1.24- '

UKE 10

g

1 . 2 4 - '

L i

giskets Sang

&

%t

Utgitt av Fiskeridirekteren

71. AROAWO

Nr.5

-

Ukel0

-

1985 Utgis hver 14. dag

ISSN W15

-

³¹³³

Anav. redakim Sigbjorn Lomelde Kontorsjef

Reddu/#i:

Kw0stefWM Toft 0ystein ØMand

Per-Marius Larsen Ekspedisjon:

I

^{Dagrnar Meling}

I

^{Fliaydis Madsen}

Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 50528 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. dr. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Tema

-

fiskeriutdanning

Subjeci- educating for fishing industry

155

NDH- Populaer og dngsreiiet utdanning

in Bod@- popular education mnected to fishing trade and industry

1 55

FiskedMokgidr i Bergen i nye lokalitehr Fishery biologi in Bergen in new locals

Kystroneplanlegging og havkuk aktuelle fag ved NDH til hesten Plans for coastal areas and aquaailhire

-

achiai subjectc

in Bod0 next autumn

161

Fiskerikandidabtudiet i Trornse en suksess

Study of fiching industiy in Tromse- a cuccess

1 62

Avisjos kan iedde tmmef

Anchwy may save aKnisands of people

-istyring

e

i oppdre-n=ingen Financia1 control are in short supply in aquaculture industry

Friskiisk-gruppen om Hitra-syken: Fortsatt uklar Brsak -Healthy-fish- prqect about the Hitra-diseace: Still no answer

to the cause

1 74

alodig arret Mster ingenn

6loody Trout doesn't look tempting-

175

Taskekrabben (Cancer Pequrus): Biokgi og Utnyttel~e

Cancer Paqurus: Biology and utilizing

176

J-meldimler Juridical information

Fbdaksjomn avslutta 7. mars 1985

Fotddefoto: Fiskeridi&iomWa blbilotek er en grei studieplass.

Foto:Kari0smvoldTofI

giskets Gang

Tema - Fiskeriutdannirig

I dette nummer av Fiskets Gang satse mer p& utdanning og forsk- fra forskjellige læresteder og fra har vi valgt å se litt nærmere p6 ning i norsk fiskerinæring. Vi har forskjellige utdanningsnivå, h&

hvilke tilbud utdanningssekende ikke som d l gi et kompktt per vi å kunne gi en grov oriefk gis innen fiskerifag. En samlet bilde av utdanningsmulbhetene, tering.

næring st8r bak et snske om 6 men ved hjelp av asmakspi~ver~

Fiskeriskonomisk studium ved Nordland Distriktshisgskole:

Populær og næringsrettet utdanning

I inneværende skoleår gir Nord- Studiet bygger på kurssystemet. Ho- land Distriktshagskole (NDH) i vedtyngden av fagene er obligatoriske, Bad0 studietilbud i 3-årig fiskeri- ^men studentene kan velge mellom skonomisk studium, årsstudier i ulike valgfag både blant ekonomifage- fangst og foredling og l-hrig ne og fiskerifagene. Under opptak til videregåemde studium i fiskeri- denne fiskeriekonomiske høgsko- faglakvatisk skologi for lærere. leutdanningen legges det særlig veM S i 1972, da de frarste stu- p i eventuell bakgrunn og erfaring fra dentene i fiskerirakonomi ble tatt fiskerimilje.

opp, er det uteksaminert ca. 100 Hovedtyngden av studentene blir DH-kandidater fra denne linjen. rekruiiert fra videregiende skole, men Totait er det uteksaminert mel- undersekelse fra 1983 viser at noe det er også en viss andel som blir tatt lom 2500 og 3000 kandidater ved under halvparten av kandidatene had- opp på bakgrunn av relevant praksis, NDH siden hmgskolen ble eta& de stillinger i det private næringsliv. forteller Gullestad. Naturlig nok er fler- lert for 14 år siden.

ril det 3-årige studiet i fiskeriøkonomi er det relativt mange søkere som ikke får plass, sier amanuensis Nils Gulle stad ved NDH til Fiskets Gang. Fiskeri- rakonornistudiet er et av de mest po- pulære ved hagskolen i Bode.

Fiskeriøkonomistudiet er nylig utvi- det fra 2'12 år til 3 år. Dette er gjort for å få bedre tilpasning til det økonomiskl administrative studiet, for å få inn akvakulturfag og samfunnsfag. og for å gjøre flere aktuelle fag tilgjengelige som valgfag. Studiet er yrkesrettet og kandidatene vil være skikket for arbeid innen fiskerinæringen. dens organisa- sjoner og bedrifter. samt den offentlige fiskeriadministrasjon og rettlednings- tjenesten.

Dekker et behov

Studiet har vist seg å dekke et behov innen fiskerinæringen. Det er åpent for næringsliv og etterspørselen etter DH- kandidatene fra Bode er stor. En

1. amanuensis Stig Skreskii ensker nye audcmer velkommen til NDH. T11 d w ckt uteksaminert 100 DH-kandidater fra -li avdeling i Bode.

F.G. nr. 5. uke 10. 1965

155

Fagplan, fiskeriakonomisk studium.

1506 Akvatiik 1507 Osean-

Ilrn1 w-k7wdyMmi;Lidw ,r.kUJ

, ^I

no<-uItur

I

~agunder tykk strek er felles med studenter ved 8kJadm.avdeling. Fag over tykk strek er spesialfag for fiskerifag-studenter.

W

tallet søkere fra Nord-Norge, men om- trent 113 av studentene er fra Nordvest- IandetlMere og Romsdal.

Sakerne til de l -årige studietilbudene i fangst og foredling trenger ikke n&

v e n d i s eksamen fra gymnas eller videregående skole. Ca. 113 av stu- dentene har ikke eksamen fra vide -ende skole, men har derimot god og relevant praksis. Disse årsstudiene er ment å dekke behov for kortvarig

2101 Fiskeli- n b n g i i m-

og pmbmw

utdanning i fiskerifag pA høyere nivi rettet mot fangst, foredling eller vide- reutdanning for lærere.

h t u d i i e kan være selvstendige yrkesrettede utdanninger eller danne grunnlag for videre studier. De kan

og& tjene som pilbyggingsenheter for

gjennomferte studier. Arstudiet i fangst retter seg i hovedsak mot asjeci- den- i fiskerinæringen. Hovedhensik- ten med studiet er å formidle kunnskap som er nyttig og relevant for arbeid innenfor fangstleddet i næringen, i or- ganisasjoner, rettledningstjenesten og

andre institusjoner knyttet til fiskennæ- ringen. Studiet inneholder valgfag som blant annet gjer det mulig for studente- ne i legge hovedvekt p6 fangsttekno- logi og fiskeribiologi.

m4 Nærings-

'

tekndogi Amstudiet i foredling

Årsstudiet i foredling retter seg mot alandsidenn, og inneholder fagom&- der som dekker produksjon og foredl- ing av marine ressurser. Hoveddlset- tingene med studiet er å gi grunnlegg- ende kunnskap om næringsmiddelpro- dukqon med spesiell vekt p6 fisk som næringsmiddel og

A

gi kunnskap om produktutvikling, teknologi, Bkonomi og organisasjonsforhold innrettet mot fis- keforedlingsvirksomhet. Studiet er satt

1- fiwar- tiytek-

noiogi

sammen av obligatoriske fag og valg- fag. Valgomradene pA denne linjen er innenfor organisasjon og ledelse, be- driitsakonomi, marin dologi og akva- tisk dologi. Valgfaget akvatisk Bkologi -w-

oppgrive

er et n*g val&&de for studenter som msker nærmere innsikt i akvatisk ddogi og ressursproblematikk. Dette valgområdet gir et godt grunnlag for utvidelse av studiet i retning av akva- kultur.

Utvidet studietilbud ved NDH-Bode fra hasten:

Kom binasjoner f iskerilsamf unnsfag mugg

^w

j ø r cand. mag. grad

Av Torill Munter, Orion Press

-

Fra hesten av vil Nordland Distriktshqskole melde seg med ytterligere faglig tyngde og utvidet tilbud til studenter i Nord-Norge. NDH, som for 14

%r siden startet opp med fiskeriekonomiske studi- er, har i denne tiden utviklet en betydelig kompe- tanse på dette området, og fra hesten 1985 kan Fiskerifaglig avdeling ved NDH legge frem studie- tilbud som gir studentene muligheter for & studere til cand. mag. grad.

Nybygget på Merkved ⁱ Bode vil fA et sjwannsanlegg, som skal danne basis for akvakulturutdanningen, som i kom- binasjon med andre fag vil gi et mer komplett studietilbud enn noen gang tidligere.

-

NDH har etablert seg solid i det Bkonomiske utdanningtilbudet. ferst

Avdelingsleder ved Fiskerifaglig avdeling, Nils Gullestad, og nestlederen ved samme avdeling, Age Mohus kan legge frem en gjennomarbeidet studieplan for skoleåret 1985186: Det tidligere to og et halvtårige fiskeriekonomiske studiet skal bli trdrig. Et to-årig studium i akvakultur er allerede startet opp fra hesten 1984, og i tillegg kommer Brsstudier i fiskerifag, som fangst, foredling og videreutdanning for lærere.

med fiskeriøkonomi, og med den nye mer kandidatene ut med en betydelig sivilekonomutdanningen, som starter kompetanse, blant annet m bedrifts- fra hesten, sier amanuensene Gulle- ledere ved oppdrettsanlegg for sette stad og Mohus.

-

Kombinasjoner av fisk, yngeloppdrett og matfisk.

fag vil gi en naturvitenskapelig og

-

Studiene er et slags "byggekloss- teknologisk tyngde, og gjennom fag- system"?

kombinasjoner med akvakultur. sam- funnsfag og kystconeforvaltning, kom-

156

F.G. nr. 5. uke 10, 1985

Akvakultur med full tyngde

-

Ingen skal være fasttemret til et spesielt felt. Det skal være mulig å bygge på et eller flere fag. Fiskeriao- nornisk vil vi gjeme markere gjennom de innarbeidede studier. På den natur- vitenskapelige siden, akvakultur, blir det en kopling med Universitetet i T r o m . Tidligere har vi ikke hatt plass til akvakultur som fag, men dette kom- mer nå med full tyngde i og med sjmannsanlegget på Mørkved og NDH vil basere seg på å g& videre med utdannning innenfor akvakultur.

Nordland er t r o s alt et av de starste fylkene innenfor akvakultur og opp- drettsnæring generelt, og vi ser det som en nasjonal oppgave å bygge ut naturvitenskapelig tyngde nettopp på dette feit.

-

Hva er det som har gjort det mulig for NDH å utvide utdanningstilbudet på akvakultur?

-

Vi fikk to nye stillinger i l e t av to dager i forbindelse med Rettedais- midlene. Dette er faste stillinger. Der- med kan vi utvide, og studiet i akvakul- tur vil gi 10 nye vekttall. Oppdrettsnæ- ringen "skriker" om hjelp og kompeten- te ledere, og ut fra det behov som finnes i Nord-Norge, er det viktg å legge vekt på dette studiet.

Det kan og& bli aktuelt å tilby toårig studium i fangst- og redskapsteknologi fra haen. Dette er nye fag som har relevanse til akvakulturstudiet.

God kontakt med oppdrettere

-

Presenterer dere studietilbudet i samarbeid med næringen?

- Ikke noe direkte samarbeid i stu- dieplanleggingen. Men vi har omfatt- ende og god kontakt med oppdretterne i landsdelen, og vi kjenner behovet for en slik utdanning. Oppdrettsnæringen har forsåvidt ikke fatt presentert den nye "pakken", som foreligger I disse dager.

-

Dere snakker om videreutvikling av studiet forøvrig?

-

Ja, vi ønsker a se på patologi (sykdomsforskning) og å utpreve det marine miljø på en målrettet måte. Det er til dette vi trenger et sjwannsanlegg.

-

Gir dere veterinærene i næringen med dette tilbudet?

-

Næringen trenger veterinærer, og vi har altfor få av dem innenfor opp- drettsnæringen i Nord-Norge. Forsk- ning på denne sektor er viktig, og det har jo brt til at man har funnet frem til

den virus eller bakterie som fordrsaker Hirasykdommen. Det er vel og bra.

Men det vi ønsker er å finne frem til h k e n til slike sykdommer, og det finner man bare i et marint milje ved forskning og utproving. Vi vil finne frem til marinbiologiske forhold og blant an- net se på fiskens adferdsproblematikk i et slikt anlegg.

-

NDH startet med akvakulturutdan- ningen i 1984

-

er dette lenge planlagte studier?

-

Vi har sokere, men det er vanskelig å få tak i folk som har de nye fagene, teknologi, ernæringsfysiologi. Det er blitt en kamp om disse fagene fordi alle n& har kastet seg over akvakultur. Men vi vil f& anledning til & trekke opp gjesteforelesere snrfra, og sehr får vi anledning til å foreta en del reisevirk- somhet. Men lærerkrefter på visse fag kan vise seg å bli en flaskehals.

Tenkt p4 akvakultur

-

Det er ikke noe vi kom på en sommerdag, nei, sier de to.

-

Vi har tenkt på akvakultur i mer enn fire Ar, og tanken har grodd lenge og vel. Tidlige- re hadde vi et arsstudium i fiskefor- edling, og mange oppdrettsanlegg er jo knyttet til fiskeforedlingsbedrifter. Stu- dentene i fiskeforedling hadde akvakul- tur som valgfag, og den ctnirste wknin- gen til dette valgfaget kom fra studen- ter med bakgrunn i mottaksanlegg langs kysten. Men det er ferst fra 1985 at vi har fått dette studiet skikkelig plassert med t&@ studium og pabyg- gingsmuiiiheter for cand. mag. grad.

-

Hvor mange studenter tar skolen inn til akvakulturstudiet?

-

Beregningen er 20 studenter pr.

årskull, hvilket vil si 40 studenter på to-årig studium.

-

Lærerkrefter?

Ikke teoretikere

-

Skal NDH trekke "ekspertise" ned over hodene ph erfarne oppdrettere?

-

Nei, studentene blir ikke rene teoretikere. Vi snsker å få dem ut i praksis i studietiden, og IPG (Industrip- rosjektgruppen for Nord-Norge) har al- lerede vært behjelpelig med & plassere fiskerifaglige studenter ute i bedrifter og anlegg som bedriftsstedte. Vi mener ellers at det er unadvendig med

"laugstenking" når det gjelder fiskeri- fag, at studentene skal ha vært i båten osv. for de kommer hi. Folk med gode allmennkunnskaper og allmennfaglig utdanning er en ressurs i seg

selv.

Det viser seg at de fleste likevel *er seg ut i det praktiske arbeidsliv etter endt studium her ved Fiskerifaglig avdeling, sier lederen Nils Gullestad og nestie- deren &e Mohus ved NDH.

Søknadsfrist til studieopptak er 1.

april d.&.

Flere akvakulturklasser i den videreghende skole ⁱ Hotdaland til hasten

l

HordriOand f y l k e s s k m har lorie- Ausbheimv' skaie%kalf4

;sMt&lln,kbserislmioar r i I d r a i s k u r s i . i r v a -

i den vi&@ende

skde

i -Hordaland, Lkuthn.

Den

-tredje skokm i Hordaland

/cainasts~angopplva~~yikeisko- gmFyikesskolestyrethsrWddenny IWontwet i Bergeci. Det

er

i alt tre IdasSeinnenakv~ltur1~rNordhorbC 'videreg8endesløtersomskalfdflere landyriresekoie. VeddenneskolenUB

ebpbserinnen

tagasrplbren

aikva- d e t b l i e n ~ a s s e f e l l e s f o r q p b e ~ ~ ladhir aI hmtm. rrsrcesndustn'.

w,

fangst

eg akv&

Wwfa@ah

i Austevoll vil P kuliur.

F.G. nr. 5, uke 10, 1985

157

giskets Gang

Tema. ~~G -

Fiskeribiologi defineres i videste for- bilogiske studiet ved Instituttet for fiskeri- stand som studiet av organismer som har biologi, Norges FiskerihøgskolelUniver- eller kan få interesse for fiske, fangst og sitetet i Bergen, som nylig flyttet fra en akvakultur. Innenfor denne definisjonen kummerlig tilværelse i noen brakker på faller også studier i forbindelse med ut- Nordnespynten i Bergen til flunkende nye nyttelsen av marine planter og lokaliteter i Fiskeridirektoratets Havforsk- ferskvannsorganismer. ningsinstitutt~ nybygg.

Slik avgrenses i grove trekk det fiskeri- -

Det er anvendt biologi vi steller med

her, sier professor Olav Dragesund i en samtale med Fiskets Gang.

-

En styr- ke er at vi befinner oss i et anvendt forskningsmiljø, nær knyttet til Havforskningsinstituttet og FTFl's (Fis- keriteknologisk Forskningsinstitutt) fangstseksjon. Vi setter mye inn på at vi skal være innlemmet i et slikt miljø.

Dette har mellom annet to fordeler. For det første kan vi benytte oss av de fasiliteter som eksisterer i dette miljwt og for det andre kommer studentene i kontakt med forskerne, understreker Dragesund. Men han sier samtidig at instituttet ikke må bli altfor nær knyttet

bygt inn i det fiskeribiologiske studiet.

-

Det foregår en løpende diskusjon

-

en form for korreksjon, som forteller oss hvilken retning vi bør legge under- visningen i, forteller Dragesund.

Nært knyttet til fagmiljnrene Institutt for fiskeribiologi er knyttet til

også sine forskningsoppgaver i nær tilknytning til Havforskningsinstituttet og FTFl's prosjekter.

IFB er i tillegg til å være en del av Norges Fiskerihøgskole også et insti- tutt under Universitetet i Bergen. Fiske- ribiologistudiet er følgelig en del av det ordinære studietilbudet i realfag ved Universitetet. Studentene i fiskeribiolo- gi må, som sine studiekoleger i andre disipliner, være registrert ved Univer- sitetet i Bergen. Eksamen blir avlagt som en del av den matematisk- naturvitenskapelige embedseksamen.

til disse forskemiljøene slik at en bare fagmiljøene ved Havforskningsinstitut-

blir omtatt av anvendt forskning. Pro- tet oq FTFI på flere måter. Noen av Spesialisering på hovedfagsnivå

- - r - , ~

fessor Dragesund mener at instituttet forskerne ved de to instituttene er Spesialiseringen innen fiskeribiologi har funnet en fin balanse i denne samtidig lærere ved IFB, enten som foregår for det meste på hovedfagsni- sammenhengen. Han understreker at faste ansatte i såkalte Il-stillinger eller vå. Da må først den lavere graden instituttet får den nødvendige feedback som deltidsengasjerte timelærere. For- (cand. mag.) være fullført. Hovedfags- fra Havforskningsinstituttet og FTFI, og skerne fungerer også som veiledere for studiet i fiskeribiologi er adgangsbe- denne tilbakeføringen blir sa i sin tur studentene. Studentene utfører ofte grenset. Søkerne rangers etter be-

Institutt for Fiskeribiologi har fått 30 % av arealet i nybygget Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt har fått i Bergen.

-

158

F.G. nr. 5, uke 10, 1985

stemte regler, blant annet basert pA karakterer fra lavere grad. m e r e med utdanning fra andre læresteder i Norge eller fra utlandet blir vurdert p& basis av utdanningens innhold og ehrnensre- sultater.

Fiskeribiologi er en biologisk studie- retning, men er utpreget tvenfaglig med tilknybling ^til matematikk, kjemi, fysikk og fysisk-kjemisk oseanografi.

Instituttet anbefaler studentene å legge veid p& faglig bredde i planleggingen av cand.mag.-studiet. Utover grunn- kursene i biologiske fag anbefales fis- kebiologiske emner (f. eks. anatomi, fysidogi hos fisk), men også marinbio- logiske emner. Oppgaver innen akva- kultur og forurensing for eksempel kre- ver basiskunnskaper i fysiologi og bio- kjemi. Til studieretningene akvakultur og fangst er kunnskaper i tekniske fag relevante som for eksempel fra ingeni-

m-hqskde. Eksamen fra ingeniørhag- pro-

olw

~iage- skole er eksempel pA utdanning som ^{sund menei} dem nære ganske enkelt kan innpasses i det ^ut- tradisjonelle oppiaksgrunnlaget til

-'-

cand.scient.-studiet.

Kurs og spesialpensum tilsvarende et haM års studium samt en forskningsoppgave er innholdet i cand.scient. studiet. Et tokt på et av forskningsfarbyene eller godkjent fis- kefarby i en 10 dagers periode er oblgatorisk. Dessuten herer ekskursjo- ner til innenlandske eller utenlandske institusjoner med til studiet, som nor- malt tar ett og et halvt til to år.

Under cand-scient. studiet er det en viss anledning til å velge hvilken kurs en vil la inngå ⁱ hovedfagseksamen.

Enkelte kurs er imidlertid obligatoriske.

Valgmuligheten gir studentene en viss anledning til spesialisering, for eksem- pel innen akvakultur eller tradisjonell fiskeriressursforskning.

Drscient-studiet

Gjennom dr.scient.studiet får stu- dentene en bred faglig innsikt og an- ledning til ytterligere fordypning i ho- vedfaget. Studiet er ment å tilsvare vanlig internasjonal standard for en organisert forskerutdanning. Studiet bygger på cand.scient-gradens faglige niva.

Instituttets hovedoppgave er altså å drive undervisning og forskning innen fagdisiplinen fiskeribiologi. Hovedvek- ten av undervisning foregl på hoved-

fags- og dr.gradsnivA. IFB har forøvrig og* noe undervisning under lavere grad.

Siden IFG ble opprettet i 1972 har instituttet utdannet 62 kandidater. Liit under haivparten av disse (ca. 25) har

gått over i stillinger knyttet til

forskningsinstitutter. Ca. 15 kandidater har havnet p& universiteter. hagskoler og til videregående skoler.

Arbeid i akvakulturnæringen P r o f e m Olav Dragesund opplyser at det er ganske mange kandidater fra institutter som får jobb i akvakulturnæ- ringen, og det er kanskje de dyktigste kandidatene som får jobb i denne framtidsnæringen.

-

Akvakulturnæringen tiltrekker de beste. Dessuten er jobbene særdeles godt betalt. Jobbene i universitets- og forskningsmiljøene er derimot relativt sikre samtidig som lennsnivået gjen- nomsnittlig ligger under akvakultumæ- ringens, pkipeker Dragesund, men leg- ger til at tilsvarende problem ikke eks- isterer for de tradisjonelle fiskeribiolo- giske disiplinene.

Dragesund sier at det er enorm interesse for å studere akvakultur ved instituttet. Ca. halvparten av studente- ne er i dag i befaining med akvakultur- studier i en eller annen form.

-

Men vi kan ikke tillate at alle vi tar opp kan få studere emner innenfor

disiplinen akvakultur. Vi har ikke ka- pasitet til det n& sier Dragesund, som ikke msker at satsingen på akvakuitur skal få konsekvenser for utdannings- mulighetene i tradiijonell fiskeribiologi.

Innenfor akvakuitur er biologiske problemer relevante, med vekt p&

reproduksjonsbiologi, genetikk, atferd og mer teknologiske orienterte emner.

Et utvalg med professor Dag Møller som formann la i november i fjor fram en forelepig innstilling om innsatsområ- det innen akvakultur ved Universitetet i Bergen. Utvalget ser det som vesentlig

A

bygge ut den ikkebiologiske akvakul- turforskningen ved Universitetet, sam- tidig som den biologiske siden må sikres gjennom en utbygging av stil- lingsstrukturen. Utvalget tilrår en bedre samordning av den eksisterende forsk- ning på dette feltet.

IFB hadde begrensede ressurser og lite egnede lokaliteter da instituttet ble opprettet i 1972. Studentene levde et ganske flyktig liv på forskjellige rom på Havforskningsinstituttet. Senere ble en gammel tyskerbrakke på Nordnespyn- ten tatt i bruk. 1 1975 ble en Moelven- brakke plassert like ved. Instituttet had- de da omtrent 220 kvadratmeter til disposisjon. Utover dette ble Havforsk- ningsinstituttets lokaliteter fremdeles benyttet.

F.G. nr. 5. uke 10. 1985

1 59

Lokaler

i Havforskningens ny- b m

I dag, 13 år etter etableringen, har IFB iiyttet inn i Havforskningens ny- bygg. Instituttet disponerer nå ca. 900 kvadratmeter. IFB &r over tidsmessige kontor, laboratorier og undervisnings- rom. Studentene vil også kunne finne seg til rette i lyse og fin leserom.

Instihittet er videre velutstyrt med EDB- utstyr. InstiMet er knyttet til Universi- tetets sentralanlegg og til Havforsningsinstitutteis anlegg ved faste linjer.

Dragesund er glad for at instituttet har SA pass stor EDB-kapasitet som tiifellet er, særlig fordi datamengdene i undervisnings- og forskningssammen- heng stadig &er.

IFB disponerer dessuten sammen med de andre manne fagene ved Universitetet i Bergen det havgående forskningsfarbyet MISaHåkon Mos- by.. Instihittet bnytter ~HAkon Mos- b y ~ til egne undewkelser og i under- visningen av hovedfagstudenter.

Øystein Wdand

Vi beklager

I Fiskets Gang nr. 2/85 kom vi i skade for å kalle Instituit for fisken- biologi ved Universitetet i Bergeni Norges Fiskerihtzigskole for Institutt for fiskerifag. Det er altså Institutt for fiskeribiologi som har flyttet inn i nybygget til Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt på Nordnes i

Bergen. red.

Institutt for fiskeribiologi, Universitetet i Bergen1 Norges

Fiskeri hegskole

Institutt for fiskeribiologi, Universitetet i BergenlNorges Fiskerihagskole, ble opprettet i 1972. Inntil februar 1985 har instituttet holdt til i et par trange og lite tilfredsstillende lokaler ytterst p i Nordnespynten i Bergen. NB er instituttet flyttet til Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutts nybygg på Nordnes.

Instituttet er en av institusjonene under Norges Fiskerihagskole, og ble opprettet med målsetting å drive undervisning og forskning innen fagdisipli- nen fiskeribiologi. Hovedvekten legges p6 utdanning av kandidater på hovedfags-, cand. scient og dr. scient. nivi. Instituttet har også en viktig oppgave ved å gi videreutdanning til kandidater fra andre land, spesielt fra utviklingsland.

Abonner på Fiskets Gang

i

160

^{F.G. nr. 5. uke 10, 1985}

giskezs

riang

- Tema. UIZMmWW

Forvaltningen av kystsonen aktualiseres av brukerkonflikter:

Kystsoneplanlegging og havbruk aktuelle fag ved NDH til høsten

Av Torill Munter, Orion Press -

^{Etter FNs} Havrettkonferan-

se har kyststatene innsett ai de har mye

A

forsvare i sine kysiiar- vann. De har innsett mulighete- ne i en skonomisk utnyttelse av havet og havbunnen. Dette er kilden til det som vi n& er frem- me ved, nemlig kystsoneforvalt- ning og planlegging. Dette sier farsteamanuensis Stig Skreslet ved Nordland Distriktshmgskole (NDH) foran opptaket til nye stu- dier ved skolen i hast. I nyere tid er det skapt brukerkonflikter og-

sB

langs kysten, og det er ikke

sB

lett

ti

fmrlge en gammel lov

som

sier ai uretten ghr

sB

langt ut som en hest kan vaden

...

Tekniske og akonomiske muligheter som har meldt seg. er fulgt opp av et behov for arealdisponering av kyst- sonene. På denne bakgrunn er det NDH tilbyr et cand-mag. studium i kystsoneforvaltning. Det kan innebære et treMg fiskerifaglig studium sammen med ei ett&rig planleggingsstudium i offentlig forvaltning og administrasjon.

Det kan også baseres på en vanlig t o m ekonomiskladministrativ linje, med spesialitet i kystsoneforvaltning pluss offentlig planlegging og admi- nistrasjon. Disse to studier gir mulighe- ter til cand.mag. grad. fra NDH fra hesten.

- Halvparten av alle mennesker som har levd på jorden er nålevende, opplyser amanuensis Skreslet for oss alle. Deri ligger at ressursene på land begynner å tømmes, mennesker trek- ker til kysten, og det blir et økt press på kystressursene. De tekniske og økono- miske muligheter fører derfor til et okende behov for arealdisponering og-

d

i havet.

-

I USA har de tidlig sett sannheten i mene, at vi ikke disponerer og plan- legger skikkelig. Alt lowerk er tilrette- lagt for innlandet, mens lowerket i kystsonen bokstavelig talt er flytende, fordi det er mye vanskeligere å forhol- de seg til det som er i havet. Havet har en heit annen Bkologi enn landejorda.

der plantene står stille.

-

A% flyter?

-

Ja, det kan man si. Rauåte, som er mat for torsken, beveger seg fra Spitsbergen til Mare i kyststrammen.

Det er mulig å peke på ett omrae og si at her skal produksjonen foregh. Hvor- dan skille mellom utsatt yngel og vill torsk? De vokser opp sammen, og det er umulig å skille et kulturbetinget fiske og vanlig fiske, sier Stig Skreslet.

Akvakultur

-

mkosystem

-

Akvakultur er uansett avhengig av et akosystem, og vi må grge for at det eksisterer forhold slik at havområdene fortsatt kan produsere fisk

Det ligger fortsatt et potensiale i utviklingen av akvakultur i forstAelse med den eksisterende næring, og dette kan vi utvikle ved å regulere kysten i forståelse med landinteressene. I vassdragsregulering har vi en betyde- lig faktor som angår den biologiske omsetning i fjordene og ved kysten.

-

Kraftutbygging berører fjordene i stor grad?

-

Ja, dette er kjent. Det lar seg ikke gjere å etablere anlegg i fjorder som har utslipp fra kraftverk, til og med langt ut i fjordarmen merkes kraftutslippet.

Når NDH har engasjert seg i dette spørsmålet. er det ikke for å stoppe kraftutbyggingen, men for å være med på vogna.

gjøre på land, vi mCi se helheten og få dekning på begge sider av flomålet.

Kystconen er

d

langt ut som man kan spore virkningen av virksomheten på land og SA langt inn til land som til de minste dammer.

-

NAr kan denne kystsoneplanleg- gingen bli en realitet og et verktiey for planleggerne?

-

Utdanningen kommer i gang fra hasten, og målet er at kommunene skal settes istand til å planlegge og identifisere hva menneskene foretar seg i kystconen. Konflikier må kartleg- ges. Selve virksomheten må reguleres, som for eksempel veibygging, hurtig- Mtiart og hydrografiske forhold. Det er ikke uinteressant om man bygger en bro eller en fylling over et sund. Mange oppdrettsanlegg ligger så trangt at de er til skade for seg selv. Spersmålet er om man ikke skal finne muligheter for plassering i åpnere farvann, og da kommer man igjen inn p5 arealplan- legging i forholdet til naturresenrater, turiwe og trafikk på kysten.

-

-

Fiskerinæringens medvikning i dette?

-

Fiskerinæringen må med. det er helt klart. Næringen har behov for kastevåger.havneplascer, lagringspo- ser for sei osv.

-

Teknisk sett er det mulig å nå langt i denne planleggingen, og inter- essen er så stor at vi kan se en rivende utvikling i mote, sier amanuensis Stig Skreslet.

Vil ikke bli overkjsrt

-

Vi vil ikke stå på linja og bli overkjørt.

Det er et stort behov for handlings- planer i kommuner og fylkeskommuner totalt sett når det gjelder havbruk. Vårt mål er å lage en modell til hand- lingsplan for havbruk slik at kommuner og iylkeskommuner har noe som de kan bruke raskt, og slik at havbruket kan fungere optimalt.

-

Det betyr?

-

At det som planlegges på land skal være til minst mulig skade for havbruket.

Derfor m& vi lage en kystsoneanaly- se for å finne ut hva kommunene vil

Fullverdig utdannings- tilbud innen akva-

kultur ved Averøy videregående skole

Averoy videregående skole kan få et fuliverdig utdanningstilbud innen akva- kultur dersom fylkesskolemyndighete- ne får leie lokaler i det planlagte tijbyg- get ved Averq ungdomsskole. Kom- munestyret har vedtatt å bygge på en tredje etasje ved ungdomsskolen. Byg- gestart er satt til 1. april.

F.G. nr. 5, uke 10, 1985

161

Fiskerikandidatstudiet i Tromsø en suksess

Fiskerikandidatstudiet ved Universitetet i Tromsd sammenhengen kan nevnes at blant studentene Norges Fiskerihagskole i Tromsra har hatt en

god

som er inne i sitt avsluttende eksamenssemester i start, gitt en tilfredsstillende utvikling og arbeids- v&r er det ca. 15 fiskerikandidater

som

allerede har markedet sl&r derene p& vidt gap for fiskerikandi- skaffet seg svært gode jobber. Dette forteller

datene. administrerende leder ved Institutt for fiskerifag

-

Fiskerikandidatene blir faktisk revet bort, ja til (IFF), Odd Handegård til Fiskets Gang.

og med f0r de har avlagt endelig eksamen. I denne

Rekrutteringen og interessen for studi- et er upåklagelig, understreker Hande- gård.

-

Trass i harde opptakskrav, har sakningen til fiskerikandidatstudiet vist en økende tendens. De siste årene har vi tatt opp mellom 20 og 25 studenter.

Til høsten regner vi imidlertid med A ha plass til ca. 35 studenter. opplyser Handegård, som tror at flere sakere enn tidligere likevel må regne med å bli avvist til bsten.

Den store interessen for studiet kom- binert med en enom etterswrsel etter fiskerikandidater skyldes flere forhold, mener Handegård. Først og fremst har det foregått en endring i folks holdning til fiskeriutdanningen generelt. Det eks- isterer en økt forståelse for utdanning bade i og utenfor fiskerinæringen.

Dessuten er det et kraftig økende behov for kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i næringen.

flerfaglig studium

Fiskerikandidatstudiet er normert til 5 år, og fører fram til tittelen -fiskenkan- didat*. Det sterkt flerfaglige innholdet har gitt studiet særpreg. De fleste relevante fagomrader er representert:

Fra teknologi og en rekke biologiske emner, til økonomi, organisasjonsteori og juss. Bare i den avsluttende delen av studiet er det en viss spesialisering ettersom studentene da kan velge em- ner på studieplanen som de finner spesielt interessante.

-

Graden av spesialisering blir og har vært diskutert her ved instituttet, og det er delte meninger om spesiaiiserin- gen i enkeltemner skal utvides eller ikke. Tverrfagligheten gir selvsagt ikke dybdeinnsikt, men på en annen side har det flerfaglige innholdet i studiet vist seg å være av stor nytte i de fleste arbeidssituasjoner ute i næringen, understreker Handegård. Han vil like- vel ikke se bort fra at fordypningssek- sjonen blir utvidet fra ett til to år i framtiden.

Kandidatoppgaven

Det siste året av fiskerikandiatstudit er i dag satt av til arbeid med

en

selvstendig oppgave. I tillegg kommer et teoretisk pensum. Emnet for kandi- datoppgaven kan studenten selv velge.

Og& i kandidatoppgaven slir tverrfag- lgheten sentralt.

I dag kreves det minst 12 mheders praksis for A bli tatt opp på fiskerikandi- datstudiet i Tromsa. Minst 9 mheder m& være sammenhengende praksis fra fangst eller produksjon. Handeg&

forteller at de aller fleste som studerer ved IFF har bakgrunn fra fiskerimiije, gjeme praksis fra familiebedrift. Mange jobber etter artium, og er voksne og

m .

Dette gir Geografisk Mir studentene m e n n e og& sitt særpreg ved srekfu!tert til IFF. i .

1

fra hele landet, med tyngdepunkt i Nord-Norge og Vestlandet. HandegArci understreker at det er feil å tro at dette

..

er en utdanning benyttet av utdan- ningssakende bare fra de nordlige de- ler av landet.

Et interessant trekk ved fiskerikandi- datstudiet er at innslaget av uten- ^l landsstudenter er ganske stort. Island har vært særlig godt representert.

Nordland Distriktshagskole får NATO- midler til forsking

Stort internasjonalt seminar i Bode i mai

AV Torill Munter, Orion Press Som den sjette og siste av 46 søkere til

midler fra NATO, har Nordland Dis- triktshøgskole (NDH) fått tildelt midler til å holde et stort seminar i Bodø i mai.

NATO er ikke bare penger til våpen. I Atlanterhavspakten går ogsi inn avtale om kulturelt og vitenskapelig samar- beid, og det er disse midlene NDH har vært i sterk konkurranse. om.

1. amanuensis Stig Skreslet ved NDH opplyser at delegasjoner fra Ca-

nada, USA, England, Vest-Tyskland;

Island, Frankrike og Nederland vil kom- me til Bode i mai.

Tema for seminaret er ferskvannsav- renning til havet. Man vil forsdce å finne ut hvordan ferskvannsavrenning virker inn på produksjonsforholdene i kystsonen, hvordan økosystemet er tilpasset vassdragene og hvordan vassdragsutbygging griper inn i sys- temet.

-

Målet er å finne frem til tiltak og manmreringsregler, og samtidig en måte A være med og dempe skadevirk- ningene som eventuelt oppstår ved at ferskvannsavrenningen til havet en- dres ved kraftutbygging, sier amanuen- sis Skreslet.

-

^Vi vil forsake å for&

hvordan det griper inn på produksjo- nen av åte og larver, men målet er ikke å stoppe kraftutbyggingen.

162

F.G. nr. 5. uke 10. 1985

gishets Gang -Tenia=-

Studieplan for fiskerikandidatstudiet

Utdanning for oppdrettsnæringen:

Bedriffsekonomi

l . Fiskesykdommer/Fimmundogi

I l

^3. Popilasjomakdogi ^{2. Akvatisk Fycidogi} og genetikk

4. Kanditoppgave

I

Fiskerikandidatstudiet er et tverrfaglig studium der nesten alle emner er relevante for topputdanningen i akvakultur. Det gjelder og& de emner som ikke har ordet uakvakulturm i navnet.

Mangel p& tilsvarende utdanning i halv&iige. IFF får ofte henvendelser hjemlandet er en av Arsakene til a! om mulighetene for etterutdanning i kontingenten utenlandsstudenter er fagdisipliner som bererer akvakultur.

hW.

Ved tilfarsel av ressurser kan Univer-

sitetet p&ia seg ansvaret for ettenit- Akvakulturstudiet

IFF har lagt vekt på en rekke informa- sjonstiltak i markedsf0ringen av studi- tilbudene. Eksempekis kan nevnes en bynefallende brosjyre om tilbudene innenfor akvakultur som ble laget i fjor.

-

Dersom Norge skai unnga å bli akterutseilt, rnA landet skaffe seg et forskningsmessig og utdanningsmes- sig grunnlag som vi kan mde utford- ringene med, heter det i denne brosjy- ren. Dette har IFF tatt konsekvensen av og i takt med ekspansjonen i akva- kultumæringen har instituttet utvidet sine tilbud til utdanningssøkende på dette feltet.

Til høsten er det foreslått en økning av opptaket av studenter gjennom opp- bygging av utdanningstilbud innen ak- vakultur som fører fram til en cand.

scient. grad. Det vil være mulig å ta opp 10-15 nye studenter hvert Ar til et cand. scientstudium i akvakultur ved

danning av bestemte yrkeskategorier, og da særiig for veteriærer.

IFF er i dag lokalisert til det &alte Gjennomgangsbygget på omlag 7 000m2. Fm nybygget for fiskerifag er oppfert er det ikke mulig å ta opp flere enn 35 studenter hvert &r på fiskerikan- didatstudiet. Trass i en begrenset rom- kapasiiet er det ogs& mulig å ta opp 1G15 ekstra studenter innenfor den foreslåtte cand. scient.-varianten, forst og fremst fordi de fleste emner og kurs som vil innga i den foreslåtte cand.

mag.-delen av dette studiet i akvakul- tur, allerede eksisterer som studietil- bud ved Universitetet i Tromsø. Når studentene derimot skal starte arbeidet med cand. scient.- oppgaven vil det melde seg et behov for mer ressurser.

Først og fremst vil det bli et behov for en styrking av veilederkapasiteten på IFF. Også antall stillinger må økes når studentopptaket stiger.

Universitetet i TromsdNorges Fiskeri-

hqskole. Videreutdanning ved IFF

Fiskerikandidatstudiet er ikke særlig Etterutdanning godt egnet som p5byggingsstudium for studenter fra andre læresteder. Kan- Det er ogsd foresl&tt & etablere et didater med korte fiskerifagsstudier fra etterutdanningskurs i akvakultur for ve- distriktshøgskole som msker vide terinærer og andre grupper akade reutdanning ved IFF vil vanskelig la mikere

som

arbeider med akvakultur. seg tilpase det gjennomorganiserte D i etterutdanningskursene vil bli fiskerikandidatsstudiet. DH-

kandidatene vil måtte -g& på tom- gang~ i Tromw. Cand. scient.- studiet vil imidlertid bli hensiktsmessig vide- reutdanningstilbud for DH-kandidater.

Elever fra videregiende skoler med akvakulturmilje vil ventelig utgjere en viktig reknitteringskilde for framtidige studenter i akvakultur ved IFF.

UNIVERSiTETET I TROMS0:

Litt historikk

Til M e n er det 13 hr siden de ferste fiskerikandidatene ble tatt opp ved univeisitetet i Trornse. For- ut for denne historiske begivenhe- ten hadde en rekke utvalg d m e t organiseringen av den heyere fiske- riutdanningen i Norge. Først i 1972 kom det fart i utbyggingen. Den 2.

mars dette &et behandlet Stortin- get proposisjonen om etableringen av den hayere fiskeriundervisnin- gen i Norge.

Det ble da vedtatt at hovedtyng- den av fiskeriforskingen og den m e r e fiskeriundervisningen skulle legges til Universitetet i Troms.

Hovedmåisettingen med fiskeri- kandidatstudiet i Tromce er & ut- danne h m kvalitisert arbeidskraft til fiskerinæringen og til kystens næ- ringsliv formrig. Det blir lagt vekt pi4 at studiet skal gi en allsidig utdan- ning. og en bredest mulig yrkes- messig kompetanse for kandidats ne.

Kravet til studiekompetane er en- ten artium eller tilsvarende utdann- else. Et særtrekk ved studiet er kravet om praksis for å bli tatt opp. I dag må søkerne dokumentere 12 måneders praksis fra fiskerinærin- gen, hvor minst 9 måneder må være sammenhengende praksis.

Følgende undervisningstilbud gis: Tverrfaglig fiskerikandidatstudi- um, allmennlinje og økonomisklad- ministrativ linje.

Folgende avdelinger er lagt til Instiiutt for fiskerifag: Avdeling for fiskerikjemil-mikrobiologi, avdeling for ressursbiologVakvakukur, avdel- ing for fiskeriorganisasjon, avdeling for fiskeriøkonomi, avdeling for fis- kerirefi og avdeling for fiskeritekno- logi. Odd Handegard er admini- strerende leder i sekretariatet ved Institutt for fiskerifag.

F.G. nr. 5, uke 10, 1985

163

Et nytt grunnkurs i den videregående skolen:

Kystnæringslinje

Kystnæringslinje, dette nye utdan- ningstilbudet i den videregaende sko- len, er farst og fremst rettet mot kyst- samfunn med etablerte næringer innen fiske og fangst, foredllingsindustri og akvakultur. Malet med grunnkurs kyst- næringslinje er farst og fremst

a

gi en bred grunnleggende, praktisk og teore- tisk opplæring i kystsamfunnets næ- ringer.

Utdannelsen tar sikte på h ake for- ståelsen for næringens betydning lo- kalt og nasjonalt og d stimulere til videreuivikling og nytenking innen næ- ringene. Dessuten er det et m k e at dette unde~sningstilbudet skal være med å styrke rekrutteringen til næ- ringene og at grunnkurset skal virke viiverende til videre utdanning

Grunnkurset p3 kystnæringslinje er bygt opp rundt kystnæringsfagene ak- vakultur, fiske og fangst og fiskeindu-

stri

med de næringstilknyttede fagene naturfag og bedriftcekonomilmarkeds- orientering.

Hvert av kystnæringsfagene akva- kultur, fiskeindustri og fiske og fangst er bygl opp som en enhet som består av praktiske øvinger, yrkesteori, lover og forskrifter, med hovedvekt pa prak- tiske tavinger. Det er forutsetning at de lokale næringene er villige til å ta ansvaret for den praktiske opplær- ingen.

Det er den nærmeste videreghende skeie nied fiskerifag på undervisnings-

planen som er faglig og administrativt ansvarhg for gjennomfaringen. Eleve- ne far vitnemål fra denne skolen.

Fagene på kystnæringslinje er bygt opp som avsluttede enheter. Elever med grunnkurs fra kystnæringslinje vil være kvalifisert til inntak på viderega ende kurs 1 i akvakultur. For h komme inn p6 videregaende kurs I i fiskerindu- stri rna elevene bruke valgfagtimene til et 3-timers kurs i laboratoriemelser.

Det krevs ett Ars systematisk fartstid for å komme inn på videregående kurs I fiskerilinje. De som ikke tar i46 reutdanning vil være godt kvalifisert for arbeid i næringer p6 hjemstedet.

FOR MODERNE FISKEFOREDLING

SKINNEMASKIN TM-38 En av verdens mest avanserte skinne- maskiner for

AKKAR

-

KJØTT 09 FISK

Ma*nen er beregnet for Sdid uffarelse i rustfritt stal og alumi- hodekutting av &vei nium

~ U 8 r ~ f i ~ C ~ , ! e ~ r Enkel betjening

-

H0y kapasitet - Lett

fra 0.3 til 3.0 kg vekt

HKS er i wstfn utiorelse og

rennen for hodekuttet fisk er omskiftbar for utlep p&

Fiskestarreise.

IX 3 0 - 7 0 ~ n Elektrisk kraft l HK Dimensjon 560 X 700 X

1200 mm vakt catlokg

hkyttelse godkjent av a ~ I s y n e l .

b

N I N D U S T R I Als

mrin POCTBOKS 38 - 4033 FORUS

-

TELEFON W 5 7 55 55 - TELEX 33 158

164

^F.G. nr. 5. uke 10, 1985

-!tbEEm- ^{gishets Gang}

F.G. nr. 5, uke 10. 1985

165

Elevene ved studieretningen i fiskerifag ved Frarya videregående skole disponerer:

Eget fiskefartøy til undervisningsformål

Freya videregående skole er den eneste i sitt slag som disponerer en fiskebåt i den praktiske opp- læringen av elevene. Freya vide- regaende skole har lagt ned et meget omfattende arbeid med å bygge opp et allsidig undervis- ningstilbud med tilknytning til fiskerinæringen. Et viktig ledd i denne sammenhengen er under- visningsfartqet mls ~Skag- holmm

-

^et velutrustet fiskefar- tmiy ph 75', med godt kvalifisert mannskap.

Rektor Rolf Rassing forteller til Fiskets

-Skagholrn* for å være en vesentlig del av Fraya videregående skole.

Fiskefartøyet blir disponert av 8 ele- ver fra studieretningen fiskerifag.

Elevene, som er morgendagens ge- nerasjon av fiskere, får meget god og viktig innsikt i fiskeriene. Elevene blir svært godt kvalifisert for sitt framtidige yrke.

Redskapsbeholdningen ombord er tilfredsstillende. ~Skagholmm er utrus- tet med gam, trål. liner, krabbeteiner og juksemaskin.

Rektor Røssing mener at skolen ikke burde ha noen problemer med å fylle en eventuell utvidelse av elevplassene

er i sin startfase, sier Rerssing. Rektor ved Frøya videregående skole har for- øvrig et ønske om at flere videregå- ende skoler langs kysten kan få dis- ponere sitt eget fiskefartøy til undervis- ningsformål. Fiskarfagskulen i Auste voll i Hordaland har formrig også et eget fartøy, men dette fungerer bare som et fartøy for instrumentell opplær- ing, og ikke som fiskefartey.

Frøya videregående skole kan ellers tilby undervisning i akvakultur. Til has- ten er det planer om å utvide undenris- ningstilbudet til å omfatte et videregå- ende kurs Il i akvakultur. Dette utvidete undervisningstilbudet innen akvakultur Gang at skolen harmeget gode erfarin- ved denne studieretningen, dersom blir kjærkomment mottatt av blant an- ger etter vel ett års bruk av ~Skag- skolen hadde fått større kapasitet. P i - net oppdretterne i fylket, som stiller holm-, ikke minst har undervisnings- gangen til denne studieretningen be- krav om bedre fagutdannet personell fartøyet hatt stor betydning for miljøet, grenses av kapasiteten, men også på oppdrettsanleggene.

understreker Rassing. Han regner fordi dette undervisningstilbudet bare

«Nytt» undervisningsfartøy ved Fiskarfagskulen i Austevoll

Fiskarfagskulen i Austevoll kommune i Hordaland har, i lik- het med Freya videreg6ende skole i Ssr-Trandelag, et eget fartq til undervisningsformål.

Elevene ved Fiskarfagskulen må imidlertid neye seg med instru- mentell opplæring ombord på aKorsfjordm, som er en tidligere losskiayte, i motsetning til eleve- ne ved Freya videreghende sko- le som disponerer et velutrustet fiskefartey på 75'.

Rektor Erik Rosenvold ved Fiskarfag- skulen sier til Fiskets Gang at det er en praktfull losskayte de har fått fra losve- senet. -Kordjord- er bygget i 1951 09 Me tatt i bruk som losskayte to i r etter.

korsf fjord- har vært stasjonert ved losstasjonen i Humrnelsund. Fskarfag- skulen har sakt Kystdirektoratet om behoide navnet. Skolen forceker å få

skayta sertiiisert for syv elever og en

lærer, og det er meningen at fartwet skal brukes til navigasjonsundervis- ning. Rosenvold mener det er litt synd at -Korsfjordm bare kan brukes til instrumentell opplæring og ikke som fiskefarey.

-Korsfjordm er på ca. 56' og har en 300 HK Wickmann motor. Skøyta har forøvrig full seilføring.

Men Fiskarfagskulen i Austevoll har også en skayte fr? far. Undervisning- inspektør Peder Agotnes sier imidler- tid til bladet Marsteinen at uFIA-, som skoyta heter, bare er p i 39' og er for liten til skolens bruksomrade.. Men -Fis* er velegnet fqr undervisning av grunnkurs, mener Agotnes. Fartøyet har mye og godt utstyr ombord. ~Fiam er formig en forkorting av Fiskarfags- kulen i Austevoll. Undetvisningsins- pekteren regner med at skolen n3 kommer til å selge -Ra* til Sogn og Fjordane.

Men eit tilskudd på ca. 30.000 kroner

fra fylkeskommunen, mener hotnes at skolen kan få korsf fjord- sertifisert og seilklar. Han vil helst også at den gamle losskøyta kan få et vedisbesøk for å være trygg på at skroget er i tilfredsstillende stand under vannlinjen.

I tillegg til at Fiskarfagskulen i Auste- voll kan skilte med et nytt undervis- ningsfartøy til hersten er det nå også klart at skolen vil få et videregående kurs Il i akvakultur. Kurset er ettårig og vil kunne gi plass til 12 elever. Fylkes- skolestyret har foreslått dette undervis- ningstilbudet lagt til Fiskarfagskulen.

Dette utvidete undervisningstilbudet betyr at skolen må leie nye lokaliteter for å kunne ta imot at takende antall elever til hasten. På Fiskarfagskulen er romkapasiteten sprengt.

5 9

Øystein 0kiand

l

.'

166

F.G. nr. 5. uke 10. 1985

Utdanning i fiskerifag i den videregl: ^- i d e skole

Oversikten gjengiti nedenfor er hentet fra brosjyren *Skap deg en framtid innen NORSK FISKERINERING=, som i fjor ble utgitt av Kontoret for rettledning og informasjon i Fiskeridirektoratet i samarbeid med Norges fiskerihagskote.

Oversikten gjelder for inneværende skoleår.

Fiske-

og fangst

Det gis følgende tilbud innenfor omrldet fiske og fangst i den vide- regående skolen.

1-Ang grunnkurs

-

fiskerilinje

-

(1.

skoWr) for elever uten praksis.

112-&g grunnkurs

-

fiskerilinje for elever med praksis.

l-årig videregående kurs I

-

Syste- matisk fartstid (2. skoleår).

1-lrig videregAende kurs I

-

Fiske- oppdrett (akvakultur).

112-lrig videreglende kurs I

-

Ma- skinpasserkurs.

1 -&ig videreglende kurs Il

-

Fiske- skipperlinje (3. skoleår).

112-dng skifererkurs.

SBknadsfrister vil bli oppgitt ved de enkelte skolene.

Grunnkurs

Det l -å- g~nnkurset i fiske- og fangst er et tilbud til ungdom fra

%årig grunnskole. Kurset krever ikke praksis for opptak.

112-årig grunnkurs er og& kalt -bestmannskursm og er et tilbud til elever med minimuni 36 måneders fartstid, derav minst 24 måneder fra fiskefartøy.

Grunnkursene i fiske- og fangst skal føre fram til:

- Kystskippereksamen

-

Systematisk praksis ombord i fis- kef artay

-

1-årig videregående kurs i fiske- oppdrett

- Opptak ved videregående kurs Il etter godkjent praksis

-

Andre videregående kurs I og Il hvor fagplan gir adgang til opptak fra grunnkurset.

Grunnkursene i fiske- og fangst godskrives som:

-

1 åre fartstid til fiskeskipperserti- fikat

-

1 Ars fartstid til owige nautiske sertifikater

-

del av utdanningen for opptak til Norges Fiskerihogskole, til fiske- rifag ved Universitetet i T r o m eller fiskerifagstudier ved andre hagskoler.

Videregdende kurs I

l -årig systematisk praksis (fartstid) er 2. &et i fiskeskippenitdanningen.

Det er et rent praksishr pA fiske- fartey.

l -&ri9 videregaende kurs i fiskeopp- drett skai være en selvstend'g en- hei. Det skal gi opplæring i oppdrett av fisk og skalldyr i ferskvann og i s j ~ og skal kunne kvalifisere for felgende stillinger:

-

seivstendig næringsdrivende i oppdrettsnæringen

-

rnktere og ledere ved oppdretts- a n m

-

assistenter og forsaksteknikere ved forskningsstasjoner i fiske- oppdrett

-

faglige stillinger ⁱ veiledningstje- nesten i oppdreiisnæringen.

Kurset er 2.-året i en 3 årig fiskeriut- danning ⁱ den videregående skolen.

1/2 8rig videregående kurs I

-

maskinpasserkurs

Inntakskravet til kurset er gjennom- gått grunnkurs fra maskin- og me- kanikerlinjen eller annet relevant grunnkurs.

18 måneders verkstedspraksis samt yrkesteori som tilsvarer grunn- kurs fra maskin- og mekanikerlinjen kan erstatte ettårig grunnkurs. Kur- set gir kompetanse til maritime ser- tifikater og eventuelt fradrag i læretid.

Videregående kurs Il

-

fiskeskipperlinje

Er det 3. året i en 3 årig opplæring i den videregående skolen fram til

fiskeskippereksamen. Eksamen sammen med opptjent praksis og oppnådd alder (20 år) gir rett til å inse fiskeskippersertifikat. BestBtt eksamen skal gi grunnlag for opp- tak til fiskerifagstudier ved distnkk- hagskoler, fiskeritekniske hegskoler og med noe tilleggsutdanning og praksis adgang til fiskerifagstudiet ved Norges fiskerih~gskole/Univer- sitetet i Troms.

1/2-drig skipsfarerkurs Kurset bygger pA videregående kurs Il fiskeskipperlinje, og er den meste fiskeriutdanning innenfor den videregående skole. I fagpla- nen er det lagt vekt de fag

com

har betydning for skipperen i det daglige arbeid bade som admini- strativ leder og som ansvarlig for ckipets sikkerhet.

Kurset gir det teoretiske grunnlag for askipperserufikatm. Kurset skal gi studiekompetanse for studier i fiskerifag ved hegskoler og univer- siteter.

Fiskeindustrifag

Det gis fdgende tilbud innenfor omrAdet fiskeindustrifag i den vide- regående skole:

1-årig grunnkurs i fiskeindustrifag (1 . skoleår).

l -årig videregående kurs I.

-

Sam- arbeid skole/arbeidsliv. (2. skoleår).

-

a) Produksjon og kontroll av frosne fiskevarer og _skalldyr.

-

b) Produksjon og sortering av saltfisk og klippfisk.

- c) Produksjon og sortering av tBrrfisk.

-

d) Produksjon av fiskemel og fiskeoljer.

l-årig videregående kurs I - fiske- oppdrett (akvakultur).

l -årig videregående kurs 11 (3. sko- ldr). Økonomi og arbeidsledelse.

SBknadsfrister vil bli oppgitt ved de enkelte skolene.

F.G. nr. 5, uke 10, 1985

167

gishets Gang

T e m a = m - -

Grunnkurs Generell næringsmiddelut- Statens næringsmiddeltek- Grunnkurs i fiskeindustrifag er danning i den videreende niske skole, Trondheim frarste Aret i en trebrig utdanning skolen _{Skolens m& er å gi en generell} som legger vekt på næringsmiddel- l-A@ grunnkurs i næringsmiddel- praktisklteoretisk yrkesutdanning til fag og spesiel teknologi for fis- fag; kurset gir opplæring i behandl- perconeil i næringsmiddelindu- keindustrien. Opptakskrav er h l ~ ø d ing av næringsmiddelindustriens strien.

9-årig skole. Utdanningen skal gi maskiner- Det produseres produk- Minstekravene for oppta er at man generelI kjennskap til de rbvarer og ter fra r&3t0ffene og har fylt 16 gr og har b1lfiad &Mg de produksjonsprosesser som kom- grmnSaker. grunnskole. Skolen er 4-Mg hvorav mer inn under faget. Undervisningen skal kvalifisere til 1 &r er praktikanttjeneste ved næ- Grunnkurset skal, med etterpbfalg- arbeid i industrien som maskinope- ringsmiddelbedrifter. Utdannelsen ende praktisk bedriftsopplæring, gi ratarer, produksjonszissistenter, gir kompetanse

som

næringrnid- grunnlag for fagpreve og fagbevis vedlikeholdspersonale og kontrol- delteknolog og kvalifiserer for p m

som fagarbeider. lerer. duksjonsledelse, kontroll, planlegg-

Grunnkurset skal via videregående Sammen med 1-års praksis .kan i%. produkslonsutvikling, -&- k u ~ I kunne føre til videregående kurset kvalifisere for opptak til 2- ledelse og o ~ ~ l æ n n g . kum 11. ~at'llmen med 1-6s praksis &"g teknisk fagskole

-

næringsmid-

kan det kvalifisere til opptak ved delteknikk.

HØGSKOLER OG

2-b" tekni*fagskoienærin~mid- I den wrsgående &len finn-

UN)\IERSITET

delteknikk. Det skal kunne erstatte

det og& linjer for kuldernontører og Fiskeriteknisk ~sgskole, det tredje året (praksidret) ved

kuldemekanikere.

Statens næringsmiddeltekniske Alesund

skole, Trondheim. Grunnkurset 2 a g teknisk fagskole

-

^{linje for} fisketilvirkning gjelder SOiii en del av utdannings- _, næringsmiddellin/e ^{Dette er et 2-b@} hagskoletilbud kravet for Opptak til fi*erifagstu- Skolen har som mal b&& b gi som vil gi en bred innfering i fag d i e i Tromsø.

opplæring Rr videre -dier og å gi ^SOm er knyttet til fiskeindustrien og student- i næringsmiddelindu- oppdrettsnæringen. Det vil bli gitt strien kompetanse nærings- unde~sning i biologiske, tduliiske Videregbnde kurs I middeiieknikere. og 8konomiske fag.

i

* ^-

^{Det fin- linjer rettet} mot hernok- Iltdanningen kvdfiseiet 01 Stillinger Okal en sehrstendig andantll Yndustrien og

m

fiskeindumen. bedrifhledemivb.

ningsenhet. Kursene er lagt opp

delvis som teoriundervisningl-m- Opptakskrav er grunnkurs og 1 Opptakskrav er hllfiart teknisk fag- else ved skole. Opptak skjer gjen- praksis. grunnkurs og videreg& skole, treårig teoretisk utdanning nom grunnkurs eller gjennom prak- ende kurs I dler 2 brs praksis fra (almenfaglig studieretning) dler an- sis. Ved opptak til de enkelte vide industrien. Utdanningen kvalifiserer nen relevant utdanning.

regbende kurs kreves tillegg til til stillinger @t fomanns- og produk-

praksis, og& grunnkursets teoridel. sjonsledemivA. Det gir ogs8 mulig- Fiskerifaglige audier ved het for opptak til høyere tekniske distriktshsgskolene

Kursene kvalifiserer for spesialar- ctudier.

beidere i bedrifter. De skal videre Ved distriktshragskolene i Sogndal,

kunne kvalifisere for opptak til vide-

ANDRE SKOLER

^{Bodø og Alta gis} det fiskerirelevante kurs 'I7 'g til Opptak V* Statens kj@lema&ini&skole studier.

teknisk fagskole. næringsmiddel-

teknikk. Videregbende kurs I, fiske-

-

Trondheim Opptakskrav er eksamen fra trebrig oppdrett (se foran). Skolen er l-årig. og har som mål å videregående skole eller annen ut- gi elevene kunnskap om de proses- danning p6 samme nivå. Praksis ser og det utstyr som nyttes i sammen med kortere utdanning Videregående kurs Il kuldeteknikk gjennom teori og kan også være opptaksgrunnlag.

praksis.

-

^Økonomi og arbeidsledelse For å bli tatt opp kreves det minst 1 Sogn og Fjordane

Kurset er 3. året i en 3-årig utdan- års verkstecjspraksis og at man er distriktsh~gskule, Sogndal ning i fiskerifag. Det legge hoved- minst 19 Ar gammel. De fleste av de tilbyr:

vekt PA økonomi og arbeidsledelse. som blir tatt opp, har 1 eller 2 år i 2-å"g studium i akvakultur.

Kurset skal kvalifisere for stillinger videregående skole pa linje for me-

som arbeidsledere i fiskeindustrien kanikere 0.1. Nordland distriktsh0gskole1 og for bedri'sledemllinger ved Skolen kvalifiserer som en del av BO&

vide reg be legg* det

wamingsn

ti1 kuldemonmer.

ikke kreves høyere utdanning i &o- tilbyr:

nomi eller regnskapsfag, og hvor For nærnere opplysninger kontakt 2 112-årig fiskeriiakonomisk stu-

&eren har ndvendig praksis. skolen. dium.

168

F.G. nr. 5. uke 10, 1985