Fiskeridirektoratet REFERAT FRA MØTE I REGULERINGSRÅDET 8. OG 9. DESEMBER 1987

REFERAT FRA

MØTE I REGULERINGSRÅDET

8. OG 9. DESEMBER 1987

Fiskeridirektoratet

REFERAT FRA HØTE I REGULERINGSRADET 8. OG 9. DESEMBER 1987 .

•

MØtet ble holdt i Fiskeridirektoratet og varte fra kl 1000 t i l kl 1730 8. desember og fra kl 0900 t i l kl 1300 9. desember 1987.

FØlgende av rådets medlemmer mØtte:

FiskeridirektØr Hallstein Rasmussen, formann Assisterende fiskeridirektØr Torben Foss

Nestleder Ole Johan Østvedt, Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt Disponent Kjartan Arctander, Norges Fiskarlag

Fiskeskipper Thor Wold, Norges Fiskarlag Fiskeskipper Anton Leine, Norges Fiskarlag Fisker Reidar Johansen, Norges Fiskarlag

Fiskeskipper Edvin Bakkevik, Norges Fiskarlag

DirektØr Petter L. Fladmark, Fis~eindustriens Landsforening DirektØr Kåre Bolstad, Fiskeindustriens Landsforening

Avdelingsleder Odd BjØrklund, Norsk SjØmannsforbund Sekretær Per Alf Andersen, Norsk Nærings- og

nytelsesmiddelarbeiderforbund Som observatører møtte:

Avdelingsleder Otto Gregussen, Norges Fiskarlag

Fung. ekspedisjonssjef Gunnar KjØnnØy, Fiskeridepartementet

By~åsjef Gunnar Trulssen, Fiskeridepartementet

FØrstekonsulent Roald Paulsen, Fiskeridepartementet Konsulent Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Konsulent Kurt Karlsen, Norges Fiskarlag KystvaktinspektØr Reidar Skarlo

Formann Didrik Vea, SØr-Norges Trålerlag

DirektØr Per Lohne, Sildemelfabrikkenes Landsforening Fiskeskipper Ole Strand, Norske Fabrikkskips Forening

Som sekretærer for rådet mØtte fØrstekonsulent Terje LØbach og konsulent Terje Halsteinsen.

AvdelingsdirektØr Arthur Holm, Fiskeridirektoratet AvdelingsdirektØr Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet Forskningssjef Arvid Hylen, Fiskeridirektoratets

havforskningsinstitutt Forskningssjef Johs. Hamre, Fiskeridirektoratets

havforskningsinstitutt

Forsker Tore Jakobsen, Fiskeridirektoratets havforskningsi~st.

Kontorsjef Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Kontorsjef Arne Wåge, Fiskeridirektoratet

Forsker Øyvind Ulltang, Fiskeridirektoratets havforskningsinst.

Konsulent Cato !svik, Fiskeridirektoratet

Seksjonsleder Lisbeth W. Plassa, Fiskeridirektoratet Konsulent Modulf Overvik, Fiskeridirektoratet

Fagkonsulent Hans Edvard Olsen, Fiskeridirektoratet Seksjonsleder Egil Lekven, Fiskeridirektoratet

Seksjonsleder Nils Torsvik, Fiskeridirektoratet Fagkonsulent Gunleiv Sangolt, Fiskeridirektoratet Kontorsjef Ove Midttun, Fiskeridirektoratet

Forsker Erling Bakken, Fiskeridirektoratets havforskningsinst.

Konsulent Hild Ynnesdal, Fiskeridirektoratet Konsulent Willy SØrensen, Fiskeridirektoratet Konsulent Elisabeth Bakke, Fiskeridirektoratet Fagkonsulent Bjarne Schultz, Fiskeridirektoratet Konsulent Knut Rakvaag, Fiskeridirektoratet

Rasmussen åpnet mØtet og spurte om det var merknader t i l

innkallingen. Det var ingen merknader t i l denne. Han refererte deretter forslaget t i l sakliste:

20/87 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land.

21/87 Regulering av fisket etter norsk-arktisk torsk og hyse i 1988.

22/87 Regulering av fisket etter sei i 1988.

a) Ved GrØnland.

b) I Barentshavet.

c) I NordsjØen.

24/87 Regulering av fisket etter vassild i 1988.

25/87 Regulering av fangst av skjell i fiskevernsonen ved Svalbard.

26/87 Regulering av ringnotflåten i 1988.

a) Generelt.

b) Sildefiske i Nordsjøen.

c) Sildefisket i Skagerrak.

d) Havbrislingfisket.

e) Makrellfisket i EF-sonen vest av 4° ~,l.

""' ""i""'! '~-

f) Loddefisket i NAFO-området.

g) Loddefisket ved Island.

27/87 Regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 1988.

28/87 Eventuelt.

Leine ba om at spØrsmålet om utkast av fisk ble behandlet under sak 28/87, eventuelt.

Rasmussen viste t i l to skriftlige henvendelser fra Norske

Trålerrederiers Forening og en fra Norske Fabrikkskips Forening og ba om at disse ble vurdert under sak 28/87, eventuelt.

Henvendelsene er tatt inn som vedlegg t i l referatet.

Saklisten ble godkjent.

SAK 21/87.

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK-ARKTISK TORSK OG HYSE I 1988.

Rasmussen viste til saksdokumentene der det heter:

I NORSK-ARKTISK TORSK 1. Fangsten i 1987.

Ved inngangen t i l 1987 var det forventet at Økt gyte- og ungfisk- bestand skulle gi en Økning i oppfisket kvantum med konven-

sjonelle redskaper i forhold t i l året fØr. Dette slo ikke til.

Riktignok Økte lofotkvantumet fra 22.000 tonn t i l 28.000 tonn, men på årsbasis kan en nå regne med at fangsten med konven-

sjonelle redskaper vil bli redusert fra 156.000 tonn i 1986 t i l 125.000 tonn i 1987. Av årsaker kan nevnes:

- I stedet for en anslått vekst i ungfiskbestanden på vel. 40%

ble, ifØlge de siste beregninger fra ICES, ungfiskbestanden redusert med 23% fra 1986 t i l 1987.

- Selinvasjonen.

- Vårtorsken kom ikke inn på Finnmarkskysten.

De siste ukene har torskefisket med konvensjonelle redskap tatt seg opp.

Ved årets begynnelse var fisket med konvensjonelle redskap regulert med maksimalkvoter. Den generelle maksimalkvoten var 600 tonn, for reketrålere 500 tonn og for banklinefartøy som fisker i andre lands soner 450 tonn. På grunn av utviklingen i fisket ble maksimalkvoteordningene opphevet i mai måned.

på 142.000 tonn. FartØykvotene for trål har vært justert flere ganger i lØpet av året, og rammen for trålfisket er Øket til 177.000 tonn. Det synes imidlertid tvilsomt om trålerne vil nå opp i dette kvantumet. Pr. 30.11. kan en anslå trålfisket i 1987 t i l 170.000 tonn.

Norsk fangst av norsk arktisk torsk og kysttorsk i 1987 kan etter dette anslås t i l 295.000 tonn. Totalt for alle land er det ventet at det blir tatt rundt 550.000 tonn nord for 62° Ni 1987.

2. Bestandssituasjonen

Den beregnede bestandsutviklingen som ligger t i l grunn for anbefalingene for 1988 fra det Internasjonale Råd for

Havforskning er som fØlger (i tusen tonn):

Gyte Ungfisk Total

Ar

1982 374 587 961

1983 329 463 792

1984 292 670 962

1985 322 11 31 1453

1986 293 1498 1 7 9 1

1987 351 1148 1499

1988 541 1420 1 9 61

I årene fram t i l 1984-85 ble det observert Økt individuell vekst og tidligere kjØnnsmodning i bestanden. Denne utviklingen har antakelig endret seg p.g.a. de tallrike årsklassene 1982-84.

Ventelig vil disse årsklassene ha en vekst og en kjØnnsmodning som tilsvarer utviklingen i perioden fØr totalbestanden ble sterkt redusert.

3. Havforskernes anbefalinger

alternative reguleringsstrategier i sine anbefalinger.

ACFM-rapporten viser konsekvensene av 6 ulike langsiktige regu- leringsstrategier for perioden 1988-93. Det understrekes i

rapporten at disse beregningene er gitt som veiledning ved fast- settelse av TAC for neste år, og må ikke oppfattes som fastlagte anbefalinger og prognoser for senere år. Tallene er eksklusive norsk kysttorsk.

Strategi 1988 1989

Total- Gyte- Total- Gyte-

bestand bestand F Fangst bestand bestand F Fangst

A 1.961 540 0,51 530 2.219 840 0,35 530

B 0,59 600 2. 141 797 0,44 600

c 0,65 643 2.093 771 O, 50 652

D

o,

E 0,80 759 1 . 9 66 703 0,65 744

F O, 80 759 1. 966 703 O, 80 869

Strategi 1990 19 91

Total- Gyte- Total- Gyte-

bestand bestand F Fangst bestand bestand F Fangst

A 2.410 1 . 21

o

B 2.237 1 . 091 0,36 600 2. 18 3 1 . 25 2 0,36 600 c 2. 122 1 .

o

o,

E 1 . 85 8 841 O, 50 628 1 . 7 35 896 0,35 441 F 1 . 728 752 O, 80 608 1. 372 631 0,80 621

Strategi 1992 1993

Total- Gyte- Total- Gyte-

bestand bestand F Fangst bestand bestand F Fangst

A 2.040 1 . 2 7 5 0,35 563 1.805 1.175

o,

D 1 . 546 852 0,40 451 1.420 824 0,35 368 E 1. 649 928 0,35 436 1 . 548 930

o,

Strategiene er:

A. Reduksjon t i l F max= 0,35 i 1989 med 530.000 tonn i fangst både i 1988 og 1989.

B. Reduksjon t i l F max i 1990 ved å holde fangsten på 600.000 tonn.

C. Reduksjon t i l F max i 1990 ved å redusere F med 0,15 pr. dr.

D. Reduksjon t i l F max i 1993 ved å redusere F med 15 prosent pr.

år.

E. Reduksjon t i l F max i 1991 med F

88 = F

87 , deretter reduksjon l F med O, 15 pr. år.

F. Opprettholde F på 1987-nivået.

ACFM anbefaler at "FiskedØdligheten bØr reduseres gradvis t i l F max. En reduksjon t i l F max i 1989 kan bli oppnådd uten vesentlige reduksjoner i fangsten. En reduksjon av fiskedØdligheten t i l 0,51 i 1988, som tilsvarer en TAC på 530.000 tonn, vil være et hensikts- messig fØrste skritt ...

I den norsk-sovjetiske fiskerikommisjonen er det blitt enighet om fØlgende: Totalkvoten inklusiv rnurmansktorsk og norsk kysttorsk fastsettes t i l 630.000 tonn. Av denne kvoten avsettes 55.000 tonn t i l tredjeland, det resterende deles likt mellom de to parter.

Sovjet har videre overfØrt 32.000 tonn av sin kvote t i l Norge slik at norsk andel inkl. kysttorsk blir 320.000 tonn. Dette gir

fØlgende fordeling av torsk - inklusiv kysttorsk og murmansktorsk:

Norge Sovjet Tredjeland

320.000 tonn 255.000 tonn 55.000 tonn 630.000 tonn

5. Regulering av fisket med konvensjonelle redskaper i 1987.

IfØlge beregningene t i l Arctic Fisheries Working Group er det

ventet at gytebestanden vil Øke med 54\ fra 1987 t i l 1988, mens den umodne del av bestanden vil Øke med 24%. Dette vil få positiv

innvirkning for fisket med konvensjonelle redskaper. Erfaringene fra de siste år med selinvasjon etc. har imidlertid vist at

prognoser for fritt fiske vil være beheftet med betydelig usikkerhet.

Fiskeridirektøren vil derfor foreslå at det ved årets begynnelse avsettes 200.000 tonn t i l fiske med konvensjonelle redskaper.

Dersom utviklingen i fisket med konvensjonelle redskaper tilsier at dette kvantumet ikke blir nådd, forutsetter FiskeridirektØren at kvote overfØres t i l trålerne i lØpet av året innenfor rammen av den norske totalkvoten på 320.000 tonn.

Utover en eventuell påskestopp, vil ikke FiskeridirektØren foreslå at fiskestopp nyttes som reguleringsform i 1988.

Når det gjelder maksimalkvoteordningene vil en foreslå at disse viderefØres til neste år. En vil foreslå at den generelle

banklinebåtene som fisker i andre lands soner blir 450 tonn. For fartøy med rekekonsesjon vil en foreslå at disse kommer inn under den generelle maksimalkvoten på 600 tonn.

Når det gjelder spørsmålet om en eventuell påskestopp og videre- fØring av maksimalkvoteordningen, må dette også ses i sammenheng med de vurderinger som gjØres i pkt. 8.2 nedenfor.

6. Fordeling av totalkvote på konvensjonelle redskaper og trål.

Med en totalkvote på 320.000 tonn og en avsetning for fiske med konvensjonelle redskap på 200.000 tonn, må totalt fiske for alle kategorier trålere fra årets begynnelse reguleres innenfor en kvote på 120.000 tonn torsk.

7. Regulering av trålfisket etter torsk i 1988.

7.1. Oversikt over reguleringene i 1987.

Som nevnt foran ble totalkvoten t i l trålerne i utgangspunktet satt t i l 142.000 tonn. Det ble anslått at srnåtrålerne ville fiske 20.000 tonn. Det var således 122.000 tonn som gjensto å fordele på

stortrålerne. Fordelingen ga en fartØykvote for ferskfisktrålere på 1.428 tonn, saltfisk- og rundfrysetrålere på 1.685 tonn og fabrikk- skip 2.085 tonn.

Med den uventede nedgang som har vært i fiske med konvensjonelle redskap, har det vært rom for justering av trålkvotene. Den totale trålkvote er etter justeringer 177.000 tonn. Videre har enkelt- fartøyer ikke utnyttet tildelte kvoter fullt ut og andre fartØy har vært helt ute av fiske. Dette har medfØrt at også den innbyrdes fordelingen mellom trålerne har kunnet revurderes. Dette ble gjort ved å tildele tilleggskvoter og da under forutsetning av at fisket på tilleggskvotene kunne stoppes når det totale trålkvantum på

177.000 tonn ble beregnet oppfisket.

A. Ferskfisktrålere over 250 BRT 1 . 8 92 tonn rund vekt pr. fartØy

og 115 ^l 1.1. : + 300

som tilleggskvote.

B. Rund frysetrålere over 400 BRT: 2. 149 tonn rund vekt pr. fartøy + 300 ^{11 11}

som tilleggskvote.

c.

+ 300 ¹¹

som tilleggskvote.

o.

+ 300 ^{11 11 11}

som tilleggskvote.

Når det gjelder småtrålerne'har det også vært gjennomfØrt

justeringer av kvotene. For småtrålerne med reketrålkonsesjon er kvoten justert fra opprinnelige 500 tonn t i l 684 tonn og en

tilleggskvote på inntil 150 tonn. For den øvrige småtrålerflåten er det gjennomfØrt justeringer basert på en prosentvis Økning i

forhold t i l ferskfisktrålernes kvote som tilsvarte den anqel fartøyet hadde etter opprinnelig regulering.

7.2 Eventuell endring av gruppeinndelinger.

FiskeridirektØren nedsatte i begynnelsen av september d.å. en arbeidsgruppe som skulle vurdere regler for den årlige

torsketrålkvote - fordeling av torsketrålkvoten for 1988. Arbeids- gruppens tilrådning fØlger som vedlegg ( ./.).

7.2.1 Stortrålere.

Flertallet i arbeidsgruppen går inn for at det ved fordelingen av kvoten for 1988 benyttes faktoren 1,00 for ferskfisktrålere, 1,12

Fiskeridirektøren er enig i flertallets syn og vil foreslå at fordelingen i stortrålergruppen skjer etter de nevnte faktorer.

7.2.2 Småtrålere.

Småtrålere er fartØy som enten er eller ikraft av konsesjons-

vilkårene skal regnes for å være under 250 BRT og 34 meler lengste lengde. Dette gjelder både fartØY som kombinerer reke- og torske- fiske og fartØy som driver torskefiske i kombinasjon med fiske etter andre bunnfiskarter.

Innenfor gruppen har vi flere ulike grupperinger hvor det ved kvotefastsettelsen er tatt hensyn t i l fartøyets størrelse,

tidligere deltakelse, alternative driftsmuligheter samt de fastsatte konsesjonsvilkår for vedkommende fartøy. Det enkelte

fartøys muligheter til kvotestørrelse er oppad begrenset til 75% av en ferskfisktrålers kvote. For reketrålere gjelder denne muligheten fartøy over 200 BRT, mens fartøy uten reketrålkonsesjon over 150 BRT kan få slik kvote. Gruppen har de senere år bestått av rundt

40 fartøy, men vil i lØpet av 1987 og 1988 Økes med 26. Videre er 3 fartØy gitt midlertidig torsketråltillatelse slik at gruppen i 1988 vil bestå av rundt 70 fartøy.

For 1987 ble fartøy som har reke- og torsketrålkonsesjon gitt en opprinnelig kvote på 500 tonn torsk. Dette tilsvarer 35% av en ferskfisktrålerkvote. Justeringer og endringer i lØpet av inne- værende år tillegges ikke vekt, da det var en klar forutsetninq at endringer i 1987 ikke skulle få konsekvenser for fordelingen i 1988.

Av fartØy uten reketrålkonsesjon hadde fem fartØy 75%, ett fartøy 60% og tre fartØy 51,9% av en ferskfisktrålerkvote. Videre hadde fartøy under 150 BRT en kvote som tilsvarte 23% av en ferskfisk- trålerkvote.

- fartØy med og uten reketrålkonscsjon. Fiskeridirektørerl mener at det bØr legges mindre vekt på rekealternativet for å begrense

fartøyene kvotemessig. Dette skyldes den påviste nedgang i rekebestanden. I denne forbindelse vil en også nevne at to

rundfrysetrålere og seks ferskfisktrålere i lØpet av 1980-årene har fått reketrålkonsesjon uten at dette har fått konsekvenser ^fi)r

fartøyenes torskekvoter.

Kvotesituasjonen for småtrålerne er uklar og det kan være grunnlag for

A

fartøyenes stØrrelse slik at en gruppe utgjØres av fartøy over 250 BRT og 34 meter lengste lengde. Dette samsvarer med hva den nye forskrift om tildeling av tillatelse t i l å drive fiske med trål definerer som småtråler. Denne gruppen bØr tildeles samme kvantum som tre av fartøyene i gruppen av småtrålere uten reketrålkonsesjon har, altså 51,9% av en ferskfisktrålerkvote. Neste gruppe blir da småtrålere mellom 60 og 250 BRT og mellom 21 og 34 meter lengste lengde. Disse fartØyene bØr gis en kvote som tilsvarer 35% av en ferskfisktrålerkvote, altså det som var utgangspunktet ved årets regulering.

Det er en del fartØy som ligger under den sistnevnte grense og disse bØr gis kvote tilsvarende det opprinnelige, 23% av en fersk- fisktråler.

7.3 Fordelingsgrunnlaget.

Med den Økning som har vært og vil komme i deltakelsen i

småtrålergruppen, de innbyrdes justeringer som er foreslått og en pro.rata-fordeling for resten av flåten, har en beregnet kvantumet for denne gruppen t i l 24.000 tonn. Grunnlaget for beregningen er at småtrålerne tar rundt 80% av tildelte kvoter. Det resterende, 96000 tonn, blir da kvoten t i l stortrålerne.

I de senere år har tre rederier i ferskfisktrAlergruppen hatt rett

adgang t i l å fiske kvotene som fartøyene ville fått dersom de

fortsa~t var i fiske. Denne ordningen avvikles nå ved årsskiftet 1987/1988 og antallet kvoteenheter i ferskfisktrålergruppen

reduseres dermed fra 55 t i l 52.

For de Øvrige grupper kjenner en ikke t i l endringer. Ved for- delingen tar en utgangspunkt i at kvotene vil bli fordelt på 10 fabrikkskip, 9 saltfisktrålere, 4 rundfrysetrålere og 52 ferskfisk- trålere.

7.31. Kvotene t i l stortrålerne.

Fordelingen blir slik:

Antall Fartøy Forholdstall Gruppe %

kvote for fartøy- kvote kvoter

Ferskfisktrålere 52 1207 1,00 62.764 65,36

Rund frysetrålere 4 1352 1 , 12 5.408 _~

68. 172 70,99 Saltfisktrålere 9 1352 1, 12 12. 168 12,67 Fabrikktrålere 10 1569 1,30 15.690 16,34 96.030 100,00

7.4. HØstkvote.

SpØrsmålet om en eventuell periodisering av kvotene for å sikre hØstfisket, ble fØrste gang tatt opp i forbindelse med

reguleringene for 1981. Det ble i Reguleringsutvalget enighet om at 20% av fartØykvotene for ferskfisktrålerne skulle avsettes til

etter 1. september.

Denne reguleringsformen har vært opprettholdt i de påfØlgende år.

behandlet i Reguleringutvalget/Reguleringsrådet.

Noe av bakgrunnen for å innfØre en slik periodisering var hensynet t i l fiskeindustrien. En har sett det som en målsetting at

landanleggene til en viss grad sikres leveranser gjennom hele året.

Som et komprimiss mellom de forskjellige interesser er en da kommet frem t i l at 20% av kvoten skal fiskes etter 1. september. En vil nevne at da spØrsmålet ble behandlet fØrste gang, var Fiskeri- direktØrens forslag et kvantum tilsvarende 25-30%.

For inneværende år ble skjæringsdatoen for binding t i l hØstkvoten endret fra 1. september t i l 1. august.

FiskeridirektØren vil foreslå at en for 1988 avsetter 20% av kvotene for ferskfisktrålerne for fiske etter 1. august.

Dispensasjonsadgangen for enbåtsrederi foreslås opprettholdt.

7.5 OverfØring av kvoter.

I inneværende år kunne FiskeridirektØren etter 1. august samtykke l

at et fartøys kvote kunne fiskes av annet fartøy tilhØrende samme rederi eller administrasjonsenhet og som er tildelt kvote.

Tidligere var denne adgangen ikke tidsbegrenset. På møte i

Reguleringsrådet 10. og 11. desember i fjor, var det imidlertid en lang diskusjon om ordningen. Som et kompromiss gikk et flertall inn for å begrense adgangen t i l etter 1. august. Med i vurderingen var blant annet at det kunne være aktuelt å overfØre restkvoter fra ferskfisktrålerne fØr de tok t i l å fiske på hØstkvoten. På det tidspunkt var det enighet om at skjæringsdatoen for fiske på hØst- kvoten skulle settes t i l 1. september.

For at de samme hensyn skal ivaretas for 1988, vil en foreslå at FiskeridirektØren gis adgang t i l slikt samtykke etter 1. juli 1988.

8. Andre reguleringstiltak.

8.1. Maskevidde i trål.

På møte i Reguleringsrådet 25. mai d.å., ble blant annet spørsmålet om en Økning av maskevidden i trål behandlet. Et enstemmig

Reguleringsråd ga uttrykk for at det er behov for å Øke maskevidden i trål. Dersom det ikke oppnås gjennomslag for en slik Økning i samarbeid med sovjetiske myndigheter, ble det sagt at det fra norsk side burde vurderes å gå til en ensidig utvidelse.

Saken ble tatt opp i den norsk-sovjetiske fiskerikommisjon i år.

Partene ble enige om å be forskerne fremlegge, innen neste

kommisjonsmøte, resultatene av fellesurdersØkelsene vedrørende bruk av endret maskevidde i trål og endring av minstemål for fisk, som reguleringstiltak i fisket etter torsk og hyse.

Når det 9jelder minstemålsbestemmelsene har Reguleringsrådet tidligere vedtatt å anbefale en Økning for torsk og hyse t i l henholdsvis 47 og 44 cm. FiskeridirektØren har fremmet forslag i samsvar med dette i mai d.å.

I forhold til spørsmålet om en eventuell endring av maskevidden l

trål, er altså resultatet at saken igjen skal drØftes med

sovjetiske myndigheter neste år. I en slik situasjon vil Fiskeri- direktøren anbefale at en venter på resultatet av disse drØftingene fØr en fra norsk side eventuelt vurderer å gå til ensidig utvidelse av maskevidden i trål.

8.2. Maskevidde i snurrevad.

På mØte i Reguleringsrådet 25. mai d.å., ble også spørsmålet om en senking av maskevidden i snurrevad behandlet.

For oversiktens skyld vil en repetere en del av hva Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt har uttalt:

"Havforskningsinstituttet gjennomfØrte seleksjonsforsØk med

seleksjonsfaktoren for torsk ble beregnet t i l 3,6. I 1983 ble det brukt to båter som fisket parallelt eller alternativt med ulike maskevidder og seleksjonsfaktoren ble da beregnet t i l 4,3.

Det ble antatt at de siste forsØkene ga et riktigere bilde av seleksjonen enn forsØkene med dekknett, men det var likevel knyttet en viss usikkerhet t i l resultatene. I FTFI ¹S torsØk ble det gjort to hal med tvillingsposer, den ene finmasket (60 mm) og den andre med kvadratmasker (12b mm). På grunnlag av dette og den observerte forskjellen mellom kvadratmasker og vanlige

masker, ble seleksjonsfaktoren for vanlige masker beregnet t i l 4,5. Havforskningsinstituttets undersØkelser viste at det kunne være en betydelig variasjon i seleksjonen fra hal t i l hal og FTFI ¹S resultat ligger innenfor den normale variasjonsbredden i forhold t i l en seleksjonsfaktor på 4,3. Ettersom FTFI ¹s

beregninger er basert på bare to hal, er dette derfor ikke til- strekkelig bevis for at seleksjonsfaktoren er hØyere enn 4,3, men stØtter antagelsen om at forsØkene i 1983 ga et riktigere bilde av seleksjonen enn forsØkene med dekknett.

Rapporten fra forsØkene i 1983 ble behandlet av Regulerings- utvalget samme år og det ble da anbefalt å opprettholde maskevidden på 135 mm i snurrevad. Problemstillingen er om seleksjonen eller fangstene skal være utgangspunktet for maskevidden. En seleksjonsfaktor på 4,3 for torsk betyr at maskevidden i snurrevad må reguleres til 125 mm for at selek- sjonen skal bli den samme som for 135 mm i trål. I praksis betyr dette imidlertid at det vil bli fanget forholdsvis mer undermåls torsk med snurrevad enn med trål fordi snurrevadfisket i stor utstrekning foregår på felt med stort innslag av småtorsk."

Da saken ble behandlet i mai gikk 5 representanter inn for en

reduksjon i maskevidden i snurrevad t i l 125 mm inntil spØrsmålet om en Økning av maskevidden i trål var avklart. 7 representanter gikk inn for å opprettholde gjeldende maskevidde på 135 mm. Flertallets forutsetning var imidlertid at spørsmålet måtte vurderes på nytt dersom maskevidden i trål ikke Økes.

Som oagt under pkt. 8.1. ovenfor, vil ikke maskevidden i trål Økes med det fØrste. I en slik situasjon vil en foreslå at maskevidden i

snurrevad senkes t i l 125 mm fra 1. januar 1988. Det forutsettes imidlertid at saken igjen må vurderes dersom maskevidden i trål Økes.

I forbindelse med en eventuell ?enking av maskevidden i snurrevad, har det vært reist spørsmål om dette kan kombineres med iverk- settelse av spesielle tiltak. På møte hos Statsråden 2.7.87

fremhevet Norges Fiskarlag blant annet at regulering av snurrevad kan skje med kvote, overvåking av felt, stenging av gyteområder og

stenging av områder. Nedenfor vil en vurdere de foreslåtte tiltak.

8.21. Kvoteordning.

Når det gjelder spørsmålet om en kvotebegrensning vil en vise t i l pkt. 5 ovenfor hvor en har foreslått en maksimalkvote på 600 tonn torsk for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap. En antar at en slik kvotebegrensning i fØrste rekke vil angå snurrevadflåten.

Videre har en antydet stopp i fisket i påskeuken.

8.22. overvåking av felt.

Som kjent er det igang et omfattende program for overvåking av fi3kefeltene utenfor Nord-Norge. Avhengig av om det stilles midler t i l disposisjon vil dette programmet fortsette også i 1988. Felt vil da bli stengt/åpnet på vanlig måte, avhengig av innslaget av torsk og hyse under lovlig minstemål.

8.23. Stenging av gyteområder.

Eventuelle stenginger av gyteområder for snurrevad må ha en

biologisk begrunnelse. Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt har i den forbindelse uttalt fØlgende:

"På gytefeltene står torsken vanligvis i tettere konsentrasjoner

spesielt bereknet på at fange konsentrasjoner, tildels blir meget effektivt.

Instituttet har imidlertid ingen observasjoner eller kunnskap som tilsier at snurrevad påvirker selve gyteprossessen mer

negativt enn andre redskaper slik at resultatet av gytingen blir dårligere.

SØkkene på snurrevaden går langs bunnen. Dette vil påvirke selve bunnfaunaen og bunnsubstratet. Torsken gyter imidlertid pelagisk og eggene flyter relativt raskt opp i de øvrige vannlag.

Insituttet mener derfor det er lite sannsynlig at dette påvirker torskens valg av gyteområde, selve gyteprossessen eller

overleving av egg/larver."

Som en ser av vurderingen fra Fiskeridirektoratets havforsk- ningsinstitutt, vil en eventuell begrensning av snurrevadflåten på gytefeltene ha liten eller ingen effekt i forhold til selve gyteprosessen.

8.24. Stenging av områder.

Når det gjelder spØrsmålet om stenging av områder, antar en at dette i tilfelle må gjelde stenginger på mer permanent basis. I forhold t i l gjeldende regelverk er en del fjorder i Finnmark og Troms stengt for snurrevad. Enkelte er stengt hele året, mens andre er stengt i deler av året. FØr en eventuelt foreslår en endring av dette regelverket, må saken vurderes av de lokale reguleringsutvalg. En slik vurdering vil ta noe tid, og kan fØlgelig forelØpig ikke kombineres med en eventuell senking av maskevidden i snurrevad.

FiskeridirektØren vil be Reguleringsrådet om å vurdere disse spørsmål og eventuelt drØfte andre tiltak som kan kombineres med den foreslåtte senking av maskevidden i snurrevad.

For innværende år er totalkvoten 250.000 tonn med en fordeling på Norge med 92.000 tonn, Sovjet 112.000 tonn og tredjeland 25.000 tonn. For Norge kommer et kvantum kyst-hyse i tillegg. I tidligere år er dette anslått t i l ca. 3000-5000 tonn.

Ved utgangen av oktober i år v~r det tatt ca. 64.000 tonn mot 46.000 tonn på samme tid i fjor. Prognose for hele 1987 er vel 70.000 tonn inkl. kysthyse.

For 1988 ble det ~~.-~~~otea~_~<:i.Jen mellom Jto-r.ge.~øg.~~~Sov~9J~_t enighet om en t.otalkvote på/ 240 000 tonn. ~Av denne kvoten avsettes 24.000 t~n

r --- -. . .. . ... ~.~ c~·<'""''' .

til tred eland. Det res·terende deles likt mellom de to parter.

Norge har videre overfØrt 16.000 tonn av sin kvote t i l Sovjet slik at norsk andel blir 92.000 tonn.

Den sterke fangstØkningen de to siste årene kan komme t i l å fortsette også i 1988. ForelØpig vil imidlertid ikke

FiskeridirektØren foreslå reguleringer av hysefisket i 1988 ...

Rasmussen ga så ordet t i l forskerne.

Hylen sa at det var beregnet at 545.000 tonn av totalkvoten på 560.000 tonn ville bli tatt i 1987. Bestandsberegningen fra 1987 er forskjellig fra den som ble gjort i 1986. Dette skyldes en lavere rekruttering for 83-årsklassen og spesielt 84-årsklassen.

Veksten er redusert mer enn beregnet ifjor og årsklassene er ned- justert. Disse årsklassene er overvurdert tidligere. Han la

videre t i l at 83-årsklassen også er redusert på grunn av

omfattende utkast. Samlet har dette medfØrt en redusert bestand sammenlignet med prognosen fra ifjor.

Han sa videre at i 1988 vil 82-, 83- og 84-årsklassene ha

rekruttert den fiskbare bestanden. 85-årsklassen vil bare l liten grad komme inn. Disse årsklassene vil resultere i en Økning på 30% ungfisk. Det foregår en omfattende beiting fra eldre torsk og

år hevdet at beskatningsgraden må ned og at vekstpotensialet må utnyttes bedre. Målet må være å komme ned mot F max. For 1988 er F max 44% av beskatningsgraden i 1987 på 0,80. Den kvote som

tilsvarer dette mål ville i 1988 gitt vel 383.000 tonn. Med

nåværende beskatningsgrad ville kvoten blitt 760.000 tonn. Han sa at de regnet med at en kvote tilsvarende det siste tallet vil medfØre en stP-rk nedgang i totalbestanden om noen år. For å hindre at bestanden bringes tilbake til tidligere nivå har ICES sagt at det er tvingende nødvendig å redusere beskatningsgraden.

Alvernativ er en reduksjon i 1988 med 36% og videre mot F max i 1989. Dette alternativ gir en totalkvote i hvert av de to

kommende år på 530.000 tonn. Totalkvoten er som kjent satt noe hØyere.

Han sa videre at fisk som er syv år og eldre vil bli sparsomt representert til neste år. Videre synes 85-, 86- og 87-års-

klassene å være svake. Dette betyr at 82-, 83- og 84-årsklassene må brukes t i l å bygge opp en bestand med sunnere sammensetning.

Det er disse bestandene som må være sentrale og det må vises for- siktighet i forvaltningen fremover. Det vil være en fordel å forandre beskatningsmønsteret og da vil en maskeviddeØkning være fordelaktig. En slik Økning vil vær~ gunstig på det nåværende tidspunkt da bestanden nå har en sammensetning at det blir liten reduksjon i fangst pr. tråltime. Han mente at det tvert imot vil gi Økt effektivitet på den stØrre fisken. Han mente videre at en Økning av minstemålene ville effektivisere ordningen med lukking av områder med konsentrasjoner av ungfisk.

Når det gjelder utviklingen av fisket i 1988 sa han at dette var vanskelig å beregne. Dette skyldes at bestanden har en helt annen fordeling enn tidligere.

Andersen spurte om Sovjet og Norge hadde gått for langt da det ble fastsatt en totalkvote på 590.000 tonn. Han spurte videre om i tilfelle dette var vurderingen hvilke konsekvenser dette har for 1989 og 1990.

Hylen svarte at det ligger l ICES-anbefalingen at 530.000 tonn foretrekkes. Han sa videre at det er vanskelig å gå langt frem l

tiden med prognosene.

Arctander påpekte at Sovjet ikke er med på en Økning av

maskevidden og stilte spørsmål om en ensidig norsk utvidelse ville ha den effekt som Hylen mente det ville ha.

Hylen repliserte at en stor del av bestanden befinner seg i norsk sone og i Svalbardsonen. Han mente å ha bevis for at Barentshav- komponenten forsvant t i l Svalbard i slutten av 1986. Det er lite sannsynlig at den delen av bestanden vil sige inn t i l norske- kysten i år. Den vil opptre fØrst under gyting.

Gullestad viste t i l tabellen på side 2 i saksdokumentene som viser at det i 1988 er den største gyte- og ungfiskbestand siden 1982. SpØrsmålet blir da om hvor stor del av de 541.000 tonn som vil gyte. Dersom en foretar sammenligninger med tidligere år kan fisket med konvensjonelle redskap bli minst 261 .000 tonn.

Rasmussen viste t i l at norsk kvote er 320.000 tonn og at det fra Fiskeridirektørens side foreslås avsatt 200.000 tonn t i l konven- sjonelle redskap. Det resterende, 120.000 tonn, blir da

trålkvoten og gjelder både store og små trålere. Han viste også t i l tabellen på side 2 som viser den største gytebestand og nest største ungfiskbestand vi har hatt.

Johansen refererte vedtaket som var gjort i landsstyret til Norges Fiskarlag. Han mente det var viktig å ikke gå for langt med trålkvoten i begynnelsen av året. Det ville være håplØst å få tilbake noe senere. Han påpekte at fisket med konvensjonelle

redskaper ikke kan fortsette etter at totalkvoten eventuelt er tatt.

Arctander mente at forslaget t i l Norges Fiskarlag ivaretar alle hensyn og gikk inn for en trålkvote på 140.000 tonn.

Rasmussen sa at det er svært vanskelig å komme med en prognose for fisket med konvensjonelle redskap. Vi har imidlertid fisket langt mer enn 200.000 tonn tidligere.

Leine sa at de hadde sett på tallene for 1985 og 1986 og kommet frem til 180.000 tonn t i l den konvensjonelle flåten. Han viste tilat man også har en forpliktelse overfor trålerne og antydet at FiskeridirektØrens forslag ville medfØre en refordeling allerede etter Lofotsesongen.

Fladmark var enig med Norges Fiskarlag i at kystfisket skulle være fritt. Han mente imidlertid at Fiskeridirektøren går for langt med å gjenta fjorårets opplegg ved å holde tilbake hele 200.000 tonn t i l kystfisket. Han viste t i l at Norske tråler- rederiers forening hadde beregnet kvantumet t i l 170.000 tonn1

mens Fiskeindustriens Landsforening hadde beregnet en like stor andel på kystflåten og trålerflåten - 160.000 tonn på hver. Han antydet videre at 5.000 tonn av trålkvoten burde avsettes t i l distriktskvote.

Andersen så gjerne at trålerne fikk 160.000 tonn1 men han stØttet forslaget t i l Norges Fiskarlag som han mente hadde en forsvarlig fordeling. Han antydet, i likhet med Fladmark, at 5.000 tonn av de 140.000 tonn ble avsatt t i l senere fordeling. Videre foreslo han at 20% av trålkvantumet skulle reserveres for fiske etter 1. september.

Rasmussen påpekte at totalkvoten skal holdes og spurte om vedtaket t i l Norges Fiskarlag betydde at fisket med konven- sjonelle redskap skulle fortsette selv om totalkvoten ble nådd.

Arctander siterte punktene 1 - 3 i vedtaket t i l Norges Fiskarlag.

Rasmussen mente at dette ikke gå noe svar på spØrsmålet.

Gregussen sa at det er FiskeridirektØrens plikt å fØlge med og

av reguleringsopplegget må kunne gjelde både trål- og kystflåten.

Leine sa at oppfatningen til Norges Fiskarlag var at det innenfor TAC var rom for å tildele 140.000 tonn t i l trålerne, og fritt

fiske for konvensjonelle redskap. Trålerkvoten måtte om nødvendig også kunne reduseres.

Bolstad sa at dersom en ikke la inn maksimalkvote for konven-

sjonelle redskap ville de kunne overskride avsetningen på 180.000 tonn.

Arctander sa at ingen av gruppene vil fiske sin kvote innen de 4 fØrste månedene og at Reguleringsrådet innen denne tid måtte komme tilbake t i l spØrsmålet.

Wold viste t i l at det i Reguleringsrådets mØte i desember i fjor var tatt forbehold om at også trålerkvoten måtte kunne reduseres.

Videre viste han t i l at det tidligere år var gitt adgang i avtalen mellom Norge og Sovjet t i l at konvensjonelle redskap kunne fortsette fiske selv etter at totalkvoten var oppfisket.

Rasmussen svarte at en slik adgang ikke var tilstede i år. Vi må allerede nå sette inn nØdvendige sikkerhetstiltak for å holde oss innenfor norsk kvoteandel.

KjØnnøy understreket det som Rasmussen sa og viste t i l at Norge hadde forpliktet seg t i l ikke å fortsette fiske med konses- sjonelle redskap etter at TAC var tatt.

Østvedt opplyste at Havforskningsinstituttet ville foreta et trålsurvey i februar og at det i midten av mars ville bli holdt et møte med russiske forskere som ville foreta et tilsvarende trålsurvey. På bakgrunn av disse undersØkelsene regnet han med å kunne gi en revurdering av bestandssituasjonen i begynnelsen av april.

"Totalkvoten er 320.000 tonn. Det er enighet i Rcgulering~;rådet

om å anbefale en trålkvote på 140.000 tonn. Dette bygger på en prognose for fiske med konvensjonelle redskap på 180.000 tonn.

Det er en forutsetning at utviklingen i fisket skal fØlges nØye.

Dersom utviklingen i fisket me4 konvensjonelle redskap viser en prognose som gjØr at fangsten på årsbasis vil overskride 180.000 tonn, skal det drØftes og iverksettes reguleringer som gjØr at totalkvoten på 320.000 tonn holdes. Det er videre enighet om at eventuelle reguleringer vil måtte iverksettes både for konven- sjonelle redskap og for trålerne. For fartØy som fisker med konvensjonelle redskap fastsettes en maksimalkvote på 600 tonn. ¹¹ Det var enighet i Reguleringsrådet om FiskeridirektØrens forslag.

Gullestad spurte om hvordan Norges Fiskarlag hadde beregnet den kvote som skal avsettes t i l småtrålerne. SpØrsmålet blir om

fordelingen skal stå fast - skal et fartØy som har 75% av en

ferskfisktrålerkvote fortsatt ha det? Dette er FiskeridirektØrens forslag.

Gregussen sa at når det gjelder gruppeinndelingen for srnåtrålere skal like enheter behandles likt. Han ba om en forklaring på FiskeridirektØrens forslag.

LØbach svarte at de fartØy som er over 250 BRT og som ikke

allerede er individuelt behandlet og har fått en kvote utover 35%

~~ven ferskfisktrålerkvote, foreslås lØftet t i l 51,9% av en slik kvote. Ellers går forslaget ut på at samtlige småtrålere mellom 250 BRT og 34 meter lengste lengde og 60 BRT og 21 meter lengste lengde gis lik kvote, 35% av en ferskfisktrålerkvote. Fartøy under denne grensen foreslås gitt 21% av en ferskfisktrålerkvote.

For de øvrige trålere foreslås ingen endringer og dette betyr at fartøyene beholder den andel av en ferskfisktrålerkvote de har i dag.

Rasmusen spurte om hvor mye som må avsettes t i l småtrålere dersom total trålkvote settes t i l 140.000 tonn.

Gullestad svarte at en forholdsmessig Økning på samtlige småtrålere vil gi en avsetning på rundt 29.000 tonn.

Rasmussen konstaterte at Reguleringsrådet var enig i at det ble avsatt 29.000 tonn t i l småtrålerne. Det står da igjen 111.000 tonn t i l stortrålerne. Han ba om Reguleringsrådets syn på hvordan fordelingen mellom de ulike stortrålere skulle skje. Han viste i den forbindelse innstillingen fra Holm-utvalget og at Fiskeri- direktØren støttet flertallet.

Arctander viste t i l den utvikling som hadde vært i kvotenØklene og foreslo at kvotene skulle fordeles flatt på alle stortrålerne.

Leine viste t i l Holm-utvalgets flertallsinnstilling og foreslo at dette· måtte være fordelingsopplegget.

Strand sa at det begynte med at fabrikkskipene hadde 1,96 av en ferskfisktrålerkvote. Utviklingen har vært en stadig tilnærming.

Det må nå bli ro om dette og han henstilte rådet om å gå inn for flertallsinnstillingen.

Andersen påpekte at industrien ikke hadde vært representert i utvalget. Han stilte spørsmål om hvor stor vekt som skulle legges på innstillingen. Han mente gruppen spriker mye i sine

konklusjoner og han foreslo en flat fordeling.

Bakkevik gikk inn for Fiskeridirektørens forslag.

Flademark sa at innstillingen fra fiskeindustrien gikk klart i retning av flat fordeling.

Ved avstemming gikk seks representanter (Johansen. Arctander, Wold, Andersen. Bolstad og Fladmark) inn for at kvoten skal

Leine. BiØrklund og Bakkevik> gikk inn for flertalls- innstillingen t i l Holm-utvalget.

Rasmussen viste så t i l forslaget om å avsette 20\ av ferskfisk- trålernes kvote t i l etter 1. september.

Andersen foreslo at dette må gjelde samtlige trålere.

Johansen viste t i l at et enstemmig landsstyre hadde gått inn for at ordningen må gjelde samtlige trålere.

BiØrklund kunne ikke stØtte forslaget da det har stor betydning for sysselsettingen. Folk som må gå iland får ikke arbeids- ledighetstrygd.

Arctander så ingen grunn t i l forskjellsbehandling og antydet at hele ordningen burde avvikles.

Leine sa at ordningen ikke brude gjelde småtrålere. Han gikk inn for at kun ferskfisktrålere skulle ha denne avsetningen.

Det var enighet om å avsette 20\ t i l fiske etter 1. september.

Ved avstemming gikk 4 representanter (Johansen. Arctander. Wold og Andersen) inn for at ordningen skulle gjelde samtlige trålere.

8 representanter (Rasmussen, Foss, Leine, Bakkevik, Fladmark, BjØrklund og Østvedt) gikk inn for at ordningen bare skulle gielde ferskfisktrålere.

Rasmussen viste så t i l forslaget om en begrenset adgang t i l overfØring av kvoter innen samme rederi.

Fladmark mente denne ordningen burde gjelde hele året for å sikre en rasjonell og fleksibel drift. Han sa at det ikke er nØdvendig å legge slike restiksjoner på rederiene.

vært i år.

ved avstemming gikk 2 representanter CFladmark og Bolstad) inn for at overfØringsadgangen skulle gjelde hele året. 10 represen- tanter (Rasmussen. Foss. Johansen. Leine. Bakkeyik. Arctander.

BjØrklund. Wold. Andersen og Østyedt) stemte for at ordningen skulle gjelde etter 1. august.

Rasmussen viste t i l at Andersen hadde fremsatt forslag om å avsette 5.000 tonn t i l senere fordeling.

Etter en del diskusjon ble det enighet om å utsette spørsmålet t i l en eventuelt behandlet refordeling av kvotene.

Maskevidde i trål.

Rasmussen viste t i l saksdokumentene under punkt 8.1 og under- streket at dette var en vanskelig sak, ikke.minst for de

politiske myndigheter. Han trodde det ville bli vanskelig å.få Sovjet med på en utvidelse av maskevidden i trål. SpØrsmålet vil bli tatt opp igjen med sovjetiske myndigheter neste år. På denne bakgrunn ville FiskeridirektØren ikke foreslå en utvidelse av maskevidden i trål på nåværende tidspunkt.

Leine håpte at Norge fikk Sovjet med på en utvidelse, men sa at han så pessimistisk på dette. Dersom Norge gikk t i l ensidig utvidelse av maskevidden ville dette bl.a. skape vanskeligheter for Norges reguleringsmuligheter i Svalbardsonen.

Andersen sa at han så ingen betenkeligheter med ensidig norsk utvidelse av maskevidden dersom dette var Økonomisk og biologisk viktig.

KjØnnØv redegjorde for de problem en ensidig norsk utvidelse kunne medfØre.

politiske myndigheter t i l å intensivere arbeidet med Økning av maskevidden.

Hylen sa at det internasjonale havforskningsråd hadde gitt en klar oppfordring t i l å utvide maskevidden i trål t i l 155 mm.

Ressurssituasjonen tilsa at det nå måtte være den gunstigste tid å få dette gjennomfØrt.

Strand mente det ikke ville være noen god lØsning å Øke maske- vidden i norsk Økonomisk sone dersom det ikke ble en tilsvarende Økning i hele Barentshavet. Dersom utviklingen i torskefisket tilsa at det ble nØdvendig å satse mer på hysefisket, mente han en maskevidde i trål på 155 mm var betenkelig hØy.

Andersen sa at han hadde forståelse for de problem en ensidig norsk utvidelse kunne medfØre, men som et rådgivende organ for de politiske myndigheter, og med så klart signal fra forskerne var det ikke forsvarlig av Reguleringsrådet å utsette denne saken.

Han fremsatte forslag om at Reguleringsrådet henstilte t i l de politiske myndigheter om å ta initiativ t i l å klarlegge de

juridiske og politiske sider med sikte på å få t i l en utvidelse av maskevidde i trål t i l 155 mm.

Andersens forslag fikk bare Andersens stemme.

Leine foreslo at saken skulle utsettes.

Det var enighet i Reguleringsrådet om at saken skulle utsettes.

med unntak av Åndersen som stemte mot.

Rasmussen viste t i l forslaqet om at maskevidden i snurrevad

skulle reduseres t i l 125 mm. Når det gjelder begrunnelsen fremgår den av saksdokumentene.

Flademark foreslo at saken ble utsatt.

Biørklund og Østvedt) inn for en utsettelse. 7 representanter (Rasmussen. Foss, Bakkevik, Johansen, Leine, Wold og Arctander) stemte for at maskevidden i snurrevad blir senket t i l 125 mm.

Rasmussen gikk så tilbake t i l spørsmålet om regulering av den konvensjonelle flåten og viste t i l forslagene om innfØring av en maksimalkvoteordning og stopp i fisket i påsken.

Det var enighet om å innfØre en maksimalkvote på 600 tonn for samtlige fartØy som fisker med konvensjonelle redskap.

Ved avstemming om stopp i påsken gikk 6 representanter

(Rasmussen. Foss. Arctander. BjØrklund. Andersen og Østyedt) inn for slik stopp fra 31.3. t i l 4.4. 6 representanter (Leine.

Bakkevik. Johnsen. Wold. Fladmark og Bolstad) stemte imot en slik stopp.

Leine tok opp problemet med de såkalte skalleseitrålerne. Han viste t i l at de hadde vanskeligheter i deler av året på grunn av for store bifangster av torsk. Han mente at det burde avsettes en kvote på f.eks. 500 tonn for å dekke inn disse bifangstene.

Wåge sa at denne saken ble vurdert nØye ifjor og at et problem- notat ble oversendt t i l Fiskeridepartementet.

KiØnnøy sa at det var flere usikkerhetsfaktorer. Problemet er egentlig relatert t i l for store bifangster i perioder. SpØrsmålet blir da om dette kan lØses ved kvoter eller ved å Øke bifangst- prosenten.

Gullestad repliserte at en eventuell bifangstprosent måtte settes svært hØy da fangstene i perioder besto av hovedsakelig torsk.

Leine sa at disse fiskerne ikke var interessert i torsken. Det er for stor innblanding av torsk som hindrer seifisket. Problemet er lite i den store sammenheng.

Trulssen sa at saken blir vurde~i forbindelse med revisjonen av regelverket om industritrålfisket. I henhold t i l gjeldende regel- verk kan det ikke gis kvote av norsk-arktisk torsk. Han stilte spørsmål om en slik begrensning egentlig hØrer hjemme i

konsesjonsregel verket.

,J

1971 ~978 1979 ^;· ·~~6() ^·.

l:

-- ^{--- ~---- f - -}

:~~--~r- ·'

Not

o

o

Garn 1 ¹ 2 ~ ] 4 l 2

Line 21 21 11 29 21 13 8

Snurrevad 2 2 4 ^10, ~ 5 2

Annet/uspes. 2 2 3 3 1 o o

Su• konvensjonelle 26 26 40 f5 15 21 12

Su• trålere 16 16 32 22 28 23 10

Totalt 42 42 73 _{. -~1'} 6] 44 22 .

1 .

2 Forel'p1ge tall.

Anslag. Basert på fangst fordelt pl redskap pr. 11.10. ~

'

UM05 · 87110bT l

198~ 1985

o

] 2

7 9

2 2

o 1

12 13

1 1

19 21

. 1986¹

o

l 24

5 2 14 18 52

- · - · -

1987"~-

'

o

5 41 9. ^l 1

56 24 80

TABELL 1.

NORsK-ARKTISK TORSK ^-t- f.(!f511lJRSt(. ·nJSFJJ · JCØfRIHJ VEKT.

1977 1978 1979 ' 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986¹ 1987²

Not 1 1 1 1 o o o

o

Garn 125 121 100 86 120 107 89 ^~Hi 81 59 46 l

Line 44 51 41 36 66 76 52 32 30 43 50

Juksa 59 46 30 39 3Ci 39 29 30 38 31 13

Snurrevad 39 19 19 16 . 22 33 30 25 23 20 14

Annet/uspes. o 8 3 5 7 6 4 6 4 3 3

Sua konvensjonelle 268 246 194 183 251 261 204 209 176 156 125

~--

Trålere under 250 BRT 1,1 8,4 6,0 8,4 3,6 3,4 1,7 3,0 6 ^l 1 11 ..

Ferskfisktrålere/

Rundfrysetrålere over 250 BRT 114,5 103,2 86,6 58,1 50,6 48,2 47,6 37, 1 41 65 ..

Saltfisktrålere 7,5 9,5 10,4 1,~ . 8,8 6 ,·6 7,5 5,7 6,4 10 ..

Fabrikktrålere 35,5 29,9 29,6 15,2 13,0 10,8 11,2 9,2 9,5 14 ..

Sua trålere 165 151 132 89 76 69 68 55 63 101 170

Totalt 429 397 326 272 327 330 272 264 239 257 295

- - - - - - - - -- - - -- -~--- - -

1 l .

2 Fore 'p1ge tall.

Anslag. Basert på fangst fordelt på redskap pr. 31. 10.

UM05 -8-/1 ^~0611

TILRADING FRA ARBEIDSGRUPPEN NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN.

I brev av 9. april d.å. t i l Fiskeridirektøren om ovennevnte sak (se vedlagte kopi) viser Fiskeridepartementet til at Norges

Fiskarlag i sin uttalelse om endring av trålforskriftene ba om at kvotefordelingen mellom stortrålerne blir gjenstand for

vurdering. Departementet viser til sitt brev av 2. desember 1986 til Norges Fiskarlag der departementet uttaler at en er innstilt på en nærmere drØftelse av reglene for den årlige

torsketrålkvote.

I sitt brev til FiskeridirektØren uttaler Fiskeridepartementet videre: "Fiskeridepartementet tør be FiskeridirektØren snarest mulig utarbeide et opplegg for fordeling av torsketrålkvoten i

1988. Opplegget bØr deretter drØftes i en arbeidsgruppe hvor de interesserte parter deltar. Det forutsettes at Fiskeridirektøren drØfter spørsmålet om nedsettelse av en slik arbeidsgruppe med de interesserte organisasjoner. Fiskeridepartementet vil delta i arbeidet med en observatør."

Etter kontakt med de interesserte organisasjoner oppnevnte FiskeridirektØren i begynnelsen av september d.å. fØlgende medlemmer til arbeidsgruppen:

Olav BjØrklund, Norsk SjØmannsforbund, Ttomsø Arthur Holm, Fiskeridirektoratet

Leiv Grønnevet, Fiskebåtredernes Forbund, Alesund Arvid Wiik, Norske Trålerrederiers Forening, Svolvær Finn Bergesen Jr., Norges Fiskarlag, Trondheim

Jan Henry T. Olsen, Troms Fiskarfylking, Tromsø

Arbeidsgruppen har vært ledet av Arthur Holm med JØrgen Borthen, Fiskeridirektoratet, som sekretær.

FiskeridirektØren ga fØlgende mandat

"Mandatet til arbeidsgruppen er å drØfte reglene for den årlige torsketrålkvote og å utarbeide et opplegg for fordeling av

torsketrålkvoten for 1988.

Arbeidsgruppen må framlegge sitt arbeid senest 1. november d.å."

Under drØfting av mandatet ble det i arbeidsgruppen vist til at Reguleringsrådet i mai d.å. anbefalte at kvotefordelingen innen småtrålergruppen ble behandlet av arbeidsgruppen. Gruppen

erklærte seg enig i dette.

Det ble også vist til at grunnnlaget for opprette.lsen av

AH9-871013D

arbeidsgruppen var ønsket om å komme fram til et opplegg som kunne representere et kompromiss mellom ulike prinsipielle syn på kvotefordelingen til torsketrålerne.

Enkelte av medlemmene Ønsket å gi uttrykk for sine prinsipielle syn:

Leiy GrØnneyet viser til at utgangspunktet for fastsettelsen av fartØykvoter mellom ulike typer av trålere var fartøyenes faktiske fangst ved fritt fiske. Dette er i samsvar med hevdvunne fordelings- kriterier i lovgivningen. Kvotefor- delingen er senere flatet betydelig ut.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser for de ulike

fartøyers andeler av totalkvotene er en helt grunnleggende forutsetning for å utvikle en lØnnsom fiskeflåte og

fiskerinæririg.

Trålflåten gjennomgår nå en omfattende fornyelse som kan medfØre endringer i størrelsesforholdet mellom de

tradisjonelle fartØytyper. I denne prosessen må de ulike

interesser av fiskerimessig, Økonomisk og næringspolitisk art som er knyttet til ~grupper i trålflåten, ivaretas.

Det er naturlig å legge de etablerte og tradisjonelle fordelingskriteriene (1,00, 1,25 og 1,62 for h.h.v.

ferskfisk-, saltfisk- og fabrikktråler) som har·vært benyttet de senere år, til grunn for fartøykvotene også i årene

framover.

Flåtesammensetningen for stortrålerne gjØr det rimelig

fortsatt å basere fartøykvotefordelingen på tre grupperinger;

de opprinnelige fabrikkskipene, mellomgruppen (som nå består av rundfrysetrålere og saltfisktrålere) og ferskfisktrålerne.

Grønnevet vil for øvrig påpeke at det i kvotetildelingen

vanskelig kan legges vekt på de enkelte fartøyers individuelle forhold m.h.t. lØnnsomhet, drift, leveringsforpliktelser m.v.

utover de utflatinger i kvotene som allerede ble foretatt i årene fram til 1986.

Når det gjelder småtrålerne, vil Grønnevet peke på at den kapasitetsØkning som departementet har lagt opp til, må motsvares av en tilsvarende Økning av den totale trålkvote.

M.h.t. fartøykvotene til småtrålerne må det foretas enkelte mindre justeringer, slik at like båter innen gruppen

småtrålere behandles likt.

Olav BjØrklund er i ut9angspunktet enig i de merknader som

Grønnevet har anfØrt i 1. ,· 2. og 3. avsnitt, men slutter seg til flertallets forslag til fordeling av torsketrålkvoten.

BjØrklund vil også påpeke at en i framtiden må basere fartØY

AH9-871013D

kvotefordelingen på tre grupperinger på stortrålere:

Fabrikkskip, rundfrysetrålere/saltfisktrålere, og ferskfisk- trålere.

BjØrklund påpeker videre at fremtidige utskiftninger/om- bygginger av ferskfisktrålere må plasseres i gruppen rund- frysetrålere/saltfisktrålere i kvotesammenheng. ·

En ombygging/utskifting av eldre_ferskfisktrålere vil medvirke t i l et bedre arbeidsmiljØ/trivsel samt sikkerhet for

mannskapet om bord.

Arvid Wiik viser til at ferskfisk- og rundfrysetrålerne i 1986 leverte ca. 87 000 tonn slØyd/hodekappet fisk t i l foredling ved landanlegg hovedsaklig i Nord-Norge, av dette knapt 50%

torsk. Ca. 60 nØkkelbedrifter var hovedmottakere av råstoff.

Betydningen av ferskfisktrålerne som råstoffleverandører til fiskeindustrien illustreres klart ved svikten i kysttorske- fisket i 1987.

Wiik viser videre t i l at ferskfisktrålerflåten er redusert fra 79 trålere i 1978 t i l 52 trålere i 1986. Oppbyggingen av denne flåte i 1960- og 1970-årene var alene begrunnet i behovet for industriråstoff t i l landanleggene. Det er grunn til å

fremholde at kapasitetsnedbyggingen i perioden 1980-81 hadde som forutsetning at ferskfisktrålernes relative andel av torskekvoten skulle opprettholdes. Som kjent fulgte

Fiskeridepartementet ikke opp denne forutsetning.

Wiik ønsker å peke på at det i 1986 og i 1987 i den totale kvotefordeling har funnet sted en tilpassing i fordelings- nØkkelen for stortrålergruppen, for fabrikktrålere fra 1,62 i

1985 t i l 1,46 i 1986 og henimot 1,35 i 1987 (tilsvarende for salt-/rundfrysetrålerne). Ut fra de driftsmessige og

Økonomiske fordeler som ligger i fabrikktrålervirksomheten og ut fra det som fremgår av foranstående, kan Wiik ikke se at det er grunnlag for å opprettholde fartØykvoteskillet i stortrålergruppen.

Det legges således fram forslag om lik fartØykvote torsk t i l stortrålerne i 1988 (flat fordeling). Wiik ser dette som en naturlig fØlge av det som er uttalt foran og som et viktig ledd i arbeid for å begrense overgangen t i l ombordproduksjon i flåten.

Det prinsipielle synspunkt fra Jan Henry Olsen:

Fabrikktrålere, saltfisktrålere, rundfrysetrålere og

ferskfisktrålere skal tildeles samme fartØykvote fra 1988.

Småtrålerne som gruppe må behandles likt, med kvote

AH9-871013D

differensiert etter fartøystørrelse:

- over 200 BRT - 150-200 BRT - under 150 BRT

De frigitte ferskfisk-trålerenheter som frigis ved å behandle alle stortrål~grupper med samme kvotenØkkel, benyttes t i l å skape likhet mellom de ulike fartØystørrelser innen

småtrålergruppen.

I. SMATRALERE.

Når det gjelder småtrålere, har arbeidsgruppen fØlgende enstemmige tilråding:

Pr. i dag har 54 småtrålere fått tildelt torskekvote, svarende t i l ca. 21 kvoteenheter (ferskfisktrålerkvoter) av totalt 103 kvoteenheter i hele torsketrålerflåten. I de siste år har

utnyttingen av de tildelte småtrålkvotene utgjort i gjennomsnitt 75-80 pst. På grunn av svikt i andre fiskerier, særlig reke, kan denne utnyttingsprosenten komme t i l å Øke noe i de nærmeste

årene.

I oktober 1986 varslet Fiskeridepartementet om tildeling av

inntil 26 nye småtrålkonsesjoner. 13 av disse er allerede tildelt kvote. Når samtlige av de 26 er kommet i fiske, vil den totale kvotetildeling t i l småtrålerne kunne utgjØre ca. 27 enheter

(ferskfisktrålerkvoter) t i l ca. 70 småtrålere.

Gruppen forutsetter at det skal være grunnlag for å foreta justeringer innenfor småtrålergruppen. Dette vil eventuelt bli foretatt av fiskerimyndighetene. Utgangspunktet for en justering må være at like enheter må behandles likt. Utnyttelsesgrad av de tildelte kvoter innenfor denne gruppen tilsier at justering vil kunne skje ved en viss overregulering innenfor småtrålergruppen.

I den utstrekning deltakelse og kvoteutnyttelse blir mindre enn de 27 nevnte enheter forutsetter, må småtrålerkvoten omdisponeres innenfor den totale trålkvoten.

I I STORTRALERE.

Arbeidsgrupppens flertall, bestående av Bergesen, BjØrklund, Holm og Olsen, vil uttale at i utgangspunktet bØr like enheter

behandles likt. Gruppen tar t i l etterretning at det i det etablerte kvotesystem er ulikheter som er historisk og næringspolitisk bestemt.

AH9-871013D

På grunn av den raske strukturendring som er i gang i torsketrålflåten og den usikkerhet som knytter seg til

ressursgrunnlaget, finner gruppens flertall ikke å kunne tilrå kvoteopplegg for lengre tidsrom enn 3 år fram i tiden.

Utfra bakgrunnen for opprettelsen av gruppen, og de

forutsetninger av politisk, juridisk og ressursmessig art som ligger til grunn, finner gruppens flertall til tross for ulike prinsipielle syn å kunne tilrå at nØkkelen mellom stortrålerne de nærmeste 3 år bØr være:

ferskfisktrålere 1,0 1 ^l

o

o

o

fabrikktrålere 1,30 1, 28 1, 25

Arbeidsgruppens mindretall, representantene Wiik og GrØnnevet, kan ikke slutte seg til flertallets forslag og viser til sine prinsipielle synspunkter.

Leiv GrØnnevet

Jan Henry T. Olsen

Arthur Holm (formann)

Arvid Wiik

AH9-871013D

Olav Bjørklund

Finn Bergesen Jr.

JØrgen Borthen (sekretær)

r

L

HH-1119UB DET KONGELIGE FISKERIDEPARTEMENT

THE ROYAL. NORWEGIAN MINISTRY OF FISHERIES KONTORADRESSE: CRAMMENSVN.20C

POSTADRESSE: POSTBOKS 8118 CEP .• 0032 OSLO 1 FISKERIDIREKTORATET

TEL.. 1021

r

~~:~:~~:~·~·;~tel'"" il . ^'Il ~ ⁰⁴ 016 10. APR 8 l

5001 DERGf:N

Ml<

~1L,---..__..__ __ ^j

_j Deres ref. Vår ref. HH l r fb

FORDELING AV TDRSKETRALKVDTEN FOR 1988

NClrges FiskCJrlag har i sin uttalf:dse oa endring av trAlfor- skr:i.ftene, bedt om at kvotefordelingen iiiellom stortrålerne blir gjenstand for vurdering. :f'iskeridepartementet har i l1rev av 2. de:.3ember 1986 meddelt at en et innstilt på en nærme.re drØftelse DV reglene for den årlige torsketrålkvote. neparte- ./. mentets brev fØlger vedlagt.

(

Fiskeridepartement tør be FiskerjdirektØren snarest mulig ut- arbeide et oppl~gg for fordeling av torsketrålkvoten i 1988.

Opplegget bØr deretter drØftes i en arbeidsgruppe hvor de interesserte parter delttlr. Det forut!lettes at Fiskeridirek- tøren drØfter ~pørsmålet om ned~ettelse av en slil arbeids- gruppe lled de intere!l~erte organisasjoner. Fiskerideparte- mentet vil delta i arbejdet. med en observat;r.

Det er departe•entes forutsetning at dette arbeid starter fortest mulig, slik at det kan foreligge et opplegg i god tid

tør

Med hilsen

~ ~

T~~~~~?/'

ekspedisjonssjef

f-;_,~"1/l Y~-'t.(·'!."/

F,øll 'xvauen " .... " (... ' 6nderdirektØr

Saksbehandler: