon a v utenr ikss tasjon en e

Un der d ette k ap itlet foreslås b evilg et 6 9 97 5 00 0 kro- n er, mot 57 8 94 00 0 kroner for 1 998 .

Kap itlet dekk er en fo rh oldsm ess ig andel av driftsut- g ifter ved ambassader o g deleg as jo ner so m er bistand- srelatert, og som kan inn rapp orteres som o ffisiell u tvik-lings hjelp (ODA).

4 .1 .1 1 Kap . 1 50 Bistan d til prio riterte la nd o g regio ner Un der d ette kapitlet fo reslås bevilget 2 12 7 00 0 00 0 k ro ner, mot 2 089 50 0 0 00 kroner for 19 98. Bevilg nin- g en dekk er langs iktig u tvikling ssamarb eid med prio r- iterte lan d i Afrik a, Asia og M ello m-Amerika, samt reg ionale b ev ilg ning er fo r prioriterte land og for and re land i diss e regio nene.

I pro pos isjonen pekes det p å at den s am led e norske b istan d til Afrika i 199 7 beløp seg til 2 95 0 mill. kron er.

Dette u tgjorde ca. 48 pst. av to tal n orsk bilateral b istan d. In nsatsen in nen so sial u tviklin g samt k vinn er o g likestillin g økte mest.

Bistanden til Afrik a vil øk e m ed 65 000 00 0 kron er fra 199 8 til 1 999 . Bistand til an dre regio ner vil videre- føres på samm e nivå som i 1 998 . Norsk støttede tiltak v il i ø kende g rad inng å i samo rd nede sekto rp rog ram- m er som er in teg rert i mottakerland ets bud sjetter. Dette v il fø re til økt s ek tormessig k ons en trasjon , økt bud- sjettstø tte o g bed re mu ligheter til å b idra til adm inistra- tive refo rm er.

Ko miteens mer kn ader

K o m i t e e n v is er til Budsjett-innst. S. n r. 3 (19 97- 9 8), der det und er kap. 192 h eter:

«Ko miteen vil vis e til at det er sto re so siale, øko no- m iske og h umanitære problemer i ODA-god kjente OSSE-land o g i Mo ngo lia. Ko miteen mener at tiltak for å styrke og befes te demo kratiet og h umanitær b istan d til diss e lan dene, bø r kun ne b evilg es over dette k ap itlet.»

K o m i t e e n v il v idere v ise til at kap. 192 p ost 70, b are dek ker ODA-god kjente OSSE-land. Sid en M on- g olia ik ke er m ed lem av OSSE, mener kom iteen at b istan d til Mon golia bø r bevilges over k ap. 1 50 po st 7 1.25. - Regionb ev ilgnin g Asia.

K o m i t e e n har merket seg at Regjerin gen legg er o pp til at b istand til fu nksjo nsh em mede skal være et satsin gsom råde fram over. K o m i t e e n viser i d en forbind els e til behovet for en enh etlig og koordin ert satsin g, der hens ynet til fun ksjo nshemm ed es ret- tig heter ink luderes både i bilateral og multilateral b istan d. K o m i t e e n v il u nderstreke behovet fo r ret- n ingslin jer og en h elh etlig plan s om sikrer at bistand til

(12)

fu nks jonsh em mede s kjer i tråd med menneskerettslig e og fag lige p rin sipper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n - s t r e p a r t i vil påpeke at krig en i Ko ngo truer med å destabilisere h ele Sentral-Afrika, o g involverer i dag over ti land. Ders om d en får lov til å fortsette vil den ku nne utløse ufattelige nye trag ed ier, og g jøre my e no rsk bistand m en ingslø s. Land s om Zimbabwe og Nam ibia s om ikke har d irekte sikkerhetsinteresser i Ko ngo h ar et særlig an svar.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå:

« Stortin get ber Regjerin gen om å fryse alle nye norske b istan dsp ros jek ter so m er stat til stat-samarb eid , inn til Zimbabwe o g Nam ib ia h ar truk ket s tyrk ene sin e ut av Ko ngo ».

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle u nntatt medlemm en e fra Fremsk rittspartiet o g Sosialistisk Ven strep arti, v il vise til at Nam ibia er u nder u tfasing so m hoveds am ar- beidsland i no rsk bistand. Det vil derfo r ikk e bli inng ått nye avtaler om stat-til-stat s am arbeid m ed lan det. Når det gjelder Zim babwe har No rge p å høy t nivå g itt uttrykk for bekym ring for Zim babwes m ilitære en gasjement og un ders treket at dette eng as jem en tet kan få kon sekvenser for det fram tidige utvik lingss am arbeidet. F l e r t a l l e t men er at de freds bestrebelser so m n å pågår o g an dre forhold tilsier at det er fo r tidlig å fatte no en en delig beslu tning om følger fo r det no rs ke bistand ssamarb eid et med landet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i m en er at n år sentrumsregjering en , Arbeid erpartiet og So sialis tisk Vens treparti h ar pro- gramfestet at b istanden skal u tgjøre 1 pst. av BNI, er det sku ffen de at ikke Regjering en leg ger fram et forslag hv or dette målet k an nås. En slik økn ing i bistanden kan god t legges fram uten at det sk apes press i norsk øko nom i. Dette k an for ek sempel skje gjenn om øk te bid rag til FN-s ystemet. D e t t e m e d l e m er og så sku ffet over at Reg jeringen dekker over den reelle nedg an gen i no rsk bistand ved å øke støtten til flyktn inger i Norg e.

D e t t e m e d l e m foreslår d erfor:

« Kom iteen ber om at R egjeringen leg ger fram kriter- ier for å op pnå 1 ps t. av BNI til bistand in nenfor en fireårsperio de».

4.1.12 Kap . 154 Opp lysn ingsa rbeid, o rga nisas jonsliv o g mello mfo lkelig samar beid

Und er dette kapitlet foreslås bev ilget 1 021 300 0 00 kroner, mot 97 4 250 0 00 kroner i 19 98.

B evilg ning en skal dekke tiltak fo r å bidra til o ppb y- gg ing av et sivilt samfunn i u tviklin gslandene, stø tte til demo kratisk e institusjo ner, styrkin g av land en es fors k-

n ings komp etan se og -kapasitet samt opp lysnin gsar- b eid om utvik lings spørsmål.

I bud sjettpropo sisjonen frem går det at støtten via pri- v ate org an is asjo ner fra denne bevilgning en i 1997 beløp s eg til 67 9 m ill. k ro ner. Samlet b is tand so m k an aliseres g jen nom p rivate organisasjoner fra alle bevilgnin ger tilsvarte i 19 97 2 125 mill. k ron er, noe som tils varer 23 p st. av d et totale norske b istan dsbud sjettet.

Det fremgår for ø vrig av propo sisjonen at en strategi for forskn ingsb istanden ble ferdig stilt i septemb er 1 998 . Strategien k largjør prioriteringene fo r stø tteo rd - n ingen e og legger til rette for bedre sam ord ning av b istanden.

4.1.13 Ka p. 1 55 Miljø- o g natur ressursfo rvaltnin g Under dette kapitlet foreslås bevilget 31 0 00 0 00 0 k ro ner, mo t 3 48 50 0 000 k ron er i 1 998 . Reduk sjonen i b ev ilgnin gen h ar sammenh en g med at hensy net til m iljø og naturress urs forvaltning i stadig stø rre grad in teg reres i alle d eler av u tvikling ssamarb eid et o g fin - an sieres over ulike deler av bu dsjettet.

I propo sisjon en vises det til at bevilg ningen fo r øvrig i hoveds ak har finan siert tiltak in nen m atvares ikkerh et, lan dbruks forskn ing, ivaretakelse av genetiske res - s urser og ress urs forvaltning i tørrland som råder.

Av tilsk udd til u tvidet miljøs am arbeid b le d et m este av støtten g itt i forbind else m ed tekn ologileverans er i form av gav eelement m ed bland et k reditt. Kina var den s tørs te mo ttak er av slik bis tan d i 1 997 .

4 .1 .1 4 Kap. 156 Tilta k for å bedr e kvin ners situa sjon og likestilling

Under dette k ap itlet foreslås bev ilget 35 0 00 0 00 k ro - n er, m ot 5 5 00 0 00 0 for 199 8. Ned trapp ingen av b ev - ilg ning en må ses i s am menheng med at hen synet til k vinn e- o g lik estillin gsaspektet i stadig større grad in teg reres i alle d eler av u tviklin gssamarbeidet, og fin - an sieres over ulike deler av bu dsjettet.

Det fremgår av p rop osisjo nen at to tred eler av b ev - ilg ning en e i 199 7 gik k til å styrke kv inners rettslige s tillin g i sam arbeids lan dene o g til s tø tte til nasjon ale k vinn eorg an isas joner med v ek t på o ppfølgin gstiltak etter kv inneko nferansen i B eijin g. En tredel av bevilg - n ingen ble b ruk t i d et multilaterale bis tan dssamarbei- d et. En v il fremover vektleg ge støtte til tiltak so m frem mer k vinn ers d eltakelse inn en fo r d et politisk e o g ø kon omisk e system i tilleg g til tiltak inn en om rådene h else, utdann ing og ressursforv altn in g.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle un ntatt medlemmene fra Frem skrittspartiet, vil und erstrek e b eh ovet fo r s pesielle k vinneretted e tiltak for b l.a. å s ikre k vinnen - ettverk, støtte k vinneo rganisasjo ner, skolere kvin nel- ig e po litik ere og bed re k vinn en es kår i lo kal-samfun - n et.

(13)

F l e r t a l l e t h ar merket seg at særbevilgnin gen fo r kvin ner nå foreslås utfaset og overfø rt til and re b evilg - ning er, bl.a. land programmer, region alb evilg ning og multi-bi-bev ilgnin gene.

F l e r t a l l e t vil slutte s eg til at s ærb evilg ning en n å integreres i den ø vrig e b istanden, fo ruts att at de s pesi- fikk e kv innerettede tiltak en e er sik ret fo rtsatt støtte og at sty rin gs- og rappo rterin gsins trum en ten e i b istanden er styrket. F l e r t a l l e t vil mene at d et er vik tig at kvin ner og likes tillin g d efineres som eg et resultatom - råde o g p å den m åten får spesiell op pmerkso mhet båd e i p lan leg ging , op pfø lging o g rapp ortering.

4 .1 .1 5 Kap. 157 N ærings utviklin g og økon omisk utviklin g

Regjerin gen viser i bud sjettp ro posis jonen til at den nye strategien fo r støtte til næringsu tviklin g i Sø r innebærer øk t in nsats fo r å stimulere næring svirksom - het i fattige utviklin gsland . Dette vil s kje gjenn om ny e initiativer o g tilp as sing av eks is terende ord ning er, f.eks. gjenno m av bindin g av næringslivss tøtten. Stø tte til å fremme investerin ger fremheves som nøk kelen til inntekts- og jo bbsk aping i Sør. Det vis es til at norsk næringsliv fortsatt v il h a en vik tig ro lle å spille i g jen - nom fø ring en av strategien.

Redu ksjon en i b evilg ning sfo rslaget h ar samm en - heng med redus erte tilsku dd til parallellfin an siering , blandede kreditter samt redu sert avsetning av g run - nfond skapital til NORFUND.

Komiteen s merknad er

K o m i t e e n viser til p ro posisjo nen og fo rliket og slutter s eg til forslaget til bevilgn ing i forliket. (jf.

tab ell side 4).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle u nntatt medlemmen e fra Frem skrittspartiet, v il u nderstreke at den p rivate sektor må være en m otor i utvik lingen av det en kelte lan d i Sør. For å sik re midler til å by gge op p effek tiv e velferd sstater, helse og utdann ing, m å næringslivet i Sør utvik les. F l e r t a l l e t viser til utv ikling sminister- en s redegjørelse til Sto rtin get 5 . mai 1 998 , der h un redegjorde for arbeidet med en s trateg i for støtte til næringsu tviklin g i det enkelte medlemsland. F l e r - t a l l e t deler departem en tets v urdering av at målet m å være å o ppn å resultater i våre samarb eid sland i form av økt verd iskapn in g og arb eid splasser. F l e r t a l l e t er også enige i at et h elt sentralt v irkem id del blir b istand til å styrke det p olitiske, leg ale o g forretning smessig e ramm everk et fo r n ærin gsv irks omh et, so m til nå i sto r grad har m an glet i mange fattige land , og at d et er viktig å stimulere til økt sør-sø r-handel.

F l e r t a l l e t fo ru tsetter at næ ring slivsstrategien og de enk elte elementer b lir drøftet i forbind els e med den kom mende bistands redegjørelsen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e , s er o gså beh ovet fo r mind re b indin g av inves- teringer o g leveran ser i bistand sprosjektene. D e t t e f l e r t a l l e t m ener im id lertid at n orsk næ ring sliv fremd eles bø r trekk es inn s om en naturlig p artner o g ressurs i b istan dsp olitikken. M ålo ppn åelsen må stå i fok us, avbin ding er ik ke i seg selv en målsetting.

D e t t e f l e r t a l l e t vil v ise til at der det fo religg er lang siktige ko ntrak ter mellom et mo ttak erland o g en n orsk bedrift, b ør d et utvises varsomh et i forho ld til avbin ding . M ottakerlanden es øn sker og k rav må bli respektert i forbind els e med leveran ser. Når ko ntrak ter b lir send t på an bud , n as jo nalt eller intern as jonalt, er det d erfo r v iktig at krav o g sp esifikasjon er som mottakerland en e h ar stilt fo r å tilfred sstille særegn e b eh ov, blir o pprettholdt.

D e t t e f l e r t a l l e t mener o gså at norsk næ ring sliv k an spille en ves en tlig ro lle i arb eid et m ed å u tvikle p rivat sek to r i sør.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e s er o gså behov et for mind re bind ing av investerin ger o g leveranser i bistands pro sjektene i tråd med Inn st. S. nr.

2 29 (199 5-9 6). Samtidig må det være klart at effektivitet o g målopp nåels e er det sentrale. Av bind ing er ikke et mål i s eg s elv, m en bør etterstrebes når en s lik poli- tik k b id rar til mer effek tiv bruk av bistand smidlene.

D i s s e m e d l e m m e r er av den opp fatnin g at n ors k n ærin gsliv fremdeles b ør v ære en n aturlig p artner o g ressurs i bistands politikk en , og kan gi vesentlig e bidrag til arb eid et m ed å utvikle p rivat sektor i Sør. D i s s e m e d l e m m e r mener på denne b ak gru nn at en avb indin gspo litikk basert bl.a. på internasjon ale an bud- sk onk urranser, b ør u tvise fleksib ilitet i forhold til go dt o g utviklin gsfremm en de s am arbeid som allerede eks is terer mellom m ottakerland o g norske bedrifter, enten d et er basert på investering er, ko mpetansebis tan d eller varelev eranser.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Ven strep artis m erkn ad er i Inns t. S. nr. 229 (19 95-96). Norsk bis tan d h ar de siste årene v ært u tsatt for en øk t kom mersialiser- in g, samtid ig so m fok useringen på lang siktig fattig- d omsb ek jem pelse er svekk et. D e t t e m e d l e m m en er at det er behov fo r v isse næringslivs ord ning er inn en b istan d. Blant annet er det viktig å få til o rdn inger so m g jør det lettere fo r u-land å eksp ortere sine varer til Norge. D e t t e m e d l e m er imid lertid s vært bekym ret ov er u tviklin gen av disse o rdn ingen e sett i forhold til and re viktige mål i bistand spo litik ken. D e t t e m e d l e m øn sker derfor å begrense b ruk en av p arallel- lfinansierin g o g h elt stanse fin an sierin gen av b lan da k reditter o ver bistan dsbud sjettet. Ek spo rtstø tte til no r- sk e bedrifter b ør i hov ed sak gis over andre bu dsjetter.

(14)

4 .1 .1 6 Kap. 158 Utredn ing, forsknin g, evaluering o g kvalitetssikr ing

Und er dette kapitlet foreslås b evilg et 1 29 8 00 0 00 kroner, mot 12 7 000 0 00 kroner for 1 998 .

B evilg ning en u nder kapitlet omfatter finansierin g av tiltak so m h ar som fo rm ål å sikre kvaliteten p å norsk bistand .

I bu dsjettpropo sisjon en leg ges det v ek t på at arb eid et med å b ed re evalu ering og rapp ortering av resu ltater av bistand en fo rtsatt må styrkes. Evalueringsp ro gramm et fo kus erte i 19 97 særlig på mennesk erettig heter og utv ik ling, hu manitær bistand og fattigdo msorientering . Evalu erings arbeidet gjø res i n ært sam arbeid m ed norske stats institusjo ner.

Opp trapp ingen av evaluerings arbeidet videreføres i 19 99 gjenn om en mod erat ø knin g i bevilg ning en . Komiteen s merkna der

K o m i t e e n viser til at No rge, so m en stor g ivernas- jon , har et særlig ansvar for høy k valitet og g od effektivitet på s ine bis tan dsprog ramm er. Flertallet i utenrik- sko miteen skrev i Inn st. S. nr. 22 9 (199 5-9 6) fø lgende:

« Flertallet mener evalu erings siden av bistan den m å styrkes og at det må leg ges vekt på å sty rke en k ritisk og u av hengig evaluerin g. Evaluerin gsarbeidet m å sikres in teg ritet o g bred de.»

For at Stortinget skal ha tilstrekkelig inn sikt i p rioritering en av den uavheng ige evalueringen, b ør Reg jering en v urd ere om det for framtiden bør opp rettes egen po st.

4.1.17 Kap . 15 9 Tilskudd til ymse hjelpetiltak Und er dette kapitlet fo reslås bevilget 50 066 000 kroner, m ot 28 06 2 000 k ro ner i 1 998 .

B evilg ning en tar sik te på å utgjø re en bu dsjettreserve som k an dispo neres til nød ven dige bistand stiltak i løp et av b udsjettåret.

Komiteen s merkna der

K o m i t e e n viser til pro pos isjonen og forlik et og slutter seg til forslag et til bev ilgnin g i forliket (jf. tab ell s. 4). Jf. og så brev av 20. ok tober 199 8 til statsråden for utv ik ling og m en neskerettigh eter, vedleg g 1.

4.1.18 Kap. 1 61 Generelle b idra g - FN-org anisa sjon er Und er dette kapitlet foreslås bev ilget 1 684 000 0 00 kroner, mot 1 68 3 100 0 00 kroner for 1 998 .

Det fremho ldes i propo sisjon en at de FN-organisasjon en e so m mo ttar tyng den av norske bidrag har d et meste av sin virkso mhet innen res ultatområd et so sial sektor. Oppfølgn ingen av 20 /20-initiativ et vil fortsatt stå sentralt i R egjeringens samarbeid m ed FN. En v il og så fortsette b estrebelsene på å påvirke FN-organisasjon en e til et nærmere samarb eid , s ærlig p å land nivå.

FNs utvik lingsp ro gram (UNDP) anses å ha et mand at som faller go dt sammen m ed norske bis tan dsmålset- tinger. UNDP vu rd eres s åledes som en god k an al for no rsk m ultilateral bis tan d.

K o m i t e e n viser til prop osisjo nen o g fo rliket o g s lutter s eg til fo rslaget til b evilg ning i forlik et (jf. tabell s . 4).

4.1.19 Ka p. 1 63 Generelle bid rag - Fin ansin stitusjo ner

Under dette k ap itlet foreslås det en bev ilgnin g på 80 2 0 00 00 0 kroner, mot 89 2 465 0 00 kroner for 1 998 .

I prop osisjo nen redegjøres d et for avsluttede fo rhan - d linger om kapitalpåfylling i en rekke av d e intern as - jo nale finan sinstitusjo nene. Bud sjettet g jen speiler in ngåtte forplik telser o verfor finansins titu sjon en e. Det frem hold es at en fra no rsk s ide v il arbeide for å sty rke b ankenes fattigdo mso rienterin g og at d e prioriterer u tlån til sosial sekto r, særlig h els e og utdan ning . En vil o gså legge v ek t på at institu sjonene fortsetter integre- ring en av kjø nns rolleperspektiv (likes tillin g) o g m iljøhens yn i sin virksom het.

K o m i t e e n viser til prop osisjo nen o g fo rliket o g s lutter s eg til fo rslaget til b evilg ning i forlik et (jf. tabell s . 4).

4 .1 .2 0 Ka p. 16 4 Gen erelle b idrag - And re institus joner Under dette k ap itlet foreslås bev ilget 70 5 00 0 00 k ro - n er, mo t 6 2 500 0 00 kron er for 199 8.

Forslaget til b evilg ning dekk er tilsk udd til enk elte in ternasjo nale private organisasjoner, heru nder Den in ternasjo nale føderas jon for fam iliep lan leg ging o g Kv in nenes intern as jonale g arantifo nd.

4.1.21 Kap . 16 5 Bila tera l b istand a dministrert av intern asjon ale o rga nisasjo ner (multi-bi) Under dette kapitlet fo reslås en b ev ilg ning på 33 5 1 00 00 0 kroner, mot 34 6 100 0 00 kroner i 19 98.

Kap itlet o mfatter m.a. prosjek t- og programsamar- b eid med åtte FN-org an isasjoner samt Verd en sbank - g ru ppen.

Det v ises i buds jettp rop osisjo nen til at bev ilgnin gen til multi-bi i 199 7 fordelte seg m ed 45 pst. til Afrik a, 1 7 pst. til Asia, 6 pst. til Latin-Amerika og 32 p st. glo - b alt.

Mu lti-b i-samarbeidet gir verdifullt in nsyn i organ - is asjo nenes effektivitet i p ro sjek tvirksom heten o g p åvirk -n ingsm uligh eter av vedtatte prioritering er.

R eg jeringen vil op prettho lde et høy t nivå på øre- m erkede bidrag til so sial sekto r.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle un ntatt medlemmene fra Fremsk rittsp artiet, v il legge v ek t på d e prinsipp en e, v irk em idlene og satsing sområdene som Stortinget u nderstreket i Inn st. S. n r. 229 (19 95-99 6), jf. St.meld.

n r. 19 (19 95-96 ), for å sikre en fattigdo msrettin g av b istanden og b idra til u tviklin g. F l e r t a l l e t v il i den forbin delse vise til at ved å k an alisere no rsk bilateral