1/1985

NR. 1/1985

ÅRSMELDING 1 9 8 4

Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet

Ålesund

Fiskeridirektoratets distriktslaboratorium i Alesund er en integrert del av Fiskeridirektoratets kontrollverk og skal dekke behovet for laboratorietjenester i More 09 Romsdal og Tr9ndelaqsfylkene.- Laboratoriet

-

bistår kontrollverket med objektive analyser i for- bindelse med kvalitetsvurdering av fisk og fiske- produkter. Dette er spesielt aktuelt i tvilstilfeller eller når det Ønskes analysetall som vanskelig kan vurderes sensorisk.

-

er et offisielt analyselaboratorium i forbindelse med attestasjon og sertifisering ved eksport.

-

er et nbytralt analyselaboratorium for orqanisasjoner

innen fiskerinætin-en i forbindelse med kvalitetskontroll, og for analyser som legges til ?runn ved kjØ- o? salg.

-

er et serviceorgan for fiskerinæringen i MØre og Romsdal og TrØndelag og skal dekke næringens behov for analyser.

Laboratoriet er moderne utstyrt og har kompetanse til å

dekke de analysebehov som idag kreves innenfor spesial- området kvalitetskontroll av fisk o? fiskeprodukter.

Laboratoriet utfØrer sencoriske, mikrobiologiske, kjemiske og fysikalske analyser.

Distriktslaboratoriet i Alesund har kontakt med andre spesiallaboratorier for formidling av prover når det er behov for spesialkompetanse.

~iskeiidirektoratets sentrallaboratorium i Bergen er referanselaboratorium for laboratoriet i Alesund.

ORIENTERING OM LABORATORIEDRIFTEN I 1984.

Det har vært en sterk Økning i arbeidsmengden i 1984 ved distriktslaboratoriet i Alesund.

Antall analyserte prØver har Økt med 73% og antall ana- lyser er fordoblet i forhold til 1983. Det er registrert en Økning på alle kategorier av prover med unntak av tran og oljer hvor arbeidsmengden har vært konstant i forhold til foregående år. Okningen i arbeidsmengden har ikke £Ørt til uakseptabelt lang behandlingstid. Dette på grunn av rasjonalisering og effektivisering av drift og analyser ved laboratoriet.

De totalt 3023 analyserte prØver fordelte seg slik:

antall %

Kvalitetsvurdering av stikk- prØver og "tvilsomne" prØver Frivillige analyser og

industrir3stoff

Kart1eggingsoppg.i forbindelse med kvalitetskontroll

Fiskepatologi 249 8

Diverse 42 1

Geografisk fordelte antall analyser for kvalitetsvurdering seg med 19% fra TrØndelaqsfylkene, 23% fra Nordmore og Romsdal og 58% fra SunnmØre.

Det er innarbeidet 3 nye analysemetoder for kvalitets- vurdering av fisk:

-

histamin, som har vært aktuell ved eksportsertifisering og attestasjon av makrell og sild.

-

hypoxantin, for kvalitetsvurdering av laks og

-

glukose, for kvantifisering av sammensatte fiskepro- dukter.

Produks jonshygiene

---_--_---

Laboratoriet har hatt som målsetting i stØrre grad å på- virke den produksjonshygieniske standard i forbinielse med fisk og fiskevarer. I fØrste omgang er det tatt sikte på bedriftsbesgk, veiledning og prØveuttak fra bedrifter som produserer svart lett bedervelige matvarer. I 1984 har en derfor tatt for seg bedrifter som pakker krabbe i skjell og tildels rekepillinqsbedrifter ved siden av en stØrre kartlegging av den bakteriologiske standard på sjØvann som blir benyttet i fiskebedrifter.

For krabbe har dette arbeidet resultert i en statusrapport som også påpeker de viktigste produksjonshygieniske svak- heter og en kort veiledning om vask og desinfeksjon ved bedriftene.

Medisintrankontroll

---

Kontrollerte eksportpartier i 1984:

Standard A Standard B Standard C Totalt 1984 Totalt 1983

antall partier kg 5 3 312 212 26 383 160

2 21 280

81 716 652 89 1 101 124

I 1984 er et parti satt ned fra standard A til standard B.

Den anvendte emballasje for medisintran til eksport for- delte seg slik:

Standard A Standard B Standard C

jernfat, 190 kg 1360 2014 112

tankbil, 23000 kg. 1 kanner, 4.6 kg. 474

flasker 5420

- -

Krabbe

---

Laboratoriet har i samarbeid med inspektdrene besokt 8 bedrifter som produserer krabbe i skall for syste- matisk å sjekke de produksjonshygieniske forhold ved bedriftene. Det er dessuten tatt ut 113 prØver fra

10 bedrifter fordelt over krabbesesongen. Disse prØvene er analysert for totalt antall bakterier, fekale strepto- kokker, coliforme bakterier, fekal coliforme bakterier, koagulasepositive stafylokokker, sulfittreduserende clostridier, totalt flyktig nitrogen og TANA-N.

På bakgrunn av disse analysene er det utarbeidet en statusrapport for krabbesesongen 1984.

Denne konkluderer med at 5 bedrifter produserer krabbe av jevnt akseptabel kvalitet, 2 bedrifter produserte krabbe av dårlig produksjonshygienisk kvalitet, mens

2 bedrifter produserte krabbe av tvilsom kvalitet.

S j Øvann

---

Ved enkelte fiskeribedrifter i laboratoriedistriktet benyttes sjØvann til behandling av fisk.

Det har vært vår målsetting å kartlegge den bakterio- logiske standard på sjØvannsinntaket ved disse be- driftene. Dette arbeidet er kommet igang i 1984, vesentlig ved bedrifter i SunnmØre distrikt.

Ved et par anledninger har laboratoriet hjulpet be- driftene å finne egnet lokalitet for sjcdvannsinntak.

Kartleggingen av sjgvannskvaliteten vil fortsette i inneværende år.

Sammensatte farseprodukter

...

Laboratoriet har mottatt 33 prØver av ferske og frosne farseprodukter for analyse av sammensetning og bakterio- logisk standard.

Disse har vært akseptable med unntak av innhold av

karbohydrat (glukose), hvor det tildels har vært påvist betydelige overskridelser.

Medisinrestkontroll

- - - w - - - -

Bkningen innen denne gruppen har sammenheng med nye regler for kvalitetsgraderino av opgdrettsfisk.

Det har dessuten vært en Økning i frivillioe analyser fra anlegg som Ønsker å teste for medisinrester fØr slakting finner sted.

Det er ikke påvist medisinrester i noen av de analyserte

Klippfisk

- - - w - - -

Vanninnhold:

Det er fra inspektØrenes side satset systematisk på ana- lyse av vanninnhold i visse typer klippfisk.

Resultatene viste overraskende god overensstemmelse mellom inspektØrenes vurdering og den kjemiske analyse.

Kadaverin:

En undersØkelse av klippfisk av variabel kvalitet, viste at innholdet av kadaverin, et bakterielt nedbrytnings- produkt, ikke var brukbart som kvalitetskriterium på klippfisk. Selv i klippfisk produsert av bedervet rå- stoff var innholdet av kadaverin ubetydelig.

Importkontroll

---

Det er mottatt svart få prØver i forbindelse med kvalitets- vurdering av importert fisk og fiskeprodukter.

F r i v i l l i g e a n a l y s e r

---_---__---

D e t h a r v æ r t e n s t e r k Økning a v f r i v i l l i g e a n a l y s e r og f o r 1984 u t g j o r d e d i s s e prmvene 5 0 % a v t o t a l t a n t a l l a n a l y s e r t e p r Ø v e r . Denne Økningen h a r bl.a.sammenheng

med a t k j Ø p e r e a v f i s k og f i s k e p r o d u k t e r s t i l l e r k j e m i s k e og b a k t e r i o l o g i s k e k r a v til p a r t i som s k a l e k s p o r t e r e s .

Det f o r l a n g e s o f t e e t s t o r t ? r @ v e u t t a k p r . p a r t i og a n a l y s e r f o r f l e r e f o r s k j e l l i g e p a r a m e t r e . D e t e r o f t e s v æ r t k o r t t i d f r a l a b o r a t o r i e t f å r b e s k j e d om d i s s e prØvene t i l p a r t i e n e s k a l e k s p o r t e r e s , og e n f o r s i n k e l s e a v a n a l y s e - r e s u l t a t e n e kan f å Økonomiske k o n s e k v e n s e r f o r e k s p o r t Ø r e n e . L a b o r a t o r i e t h a r d e r f o r s t r u k k e t s e g l a n g t f o r å etterkomme Ønske om e n r a s k b e h a n d l i n g .

Økningen i f r i v i l l i g e a n a l y s e r h a r o g s å sammenheng med e n s t e r k Økning i a n a l y s e r a v f i s k e f o r o g e n s i l a s j e . D e t t e s k y l d e s e n m e r b e v i s t h o l d n i n g t i l b e t y d n i n g e n a v f i s k e f o r e t s sammensetning.

Arbeidsmengden i n n e n f o r g r u p p e n f r i v i l l i g e a n a l y s e r f o r - v e n t e s å Øke o g s å i t i d e n som kommer.

I n d u s t r i r å s t o f f

---_---

A n t a l l prØver o g a n t a l l a n a l y s e r a v i n d u s t r i r å s t o f f h a r Øket med h e n h o l d s v i s 23% og 28% i f o r h o l d t i l 1983.

D e t e r u t f Ø r t r e l a t i v t f l e r e a n a l y s e r a v t o t a l t f l y k t i g n i t r o d e n , n o e som h a r sammenheng med e n b e d r e p r e m i e r i n o a v god k v a l i t e t . PrØvene v a r s v æ r t s k j e v t f o r d e l t o v e r å r e t og s k a p t e p e r i o d e v i s k a p a s i t e t s p r o b l e m e r ved l a b o r a - t o r i e t , s p e s i e l t i f o r b i n d e l s e med f e r i e a v v i k l i n g e n .

Fiskesykdommer

---

Antall f orde1 Krabbe Laks

praver for diagnostisering av fiskesykdommer te seg slik:

antall prØver

Laksesmolt Lakseunger Torsk

Sei Ørret

---

Av totalt 49 innsendelser er f~lgende sykdoms- tilstander påvist:

antall innsend.

Vibriose 18

Hi trasyke 13

Bakteriell nyresykdom - 2 Gjellebetendelse 1 Bapillamatose

Fysiske skader

Nitrogenovermetning 1

Brannflekksyke 1

Diverse

---

Det har vært en sterk Økning av antall innsendelser av syk' fisk.

Når det gjelder de enkelte sykdommer er det en sterk Økning av antall påviste tilfeller av Hitrasyken.

Sykdomsangrepene forekommer fortrinnsvis fra mai til desember med hyppigste angrepsfrekvens i november og desember. Ved sykdomsangrep av stor fisk har det i de

fleste tilfeller i 1984 vært foretatt utslakting på et tidlig stadium i sykdomsforlØpet. Ved angrep på smolt i sjØen har det vært foretatt behandling med de aktuelle a n t i b i o t i s k e / ' k j e r n o . t e r a p e u t i s k e medikamenter.

De fleste av oppdrettsanleggene i MØre 04 Romsdal har ^. hatt faling med denne sykdomstilstanden i 1984. Tapene som fØlge av sykdommen er sannsynligvis i fdrste rekke tapt tilvekst som fØlge av for tidlig utslakting. Men også utsortering og nedgradering av angrepet slaktefisk representerer Økonomiske tap.

Foruten Hitrasyken har en på hastparten hatt uvanlig mange angrep av vibriose på laks. Både smolt (i sjØen) og stor fisk ble angrepet. I to anlegg forekom vibriose-angrep _på regnbuemrret og i ett tilfelle ble det påvist vibriose på torsk i oppdrett.

I flere anlegg har det i-$4 vært kronisk dØdelighet på regn- buegrret uten at det har lykkes å finne noen forklaring på tilstanden eller hvordan den kan forebygges.

Foruten sykdom, er det i innsendelser fra flere anlegg påvist fisk som er skadet av ulike skadedyr (mink, kobbe, hegre, skarv o. l. )

.

I den utstrekning det har vært nØdvendig har verifisering av diagnoser, spesialanalyser 0.1. vært utf9rt av Veterinar- instituttet i Oslo.

HoldbarhetsundersØkelse på laks

...

Det er utfØrt 3 1agringsforsØk av iset laks for Z kartlegge holdbarhet og for å finne egnete analyseparametre for kvali- tetsvurdering av slik fisk. Laksen var svært holdbar, og ble sensorisk vurdert som "meget qod" etter 7-8 dager på is.

Det som fØrst forringet laksen var autolysen, mens harskning og bakteriell bedervelse fØrst gjorde seg gjeldende etter lang tids lagring. Hypoxantin var det eneste brukbare kvali- tetskriterium for laks. Det er utarbeidet en rapport fra forsØkene som er sendt til Norsk Fiskeoppdrett for publi- sering.

I -4 4 rd X 3

2

tri

-4 C tri tri 4 a, +J

k rd X a, k Q k c, m

C a,

c, k w Q

O

C d a, -n tn

w' CO o\

4 -4 +J

a a, k a,

k a, +J

a a, X rn

rd

4

v] o

d tri d -4

a C

i2

m d d -n Q X

a

?

k a, tri -4 C

a k a, d

a, tri -4 ul rn

E

m c, a, c,

+J c,

3 D

@ t r i 0 -4 O

c, c, tri r n a ) @ C d X + J - 4

r n + J k

-4 3 a w E 4 - n

d a, rn tri a, .n 3 b) c , X r d - 4

rd 4

+J a , o r d + J

W X C d

X a,

W l a ) k W

C V @ W

a a

a, E tri

O X rd X c, m c, -4

'a, i

k I r i k

h l

a l +J I k l (d I

w l a, i X I

rn l -4 I

w l I

ord I

al I

a I I k l

i!

^{o I}

k O m w a, c, k a,

a, a a ^k

=r 3 tri C a, O C c, a, k 3

rd a

k a PI

a

2 ~i

o

'"_k

E

_O

a, 4

al O

E d d

@ O k

.

^{rn O}

I k 1 a, l tri l C l 4 l

6'

-4 C

a k -n

tri D . 4 4 c, C a,

w w o

k o w

tri o

rn a, 'a, 4

k k

a c, rn

Informasjonsbrosjyre

...

Som en orientering til fiskerinæringen i More og Romsdal og TrØndelag er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre om Fiskeridirektoratets distriktslaboratorium i Alesund.

Brosjyren gir informasjon om hvordan laboratoriet kan be- nyttes £.eks. i forbindelse med attestasjon og sertifi- sering, reklamasjonssaker, varedeklarasjon og holdbarhet, hygienekontroll, vannundersØkelser og for diverse analyser for oppdrettsnæringen.

Brosjyren ble i 1984 fordelt til samtlige fiskebedrifter i MØre og Romsdal og TrØndelaq.

OVERSIKT OVER ANALYSERTE PRØVER E 1984.

Ferske Antall Antall

fiskeprcdukter

---*-i---

prØver

---

^analyser

---- ---

' Akkar Blåkveite Brisling Hyse Laks Lange Makrell Mussa Sei Sild Torsk Uer Frosne

fiske~rodukter - - - m - -

Makrell Kveite Lodde Sei Sild Torsk Uer

Blandaball Fishsticks Fiskebol-ler Fiskekaker Fiskepudding Kroketter Kvitball

Kvitlaksfarse Seikaker

Stavsildfarse

RØkte o g g r a v e t e A n t a l l f i s k e v a r e r

---

E r o v e r R ~ k t l a k s

RØkt s i l d R ~ k t m a k r e l l G r a v e t l a k s

S k a l l d y r

B l å s k j e l l (b H j e r t e s k j e l l ( b Hummer

K r a b b e

O

-

s k j e l l ( b R e k e r , k o k t e

R e k e r , p i l l e d e R e k e r , r å

A n t a l l a n a l y s e r

- - w -

---

Klippfisk/saltfisk/

tØrrf isk

Antall Antall

analyser

----

Brosme Lange Torsk

Ryggbeinsei Sei

Spekesild T ~ r r f isk

Lutefisk

Brudgeolje Fiskeolje Industritran Medisintran

( tvungen kontr

.

¹

Tran .

Veterinartran

~ n d u s t r i r å s t o f f l m e l o g olje) ^{e -}

A n t a l l QrØver

- - - - m

Antal b a n a l y s e r

----

Fabrikkråstoff PrØver for innhold av medisinrester:-i o ~ ~ d r e t t s f i s k - - - e

Lever av laks/

regnbuegrret Fiskepatologisk 2rØvemater iale Krabbe

Laks

Laksesmolt Lakseunger Torsk

Sei Ørret

Ferskvann S j Øvann

Diverse prover

- - - m - - m - -

Ensilas je Fiskerne&

-

Fiskerisalt Melke/rogn Ringtes t

Ørret/laksefor Diverse ,

Distriktslaboratoriet har i 1984 mottatt 3 0 2 3 pr@ver og utf@rt 8 777 analyser.

Oversikt _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ - - - m - over utfØrte analyser.

_ _ _

Aluminium (a Ammoniakk Anisidin Aske

Bakteriologiske undersØkelser for fiskepatogene mikrober Coliforme bakterier

Dimetylamin (DMA-N) Egenvekt

Ekstraherbart protein Farge

Fekal coliforme bakterier Fekale streptokokker

Fett

Forsåpningstall Frie fettsyrer Glukose

Histamin Hypoxan tin Jern (a Jodtall

Kadaverin (a

Koagulasepositive stafylokokker Kopper (a

Kreisstall KvikksØlv' (a

Ninhydrinreaktive stoffer OpplØst oksygen

Paralyserende muslinggift b Patologiske undersØkelser Peroksydtall

Protein

Refraktometrisk jodtall Salmonella

Sal t

Sensorisk/organoleptisk

Antall _---e--

Smuss

Oversikt over utfØrte analyser forts, _{,,--,,,,,,,,,,,,,-,-----e-} -,-L,,,,,,

SOPP

Sulfat' (a

Sulfittreduserende klostridi.er Sulfonamider

Tetracycliner Torrymetertall

Totalt antall levende bakterier Totalt flyktig nitrogen

Trimetylaminoksyd (TMA-O) Trimetylamin-nitrogen (TMA-N) fors såp bart

Vannbestemmelse

Vitamin A/tintometertall

Antall 7

a) En del av disse analysene er utfart ved Fiskeri- direktoratets Sentrallaboratorium.

b) UtfØrt ved Norges VeterinærhØyskole, institutt for Næringsmiddelhygiene. -.

Hospitering ved laboratoriet

...

5.

-

^{9. mars} Theis Zuqe Steffensen, Orsta v.g.skole 1.

-

5 september Knut RØssvik, Tekn.Fagskole 29.okt.-2.nov. Øystein Ulla, NØrvØy Ungd.skole

Deltagelse på kurs

e---

Turid Ormseth; 3.

-

7. des. Hospitering ved Sentrallaboratoriet i forbindelse med praktisk mikrobio- logisk laboratoriearbeid.

Arve Henningsen, 15.aug.-

3l.des. Etterutdanning ved Bstfold ingeniØr- hØyskole.

Anders Aksnes, 26. mars Identifisering av åte, Havforskn.inst

I l I l

5.-6.april flatbårne sykdommer, Styret for Næringsmiddelkontrollen

22.-23.okt. Arrangering av laboratorieleder- mote i Alesund.

Laboratoriets faste bemanning

...

Anders Aksnes Laboratorieleder Kaare Halvorsen

Arve Henningsen Arvid * ~ o e l Turid Ormseth

AvdelingsingeniØr IngeniØr

FØrstelaborant

Laboratorieassistent Ansatt på ekstraordinære sysselssettingsmidler

...

Elias Dyb ( $ stilling)

Liv Jorun Valaas (fra 1. jan.

-

22. juni)

Liv Jorun Valaas har vikariert som ingeniØr fra 15. aug.

-

31. des. da Arve Henningsen hadde utdanningspermisjon.