25. jULI 1974.-60. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

25. JULI 1974

30

fi~K(l~ GANG

25. jULI 1974.-60. ÅRGANG

30

A V l N N H O L O E T l O E T T E N R. : Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . 554 Foreløpige oppgaver over fisk og

skalldyr omsatt av Norges Råfisk- lag pr. 30. juni 1974 . . . 557

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (OS) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

550

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

Fiskerioversikt for uken som endte 21. juli 1974.

De ilandbrakte fangster av dypvannsfisk var forholdsvis få også i uken som endte 21. juli og årsaken er fremdeles ferieavviklingen. Det pelagiske fiske er forholdsvis livlig og adskillig makrell og sild ble landet fra Nordsjøområdet.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Det ble landet

l

200 tonn fisk, ingen reke, men' s faktisk

utbytte

forrige uke

lå på ca. l 7 50 tonn. Del-

takelsen talte 308

fartøyer,

hvorav 12

trålere,

278

dekkete

og 18 åpne motorbåter med tilsamen 880 manns besetning.

Av fangsten

ble

427,6 tonn tatt med trål, 287,6 tonn med not og garn, 321,4 tonn med

line og 163,4

tonn med snøre.

U'kefangst

'

en

fordelte

s· eg slik på

de

enkelte fiskesorter:

Torsk 439,1 tonn,

hyse

306,8 tonn, sei 427,9 tonn, brosme 0,5 tonn, kveite 0,2 tonn, flyndre 3, 7 tonn, steinbit 5,6 tonn, uer 0,9 tonn og blåkveite 15,4 tonn.

Troms:

Det

foreligger ilkke oppgave over ukens fiske.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag:

_Dette

område hadde i uken som endte 14.

juli landinger på 250 tonn fisk og reke,

nemlig 34 tonn torsk,

127

tonn sei, 10 tonn lyr, 14 tonn lange,

5

tonn blålange, 17 tonn brosme, 2 tonn

kveite,

10 tonn uer, l tonn skate, 24

tonn

pigghå, l tonn annen fisk og 4,4 tonn reke. For uken

til

21.

juli

meldes det om

låssetting

av 42 tonn

levende

småsei i Sør-Trøndelag.

Levendefisk: _{Det er}

_knapp

tilgang på levendefisk til

konsum.

Delvis skyldes det at småseien som for tiden tas, er småfallen. Hordafisk, Bergen, melder om tilgang fra Sogn og Fjordane på l tonn levende lyr, fra Hordaland 0,5 tonn

lyr

og 0,5 tonn flyndrearter. Rogaland hadde ingen

lev-

endefis'k.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte

14. juli landet 716 tonn fisk, hvorav 12 torsk, 672 tonn sei, 9 tonn

lyr,

5 tonn

lange,

3 tonn

blålange,

10

tonn brosme,

l tonn kveik,

4

tonn uer. I uken til 21. juli hadde man fortsatt bra seifiske med

not.

Det ble

låssaft

38 fangster

på 5-50, i alt 770 tonn. Dessuten

ble det

håvet

8 notkast på

2-18,

i alt 60 tonn og

landet

8 trålfangster på 5-18, i alt 7

5

tonn sei. En linebåt kom fra Egga med 50 tonn bros· me og blålange.

Sunnmøre og Ro11zsdal: Det ble i

ukens

løp landet 526

tonn fisk alt fra kyst og nærmere bankområder. Sammen-

setningen var denne: Torsk 11 tonn, sei 43 tonn, lange

203 tonn, blålange 57,5 tonn, brosme

200,5

tonn,

hyse

l ,5

tonn, kveite 5 tonn

, hå 2

tonn og diverse fisk

2,5

tonn.

llandbrakt fisk i Finnmark i tiden 1. januar- 21. juli 1974.

-~- Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund/ Filet

l

^{tonn J tonn tonn tonn}

^l

^tonn

Skrei ... ²10 8781 306 7 247 3 244 81 Loddetorsk . :³39 31812 394 20 032 10 959 ⁴5 933 Annen torsk

l

^{3 9021 91 2 8421 926 5 43}

Hyse ... 10 4421 693 9 367, 151 231 Sei . . . 7 037 150 3 4711 ^l

3 2061

²¹⁰

Brosme

....

₄₂₅₁ ^-

-l

⁴²⁵

Kveite ... 82 82 -

-

Blåkveite ... 9491 949

-

^-

-

Flyndre .... 31 31

- -

^-

Uer ... 3281 328

- - -

Steinbit .... 340 340

-

^-

-

Reke ... 552 552

- - -

Annen fisk 8 3 -

- -

Her- Opp- me- mal- tikk ing j tonn tonn

-

- -

-

^-

-

-

-

-

- -

- -

- -

-

-

- -

- -

- -

-

⁵

-l alt ¹¹74 2921 5 919142 959118 48616 923 l - l 5

«pr. 21;7-73/ 64 962/ 6 383146 7921 6 07615 514

l - l

197

«pr. 22/7-721 69 2621 9 098142 714113 34414 098

l - l

8

1 Lever 12 994 hl. ² Rogn 1178 hl, herav saltet 381 hl, fersk 797 hl. ⁸ Rogn 804 hl, hvorav saltet 184 hl, fersk 433 hl dyrefor 187 hl. ⁴ Herav 11 tonn rotskjær.

6 Herav 11 tonn rotskjær.

Sogn og Fjordane: Fisketilgangen her var på bare 26 tonn, alt kysffanget. Det ble landet 2 tonn torsk, 3 tonn sei, 2 tonn lyr, 8 tonn lange, 4 tonn brosme,

l tonn hyse, 4 tonn hå og 2 tonn annen fisk.

Hordaland: Det var smått også her: l tonn levende fisk, 15 tonn s'løyet konsumfisk og

⁵

tonn rund hå.

Rogaland: Det meldes om ukeut!bytte på 30 tonn sløyet fisk.

Skagerrakkysten hadde 30 tonn fisk og leverte dess- uten til en dansk kvase 6 tonn levende ål.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om en stille uke med bare 2 tonn fisk.

Makrell: Kystfisket sør for Stad ga 315,3 tonn garn og dorgefisk og fra Nordsjøfarvann ble det levert l 938 tonn tankkjølet snurpefisk. Nord for Stad ble det levert 214,6 tonn til agn og 691,1 tonn til frysing for konsum. I tillegg til dette komm · er snurpemakrell til mel og olje. Sør for Stad dreiet disse leveranser seg om 60/70 000 hl og sesongens samlete leveranser til mel utgjør der ca. 100 000 hl. Nord for Stad ble det denne uke levert 4 194 hl maokrell til mel, dessuten 4

855

hl hestmakrell til samme anvendelse. Snurpe- fisket foregikk hovedsakelig nordøst for Flugga.

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland ⁱ tiden 1. januar-7. juli 1974.¹

Anvendt til

Meng- Sal- Heng- Her- Opp-

de Fersk Fryst ting ing me- mal- Reke tikk ing tonn tonn

l

^{tonn tonn}

l

^{tonn tonn}

l

tonn tonn Uken

7/7 1404 85 ! 996 237 62 - 18 6

~r~~~/6175 27515 055124 005134 021110 9161 --l ⁴³⁷¹

⁸³⁵

~;~t 1'7667915140 125 oo1134 26411o 9781 -l ⁴⁵⁵¹

⁸⁴¹

h~J/ ⁷ 110933218 ^{197126 71J} 48 322125 3081 -13521

⁴⁴²

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøl tilvirket fisk: pr. 7/7- 44 tonn saltfisk, 137 tonn tørrfisk.

Fisk brakt i land l Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag l tiden 1. januar-14. juli 1974.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her-

og fry- Sal- Hen- me·

ting ging

sing tikk

tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Torsk ^{• • • o o • • •} 2 332

11 267 847 186 32 Sei ...

6 472

²

609 31921 667

⁴

Lyr ^o • • • • o • • o o 114 109 4 - l

Lange ... 618 12 447 ' 159

Blålange ... 66 ⁵² 14

Brosme ... 1416 16 777 622

~ ^l

Hyse ... 261 258 ²

Kveite ... 61 61

Rødspette ... 9 9

Mareflyndre ...

Uer ... 144 143 Steinbit ... 21 21 Skate og rokke . ⁵ 5 Pigghå ^o • • • o . o 30 30 Reke ... 230 230 Krabbe ... l l

=l

Annen fisk ^{• o o .} 42 41 - l l I alt

... ·l

211 822 14 812

l

5 320 11 650

l

⁴⁰

_l

« 14/7 1973

l

8 039 /3 643 ^Il 849 12 457

l

⁹⁰

l

« 15/7 1972

l

10 732 16 166 12 306 /2 120

l

40

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

Fiske- mel og

dyre- for tonn

2 Lever 184 hl, rogn 160 hl. Dessuten ²⁰⁵ tonn rund levende torsk.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk

⁵

og 7 tonn, og Roga- land Fiskesalslag

^0,5

tonn ko' kte. Området Sør-Helge- land-Sør-Trøndelag hadde i uken til 14. juli 4,4 tonn reke.

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

551

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-14. juli 1974.1

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising Sal- Hen- Her-

og fry-

ting ging me-

sing tikk

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei o • • o o . o • • 64 036 1489 2 547

- -

Annen torsk ... 15 395 9 939 49461

-

^SlO

Sei ... ₂₀ 572 4 994 ⁷14 3791 529 590

Lyr • o . o. o . o • • 111 111

-l ^{- -}

Lange o • • • • o o . 7 269 l 714 4 875 680

-

Blålange • o o o • • 1 085 - 1 085

- -

Brosme ... 7 497 1 7 058 438

-

Hyse ... 4 993

14792

¹²¹

^-

⁸⁰

Kveite ... 148 148

- -

^-

Blåkveite

.. . ..

29 29

- - -

Rødspette ... 6 6

- -

-

Mareflyndre ...

- -

^-

- -

Ål • o • • • o . o • • •

- - - - -

Uer • • • • o . o. o o 211 211

- -

-

Steinbit ... _{21 21}

- - -

Skate og rokke . ₂₀ 20

- - -

Håbrann

... - - - -

^-

Pigghå • o . o • • • 60 60

-

l

Makrellstørje

..

-

- - - -

Annen fisk

....

56 56

- -

Hummer • o o o . 1 1

- - -

Reke • o • • o • • • o 961 961 -

-

^-

Krabbe ... 9 -

-

^- 9

I alt o o o o o o o o . 2 62 480 _r24553 35 011 1647 1189

Herav:

Nordmøre: .... 13 861 3 835 ³ 9 330 607 9 Sunnmøre og

Romsdal .... 48 619 20 7181⁴25 681 1 040 1180 I alt 14/7 1973 l 49 237 115 253129 2691 3 272 11443 l

« 15/7 1972

l

^{62 272} j23 808134 11012 873 11428

l

Fiske- mel og

dyre- for tonn

-

-

80

-

-

-

- - -

-

-

-

-

-

- -

- - -

-

-

- -

80

80

-

53

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms·

dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fj~rne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med de forskjellige prosenter for de ulike fiskelag. ² Lever 77 hl. ⁸ Herav 450 tonn saltfisk :>: 930 tonn råfisk. 'Herav 2 125 tonn saltfisk, :>: 13 44 7 tonn råfisk. ⁶ Tran l 296 hl, rogn fersk 2 420 hl, herav 576 hl. hermetikk. ⁶ Herav 12 875 tonn til filet. ⁷ Herav mjben 4 042 tonn.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild og småsild: Sør for Stad ble det i uken opp- tatt 74 hl feitsild til ferskbruk innenlands og l 330 hl mussa til hermetikk. Sistnevnte var blitt tatt under brislingfiske i Ryfylkefjorder.

N ordsjøsild: Fra felt for det meste i Nordsjøen ble det denne uke landet 9 331 hl nordsjøsild nord for Stad og 79 623 hl sør for Stad - tils. 88

954

hl. Av dette ble 14 499 hl frosset, 9 702 hl saltet og 64 7

53

hl 552

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-21. juli 1974.¹

Fiskesort

Torsk _{• •• o.}

Sei • o . o o • • o

Lyr o o o o . o o

Lange ...

Blålange ....

rosme

....

B

H y se ^{• o • • • •} Uer ... Ål • • o o o • • •

veite o • • o o

lyndre ....

K F B

s

p

låkveite ...

ka te ^{• o o • • o} igghå • • o o

ysing • • o o o

olm ule L K

s

M H R K A

...

tein bit ^{• • • o} akrellstørjej ummer ...

eke ...

rabbe o • • •

nnen fisk

Meng- de

l

tonn 295 3 442 115 2 366 46 1411 63

-

- l

- - -

4 700

- - -

- 9 -

-

132

Anvendt til Ising og

frysing Sal- Heng- Rund l ^{Filet ting ing}

tonn

l

^{tonn tonn tonn}

145 5 135 10

286

l

921 2160 75

115

-

^-

-

150

-

¹⁹⁴¹ 275

-

-

⁴⁶

-

- -

¹³⁹¹ 20

63

- - -

- - - -

-

- - -

l

- - -

- - - -

- - - -

-

^-

- -

4160 540

- -

- - - -

-

^-

- -

- - - -

- - - -

9

- - -

- - -

^-

-

- - -

-

- - - _l

I alt ... 112 58014 929 Il 466 IS 673 l 380 l

«pr. 21/7-73i 13 1681 7 894

Il

585 12 678 l 852 l

«pr. 22/7-72115 07217 370 12 945 13 992 l 657 l

Her- Fiske- metikk mel

tonn tonn

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-

^-

- -

-

^-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-

^-

-

^-

-

-

- -

-

¹³²

-l

132

-l

¹⁵⁹

-l

¹⁰⁸

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

levert til mel og olje. Fisket var værhindret mot slut- ten av uken.

Brisling: Det meldes om opptak i ukens løp av 24 081 skjepper nord for Stad og

5

274 skjepper sør for Stad. Alt ble levert til hermetikk.

Øyepcll: Det ble landet 56 7 00 hl øyepål i ukens løp, hvorav nord for Stad

5

989 hl og sør for Stad

50

711 hl. Alt ble levert til mel og olje.

Summary.

In the week ending ]uly 21st the landed quantity of demersal species was still srnall and the reason why is the holiday situation.

The pur se seine fleet operated in N orthsea waters and took this week also a number of mackerel catches.

The herring landings amounted to 88 954 hectolitTes and those of mackerel to about 100 000 hectolitres.

The latter include about 5000 hectolitres horse

mackerel.

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 15/7-21/7 og pr. 21/7 1974

- ·

I uken I alt

Feitsildjiskernes Salgslag, Hl HJ

l

Harstad

(Grense Jacobselv- ^l

Buholmsråsa)

4811 Feitsild ... ^-

Småsild ^{• • o o} • • o . o o - 156 Lodde ^{• o • • o • • o o o .} - ^{7 656 413}

Øyepål ... ^- -

Polartorsk ^{• • o o o . o . -} 536 To bis ^{• o o • • o o o o o • • -} -

Kolmule ... 2091

I alt ...

l l

7 657 7951 Feitsildjiskernes Salgslag,

Trondheimkontoret (Buholmråsa- Stad)

Nordsjøsild ^{• o . o o . o} 9 331 89 387

Feitsild ...

-

¹¹²

Småsild ^{o . o . o} • • • • o

-

⁴⁹⁵

Øyepål ... 5 988 93 161 To bis ^{• • • o • • o o • • • • -} l 194 Kolmule ^{• o o} • • • • • •

-l

^{5 934}

I alt ... / 15 3191 190 2831

.

Noregs Sildesalslag

566 0061

(sør for stad)

Nordsjøsild 79 623

Feitsild ... 74 876

Småsild • • o . o • • • • • l 330 l 510 Øyepål ^l • • • • • • • • • 50 711 10751311 Lodde ^{• • • o • • • o • • • -} 29 843 To bis • • o . l . o o • • • •

=l

791 421

Kolmule ... 26 9121

Vintersild ... l 995

I alt ...

l

131 738\ 2 493 6941 I alt

Nordsjøsild ^{o o . o o o o} Feitsild ...

Småsild • • • o . o . o . o

Vintersild • • o . o o o .

Islandssild ...

Fjordsild ^{o • • o o • • o •} .S.Ild ¹ altl ... ,

-»-pr. 21/7-73 - ·-

Lodde ^{• o . o} • • • • • • •

Øyepål ...

To bis o o o • • • • • • • • •

Polartorsk

...

Kolmule

...

Makrell (tonn) Norges Makrellag S/L Feitsildjiskernes Salgslag, Trondheim

Makrell ^I alt. ... , -»-pr. 21/7-73 Brisling (skjepper) ... ·1

Sør for Stad ...

Nord for Stad ... 1 Brisling i alt ...

·j

- » - pr. 21/7-73

l ^l

88 954 655 3931 74 l 469 l 330 2 161 - ² l 995

=l

^{8 482}

^-

90 35811 669 5001 - l 195 940

l

7

686 256i

56 6991 l 168 292

l 792 615

=l

^{33 536}

^oss\

56 69_91 9 680 7541

l 12284731

651 6 205

l 720 l 842 2

3~1

^{8 0471} _{7 130} 5

2741

24 081

599 0161

3 65 583, 29 3~1 ^{l 664 5991} _{575 222}

Brukt til Fersk, ising

l ^Frysing

l l Herme-l Dyre- og l

^{Mel og}

Eksport

l

^{Innen!. Konsum}

l

^{Agn Salting tikk fiskefor olje}

Hl

-

-

- - - -

- l

-l

513 - -

-

-

- - l

- - -

- -

-

-l

513 - -

-

- 3 448 3 9611 5 589 - - -

-

-

= l

324 - 3241 614

42~1

4 2241 6 160

Hl Hl

5 -

- -

- ^{181 667}

- ^-

- -

=' _sl

_{181 6671} ^--

l

6 119 6 223

55

-

- ^{- l}

-

=l

=l

l

- 82 666

819 -

180 -

- -

- -

-

-

=l

^{3 650 -}

9991 86 3161

6

1191

879 180 -- 5 034 12 2121 5 490 -

-

-

-

-

88 889 - --

- - 88 8891 165 571 181 667 -

-

- 3 650 - 1 185 3171 - 251 105 l 540 2 639

14 691

l 554J

l 645J 3 3301 2 007

=l =l

=l = l

Hl Hl

172 304

- ^-

- ^-

- - l

- -

=l

-

l

- 13 1791

- 16

- -

- ^-

- ^-

- ^-

- 1 13 1951

- 69 506

- 57

- -

-

^-

- ^-

- -

-

-

- "l 995

- 1

⁷¹

^ss81

- 172

-

-

-

- 1721 3 261

- -

-

-

-

= l

l

5921

2201 l 8121 l 326

=l

601

. 82 6851 377 - l 995

-

- 85 0571 30 702

- -

-

- -

= l

61

- 1

9~1 ~l

9501 100

Hl Hl

l

^Hl

l

- - ^-

156 - -

- ^{- 7 474 746}

- ^{- -}

-

=l

536

- ^-

- 209

- 1 7 475 491

l

- - ^{63 353}

41 - ^-

363 - 132

=l

^{343 - 92 818 l 194}

-l

^{- ; 5 934}

163 431

- - 413 834

- - ^-

1330 - ^-

- 6 174 l 068 957

- 7 006 22 837

- - 791 421

- l 085 22 177

- l - -

13301 14 2651 2 319 226

- 41 l 849 -

-

- 18901 2 143

-

-

- - -

- - - - - -

=l

7

0061

6 517

1

o~ ^l

477 187 - 132

-

-

- 477 319 983 184 7 497 583 l 161 775 792 615 536 28 320 -_, 14 6081 9 480 829 28 161 12 005 465

86 151 3

-

-l

⁹¹⁷

861 151 920

34 24 1472

209~1

415

Illl

^{157 766}

65 583

480 6941 20 9651 157 766 448 960 6 654 113 288

1 Herav 415 857 skj. havbrisling, 183 159 skj. kystbrisling. ² Herav 811 hl storsild, l 184 hl vårsild.

8 Herav fra F.F.S., Harstad 853 skj. ⁴ Herav 437 tonn hestmakrell.

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

553

Forskrift· er om begrensning av fisket etter torsk i 1974.

I medhold av §§ 4 og

l

i lov av

l 7.

juni

1955

om saltvannsfiskeriene og kongelig

resolusjon

av 17

. januar 1964 samt§ 5

i lov

av 20. aprill951

om fiske med trål og kongelig

resolusjon av

11. januar 1974 har Fiskeridepartementet den 12. juli 1974 bestemt:

Fiskeridirektøren bemyndiges til å forby fiske §l.

etter

torsk med andre redskaper enn

garn,

line og hånd- snøre, når oppfisket kvantum

for

197

4 i

området be- skrevet i § 4 utgjør 282

850

tonn rund vekt.

§

2.

Av det samlede kvantum tildeles

i

1974 fabrikk-·

trålerne, d.v.s. trålere

som

kan produsere frossen filet på feltet, et kvantum på 32

300 tonn

rund vekt (svarende til lO

200

tonn filet).

Fiskeridirektøren bemyndiges til

å forby

fiske

etter

torsk med nevnte fartøytype når dette kvantum er

oppfisket.

§

3.

Det er forbudt

å

føre i land eller omsette torsk

som

er fanget i strid med forbud utferdiget

av

Fiskeri- direktøren i medhold

av §§ l og 2.

§

4.

Disse

forskrifter gjelder for fiske

som

utøves i om-

rådet

mellom 11

^o

v.l. og 68

°3

0' o.l. nord for en linje

trukket fra 11

o

v.l. og 63° n.br. rettvisende ost

til 4 o

v

.l. derfra rettvisende

sør til 62

°

n

.

br. og derfra rett-

visende

ost til norskekysten.

§ 5.

Overtredelse av disse forskrifter er

straffbart

og

verdien

av ulovlig fangst vil kunne inndras.

§

6.

Disse forskrifter trer i kraft straks og

gjelder

inntil

31.

desember

1974. Samtidig

oppheves Fiskerideparte- mentets forskrifter

av 28.

mai 197

4

om begrensning

av

fiske etter torsk.

Etter disse forskrifter er fabrikktrålfisket i an-

gjeldende

område begrenset til

32 300 bonn

torsk rund vekt.

Det resterende

kvantum på

250 550

tonn kan fiskes

av

de

øvrige redskapsgrupper. Når dett:

e kvantumet er nådd, vil Fiskeridirektøren i henhold til forskriftene forby fiske med andre redskaper enn

garn,

line og håndsnøre

.

' W•s. NESs~ -:cø:MPAN~ f'LTI). ·.

. . ^'

A~b~r~~.

. . . - ,,) :~a..;o,t.t

Edwa~d o~ck,~:NOÅTH

... ,..., ; ~ -', ' · · - .

·-~SH I

-1-.... ~-1

:Elos

-.·..,. .:•4'. •• '!.,.. .. '"•.:.

.·:~ NE:29-~

i : .

aEA'<

' •

Import norske

fiskeprodukter Fryse· og kjølelager

T'gr.

Norewis ·

Telex 53112 • Tel. 71 416

Ved siden av økte brennstoffpriser ven- tes også stigninger i priser på produkter med oljebasis - for eks. syntetisk tråd og taugverk.

kom denne uke understreker hvor hurtig lykken kan skifte i fisket.

Akkurat for ett år siden i sin rapport for 1972-73 ønsket WFA det faktum velkommen, at næringen var i ferd med å stå på egne ben uten støtte fra drifts- subsidier. Knappheten på fisk på verdens- markedet avstedkom for første gang på årevis priser på hvilke britiske fiskere kunne operere lønnsomt og det ble be- merket at det var «et sunt klima av opti- misme og styrke innen store deler av næringen».

Dyster rapport fra White Fish Authority.

I «Fishing News» utgave av 5. juli an- stilles det betraktninger over White Fish Authority's 23. årsmelding, som nylig er utkommet. Det skrives:

«Den britiske fiskerinæring kan komme til å punge ut med ekstra $ 20 millioner for brennstoff dette år. Særskilt tungt rammet vil distant water flåten på 45 dampskip bli. Den brenner tungolje og de stigende priser kan påføre hvert fartøy

?.

100 000 i økte driftskostnader. Selv om inntektene i fjor var «bemerkelsesverdige»

gjenspeilet de også «inflasjonens feber- aktige innflytelse».

554

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

Den britiske fiskeflåte landet i fjor 764 000 tonn ferskfisk- 41 000 tonn mere enn året før. Det var tilbakegang på 8 000 tonn i fangsten av bunnfisk, men økning på 49 000 i de pelagiske fangster.

Fryseriflåten økte sin produksjon med l O 000 tonn.

Totalverdien av den britiske feskfisk- fangst ble f 139 millioner - 39°/o øk- ning i forhold til 1972.

Med høyere førstehåndspriser steg også detaljprisene. Fra januar til desember i fjor økte gjennomsnittsprisen på torsk 330/o og hyse 31 Ofo. Torskefileter skjøt opp 36,80/o og hysefileter ₃₁ Ofo.

«Fishing News» kommenterer WFA's rapport redaksjonelt på følgende måte:

White Fish Authority's årsrapport som

I løpet av ett år har denne «optimisme>>

fordampet og siste rapport fra WFA for 1973/74 summerer seg opp til et dystert dokument. Prisene trykkes ned da fryse- lagrene over hele den vestlige verden brister av fisk og inflasjonen undergraver fortjenesten til et punkt hvor fremtiden fortoner seg blek.

Selv om WF A's rapport ikke fremholder

noe ønske om å se subsidiene gjeninnført, males det likevel et billede som taler tydelig for en eller annen slags støtte.

Klemt mellom fallende priser for produk- tene og stigende kostnader for båter, red- skaper og brennstoff må noe gis.

Ingen ønsker å se fiskerinæringen av- stivet av staten, men en økende virkelig- hetsfølelse går i retning av at dette kan bli det eneste alternativ, hvis mange fiske- båtoperatører ikke skal måtte stilles til veggs.

En kamp er nå igang i en del havner for å få samlet opplysninger om inntekter og kostnader, som kan fremlegges som bevis for den leie stilling, som fiskerne befinner seg i.

Hvis folkene i ministeriet leser WFA- rapporten omhyggelig, skal det lite til for å overbevise om at fisket trenger en hjelpende hånd gjennom denne onde periode.

Drivgarnsbåt får rekordpris for sild i Lerwick.

Rekordpris for sild landet i Lerwick, Shetland ble oppnådd 27. juni, beretter

«Fishing News» (5. juli). Den lokale båt

«Ocean Reaper», den siste av de skotske driverne, landet 5,5 tonn, som ble solgt til innenlandsmarkedet for :L 17,30 - f 18,30 pr. 100 kilo. Dette motsvarer kr. 2,22 til kr. 2,35 pr. kg.

Dansk hekktråler på rekefiske i Nordvestatlanteren.

Fiskeskipper Ole Basse Mortensen, Svaneke, kjøpte for tre kvart år siden to italienske hekktrålere. Et av disse skip, beretter «Dansk Fiskeritidende» (11. juli), har satt kursen for Nordvestatlant~ren,

hvor det skal fange reker ved Grønland og Newfoundland. «Villia Basse», som tråleren nå heter, har gjennomgått om- bygning gjennom de 9 siste måneder. I akterskipet er det innredet behandlings- rom for rekene, og her foregår også ut- sortering av fisk - torsk og kveite, som forøvrig fryses rund. Rekene kokes, tørres i sentrifuge og pakkes ned i kartonger, som fryses og fryselagres. «Villia Basse»

laster 350 tonn pakkete reker.

Skipper Mortensen regner med at far- tøyet skal være på havet et halvt år av gangen. Fylles rommet med reker før den tid, vil disse bli avhentet av et annet far- tøy.

Besetningen er på 16 mann og teller folk fra Tyskland, Polen, Norge og Dan- mark mellom seg. De 10 er fiskere og skal arbeide i to skift.

Søsterskipet «Helen Basse» er blitt ut- leiet til et oljefirma og skal drive seis- mologiske målinger.

«Villia Basse» er på 820 tonn, fryse- kapasiteten er 30 tonn pr. døgn og fryse- lagringskapasiteten 500 tonn. Skipets Deutz hovedmaskin utvikler 1500 hk. Tre hjelpediesler yter 180 hk hver.

Perus fangstutbytte i 1973.

I henhold til fiskerimyndighetenes be- regning ble fangstutbyttet i 1973 ca. 4 mill. tonn, hvilket er ca. 500 000 tonn mindre enn i 1972. I 1971 var utbyttet 10,6 og i 1970 12,6 mill. tonn. Av fangst- mengden i 1973 fallt ca. 200 000 tonn på lysing og annen dypvannsfisk, som ble fisket med trål utfor den nordlige del av landet. Den øvrige fangst bestod av an- choveta og var mindre enn året før. I de første månedene av 1974 ble situasjonen for denne sistnevnte fiskesort betraktet som lysere og det håpes på en bedre stil- ling for fiskeindustrien. Regjeringen be- streber seg som kjent med en utvidelse av fisket etter dypvannsartene. (Industrias Pesqueras, april).

Spanias fiskerier i 1973.

De spanske landinger i fjor utgjorde 850 578 tonn til verdi av 27 000 millioner pesetas. Direcci6n General de Pesca Mari- tim, som har utarbeidet oppgaven, gir og- så følgende enkeltheter om fangstutbyttets sammensetning: Det bestod av 7 54 705 tonn fisk til verdi av 20 152 mill. pesetas, 21 307 tonn krepsdyr, verdi 4 099 mill.

pesetas og 74 565 tonn bløtdyr, verdi 2 679 mill. pesetas. (Industrias Pesqueras, 15. mai).

8 nye spanske tunfiskfangere.

«Industrias Pesqueras» (15. mai) opp- lyser at rederiet Pesquerias Espafioles de Bacalao S.A. har sluttet kontrakt med verftet Empresa Nacional Bazan (Carta- gena) om bygning av åtte store tunfisk- fartøyer med fullt fryseanlegg. Fartøyenes lengde blir 70 meter og de skal stasjon- eres i La Coruiia. De vil bli utstyrt med fremdrifts motorer av det amerikanske merke Alco, som skal yte 4000 hk. Man regner med at leveransen av de nye far- tøyer vil begynne fra l. halvår 197 5.

USA's fiskeriutbytte i 1973.

De kommersielle amerikanske fiskeriers fangstutbytte av fisk, skalldyr og andre sjødyr i 1973 andro til 4,7 milliarder pund, som hadde en høyere verdi enn noensinne før, nemlig $ 907,4 millioner.

I forhold til 1972 var det bare liten øk- ning i landingene, men deres verdi steg

med 290fo. Det er beregnet at gjennom- snittsverdien pr. pund beløp seg til 19,2 cents. Det ble registrert fremgang i lan- dingene av ansjos, Stillehavsreker, visse muslinger, krabber, bonito, atlanterhavs- torsk, stillehavssild, pollock og hvitting, men sterk nedgang for flyndrer, atlanter- havssild, Gulfreker med flere.

Rekefiske i nasjonale farvann ga størst salgsutbytte, nemlig $ 219,4 mill. for 372,2 millioner pund (30fo fangstnedgang, 140fo verdistigning). Tunfisklandingene i amerikanske havner på 342,1 millioner pund 35,5 mill. pund mindre enn i 1972.

Amerikanske fartøyer landet dessuten 173,5 mill. pund tunfisk i havner utenfor USA, mest i Puerto Rico.

Tilvirkerne av fiskeprodukter hadde overveiende et godt år. Sammenliknet med 1972 steg produksjonen av fersk og frossen fiskefilet og steaks med 30fo og ut- gjorde 129,9 millioner pund, av fiske- stykker og porsjoner med lOOfo og ut- gjorde 423 mill. pund, av panerte reker med 20fo og utgjorde 109,4 mill. pund, av fiskekonserver med 20fo og utgjorde 1,6 milliarder pund til verdi $ 1,2 milliarder

( +

180fo). Industrifiskets verdi nådde med

$ 201,1 millioner en stigning på 290fo, hvilket mest skyldtes prisstigningen på fiskemel og olje.

Lagerbeholdningene av frosne fiskeri- produkter nådde ved årsskiftet 31. desem- ber 1973 en aldri tidligere oppnådd høyde - 459,4 millioner pund.

Det ble av fiskeriprodukter importert for l 579 millioner $, hvilket er et rekord- beløp - 60fo høyere enn i 1972. På spis- bare slike produkter fallt det 2,4 milliar- der pund til verdi $ 1,4 milliarder (øk- ning henholdsvis 2 og 130fo). Importen av ikke spisbare produkter til verdi av

$ 184,6 millioner lå 290/o under importen i 1972. Utførselen av innenlandske fiskeri- produkter hadde verdi av $ 299,2 milli- oner og steg med 890/o.

Forbruket pr. innvåner av fiskeripro- dukter steg fra 12,3 pund (spisevekt) i 1972 til 12,6 pund i 1973 og nådde rekord- høyde.

Blant enkeltstatene lå Louisiana fremst med landinger på l ,04 milliarder pund, California hadde 669 millioner, Virginia 631 millioner og Alaska 456 millioner pund. (Kilde: Department of Commerce, Bureau of the Census).

Svensk-polsk fiskerisamarbeid.

Ifølge det polske nyhetsorgan «Glos Szczecinski» for 17.5. 74 går det frem at det skal ha blitt undertegnet en kontrakt om «joint venture» mellom AB Trans- atlantic og fiskerimyndighetene ZRG i

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

SSS

Stettin, og at det er dannet et selskap

«Trans-Ryb» med sete i Gøteborg. Det går bl.a. frem at Transatlantic tidligere har hatt samarbeid med polske interesser, i det selskapets direktør viser til at tre fartøyer er blitt bygget for selskapets reg- ning i Gdynia.

Islands torskefisl<erier.

Fra Fiskifj elag Islands foreligger nå oppgave over landets torskefiskerier i året 1973. Utbyttet ble i alt 397 810 tonn, hvorav 19 780 tonn ble eksportert iset, 232 904 tonn ble anvendt i fryseriene, 12 885 tonn ble hengt, l 09 222 tonn saltet, 195 tonn hermetisert, 17 909 tonn levert til fabrikker og 4 915 tonn ble anvendt på andre måter.

Argentinas fiskeri u tvi kl i ngsplaner I «Fiskets Gang» nr. 23 av 6. juni ble det risset opp trekk fra en argentinsk seksårs fiskeriplan. Her suppleres opplys- ningene gjennom en artikkel i «World Fishing» (maiutg.), som bygger på en samtale tidsskriftet har hatt med den ar- gentinske fiskeridirektør Antonio E. Male- ret.

Nyheter fra Argentina i de 12 siste måneder viser med tydelighet at det tas sikte på forbedring og utvidelse av fiske- riene, men hvilken retning utbygningen skal ta er ikke klarlagt. Det har vært for- modet at den argentinske regjerings hen- sikt var å bygge opp en flåte for fiske på fjernere felter, men av samtaler med Snr. Malret fremgår at dette egentlig ikke er tilfelle.

Det er imidlertid meget som tyder på en hurtig utbygning med sikte på utnyt- telsen av Argentinas fiskeforekomster innenfor 200 mils grensen, og som tid- ligere meldt er et antall meget kapable fartøyer allerede blitt innkjøpt fra Frankrike for å tjene denne hensikt. An- skaffelsen av andre fartøyer fra Polen, Japan og Storbritannia betegner rett og slett foreløpige løsninger på kapasitets- knappheten. De som hittil er blitt innkjøpt har vært sju til åtte år gamle. Behovene på lengre sikt vil sannsynligvis bli dekket av Argentinas egne verksteder, som er istand til å bygge stålfartøyer av alle størrelser.

Der er for tiden et stort marked for alle sorter utstyr til fiskefartøyer, og mens maskiner som Caterpillar, Perkins, Mer- cedes og Fiat blir bygget på lisens for jordbruks og beslektede anvendelser, har man ingen tilsvarende leveranser av fer- dige maskiner for skipsbruk. Argentinas

556

F. G. nr. 30, 25. juli 1974

industri er istand til å dekke dette behov, når tilstrekkelig etterspørsel oppstår og stål blir tilgjengelig i større mengder fra landets egen industri. Etterspørselen på stål fra fiskerinæringen vil for tiden være liten, men landet står i en uvanlig sterk stilling samtidig med at europeiske byg- gere høylydt roper på stålforsyninger.

Flåtens ekspansjonsgrad bestemmes av hastigheten hvormed skippere og mann- skaper, som er i stand til å operere far- tøyer av europeisk type, kan opplæres.

Snr. Maleret ga uttrykk for stor tillit til læreanstaltenes evne, spesielt da til den i Mar del Plata, til å dekke behovet for skippere og dekksoffiserer. En del slike tilbringer nå ett år til sjøs som del av sine kurser i maskinlære. Det later til at behovet vil dekkes heller gjennom ut- eksaminerte i maskinlære enn via skoler for det maritime eller handelsmarinen.

Man har målsettinger på lang sikt, som delvis er politiske, delvis sosiale, for ut- vikling av nye fiskehavner med all til- knyttet service i den sørlige del av landet, og visse beløp gjøres tilgjengelige via

~tatsbudsjettet til dette formål. Meget av dette skjer i Patagonia, hvor der allerede er et antall småhavner for kystfisket, men intet av større betydning. Rawson var for eks. en framgangsrik rekehavn, men et øyensynlig uløselig avleiringsproblem har meldt seg og har lukket havneinnløpet.

Havneadl<omsten til elvemunningen var i.

seg selv komplisert, og der foreligger ikke planer om gjenåpning. Puerto Deseado sies å ha en utmerket havn som høver meget godt for mindre båter. Den arbei- der for tiden under full 'kapasitet.

San Antonio Este er gjenstand for en 25,9 millioner pesos utviklingsplan. Det dreier seg om en sidegren av den gamle (vestlige) havn. Bahia San Blas driver bra med reker, flyndrearter pejerry (silver smelt). Det skal åpnes en ny havn, Caleta Cordova, i Comodore Rivadavia-området, som nylig skulle være ferdig og gi adgang for 30 fartøyer av opptil 25 meters lengde.

Dessuten vil det bli en ny kai passende for 10-15 fartøyer på opptil 50 meter, og det er hensikten at denne nyinstalla- sjon skal kunne ta i mot både havgående og kystfiskefartøyer når behovet melder seg. En utmerket mindre havn for 10-20 kystfiskefartøyer er Bahia Camarones. Her står man også overfor et betydelig tide- vannsproblem, men havnen virker bra.

Der er vilje til å skaffe folk nord fra som personale i de nye havneutbygninger i Patagonia, og man tror at folk vil flytte, hvis de økonomiske tilbud er tilstrekkelig attraktive. Det vil kreves arbeidskraft til alle fiskeritilvirkningens aspekter, og man

ser ingen vansker i opplæringen av folk,.

som ikke er vant med fiskearbeide.

Eiendomsforholdene til fiskefartøyer i Argentina rangerer mellom små kystfiske- fartøyer, som eies av deres skippere, og til mindre flåter i Mar del Plata. Denne, Argentinas eneste større fiskehavn, er stedet hvor de importerte europeiske far- tøyer har sine baser. Ca. 30 selskaper eier mesteparten av Mar del Platas fiskeflåte men sjelden med mere enn to fiskefar- tøyer i samme rederi. Statsmidler står til disposisjon for redere, som kan fremlegge overbevisende planer til nybyggingspro- gram på minst 5 fartøyer. Hjelpen ytes i form av et 10-års lån. For tiden er omlag 160 nye fartøy blitt bestilt. Det dreier seg om fartøyer på 50, 45 og 25 meter i noenlunde like store antall. De større far- tøyene er trålere, de mindre for vekslende drift som snurpetrålere.

De nevnte statslån er ikke egentlige fiskerisubsidier, men er ment som til- skyndelser til selskaper for bygging av nye fartøyer. Fra statens side insisteres det på at utviklingsprogrammene må være kom- mersielle - ikke bare prestisjeaktige. På inntektssiden av status blir rederne be- handlet forholdsvis lett og en eneste stats- skatt på 2,35 prosent av landingsverdien avkreves.

Argentina akter å opptre uavhengig av andre nasjoner, når landet gjenutstyrer og utvider sin fiskerinæring. Felles fore- takender nyter ingen høyere anseelse. Der er språklige bånd med den spanske nasjon og den iberianske halvøy, men det later til at de kommersielle forpliktelser er få.

Faktisk pekte Snr. Maleret på «at hele tanken bakom den spanske fiskeriinnsats er fullstendig forskjellig fra den argen- tinske - fiske i fjerne farvann i mot- setning til en intens kyst- og «middle water» drift. Han sa også at «kulturelt er bakgrunnen den samme, men vi er høyst forskjellige.»

Forretningsforbindelsene med spanske fiskeeksportører var livlig i begynnelsen av 30-årene, men ble avbrutt i 1936 av den spanske borgerkrig. No en år etter fulgte den annen verdenskrig og Argen- tina fant hurtig ut å måtte skaffe seg sin fisk selv. Historisk var landet ingen fiske- rinasjon og lite av progressiv karakter var blitt utrettet før en del cisilianske og flor- entinske fiskere ankom til kystområdene i 1920-årene. Det meste av den modernt utvikling er sprunget frem fra den rot. I 1960-årene prøvde statsmakten å endre folkets spisevaner fra kjøtt til fisk, men dette mislyktes og fiskekonsumet pr. hode i Argentina ligger idag bare på 6 kg.

«World Fishing» sier seg lenge å ha sett

Foreløpige oppgaver over fisk og skalldyr omsatt av Norges Råfisklag pr. 30. juni 1974.¹

l

^Råfisk Sjøltilvirket fisk Reke, Råfisk pr. 30/6 1974 pr. 30/6 1974 Små- krabbe

Distrikter (prissoner)

l

^{pr. kval- og}

l

Frys-

l

^{H_eng-1 Salt-}

l

^{Opp-l 1/7 Tørr-}

^l

^{Salt- kjøtt hum-}

Fersk I alt 1973

l

ing mg ing maling fisk fisk mer

tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

l

tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av

39 378131 317

Finnmark fylke (prissone l) ... 765 25 598 3 891 9 050 74 6 - ^- 105

Hammerfest og Alta sorenskr. av Finn-

mark fylke, Lyngen, Malangen og

l

Senja sorenskr. av Troms fylke og

66 085159 926 den del av Trondenes som ligger i

1851

Senja (prissoner 2-3) ... l 689 30 284 4 766 29 112 234 680 - 2 302

Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner

4-5-6-) ... 5 055 23 991 10 917 34 027 431 74 421 106 822 89 32 - 845 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke,

Trøndelag (prissoner 7-8) ... l 968 2 4231 l 457 5 247 113111 2081 71101 ^{35 3} 201

234 Nordmøre (prissone 9) ^{• o o o o o o .} o . o . 908j 2 009 678 7 951 131 11 677 8 743 l 593, 12 I alt pr. 30/6 1974 ... ^J 10 385j 84 305J 21 709J 85 387j ² 983J202 769J X j 316j

437J l 308J

428j

20j ³ 3 498 855J 3 298 I alt pr. 1/7 1973 ... j 13 lOOJ 85 530J 38 51lj 76 04lj 736j X j213 918j

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn til laget innen en uke etter der tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 404 tonn dyrefor. ³ Herav 10 tonn krabbe, 3 tonn hummer.

frem til en anledning til å stille følgende spørsmål til fiskeridirektøren fra en av 200-mils ligaens nasjoner: «Hvordan hev- der man og patruljerer en slik grense?»

Den argentinske direktør svarte likefrem:

«Våre egne fiskeskippere har innsett at det lønner seg å rapportere når uten- landske fiskefartøyer er i sikte innenfor eller nær våre grenser. Disse meldinger går videre til en fly-patrulje-styrke, som hurtig bestemmer fremmede fartøyers posisjon. Dernest følger en patruljebåts innsats. Den kan kreve at fartøyet følger til nærmeste passende havn til forhør, og hvis nødvendig blir det ilagt en høvelig mulkt.»

Vi spurte så om hva som skjer, hvis overtrederen ikke samarbeider, og svaret var: «Vi har kanoner». Det ryktes at et lite hull ble påført forparten av et russisk fartøy for en tid siden, og samtidig med at vi mottok forsikringer om at argen-

tinske patruljebåter opptrer ansvarlig, ble vi også klar over at man ikke vil nøle med å hevde grensene på meget positiv måte. Metoden med skipper-avleverte opplysninger er enkel og billig og over- flødiggjør en permanent patruljetjeneste.

De lengste turer argentinske fiskere foretar for tiden skjer i løpet av den syd- lige halvkules seks måneders sommer.

Varighet på sju til ni dager, helst mot syd, er maksimum. Med ankomsten av båter av europeisk type håper man at bedre kvaliteter blir resultatet. Den nåværende praksis på f.eks. en fire døgns tur er å ise ned fisken i bulk. Det synes å være et godt marked for alle typer av is-anlegg både på sjø og land.

De viktigste forekomster utfor Argen- tinas kyst er lysing. Der finnes litt bonito, men ikke størje i større mengder. Skalldyr finnes på små, avgrensete områder, men en storpart av den sydlige kystlinje er av

sandig beskaffenhet. Krill, som fangst- objekt, har man talt om, men lite er blitt utrettet på dette område. Lampara-båter på 10 til 20 meter fisker etter ansjos og det finnes mellom 200 og 300 slike. Der finnes noen linefartøyer og noen få driver skalldyrfangst.

Da man ikke har noen forurensnings- problemer tør det være at Argentina egner seg for aquakultur. Det foreligger en viss interesse, men denne er av meget langsiktig karakter. Østers forekommer naturlig i ganske store mengder, og like- dan blåskjell, som er godt etterspurt på hjemmemarkedet, men utsikter til skjell- dyrking er det ikke for tiden.

Den største overraskelse forbundet med intervjuet med Argentinas Fiskeridirektør var at fellesforetakender med utlandet i fiskeriene ikke nøt noen gunst, og dette budskap ble gitt med solid uavhengig- hetsfølelse.

F. G. nr; 30, 25. juli 1974

557

U'1 U'1

=

:-n

G)

::l

"""

(,.)

?

1\)

!Jl c

...

(O --l ~

TOLLSTEDER

06 Oslo ... . 27 Kristiansand .... . 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund ... . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... .

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar - 30. juni og uken som endte 30. juni 1974. Tonn.

Fersk Fersk sild og sild og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk lyr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk

l l l

^Fersk,

l

Fernk

l

Annen / Fersk

l

storsild vårsild brisling brisling laks kveite spette hyse torsk og sd lange makrell makrell- pigghå håbrann rokke ål fisk

1

1 i alt storsild

ellers i alt størje

-~~~-11 ~~~~~~~-~~~~~~~~-12 ~-

Stac. nr. Stat. nr. Stat. D'r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

1

Stat. nr. Stat. nr.

0301. 311 0301. 312 313-319 311-319 0301. 0301. 0301. 110

l

0301. 411 0301. 412

l

^0301. 422 0301. 423 _l 424-425 0301. (j'301. 427 0301. 516 0301. 201 0301. 513 0301. 514

l

0301. 515 0301. 134 0301. 121 110.138 0301. 0301 601 411-519 3

257 l

36 27

3 257 l

36 27

5 16 l

161 l

6 l

2 l

16 lO

2 50

43 6

19

9 11

2

23 54 11157

48 lO

27 4

14 90

644

3 13

12

l 39

2 14

3

l 141 268 3 176 13

14 303 lO 401 30 l 094 1270 137

42 Kristiansund. . . -

l - - - ^l - - -

5 - - -

l - -

21 - 21 28 -

43 Trondheim . . . - - - - 95 53 29 224 13 - - - 37 451 -

51 Bodø . . . - - - l 9 - - - l - l 12 -

53 Svolvær . . . - - - 19 - - - 19 -

55 Tromsø . . . - - - - l 2 4 - - - l 8 -

56 Hammerfest . . . - - - - 53 5 3 l 4 - - -

l

⁶⁶ -

57 Vadsø . . . - - - - 5 - - - 5 -

~~ ~a;l~~.::::::::::

^S8

= =

^S8

= =

^{- l -1}

= = = = =

⁷⁹²¹

=

^{'l - 1}

= ^l

^{371 833}

=

64 Andre . . . I alt . .

l

-88 l -- 1

l

5 881 5 881 6 205

l

6 293

l

345 6

l

81 4

l

84 l

l

332 l

l

58 l

l l

104 24 11161 4

l -28o

191

l

- 3

Il

786 233

l l

1 4

l

-72

l

31 31

Il

984 683 16oi3_1_137 l 479 -

I uken MERK; På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen . . .

l

11

l - l

27

l

38

l

14

l

2 av

l

utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med

- l

2

l - l -

291

l

22

l -

tallene

l

for «i alt». Av samme grunn vil summen 3

l - l

l

l

6 1 10

l

av 351 utførselen av

l

de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegrupper over tollsteder.

06 27 31 33 35 36 38 39 40 41 42 43 51 53 55 56 57 58 61 64

TOLLSTEDER

Oslo ... . Kristiansand .... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vadsø ... . Vardø ... . Måløy ... . Andre ... . I alt ..

I uken

Frossen • Frossen Frossen sild sild

vårsild l ellers og i alt brisling

1302 1303 13

Rund- frossen

laks 1401

Rund-

fros~en

kveite 1402

Rund- ~ Rund-

l

Rund- frossen frossen frossen makrell pigghå håbrann

1403 1405 1406

Annen rund- frossen

fisk 1407

l frossen Rund-~ el. kjølt Fersk fisk i alt filet,

hyse

14 15xl

Fersk el. kjølt

filet ellers

15x2 Stat. nr.

1

1Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.~Stat. nr.IStat. nr.IStat.nr.0301.1Stat. nr.IStat. nr.l Stat. nr.

0301. 602 603-609 0301. 601-609 0301. 0301. 160.

l

^0301. 711 ^0301. 816 0301. 813 0301. 814 171-199,712-812, 815, 160-199 0301. 0301. 921 451, 459, 910 0301.

817, 819 711-819 922-939

24 72 25

40 675 343

29

313 24 72 25

40 675 480

29

313 17 28 3

72 l

64

60 2

2

64 11 lO l

1232 93 75

25 5 18

19 19

l 107

5

5 2

34 620 159

22 1269 93 55 75 620 269 708

l

879 47 \ 58

20 26

196 295 114 115

42 42

2 527 2 588 790 792 178 178 3 770 3 770

3

80 l 2 9

50

16 8 3

2 6

l -

6 12 994 181 11159 -

l -

-

l

488 47 4 201 682

l -

-

l

10 3 Il 521 jl658 ! 255

l

94 14 599

Il

206 i 126

i

9 747 116 OZ71 84 l 102

l

116

l

116

l

31 l l

l

51

l

47

l -- l

23

l

1521

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen

l

Frossen tor5ke- sei-

filet filet 1602 l 1603

Frossen

l

Frossen steinbit- uer-

filet filet 1604 l 1605

Frossen sild- filet 1606

Frossen filet ellers 1607 Stat. _0301. nr. ^l Stat. nr.l Stat.M.I Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr.

0301.

951 952

264 lO

36 410 2 614 4 879 152 310 205 71 918 2 829 27 107 1 75o

11

^2o6

1420 ^! l 003 603 2 034 82 42 l 423 l 233

Il ^D2

¹⁶

02~

0301.

953

64 5

89 132 92 213 988 1892 !

300 468 886 310 9 242 667 218 111188! 20 2011 6 576

l

l 211 l 781 l 319

l

0301. 0301.

962 963

2 78 l 20 23 9 32 19 6 6 18 21 235 7

30 41 19 232 5 109 ^l

76 l 9 14 lO 544

0301.

l

0301 961 941-949

lO 24

4

655

959,969 18 42 70 l

147 88 l 26 970 36 549 123 9 117 73 693

l

2 271

l

l

25