Mer effektiv bygningslovgivning II NOU

(1)

NOU Norges offentlige utredninger 2005: 12

Mer effektiv

bygningslovgivning II

Bygningslovutvalgets andre delutredning med lovforslag

Utredning fra Bygningslovutvalget, oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2002.

Avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 28. juni 2005.

Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning

Oslo 2005

(2)

Lobo Media AS

(3)

Bygningslovutvalget legger med dette fram sin andre delutredning.

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2002, der også mandatet ble fastsatt. Utvalget avga sin første delutredning, NOU 2003:

24, 21. oktober 2003. I brev av 23. september 2004 ble mandatet utvidet.

Oslo 28. juni 2005 Nils Terje Dalseide

leder

Elisabeth Stenwig Audun Sture Bente Haugrønning Halvor Westgaard Anne E. Prøsch Hage Tor Saghaug

Liv Zimmermann

Louise Olsrud Grethe Sibbern Øistein Langbakk Synne Offenberg Bye Gaute Hanssen

(4)

(5)

Del I Innledning og sammendrag... 33 16 Godkjenning av foretak for

ansvarsrett i byggesaker ... 292

1 Innledning ... 35

17 Tilsyn ... 301

2 Sammendrag ... 45

18 Oppfølging av ulovlige bygge- Del II Mål, utgangspunkter mv. ... 71 arbeid mv. ... 312

3 Grunnhensyn ... 73 19 Materielle bestemmelser ... 335

4 Evaluering av regelverksendringer. 20 Forholdet til eksisterende Verktøy i byggesaks- bebyggelse ... 356

behandling (IKT) ... 75

21 Særlig om opparbeidelse av veg-, Del III Utvalgets generelle vurderinger vann- og avløpsanlegg ... 378

og forslag ... 85

22 Finansiering av fellesinnret- 5 Rettslige normer for saker om ninger – kostnadsfordeling ... 389

tillatelse til tiltak – særtrekk og normrelasjoner ... 87 23 Tilgjengelighet – universell utforming ... 407

6 Lovstruktur ... 99

24 Brann ... 421

7 Lovens formål ... 103

25 Miljøkrav i bygningsretten ... 426

8 Lovens virkeområde ... 110

26 Justering av eiendomsgrenser ... 444

9 Forholdet til andre lover og ulovfestet rett ... 122 27 Finansiering av byggesaks- behandlingen - gebyr ... 446

10 Oppgave- og rollefordeling mellom myndighetsorganer og mellom 28 Byggfeilforsikring ... 457

myndigheter og private ... 138

Del IV Økonomiske og administrative 11 Byggteknisk nemnd ... 146 konsekvenser ... 471

12 Forholdet mellom byggesaks- 29 Samlet vurdering av forslagenes regler og kostnader ... 152 økonomiske og administrative konsekvenser ... 473

13 Søknadssystem og saks- behandling ... 161 Del V Lovforslag med merknader til de enkelte bestemmelser... 485

14 Dispensasjon – plan- og bygningsloven § 7 ... 262 Utkast til ny plan- og bygningslov (bygningsdelen) med 15 Oppgaver og ansvar i byggesaker. særmerknader... 487

Kontroll av tiltak ... 281

(6)

(7)

Del I Innledning og sammendrag ... 33 Del III Utvalgets generelle vurderinger

og forslag ... 85

1 Innledning ... 35

1.1 Utvalgets oppnevning og arbeid. 5 Rettslige normer for saker om Bakgrunn ... 35 tillatelse til tiltak – særtrekk 1.2 Mandatet ... 35 og normrelasjoner ... 87

1.3 Utvalgets sammensetning ... 38 5.1 Handlefrihet og samfunnskontroll – 1.4 Sekretariatets sammensetning ... 39 plan- og bygningsloven som rettig- 1.5 Utvalgets første delutredning ... 39 hetslov med flere normprodusenter 1.6 Generelt om høringen av første og normnivåer ... 87

delutredning ... 41 5.1.1 Krav om materiell avslagshjemmel – 1.7 Arbeidet med andre delutredning .... 42 rettskrav på å få samtykke til tiltak .. 87

1.8 Rettslige og samfunnsmessige 5.2 Materielle normer ... 87

endringer av betydning for 5.2.1 Lover og forskrifter ... 87

utvalgets andre delutredning ... 43 5.2.2 Planbestemmelser ... 88

1.8.1 Rettslige forhold ... 43 5.2.3 Vedtekter ... 88

1.8.2 Samfunnsmessige forhold ... 44 5.2.4 Retningslinjer og veiledninger ... 88

5.2.5 Vedtak ... 88

2 Sammendrag ... 45 5.3 Prosessuelle normer/ 2.1 Summary in English ... 56 saksbehandlingsregler ... 88

5.4 Nærmere om kommunale vedtekter Del II Mål, utgangspunkter mv. ... 71 og andre bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven ... 89

3 Grunnhensyn ... 73 5.4.1 Innledning/Mandatet ... 89

behandling (IKT) ... 75

4 Evaluering av regelverksendringer. Verktøy i byggesaks- 5.4.3 Forholdet mellom vedtekter og arealplaner ... 91

5.4.4 Forholdet mellom vedtekter og 5.4.2 Historisk utvikling og gjeldende rett 89 4.1 Kort om resultater fra lovens generelle (materielle) krav ”Evaluering av plan- og bygningsloven” til tomt og bygninger m.m. ... 92

(byggesaksreformen) ... 75 5.4.5 NOU 2003: 24 – Faktaundersøkelsen 93 4.1.1 Evalueringsprogrammet ... 75 5.4.6 Reformbehov ... 93

4.1.2 Utvikling innenfor byggesaks- 5.4.7 Utvalgets vurderinger og forslag ... 94

behandlingen ... 75

4.1.3 Tilsyn, ulovlighetsoppfølging og 6 Lovstruktur ... 99

bruk av sanksjoner ... 77 6.1 Mandatet ... 99

4.1.4 Hva rapportene sier om 6.2 Planlovutvalgets forslag i kvalitetsutvikling ... 78 NOU 2003: 14 ... 99

4.1.5 Kvalitetsutvikling i tiltak ... 79 6.3 Bygningslovutvalgets uttalelser i 4.1.6 Hvordan kompetanse- og kontroll- NOU 2003: 24 ... 99

regimet kan bidra til forbedret kvalitet 80 6.4 Høringsuttalelser i hovedtrekk ... 100

4.2 Informasjons- og kommunikasjons- 6.5 Vurderinger og forslag ... 101

teknologi (IKT), rettsregler og byggesaksbehandling ... 82 7 Lovens formål ... 103

4.2.1 Innledning ... 82 7.1 Bakgrunn. Kort historikk ... 103

4.2.2 Muligheter og utfordringer fremover – 7.2 Mandatet ... 103

.. 103

i 104 regelutvikling og teknologisk utvikling 7.3 Generelt om formålsbestemmelser som grunnlag for effektivisering og 7.4 Gjeldende formålsbestemmelse forenkling ... 82 plan- og bygningsloven ... 7.5 Planlovutvalgets forslag i NOU 2001: 7 ... 104

(8)

dagens formålsbestemmelse – reformbehov i bygningsrettslig perspektiv 107 7.8 Bygningslovutvalgets vurderinger

og forslag ... 107

7.8.1 Struktur ... 107

7.8.2 Innhold ... 108

8 Lovens virkeområde ... 110

8.1 Innledning/Mandatet ... 110

8.2 Lovens geografiske virkeområde ... 110

8.2.1 Planlovutvalgets forslag, hovedpunkter fra Bygningslovutvalgets første delutredning og fra høringen . 110 8.2.2 Bygningslovutvalgets vurderinger ... 111

8.3 Særlig om Svalbard ... 111

8.3.1 Mandatet ... 111

8.3.2 Gjeldende rett i hovedtrekk ... 112

8.3.3 Fra NOU 2003: 24 ... 114

8.3.4 Høringsuttalelser ... 115

8.3.5 Vurderinger og konklusjon ... 115

8.4 Lovens saklige virkeområde ... 117

8.4.2 Hovedpunkter fra utvalgets vurderinger av reformbehov i NOU 2003: 24 118 8.4.3 Bygningslovutvalgets faktaunder- søkelse ... 118

8.4.4 Høringsuttalelser i hovedtrekk ... 118

8.4.5 Vurderinger ... 119

8.4.6 Egen bestemmelse om lovens saklige virkeområde ... 121

9 Forholdet til andre lover og ulovfestet rett ... 122

9.1 Mandatet - Innledning ... 122

9.2 NOU 2003: 24 ... 122

9.3 Høringen av NOU 2003: 24 ... 123

9.4 Planlovutvalget ... 126

9.5 Gjeldende rett om bygningsmyndighetenes samordnings- og koordineringsplikt, samt forholdet til privatrettslige spørsmål i byggesaker ... 127

9.5.1 Forholdet mellom planmyndighet- ene og bygningsmyndighetene ... 127

9.5.2 Generelle bestemmelser om plan- og bygningsmyndighetenes samarbeid med andre myndigheter ... 127

9.5.3 Bygningsmyndighetenes koordineringsansvar i forhold til andre myndigheter ... 127

virkemidler ... 129

9.5.6 Kort om forholdet til annen lovgivning av generell betydning for gjennomføringen av byggetiltaket ... 129

9.5.7 Privatrettslige forhold ... 129

9.6 Vurderinger og forslag. Generelle motiver ... 131

9.6.1 Generelt om dobbeltbehandling – unntak for tiltak som får tilfredsstillende behandling etter annet regelverk ... 131

9.6.2 Samordning og koordinering ... 132

9.6.3 Privatrettslige forhold ... 135

10 Oppgave- og rollefordeling mellom myndighetsorganer og mellom myndigheter og private ... 138

10.1 Mandatet ... 138

10.2 Bygningslovutvalgets vurderinger i NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning ... 138

10.3 Noen hovedpunkter fra høringsuttalelsene ... 139

10.4 Overordnede problemstillinger ... 139

10.4.1 Oppgave- og rollefordeling på myndighetsnivå ... 140

10.4.2 Oppgave- og rollefordeling mellom det offentlige og private ... 141

11 Byggteknisk nemnd ... 146

11.1 Mandatet ... 146

11.2 Gjeldende rett ... 146

11.2.1 Teknisk forskrift av 22. januar 1997 nr. 33 (TEK) ... 146

11.3 Utenlandsk rett ... 147

11.4 Reformbehov ... 148

11.5 NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning ... 149

11.6 Høringsuttalelser i hovedtrekk ... 149

11.7 Vurderinger og forslag ... 150

11.7.1 Hva slags spørsmål skal nemnda ta stilling til? ... 150

11.7.2 Hvem skal kunne bringe spørsmål inn for nemnda? ... 150

11.7.3 Organiseringen ... 151

11.7.4 Hvilken myndighet skal nemnda ha? 151 11.7.5 Finansiering ... 151

12 Forholdet mellom byggesaks- regler og kostnader ... 152

12.1 Mandatet ... 152

12.2 Innledning ... 152

(9)

12.4.1 Generelt ... 154

12.4.2 Arbeidsgruppe opprettet i 2003 ... 155

12.4.3 Samarbeidsprogram byggenæringen og myndighetene ... 155

12.4.4 St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken ... 155

12.5 Omtale av temaet kostnader i NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning ... 156

12.7.1 Begrepet kostnader ... 157

12.7.2 Byggeregler og prosesskostnader ... 157

12.7.3 Hva kan oppnås ved endringer i lovverket? ... 158

13 Søknadssystem og saksbehandling ... 161

13.1 Søknadssystem og saksbehandling i byggesaker ... 161

13.1.1 Innledning ... 161

13.1.2 Gjeldende rett ... 161

13.1.3 Ordninger i de øvrige nordiske land 164 13.1.4 Reformbehov. NOU 2003: 24 ... 166

13.1.5 Høringen ... 166

13.1.6 Utvalgets vurderinger og forslag ... 168

13.2 Særlig om midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg ... 178

13.2.2 Reformbehov ... 179

13.2.3 NOU 2003: 24 ... 179

13.2.4 Høringen ... 179

13.3 Særlig om landbruksbygg ... 182

13.3.1 Mandatet/innledning ... 182

13.3.2 Gjeldende rett. Historikk ... 182

13.3.3 Bygningslovutvalgets fakta- undersøkelse ... 184

13.3.5 NOU 2003: 24 ... 185

13.3.6 Fra høringen ... 186

13.4 Forhåndskonferanse ... 188

13.4.1 Mandatet ... 188

13.4.3 Faktaundersøkelser ... 189

13.4.4 Reformbehov. NOU 2003: 24 ... 189

13.4.6 Vurderinger og forslag ... 190

13.5 Tidsfrister ... 194

13.5.1 Mandatet ... 194

13.5.4 Skal gjeldende tidsfrister opprett- holdes – og er det behov for ytterligere frister? ... 195

13.5.5 Spesielt om konsekvenser ved oversittelse av frister ... 199

13.5.6 Tidsfrister for klageinstansen ved behandling av klager i byggesaker .. 199

13.5.7 Plassering av tidsfristbestemmelser i bygningslovgivningen ... 201

13.6 Tredjemannsinteresser i plan- og byggesaksbehandlingen ... 201

13.6.2 Ulike vedtak i medhold av plan- og bygningsloven ... 203

13.6.3 Ulike tredjemannsgrupper ... 206

13.6.4 Nærmere om forholdet til naboer mv. og varsel under byggesaksbehandlingen ... 209

13.6.5 Kort om forholdet til grannelova ... 213

13.6.6 Kort om begrensning av klage- muligheten for tillatelser og ekspropriasjonsvedtak ... 214

13.7 Forholdet plan- og byggesak. Felles prosess mv. ... 215

13.7.1 Mandatet ... 215

13.7.2 Ulike begrep ... 215

13.7.5 Bygningslovutvalgets første delutredning NOU 2003: 24 ... 217

13.7.6 Planlovutvalgets forslag i siste utredning NOU 2003: 14 ... 217

13.7.7 Høringsuttalelser til NOU 2003: 24 i hovedtrekk ... 217

13.8 Klageordningen ... 223

13.8.1 Mandatet ... 223

13.8.4 NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning ... 228

13.8.5 Noen hovedpunkter fra høringsuttalelsene ... 229

13.8.6 Utenlandsk rett innenfor plan- og bygningsrettens område ... 229

13.9 Lovfesting av regler om forhandlinger og mekling i saker om tillatelse til tiltak ... 236

13.9.1 Mandatet ... 236

(10)

13.9.3 Noen hovedpunkter fra høringsut- talelsene til utvalgets vurderinger

om mekling ... 237

13.9.4 Rettslige rammer for mekling i gjeldende rett og i lovforslag ... 238

13.9.5 Mekling i utenlandsk rett innenfor plan- og bygningsrettens område ... 244

13.9.6 Vurderinger og forslag. Generelle motiver ... 249

13.9.7 Dissens fra utvalgsmedlemmene Anne E. Prøsch Hage og Elisabeth Stenwig ... 260

14 Dispensasjon – plan- og bygningsloven § 7 ... 262

14.1 Innledning ... 262

14.3 Mandatet ... 262

14.4.1 Innledning. Oversikt over gjeldende rett ... 262

14.4.2 Vilkårene for å gi dispensasjon ... 264

14.4.3 Noen typetilfeller knyttet til overordnede arealdisponeringshensyn ... 266

14.4.4 Noen hovedtyper av hensyn ved dispensasjonsvurderingen ... 268

14.4.5 ”Særlige grunner” - forvaltnings- eller rettsanvendelsesskjønn? ... 270

14.4.6 Saksbehandlingen ... 272

14.4.7 Særlige spørsmål knyttet til bruk av midlertidige dispensasjoner ... 272

14.5 Praktisk bruk av midlertidige dispensasjoner - noen typetilfeller .... 273

14.5.1 Generelt ... 273

14.5.2 Nærmere om ekspropriasjon ... 273

14.5.3 Refusjon ... 274

14.6 Andre vilkår i forbindelse med dispensasjon ... 274

14.7 Vurderinger i utvalgets første delutredning – høringen ... 275

14.8.1 Opprettholdelse av dispensasjons- adgangen ... 276

14.8.2 Planlovutvalgets forslag til nye dispensasjonsbestemmelser ... 276

14.8.3 Vilkårene for dispensasjon ... 277

14.8.4 Vilkårene for dispensasjon og forholdet til domstols- og ombudsmannskontrollen ... 278

14.8.5 Saksbehandlingen ... 279

15 Oppgaver og ansvar i byggesaker. Kontroll av tiltak ... 281

15.1 Oppgaver og ansvar i byggesaker .... 281

15.1.1 Mandatet – Innledning ... 281

15.1.3 NOU 2003: 24 ... 282

15.2 Kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak ... 285

15.2.1 Mandatet – Innledning ... 285

15.2.4 NOU 2003: 24 ... 286

16 Godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker ... 292

16.1.1 Generelt om godkjenning av foretak 292 16.1.2 Særlig om terminologi ... 292

16.3 NOU 2003: 24 ... 293

16.5 Faktaundersøkelser mv. ... 294

16.5.1 Bygningslovutvalgets spørreunder- søkelse om godkjenningsordningen 294 16.5.2 Statens bygningstekniske etats brukerundersøkelse ... 295

16.5.3 Evaluering av byggesaksreformen .. 296

16.6.1 Generelle betraktninger ... 296

16.6.2 Forslag til endringer ... 296

17 Tilsyn ... 301

17.1 Mandatet ... 301

17.2.1 Historikk ... 301

17.2.2 Tilsynsbegrepet ... 301

17.2.3 Nærmere om gjeldende rett ... 302

17.2.4 Nærmere om tilsynsrollen ... 302

17.2.5 Forholdet mellom tilsyn og ordinær saksbehandling ... 303

17.3.1 Sverige ... 304

17.3.2 Danmark ... 304

17.3.3 Finland ... 304

17.3.4 Island ... 304

(11)

17.4.2 Statens bygningstekniske etats

brukerundersøkelse ... 304

17.4.3 Evalueringen av byggesaksreformen 305 17.5 Reformbehov ... 305

17.6 NOU 2003: 24 ... 305

17.8 Utvalgets vurderinger og forslag ... 307

17.8.2 Styrking av tilsynsfunksjonen ... 307

17.8.3 Regelfesting av tilsyn ... 308

17.8.4 Finansiering av tilsynet ... 308

17.8.5 Interkommunalt samarbeid ... 308

17.8.6 Samarbeid med private ... 310

17.8.7 Tilsynsrutiner ... 310

18 Oppfølging av ulovlige byggearbeid mv. ... 312

18.1 Mandatet ... 312

18.2.1 Generelt ... 312

18.2.2 Plikt til å følge opp ulovlige forhold 312 18.2.3 Reaksjonssystemet i plan- og bygningsloven ... 312

18.2.4 Forholdet til forvaltningsloven ... 314

18.2.5 Reaksjoner mot ansvarlige foretak ... 314

18.2.6 Straff ... 315

18.2.7 Vanlige reaksjoner ved ulovligheter . 315 18.3 Utenlandsk rett ... 315

18.4 Faktaundersøkelser ... 315

18.4.1 Bygningslovutvalgets faktaundersøkelse ... 315

18.4.2 Evalueringen av byggesaksreformen 316 18.5 Reformbehov ... 316

18.6 NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning ... 316

18.8.1 Effektivisering og forenkling av regelverket ... 319

18.8.2 Skal det fortsatt være straffbart å overtre plan- og bygningslovgivningen, og eventuelt i hvilken utstrekning? ... 324

18.8.3 Overtredelsesgebyr ... 325

18.8.4 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – forbudet mot dobbeltstraff ... 330

18.8.5 Domstolsprøving av forvaltningstiltak og administrative sanksjoner ... 333

19 Materielle bestemmelser ... 335

19.1 Mandatet ... 335

19.5.1 Om behovet for ny struktur i de kapitler som gjelder materielle bestemmelser og eksisterende byggverk ... 349

19.5.2 Om overgangen til funksjonskrav i de materielle bestemmelsene ... 349

19.5.3 Forslag til endringer i de enkelte paragrafer ... 349

19.5.4 Generelt om behovet for særskilte påleggshjemler i plan- og bygningsloven ... 355

20 Forholdet til eksisterende bebyggelse ... 356

20.1 Mandatet ... 356

20.2 Bakgrunn ... 356

20.3 Endring mv. eller bruksendring av bestående byggverk - § 87 ... 357

20.3.3 NOU 2003: 24 ... 358

20.3.4 Høringen ... 358

20.4 Krav til vedlikehold og utbedring – § 89 ... 361

20.4.3 NOU 2003: 24 og høringen ... 363

20.5 Enkelte endringsforslag til andre bestemmelser i plan- og bygningsloven som vedrører eksisterende byggverk ... 366

20.6 Annet regelverk som kan få betydning for eksisterende bebyggelse .... 368

20.6.2 De enkelte lover ... 369

20.6.3 Utvalgets vurderinger av annet regelverk ... 373

20.7 Forslag fra andre offentlige utvalg ... 375

21 Særlig om opparbeidelse av veg-, vann- og avløpsanlegg ... 378

21.1 Mandatet ... 378

21.2.1 Bakgrunn ... 378

21.2.2 Tiltak som utløser krav om opparbeiding ... 379

21.2.3 Tidspunkt for opparbeidelsen ... 379

21.2.4 Krav til standard ved opparbeiding. Kommunale regler om utføringen .... 380

(12)

vann og avløp ... 382 23.7.3 Om tilgjengeligheten i eksisterende

21.2.7 Kommunens overtagelse ... 383 bygg ... 413

21.2.8 Unntak og dispensasjon fra kravene 23.8 Lovforslag av betydning for om opparbeiding ... 383 brukbarhet og tilgjengelighet ... 413

21.2.9 Forholdet til reglene om offentlige 23.8.1 NOU 2003: 24 Mer effektiv anskaffelser ... 384 bygningslovgivning ... 413

21.3 Endringsbehov ... 384 23.8.2 Planlovutvalgets vurderinger og 21.3.1 Formål og utgangspunkt for forslag i NOU 2003: 14 ... 413

opparbeidingsplikten ... 384 23.8.3 Utvalget mot diskriminering av 21.3.2 Forslag til justeringer innenfor funksjonshemmede, NOU 2005: 8 rammen av gjeldende rett ... 386

22 Finansiering av fellesinnretninger Vurderinger og forslag Likeverd og tilgjengelighet. ... 413

– kostnadsfordeling ... 389 23.9.1 Høringsuttalelser i hovedtrekk til 22.1 Mandatet ... 389 NOU 2003: 24 ... 414

22.2 Gjeldende rett ... 389 23.9.2 Bygningslovutvalgets vurdering 22.2.1 Sammenhengen mellom av reformbehovet ... 415

opparbeidelsesplikt og kostnads- 23.10 Utvalgets vurderinger og forslag ... 415

fordeling ... 389 23.10.1 Lovens formål ... 415

22.2.2 Refusjon ... 390 23.10.2 Saksbehandlingsregler for planer 22.2.3 Avgifter ... 394 og saker om tiltak – fra søknad til 22.3 Tidligere lovforslag vedrørende ulovlighetsoppfølging ... 416

refusjon ... 395 23.10.3 Planer som materielt styringsverktøy 416 22.3.1 NOU 1984: 9 Forenklinger i 23.10.4 Materielle bestemmelser i lovens bygningsloven mv. II ... 395 byggesaksdel ... 417

22.3.2 NOU 1987: 33 Nytt hovedgrep på 23.10.5 Dispensasjonsadgang og plan- og bygningslovgivningen saksbehandling. Vilkårsadgang ... 418

(Holt-utvalget) ... 396 23.10.6 Vilkårsadgang ... 420

22.4 Faktaundersøkelser ... 396 23.10.7 Forholdet til annet regelverk – 22.5 Reformbehov ... 396 emnemessig tilordning ... 420

22.5.1 Generelt om reformbehov ... 396 23.10.8 Ikrafttredelsesspørsmål ... 420

22.5.2 Samfunnsendringer av betydning 23.10.9 Byggteknisk nemnd – en ekstra for reformbehovet ... 397 medspiller i utviklingen av inn- 22.6 NOU 2003: 24 Mer effektiv holdet i generelle prinsipper og bygningslovgivning ... 398 funksjonskrav ... 420

22.8 Utvalgets vurderinger og forslag ... 399 24 Brann ... 421

22.8.1 Avgifter ... 399 24.1 Innledning ... 421

22.8.2 Refusjon ... 401 24.2 Situasjonen før og etter byggesaksreformen ... 421

23 Tilgjengelighet – 24.3 Faktaundersøkelser ... 422

universell utforming ... 407 24.4 Reformbehov ... 422

23.1 Mandatet ... 407 24.5 Høringsuttalelser ... 423

23.2 Begrepsbruk ... 407 24.6 Vurderinger og forslag ... 424

23.3 Kort oversikt over gjeldende rett ... 409

23.4 Annet regelverk av betydning for 25 Miljøkrav i bygningsretten ... 426

bygningers brukbarhet i praksis ... 410 25.1 Mandatet ... 426

23.5 Internasjonale normer for bruk- 25.2 Generelt om begrepet miljø/ barhet og tilgjengelighet ... 410 miljøkrav ... 426

23.6 Utenlandsk intern rett ... 412 25.3 Spesielt om miljøbelastningene i 23.7 Faktaundersøkelser ... 412 bygningssektoren ... 427

(13)

25.4.5 Planlovutvalgets forslag ... 429

25.5 Energikrav til bygninger ... 430

25.5.1 Generelt om energibruk i bygningssektoren ... 430

25.6 Lovregulering av avfallshåndtering .. 435

25.6.1 Generelt om avfallshåndtering ... 435

25.6.3 Reformbehovet ... 435

25.6.4 Høringsuttalelser ... 436

25.6.5 Faktiske erfaringer gjort i Oslo kommune med planer for avfallshåndtering ... 436

25.7 Byggverk og produkter ... 438

25.7.1 Generelt om miljøbelastningene knyttet til produkter til byggverk ... 438

25.7.2 Byggverket som produkt? ... 438

25.7.3 Plan- og bygningsloven som virkemiddel for utvelgelse av miljøriktige produkter til byggverk? 441 25.8 Forslag til endringer i reglene i kapittel XV om eksisterende byggverk ... 442

25.8.3 Vurderinger/forslag ... 443

26 Justering av eiendomsgrenser ... 444

26.1 Mandatet ... 444

26.2 Nærmere om mandatet ... 444

26.3 Bygningslovutvalgets vurdering og anbefaling ... 445

27 Finansiering av byggesaks- behandlingen - gebyr ... 446

27.1 Mandat ... 446

27.2.1 Loven ... 446

27.2.2 Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker ... 446

27.2.3 Veiledning til forskriften om saksbehandling og kontroll i byggesaker ... 446

avtaler i tilknytning til plan- og byggesaksbehandling mv. ... 447

27.2.5 Kommunal- og regionaldeparte- mentets veileder for beregning av selvkost ... 448

27.2.6 Kommunenes Sentralforbunds gebyrmal med veileder ... 449

27.3.1 Huseiernes landsforbunds undersøkelse ... 449

27.4 Utvalgets vurderinger ... 450

27.4.1 Skal byggesaksbehandlingen fortsatt gebyrbelegges ... 450

27.4.2 Generelt om gebyr ... 450

27.4.3 Prinsippet om selvkost ... 450

27.4.4 Standardiserte gebyrsatser ... 452

27.4.5 Hvordan fastsette gebyrene ... 452

27.4.6 Typetilfeller – hvilke typer arbeid omfattes av gebyrbestemmelsen ... 453

27.4.7 Klage over gebyr ... 456

28 Byggfeilforsikring ... 457

28.1 Mandatet ... 457

28.1.1 Forståelsen av mandatet ... 457

28.2.2 Bustadoppføringslova (lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtaler med forbruker om oppføring av ny bustad m.m.) ... 459

28.2.3 Avhendingslova (lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eige- dom) ... 459

28.2.4 Kjøpsloven (lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp) ... 459

28.2.5 Håndverkertjenesteloven (lov av 16. juni 1989 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere) ... 459

28.2.6 Ulovfestede garanti- og forsikringsordninger ... 460

28.2.7 Skattefradrag ... 461

28.3 Tidligere utredninger og vurderinger av behovet for byggfeilforsikring ... 461

28.3.1 Kommunal- og arbeidsdeparte- mentets utredning fra 1995 ... 461

28.3.2 Andre vurderinger ... 462

28.4.1 Sverige ... 462

28.4.2 Danmark ... 462

(14)

28.5.5 Forbrukerne ... 464

28.6.1 Reduksjon av byggfeil ... 464

28.6.2 Forbrukervern ... 465

28.8.2 Bustadoppføringslovas virkeområde 466 28.8.3 Bustadoppføringslovas garanti- bestemmelse ... 466

28.8.4 Krav om garanti etter bustadopp- føringslova som vilkår for tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 467 28.8.5 Er det behov for å innføre nye garanti- eller forsikringsordninger for byggfeil til erstatning for eller som supplement til bustadoppføringslova? ... 467

28.9 Oppsummering ... 469

Del IV Økonomiske og administrative konsekvenseer ... 471

29 Samlet vurdering av forslagenes økonomiske og administrative konsekvenser ... 473

29.1 Rettslige normer ... 473

29.2 Lovstruktur ... 473

29.3 Lovens formål ... 473

29.4 Lovens virkeområde ... 474

29.5 Forholdet til andre lover og ulovfestet rett ... 474

29.6 Oppgave og rollefordeling mellom myndighetsorganer og mellom myndigheter og private ... 474

29.7 Byggteknisk nemnd ... 474

29.8 Søknadssystem og saksbehandling 475 29.8.1 Søknadssystem ... 475

29.8.2 Saksbehandling ... 475

29.8.3 Landbruksbygg ... 476

29.8.4 Forhåndskonferanse ... 476

29.8.5 Tidsfrister ... 476

29.8.6 Tredjemannsinteresser i plan- og byggesaksbehandlingen ... 478

29.8.7 Forholdet plan- og byggesak. Felles prosess mv. ... 478

29.8.8 Klageordningen ... 478

29.8.9 Lovfesting av regler om forhandlinger og mekling ... 479

29.9 Dispensasjon – plan- og bygningsloven § 7 ... 479

29.10 Godkjenning av foretak. Oppgaver og ansvar i byggesaker. Kontroll av tiltak ... 479

29.14 Eksisterende bebyggelse ... 482

29.15 Særlig om opparbeidelse av veg-, vann- og avløpsanlegg ... 482

29.16 Refusjon ... 482

29.17 Tilgjengelighet ... 483

29.18 Brann ... 483

29.19 Miljøkrav ... 483

29.20 Justering av eiendomsgrenser ... 484

29.21 Gebyr ... 484

Del V Lovforslag med merknader til de enkelte bestemmelser... 485

Utkast til ny plan- og bygningslov (bygningsdelen) med særmerknader ... 487

Første del: Plan- og bygningslovens alminnelige del ... 487

Kapittel 1 Innledende bestemmelser ... 487

Kapittel 2 Plan- og bygningsmyndighetene. Samordning mv. ... 490

Andre del: Om planer ... 490

Kapittel 12 Detaljplaner ... 491

Tredje del: Om bygninger mv. ... 491

Kapittel 20 Søknadsplikt ... 491

Kapittel 21 Krav til innhold og behandling av søknader ... 495

Kapittel 22 Godkjenning av foretak for ansvarsrett ... 507

Kapittel 23 Oppgaver og ansvar i byggesaker 508 Kapittel 24 Kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak ... 510

Kapittel 25 Tilsyn ... 511

Kapittel 26 Deling av eiendom ... 513

Kapittel 27 Krav om tilknytning til infrastruktur ... 513

Kapittel 28 Krav til byggetomta ... 515

Kapittel 29 Krav til tiltaket ... 517

Kapittel 30 Krav til særskilte tiltak ... 521

Kapittel 31 Krav til eksisterende tiltak ... 522

Kapittel 32 Byggteknisk nemnd ... 527

Fjerde del: Avsluttende bestemmelser (gjennomføring og håndheving) ... 529

Kapittel 33 Ekspropriasjon ... 529

Kapittel 34 Skjønnsmyndighet ... 529

Kapittel 35 Utbyggingsavtaler ... 529

Kapittel 36 Refusjon av utgifter til veg, vann og avløp mv. ... 529

Kapittel 37 Ulovlighetsoppfølging ... 535

Kapittel 38 Gebyr mv ... 543

Kapittel 39 Ikraftsetting og overgangsbestemmelser ... 544

(15)

Utkast til ny plan- og bygningslov (bygningsdelen)

Første del: Plan- og bygningslovens alminne- lige del

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens formål

Planlegging etter loven skal samordne statlig, regio- nal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for ved- tak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehand- ling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjo- ner. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forut- sigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal utredes.

Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

§ 1-2 Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder samfunnsplanlegging, planlegging for forvaltning av arealer og andre fysiske ressurser, og offentlig og privat planlegging. Loven gjelder også oppføring, endring, endret bruk og andre tiltak knyt- tet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt ter- renginngrep og deling av eiendom.

§ 1-3 Lovens geografiske virkeområde

Når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov gjelder loven for hele landet herunder vassdrag.

I sjøområder gjelder loven ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Kongen kan for enkelte sjøom- råder og formål og virksomheter i sjø fastsette et annet virkeområde.

Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.

§ 1-15 Forholdet til forvaltningsloven og klage Nytt andre ledd andre punktum i Planlovutvalgets forslag til § 1-15:

Det kan likevel ikke klages på forhold som er avgjort i bindende områdeplan eller detaljplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedta- kene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.

Nytt siste ledd i samme forslag til bestemmelse:

Bestemmelsen i § 21-4 femte ledd gjelder tilsvarende for kommunens saksforberedelse i klagesak.

§ 1-16 Forskrift

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne loven.

Kapittel 2 Plan- og bygningsmyndighetene.

Samordning mv.

§ 2-6 Plan- og bygningsmyndighetenes oppga- ver, samordnings- og samarbeidsplikt i byggesaker.

Andre myndigheters plikter overfor plan- og byg- ningsmyndighetene

Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppga- ver som er lagt til den i denne lov og forskrift, her- under påse at plan- og bygningslovgivningen overhol- des i kommunen.

Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente utta- lelse i spørsmål som hører under vedkommende myn- dighets saksområde.

Finner noen som utfører offentlig besiktigelse for- hold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.

Andre del: Om planer Kapittel 12 Detaljplaner

§ 12-5 Felles prosess plan- og byggesak

I saker der forslag til detaljplan er i samsvar med overordnet plan, kan søknad om rammetillatelse følge planforslaget gjennom saksbehandlingen for plan og behandles felles med planforslaget. Valg av saksbehandlingsmåte kan foretas i oppstartmøte.

(16)

Naboer og andre berørte må i varselet gjøres opp- merksom på hvilken fremgangsmåte som følges.

Tredje del: Om bygninger mv.

Kapittel 20 Søknadsplikt

§ 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet fremgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kom- munen, og den deretter har gitt tillatelse:

a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging el- ler plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) fasadeendring

c) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av til- tak som nevnt under a

d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesent- lig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under a

e) riving av tiltak som nevnt under a

f) oppføring, endring eller reparasjon av bygnings- tekniske installasjoner

g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fra- vikelse av bolig

h) oppføring av innhegning mot veg

i) plassering av skilt, reklameinnretninger o.l.

j) deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan festes bort i mer enn 10 år. Slik tillatelse er ikke nødvendig for deling som skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan k) vesentlig terrenginngrep

l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) plassering av midlertidige eller transportable byg-

ninger, konstruksjoner eller anlegg.

Med mindre annet fremgår av §§ 20-2 eller 20-3 skal søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av til- tak som nevnt i første ledd forestås av foretak med an- svarsrett i samsvar med bestemmelser gitt i kapittel 22 og 23. Dette gjelder likevel ikke tiltak som nevnt i første ledd j.

§ 20-2 Tiltak som krever søknad og tillatelse, og som kan forestås av tiltakshaver

Følgende tiltak som er søknadspliktige etter § 20-1, er unntatt fra reglene i § 20-1 andre ledd:

a) mindre tiltak på bebygd eiendom b) mindre driftsbygninger i landbruket

c) midlertidige eller transportable bygninger, kon- struksjoner eller anlegg som nevnt i § 20-1 m der- som de skal stå i mindre enn 2 år

d) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver.

Departementet gir forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

§ 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter § 20-1 ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan, og ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgi- velsene eller allmenne interesser:

a) mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom, som ikke kan brukes til varig opphold for personer b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av

jordbruks- og reindriftsområder c) mindre tiltak i eksisterende bygning d) mindre tiltak utendørs

e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens ek- steriørkarakter endres, samt tilbakeføring av fa- sade til sikker tidligere dokumentert utførelse f) andre mindre tiltak hvor kommunen finner at

det bør fritas fra søknadsplikten.

Departementet bestemmer ved forskrift hva som er mindre tiltak i alternativene a-d.

Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt i § 20-1 bokstav m når tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 måneder.

Departementet kan i forskrift unnta også andre tiltak fra bestemmelsene i § 20-1.

Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første til tredje ledd utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i med- hold av lov.

§ 20-4 Unntak fra krav om søknadsplikt for visse tiltak som behandles etter annet lovverk og hemme- lige militære anlegg

Tiltak som nevnt i § 20-1 er ikke søknadspliktig der- som tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter annet lovverk. Departementet gir i forskrift bestem- melser om hvilke tiltak som er unntatt fra søknads- plikt og i hvilken utstrekning plan- og bygningslovens materielle bestemmelser gjelder.

Når område, anlegg eller byggverk er erklært hemmelig i medhold av lovgivning om forsvarshem- meligheter, påhviler det vedkommende militære myndighet å se til at de bestemmelser som er gitt i denne lov blir overholdt.

Kapittel 21 Krav til innhold og behandling av søknader.

§ 21-1 Forhåndskonferanse

For nærmere avklaring av rammer og innhold i til- taket kan det holdes forhåndskonferanse mellom til- takshaver, kommunen og andre berørte parter og

(17)

organer. Forhåndskonferanse kan kreves av tiltaks- haver eller plan- og bygningsmyndighetene. Kommu- nen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonfe- ransen. Referatet skal føres og undertegnes i forhånds- konferansen.

§ 21-2 Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse skal være skriftlig og underteg- net av tiltakshaver og søker. Søknaden skal gi de opp- lysninger som er nødvendige for at kommunen kan ta standpunkt til tiltaket. Det skal fremgå av søknaden om det søkes om dispensasjon, jf. § 21-10.

Dersom tiltaket ikke kan forestås av tiltakshaver, jf. § 20-1 andre ledd, skal det sammen med søknad om tillatelse, så langt det er nødvendig, søkes om ansvarsrett for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekte- rende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrolle- rende for prosjektering og utførelse, jf. kapittel 23.

Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen kan tildele ansvarsretter, og skal vedlegges nødvendig dokumentasjon for at foretaket er godkjent etter § 22-1. Søknaden skal være under- tegnet av foretaket som søker om ansvarsrett.

Søknaden skal i tillegg gi de opplysninger som er nødvendig for at kommunen skal kunne avgjøre kon- trollformen for tiltaket.

Dokumentasjon for at naboer er varslet på lovlig måte, jf. § 21-3, skal vedlegges søknaden. Eventuelle merknader fra naboer eller gjenboere, samt en kort redegjørelse fra søker eller tiltakshaver for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse, skal ved- legges. Søknaden skal også vedlegges eventuelle opp- lysninger om at saken har vært forelagt annen myn- dighet, og vedtak eller uttalelse fra annen myndighet der tiltaket er betinget av dette, jf. § 21-5.

Søknad kan deles opp i søknad om rammetilla- telse og igangsettingstillatelse. Kommunen kan til- late ytterligere oppdeling av søknaden om igangset- tingstillatelse. Tiltak kan ikke settes i gang før det er gitt igangsettingstillatelse.

(Reservert for tekst etter ferdigbehandling av lov om eigedomsregistrering.)

Departementet gir forskrift om krav til søknader, herunder om søknadsdokumentasjon.

§ 21-3 Nabovarsel

Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere vars- les hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjenge- lig. I den utstrekning det er vanskelig å finne fram til

den enkelte nabo eller gjenboer kan varselet skje ved kunngjøring i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Gjenpart av varselbrevene, eventuelt kunngjø- ringen og en oppgave over vedkommende eiendommer og deres eiere eller festere så langt man har slik over- sikt, skal sendes kommunen samtidig med at naboer og gjenboere varsles. Før kommunen tar stilling til søknaden, skal den vurdere om det er grunn til å kreve ytterligere varsling av naboer og gjenboere.

Kommunen kan frita søkeren fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser etter kommunens skjønn ikke eller i liten grad berøres av arbeidet. Kom- munen kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som er nevnt i foregående ledd, skal varsles.

Gjelder søknaden arbeid som nevnt i § 20-1 bok- stav e, skal søkeren varsle dem som har pengeheftel- ser i eiendommen, og erklæring om at dette er gjort, skal følge saken.

Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse.

§ 21-4 Behandlingen av søknaden i kommunen Når søknaden er fullstendig skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som fremgår av § 21- 7, vurdere tiltaket og påse at det ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Kommunen kan bygge på det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav.

Kommunen skal avgjøre søknader om ansvars- rett, herunder påse at foretaket har godkjenning og at ansvaret ligger innenfor godkjenningen. Kommunen kan ved avgjørelsen legge vekt på om foretaket tidli- gere har vist seg ikke kvalifisert til lignende oppgaver.

Kommunen skal avgjøre hvilken kontrollform som skal gjelde for tiltaket.

Før kommunen tar stilling til søknaden, skal den vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere.

Kommunen kan iverksette muntlig saksforbere- delse, herunder innkalle tiltakshaver, søker, naboer, gjenboere og andre med rettslig klageinteresse til for- handlinger og mekling.

Tillatelsen kan deles opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, samt at ansvarlig utførende er godkjent, ansvarsrett er tildelt og kontrollform er avgjort. Igangsettingstillatelse kan deles opp.

Kommunen skal straks gi skriftlig underretning om vedtaket til søker og til de som har protestert. Ved behandling av delt søknad er det tilstrekkelig at igangsettingstillatelsen kun meddeles søker.

Departementet gir i forskrift nærmere bestemmel- ser om kommunens behandling av søknaden.

(18)

§ 21-5 Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt

Når tiltaket er betinget av tillatelse eller samtykke fra annen myndighet, eller når planer for tiltaket skal legges frem for slik myndighet, kan kommunen avvise saken dersom dette ikke er innhentet eller gjort når søknaden mottas, jf. § 21-2 fjerde ledd. Kommu- nen kan også vente med å avgjøre saken inntil det foreligger avgjørelse eller samtykke som nevnt, og selv forelegge saken for slike myndigheter. Kommunen kan samtidig med slik foreleggelse gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde, med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til andre myndigheter er brakt i orden.

Andre myndigheter må innen 4 uker fra kommu- nal foreleggelse som nevnt i første ledd fatte avgjø- relse eller avgi uttalelse. Kommunen kan i særlige til- felle, på anmodning, forlenge fristen før denne er utløpt. Når tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, kan saken avgjøres når fristen er ute.

§ 21-6 Privatrettslige forhold

Med mindre annet følger av loven her, skal byg- ningsmyndighetene ikke vurdere eller ta stilling til privatrettslige forhold. Dersom det ikke er sannsyn- liggjort at tiltakshaver har de privatrettslige rettighe- ter søknaden forutsetter, kan bygningsmyndighetene avvise søknaden. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ikke at det er tatt stilling til privatrettslige forhold. Kommunen kan i denne sammenheng fast- sette frister for tiltakshaver.

§ 21-7 Bygningsmyndighetenes tidsfrister

Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker etter at anmodning er mottatt.

Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plangrunn- laget skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger med mindre annet følger av tredje eller fjerde ledd.

Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-1 der til- taket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og det ikke foreligger merkna- der fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søk- nad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt. Kla- gefrist regnes fra fristens utløp.

Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 der til- taket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne lov og ytterligere tillatelse, sam- tykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom det ikke foreligger protester fra naboer eller gjenboere, regnes tillatelse for gitt der- som kommunen ikke har truffet vedtak innen fris- ten.

Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2, som krever dispensasjon fra plangrunnlaget, skal avgjøres av kommunen innen 16 uker. Det samme gjelder hvor det er fremmet særskilt søknad om dispensasjon fra plangrunnlaget.

Søknad om igangsettingstillatelse skal avgjøres av kommunen innen 3 uker.

Anmodning om midlertidig brukstillatelse skal behandles av kommunen innen 1 uke. Dersom kom- munen ikke har behandlet anmodningen innen fris- tens utløp, regnes midlertidig brukstillatelse som gitt.

Anmodning om ferdigattest skal behandles av kommunen innen 2 uker.

Kommunens vedtak i refusjonssak etter §§ 36-6 og 36-9 skal foreligge innen 6 uker etter at de berørtes frist for å uttale seg har utløpt.

Klagesak skal forberedes av kommunen og over- sendes klageinstansen innen 6 uker.

Klage skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. I særlig kompliserte saker kan klageinstansen forlenge fristen. I klagesak der det er gitt utsatt iverk- setting i medhold av forvaltningsloven § 42, skal kla- gen behandles av klageinstansen innen 6 uker.

Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt ovenfor.

Departementet gir i forskrift nærmere bestemmel- ser om tidsfrister, herunder om beregning av frister og konsekvenser av fristoverskridelse.

§ 21-8 Bortfall av tillatelse

Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tilla- telse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Foregå- ende bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensa- sjon. Fristene kan ikke forlenges.

Innstilles et tiltak i lengre tid enn 3 måneder, kan kommunen kreve at stillas og innhegning mot gate som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at gate og fortau settes i stand.

Innstilles et tiltak i lengre tid enn 1 år, skal stil- lasene fjernes og anlegg bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lengre enn 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket helt skal fjernes og grunnen ryddes. Avbrytes et endrings- tiltak, bestemmer kommunen i hvilken utstrekning byggverket skal bringes tilbake til sin opprinnelige stand.

(19)

§ 21-9 Sluttkontroll og ferdigattest

Når et søknadspliktig tiltak som ikke er omfattet av

§ 20-2 er ferdig, skal kontrollansvarlig foreta slutt- kontroll. Sluttkontrollen skal også omfatte utearea- ler, atkomst og andre vilkår som er stilt i tillatelsen.

Resultatet av sluttkontrollen skal dokumenteres.

Viser sluttkontroll at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal kom- munen etter anmodning utstede ferdigattest. Før fer- digattest kan gis skal nødvendig dokumentasjon for driftsfasen foreligge.

Tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det, må ikke brukes før ferdigattest er gitt. Finnes det mangler av mindre vesentlig betydning, kan likevel midlertidig brukstillatelse gis. Manglene skal da ret- tes innen en frist som settes av kommunen. Kommu- nen kan kreve at det stilles sikkerhet for at manglene blir rettet.

For bygningstekniske installasjoner kan det gis driftstillatelse før de tas i bruk. Driftstillatelsen kan være tidsbegrenset og skal følge installasjonen.

Kommunen kan også etter foretatt sluttkontroll gi midlertidig brukstillatelse for del av tiltaket, når kommunen finner det ubetenkelig at vedkommende del tas i bruk før hele tiltaket er ferdig.

For tiltak etter § 20-2 skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført.

§ 21-10 Dispensasjon

Når særlige grunner foreligger kan kommunen etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov.

Slik dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon anses for å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Myndigheten til å gi dispensasjon fra planvedtak, planbestemmelser, plankrav og midlertidige dele- og byggeforbud, tilligger kommunens faste utvalg for plansaker. Myndigheten til å gi dispensasjon i andre tilfeller tilligger kommunen.

Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid og innebærer at søkeren ved dis- pensasjonstidens utløp eller ved pålegg uten utgift for kommunen må fjerne eller endre det utførte eller opp- høre med midlertidig tillatt bruk eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjen- opprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjø- res betinget av erklæring der også eier (fester) for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og

andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.

Søknad om dispensasjon skal grunngis. Før vedtak treffes, skal naboer og gjenboere varsles på den måten som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20 eller når søknaden åpenbart ikke berø- rer naboens interesser. Ved søknad om dispensa- sjon som etter bestemmelsen i andre ledd her skal avgjøres av det faste utvalg for plansaker, skal fyl- keskommunen og statlige myndigheter hvis saksom- råde blir direkte berørt, bli forelagt søknaden til uttalelse på forhånd.

Kapittel 22 Godkjenning av foretak for ansvarsrett

§ 22-1 Godkjenning av foretak

Foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende kan gis godkjenning for ansvarsrett i byggesaker.

Godkjenning for ansvarsrett foretas av godkjen- ningsorgan med myndighet tildelt av departementet, og registreres i et sentralt, åpent register.

§ 22-2 Tilbaketrekking av godkjenning

Godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake der- som godkjent foretak ikke lenger har de nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning for ansvarsrett.

Godkjenning for ansvarsrett skal også trekkes til- bake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Tilbaketrekking kan skje for bestemte tidsrom eller inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning for øvrig er til stede.

Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av godkjenning likevel unnlates.

Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.

§ 22-3 Forskrifter om nærmere regler om krav for godkjenning mv.

Departementet gir i forskrift nærmere regler om krav for godkjenning, ordningens omfang og organisering, og om gebyr for godkjenning som ikke skal overstige nødvendige kostnader på sektoren. Godkjenningskra- vene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille denne lovs krav, og kan gjelde krav til foretakenes

(20)

organisasjon, system for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakene og deres faglige ledelse, basert på utdanning og praksis. Det kan fastsettes for- skjellige nivåer for godkjenning i forhold til vanske- lighetsgrad og konsekvenser i forskjellige tiltaksklas- ser.

Kapittel 23 Oppgaver og ansvar i byggesaker

§ 23-1 Kommunen

Kommunen avgjør søknad om tillatelse til tiltak samt søknader om ansvarsrett, og avgjør hvilken kontrollform som skal gjelde for tiltaket.

Kommunen fører tilsyn og følger opp ulovligheter.

§ 23-2 Tiltakshaver

Tiltakshaver etter denne del av loven er den som til- taket utføres på vegne av.

Tiltakshaver har ansvar for at søknad, prosjekte- ring, utførelse og kontroll er i samsvar med krav gitt i eller i medhold av denne lov. Der tiltaket krever det, jf. § 20-1 andre ledd, plikter tiltakshaver å la seg bistå av foretak som er godkjent etter § 22-1 og som er gitt ansvarsrett av kommunen etter § 21-4 andre ledd.

Tiltakshaver har ansvar for at nødvendige ved- tak eller uttalelser etter andre lover foreligger, jf.

§ 21-2 fjerde ledd.

Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen både av den opprinnelige og nye tiltakshaver. Det samme gjelder ved eierskifte.

§ 23-3 Ansvarlig søker

Ansvarlig søker har ansvar for at det er dokumen- tert i søknaden hvordan alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles.

Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kon- trollerende og påse at alle oppgaver er dekket med ansvar. Ansvarlig søker skal være tiltakshavers rep- resentant i forhold til bygningsmyndighetene. Ans- varlig søker skal forestå nye søknader som følger av eventuelle endringer i tiltaket eller ansvarsretter.

Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avslut- tes ved innsending av anmodning om ferdigattest med kontrollerklæringer.

§ 23-4 Ansvarlig prosjekterende

Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at ethvert til- tak prosjekteres i samsvar med krav og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Forutsetninger

som ligger til grunn for prosjekteringen, og de vurde- ringer som er gjort av ansvarlig prosjekterende, skal dokumenteres.

§ 23-5 Ansvarlig utførende

Ansvarlig utførende har ansvar for at ethvert tiltak utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekte- ringen, og i samsvar med krav til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov, og tillatelser.

Ansvarlig utførende er ansvarlig for oppfyllelsen av de plikter som følger av § 28-2 under utførelsen av tiltaket.

§ 23-6 Ansvarlig kontrollerende

Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget for tiltaket er dokumentert og i samsvar med bestem- melser gitt i eller i medhold av denne lov samt vilkår i tillatelser, og at de prosjekterte løsningene er i sam- svar med prosjekteringsgrunnlaget.

Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert grunnlag for utførelsen av tiltaket, at utfø- relsen er dokumentert i samsvar med krav gitt i eller i medhold av denne lov samt i tillatelser, og at utfø- relsen er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget.

§ 23-7 Tilbaketrekking av ansvarsrett

Kommunen kan trekke tilbake ansvarsretter som er gitt etter § 21-4 andre ledd når den finner at ansvar- lig foretak ikke fyller de krav som må stilles til pålite- lighet og dugelighet eller dersom vedkommende i angjeldende sak, eller tidligere, har vist seg ikke fag- lig kvalifisert til oppgaven. Før dette skjer skal ved- kommende gis anledning til å uttale seg. Kommunen skal melde tilbaketrekking av ansvarsrett til godkjen- ningsorganet etter § 22-1.

Kapittel 24 Kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak

§ 24-1 Kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak

Det skal føres dokumentert kontroll med prosjekte- ring og utførelse av tiltak som nevnt i § 20-1. Kom- munen kan gjøre unntak fra kravet om kontroll der- som kontroll er unødvendig for å sikre at tiltaket er i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kontroll skal utføres av det prosjekterende eller utførende foretak selv som egenkontroll eller av et annet foretak som uavhengig kontroll. Kommunen

(21)

avgjør kontrollformen. Det skal utarbeides plan for kontrollen.

For viktige og kritiske kontrollområder skal det gjennomføres helhetlig uavhengig kontroll.

Det skal dokumenteres hvordan kontrollen er gjennomført og hvilke vurderinger som er gjort.

Departementet gir forskrift med nærmere bestem- melser om kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak.

§ 24-2 Svikt i kontrollen mv.

Tiltakshaver, ansvarlig søker, ansvarlig prosjekte- rende og ansvarlig utførende har plikt til å gi de opp- lysninger som er nødvendig for utførelsen av kontrol- len.

De tekniske prøver som er nødvendige kan kom- munen tillate utført for tiltakshavers regning.

Ved vesentlig svikt i kontrollen kan kommunen gi pålegg om stans av tiltaket inntil det påtalte forhold er brakt i orden. Kommunen kan i den forbindelse kreve en annen kontrollform.

Kapittel 25 Tilsyn

§ 25-1 Tilsynsplikt

Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at de ansvarlige for tiltaket prosjekterer, søker, utfører og kontrollerer tiltaket i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd.

Kommunen kan samarbeide med andre kommu- ner eller private foretak om tilsyn.

§ 25-2 Tilsynets innhold

Kommunen avgjør i hvilke saker, og på hvilke områ- der det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres på den måte som kommunen finner hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Kommunen kan utføre tilsyn når som helst i løpet av saksbehandlingen inntil ferdigattest er gitt.

Tilsynet skal avsluttes med en tilsynsrapport.

Gjenpart av tilsynsrapporten skal sendes departe- mentet, som skal påse at kommunene overholder plikten til å føre tilsyn etter § 25-1.

Kapittel 26 Deling av eiendom

§ 26-1 Deling av eiendom

Eiendom må ikke deles eller enheter opprettes for bortfeste som nevnt i § 20-1 første ledd j, på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov,

forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet som nevnt bortfestes slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

Kapittel 27 Krav om tilknytning til infrastruktur

§ 27-1 Vannforsyning

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drik- kevann, samt slokkevann.

Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyt- tes til vannledningen.

Hvor det etter kommunens skjønn vil være for- bundet med uforholdsmessig stor kostnad å gjennom- føre bestemmelsene i andre ledd, eller hvor særlige grunner ellers tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning.

Også i andre tilfelle enn de som er nevnt i andre ledd, kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det.

Reglene i andre til fjerde ledd gjelder også for bestående byggverk.

§ 27-2 Atkomst og avløp

1. Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindel- se som kommunen godtar som tilfredsstillende. Av- kjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkom- mende vegmyndighet, jf. vegloven av 21. juni 1963

§§ 40-43.

Hvor vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift kan kommunen godta en annen ordning.

2. Før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sik- ret i samsvar med forurensningsloven.

Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyt- tes til avløpsledningen. Kommunen kan fravike dette krav hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller det foreligger andre særlige grunner.

Også i andre tilfelle enn nevnt i andre ledd, kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til avløps- ledning, når særlige hensyn tilsier det.