• No results found

Svar på høring - forvaltningsplan for rovvilt region 2

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Svar på høring - forvaltningsplan for rovvilt region 2"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1 av 2

Bondelagets Servicekontor AS

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse:

Kartverksveien 7 3511 HØNEFOSS

Kartverksveien 7 3511 HØNEFOSS

32 10 99 50 [email protected]

Buskerud Bondelag Org.nr.: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett:

Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto: 8101.05. 91392 http://www.bondelaget.no/buskerud/

Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604

3007 Drammen Norge

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse

Eldor Bjerke 17.10.2016 12/00790-69

32 10 99 54 Deres dato Deres referanse

Svar på høring - forvaltningsplan for rovvilt region 2

Rovviltnemnda har sendt ut forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør- Norge på offentlig høring. Rovviltnemda har tidligere i revisjonsprosessen også invitert til å gi innspill til revisjonsarbeidet med planen. Landbruksorganisasjonene i rovvilt region 2 er tilfreds med at rovviltnemnda har lagt opp til en brei behandling av revisjonsarbeidet.

Det registreres at flere av våre innspill i forkant av revisjonsarbeidet har blitt tatt i

betraktning under revisjonen, dette må vi si oss tilfreds med. Vi vil her spesielt trekke fram at planen legger opp til en dynamisk forvaltning av gaupe i hele regionen der uttak

målrettes mot områder med størst skadeomfang. Det legges også merke til at rovviltnemdas ambisjon er at tap av sau og lam til rovvilt skal minimaliseres.

Kommentarer til enkeltpunkt i planen.

I kapittel 3 punkt 1 bestandsovervåking, omtales viltkamera som et viktig element i bestandsovervåking av gaupe. Det er viktig og riktig å ta i bruk denne teknologien særlig i snøfattige områder, men også i områder med snødekke som gjør det mulig å finne spor og sportegn på snødekke. Det foreslås derfor at setningen «Bruk av viltkamera bør innlemmes o.s.v.» endres ved at ordet bør tas ut.

I kapittel 4 Beitebruk ble det i vårt første innspill pekt på at det bør fremkomme klart at det har vært en betydelig flytting av sau fra skogsbeite til blandingsbeite/fjellbeite. Dette har helt klart bidratt til at de totale tapstall har vært på et lavere nivå enn om flytting ikke hadde funnet sted. Vi mener en slik framstilling er viktig å ha med for å gi et helhetlig bilde av situasjonene og å vise utviklingstrekk i beitebruken. Framstillingen vil også gi en god beskrivelse av beitearealene som nå i liten grad benyttes eller ligger ubenyttet.

Kapittel 7 punkt 6 Strategier og tiltak – ulv.

Avsnittet omhandler blant annet forekomst av innvandret ulv med finskrussisk opphav.

Disse individene betegnes som genetisk verdifulle og det skal være en høyere terskel for uttak av disse. Der det er mistanke om at det er slike individer i regionen, bør flytting av disse tas med som et tiltak.

(2)

Buskerud Bondelag 2 av 2

Vår dato Vår referanse 17.10.2016 12/00790-69

Kapittel 7 punkt 7 Generelle retningslinjer.

Skadefelling

I første avsnitt under overskriften Skadefelling er en formulering om at det skal «tilstrebes en felles håndtering med naboregioner i de tilfellene det er aktuelt». Formuleringen videreføres fra forrige plan.

Telemark Sau og Geit har sommeren 2016 søkt skadefelling i grensekommuner mot Hordaland og Rogaland, og vist til denne formuleringen (og tilsvarende i

forvaltningsplanen for Region 1) i sin søknad. På det tidspunkt var det gitt

skadefellingstillatelse både i Suldal (Rogaland) og i Røldal (Hordaland) på jerv som beveget seg i et område som også omfattet Vinje og muligens Tokke (Telemark). Denne søknaden ble avslått, både av fylkesmannen og av Miljødirektoratet etter klage, med begrunnelse av at det ikke var dokumentert skade på Telemarkssida av regiongrensen. Her ble fylkes-/regiongrensa vektlagt foran en vurdering av hvilke områder den aktuelle skadegjørende jerven faktisk brukte.

Vi ber om at formuleringer i forvaltningsplanen blir «styrket», slik at håndtering av skadefellingssaker over regiongrensene kan bli mer effektiv.

Dette er et felles innspill fr landbruksorganisasjonene i rovviltregion 2

Med vennlig hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Eldor Bjerke Ann Kristin Teksle

(3)

1 av 4

Bondelagets Servicekontor AS

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse:

Landbrukets hus, Bøvegen 271

3810 GVARV Landbrukets hus, Bøvegen 271

3810 GVARV 35 95 90 30 [email protected]

Telemark Bondelag Org.nr.:939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett:

Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.:985063001 MVA Bankkonto: 8101.05. 91392 http://www.bondelaget.no/telemark/

Fylkesmannen i Buskerud 3007 Drammen

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse

Jan Thorsen 12.10.2016 13/00198-30

Deres dato Deres referanse

13.09.2016

Høring på revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge Telemark Bondelag avgir med dette uttalelse til høringsutkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør – Norge.

Telemark Bondelag har valgt å fokusere på kapittel 6. Regionale utfordringer og mål og kapittel 7. Regionale strategier og tiltak.

Innledningsvis ønsker Telemark Bondelag å understreke at bestander av rovdyr i

beiteområder for husdyr ofte oppleves som uforutsigbart og belastende for de som driver med husdyr.

Telemark Bondelag vil og gi uttrykk for at samarbeidet med regional rovdyrnemnd i region 2, gjennomgående oppfattes som positivt og konstruktivt.

Uttalelse fra Telemark Bondelag – kapittel 6. Regionale utfordringer og mål.

Telemark Bondelag vil understreke at streifindivider av ulv, brunbjørn og jerv svært ofte skaper akutte utfordringer med tanke på dyrevelferd, og som oppleves svært belastende for dyreeier. Det er derfor særskilt viktig at slike situasjoner håndteres på en rask og effektiv måte for å minimalisere skader på, og tap av bufe.

6.2 Mål for forvaltningen av rovvilt i region 2.

Telemark Bondelag vil understreke viktigheten av at det legges til rette for rask reaksjon og saksbehandling i akutte situasjoner. Telemark Bondelag sterkt vektlegge at

bestandsovervåkingen skal ha en lokal forankring samtidig som den er regiondekkende.

(4)

Telemark Bondelag 2 av 4

Vår dato Vår referanse 12.10.2016 13/00198-30

6.3. Regionalt mål for gaupe.

I høringsutkastet legges det til grunn at forvaltningen av gaupe skjer på en måte som gjør at bestanden ligger nærmest mulig bestandsmålet om 12 årlige ungekull i regionen. I den forbindelse vil Telemark Bondelag peke på tre forhold:

1. Det må gjennomføres en bestandsovervåking som har høy kvalitet, og som fører til at bestand og antall årlige fødte ungekull estimeres så nøyaktig som mulig.

2. Det må opprettholdes regional folkevalgt myndighet, selv om gaupebestanden i gjennomsnitt over en treårs periode skulle falle under fastsatt bestandsmål. Dette er et element som har i seg en betydelig konfliktdempende effekt.

3. Det må være et sterkt fokus på at tap av beitedyr til gaupe skal minimaliseres. Dette fokus må gi seg utslag i årlig kvote for jakt på gaupe som tar hensyn til

tapsstatistikk og bestandsforhold.

6.4 Regionalt mål for kongeørn.

Kongeørn forvolder betydelige tap i deler av region 2. Det bør utarbeides en bestandsplan som drøfter antall kongeørn og som setter et mål for antall kongeørn og et mål for antall hekkende par. Planen må utarbeides i nært samarbeid med representanter for landbruk og beitenæring. Telemark Bondelag vil understreke viktigheten av at det gjennomføres en løpende bestandsovervåking som holder høy kvalitet. Det må og være et sterkt fokus på overvåking av skadesituasjonen.

6.5 Regionalt mål brunbjørn, jerv og ulv.

Streifdyr av disse tre artene i beitesesong fører svært ofte til stor skade og tap av beitedyr.

Telemark Bondelag vil derfor sterkt understreke at det må være en lav terskelfor uttak, og i forkant av beitesesongen. Telemark Bondelag vil og peke på at overvåking av

forekomstene av disse tre artene må ha høy prioritet.

Uttalelse fra Telemark Bondelag – kapittel 7. Regionale strategier og tiltak.

I høringsutkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 2, blir det i innledningen til kapittel 7 blir det pekt på at hovedutfordringer i regionen bl. a er «vid utbredelse av gaupe og omfattende bruk av bruk av utmarka til sauebeite» og «omfanget av tap av sau til rovvilt(gaupe) på skogsbeite.» Telemark Bondelag deler den vurderingen.

Det må tilstrebes et tett samarbeid over regiongrenser ved behov for uttak av rovdyr i grenseområdene.

7.2 Strategier og tiltak – gaupe.

Region 2 (utenom buffersonen i Aust Agder) er en region hvor det skal være mulig å drive med sau og ha denne på utmarksbeite, til tross for at regionen skal ha en fast og ynglende

(5)

Telemark Bondelag 3 av 4

Vår dato Vår referanse 12.10.2016 13/00198-30

bestand av gaupe. I den forbindelse vil Telemark Bondelag peke på at det må være tilgang til effektive virkemidler mot gaupe som kvotejakt og lav terskel for skadefelling.

Telemark Bondelag vil peke på viktigheten av at det utføres et nøyaktig arbeid hva gjelder bestandsovervåking. Dette grunnlaget for en effektiv kvotejakt for regulering av bestand i forhold til bestandsmål. En kvalitetssikret bestandsovervåking er og viktig ved vurdering av tillatelse til skadefelling. Det vil være svært uheldig hvis bestand av gaupe blir

gjenstand for underestimering. Telemark Bondelag deler det som for øvrig er skrevet i avsnittet om kvotejakt.

Når det gjelder skadefelling av gaupe mener Telemark Bondelag at terskelen generelt må være lav for slik felling i hele region 2 når skader er påvist og skadepotensialet er stort.

Videre må saksbehandling knyttet til skadefelling av gaupe skje på en rask og effektiv måte.

7.3 Strategier og tiltak – kongeørn.

Telemark Bondelag vil bemerke at vesentlige skadegjørere må tas ut på en effektiv måte.

7.4 Strategier og tiltak – jerv.

Telemark Bondelag vil understreke at tiltak skal rettes mot rovviltet, og at det skal være en lav terskel for å gi skadefellingstillatelse ved dokumentert skade begått av jerv. Det må og være en lav terskel for uttak i forkant av beitesesongen for å begrense tap og opprettholde dyrevelferd.

7.5 Strategier og tiltak – brunbjørn.

Telemark Bondelag vil understreke at tiltak skal rettes mot rovviltet, og at det skal være en lav terskel for å gi skadefellingstillatelse ved dokumentert skade begått av brunbjørn.

7.6 Strategier og tiltak – ulv.

I regionen har det ved en rekke anledninger vært forekomst av ulv. Forekomst av ulv i beiteområder for husdyr i beitesesongen representerer i praksis store problemer hver gang slikt skjer. Problemene er knyttet til beitedyr som skades og drepes, i tillegg til at ulv i områder med beitende bufe skaper stor uro blant, og ofte spredning av beitedyra. Telemark Bondelag mener at ulveangrep på beitende husdyr representerer en stor dyrevelferdsmessig utfordring, i tillegg til at ulveangrep er en sterk mental belastning for dyreeierne.

Telemark Bondelag mener at tiltak må rettes mot rovviltet, og at det skal være en lav terskel for å gi skadefellingstillatelse og tillatelse til lisensfelling.

Hvis det er indikasjoner på at et individ er innvandrer fra den finskrussiske bestanden, eller at dens opphav er i denne, og individet blir vurdert til å ha stort skadepotensiale, må

individets skadepotensiale ha forrang i forhold til genetisk opphav ved innvilgelse av tillatelse til skadefelling. Innhenting av eventuelt biologisk materiale for DNA analyse må skje på en effektiv måte med minst mulig tidstap.

(6)

Telemark Bondelag 4 av 4

Vår dato Vår referanse 12.10.2016 13/00198-30

Telemark Bondelag mener at radiomerking av all ulv i Norge må utredes nærmere.

Radiomerking av ulv vil gi en mer nøyaktig oversikt over antall ulv og utbredelse.

7.7 Generelle retningslinjer for forebyggende tiltak.

Skadefelling:

Telemark Bondelag deler det som står skrevet i høringsdokumentet om etablering av kommunal/interkommunal beredskap for rask og effektiv mobilisering av skadefellingslag.

De respektive fylkesmenn i region 2 bør aktivt bidra til en slik etablering. Ledere av fellingslag og medlemmer av det enkelte lag bør ha god kunnskap om lokale/regionale forhold, og de må sikres god kompetanse for utøvelse av oppgaven som skadefeller.

Med vennlig hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift Jan Thorsen

Kopi: Telemark Bondelag

(7)

3536 Noresund Tlf : 41427888

e-post: [email protected]

Rovviltnemnda i region 2 .

Høring revidert forvaltningsplan for rovvilt.

Vi har mottatt forslag på revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør Norge og vil bemerke følgende :

Som forebyggende tiltak for beitedyr i rovdyrbelastede områder foreslås flytting til mindre belastede beiter og at dette skal gis høyest prioritet ved tildeling av midler til forebyggende tiltak.

 Vi er sterkt kritiske til at et slik virkemiddel foreslås som tiltak med høyest prioritet . Dette vil i praksis bety tap av beiterett for de aktuelle brukene. Beiteretten har vært og vil fortsatt være en viktig ressurs for landbruket. Vi vil videre peke på målsettingene om å ta i bruk mer av utmarka til matproduksjon, jfr målet om 1 pst økning pr år. Ved flytting av husdyr fra skogsbeite til fjellbeite går utnyttelsen av verdifulle

ressurser tapt.

 Med hensyn til punkt 7.3 Strategier og tiltak kongeørn vil vi bemerke at tap forårsaket av kongeørn kan være vanskelig å dokumentere og at kunnskapen om dette må få sterkere fokus.

Vi har for øvrig ingen merknader til høringsutkastet.

Med vennlig hilsen

Torgny Moen, leder. Einar Grimelid, fylkessekretær.

(8)

Husøy 25.10.2016

Kommentarer fra Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Vestfold lokallag til forvaltningsplan for rovvilt i region 2.

Side 35, 2. avsnitt. Rovdyr og mennesker:

Flere undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive til store rovdyr. For mange er tilstedeværelsen av disse artene derfor et positivt element som kan gi rike naturopplevelser.

Rovvilt har således også et potensiale i reiselivssammenheng. Videre er det stor interesse for jakt på store rovdyr. Jakt på gaupe er et aktivum, spesielt for lokale jaktmiljøer i regionen. Jegere er et viktig og sentralt ledd i å forvalte gaupebestanden.

Kommentar:

I respekt for de som bærer byrdene med rovdyr bør positiviteten til rovdyr utdypes. Om det skal nevnes noe om dette er vårt forslag: Flere undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive til store rovdyr. Flertallet befinner seg i urbane strøk, mens det motsatte er tilfelle blant de som lever landlig og av husdyrbruk, jordbruk og skogbruk, de som bærer byrden med øket rovviltbestand.

Det er vanskelig å se at rovdyr gir positive naturopplevelser. Dette er en viltart som er svært sky og vanskelig å oppleve i naturen. Det som er tilfelle er at rovvilt fører til redusert bestand av hjortevilt og at disse får en sky adferd og dermed blir vanskelig å oppleve for allmenheten, noe som fører til redusert naturopplevelse.

Påstand om at rovvilt har et potensiale i reiselivssammenheng, er vanskelig å forstå. Øket

bestand av rovvilt fører til mindre bruk av utmarken til beite, noe som igjen medfører gjengroing av kulturlandskapet og dermed gjør Norge mindre attraktivt som reisemål. Jakt på hjortevilt og all jakt med løs hund har en stor betydning for reiselivet og bruk av utmark. Med øket

rovdyrbestand vil denne reisevirksomheten avta, samt at verdien av utmark reduseres.

Interessen for jakt på store rovvilt ligger ikke i jaktopplevelsen på disse artene, men tvert imot en nødvendig innsats for å redusere bestanden og få positive jaktopplevelser på annet vilt.

Vårt forslag er enten fjern dette avsnittet eller gi følgende ordlyd:

Flere undersøkelser viser at et flertall av befolkningen er positive til store rovdyr. Flertallet befinner seg i urbane strøk, mens det motsatte er tilfelle på landet og blant de som lever av husdyrbruk, jordbruk og skogbruk, de som bærer byrden med øket rovviltbestand.

Tilstedeværelse av disse artene er positiv for noen, men for de som vil oppleve natur med åpent kulturlandskap og rikt mangfold av vilt, spesielt hjortedyr, vil tilstedeværelsen være negativ. I mange områder har tilstedeværelsen av rovdyr medført slutt på bruk av

utmarksbeite, noe som medfører gjengroing av kulturlandskapet og fare for redusert reiseliv.

Store rovdyr har en klar negativ innvirkning på reiseliv knyttet til jakt på hjortedyr og annen

(9)

jakt med løs hund. Jakt på gaupe er et aktivum for noen lokale jaktmiljøer i regionen. Jegere er et viktig og sentralt ledd i å forvalte gaupebestanden.

Side 43 Tiltak for beitedyr

Rovdyravvisende gjerder ved beiting på på innmarkbør prioriteres til besetninger med svært høye årlige tap til rovvilt der det finnes få alternative løsninger. Rovdyravvisende gjerder i utmark har liten effekt og er et hinder for annen benyttelse av utmark.

7.6 Strategier og tiltak – ulv

Side 45: 3. avsnitt tas ut. Det er ingen vitenskapelige bevis for at det genetisk er noen egen sørskandinavisk stamme eller noen finsk/russisk stamme. All ulv i Nord-Europa har samme opphav og dermed samme genetiske verdi.

Lisensfelling på brunbjørn, jerv og ulv:

Side 47. 3. kulepunkt tas ut, samme begrunnelse som ovenfor.

Med vennlig hilsen

For Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Vestfold lokallag Terje Brattestå

(10)

NJFF-Aust-Agder

Åsbieveien 16, 4848 ARENDAL TLF 95701685 Mail:[email protected] www.njff.no/austagder org.nr:986751157

Rovviltnemnda region 2 C/o Fylkesmannen i Buskerud Pb 1604

3007 DRAMMEN

[email protected]

HØYRING PÅ REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT REGION 2 Saka er handsama av styret i NJFF-Aust-Agder på styremøte 25.10.2016.

Generelt:

NJFF-Aust-Agder vil først skryte litt av rovviltnemnda for arbeidet som er utført. Korrekte avgjerder på rett tid har vore kjennemerke på arbeidet som har blitt gjort dei seiste åra. Det er vi veldig fornøgd med.

Når det gjeld sjølve planen som no skal reviderast har vi nokre punkt vi vil kommentere sjølv om vi syns sjølve planen er meget god.

1. Punkt 5.1.NJFF-Aust-Agder syns planen inneheld for lite konsekvensar de store rovdyra har for matnytting vilt som elg, hjort, rådyr og rein osv. Dette burde ein såpass stor og viktig plan hatt på dagsorden med tanke på totalforvaltning av vilt i ein stor region.

2. punkt 7.3 Vi meiner ennå det er feil å ikkje opne for fellingsløyve på ørn i større grad.

Ørnen er ikkje ein trua art og fellingsregimet som no er for ørn, er for komplisert.

3. Punkt 3.1 Når det gjeld all dokumentasjon av skader de store rovdyra gjør, samt spor etter store rovdyr, så er det SNO som har dette. Men når det gjelder ørn, så er det frivillige som gjennomfører dokumentasjonen. Dette utan at SNO står for kontroll.

Dette syns vi er merkeleg. NB vil har tillit til populasjonstall når det gjeld ørn, men vi meiner det er rart at kravet til kontroll er mindre når det gjeld ørn enn andre store rovdyr.

Vi støtter kravet om bruk av viltkamera som dokumentasjon når det gjelder gaupe, men vi vil også gjerne ha dette på ulv.

Vår dato: 04.10.2016 Deres dato:

Vår referanse: OAS Deres ref:

Vår saksbehandlar: Olav Schrøder

(11)

NJFF-Aust-Agder

Åsbieveien 16, 4848 ARENDAL TLF 95701685 Mail:[email protected] www.njff.no/austagder org.nr:986751157

Vi ser det som merkelig at Solhomfjell i Gjerstad er et av områda der det blir

gjennomført intensiv overvaking av ørn. Denne overvakinga burde heller blitt gjort i et område med sau og villrein for også sjå kva skade ørna gjer.

4. Punkt 7.7 Vi ser kravet til evt. felling er forskjelleg når det gjelder ulv av den Sør skandinaviske bestanden og den finsk Russiske bestanden. Her er det veldig viktig at informasjonen kommer ut til jegere i god tid kva ulv som er i distriktet.

Vi ser heller ikkje behovet for å skilje mellom disse når det gjelder evt. Felling. Dette for å gjøre jakta enklare.

5. Punkt 6.5 ynskjer også ei tydeligare kva mengde ulv vi skal ha i regionen. Skal det være 1-2 streifdyr pr. år, eller 4-5 streifdyr før det blir satt i gang jakt? Dette bør planen være meir konkret på.

(12)

Fylkesmannen

Høring på revidering av forvaltningsplan for rovvilt i region 2

NJFF Telemark har ingen spesielle innspill til høringsutkastet. Vi vil likevel understreke viktigheten av noen punkter som er nevnt i planen.

Gaupe:

- Bestandsovervåking av gaupe har høy prioritet og lokal deltagelse. Metoder for bruk av viltkamera bør utvikles og tas i bruk i områder med ustabile snøforhold.

- Det må legges vekt på hvor familiegruppene er registrert ved tildeling av kvoter.

- Kvoten og fordelingen av den bør settes tidlig, slik at behandling av eventuelle klager og endelig fastsettelse av kvoten er klar i god tid før jaktstart.

Etter som vi nå ser ut til å være nede på et nivå som er nærmere bestandsmålet enn foregående år, virker det som at gaupeforvaltningen har fungert bra de siste årene.

Kongeørn:

Vi ser det som positivt at det ønskes mer åpenhet rundt bestandssituasjonen til kongeørn.

Med hilsen NJFF Telemark

Bjørn Erik Lauritzen Gaute Lundeberg Aas

Fylkessekretær Friluftsveileder

25.10.16

Rovviltnemnda i region 2 c/o Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604

3007 Drammen

(13)

Fra: NJFF Vestfold[[email protected]]

Dato: 26.10.2016 15:23:19 Til: FMBU Postmottak

Tittel: VS: forvaltningsplan region 2 rovdyr

Hei.

NJFF Vestfold støtter oppunder det svaret som NJFF Telemark har gitt (vedlagt).

Mvh

Øystein Cock Rønning Fylkessekretær NJFF Vestfold PB 25

3292 Stavern Mob 95763666

Side 1 av 1

26.10.2016 file:///C:/ephorte/PDFDocProc/EPHORTE/701609_FIX.HTML

(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)

<F>

Tvedestrand kommune Postboks 38

4901 Tvedestrand

FYLKESMANNENI BUSKERUD POSTBOKS1604

3007 DRAMMEN

Høringsinnspill - revidering av forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge Vedlagtfølger digital postfra Tvedestrandkommune.

Dettebreveter sendtdeggjennomSvarUtsomer kommunenesfellesløsningfor digital utsendelseav dokumentertil innbyggerog næringsliv.

Postenvil bli distribuerttil mottakerensmeldingsboksi Altinn, eller til innbyggernesvalgtepostkasse hosDigipost eller eBoks.Innbyggerneoppfordrestil å oppdatereKontaktregisteret.Detteer tilgjengelig bådepåwww.altinn.noog www.norge.no.Innbyggernevil dabli varsletvia smsog e-postom at

dokumentetkanlesesi denvalgtepostkasseneller i Altinn.

Bedrifter/organisasjonerkanlesedokumentetelektroniski «Min meldingsboks»påhttps://www.altinn.no via rollen «Kommunaletjenester».Varselsendestil registrertsmseller e-postadresse.

Dokumentsomikke er åpneti Altinn innen2 virkedageretterat deter tilgjengeligi meldingsboksen,blir skrevetut og sendtvia Posten.

Digitalt førstevalg– veientil raskere,enklereog sikreresamhandlingmedTvedestrandkommune.

Hvis du harspørsmålkandu kontakteosspåe-post:[email protected] på telefon:37 19 95 00.

Gjelderhenvendelsenenbestemtsakbervi om at du harsaksnummerog løpenummertilgjengeligslik at vi kanhjelpedegraskere.

Vennlig hilsen

Tvedestrandkommune

(25)

<F>

Tvedestrandkommune

Enhetfor plan,miljø ogeiendom

Postadresse Besøksadresse Telefon Bank

Postboks38 37 19 95 00 282607 10003

4901Tvedestrand Org.nr

E-post:[email protected] www.tvedestrand.kommune.no 964965781

FYLKESMANNEN I BUSKERUD POSTBOKS1604

3007 DRAMMEN Att. Knutsen,Even

Vår ref Deresref: Saksbehandler Dato

2016/25172- K40 2016/2053 HansMagnusSætra,37 19 95 67 06.10.2016

Høringsinnspill- revideringav forvaltningsplan for rovvilti region2 Sør- Norge

Vi visertil forslagtil revidertforvaltningsplanfor rovvilt i region2 Sør-Norge.

Landbruksrådgiverog viltansvarligi Tvedestrandkommunevil her kommemedinnspill til planen,

Kunnskapsgrunnlaget(bestandsovervåking)

Ved forvaltningav rovvilt er detessensieltat deter rimelig enighetom hvasomer

bestandssituasjonen.Dettesomgrunnlagfor kvotefastsettelservedjakt og vedprioriteringav tilskuddtil skadeforebyggendetiltak. I følgeNINA Rapport1280-2016hardetværtendramatisk nedgangi gaupebestandeni regionen.De lokaletilbakemeldingenei kommunenog i områdene innoveri landet(Vegårshei,Åmli, Bygland)tilsier ikke at nedgangeni gaupebestandener like stor somi regionrapportenfra NINA og konklusjonenfra Rovdata.Eksisterende

bestandsovervåkinger sværtavhengigav snøforholdeneog velvillighet fra NJFF.Vintre somer snøfattigeskaperutfordringerfor bestandsovervåkingenog detteer ikke såusannsynlige scenarierfremover,spesielti kystnæreområdermedrelativt stor rådyrtetthet.Det er viktig at rovviltnemndahar et stadigfokuspåog gir innspill til overvåkingsmyndighetenom disse utfordringene.

Om soneringenav gaupeforvaltningen

Denvestligedelenav Aust-Agderer enbuffersonefor region1 medkvotefri gaupejaktsomet nærliggendevirkemiddel.Dettemedførerat restenav region2 måta ennoestørre

gaupebelastning,noesomkanfungeretilfredsstillende,dersomgaupeforvaltningener dynamisk og effektiv medhensyntil kvotefastsettelserog skadefellingstillatelser.

Med hilsen

HansMagnusSætra landbruksrådgiver

(26)

Fra: Sines, Helge[[email protected]]

Dato: 20.10.2016 15:30:58 Til: FMBU Postmottak

Tittel: Høringsuttalelse fra Vegårshei kommune til rovviltnemndas forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge

Det vises til e-post av 13. september der rovviltnemndas forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge ble sendt på høring med høringsfrist 25. oktober.

Saken er forelagt viltnemnda i Vegårshei kommune, som enstemmig går for administrasjonens innstilling;

Vegårshei kommune gir sin støtte til rovviltnemndas forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2.

Mvh.Helge Sines

Skogbrukssjef i Vegårshei og Tvedestrand Tlf. 37 17 02 13 / 950 72 375

E-post; [email protected]

Side 1 av 1

20.10.2016 file:///C:/ephorte/PDFDocProc/EPHORTE/700393_FIX.HTML

(27)

Seksjon samfunnsutvikling Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: 8150 17 06019

Landbrukskontoret Telefon: 32 25 10 00 Bankkonto OCR: 8150 17 06000

www.ovre-eiker.kommune.no E-post: [email protected] Org. nr.: 954 597 482

FYLKESMANNEN I BUSKERUD Att. Even Knutsen

POSTBOKS 1604 3007 DRAMMEN

Svar på høring vedr. forslag til ny forvaltningsplan i rovviltregion nr. 2 fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Vedlagt følger saksframstilling og vedtak vedr. høring til ny forvaltningsplan i rovviltregion nr. 2 fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Med vennlig hilsen Morten Garaas skogbrukssjef

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

Vedlegg

1 Særutskrift Høring - revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge. Saksordfører:

Per Anton Rakkestad

2 Saksbehandling og vedtak i Nedre Eiker

Vår dato.: 27.10.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler:

Vår referanse: 2016/8170-

34432/2016 Morten Garaas

(28)

1

ØVRE EIKER KOMMUNE

Saksbeh.: Morten Garaas

Saksmappe: 2016/8170 - 30369/2016 Arkiv: K47

Høring - revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge.

Saksordfører: Per Anton Rakkestad

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

42/16 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 12.10.2016

149/16 Kommunestyret 26.10.2016

Saksopplysninger

I forvaltningen av de store rovdyrene(bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn) er Norge delt inn i rovviltregioner. Øvre Eiker ligger i rovviltregion nr. 2, som omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. I hver rovviltregion er det en rovviltnemd som sammen med

Fylkesmannen og miljødirektoratet står for mye av forvaltningen av de store rovviltartene.

Rovviltnemnda i region 2 har sendt ut et forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge på offentlig høring. Høringsfristen et 25 oktober. Høringsnotatet er et forholdsvist omfattende dokument som kan lastes ned her: Forvaltningsplan

Utkastet til forvaltningsplanen er en revidering av den forrige planen som ble vedtatt i 2013. Det foreslås at hovedtrekkene i forvaltningen av rovdyrene videreføres i den nye planen.

Stortinget har gjennom sin behandling av tre Stortingsmeldinger om rovvilt og en om ulv, gitt sin tilslutning til å ha bestander av store rovdyr i Norge. Samtidig har Stortinget gitt sin tilslutning til en rovviltpolitikk som sikrer at allsidig bruk av utmarka kan opprettholdes, herunder utnytting av utmarksressurser. Forvaltningen skal sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig. Stortinget har vedtatt bestandsmål for de store rovdyrene, som har blitt fordelt på regionene.

Rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og kvote for jakt når bestanden av brunbjørn, jerv, ulv eller gaupe ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. For ulv og brunbjørn baseres myndigheten på dokumenterte data om siste års ynglinger, og for gaupe og jerv på gjennomsnittet for de tre siste årene.

Gaupa, som det er mest av i region 2, har størst tetthet i skogsområder og sentrale dalfører i Telemark og Buskerud. Bestanden var på sitt høyeste i perioden 1996-1999 (gjennomsnittlig 18 årlige ynglinger). Påfølgende bestandsnedgang fram til 2004 skyldes i hovedsak høy avskyting.

Etter en periode (2005-2008) med relativt stabil bestand litt i overkant av bestandsmålet (13-14 familiegrupper) har bestanden etter 2009 ligget på et noe høyere nivå. I perioden 2011-2013 var gjennomsnittlig antall årlig dokumenterte ynglinger 15.7. Etter noen år med økt avskytning er bestanden per 2016 betydelig redusert (9,5 ungekull før jakt i 2016) og lå for første gang siden 2004 under bestandsmålet for regionen. Gjennomsnittet for de siste 3 år ligger fortsatt over

bestandsmålet.

(29)

2 Tap av sau forårsaket av rovdyr har variert de siste 10-årene. I årene 1992, 1997, 2004, 2007 og 2012 ble henholdsvis 200, 3.000, 2.000, 4.300 og 3.500 sauer erstattet i regionen. I perioden 2009 – 2012 var 75 % tap som skyldtes gaupe. 20% av tapet uspesifiserte rovdyr.

Uttak av store rovdyr kan skje på følgende måter:

Kvotejakt er en ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart.

Lisensfelling er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles.

Skadefelling er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, brunbjørn eller ulv.

Nødverge:Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person og under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.

Kommunene er pålagt å opprette lokale skadefellingslag. Der fellingsforsøk utføres i kommunal eller interkommunal regi, har kommunen ansvaret for administrasjon av fellingsforsøkene, herunder godtgjøringsordningen for deltakerne i fellingsforsøk.

Målsettinger og virkemidler:

 Bestandsmålet for gaupe om 12 familegrupper videreføres. Kongeørnbestanden bør ligge på om lag samme nivå som tidligere(130-150 par). For de andre artene er det ikke vedtatt mål om bestandsstørrelse eller familegrupper. Streifdyr av brunbjørn, jerv og ulv utenom beitesesongen må påregnes, også i områder som er viktige for beitedyr. Dersom potensialet for skader er stort, skal terskelen for uttak være lav, også i forkant av beitesesongen.

 Det skal være mulig å ha sau på utmarksbeite, men noe tap må forventes. Virkemidler skal i hovedsak rettes mot beitedyra, men avhengig av bestandsforhold og måloppnåelse også mot gaupe.

 Virkemidler mot beitedyra: Flytting til mindre belastede beiter. Bruk av vokterhund på innmarksbeite. Rovdyravvisende gjerder bør prioriteres til besetninger med svært høye årlige tap til rovvilt. Radiobjeller til bruk i områder med årlige lamme- eller søyetap høyere enn normaltapet for den aktuelle beitetype og i kombinasjon med utvidet tilsyn. Vurdere bistand til omstilling til andre driftsformer ved store tap.

 For kongeørn skal det gjennomføres en enhetlig forvaltning i regionen, og i skadesituasjoner rettes tiltak som hovedregel mot beitedyra. Skadefellingstillatelse skal i spesielle tilfeller likevel kunne gis der enkeltindivider i akutte tilfeller utmerker seg som vesentlige skadegjørere.

Vurdering

Rådmannen er enig i at en videreføring av dagens praksis i rovviltforvaltningen er fornuftig, og støtter de foreslåtte målsettingene og virkemidlene.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling

Øvre Eiker kommune støtter hovedpunktene i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 Sør-Norge, Begrunnelse

Forvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig.

Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur - 12.10.2016

Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret.

(30)

3 Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur - 12.10.2016

Øvre Eiker kommune støtter hovedpunktene i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 Sør-Norge, Begrunnelse

Forvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig.

Behandling i Kommunestyret - 26.10.2016

Knut Kvale (Sp) fremmet følgende forslag til nytt punkt:

De næringsutøvere som rammes negativt av den til enhver tids gjeldende rovdyrpolitikk skal innrømmes full økonomisk kompensasjon fra staten.

Avstemming:

Rådmannens forslag ble satt opp mot rådmannens anbefaling med tillegg fremmet av K. Kvale.

Rådmannens anbefaling med tillegg ble vedtatt med 23 (H, Frp, Krf, Sp og SV) mot 13 (A og MDG) stemmer.

Vedtak i Kommunestyret - 26.10.2016

Øvre Eiker kommune støtter hovedpunktene i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 Sør-Norge.

De næringsutøvere som rammes negativt av den til enhver tids gjeldende rovdyrpolitikk skal innrømmes full økonomisk kompensasjon fra staten.

Begrunnelse

Forvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig.

(31)

Side 1

NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling

Saksbehandler: Morten Garaas

L.nr.: 32093/2016 Arkivnr.: K40 Saksnr.: 2008/9870

Utvalgssak

Høring - revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør- Norge

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 12.10.2016 90/16

GRUNNLAG

 Brev fra Rovviltnemda i region 2 datert 13.09.2014

VEDLEGG

1 Brev fra Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge

OPPLYSNINGER

I forvaltningen av de store rovdyrene (bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn) er Norge delt inn i rovviltregioner. Nedre Eiker ligger i rovviltregion nr. 2, som omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. I hver rovviltregion er det en rovviltnemd som sammen med Fylkesmannen og miljødirektoratet står for mye av forvaltningen av de store

rovviltartene.

Rovviltnemnda i region 2 har sendt ut et forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge på offentlig høring. Høringsfristen et 25 oktober. Høringsnotatet er et forholdsvis omfattende dokument som kan lastes ned her: Forvaltningsplan

Utkastet til forvaltningsplanen er en revidering av den forrige planen som ble vedtatt i 2013.

Det foreslås at hovedtrekkene i forvaltningen av rovdyrene videreføres i den nye planen.

Stortinget har gjennom sin behandling av tre Stortingsmeldinger om rovvilt og en om ulv, gitt sin tilslutning til å ha bestander av store rovdyr i Norge. Samtidig har Stortinget gitt sin tilslutning til en rovviltpolitikk som sikrer at allsidig bruk av utmarka kan opprettholdes, herunder utnytting av utmarksressurser. Forvaltningen skal sikre bærekraftige

rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig. Stortinget har vedtatt bestandsmål for de store rovdyrene, som har blitt fordelt på regionene.

(32)

Side 2

Rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og kvote for jakt når bestanden av brunbjørn, jerv, ulv eller gaupe ligger over de nasjonalt fastsatte

bestandsmålene for regionen. For ulv og brunbjørn baseres myndigheten på dokumenterte data om siste års ynglinger, og for gaupe og jerv på gjennomsnittet for de tre siste årene.

Gaupa, som det er mest av i region 2, har størst tetthet i skogsområder og sentrale dalfører i Telemark og Buskerud. Bestanden var på sitt høyeste i perioden 1996-1999 (gjennomsnittlig 18 årlige ynglinger). Påfølgende bestandsnedgang fram til 2004 skyldes i hovedsak høy avskyting. Etter en periode (2005-2008) med relativt stabil bestand litt i overkant av

bestandsmålet (13-14 familiegrupper) har bestanden etter 2009 ligget på et noe høyere nivå. I perioden 2011-2013 var gjennomsnittlig antall årlig dokumenterte ynglinger 15.7. Etter noen år med økt avskytning er bestanden per 2016 betydelig redusert (9,5 ungekull før jakt i 2016) og lå for første gang siden 2004 under bestandsmålet for regionen. Gjennomsnittet for de siste 3 år ligger fortsatt over bestandsmålet.

Tap av sau forårsaket av rovdyr har variert de siste 10-årene. I årene 1992, 1997, 2004, 2007 og 2012 ble henholdsvis 200, 3.000, 2.000, 4.300 og 3.500 sauer erstattet i regionen. 75 % av disse igjen var tap som skyldtes gaupe.

Uttak av store rovdyr kan skje på følgende måter:

Kvotejakt er en ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart.

Lisensfelling er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles.

Skadefelling er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, brunbjørn eller ulv.

Nødverge:Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person og under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.

Kommunene er pålagt å opprette lokale skadefellingslag. Der fellingsforsøk utføres i kommunal eller interkommunal regi, har kommunen ansvaret for administrasjon av fellingsforsøkene, herunder godtgjøringsordningen for deltakerne i fellingsforsøk.

Målsettinger:

 Bestandsmålet for gaupe om 12 familiegrupper videreføres. Kongeørnbestanden bør ligge på om lag samme nivå som tidligere (130-150 par). For de andre artene er det ikke vedtatt mål om bestandsstørrelse eller familiegrupper. Streifdyr av brunbjørn, jerv og ulv utenom beitesesongen må påregnes, også i områder som er viktige for beitedyr. Dersom potensialet for skader er stort, skal terskelen for uttak være lav, også i forkant av beitesesongen.

 Det skal være mulig å ha sau på utmarksbeite, men noe tap må forventes. Virkemidler skal i hovedsak rettes mot beitedyra, men avhengig av bestandsforhold og

måloppnåelse også mot gaupe.

 Virkemidler mot beitedyra: Flytting til mindre belastede beiter. Bruk av vokterhund på innmarksbeite. Rovdyravvisende gjerder bør prioriteres til besetninger med svært høye årlige tap til rovvilt. Radiobjeller til bruk i områder med årlige lamme- eller søyetap høyere enn normaltapet for den aktuelle beitetype og i kombinasjon med utvidet tilsyn. Vurdere bistand til omstilling til andre driftsformer ved store tap.

(33)

Side 3

 For kongeørn skal det gjennomføres en enhetlig forvaltning i regionen, og i

skadesituasjoner rettes tiltak som hovedregel mot beitedyra. Skadefellingstillatelse skal i spesielle tilfeller likevel kunne gis der enkeltindivider i akutte tilfeller utmerker seg som vesentlige skadegjørere.

VURDERING

Rådmannen er enig i at en videreføring av dagens praksis i rovviltforvaltningen er fornuftig og støtter de foreslåtte målsettingene og virkemidlene.

Rådmannens innstilling:

Nedre Eiker kommune er enig i hovedpunktene i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 Sør-Norge.

Begrunnelse

Forvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig.

Behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester - 12.10.2016:

Det ble ikke reist endringsforslag til saken.

Votering:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Vedtak i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester - 12.10.2016:

Nedre Eiker kommune er enig i hovedpunktene i forvaltningsplanen for rovvilt i region 2 Sør-Norge.

Begrunnelse

Forvaltningsplanen bidrar til å sikre bærekraftige rovviltbestander, samtidig med at rovviltet ikke skal gjøre fortsatt beitebruk i utmark umulig eller dyreetisk uforsvarlig.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Følgende forslag til endringer i planen har betydning for forvaltningen av verneverdiene i Forollhogna hvor deler av området ligger i Holtålen kommune:.. «Forollhogna

Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten på vegne av Høyre og FrP Forslag til endring av kulepunkt under forebyggende tiltak:.. Ta ut

3.2.2 FKT-midler skal prioriteres til tapsforebyggende tiltak i områder hvor det er mål om ynglinger av de ulike rovviltartene (altså prioritert område for jerv eller bjørn

Det kan vurderes om det skal utarbeides et mer strukturert løp for hvordan kriminalomsorgen skal bidra for å sikre at vurdering av risiko for utøvelse av alvorlig