INNHOLD - CONTENTS

U ' . ,

INNHOLD - ^CONTENTS

I

1:

I

l - - g o d t & k r ~ o g h y w

1983 -a good year for cod and ha- in ihe Berecits Sea

337

ri&onikrrconibnir,efuncknsk

r S C O m b B i s ~ ~ i s ~ !

341

- . 1

(Iw--- -5

Gang

e$r

Utgitt av FbkwkBrdttiran

m.

ARoruso Nr. 12- uk. 25

-

¹⁹⁸⁴

UQk b 14. d.g ISSN 0015

-

³¹⁵⁹

A m . r e d a m Sigbjtarn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Vidar Hsviskelana Kari Østervold Toft -tein Økland Ekspedisjon:

Dagmar Meling F w i s Madsen Fidreb Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 230300

Trykt i omet Ar John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pil postgiro- konto 5 052857. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pil Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. &r. Denne pris gjelder ogsil for Danmark.

Finland, Island og Sverige. 0v- rige utland kr. 200.00 pr. ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 395 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

1. hiMr 1981 -dm-Cust half d 19R4

Redakspnen avslutta 20. juni 1984

Fonkktoto: Egil T.- SllddtMsn smia.

sishets Gang

MYE MUSSA I BARENTSHAVET

Rapport fra sm8sildundersekelser i Barentshavet med FIF Eldjarn i tiden 19/+8/6 1984

Reidar Toresen

Fldcaridi- H a ~ t n g s i n s m u t t

Figur ² viser utbredelsen og tetthe-

.

ten av mussa (1983-Arsklassen). Som det fremgir av figuren ble det ikke registrert sild i Sentralbank-omradet eller syd for dette mot Thor-Iversen

12.. banken. Silda hadde derimot en syd-

austlig utbredelse som strakk seg fra nordkanten av Ghbanken og i mr-

vestlig retning fra denne over Prest-

m

neset og videre mot Fiskerhahreya.

Tettheten var stnrrst i et omrade nord for Munnanskkysten. Det ble egd registrert sild i et omrAd.de nordaust for Nordkyn. I de austlige omradene stod silda pA ^100-150 m dyp i slar eller i sml stinler. Den stod stedvis sammen

IS- 30. n* LO* CS* 50. med lodde (2 og 3 Aringer) og var til

Figur 1. Teinperaturtordding p6 100 m dyp I det estllge emmsfmv, 1 9 1 ~ 7 1 6 1984 tider vanskelig b skille fra denne registreringene, spesielt i omrAder der silda blandet seg med eldre lodde. I det Yngelundersakelsene i Barentshavet i sesomradet. Michael Sars underwkte vestlige omrAdet stod silda hqere i august i fjor viste, som kjent at 1983 omradet nord og vest av Varangerhal- vannsraylen (20-50 m), ogsb her i M a s s e n av norsk vdrgytende sild veya. Manding med lodde. Fgur 3 viser var den sterkeste Arskiassen v i har hatt Det ble trAR p3 ulike registreringer og ekkogrammet fra en typisk silderegi- siden 1963. Akustiske undersekelser det ble tatt opp et stort antall CTD- strering.

av mussa i Barentshavet og i fjordene i sonde stasjoner for A fA et bilde av St0rrelsescammensetningen av sil- Trom og Finnmark senere pA hosten temperaturforholdene. Figur 1 viser da varierte mellom de ulike omrAdene.

bekreftet dette. For ytterligere A fb temperatursituasjonen pa 100 m dyp. 1 nord-aust, der den stod i temperaturer bekreftet 83-Arsklassens styrke etter

overvintring er det nylig gjennomfart akustiske underwkelser av omradet med forskningsfartayene Eldjam og Michael Sars. 73'

Toktet ble lagt opp i henhold til utbredelsen av sm~sild i Barentshavet

p& 60-tallet. Mussaen var da utbredt i

,*.

de sentrale deler av Barentshavet fra Sentralbanken og sydover mot Fisker- hahqa. Her stod den i temperatur- frontomrbdet mellom arktiske vann- ^71' masser og det varmere atlanterhav- svannet som trenger inn i Barentshavet

fra sydvest. ^70.

Eldjam begynte tuktet i Sentralbank- o m r h t og undersekte omrbdet sydo- ver og austover med kurser langs hver

hele og halve bieddegrad. I omdder 69. 25- w 3s- U). LS. w

det ble registrert sild ble kursnet- _{Figur 2 ~tksddse w mussa I} Barentshavet, i9/5-7m 1984. T~WWWII ar angitt som tet lagt tettere for A avgrense utbredel- ^{midiere integmt} ekkdnten&tet p. nm2.

F.G. nr. 12. uke 25.1984

323

p& 13°C var

ca 10.0

cm.

I vest var den ca 12.0

cm.

Her stod silda i noe varmere vann (H0 C).

I det v a s t l i md&d (nordaust

for

Nordkyn) var tettheten av siid hayest næri hnd. Dette kan iyde p& ai denne sikh har oveniintret i-fprdene i Finn- rnaikogvarp&veiutihavet.Siidai

aust

er derimot siM som har ovmhtmi i det Bpne hav. Denne delen av bestan- den

er

langt den st0rste.

PB grunnlag av -8-

ret

som

vist i fig 2 bia det foretatt en mengdeberegning av siid. Antall indivi- der i det underslakte mddet bia be- regnet til c a 40 milliarder. eller i sterrel-

sesorden

2.5 mill hl. Resuitatet er i

-ar med beregninger og

viser at silda har Mart vinteren i Ba- rentshavet godt.

U n d e ~ s a m ~ f o r t s a t t viseratdetogs4stArmdeIsildlenger vesti-.

Detvargodeiomold under hetstokt med godt vær og bra registrenngsfor-

uVeatrål»

Fiskedirektmen har gitt Arthur Brun, Hammerfest, byve til B trae etter lodde og polartorsk

samt

etter kolmule i omradene vest for O-meridianen og rast for O-meridianen nord for 62". Fisket skal foregi3 med aveatdl*, F-22- H.

uHeyland»

Nib

. .

Blakstad & Senrnw AS, Knsaansund. har fBtt midlertidig leyve til A tdie etter vassiid nord for 62" med mls aH8yland*, Mo&

MD. Tillatelsen gjeider

ut

₁₉₈₄ og eierne kan ikke regne med B fA den forlenget, heter det i Fiskeridi- rekterens brev.

~Mbybuen*

Nib Jensen, Std<marknes, og Bjam Jensen, h u n d har fatt leyve til B overta 50% hver i mls aMgeybuenm. N-1-LN. Samtidg har de fAtt tilsagn om industiitdl- leyve 1 farkfyet.

Magnus Ytterstad har f m meld- ing om at han ikke kan regne med A fA induslrWlleyve til et eventu- eit erstatningsfam for -Miby- buen*.

aM. Ytterstad»

Magnus Yttemtad, Mingen, har fatt midlertidig leyve til A drive trAffiske etter reker med

m.s

4.

Ytterstad*, N-132-LN. LByvet gjel- der til l . desember i Ar og fang- stmengden er begrenset til den turfangst som -Anna Nygaarda kunne ta.

aOle Gullvik»

Halivor GulMk, Sortland. har fatt layve til A trae etter vass-sild nord for 62" med mls -Ole Gullvik*.

~ 0 1 e Gullvik* har reg.nr. N-7-SO og er p6 191 bit.

~ F å b O r g ~

Torger Torgemen, Egersund, har fatt layve til A drive trhifiske etter industrifisk med a F b r g = , R3-ES.

aBjarnholm»

Fryseriet ombord i mls ~Bjem- holm*, M-25S, er godkjent og kapasitene er beregnet til 84 m3 fryselagervolum, luftfryser med kapasitet p& 2,5 tonn i dagnet og kompressorkapasitet p& 20.000 kcallh v/35"/+3iPC.

aBjmholmm tilherer-Jan

sen

m-fl. i Aram. Fryseriet har Wtt reg.nr. M-651.

(<Ole Martin»

Eimr Hepse's Partreded, Sand- viksberget, har fatt hiye ^til A trAle etter lodde og polartorsk samt etter kolmule vest av O- meridianen og ast av O- meridianen nord for 62". Fisket skal fore@ med =Oie Martin*, ST-19-0.

.Vestis»

Rekiar Nllsen, Har fatt I v e til

a

drive tdffiske med mls -Vestis*.

F-1&HV. Fisket kan foreg8 etter lodde og polartorsk samt etter kolmule i omradene vest av O- meridianen og rast for 0- meridianen nord for 62".

324

^{F. G. nr.} 12, uke 25 1984

Ein viss optimisme under generaIforsamiinga i Norsildmel:

av s -mm:ml.l..anJrnrn

m-

^{- -} ¤

kta

PA generalforsamlinga til Norsildmel i Tromss la styret fram ei Arsmelding der det heiter at det har vore ein gledeleg auke i omsetnaden av spesialprodukta til Norsildmel. Det er inga grunn til B tru at dene utviklinga ein har opplevd p& spesial produkt om^ vil stagnera i dei nærrnaste Ara. Den vilje til innsats og samarbeid som næringa har vist, fr4 fiskem til fabrikk og i forskning,

I

kontroll- og salsapparat, bær bod om at dei forventnino

-

^m

^{gar ein har ogs8 skal verta} innfridde, heiiter det vidare i Ammeldinga.

-

Marknadsutsiktene er stme enn produks@dqxdeten for desse

spe-

sialprodukta. Vi er komne til eit punkt der det er vanskeleg & auka produksjo- nen. Det mA CI ei omfattande planlegg- ingbr&utnyttadeiressursanesomer til stades, sa adm. dir. i Norsildmei, Oie Enger, @ generalforsarnlinga. Han meinte at arsaka til

dene

positive utvik- linga for dei ulike sildemjeltypane i

f&e rekkje skuMast forsking og ut-

vikiing.

Spesialprodukt

NorSeaMink er framleis det mest dorni- nerande spesialproduktet til Norsild- mel. Opphavleg var dette ein mj0Hype som vart nytta i pelsdyravl. I dag vert NorSeaMink i hovudsak brukt i opp drettsnæringa. 1 1983 vart ca. 213 av all NorSeaMink nytta i fiskef6r. I Norsild- mel reknar ein med at andelen NorSeaMink til f6r i oppdrett av laks og aure vil auke dei kommande Ara. Dette spesialproduktet har og& vist seg &

Silderrijdnæringa

sitt

eige forsk- ningsinstitutt har gjort ein effektiv kvali- tetckonaoli!-oppfdging mogleg. Dette

er

ei vesentleg aisak til

den

_framgon- gen

som er

oppiddd. Det vert Ogsa understreka i hrneldinga til Norsild- mei at kontaki og samarbeid med andre forskingsinstitusjonar samt med kjeparane Mde innanlands og

uta*

lands er av stor betydning i denne samanhengen.

Norse Fish Powder

er

ei! hagpre teinprodukt som Noreg tilbyr interna-

sjonale katastrofe og uhnklingspro- ^{- '}

'

sjekt. Norsiklmel meiner at dette pro- duktet framleis forsvarar ein plass @ dette m r W . 1 1983 vart det levert 930 tonn Norse F i Powder mot 780

tonn i 1982. Sjdv m dette produktet ^{- i} har

store

iordelar medomsyn-titilem- ^- - - ing og pris, vender det seg likevel til ein

marknad

som

er konservativ

d r

det gjeM etevanar. Det vil i 1984 verta sett i gong fleire prosjekt innan asosial mark- nadsfwing- i den 3. verda. Med asosial marknadsfmingæ meiner ein at produk- tet veri seldt til forbrukarane til prisar subsidiert av ulike hjelpeorganisasjo- nar

vera velegna til sm&grisf6r.

-

^PA grunn av at Norsiidmel har oversikt over alle NorSeaMink parti, kan vi tilfredsstilla spesielie kvalitets- ynskje fr& kjtqmme ved & skipa de partia

som

besi stetar kj0parane sine behov. Kontrollsystemet til sildemjel-

r

næringa gjer ei slik fleksibilitet mogleg, heiter det i &meldinga.

F.G. nr. 12, uke 25, 1W

325

m

IP&w&mL

-

= h - r

C _ I ;

-

- - w m - -

I I , - * - Y

^{LI. -}

Roduksjonenavfiskeoljevari 1983pB 211.000

tonn.

Norsildmel lemte 131.000 tonn til

utanlandske

kundaf, og 73.000

tonn

M laindar pi heime- m a l m a h .

-PA-iTromsevatt det mdemeka at mian-

denereitproblem.Detveits&clignytta mindreherdamarintfettinorskmarga- rli. Norsildmel ser med

stor

uro pi

den

stt3tbtilbdtegangenfornocskherda marint fett i dei seinare &a. Det

er

ymkjdeg A betra

av

ein marin type smaemjuk margarin i foiopalcning. Ei wmbdl innblanang av

smer

i margarinen kan koma til

A fA

for fiskerinæringa.

Ved SaMmjod Margarinfakikk

er

Nordsildmel i gang med A utvikla ein margarkitype som vert kalla BRAVO.

Deme margarinen

er

det

m

^A

marknadsfaa*inpakkaiidia.Dersom dette har vi ein marin margarin- typesomhardeiynslcjelegeeigerr -

skapane.

N o n i # m e l s e r e i n ~ B a e m m i A aukaforkuketavfiskefetlbasertmer- gadniNoreg.MenpAdetiefeltetm&er

~ S t O r ~ M n o r s k

lananuk.DetveitstadigfuImenye pmvp&atfetlsyreneharein!3vært positiv imverlaiad p& tijartekamjuk-

serdetsuheivildig-o&&eAfinna

nyemarkiadsnisjarforspeshloljebB- de til ilog dyr. -Si si f r a m a c l v i i i s t o r g r a d v æ r a ~ a v ii<vaiorgraddenkanubiy#aeksiste-

-

mmkna& og skepe nye- Men næringa mA venta Ipempa mot hard konkurranse

M

landkuksprodulcter

som =mnwoiie. w=w'oiie

^og

--

MarineoljelyparogfeUgjerNoregtil deneinastestare-av

fett i NorbEumpa. Noddmel meiner atdeterbehovforstarepotitisk OorstBiingfornoiskfiskeoljeoghefda marinl fett. ikkje minst i fomoldet til iandkuket.IBrsmelangaveItdet undersbeka at E&ngsme#ii si-

~ - m e d m t i I h e r d a

marinif8ttikiqep&langtnæreroppfSlt.

I Norsildmel

miner

ein at eit verkekg gennombrotforhskeoijebem,ermog- leg dersom det lukkast 4 fima bruk for uherdafiskeolje.-ersom

n e v n t a t ~ e r ~ s e t t ~ ustabil.

PA vart det

d

eingongurdersbekaatoppmaliiiger ei god utnytmg av tiskeressursane.

S i

- ubytEar heile

fisken.NBifiskg&dimkietillumsum, MIminst50%g&tapt~atavfallet veitkam.Si#enijaprodukspnens101

stare enri for sildemjmil mCUt i kib

tarstoff.

I l963 vati det produsert 330.000 tonn SikJemjd,

sum

tilsvarei

ca.

230.000 tonn protein. Delb inneber ab s

i

- i 1983 produsertct amiag 6 gmger meir protein erni pro- ieinmengdaidentoiabprodulcsionen avkjfHhmmidetnorskelandkultet.

Sildenseringamaerframtidamedopti- misme,velvitandeomdenirmsatsen

som

krevst for

A

betra tilhava i

nmin-

ga. Sildenaminga ser det

som

eit mdl f l i s e g ~ ~ o g A a u k a i m t e - ningsevna.ForAnAdettemsletmi3 mringa innstilla seg p&

A

intensivera forsking- og marknadsfaingssida For- mannen i siyrei i Norsildmel Jens H.

Gundersen

sa

p& Generalfwsamlina i Tiom8e at det m i til ein s t m torsl9ng- s i n n ! 3 a t s f o f A f A a n e r & j m ~ s i n ietbmissigeplassitilhevettiipl~

lje. Dei staste sjamam til ei betre bsemdinaerAigaIiggnokhe#erp&ei kapasitetsIilpasningb&dep&*og

~ s a G w i d e r s e n , m i k l r j e v a r i maigt

som

formann i Norsildmei.

PeiFochaenharnoovertekelaiinga Somnyordfaari-

w-generallwsamlinga-

Reme.Somnestlwmannistyretvart Harald Simes vald.

m0ysteinWdend

326

F. G. nr. 12. uke 25 1984

Finn Hallingstad i firma T. Skrefting;

m æ æ C.

- O

^{r m- --- - - -}

^{' ; lever av}

næringsstoffer, ikke av for

- Det er fisken, individet, som er v&r kunde. Dette er en

=re @ bruk av a m i w i

del av var bedriftside, som vi prmer P etterfslge d langt f " ~ ~ r i 0 9 ~ rgi ^{'"a, 2}

som mulig. Denne filosofien er retningsgivende for vhre , ,

bedriftsledere.

Krav til ferskhet

Dette sa Finn Hallingstad fra firmaet T. sin side har ansvar og forpliktelser

-

Men n& andelen sildemel &er yiter- Skretting i sitt foredrag under Norsild- overfor forpiodusentene. Forprodu- l ii fbret stiller dette enda strengere rnels generalforsamling i Tromw. Te- sentene m4 syte for & framstille et krav til dvarens ferskhet. Derfor

d

maet for Hallingstads foredrag var ballansert og riktig samrnensattf6r. En dleverandarene sikre oss trygghet,

=Markedet for sildemel til oppdrettsfisk slik ansvarsfordeling gir

en

produk- ellers m& vi lete etter andre, sa Halling- i &ene fremover med spesiell vekt @ sjonssikkeht. Forutsetningen for et stad, som kom med et lite skremme- kvalitetskrav*. godt resultat er at en del av ansvaret skudd til slutt:

l i r @ =de tre Fene*. understreket

-

Ved en andel @ 60% sildemel i Hallingstad i

en

avsluttende apell. Mret er andelen aske ca. 10%. Et hqt Le-nder av næringsst0fer _{F i m} Skretting arbeider til en hver askeinnhokl m e d f m en sykdomsrisi-

-

Vi er fast og fremst leverandm av tid med & lage et bedre f6r til oppdrett$- ko, og ved en

d

b y prosentandel er vi næringstoffer. Frsk ug dyr lever ikke nssringen, sa Hallingstad i f m . i granseland. Dessuten er det fare for av f6r, men av næringsstoffer, som er Sentralt st& utviklingen av nye f6rtyper fosforproblem, sa Hailingstad.

gmnnlaget for v&r industri, understre og & finne en riktig balanse mellom

ker Hallingstad. næringsbifene i foret Hallingstad

m mein

^Økland

I frdige Skrettings &rsrapport for 1983 opplyste at Skretting blant annet vil se viste fjodret en &ing i slaktet kvan-

tum pA 12% for met og hele 70% for oppdrettslaks, med et samlet slaktet vdum @ nesten 22 000 tonn mot ca.

15 000 tonn i 1982. Skiettings fiske- f6romsetning & t e med 37% til 133 millioner kroner, og utgjorde 42% av firmaets totalomsetning i 1983.

-

Veksten i oppdrettsnæringen sy- nes & fortsette, og vi i Skretting m&

bygge oss opp til

A

mate denne vo- lumkningen. Forbruket ventes & bli doblet fram til 1990, sa Hallingstad.

Kvalitet

-

Kvalitet kom til & sta

sentratt

i roredraget til Hallingstad. Hvem har ansvarei for forkvalieten? spurte han. ^f H a l l i spilte ballen over til &vare-

iever-

uten

& legge det hele og

tulle ansvaret p4 fiskerne. Han satte fram begrepet *de tre F e r m i

denne sammenhengen. _-

Fiskerne, fabrikkene og f6rprodu-

I

^J

sentene har alle et ansvar n& det gielder kvalitet Fiskerne har sitt store -armed hensyn til 8 levereetfnskt.

1

F.G. nr. 12, uke s . 1 9 ~

327

Fra reguleringsutvalget:

Reguleringsutvalget for fiskeriene vil tild at vi, som i 1983, far en flAtedeling i ringnotflAten i andre halvhr 1984. En forutsetning for at en slik flatedeling skal ire i kraft er at det blir minimum 18, maksimum 25 fartBy som melder seg til fiske i Nordsjeen. Utvalget hadde mde i Bergen 4. juni.

De fartpry

som

velger

a

delta i Nord- s j m vil kunne fiske sild i EF sona fram til 31. juli. Fisket foreglr da pA den avtalte kvoten mellom Norge og EF pA 15.000 tonn

-

^som det til nA er tatt ca.

1.000 tonn av. Fisket blir her regulert med turkvoter pA 1.000 hl.

+

40% av tillatt lastekapasitet. Minst 1.500 hl. av fangsten skal leveres til konsum.

Sild i Nordsjeen

Fra 15. juni til& utvalget at det blir -3 foTfislW$ NordyiFsiiMa-i-irsk

sone i Nordsj~ien. Fisket skal reguleres med turkvoter. I fire uker fra 15. juni mener utvalget at fisket skal være 4pent for alle fartBy. NordsjdIAten vil ha mulighet for A fortsette fisket etter No~isjesild i norsk Bkonomisk sone og& eiter dette

-

^fram til 1. oktober.

Fisket i norsk cone skal o g d reguleres med turkvoter pA 1.000 hl.

+

40% av den tillatte lastekapasiteten. Det er

en

7.500 tonn makrell. Makreilfisket for farby under konsesjonsgrensen ( 7 s 90 fot) kan starte 21. juli. Konsesjons- pliktige farby kan. starte 15. august.

Reguleringsutvalget tildr turkvoter p&

65 tonn og fartqkvoter pA 195 tonn for bater under konsesjonsgrensa.

Turkvoter til de konsesjonspliktige far- tray vil Mi fastlagt n& en har oversikt over hvor mange fa*

som

vil delta i fisket.

Lodde

Ringnotfarby som velger delta i loddefisket ved Jan Mayen og i Ba- rentshavet vil ha i alt 575.000 tonn A ta av.

F ived Jan Mayen blir tilrAW Apna 1. august, i Barentshavet kan fisket ta til 1. september etter avtale med Sovjet. Siste u t s e i i i i a t o for loddefisket i Barenfshavef brWIaS

saK

til 22. september.

I reguleringssarnmenheng Mir de to mr-e sett under ett. Regulerings- uhralget mener farbyene som deltar bar fA ta full last p& alle turene. De fariay som velger A g8 til Jan Mayen to ganger slik at hele den norske kvoten her kan bli tatt, vil pA den andre turen bare bli belastet med 85% av fangsten pA sin totale fartoykvote.

skjepper mussa. Fisket bar foregi% i et tidsrom hvor industrien trenger til- fmler.

Mussa skai være mellom 13 og 16 cm. og fisket kan fon& fra 62"ll' N, Bukketjuene (Stadt). og maver.

Norsk vhrgytende siM

29 av de 155 ringnotfarbyene som var m e l d t til vintersildfisket fikk ikke tatt sin kvote far fisket stoppet 14. april.

Reguleringsutvalget g& inn for at disse fartaym far mulighet til A ta sin restkvote nAr sildefisket n& m e r igjen.

En forutsetning er at de tar kvoten utenfor grunnlinja.

Utvalget understreker at dette er en fortusetning som ikke skal skape pre- sedens for fisket i senere &.

Reguleringsutvalget dmitet og& pfi- sipper- for rsgulering av- fisket ettei

norsk vaigytende sild i 1985. Blant ^d6 viktigste prinsipper som blir lagt til grunn er at det ikke blir gpnet for nyrekruttering. Dessuten Mir ringnot- og balerflAten

bare

sluppet las pA vintersilda og ringmfflAten W , etter utvaigets mening, fA fiske sild

o@

innenfor grunnlinja. Det endelige regu- leringsopplegget vil bli behandlet pA et senere mate i reguleringsutvalget.

forutsetning at salgslagene ser til at Regulerigsutvaiget mener loddefis- si og konsumindustrien fAr det kvantum den ket bar reguleres med fartf3ykvoter

kan omseite til akseptable priser. etter samme fordelingsnekkel som i SppirsmAlet om regulering av seifisket Fiskeridirektaren kan fastsette for- 1982 og 1983. og

en

revurdering av maskevidden i skrifter for behandling av fangsten der-

m us sa fiske

snurrevad ble o g d drdtet av utvalget.

som det er mskelig eller ndvendig. Resultatet ble imidlertid at begge sake-

Ringnotfisket etter Nordsjmild ⁱ Reguleringsutvalget gbr inn for at det ne ble utsatt og sendt organisasjonene norsk sone kan foregb til en nordlig blir &net for et fiske pa 200.000 til behandling.

grense pA 6 0 ' N og utenfor 12 mils grensa.

NordsjdlAten kan dessuten fiske 4.500 tonn sild i Skagerak. Reguler- ingsutvalget mener at fisket mA &nes SA snart det er praktisk mulig. Stoppda- to vil da ligge rundt 5. september. De konsesjonspliktige fartøyene bør ha en turkvote pa 1 .l00 hl. Ringnotfartøy under konsesjonsgrensa h r ha en turkvote p& 800 hl.

Vest for Skottland kan den delen .av ringnotflaten som fisker i Nordyeen ta 6.400 tonn sild. Reguleringsutvalget vil regulere dette sildefisket pA samme d t e som de andre sildefiskeriene og det blir tilridd Apning SA snart

som ,

muig.

Endelig vil det i Nordsj0pakken være

Leitefartnyer til

sommerloddef isket i Barentshavet 1984

Fiskeridirektaren snsker A leie en kombinert snurperltraler til veilednings- tjeneste i Barentshavet i tiden 19.8.-31.8.d.A. (1. periode).

Til leiting etter lodde i tiden 1 .g.-1 5.1 0 (2. periode) snsker Fiskeridirekte- ren inngA avtale med 2 kombinerte snurpereJtrblere. De to f a w e n e skal i denne perioden dele p& leitingen slik at et farby stadig skal være p& fehet.

I denne perioden vil fattcyene fA drifissbtte med kr. 4.000 pr. -n.

Feitsildfiskernes Salgslag vil i samme penode garantere full dekning for verdien av farbyenes fastsatte smmertoddekvote.

SISpperImannskap bm ha god erfaring fra dette fisket. Ckriftlg tilbud med opplysninger om fa* og utstyr. (og prisforlangende for 1. periode basert pA fri bunkers) sendes Fskeridirektoratet, Kontoret for fiskefowk og Mter, postboks 185, 5001 Bergen, innen 2.7.d.a.

328

F. G. nr. 12. uke 25 1984

gjengangere* p& sakslisten til Brsmatet i Troms Fiskarfylking:

Reguleringer og økonomi

- Jeg kunk gjerne tenke

b;,~i,"~fisk'deat~I~

meg en saksliste som av- vek noe fra tidligere Brsme-

ter. Det er de Gme sakene i som gBr igjen Br ettet &r.

Men lokallagene ensket re-

~ ~ n g ~ s O m ~ l e ~ ~ l e ~ t

&y;

g u h r i ~ r og akonomi

at --t

er

i

handlet og myndigmene

iiskerimrinaa i Mket. Som ekcempd

har w$& hatt en finger med

^{pA hvor} &betydning dette fisket

har

i spiia vedraren& saks-

~ ~ ~ - f i s k ~ h ~ ~ ~ ~

listen. Men en god ting kan

~ - ~ m ~ ~ ~ t t ~

ikke gjentas for ofte.

cmsetning torskefisk i sone 3 (TKWI~S)

. -

^{Slikinnledet formannen i} Tiomsfiskar-

- fylking, Reidar Johansen. hmtet i farpinse.JohansengPnetmed&siat han hspet diskusjonen p& dette

b m n -

tet kunne bidra til bedre reguleringer.

Blant annet sa forniannen i fylkingen at reguleringer av

yngel

og ungfisk mA ^f&

en central stilling. Det mA presses p&

bAdenasjonaltogintema@nakfor&

fA torskebesm&m pil fote igjen, sa Johansen,

som

ikke

la

skjul p& sin rnisnaye med hensyn til EF's hddning

fra

ca. 60%

til

ca.

70% fra med 1974. Biidet er ikke helt riktig eitersom TromsWeme Ogsa deltar i Lofotfisket

-w- --

-DetmAlikevelværeriktigAsiat med den verdi torskeiisket har, er det helt mhm3g for kystsamhinnet at denne ressurs og& i framtida kan gi minst like

stor

utbytte

som

t i d l i . Dette

er

avhengig

av

fomufbig beskat- ning pA alle

hJdaser.

Særlig gjelder dette beskatning av ungfisket, heter det i innstillingen til

hmtet

fra

styret

i fylkingen. Samtidig uttrykker siyret sin

tilfredshet med at myndighetene har satt i gang ovendking av rekefeltene for 6 unnga for

stor

innblanding av sm&iisk i rekefangsterte.

O P p f i ~ w a v y n g e l

I innstillingen fra styret heter det videre at det e n d gjensi& f& El en effekiiv kontroll av feltene i Svalbardsonen.

-stpretm?qent--

-ng av yngel, og da særlig bla- kvebyngei. Dette beklages pil det sterkeste. Det blir undermeket at M&- kmMsketkunneværeetgodtaltema- tiv foc den middels og st0rre kysM&en.

Cituasjmen er imidlertid

den

at fisker-

F.G. m. 12, uke 25.1984

329

ne

i dag ikke finner at de tilqengelige ressursene gir Bkonomi hnsomhet.

Dedor mer Troms Fiskarfylking at det biir intensivert w W n g av reke- feltene i Svalbarclsonen slik at en

neddreping av fiskeyngel.

Trwns Fiskadylking mener at total- kvantumet Mir wetholdt n& regule- Migsfomier

skai

dmites. At kvantum og den 8konomiie kompensacjon

som

blir giti for fangstreduksjon blir mest mulg re-g regulert. Fiskerne i Troms understreker at reguleringene ikke allad sar rettferdig ut. Troms- fiskerne mener at reguleringssopp leggene ikke har hatt

6n

aiskelig virkning, men det Mir samtidig presisert atdetildcelarseggjaedoppnden amillimeter-remerd'gheb.

Det er en utbredt oppfatning biant Troms-fiskm at det bar innbygges en Reksibiliet i reguletingsoppleget som gjBT

det

mulig d dispensere for red- skapsgrupper som har kommet d H g ut.

P P

Konsekvenrranalyse

-

Oijewrksomheten vil etter hvert gii inn i en MWg fase, trass i at mange fornold vedrarende fiske ikke er Mar- lagt En -dyse vil gi oss et lie pusterom, understreket Reidar Johansen i sin @ingstale Ammatet.

h w t e t

gav sin tilslutning til

styrets

innkalling hvor det heter at Stortinget rnA ta opp til dreiting om oljeaktiviteten skal foitrenge fiske uansett hvor det skal være i norske kysffarvann. Det herskerlvilomdagensregeiveikhar noen klar og sikker hjemmel for slike inngrep, mener Troms-fiskerne.

Fisket som drives i omddet T mIl er av hett avgjerende betydning for sysselsetting og bosetting for meget store omradet av kysten av Troms.

Dessuten har fisket p& dette feltet stor ning for den tilreisende flilten.

y

^{m e t i} Troms Fiskarfylking kon- kluderte med at den konsekvensartaly-

sen

som rd skal gjennomferes mA bli foreiatt ut fra

en

aweiing av de to

?æringenes betydning for distriktet.

Arsmetet er eng i de fonitsetninger somtrekkesoppiLovompetr0- leumsvirksomhet skal være oppfyit fw et om&% &nes for oljevirksomhet.

Herniod bmnben (tv.)

-

ⁱ

~~fldtarfynhig,og.vboppandafor- mrnRddwJohni4n.

330

F. G. nr. 12. uke 25 1984

Wet

tvilte

imidlertid p6 om det vil være mulg d gjennomfae

en

konse- kvensanalyse for Troms Il innenfor de

-

^mentet _{bred enighet} ^arbeider

^oiie-

_om ^{etter. V}_at ^og D e p a r t m e t s ^{energ-8- ivar det} fonitsetninger ikke Mir

oppfytt

i et eget Mngsnotat.

Forhandlinger

-

Etter hmetets oppfatniing skal phne- ne ikke seites i verk fm etter reelle f o r n a n d l i rned Norges Fickariag.

Konsekvensanatysen

d

res av Troms Fylkeskommune i samar- beid med F&efisjefen og fiskernes egne organisasjoner-

Det bie famvrig ikke noen omfatt- ende debatt vedmrende konfliktforhd- det mellom oljevirksomheten og fiskeri-

na3nngen

p& &matet. Troms Il er det mest konffikffy)te omdckt mellom olje og iisk p& heie den nocske

sokkelen.

heterdetivediaketifid<erfylki. I

fisk-

drives fisket p& T m Il

svært

intensivt. Det kan faktisk sl4

- ~ a P l -

stu

langs hele eggakanten. I tillegg kommer den fiskerivirksomhet som dri- vespBdegnnineredeleneavomrbdet.

heterdetivedtaket.

R+dar Johansen uthyMe form sbr bekymring for eventuelle uheldige skadevirkninger

den

omfattende bru- kenavsesmiskskyiingharp&forbi- passerendeyngelpB~~oppvekst-

d i n g har p& forbi- yngel.

.I :I

ArsmetetvedtokatdetMsettesi

gang

for om mulig d phise.at seismisk skyting har konsek- venser for fiskeyngelen. Dersom der er finansiering

som

er grsak til at det ikke er satt i gang dike undersakelser, mener Troms-fisketne at slike under- s 0 k e l s e r m i b e k o s t e s a v d e ~ - w

per

som er

M i tildelt eller Mir tildelt

4

blokker Knd for 62W.

Lokallagene viste formig relativ li ten interesse for A delta pA Arsrnatet i Troms0.

m det

var den vinterlige vaertypen med tett snmfær

som

hindret Troms-fiskerne d reise skai være

usagt.

I alle fall var bare vel hahrparten av medlemslag8rte repmentert p6

&maiet. i Troms@. Ellend

Rian. karakhkerb f mi sin hils- ningstalede12m8nedeneihtsom 10 m8neder med vinter og 2 m&wder med adarlig skafpwe*.

Troms fiskarfylking har 3.310 med- lemmer. Dette

er en

svak nedgang fra fonige

b.

Det er likevei mange regi-

m

fylkingen og et av m&m er d i 4 fleret rned.

Gudmund Mikkelsen, Vannareid i Karby, bie valgt til ny formann i Troms fiskarfylking etter Reidar Johansen.

Mild<elsen fikk 28 stemmer, mot Johan-

sens

^{my heter} 22. Kare ^den Ludvigsen

^nye

nestfmnannen fra

--

i fiskmki~gen-

mddene.

1i10ysteinWdand Seismisk skyting

Troms Ftskarfylking har t i d l i etter- lyst hvilke skadevirkninger seismisk

Den briiiske spesialisten p& makrell, dr.

Stephen Lodcwood, mener de neste par &ene vil representere en midlerti- dig pause rdr det gjelder faren for

DEN 3. NORDISICE GSKONGRESS

^{. . _ : I . . . . . . . d:F2R?.. e,.}

^-.

^{h ..=}

, ...c. ,:,;=':

. ..

::>

^{;:;2. <;*.:$,-! --- , ,--. . a * , ? . x}

I

nedfisking av den v e s t l i makrellbe standen.

Rapporter britiske forskere har lagt fram indikerer at bestanden ikke

pa

langt nær

er sB

redusert

som

det t i d l i i r e

s&

ut til.

Locbood advarer imidlertid mot for mye optimisme. Han minner om at makrellfisket internasjonalt fortsatt rep-

msenbm

en for stor belastning pB bestanden. Konklusjonen er derfor at

*ingen som er registrert i bestanden bare gir ei par &s pusterom i reduk-

m-

-

fishing news

-

Sildefisket igang i# jen

Fisket etter

norsk drgytende sild nord fw Kbvningen ble &met igjen 6. juni Id.

13.00. Kystnotgarn- og ringnotflaten kan delta dersom de har noe aenav 1984 kvoten.

Ringnofflaten kan bare fiske utenfor grunnlinja og IcystmWen

skal

&sei- te sine fangster, med mindre salgsla- get d i n s e r e r fra dette @blidet.

All silda skal brukes til konsum.

Den tredje Nordikke Ernærings- kongressen tok til i Bergen 17. juni 400 deltakaiar skal haym Poredrag m og d i e r e kosthald og helse i naer inn p4 ei veke.

F-sittEmaeririgs-

institutt har teke seg av havud- tyngda~detprakosk~op9legget, og leiaren ved i-&, Olaf R.

Braekkan er president for kon- g-. Temaene

som

vert belyst skulle vere aktuelle nok.

Her

er det mei- lomannasnakkomkosthaldog W, fedme, hjartekar sjukdomar og andre sjukdomar som har sam-

w-

sagt

*

^{fisk =meny.en Il&}

kongressen

er

i Bergen. I denne samanhengen er det snakk om fisk i kosthaldet

Ei1 særskilt mote er sett av til

a

drefte felles nordiske tildidingar om kosthald. Dessutan vert N i i a y Eeg-Larsens pris for godt opplys- ningsarbeid

om

kosthald og ernær- ing delt ut.

SistenwtedagenskalnyttasttiIto

OMRBiddPn.

symposier. Det eine har titt-

*Det 4. nordiske symposium

om

kosoiold. og det andre skal ta for seg akvakultur og fiskeernæring.

Til kongressen er det laga 70 foredrag og i tillegg vert det lagt

fram

40 innlegg som presentem resultat f1.9 ny ernamingsforskning.

F.G. nr. 12. uke 25.1984

331

7

f i a g U g v c - c

Sentrum Fisk AfS

SmtnmfWcAISiTromsehar 8 fatt utvidei godkjenningen

av sitt

anlegg til @ & gjelde ftysing.

Fryseinstaliasjamm har slike ka-

-

pasimr: fiyselagervolum @ ^I 80m3*hJfW=@800Wdegn ^I

og

pa

7.700

kcallh v/-+35"/+30"C.

Anlegget har regmr. T-201 og erfraf0rgodkjentforproduksjon avbadem-ogsaltfisk,hahikon- senmring og pastauIisering.

#Husby Seniorm

Fiieridirektecen har fry-

seanlegget

ombord i =Husby Se- n b , M-l#AV, med falgende kapasbtw: fryselagenrolum 155 m3, h o t m m platefryser med5tonnidGtgneiogluftfiyser med4tonnidagwLDessuten

-et @ 40.100

m

+35"/+25=c. Anlegget

er

M i r e g M e m t o v e r g o d k @ n b tiivirkhgsanlegg med nr. M94 under avdelingen 02 filetering, 03 ftysing, og 07 dtfkkiilvirlong.

-Husby Seror* tiniarer Ok,

m w

Erling Husby

@ m-

kilsey-

- -

Indre Bindal Fiskarlag

har fatt godlqent

sitt

aniegg i

Tedk for -ng. An-

legget,

som

bare kan molta sleyd fisk, har f&tt reg.nr. K 1 185.

Nye produkter og prosesser SIMRAD med revolusjonerende nytt

fiskeletingsutstyr

Foruten

d

finne fisken. kan fiske- skipperenaregistrerefisk8~1~

swmtse

fra broen. P&

Nor-

^-T- -- F m '84 i Trondheim vil SIM

RADLensereelnyttekkobddprirr sipp med sitt ES380 Pionerlodd

som

i fisk-&

m&

betraktes

som'

en like sior rerolusjonsomsonarentepre- senterte i sin tid.

Hvortor

revolus/onerende?

Fora fiskeskippere for faste gang

I

kan se stenelsessasmfmmehirr genavfangstenferredskapen*

-mm

i h a w t . L o d d e t r e g i s t t e r e r ~

senpbfiskenmotenlengdeskala iisket @ enn vi kan skaffe

oss

O g * p r o s e n h r i s ~ - ^- medkanvenspnelt utstyr. Etter - i

de fWS19ellige

sfarelser. min mening er'ESbdiii5i et

stort

Foreksempelkanenundersek- s k r i t t i r i k t i g r e t n i n g m o t e t ~ elseavenforekomstviseatden og enkeit mengdm&ngs-/sCa-

be&r av 40% stor fisk, 10% -isesystem for

mellomstor og 50% lien fisk I marine o g a n h w æ . tillegg vil det nyluviklete

system

for kompensaspn av reblingsdia- 0 k o ~ ~ 1 i d < betydni~

grammet og

f p

gi PMisbne viser for

de

fleste fiske- og art enn hiil mulig med konvek

we

annet

-

m w.

ogiobisiNordsjaengelderidag

Sett i relasjon til at den

m- ^om

^{at h a inn*}

miske gevinsten fra en fangst dingen

av

t&, sd og hyse M -

m @ ^art,

^vil

^den

^infonna-

^{av fis-} -

^{ciette feit}

^et

visst antall, skal

^stanses.

^{~e Reste}

-

^{fiske @}

S~OII loddet gir ^V- av Stor verdi w betydning

er

i dag gjen- for fisk-. Loddet muliggjer en

-

^for fangsheguleringw. R=

rasjoneil drift ut

fra

aktuelle &O- gu~rigene gjennomf- for nomiske og beskatningsmessige sikre genoppb~gging av

--

hensyn- beskatteda besbndw og dels for

&.O.

Sam* A

h i r e overbeskaaiing.

A

kunne lete etter fisk med I midten av mars i &r ble ES-loddet fiskeklingsutstyr

som

gir pBiliieli- utpravd ombord i uG.0. Sars* ge

d i

forstadses- og artsSam- under en ukes tokt i Lofoten- mensetningen av de registrerte o m d . I toktieder 0. Nakken's forekomster, vil deffor hjelpe fis- konklusjon etter toktel heter det kerne og fcmk6me med & unn@

biani annet: aKompensasPnen av dette problemet.

retningsdiagrammet og fargepre- centaspnensammenmedhi grammet for s t m e b s f o r d e l i i av fisken ga

oss

en vesentlig bedre oversikt

over

fiskefore- komstene

som

ble registrert og

Reine

H. Sw#drup, Reine, har leid ut sitt fiskebruk til J.M. Johansen, Stamsund. Han har og& overtatt registreringsnummeret M.

Anlegget er godklent for fersk- fiskpaldeng, filetering, t0rrfisk- og salikktiivirking og siidesalting.

aGreenfieldm

OWo, Oddvar

og

Pm11 Gulldr-

#n, Fedje. har f&tt leyve til &

innfm mls -G-* i registe- ret

over

merkepliktige norske fis- kefarby. De har @ fatt tilsagn om reke og idu&Wlleyve til farteyetsomerstatnngformls

*Gullaks*, H-1 0-FE. aGreenfield*

er ca 180 brt. og 2652 m.

332

^{F. G. nr.} 12. uke 25 1984

gishets Gang

Forsinket gyting i Øst-Lofoten

-Johan Ruudm, 26i3-114 1984. ~orskaeWrn~, alk stadk.

I m&nedsskiiet mars/april i Ar foretok -Johan Ruudn et tokt i omradet Vest- fjorden-R&-langay. Formblet med undersekelsen var blant annet

A

foreta egg og akustiske suwey i omradet, undersake det fysiske miljaet og &

underseke gyteforlnpet til skrei

og

rau-

&te i Vestfjorden.

Toktet kan oppsummeres slik:

Gytingen i Øst-Lofoten var noe for- sinket i f o h M til i 1983.

e Skreien stod dypt og langt ute og lite egg bie funnet pA de klassiske

gyteomddene, Hala og Austnes- fjorden.

e Gytingen tok seg opp til et normalt niv& i lepet av perioden 20-27.

mars.

e Utbredt gyting ble funnet pi3 Moske- nesgrunnen og ved Rast.

e Saltholdigheten var svaert lav i werfiatelaget inne i Vestfjorden.

e Temperaturen var nomal i overfia- telaget, men Atlanterhavsvann bie p i h i f e t hayt oppe i vannseylen og sprangsskiktet var svært markert.

F.G. nr. 12. uke 25,1984

333

Johan Svele gjenvalgt som herme- tikkformann

Statsrad Thor Listau var æmsg@si under hernietikkindustriens Generalm- te i Stavanger nyhg der adm. dir. Johan Svele fra Hdmestrand bie gjenvalgt som formann i De Norske Hemietlkfabdkers Landsforeni. Under siit innlegg p4 Mei etterlyste siatsdden en langt mer aktiv markedsfdng- sinnsats fra alle grener innen norsk fiskerinæring. Det er imidlerod gledelg at det Mir en bred norsk deltagelse p4

Are&

SIALutstilling i Paris der og&

hernietikkindustrien er godt repmentert. PA bildet studerer statsdd Listau d e n n y e i ~ v k e n C I b r a n s j e s e l s k a p e t N o m a y F o o d s N S s o m ledes

av

Johan Svele (til v)..

Loddefarm til veiledningstjeneste ved Jan Mayen

Til veiledningstjeneste ved Jan Mayen 0nsker Fid(eridirektaen A leie et miutsiyrt loddefarby i liden 23.7.-10.8.d.A.

En representant for F-irektoratet vil være

om

bord under toktet Farbyet beholder all fangst. Fri bunkers. Skrift@ tilbud med opplysninger om fartay,

utstyr

og bunkersfotbuk,

sendes

Fwkeridirektaen, postboks 185, 5001

Bergen,

innen 2.7.d.L

Lofotfabrikken A/S

h a r t ~ t a p e ~ ~ i n n m c i e a n i e g g for klekking av rogn og starfforing

~ y n g e l f o r ~ p r o d u k s j o n p 4 inntil 50 liter rogn. Aniegget skal etableres inne i Lofotenfabrikken

A 6

sine lokalei i Kabek&. Kon- sesjonen

er

=hddbar i to &, er den ikke brukt til da faller den bort.

Svolvær Kjsleanlegg

-

^{-legg, v-}

-

J. Ellingsen, Skrova, har f& god- kjent sitt anlegg for ferskfiskpaldc- ing og tilvirkning av MIT- og sait- fisk. Anleggei har -.nr. N-6i9.

aTmmsabuen*

Fiskeridimkimen h a r m fty- seriet ombord i d s =Tromdw

=-*

lum, vertikal platehyser p4 24

er- torm

i degnet og komprescorka- pasitet p4 99.000 kcallh vl-35OI + 2 S . Anlegget har fatt reg.nr.

1-5. =Tm- til- Willy Angel, Swreisa

Smdalaks A/S

SmekWrrr NS, vestsmela, sitt anlegg er godkjent for pakking av oppdrettsfisk med -.nr. M-86.

~Traenabankenr

Rdt Holman, Træna, har fatt we til A overta 113 og 119 pari i

~Trænabankenn, N-7-TN.

.Kamsytriil»

PIR Bugen og Aukan, v. Egil Bugen, Lesund, har fhti leyve til A etter vass-sild nord for 62"

med d s -KarmnyW~. BBten har reg.nr. M-1 00-AE og er p& 223 brt.

alars Angel#

D.gfkin

-

Sandviksberget.

har fatt bylw til A trale

etter

vass-sild med d s a hAngel-.

=Lars Angelm er p4 96 brt. og var Wligere registrert som N-50-0.

334

F. G. nr. 12, uke 25 1984

Tran (heninder haiban og b y -

ntamnhoidgtranogoiie))

...

15040 Herdet fea (fra fisk og sjepatte

dyr

...

⁹³ 927 Mieiogpu~avfisk.krepsdyr

eller bletdyr

...

^{222 644}

Tang- og tarernid

...

1 820 Andre fiskeprodukter

...

27 776

I a l t 2 m g i 5

TangvBgnsk

NS

-T v. G iAngel- sen.Tangstad, har Igept tiiviiicingJ- anlegget til AMed Pettersen &

Sain, Ballstad. Anlegget har regmr. K346 under avdeling 01,

I alt jan.- 1963

-\ :C

1984

^-2

bra torskeårgang i Lofoten

I alt jan.-apr. 1983

Seklje ...

-

R& og beredte pelsskinn aV sel,

kobbeeller kleppmyss... 3632 I alt 3632

1984

ser ut

til d være ^ei bra &r for produksjon av torskeiarver i Lofoten- omddet.

Dette viser resuitatene fra et tokt

m

ble gjennomfert med dohan Ru- ud. i tida fra 25. april til ll. mai.

I toktmpporten heter det at bear- beidingen av resuitatm som viser torskelarvertes vekstforhold ikke er fer- dig, men ut fra tallrikheten ser 1984 ut til

A

bli et bedre Ar enn 1982 men darlgere enn ifjor. Dette gjw seg sær- lig gjeldende fra Lofotens ytterside opp til Vesterdlsfiorden.

Hvordan denne drsklassen vil rek- ruttere til torskebestanden, kan f m t vurderes n&r forskerne kjenner bedre til vekstforhoidene for larvebestanden.

Fordelingsmensteret for larvene ser imidlertid ut til

A

være som de to foreg&& h. Strid latvekonsentra- sjon finns pA innsiden av Lofoi@yene

og

_aller mesl nær land. PA yttersiden er konsentrasjonene mye mindre. De sumte konsentrasjonene i dette omd- det finns alltid utenfor Moskenes0y med minkende konsenaacjoner inn-

over mot Vest- og Hadsd- rpcden.

Et karakteristisk trekk for alle tre h er ei =nullomr&de* mellom Lofotodtien og Værny. Fenomenet ser ut til d være hydrografisk betinget, og derfor ble det lagt inn ekstra stasjoner i dette ornd- det under =eggtoktet* for d fB klarhet i hvordan Moskenesstraumen virker inn.

F.G. nr. 12, uke 25.1984

335

Førstesekretær

Ved Fisketisjefen i Finnmark, Vadsa, er det fra 1.8.1984 ledig stilling

som

ffmmekmtær.

Aii3eidsomr&let for s t i l l i er orniattende med sasrlg vekt p4 saksbehandli p4 fangstsiden.

Sekere til stillingen kar ha heyere utdanning og godt fl fiskennangen i landsdelen.

S t i l l i h n e s i 1.b. 1520 i statens regulativ. brutto pr.

Ar

for tiden kr. 96.555i123.496. Innpiassering i henhold til t i a i praksis og uWamWig. S8kere med hagere

akademi&

utbanning innplasseres i utgangspunktet pA Itr. 18, kr. 112.940 brutto pr.

Ar.

For lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse trekkes 2% innskudd.

Selcned mrk. -38/84m sendes til

Fiskenslefen

i Finnmark. postboks 267. 9801 Vadca. innen 15.6.84. SpasmBiI om stillingen kan stilies til Fiskensjef J. Ingebngtsen, telefon -(W) 51 761.

.. -

_-

T-

Stillingensom~vedFimkiomtetsregnd<apdcoritorer ledig fra 1.9.1984. ,

Kontiorsjefen er leder av F&eriamkbmMs haveacasse og bokhoi- deri

samt

den interne revisjon

'm

M . a omfatter regnskriper for ca. 30 kontoret utenfor Bergen. Under stillingen hwer dessuten Subsidiekon- trollensomomfatterutbetalingogkontrollmedkukenavsubsidiemib ler til fiskeiinæfingen.

Sel<ertilstillingenmBhaheyereutdannelseellerannenrelevant utdannelse.Detkreveserfaringimodemeregnskapsferselog~

skap til EDB.

Stillingen h n e s etter 1.b. 28 i statens regulativ, f.t. 177.016 kutto pr.

&r. Heffra trekkes 2% innskudd til Statens penyonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen kan gis ved avdelingsdirektnr Gunnar Gundersen tif. (05) 23 O3 W.

S8knad mrk. -32184. bilagt kopier av attester og vitnemal sendes FIskeridireWmn postboks 185-186. 5001 Bergen, innen 10.7.1984.

Kontorassistent I I

Under Fiskerisjefen i Nordland er det ledig stilling

m

kontomssktent ved fiskerirettklerkontoret i V e .

W æ r

er kontorsted.

Det kreves

meise

i maskinslaivning, Igennskap til kontorregnskap, arkivering og vanlig kontorarbeid.

S i i l l i Iiamies etter statens regulativ fra hr. 7-14 kr. 76.301-96.555 kutto pr.

Ar.

h n e n er under regulering. Innpiassering er avhengig av t i d l i praksis og utdanning. For

W e m t

medlemskap i Statens penspnskasse trekkes 2% innskudd.

Sdmad merk. -42/84* sendes

sammen

med kopiei

av

v i t n e d og attesier til Fiskerisjefen i Nordland, postboks 323, 8001 LIode, innen 24.6.1984. Nærniere opplysninger kan innhentes hos fiskerisjef S.

Oisen

over

telefon (081) 25 71 1.

Seierstad

kigrSokm,Seierstad,harm leyvetil6utvidesittanleggfor oppdrett av laks, tamet

og

iegn- aiearetiFcsnew4genpAJ8ai Fosnes Icommune, Nord TI8nde- lag, til 5.000 m3 mæwoium. An- legget har reg.nr. NTib 4.

---M--

stadharfBttIiayvetilauiviclesitt anlegg til 5.000 m3. Det anlegget har regmr. NTib 3.

Sjagrenda Fiskeopp drett

i Ekne harogdWttleyvetiIuividingav mæwoiumet til 5.000

rn3.

Anleg get iiiherer Oddvar og Arnfinn Pettersenogerkkalililstea- bukten, Ekne i Levanger kanmu- ne i Nord-Trendelag. Regmr. er

p

NTA. ^p

Kvahrik Laks

OddKvaivikogtsnneri3eMvik h a r f 8 t t l e y v e t i l d u i v i d e ~ met i

sitt

oppdretisanlegg til 5.000 m3. Aniegget er M i til

v

-

iFMnykommu-

ne

i Nordland og har regmr. NIr 4.

a)lolm*

Hemwnn Needand, Vestsmela, har fatt b p e til

a

^{overta eien-}

domsetten til mls aHolbergm, M- l 10-W, slik at han n4 Mir eneeier av farbyet. Han har samtidig fatt tilsagn

om

i n d u m m e for far- teyet.

VannvBg

Jan Johen-, Vannvag. har fhtt hayve til fere et nybygg p4 21,3 m., lengste lengde, inn i mer- keregisteret. L0yve brukes innen to

Ar,

ellers faller det bort.

Tysnes Fiskemottak

Tonnod Dalland, Tysnes, har f8tt godiqent Tysnes Fiskemottak for fe-ng med regmr. H- 62. GodlQenMngen gjelder kun mottak av sleyd fisk.

336

F. G. nr. i 2, uke 25 1984

godt år for torsk og hyse

Resuitatene fra ungfiskundersekelsene i Barentshavet i vinter gir blant annet falgende antydninger om torsk og hysebestanderre:

19834rsklassen av Mkle hyse og torsk er m8get tallrike

19824rsklassen av torsk er omlag av middels tallrik- het mens 19824rsklassen av hyse er meget tallrik.

Antallet fisk i den fiskbare delen av bestanden er svært lavt for begge artene

veksten i aldersgruppene 2 til 6 av torsk var svært hag i 1983

Samlet sett var temperaiurene I W- i siste

&

1982

6

ferste hal&

~ t i v i n t e r o m l a g s o m e n 1 0 ~ 1983skjeddedet en kraitigappvarni- mWdtiistand og 0.5-1.00C lavere m ing

av Barentshavet.

slik at i septem- vinteren 1983 da de var unomialt haye. ber+ktoh 1983 var i

Ut fra

^{ka Haviors-} store dekr av havet l - + ? - k n i i n s t Z Z t m e r og in- enn 1- m m - .

fwmasjon fra PiNRO kan en slOssere hasten 1983 og vinteren 1984 er d m utvildingenoverdeparsistebreneslik: temhsensnuddsomfageavmindre

Torsk

Fig.

1 viser fordelingan av total

ekko-

mengdeavtorskoghyse.Tretreldci dette f o r d e l i e r e t ba kom- menteres:

1.WseratdeterrelatnRhe!yev%rdirer aveld<omengdeiomddetastfbr 36-370. Det er farste Bret siden 19Aatvi harobsenrertnenievera- gemengderavungliskidetteomr;8- det. og det var utekikkende 1983-

~ a v t o r s k ~ v a r f o r d e l t her. Den stipiete linjen viser ^ski#et meikm rene forekomster av 1983-

28. 30. V 36.

l . . , .

~ o r d d i n g w ~ 1 b i t o r d r O Q h y r a ~ ~ n g l r r k o l u l t ~ I 1 O - ~ h w n i

F.G. nr. 12, uke 25.1984

337