OR-60-98.pdf (2.798Mb)

2,

rr

\i

ä F

o\

o

\ooo

NILU

^:

REFERANSE:

DATO

^:

ISBN

^:

oR

60/98 0-98051

OKTOBER

1998 82-425-t020-2

Beregning av

trafikkforurensning i

Steinkjer i forbindelse med planer for ny E6

Dag Tønnesen

I

Innhold

Side

Vedlegg

B Trafikktall

²⁹

Vedlegg

C Beregningsresultater; NO¡ fra trafÏkken i

området...35 Vedlegg

D Isokonsentrasjonskurver for

belastning

av NO2

ved

sØrlig

vind...

^...39

NILU OR 60198

J

Sammendrag

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på

oppdrag

fra

Statens Vegvesen Nord-Trøndelag

(SVNT) utført

beregninger av luftforurensning

fra biltrafikk

ved

Nordsileiret i

Steinkjer

for

dagens vegløsning og

for

en alternativ løsning med E6

i tunnel. For

begge alternativer

er det ufført

beregninger

for

en trafikksituasjon med rushtidstrafikk for år 2005.

Beregningene

er úført for nitrogendioksid CNO) ^som er en god indikator for problemomfang vedrørende luftforurensning fra biltrafikk. I tillegg

er svevestøvproblematikken vurdert på bakgrunn av de beregnede konsentrasjonene av NO2 og målte konsentrasjoner av NO2 og svevestøv.

I

beregningene er det tatt hensyn

til

bakgrunnsbidrag

fra

bakgrunnskilder

fra omkringliggende veier

når

disse gir maksimalt bidraq. Slike situasjoner kan inntreffe i perioder

med

fl rshfrefi LL rnnroen/efferrni drlc

o

ccmfi.li omed dår^Ii oe cnr"cdninocf^rhn.lrl

En

sammenligning mellom beregningene

for

dagens trafikksituasjon og alternativ

trafikkløsning

med

tunnel viser at forskjellen mellom

alternativene

er

størst

for vind fra

sør. For

vind fra

de

to

hyppigst forekommende vindretningene,

vind

fra

60"

og

vind fra 240",

er forskjellene størst

for

den sistnevnte. Området vest

for planlagt ny

trasé

av E6 får

gjennomgående dårligere

luftkvalitet

med tunnelløs-

ningen,

mens området øst

for

Bomveien

vil få dårligst luftkvalitet med

dagens

veisystem. Overskridelse av luftkvalitetskriteriet for NO2-forurensning

ved boenheter forekommer

for

dagens vegløsning, men ikke for tunnelalternativet.

NILU

har

vinterenl997l9&

på oppdrag fra SVNT gjennomfiørt målinger av dagens luftforurensningsnivå

i

området nær søndre tunnelmunning ved den planlagte _nye

E,6. På bakgrunn av målte konsentrasjoner av ^NOz og svevestøv

er svevestøvsforurensning

i

beregningsområdet anslått.

Overskridelser av retningslinjer

for luftkvalitet vil

være markert større

for

sveve- støv enn

for

nitrogendioksid, og

vil

kunne forekomme

i

hele beregningsområdet uansett

hvilken

vegløsning som velges. Under

NILUs

måleprogram

ble

det også

stilt til

rådighet meteorologiske data

målt

av Det Norske Meteorologiske

Institutt

(DNMI). Disse

dataene

er anvendt for å vurdere forekomst av

beregnete konsentrasjoner.

NILU OR 60198

5

Beregning av trafikkforurensning i Steinkjer i

forbindelse med planer for ny E6

1. Innledning

Norsk institutt for luftforskning O{ILU) ^har på

oppdrag

fra

Statens vegvesen

Nord-Trøndelag (SVNT) utført

spredningsberegninger

for utslipp fra biltrafikk

ved

Nordsileiret i

Steinkjer

for

dagens trafikkløsning, og

for

en alternativ løsning med E6

i

tunnel under Eggelia. Tunnelmunningen ligger

i

et

bolig-

og forretnings- område som på grunn av topografi og spredningsforhold antas å

hahøy

belastning

av luftforurensning. NILU har også gjennomført målinger av

^dagens

luftforurensningsnivå

i

området nær søndre tunnelmunning (Hagen, I 99 8).

2. Metodebeskrivelse

For

å kvantifisere

forskjellen i

luftforurensningsbelastning

i

områdene ved

ulike

"reseptorpunkter"

er

utslipp

av

NO¡

og NO2 beregnet

fra

veisystemet.

I

bereg-

ningene ble det brukt antatte trafikktall for 2005. De veiene som inngår i

beregningene

er vist på figurer i

^vedlegg

B. Her er

også inngangsdataene

for

trafikkmengde, tungtrafikkandeler og hastigheter vist.

Det

er beregnet

utslipp og

spredning av NO2

fra

veistystemene

for

å kvantifisere

ulik

luftforurensning

i ulike

avstander fra veisystemet.

Utslippene ble

anvendt

i

spredningsmodellen

"TRAFORO", som er

basert på

Environment Protection Agency's (EPA's) modell HIV/AY2.

Modellen

TRAFORO

ble blant annet benyttet

i

undersøkelsen

"Trafikk og Miljø" utført i

Vålerenga/Gamlebyen

i Oslo. Modellen

beregner forurensning

i gitte

"reseptor-

punkter" for

et antall oppgitte spredningssituasjoner.

Ved

å variere vindretningen oppnås derved en beregning

av

både maksimalbelastning

og hvilken

belastning

som inntreffer ved hyppigst

forekommende

spredningsforhold. De

anvendte reseptorpunktene er

vist i Figur

1.

NILUs

målestasjon

for luftkvalitet lå

mellom reseptorpunkt ene 20 og

2l

^.

NILU OR 60198

.27

6

OrB

o o

l\

o

,Øo

500

Figur

¹

:

Resultotene

fra

spredningsberegningene er gitt

for ^alle

^{de 33}

reseptorpunktene

vist

^på _figuren,

_for fire

ulike scenarier.

NILU OR 60198

7

3. Luftkvalitetskriterier

Statens forurensningstilsyn (SFT) har

gitt

ut en veiledning

til forskrift

om grense- verdier

for lokal

luftforurensning og stpy (SFT, _1998). For nitrogendioksid (NOz) og svevestøv (PMro;

partikler

med diameter <10 ¡rm) er de anbefalte

luftkvalitets- kriteriene henholdsvis 100¡rg

NO2/m3

som timemiddel

⁽⁷⁵

¡rg

^{NO2/m3 som}

døgnmiddel) og 35 _¡rg PMls/m3 som døgnmiddel.

Ved

fastsettelse

av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier er det anvendt

^en usikkerhetsfaktor

på 5. Dette betyr at

eksponeringsnivåene

må

være

5

^ganger

høyere enn angitt

verdi før

det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. De anbefalte

kriterier kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over

disse

er definitivt

helseskadelig, men

at

det

heller ikke

kan utelukkes effekter hos spesielt sårbare

individer

selv ved nivåer under anbefalt kriterium.

Se

for

^pvrig vedlegg A.

4. Bakgrunnskonsentrasjoner

I tillegg til

forurensningsbidraget fra veien er det tatt med bakgrunnsforurensning.

Bakgrunnsnivået

kan

bestå

av bidrag fra trafikk i

nærliggende

veier,

industri-

utslipp, utslipp fra olje, kull og ved til

arealoppvarming, samt langtransportert forurensning.

De

hpyeste forurensningskonsentrasjonene opptrer erfaringsmessig

i

vinterhalv- året, på grunn av oppvarmingsbehov og dårlige spredningsforhold.

Utslippene av

nitrogenoksider

fra biltrafikk og fyring skjer vesentlig

som NO, med en NO2-andel

pä5-l5Vo.

En vesentlig del av NO2 -konsentrasjonene kommer

fra

oksidasjon av

NO

med langtransportert ozon (ozon

i luften

som kommer

inn i

beregningsområdet), og vil ha innvirkning på

NO2-konsentrasjonen

via

reaksjonen:

NO+O¡-+NO2+02

Bakgrunnsverdien

for

ozon er den samme

for alle

veilgsningene. Det er

brukt

en konsentrasjon

på

60

¡rg/m: for

ozon

i

beregningene

for maksimal timeverdi

av NO2. Dette er en representativ timemiddelverdi

for

å vurdere forurensning under

vinterforhold i ^{Norge, og er} den verdien som

også

blir brukt i det

nasjonale beregningsprogrammet

VLUFT.

For

NO2 og PM16

vil

bakgrunnsnivået variere med stØruelsen på tettstedet, samt vindforholdene

om

vinteren.

I tillegg vil

bakgrunnsnivået også

normalt

avta

fra sentrum av tettsteder mot

utkantområdene.

Den

anvendte bakgrunnskonsen-

trasjonen for timemidlet NOz er basert på

måleresultatene

og på typisk

dggnvariasjon av bakgrunnskonsentrasjon.

For

området er det

valgt

en maksimal bakgrunnskonsentrasjon pâ,75 _Fg NOz/m¡

(inklusive

60 ¡rgO3/mr). Denne verdien representerer

et maksimaltillegg for

timemiddelkonsentrasjoner

fra

NO2-utslipp som

ikke er

med

i

beregningene

og fra

oksidering

av NO fra

trafikkutslippene.

NILU OR 60198

8

Den midlere

belastningen

over

^dBgnet

vil

^være

betydelig lavere på grunn

av variasjonen

i

ozonkonsentrasjon og NO*-utslipp.

I

enkelte deler av området

vil

det

for gitte

vindretninger

ikke

være

tilstrekkelig NO til

stede

for

å

få

omdannet alt ozon

til

NO2,

og i

disse områdene

vil

bakgrunnskonsentrasjonen

bli

^{mindre enn}

75 peNO2/mr.

5. Beregninger

Spredningsberegningene er

utført for tolv

vindretninger

(30'

sektorer

rundt

hele vindrosen). Beregningene er gjennomfgrt

for

NO2. Da det er

flere og

mer usikre

og dårligere kartlagte variable (som oppvirvling, slitasje og

vegbanefuktighet) som bestemmer utslippsmengden av vegpartikkeldelen

av

svevestØv,

er

det ikke gjennomfgrt beregninger

for

svevestøv

.

Forurensningen

av

svevestøv

ü

^isteden

vurdert på bakgrunn av resultater fua det utførte måleprogrammet.

En

ytterligere kompliserende

faktor

skyldes

at

luftkvalitetskriteriene

for

svevestØv

er gitt

som dpgnmiddelverdier, og

for

å modellere disse må man kartlegge både utslipps- og spredningsvariasjon

fra time til time over

dpgnet.

For å illustrere

vei-generert forurensning fra de

ulike

alternativene også

for

svevestØv er beregningsresultatene

for NO* vist i

^vedlegg

^C.

Støvforurensning

på

timebasis

vil

være proporsjonal med NO*-konsentrasjonene.

Beregningsresultater

for alle

beregningspunkter

og 12 vindretninger er vist i

tabeller. Beregningspunkter ved boliger er

vist

på gråtonet bakgrunn. (Ved punkt

3l

er det

boliger

under oppføring.)

Tabell

1 viser tunnel, Tabell

2

viser framtidig

trafikk

med dagens vegsystem,

Tabell 3

viser forkortet

tunnel og Tabell 4

viser

utslipp av tunnelluft

gjennom sØndre munning.

Tabell 5 viser

konsentrasjonene ved en økning av trafikken med 25Vo pã alle veiene

i

beregningsområdet. Tabell 6

viser konsentrasjoner ved økt

trafikk

på

ny

E6 og ingen

trafikk

på gamle E6 nord

for

steinbrua.

For å

synliggj6re forskjellene

mellom

lgsninger

og

alternativer er det regnet ut differanser mellom noen av dem. Differansene er vist på samme måte

som

konsentrasjonene,

for alle

reseptorpunkter

og for 12 vindretninger.

De differansene som

er

beregnet

og vist er:

tunnel

-

dagens veglpsning

(Tabell 7)

,

tunnel - forkortet tunnel (Tabell 8), tunnel uten utslipp - tunnel med utslipp i

sØndre

munning

(Tabell

9)

og tunnelløsning med

-

tunnelløsning uten

trafikk

^på

gamle E6

(Tabell

10).

Beregningene

viser at for

tunnelalternativet

(tabell

1)

kan

beregnet timekonsen- trasjon av NO2

bli

over

luftkvalitetskriteriet

ved punktene

l, 4 og

5.

For

alterna-

tivet

"dagens

l6sning"

(Tabell 2)

blir

det beregnet konsentrasjon over luftkvalitets-

kriteriet ved punkt I og 34. En pkning av trafikken pä

25Vo

(Tabell 5) gir overskridelse av luftkvalitetskriteriet i ytterligere ett beregningspunkt

^(2).

Maksimalbelastningen

for

alle punkter og vindretninger pker

imidlertid

bare med

ca

8Vo.

Dette kommer av at "bakgrunnstillegget" pä 75

_Vglm3

utgjør

over halvparten

av

totalkonsentrasjonen.

En forkorting av

tunnelpåbygget med

20

m medfører merkbar endring bare nær tunnelen

(Tabell 3). For

noen vindretninger

For alle

beregningene

har vi tatt utgangspunkt i at maksimal timetrafikk (rushtrafikk) utgjØr ca. IOVo av årsdøgntrafikk (ÅDÐ. Trafikktall for

tunnelløsningen er vist

i

vedlegg B.

NILU OR 60/98

9

Øker konsentrasjonen

i

enkelte punkter

med

10-20

Fg/m¡

^(se

Tabell 8). Utslipp gjennom munningen i ^{sØr ved} maksimal timetrafikk medfører @kning

^av konsentrasjonen

for de aller

fleste beregningspunktene

(Tabell 4 og Tabell

9).

Nivået på gkningen varierer fra under 10

pglmr til

over 80

pglm:

.

Omlegging av mer trafikk til ny E6 (Tabell 6) medfører overskridelse

av

luftkvalitetskriteriet i ytterligere ett

beregningspunkt

(2). Forskjellen til

^den

opprinnelige

trafikkfordelingen (Tabell 10) er

mest merkbar

ved boligene

ved gamle E6, og reduksjonen

i

belastning for disse er større enn økningen

i

belastning for beregningspunktene nær ny E6.

Tabell 7 viser forskjellen mellom tunnelalternativet og

^dagens

lgsning. Av

tabellen framgår

det at

beregningspunktene

i

^vestre

deler av

området gjennom- gående får dårligere

luftkvalitet

med tunnelløsning, mens punktene nær og _øst

for

dagens trasé

for

Bomveien,

og

spesielt beregningspunktene langs gamle

E6 (34- 38) får dårligere luftkvalitet med

dagens

lgsning. Forskjellene er større for s/rvestlig vind

enn

for

nordøstlig

vind.

De stØrste forskjellene inntreffer

for vind fra

sØr, som forekommer sjelden (2,57o).Isokonsentrasjonskurver

for

denne

vind-

retningen og de to hovedaltemativene er vist

i

vedlegg D.

Ved

veikant

er

maksimal timemiddelkonsentrasjon

av

NO2 en

faktor 2,3

hgyere

enn maksimal

dggnmiddelkonsentrasjon

som fglge av

utslippsvariasjonen over dpgnet.

Ved litt

avstand

fra

veikanten

vil

man

i tillegg få effekt av

variasjon

i

spredningsforhold.

En

rapport

fra DNMI

⁽¹⁹⁹⁸⁾

om

målinger av meteorologiske

forhold på Nordsileret i

1996-98

viser en

vindretningsfordeling

med to

hoved- vindretninger

og en hgy forekomst av svak vind

(38,37o

under I ^m/s i

^vinter-

månedene).

I slike

situasjoner

vil

forholdet mellom maksimal timemiddelkonsen-

trasjon og maksimal

døgnmiddelkonsentrasjon

i punkter utenfor

veisonen Øke med en

faktor

pä

ca

1,5

for

hovedvindretningen,

slik

at forholdet

mellom

maksi-

mal

timemiddelkonsentrasjon

og maksimal

dpgnmiddelkonsentrasjon

blir

3,45.

Ved Nordsileieret er hovedvindretningene

vind fra

60o,

90"

og

240'

^(nordØst, Øst

og sØrvest). De ^høyeste

beregnede timemiddelkonsentrasjonene

ligger

^på

110 ¡rglmr, og verdien nærmest

NILUs

målestasjon er på ca 90

pglmt for

dagens

lgsning. Dette svarer til

døgnmiddelkonsentrasjoner

på henholdsvis 32

og

26 pglmt, og er ^nær

^observert

maksimalverdi på

målestasjonen

pâ 33 _þglmt.

Målingene

viste

at under de hpyeste stØvforurensningsdggnene

var

svevstØvkon- sentrasjonen

5

ganger

hgyere

enn konsentrasjonen av NO2.

Maksimal

døgnmid- delkonsentasjon av svevestØv

for

de mest belastede punktene kan derfor

ligge

på

ca

160

pglm3, vurdert ut fra maksimal

timemiddelkonsentrasjon

av NO2

og faktorer

for

time/døgn og svevestØv/Ir{Oz.

For

beregningspunkt

ved boliger er punkt 31

sterkest belastet. Døgnmiddel- konsentrasjonen av svevestØv kan her

bli

ca 135 pglmz.

NILU OR 60/98

z|.

çæ

Tabell

l

Resultatene

fra

spredningsberegninger

for

tunnelløsningen. Tabellen viser timekonsentrasjoner av NO2 fug/ms)

for

^vind

fra

^ulike

retninger. Maksimalt bakgrunnsnivå

på

75 pg NO2/ms er inkludert (se kapitel 4). Største beløstningfor de enkelte reseptorpunkt er uthevet.

Alle

konsentrasjoner

gitt

i pg/m3 som timemiddel.

360 330

'101 100

60 59 105 90 50 50 19 20 89 17 74 27 '17 ri

,17

i' 1g

?Q _".

19 1ö 15

,15 '15

24 24 15 17 17 44 43

u

.,: 69 a7 57 31 25 28 29 300

91 99 28 28 98 86 89 58 50 56 44 54 36

iq86 23 19 22 20lô. ,

"t5 ^I

15.

15, 20

25 '{

- 15.

17 17 44 44 22 60 82 't6 t5 41 15 16 270

88 80 16 18 96 85 84 47 62 bI 53 82 65 88 240

210 85 49 31 34 108 86 84 84 87 85 70 82 62 87 7¿

62 55 56 67 65 71 56 57 Jb 20 25 50 51 16 20 15 84 '15 65 56

n

43 39 180

17 15 85 101

60 51 62 85 46 84 62 85 83 90 ô6 83 82

?8 150

18 25 90 103 61 66 56 89 2S 31 oÊ 83 82 93 åô 56 46 56

ic82 81 61 69 87

8t 82 75 82 46 54 go 88 62 88 45 35 34 30 120

33 42 88 98 39 36 29 89 24 23 92 28 86 28 22 23 90

86 94 87 96 27 29 26 /J 24 24 87 30 84 28 60

86

9'1

87 99 27 30 25 55 27 24 85 26 83 21

ró ,18f8

18 22 rt) 18 18 19 31 27 19 29 27 41 62 93 59 69 86 40 15 3.f 31 v 30

x 830 875 785 810 840 875 925 715 895 870 710 750 665 690

iis

755 ,750 725 680 673 650 685 Çs5 575

¿Eo 410 415 490 450 530 750 970 1000 1050 970 990 910 850 Punkt

,|

2 J 4 5 b 7

I I

'10 11 12 13 14

rä 16 17 18 19 20

21

^'

22 23 24 25 26 27 28 29 30 3'l 32 33 34 35 36 37 38

Tabell 2 Resultatene

fra

spredningsberegninger

for

^dagens vegløsning. Tabellen viser timekonsentrasjoner av

NOt

^(pg/ms)

for ^vindfra

^ulike

retninger. Maksimalt bakgrunnsnivðt

på

75 pg NO2/ms er inkludert (se kapittel 4). Største belastníngfor de enkelte reseptorpunkt er uthevet.

Alle

konsentrøsjoner

gitt

i pg/m3 som timemiddel.

z¡.

ôO Iæ

360 330

22 29 20

?.1

53

17

l6

41 40

3i

12 86

9l

75 53 64 70

1

98 03 29 28 88 66 67 35 ao 43 28 32 42 29 300

91

r08 18 18 85 56 47 21 85 90 39 42 58 65

ss'

86, 33',

?9'

47 1ö.t5

15 _,, 19:'19

23 19 17 16 41 41 28

32

¹

B320;

15 86 17 2A 270

17 22 15

l5

16 38 42 22 92 54 35 39 B5 1B 15 240

86 65 64 60 90 83 62 15 81 83 15 15 20 18

&i

u

82 87 59

32 27 85 35 40 210

83 43 48 50 97 87 81 24 89 85 19 20 't9 17

II 180

88 85 ,09- ,

30 Èli 69 66 59 86 25

?9 46 47 15 20 84 93 22 73 40 89 45 62 17 15 85 92 82 76 49 40 46 93 Jb 49 28 32 s9 150

18 26 86 91 82 83 56 59 39 45 59 60 55 57 ðs

t9

120 37 50 84 56 5'l 39 43 34 32 42 61 40 47 90

93 108 69 84 33 37 38 41 35 35 47 70 47 56 32 31 ,31 30 82 3ro

28:

30 17 55 36 4?

73 86 36 41 s9 73 74 94 85 16 82 78 60

28 28 es 27 to

2i

2ô 28

2t

85 15 82 77 93 102 71 85 3l 33 38 41 39 35 44 65 43 50 30

92 98 60 86 33 33 Jb 39 v X

830 875 785 810 840 875 925 715 895 870 710 750 665 690

n5

755 750 725

575

¿ào 410 415 490 450 530

7io

970 1000 1050 970 990 910 850 Punkt

1

2 3 4 5 6 7

I I

10 11 12 13 14

ri

't6 17 18 19 2a 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

z

-

c o

Oç

æ

Tabell ³ Resultatene

fra

spredningsberegninger

for

tunnelløsningen med tunneloverbyggforkortet med 20 m. Tabellen viser

timrkonsentrasjoner av NO2 (pg/ms ₎

for ^vindfra

^ulike retninger. Maksimalt bakgrunnsnivå

på

75 pS NO2/ms er inkludert ^(se kapittel 4). Største belastningfor de enkelte reseptorpunkt er uthevet.

Alle

konsentrasjoner

gitt

i pg/m3 som timemiddel.

N)

360 102 91 63 82 105 40 19 330

101 100 61 60 105 91 51 51 19 20 90 18 77 CJ

ti

17 300

9l 99 28 28 98 Õo 89 58 51 57 44 54 36 86 2êi 25

.,u

19 30

iö

15 15 19 20 .25 ,.t ¹⁵ 17 17 44 44 22 60 82 16 15 14 '15

16 270

88 80

l6

18 96 85 84 47 62 67 53 82 65 88 240

t6

21 15 18 17 87 47 51 4a 58 34 3'l 180 210

150

86

8l

E?

75 82 46 54 s0 88 62 88 45 35

u

30 18 25 90 103

6l

66 56 89 29 3l 85 ÕJ 82 93 56 120

84si at

84 85 68 80 só 80 61 86

u

22 11 32 90

86 94 öt 96 27 29 26 73 24 24 ot 30 84 28

i2

22 21 29

¿J 22 20 21 19 64 26 3p óz 77 45 68 90 56 61 B4 47 16 35 60

86

9l

87 99 27 30 25 55 27 24 85 26 83 21

l8

18 18 19 22

ìri

18 18 18 31 27 19 31 32 41 62

åi

5S 69 86 40

v

15 31 30

1

85 89 83 01 28 31 26 52

l9

19 85 25 OJ v 260 260 375 365 360 350 430 550 585 615 630 670 670 695 735 760 785 795 775 s2o 835 840 855 810 835 835 680 725 620 665 2oó 275 179 650 775 820 860 930 x

830 875 785 810 840 875 925 715 895 870 710 750 665 690

i'i5

755 750 7?þ - 680

ôî5 650 685 655 575 480 41ç 415 490 450 530 750 970 1000 1050 970 990 910 850 Punkt

1

2 3 4 5 b 7

I I

10 11 12 13 14

rri 16 17 18 19 20 21 22 23 24zi

26 27 28 29 30

¡t

32 33 34 35 36 37 38

Tabell 4 Resultatene

fra

spredningsberegninger

for

tunnelløsningen dersom ventilasjonslufta

fra

tunnelen slippes ut i søndre munning.

Tabellen viser timekonsentrasjoner av NOt (pg/ms)

for ^vindfra

^ulike retninger. Maksimalt bakgrunnsnivå

på

75 pg NO2/ms er inkludert (se kapittel 4). Største beløstningfor de enkelte reseptorpunkt er uthevet.

Alle

konsentrasjoner

gitt

i pg/m3 som timemiddel.

z

-

ôO I

360 102 9l bJ 82 105 40 19 53 19 18 87 23 84

l9 rå t8

19

?4 21

rå 18 18 1q 33

àt

15 17 17 44 44 ri4 26 63 68 47 33 32 330

102 102 79 82 108 94 56 83 19 20 101

22 101

87

15 1Þ 24 àc 15 17 11 44 43

u

82 89 57 31 25 28.

29 300

91 99 28 28 98 86 90 58 82 83 45 87 36 90 51.

29

4.

19 42 re

15 15 15 '20

?5 15 17 17 44 44 22 60 B2 19 15 44 15 16 240 270

'180 210 120 150

JC 42 88 98 39 36 29 89 24 23 92 28 86 28 90

àà 22 21

?0 23 22 20 21 19 37 30 47 oz 82 68 s0 56 61 84 47 16 35 It 86 94 96 27 29 26 tó 24 24 30 84 28 60

86 91 87 99 27 30 25 55 27 24 85 26 83 21

r¿

't8 18 18 22 19 18 18 18 JI

2i

19 OJ 88 62 70 93 59 69 86 40 15 34 31 v 30

260 260 375 365 360 350 430 550 585 615 630 670 670 695 zsi:

700 785 7eE 775 820 835 840 q¡5 810 ögå 839 680 725 620 665 2oti 275 't70 650 775 820 860 930 x 830 875 785 810 840 875 925 715 895 870 710 750 665 690

îzs

755 750 Punkt

1

2 J 4 5 6 7

Õ

I

10 11 12 13 14

ts

16 17 18

l9

ào 21 22 2X 24 zl¡

26 27 28 29 30 àr 32 33 34 35 36 37 38

z

À

t.

Õ

çæ

Tabell

5:

Konsentrasjoner av NO2 ved tunnelalternativet med en økning av trafikken på 25% på alle veglenkene i

forhold til

grunnalternativ et. Se for ^øvri g tob ellforkl aring for ^an.

360 108 94 75 84 112 46 20 63 20 19

9l 25 86 20 330

107 106 71 70 112 94 59 59 20 21 93 18 82 30.iB 18 19 21 20

tå 15, 15 -1þ26 26 15 18 18 51 50 39 82 89 68 35 28 31 33 300

95

'| 05 31 31

r03 88 93 69 59 66 51 64 41 89 26 e5 20

?4 21

i6

15

15,

15 21 za 15 18 18 51 51

i4

71 84 16 15 51

t5

16 270

9l 83 16 19 102 87 86 55 74 80 63 84 78 91

"50

49 38

,

⁴¹ ., 60 .30

"28

.r¡ 23.

r:1,21 18

., ²⁵

::. l5

15 16 46 53

r8924 68

;,, 46 Ë. 2g

.. 51

f8

15 240

92 83 46 44 07 89 87 86 88 84 64 83 63 89

1

210 88 58 35 39 117 89 86 87 90 87 82 84 74 90 8¿

74

65

:,

$ô,

BO

7ð 82 66

,qç

41

2t 2q 59 60 16 21 15 86 1S 78 66 83 50 45 180

18 15 88 108 71 60 74 88 54 87 74 88 85 ô2 8ð

t5

84 8ô 84 ôä 8¡l

82'

??

61 33 39 64 64

¿ô 28 89 150

19 28 93 110 T3 79 bb 92 33 35 87 85 84 97 120

38 49 92 04 45 41 33 93 26 25 96 31 89 31 24

28.

25 ^',

' 25 ', ^'..

33 å1 30 28 26 83

at 76 86 88

8l

83

ei

83 73 88 64 21 48 36

1

90 88 99 90 101

30 33 29 82

¿o 26 90 34 87 3't

,2124

.21

23 ^, 25 21 21

23.

2Q 20 28 38 84 83 53 81 s3 66 73 86 55 16 40 36 60

88 95 90 05 30 34 28 65 30

¿ô 88 29 85

¿J

35 30 20 33 30 48 74

it

1

30 88 92 85 07

3'1

35 29 6'l 20 20 88 28 85 20

1

v

X

830 875 785 810 840 875 925 715 895 870 710 750 665 690 175 765 750

4ç

680 ö75 s50 685 6g-9 575 Punkt

1

2 3 4 5 o 7

I

10 11 12 tc 14

rg 16 17 18 't9 2ö

2',1

22

23,

24 25

?ç 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

z|.

c oN 6

Tabell

6:

Konsentrasjoner av NO2 ved tunnelløsningen, men med trafikk langs gamle E6 redusert med 220 þt/time ^og trafikk langts nye E6 økt med 2 2 0 kj t/time. ^Se for øvrig ^tab ellforkl aring foran.

360 330

102 101

62 62 '109 93 51 54 18 18 94 18 83 ,, äo

,:1ô 1:l:

'1f?û

19

I5l5

15

-.its'24 24 , _,19

87 15 15 15 15

l5

300 91 100 28 28 100 87

9l

58 55 60 44 64 36

ð9 r,

24 ^|'.

23 ^:',':'

19 22 21

23 't5 17 17 44 44 ä 65

16i82:

15

15 ¹

15 15 270

88 80 16 18 99 86 84 47 69 /J 53 OJ 65 tlr os

4"1

3ô 3S 60

2t

25 21

?0 17 23 15

l5

16 40 45 2z 87 57 43 27 21 17 15 240

31 210

85 49 31 34 112 86 84 84 88 86 70 84 ô¿

eÖ

7t

68 616J :,:

78

?3 81 63

q{

Jþ 20 25 180

17

l5

86 104 6l

51 ô¿

85 47 85 b¿

87 83 150

1 18 25 91 06 6l 66 55 89 26 29 86 84 83

88 8r.

-,6?

75 82 46 55 90 88 62 83 27 26 23 22 120

33 42 90 01 38 34 25 90 21 20 96 26 89

1

90

iö.

19,' ^:

18 : ^,', 18

17"

B5 94 88 98 25 26 22 81 21 2'l 90 27 87

20

tg

17 18 6

1

1 1

60 85 91 88 101

25 27 22 63 23 20 88 23 85

20

28 27 42 65

0t

53 ô4 28 25

'11 30

ll

15

f5

,16

15 20 r5 15

t5

-

^1!9.

28 25 'tç

1

B5 88 84 04 25 28 23 60 '15 15 88 23 85 v

260 260 375 365 360 350 430 550 585 615 630 670 670 695 7?5 760 ^, 785

?95 775 820 835 840 855 810 Punkt X

z

-

c ô

۾

Tabell

7: Dffiranse

mellom tunnelløsning og dagens løsning (Tabell I-Tabell 2). Positiv verdi betyr at tunnelløsning

gir

høyest konsentrasjon.

Høyeste positive og laveste negøtive verdi er uthevet.

360 330

J -3 31 31 17 24 -17 15 -20

15 32 300 -1 -9

l0 l0

13 30 37 -35 -34 5 12 -22 270 2 7 -J -7 11 o 43 31 -20 -17 30 56 34 ö6 -38.

16',:

-81 -5?

-22 -2 -1 0

1 0 ,|

0 0 0 2 c 0 -5 3

r80 _lzr o 240 0

0 0

I ¹⁶

12

1

13

1

50

-1 ó 2 3 c

1

5 150

0 -1 4 12 -21 -17 0 30 -10 -14 26 23 27 36 -33 -33

-3?

^:

.33 26

.iå

-4

*27 -15 2

I

i1

7 11 7 11 3 -7

-14 -15 -38 -28 -32 -21 120 -4 -8 4 11 -17 -15 -10 46 -10 -9 50 -33 46

-is

-9

-9:

-9 -9 -53 -li$

:û{

-11 -14

14 17 23 44 2 -5 -13 -13

-u

0

43

-40 90

-8 -14

l8

12 -6 -8 -12 32 -11 -11 40

40

3T

-59 -8 -8 -9 -8 -21 -11

.9

I

-9 o 27

1

-17 -13 -10 -38 0

47

-46 60

-7 -11 16 14 -4 -3 -13 14 -12 -11 41 -39 40 30

-7 -9 23

l5

-5 -2 -'10 13 -12 -11 41

40

40 -?2

.l

-9,

-10

^;

-9 v

260 260 375 365 360 350 430 550 585 615 630 670 670 öe5

735

^'

760 785 795 775 ôà'ö 835 840 855 810 835 8'39 680 725 620 66s 2oo 275 170

Punkt _lx

1

2 J

0 5

75 5 10 11 12 13

710 750

410 415 490 450 530 750 970 1000 1050

o\

Tabell

8: ^Dffiranse

mellom tunnelløsning ogforkortet overbygg (Tabell 3-Tabell 1). Positiv verdi betyr at kortest overbygg

gir

høyest konsentrasjon. Størst dffiranser

for

^{hvert punkt er} uthevet. Negative verdier sþldes avrundingsunøyaktigheter.

360 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 330 0 0

1 1

0,1 0,1

1 1

0 n o,4

1 3 6 300

0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 -0,1

'0

0

'

.o 0

,.00 0 0

U U

n 0 0 0 0 0 0 0 0 270

0 0 0 0 0 0 0 0 0 U U

0 U 0 0

't

^.j

1

.

^8.'

4

0

0i.

0 0 0 0 0 0 0

0.

li

I

7

0 240

0 0 0

U

0 0

U

0 0 0 0 0 0 0

0'

0 0 0 0 18 12

.. _'?

0 0 q 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 210

0 0 0 0 0 tl 0 0 U 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0

I

U

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 180

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 150

-0,3 0 q 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 a 0 ö 0

0,

0 120

90 60

0 0 n 0

U U

0 0 0 0 0 U 0 0 0 0 0 0 0 ö 0 0 0 0 0 0 2 5 0 0 0 0 30

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 v

810 ùss q35 680 725 620 665 200 275 170 650 775 820 860 930 x

?ò0 970 1000 1050

910 850 Punkt

1

2 J 4 5 b 7

Õ

v 10 11 12 13 14

r5

16 17

t8

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37

38

{

z|.

aO Iæ