I uken som endte 8. sept. var det delvis dårlig vær under fisket på strekningen Sunnmøre - Nordland. Sildefisket er nå inne i en slapp periode. Det fiskes mest på Helgeland og i Sørtrøndelag.

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag

13.

september

1951.

Nr. 37

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: PristariH fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 8. september.

I uken som endte 8. sept. var det delvis dårlig vær under fisket på strekningen Sunnmøre - Nordland. Sildefisket er nå inne i en slapp periode. Det fiskes mest på Helgeland og i Sørtrøndelag.

Brislingfisket er ubetydelig, mens fladensildfisket hadde en tålelig bra uke. Ved Island har det vært meget uvær. Det later til at stor- parten av flåten nå er på hjemtur eller gjør klar for hjemturen. I Finnmark ble det i siste uke drevet et betydelig seisnurpefiske og det var også økning i fisket forøvrig. Fisket forøvrig sørover langs kysten er så som så, , dog med en økning i rusefisket etter torsk, og tildels bra snurpefangster av makrell på Revet. Krabbefisket er nå

i

full gang.

Sildefisket:

Som vanlig

i

september er det ikke stØrre fati

i

sildef,isket. Fra Nord-Norge meldes det om en s-an1- Jet ukefangst på 17 750 hl, hvorav fisket

i

Troms 4930 hl. Herav hle elet tatt med not i Torsken 1750, Sifjord 450, Gryllefjord 50, Øyfjorcl 1900, Hamn 400, Gausvik i Sandtorg 250, hvortil samlet garn- fangst i d:ylket på 130 hl. ·ukefangsten i Nordland var på 12 820 hl, hvorav tatt med not i Ofoten 470, Kan- staclfj ord i LØdingen 400, BærØy i LØdingen 400, Eids;fjord ,i Vesterålen 150, Helgeland 9630 og tatt med garn i BØ, Vesterålen 1250 samt på Helgeland 520 hl. Notfisket på Helgeland har vært stØrst i H-erØy på SildØyfj ord-FærØysunclet, hvor kvaliteten er blanding av stØrrelsene 13-19 (ca. 30 pst.) og 20-34 stk. pr. kg.

I Nord-TrØndelag har elet yært tatt enkelte spredte fangster, men eler som

i

Nordland var fisket en del væd1inclret.

I SØr-T rØnclelag har det ebbet ut n1ecl fisket

i

Tronclhei·msfj orden og i uken har dr,iften

for~gått

mellom Uthaug og Stoksund. Ukefangsten av små- sild oppgis til 6381 hl, hvorav til eksport 525, salting 111, her.metikk 1631, silclolj e 3375, agn 426, fersk innenlands 313 hl. Av fetsild ble elet fisket 6804 hl og anvendelsen var ·i samme orden henholdsv,i·s 50 - 668 244 - 5443 - 238 -- 161.

Lenger sØr er fisket helt uvesentlig.

Pr. 8. september meldes det oppfisket av [etsild -og forfangstsilcl 438 650 hl, hvorav fersk eksport 37 287, saltet 10 535, hermetikk 4245, sildolje 325 650, agn 52 609, fersk innenlands 8504 hl. Av smås,ild er det .fi,sket

l

343 972 hl, hvorav i samme orden som for fetsild: 15 622 - 1139 - 12 302 - l 183 317 - 13 951 - 7641. I fjor på samme tid

·var det anmeldt oppfisket tils. 165 302 hl fet- og

forfangstS:ild samt 248 983 hl smås.ild. Årets fiske

har m.ed andre ord vært ganske betydelig.

Brislingfisket:

Det har i uken vært tatt enkelte 1ninclre fangster av ansj o svare i Oslofjorden.

5'ildefislcet på Fladengrund:

Det har i ukens lØp til fiaugesuncl vært ilanclbrakt ti! dds gode fangster fra Fladengrund. En av de inkomne trålere hadde således

680

t.Ønner S1ilcl sal- tet omhorcl. I alt ble det i uken ilandbrakt ca

1500

tnr. fiskepakket salts·ilcl og vel

400

hl fersksild.

Sildefisket ved Island:

Stadig uro1ig·vær og det forhold, at silden dag for clatg synes å ha trukket lengre Østover ut fra land har yanskelig,gjort ,fisket. Fangstene har vært ujevne og bare delvi·s gode. Å dØmme etter telegra1nmene frJ.

vaktsl<Ji,pet >>SØrØy« synes 'elet hurtig å nærm·e S'eg se- song.ens slutt og alminnelig oppbrudd fra fe1ltet. En siterer telegram av

10.

sept·ember kl.

20.00

fra vaktski- pet: »De av drivgarnsflåten son1 er igjen drev i natt på feltet

150

til

200

nautiske 1ni,l os't for Island. F~sket

var ujevnt men enkelte f,ikk gode :fangster. StØrste- parten av garnhåtene er nå på vei hjem. Bra vær.«

Om Islands eget fisk'e for.eligger elet fr.emcleles intet nytt.

.~--: eisnurpefiskct i Finmnarl~:

Det har i uken vært godt snurpefiske på flere felt i F>innmark med fangster på opptil

70-80 000

kg.

Ukefangsten, hvori inngår en ettern1-elding fra V ard~6

by, var på

2978

tonn s,Bi mot

1976

tonn forrige uke.

Det bJ.e hengt

1263,

saltet

1245 og

levert ti·l Elet

133

tonn. I år er det i fylket ,fisket

13 706

tonn sei (i fjor

17 980),

hvorav 1evert fersk og til frysing

688,

til f1i.let

662,

salting

5915,

hengning

6308

samt ti.l mel

133

tonn.

Fisket i Finn11zarl~ for øvrig:

Den samlede ukefangst i fylket inklus,ive se1 ut- gjorde

3418

tonn, hvorav nevnes

160

tonn torsk,

228

tonn hys·e, 5 tonn brosn1e,

14

tonn kveite,

17

tonn flyndre,

3

tonn steinbit og 12 tonn ue-r. I }_,innmark er elet s,iclen nyttår tilsamn11en ilandbrakt

60

622 tonn fisk mot

64 69 2

tonn på samme tid i fjor.

Tromsp:

Det var forholdsvis bra tilfØrsler i siste uke med sei, stØrje og reker som dominer.encle poster. Uke- hngsten var på

88

tonn, hvorav nevnes

34

tonn sei,

.7

tonn kveite,

2,4

tonn steinbit,

28,7

tonn stØrje,

10,3

tonn reker.

Bjørnøya: .

Det n1elcles a.t et linefartØy innkom til TromsØ den l

O.

septen11ber ~med

20

tonn B j ØrnØysalt,fisk. Fisket skal for tiden foregå ved Spitsbergen, hvor elet synes å være en del fangst å få enkelte steder.

Andenes:

Det m·elcles at

3--4

line;båter har hatt seg et par sJØ- vær hver m,ed fangster hovedsakelig av blålange og uer på

500

til

3000

kg. Ennv.idere drifter en del kvetitegarnbåter annen hver dag med fangster på l

00

·- 400

kg. No en nærmere tallmessige oppgaver fore·- 11gger ikke. Det fremholdes for Øvrig at .fisk.et også 3ndre steder i Vesterålen er stille og rolig.

Levendefisk:

I Norges Levenclefisklags clistr,ikt Øker torskeruse- fisket på, uten

å

være kommet i gang i !Samtlige

c1i-

str.ikter. I uk.en ble elet av levende torsk tilfØrt Trond- heim og Bergen

22

tonn hver, mens disse byer ble tiUØrt henholdsvi·s

15 og 3

tonn småsei.

l11Øre og Romsdal:

Det var en del dårl>ig vær. Ukefangsten oppgis til

289

tonn, hvorav nevnes

13

tonn torsk,

7

4 tonn lange, 5 tonn blålange,

85

tonn brosme,

60

tonn kveite,

6

tonn skate, 8 tonn pigghå og 12 tonn stØ·rj e.

Island:

T,il Alesuncl er clei innkommet fra Islandsfeltene 8 linebåt·er med cfangster på 2 til

35

tonn saltfisk - tils.

123

tonn .samt

2

til

10

tonn fersk kveite - tils.

50

tonn.

111åløy:

Det n1eldes om en ukefangst på

17

tonn, hvorav kan nevnes

7,5

tonn kveite.

Hordaland:

Det er heller smått med .fisket. I uken ble elet

·ilandfØrt 4 tonn levende fisk, hoveclsake:l1ig småsei og

6,8

tonn dØd fisk, hovedsakelig sei, lange og brosme.

Rogaland:

FisketilfØrslene var uvesentlige.

Skagerald~:Flicn:

Det meldes om uketilgang på

30

tonn fisk og lO 000 kg ål. Pr.isen på ål oppgis til kr.

2,80

pr. kg til fisker.

Fort&. s. 413.

Ut-

l n et.

De svenske fiskerier hadde en verdi av 100 mill. svenske kroner i 1950.

En midlertidig statistikk over det svenske saltvannsfiske i 1950 har vært offentliggjort av

J

ordbruksniimnden. To- talavkastningen har mengdemessig sett bare vært gjenstand for små forandringer. Fangstutbyttet utgjØr 176 mill. kg - 2,8 mill. kg mindre enn i 1949. Fangstverdien derimot har gått sterkt ned, nemlig fra 106,6 mill. sv. kr. til 99,4 mill. sv. kr., altså med 7,2 mill. kr. Fiskerne har dermed hatt betydelig mindre samlete inntekter samtidig med at om- kostningene har steget betydelig.

Med hensyn til de viktigste fiskesorter er torskefisket gått tilbake, mens fangsten av makrell har Øket. For Øvrig er forandringene ubetydelige. Heller ikke har fisket på de forskjellige kyststrekninger forskjØvet seg vesentlig. Vest- kystfiskernes salg av fangst i hjemlandet har minket, men dette oppveies av Økete leveranser i utlandet. (Svensk F iskhandel) .

Det nyfundlandske linefiske under modernisering.

Statsminister

J.

R. Smallwood har bekjentgjort at den nyfundlandske regjering har besluttet å utstyre to labrador- skonnerter for linesj Øldragerdrift (longlining). Som kjent driver nyfundlenderne i aln1innelighet dorrylinefiske. Disse to skip vil ifØlge avtale mellom den kanadiske og nyfuncl- landske regjering bli drevet som Øvelses fartØyer i et tids- rom av fem måneder. Til en begynnelse skal fartØyene drive linefiske etter torsk, kveite de. på nordØstkysten for senere mot slutten av september å drifte utfor Labrador inntil vær- forholdene bringer fisket til opphØr. ( Canadian Fisherman - august 1951).

Mere oppmuntrende utsikter for Nyfundlands klippfiskeksport.

Markedsutsiktene for East Coast og Quebec-produksjo- nen av klippfisk er blitt lysere etter et mØte som nylig fant sted i Otta'Na mellom representanter for næringen og en delegasjon fra Vestindia.

FØr valutarestriksjonene ble innfØrt hadde de maritime provinser, N yfundland og Quebec en stor handel med elet vestindiske marked. Trinidads minister for arbeide, industri og handel herr A. Gomes har nå gitt underretning om at Trinidad på ny vil kjØpe klippfisk på åpen konkurranse-- messig basis.

I og med at dollarsituasjonen i Brasil er blitt bedret håper kanadiske produsenter samtidig på ^å komme inn på dette marked på ny. (Canadian Fisherman- august 1951).

Nr. 37, 13. september 1951 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-l. sep- tember 1951.

11 Mengde

Anvendelse Fiskesort

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk., .. . j. '.'. ^{1227 328 511 388}

Sei ' '

....

^'

..

^{' '}

....

^{1313 278 432 603}

Lange

. .. , ... ·l

_{81 15 24 42}

Blålange ... .

f

Brosme . . . l". l . 59 11 11 37 Hyse • • • • • l . l • • • • 38 34 - 4

Kveite ... 31 31

- -

Svartkveite ... 85 84 l

-

Uer ... 394 388 6 -

Steinbit .. . . . . l • • • 18 18 -

-

Pigghå ... - - ^-

-

Annen fisk

...

7 5 1 l

I alt 3 253 1192 986 l 075 Leverkvantum 3405 hl, hvorav damptran 1681 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

Ny

lov for fiskeomsetningen i Vest-Tyskland.

I forbundsministeriet for ernæring, landbruk og skog i Vest-Tyskland utarbeides det for tiden en ny lov om handelen med fisk og fiskevarer. Fiskerinæringens organisajoner er blitt gjort kjent med lovutkastet, hvorved disse skulle ha anledning til å uttale seg om forslaget fØr det blir vedtatt.

På grunn av forskjellige faktorer, som til dels er natur-- betingete, og på grunn av krisefenomenene siden valutare- formen, for hvilken tapet av Østområdet var den viktigste

a

rsak, blir elet i en bemerkning til lovutkastet fastslått, at det er nØdv·endig med en viss ordning av de innenlandske tyske markedsforhold gjennom regulerende forholdsregler.

Denne ordning sikter ikke alene på en bedring av til- standen i fiskerin~eringen, men også på å forsyne befolknin~

gen mest mulig likeartet og mest mulig fordelt med fisk og fiskevarer. Lovutkastet tar bare sikte på å utØve innflytelse på hovedspØrsmålene innen omsetningen. Det ses derfor bort fra å ordne enkeltspØrsmål. Som et hovedspØrsmål elet er nØdvendig å regulere ved hjelp av lov nevnes utligning mellom egenfangst og import, en påkrevd utligning i til- fØrslene mellom fiskestedene for dergj ennom å oppnå en ensartet leveranse til handel og industri og en uavbrutt varestrØm fra kysten til forbruksområdene i innlandet. Lov- utkastets tredje punkt gjelder forholdsregler til bedring av fiskens kvalitet. Som fjerde hovedspØrsmål kommer utbre- delsen av fiskeforsyningen som tar sikte på Økning av fiske- forbruket. Kvalitets-, sortements-, paknings- og bearbeidel- sesforskrifter er ikke med i det nye lovutkastet da disse spØrsmål har sine særskilte bestemmelser i handelslovgiv- ningen. ( Allgemeine F isch\virtscbaftszeitung 3. august).

Abonner på "Fiskets Gang'#~

409

Nr. 37, 13. september 1951

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 1. sept. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- IHengtj Fi!'ke"

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

386 368 18 - - -

Sei ... 960 ¹)523 219 110 108 -

Lange ... 197 96 101 -

-

^-

Brosme .... 153 104 49 -

- -

Hyse ... 217 217 - ^- - --

Kveite ... 43 43 ^- - - -

Gullflyndre 1 l - -

- -

Skate ... 8 8 - - - -

Annen fisk. 9 9 - - - -

Størje ... l. 8 8 - - -

-

Håbrand ... 45 45 - - - -

Pigghå ... 3 548 3 078 -

- -

⁴⁷⁰

Hummer ... 12 12

-

^-

- -

Reker ... lO lO -

- -

^-

Krabbe ... - - _{- - -}-- _{- - - -}- _{- - -}

-

_{- - -}^-

I alt _{5 597} 4 522 387 110 108 470

1) Herav 352 tonn levende.

Behandles Fladensild slurvet i Sverige.?

Nedenstående artikkel er skrevet for »Svenska Vastkust- fiskaren« av Georg Åberg:

Det hersker ingen tvil om at Flaclenfisket er blitt et av elet svenske havfiskes viktigste grener. Det er ikke bare elet, at Flaclenfisket hver hy)st sysselsetter en ganske stor del av vestkystens fiskeflåte. Den avlastning, som samtidig skjer i de S(lvrige fiskerier, får også bedre avsetningsmuligheter til fØlge for alle de andre forskjellige fiskesortene.

På forskjellig 1nåte har elet vært arbeidet for at den svenskfangete Flaclensild skulle finne så godt marked som mulig innen Sverige. I ganske stor utstrekning er da også Fladensilden blitt kjent og skattet, men det gjenstår frem-- deles meget å gjØre på dette område. Både når det gjelder salt sild og alle andre produkter innen fiskerinæringen, gjel- eler elet forhold, at en fØrsteklasses kvalitet er den beste fiskepropagancla. Fra fiskernes side er det også blitt gjort en del for å fremskaffe de best mulige kvaliteter både med hensyn til sild som saltes ombord og den som ilandbringes i fersk iset tilstand. En nØye kvalitetskontroll har hatt til fØlge at isingen av silden stadig er blitt bedre og at kon- demnering på grunn av slurvet behandling nå er ytterst sjel- den. At elet iblant blir partier, 'som tar skade er kanskje ikke så underlig, ela mange faktorer kan medvirke til ~t

nedsette kvaliteten - som for eks. når storm eller lignende hindrer fisket.

Også i inneværende sesong har en rekke båter gått inn for å salte silden ombord. Denne sjy)salting, når den utfØres forskriftsmessig, er selvsagt et ledd i riktig retning, når det gjelder om å produsere en god kvalitet. Den sjy)saltecle silden kommer sikkerlig til å stå seg lengst i konkurransen enten elet gjelder elet innenlandske marked eller eksport- markedene.

Men fremdeles ilanclbringes de fleste fangster i fersk og iset tilstand. Det er ikke synderlig meget av denne sild som omsettes på ferskmarkedet, hvorfor elet meste blir tatt hånd om til salting.

Naturligvis er elet av stor betydning, at den sild, som slippes ut på elet svenske marked enten den nå er sj Øsaltet eller den er kommet i salt v'ecl et eller annet av de forskj el- lige salterier, er i sådan forfatning når den sendes ut, at den virkelig blir en reklame for flaclensilclen. Dessverre fin·- nes elet på visse hold en inngrodd motvilje mot svenskfanget vare. Et typisk eksempel herpå fikk vi i fjor sommer, ela kjØpelysten på den svenskfanget.e flaclensild var meget liten i hvert fall i begynnelsen av sesongen. En av årsakene var vel imidlertid at mange ventet at islandssildsesongen skulle bli tilstrekkelig_ fangstgivende for at en ikke ubetydelig im- port av utenlandsk islandssild skulle komme i gang. Da islandsfisket ga et ganske dårlig resultat oppstod elet en viss mangel på sild, hvilket fikk til fØlge at ganske betydelige partier utenlandsk sild av en kvalitet, som ellers ikke pleier 8 oppnå stor avsetning i alle fall ble avsatt inne i landet.

Det var ela ganske naturlig, at de svenske fiskerne undret seg og spurte om hva som lå bak.

Under inneværende Flaclensesong har elet, ifØlge opp·- lysninger som ,er fremkommet fra visse detaljhandlere, vært utsendt saltet Fladensild på markedet, som ikke tilnærmel- sesvis er av sådan beskaffenhet at den passer for clistribu- sj on. I visse tilfeller dreier elet seg om umoden sild som utsendes noen dager etter saltingen. En kan jo ikke tro at en sådan fremgangsmåte skjer med direkte forsett for å skade den svenske flaclensilclen, men elet er likevel et faktun1,, at elet neppe nedlegges den omsorg på Flaclensilclen, som kommer for dagen når elet gjelder importert sild. For noen dager siden fikk et av de ledende saltsildfirmaer i GØteborg et brev fra en deltaljhancller, hvori påtales noen av de mis- forhold, som har vært nevnt ovenfor.

Enkelte punkter av brevets innhold siteres nedenfor:

»Den flaclensilcl som nå ekspederes av kolonialvaregros- sistene som ny vare, er jo under all kritikk i sammenligning med den som distributØrene mottok forrige år. For elet fØr- ste, at styrte silden ned i tØnnene, slik at hver sild ligger dobbelt eller er brukket og ser uappetitlig ut, og ikke som fØr pakke silden ned side om side og sØrge for at pakningen blir vakker, dernest å sende silden ut umoden, er for- kastelig. Jeg åpnet nettopp en ny FladentØnne i en butikk her i byen i går og påviste for kjØpmannen, hvor uselg'elig en sådan vare er. Jeg flekket en sild itu og den var svart inni og meget dårlig på smak. Gjennom å bearbeide F1a- densilden på en sådan måte, jages den bort fra markedet.<<

Så langt brevskriver,en.

Det kan jo tenkes at skribenten har overdrevet noe, men i alle tilfeller er tendensen såpass alvorlig, at det bØr gjØres oppmerksom på den. Det hjelper ikke at fiskerne prØver å gjØre sitt beste for at flaclensilden skal bli av prima kvalitet.

Også samtlige mellomhancllere må hjel p es ad på dette om- råde. Det finnes saltefirmaer, som legger ned et godt ar- beid på å presentere flaclensilden i fØrsteklasses stand, men dessverre finnes det også slike, som gjØr det motsatte.

Flaclenfisket har fått så stor betydning for elet vestsvenske fiske, at alt by)r gjØres for å Øke muligheten for omsetning av denne sild innen Sverige. Viser elet seg at dette motar- beides eller på annen måte forhindres, bØr kanskje fiskerne selv overveie å legge om hele omsetningen til andre former.

Nr. 87, 13. september 1951

Fetsild-

¹⁾

og småsildfisket 1/1-8/9 1951.

Finnmark-Buholmråsa ²⁾ Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... ^{251 341 24614 9 793 12 422 5 488 37 287 15 622}

Saltet ... 959 2 6 013 186 3 383 951 10 355 1139

Hermetikk ...

..

^{23 15 641 2 273 29 580 1949 77 081 4245 122 302}

Fabrikksild ... 88 194 892 519 231128 198 260 6 328 92 538 325 650 1183 317

Agn ... 4183 2 923 42 563 10 228 5 863 800 52 609 13 951

Fersk innenlands ... 307 2 3 713 2 049 4484 5 590 8 504 7 641

I alt 93 917 911 428 310 304 250 096 34429 182 448 438 650 l 343 972

1) Inkluderer forfangstsild. ²⁾ I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 643 hl og til agn 3219 hl.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 25. august ble det i hollandske havner ilandbrakt 25 272 tnr. fiskepakket saltsild. Siden fiskets be- gynnelse i vår er det blitt ilanclbrakt 223 491 tØnner mot 183 717 tnr. samtidig i fjor. Av årets tilfØrsler består 199450 tnr. i matjessild, 10611 i fullsild, 13422 i steur- haring og 8 tnr. i ijle haring. Der er blitt eksportert 55 998 tnr. mot 40 874 tnr. i fjor.

De danske fiskeri-hovedorganisasjoner søker om statens støtte til

^å

komme ut av

krisen i fiskerinæringen.

På Dansk Fiskeriforenings styremØte forelå elet medde- lelse om, at et utvalg fra Dansk Fiskeriforening og Vestjysk F isl~eriforening i en felleshenvendelse til fiskeriministeren har anmodet ministeren om å stille forslag til riksdagen om, at staten som et ledd i lØsningen av den alvorlige krise hvori fiskerinæringen befinner seg, yter økonomisk stØtte til nedsettelse av prisene på råvarer og brenselolj e, hvilket er absolutt nØdvendig for den dansl~e fiskerinæring. Fra utvalgets side foreslår man, at tilskuddsordningen kommer til å omfatte fØlgende råvarer: 1\ianilla, hamp, kokus, sisal og tauverk derav samt stålwire med 50 pst. Bomull, garn og tvist med 45 pst. Brenselsolje og smØrolje med 40 pst.

For nærmere å begrunne utvalgets anmodning opplyses elet til orientering for fiskeriministeren, at prisstigningen siden 1939 for fØlgende varer har utgjort: Vacltau pr. kg 418,2 pst., tauverk 319,2 pst., ståhvire 181,5 pst., smØrolje 124,1 pst. alt pr. kg og brensels(bunkers)olje pr. liter 188,1 prosent.

Ennvidere gjØr utvalget oppmerksom på, at også andre utgifter for eks. til alminnelig vedlikehold av fartØyer, for- sikringspremier for fartØyer og mannskapets ulykkesfor- sikring og lignende er steget flere hundæ prosent. Fra ut- valgets side kunne en tenke seg ordningen gjennomfØrt på den måte, at staten refunderer de eventuelle importØrer av ovennevnte varer de foreslåtte tilskudd gjennom et av mini- steriet opprettet kontrollorgan, hvorved en får sikkerhet for at de av staten ytete tilskudd kommer forbrukerne til gode.

En sådan tilskuddsordning er gjennomfØrt i Norge, hvor fiskerne så vidt utvalget vet får et tilskudd på 62 pst.

Makrellfisket.

1951 1950

Anvendelse

Uken til

1/9

l

^{I alt pr. 2/9}

kg kg kg

Fersk innenlands ... 120 842 4 331083 5 002 011 Fersk eksport ... - 776 666 1182 364 Frysing ... 2 410 3 171 678 l 565 034 Salting ^{• l} • • • • • • l • • • 15 320 33 588 842 503 Hermetikk ... 59 050 374 590 795 206

Filetering .... , ..

.. - ^-

^{25 440}

Agn ...

-

^{167 452}

^-

Formel ... 15 965 2 251064 182 322

Røyking .•• ' , . l .••

- -

^{11 639}

Diverse • • • ' l l • • l • • l

-

^{5 257 371408}

I alt ¹)213 587 11111 378 9 977 927

1) Hertil kommer 108 skj. gyt.

Ennvidere anmoder utvalget fiskeriministeren om å stille forslag om, at det i likhet med hva landbruket får til sin mekaniserte drift, stilles avgiftsfri bensin til rådighet for distribuering av fisk såvd i inn- som utlandet, idet fiskerne dermed vil kunne oppnå en hØyere pris for deres fangster hos eksportØrene, som ved sine innkjØP tar hensyn til de hØye transportomkostninger.

Fiskeriministeren anmodes likeledes om å sØke oppnådd en ordning, hvoretter takstene for transport av fisk pr. bane blir nedsatt, idet takstene for transport av fisk er blant de hØyeste, som av jernbanen beregnes for transport av gods.

Endelig anmoder utvalget fiskeriministeren om å sØke gjen- nomfØrt en ordning, hvoretter elet pålegges plikthugst av dansk tre til bunngarnspeler og til fremstilling av fiskekas- ser i s>å store mengder.. at næringen unngår kjØP av fiske- kasser fremstillet av utenlandsk tre, idet prisene for disse ligger ca. 80 til 100 pst. hØyere :enn fiskekasser av dansk tre. (Dansk Fiskeriticlencle 31. august).

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-l. sept. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H';:t

^/Hengt/

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

...

1423 1184 237 l l - Sei ... ²)5 095 1861 1266 93 _l 851 24

Lyr .•... 146 144 - - 2 -

Lange ... 3 615 99 3 384

-

132 -

Blålange ... 246 - 246 - - -

Brosme ... 2 610 187 2 071 - 352

-

Hyse ... 1256 1256 - - -

-

Kveite ... 878 878 -

-

-

-

Gullfl., rødsp ... 22 22 - - -

-

Smørflyndre ... 17 17 -

-

^{- -}

Uer ... 71 71 ^- - - -

Skate og rokke 255 255 ^- - - -

Annen fisk .... 108 103 2 ^- 3 -

Håbrand ... 75 75 - -

-

^-

Pigghå ... 1673 1671 - - - 2

Makrellstørje .. 49 49

- -

^-

-

Hummer ... 63 62

-

^{l - -}

Reker

.... . .

. 31 28 - 3 - -

Krabbe

...

- - - - --

-

- - -^- - - -^-

--- -

I alt 17 633 7 962 7 206 98 2 341 26 Herav til:

Ålesund ... 9 394 4176 5143 75 - - Kristiansund N. l 044 828 25 - 165 26

Smøla ... 983 229 3

-

⁷⁵¹

-

Bud-Hustad 575 231 336 - 8 -

Ona- Bj ørnsund 429 216 213 _- -

-

Bremsnes

...

¹⁴⁸⁶ 475 41 19 951 -

Haram ... 187 162 22 3 ^- -

Søre Sunnmøre 2 391 925 l 387 l 78 - Grip ... 463 175 -- - 288

-

Kornstad ... 681 545 36 - 100 -

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 31 tonn levende.

Leverkvantum 13 679 hl. Rogn 224 hl.

Fiskerinæringen i Storbritannia beslutter seg til å motsette seg maksimalprissystemet og åpner en nasjonal publisitetskampanje.

Fiskerinæringen har besluttet seg til å motsette seg tru- selen om en gjeninnfØring av maksimal prissystemet for fisk.

Det skal gjØres Øyeblikkelige forestillinger overfor Mr.

Maurice vVebb, Minister of Food og Mr. Tom vVilliams, Minister of Agricultur and F isheries med understrekning av at priskontroll vil være i motstrid med forbrukernes sande interesser. Det vil dessuten bli igangsatt en nasj anal kampan j.e for å informere publikum om de faktiske forhold i forbindelse med fangst og clistribusj on av fisk.

Disse beslutninger ble fattet forleden tirsdag aften på et særskilt mØte med deltakelse av representanter fra samt- lige grener av næringen. MØtet fant sted i London på Hotel Russell.

Mr.

J.

Croft Baker, president for British Trawlers' Federation ledet mØtet og blant de tilstedeværende fantes

viseformennene Mr. O. W. Limbrick og Mr. H. \iVight i BTF sam, Mr. L. \iVheildon (Federation of Port vVholesalers), Mr. L. D. Ashton (formannen i National Federation of Fishmongers), Mr. Henry Morgan (formann i National Fecleration of Fish Friers) og Mr.

J.

C. Suclders (forret- ningsfØrer i London and Home Counties Fish Friers Asso- ciation).

Etter mØtet meddelte Mr. Croft Baker: »Vi har meget nØye overveiet de problemer som vil oppstå dersom maksi- malprissystemet blir gjeninnfØrt. Hele næringen er abso- lutt enig om at en gjeninnfØring vil være en stor feil. Vi har besluttet å gjØre de sterkeste ·forestillinger overfor de statsråder, som har med saken å gjØre, og vi vil også ta skritt til å informere forbrukerne om at priskontroll vil være i motstrid med deres interesser.

Det er klart at denne er en meget komplisert næring og elet vil derfor ta tid innen vi kan få i stand de informas ja- ner vi mener publikum bØr få.«

På spØrsmål om kampanjens art. svarte lVfr. Croft Ba- ker, at næringen ville gjØre bruk av alle hØvelige midler til å legge de virkelige forhold frem for folle På de:: nå- værende ticlspunkt kunne han ikke opplyse hvordan kampan- Jen skulle finansieres. ,

Han minnei om at trålerrederne engang tidligere (i 1929-1931) hadde finansiert en avertissementskampanj e dengang kjent under navnet »Spis mere fisk«-kampanjen.

Mr. Croft Baker fortsatte: »Der er virkelig fare for at maksimal prissystemet vil bli gjeninnfØrt, men husmØdrene vil ikke få noen fordel av elet. Vår erfaring fra tidligere tider er at kvaliteten, blir unngj eldende.«

Under· den fortsatte samtale om utsiktene for vinter .. ,

~;esongen uttalte Mr. Croft Baker, at elet alltid hadde vært farlig å spå om fangstmengden, men han hadde grunn til z, tro at elet ville bli ilanclbrakt mere fisk enn foregående vinter, og kjØperne ventet ikke så hØye priser i de par neste måneder, som elet hadde vært i fjor. To årsaker lå til grunn ror dette, nemlig at fiskerflåten vil fiske med full kapasitet, mens den i fjor 'selv hadde innfØrt fangstbegrens·- ninger og for elet annet at islandske trålere til vinteren på ny vil losse i britiske havner, - i fjor var eler streik.

Mr. F. E. Catchpole, formannen i Lowestoft Fishing

\\1 es sel Owners · Association, fremholdt om truselen om gjeninnfØring av kontrollen at den ville virke Ødeleggende for hele handelen.

Driftsomkostningene for tråleFe hadde steget med minst 15 pst. siden kontrollen ble opphevet, og denne stigning måtte tas i betraktning ved gjeninnfØring av ratene. Det ville derfor ikke bli tale om at de gamle priser ville komme tilbake. Dessuten ville kvaliteten bli dårligere.

»Næringen vil bli satt 10 år tilbake ved en gjeninn- fØring av maksimal prissystemet«, uttalte han. »Under kri- gen talte alt med så lenge, som elet bare var fisk, men nå er vi kommet tilbake til virkelige kvalitetsvarer, og elet vil ikke være lett å overbevise meg om, at elet finnes noen som overhode Ønsker den· svunne tids beklagelige lave vare- standard tilbake igjen.« (The Fishing News 8. september 1951).

Den skotske sildesalting.

Pr. l. september er det i Skottland under sommerseson- gen blitt saltet tilsammen 65 353 tnr. sild. På samme dato

1 fjor utgjorde produksjonen 107 986 tnr. (The Fishing Nev,rs 8. september 1951).

O v e r s i k t , forts. fra s. 408.

111 akrcllfislcet:

En har forståelsen av at elet har foregått et til dds godt snurpefiske på Revet, ;men nærmere tall-oppga- ver forel.igger .ikke.

Som tidligere nevnt har elet i år ·foregått et uvan- lig fiske etter ·s1111åmakrel1 i TrØnclelagclistriktene.

Det foreligger nå oppgaver over resultatet av dette fiske på strekningen Stad-Buholmsråsa i tiden 20.

j uli-31. august utv·isencle en samlet fangstmengde på 33 556 hektoliter, hvorav levert fersk innenlands 991 hl) solgt ti,l 1111elfabrikker 27 672 hl og til her- metikk 4893 hl. Fangstverdien på fØrstehåncl ligger nær oppunder kr. 700 000.

Størjefisket:

Det synes å være på retur .med stØrj eÆisket i samt- lige distr·ikter nå. I uken er det anmeldt oppfisket i

·Hordaland anslagsvis 20 tonn, i MØre og Ron1·scla,l 12 tonn og for TrumsØ 28,7 tonn.

I-J åbrandfiskct:

I forlØpne uke kom

7

båter inn fra feltene med fangster på opptil 5200 kg - tilsammen m·ecl 22 05 5 kilo.

Rekefislcet:

Det var bra med reker i siste uke. På Skagerak- kysten bl'e elet ilanclbrakt 15 000 kg kokte og rå r.eker, priser kr. 3,50

a

^3,70 pr. kg, og i Rogaland iland- brakt 5000 kg lmkte og 8000 kg rå ·reker. Dessuten .meldes fra 1\IålØy 0111 300 kg, lVIØre og Rom·sdal om 600 kg, mens TromsØ hadde 10 300 kg - pPis kr.

1,80 pr. kg.

Krabbefisket:

Levendefisklaget meddeler, at .krabbefisket nå er begynt overalt i laget·s distrikt, og at samtlige l1ern1e- tikldabrikker ·er begynt n1ecl driften. Prisene er fast- satt til minimum ·kr. 0,50 pr. kg til hennetikk og kr. 0,65 pr. kg for ekspor.t ,i levende stand. Det fore-:- går ek::;port pr. fly til Stookholm.

l Nova Scotia gås det over til frossenfisk- produksjon.

Den nåværende linje i Nova Scotias fiskerinæring går bort fra saltfiskprocluksjon og over til produksjon av fersk og frossen fisk for eksport hoveds-akelig til USA og til et i betydning stadig stØrre kanadisk innenlands marked. Denne linje synes å utgå fra den kroniske ustabilitet på de tracli- sj onelle sterlingmarkecler i det karibiske område> og delvis

Nr. 37, 13. september1951 Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar til 8. sept .. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtl Fiske·

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 34 616 ³)2 915 379 14133 ²)17189 - Hyse ... 6 200 ⁴)5 115 ¹)599 70 476 - Sei ... 13 706 688 662 5 915 6 308 133

Brosme ... 417 11 - 68 338 -

Kveite ... 894 894 ^{- -} -

Blåkveite .. 232 232 ^- - ^- -

Flyndre .... 451 451 -

-

^{- -}

Uer ... 387 387 -

-

^{- -}

Steinbit .... 3 659 2 846 813 - - -

- - - -- -

I alt 60 622 13 539 2 453 20186 24 311 133 Utvunnet damptran 27 023 hl. Rogn 4492 hl.

1) Herav 4 tonn frosset. ²⁾ Herav 709 tonn til rotskjær.

3) Herav 38 tonn til hermetikk.

4) Herav 5 tonn til hermetikk.

fra en Økende forståelse av at provinsens stØrste konkur- ransemessige fordel ligger i dens nære naboskap til de for ti- den mest prokcluktive fiskebanker i Vest-Atlanteren. Denne geografiske beliggenhet kan vendes til den stØrste kommer- sielle fordel gjenonm at hovedvekten legges på produksjon av kvalitetsvarer, og særlig ela etter at også Newfoundland trådte inn i det kanadiske statsforbuncl.

Bygging av et fiskeproduksjonsanlegg til 4>5 mill. dol- lars i Louisburg som fellesforetakencle for et kanadisk og amerikansk firma i fiskebransjen samt et annet amerikansk selskaps byggeplaner ved Petit de Grat er tydelige tegn på utstrekningen av den villighet hvormecl amerikanske fir- maer med tilstrekkelig resurser til å anskaffe nytt drifts- materiell griper anledningen til å opprette avclelingsanlegg i Nova Scotia. (Commercial Fisherman -- juli 1951).

Islandske trålere tar nå fatt med fiske- leveranser til Tyskland.

IfØlge en meddelelse fra Reykjavik av 23. august påbe- gynner en stor del av de islandske trålere i disse dager fangstturer med sikte på leveranse av iset fisk på det tyske marked. 1·1arkeclet eler nede skal for tiden være godt, hvil- ket kommer godt med etter en mislyld<:et silclesesong, liksom uerfisket også har vært dårlig. Det er nå lenge siden sist, at islandske trålere har kunnet selge ferskfisk i Tyskland.

USA fastsetter maksimalpriser på fiskemel.

United States har fastsatt maksimalpriser på fiskemel, fiskeopplØsninger og særskilte fiskef6rprodukter på produ- sentenes, importØrenes og forhandlernes hender ved for- ordning nr. 39 fra OPA.

Prisene på fiskemel »bulk<< fob. procluksj onsanlegg er

~~ 2.,26 pr. proteinenhet og for skrap $ 6 pr. tonn lavere.

Maksimalprisen til produsent for fiskeopplØsninger er 5 cents pundet fob. fabrikk. (Commercial Fisherman - juli 1951).

Forts. s. 416.

~ ...,J"

~

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 25. august 1951 og uken som endte 25. august.

Fersk Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen sild i alt vårsild storsild fetsild fodangst og små-sild sild sild i alt vårsild storsild

TOLLSTEDER - - - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.n~ Stat. nr. Stat. nr.

4031-36 4032 403!. 403i 4033 4035 4041-4-S 4042 4041

tarm tonn tonn tonn tonn tonn tonn taon tonn

Fredrikstad ... 18

- - - -

^{18 -}

- ^-

Oslo ... 5

- - - -

^{5 38}

-

³⁸

Kristiansand S .. 12 3

- - -

^{9 8}

- -

Egersund ...

-

^-

-

-

-

^-

-

^-

^-

Stavanger

...

117 - 21

- -

96 1944 979 932

Kopervik ... -

- -

^-

-

- 233 133 100

Haugesund ... 15 608 14660 587

-

^- 361 1746 1161 527 Bergen ... 20677 2 6R3 16 095

-

¹⁸⁷⁴ 25 3 279 898 2 232 Florø ... 8 083 1978 6 012

-

⁹³

-

^{572 208 325}

Måløy ... 5 664 2112 3 360

-

192 - 2198 334 1430 Ålesund ... 10 546 2193 7 837

-

516

-

⁴ 977 l 033 3 285

Molde ... 381

- - -

7 374 972 214 593

Kristiansund N .. -

- - - ^-

^{- 1630 84 1168}

Trondheim ... 187

-

¹²⁵

-

^{21 41} 1674 411 1147

Bodø ... -

- - - - - -

^-

-

Svolvær ... - -

- -

^{- -}

-

^-

Tromsø ... 28 - 18 10

- -

^{7 -} 7

Hammerfest . . ... -

-

^-

- -

^-

-

^{- -}

Vardø ... -

-

^{- -} -

-

_l

-

^{- -}

Andre _I ... alt ... 61386 23 629 34069 60 ^- 14

-w -

² 709 ⁶ ~ ₄₀

l -

19278 5 ^-455 11784 ^-

I uken*) .. l~ _{74 10}

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi! summen av uketaliene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

Frossen Frossen

Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fenk

fetsild forlangst sild SIILo\s'Jd og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite

- - -- - - - - - -r - - -

Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

-4-0-'k 4().4, 40-46 4051-16 4051 405t 40.5: 4053 407 4061.

tonn tonn tonn toon tenn tonn tonn taon tam tosa

- - -

⁸⁴

- - ^- - - -

- - -

^{119 58}

-

^{lO 25}

-

8

-

6 2 402

-

^l

-

^l 376

-

- - -

19

- - ^- - - -

- lO 23 150 l

-

^{7 3}

^- -

- - -

5

- - - - - -

- -

58 225 18

-

³² 11 104

-

-

¹⁴⁹

-

5 579 1923 l 329 1123

-

²⁴⁹

-

³⁹

- - - - -

^-

-

^-

-

⁴³⁴

-

^{1836 96 - 29 98}

-

²⁸

- 659

-

^{2 616 798 2 147} 815

-

²⁴²

-

^{44 121} 31 7

-

^{- 18}

-

²

- 145 233 573 57

- -

⁴⁸ - 57

-

^{9 107} 1513 478 - 5 282

-

³⁴²

- -

^- 23 -

-

^- -

-

¹⁹

-

^-

-

⁶⁶⁰ 247 - 105 l2Y

-

47

- -

^- l 009 279 - - 215

-

²²⁶

- -

- 78 -

-

^- 21 - 39

-

^- - 21 -

-

^{- 4 -} l

- - -

^{663 16 -} l 8 359 69

1495 544 15 606 3 978 - - 4 -

665 2 801

839

1329 - - - -_{- g j}

2s

lO 339 l l := - ^-

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, m~ kommer bare med 1 taUene hittil i år.

Fenk flyndre

Stat. • · 40164

tom&

l 6

-

l

-

5

-

272

-

9 32 l 21 283 4 66 91 12 16 30 850 19

Fersk ål Fersk uer brosme pigghå Fersk Fersk håbrand Fersk Fersk laks Steinbit Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund-rogn fisk fisk i alt tor:ske- frossen Frossen seifilet frossen Rund- Frossen ~yse- frossen Rund- Frossen makrell annen fisk Frossen Tørrfisk i alt

l

.fisk ^Klipp-i all

TOLLSTEDER - - - - filet torsk - - - sel ~ ~ l - - -

Stat. nr. 4174.018.19

l

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 412 409 4056 4141 4142 41!1 410 416 62.63.6<;.66 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4171-31 4171 4201 4172 4202 -4-173 4203 422 -4-23~31 420 -42^ls Stat. nr. -4-33-33 Stat. nr. 439-43 8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn J tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad... 83 - - - - - - - - - - ^{! -} - - - - - - - -

Oslo . . . - - - 9 - 3 - 39 - - - - - - - 39 l

Kristiansand S . . 1 - - - - 5 - - 17 179 - - - - - - 172 7 - 2

Egersund . . . 4 - - - - l - - 14 - - - - - - - - - - -

Stavanger . . . 6 - - 5 19 15 - - 89 1155 - - - 14 - - 1103 38 - -

4

Kopervik . . . 5 - - - - - - - - 235 - - - 16 - - 219 - - -

Haugesund... Bergen . . . -44 -- - l 393 13 -271 -96 - 6 -220 651 47 928 413 -49 -- - 6 - 4 -22 -- 919 88 244 9 4 -791 l 63 - 8

Florø... - - - -

Måløy . . . Ålesund. . . . -- -- -- l 527 294 -16 8 2 -- 135 10 133 31 546 63 -- -23 - 2 -146 -- -- -- 375 63 -732 9 89 9 9

Molde . . . - - - 2 - - - - l 20 - - - 20 - -

Kristiansund N . . - - - 324 - 3 l 7 55 2 645 451 45 40 220 452 - 17 l 420 482 13 92 6

Trondheim . . . - - - 56 6 55 6 982 406 66 l - 10 - - 499 159 -

Bodø... - - - 720 183 173 83 141 - - - 140 - 95

Svolvær . . . - - - 1 61 4 2 748 l 239 12 262 287 132 l - 815 l 082 -

Tromsø. . . - 2 - - - 7 - 186 3 l 815 273 368 202 152 166 33 - 621 485 -

Hammerfest . . . . . - - - 3 - 3 - 1 073 258 65 181 13 222 - - 334 - -

Vardø . . . Andre . . . -50 -- -- -- -- - 2 -- - l -127 184 706 206 15 -23 -81 - 59 41 l -- -216 128 120 --- - 2

I alt . . . 193 - - 2 - l 2 558 306

207 -r4

~ 1178 14 451 3 080

---riS

858 l 052 l 046 34 2 734 4 872 7 732 26 53

I uken*) .. ~~--7- --1-~---=-

z

:'

_ (A) ...

_., fl>

en

(1)

"O

-

(1)

3 O"

.... (1) CD ~