1
En tradisjon, mange varianter
En komparativ analyse av kullgroper fra Beitostølen og Dokkfløy datert til middelalderen
Jani Causevic
Masteravhandling i arkeologi
Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Universitetet i Oslo
Vår 2014
ii Forsidebilde: Vedstabling i produksjonsprosessen av en kullgrop. Etter tillatelse fra Rune Borvik (2013)
iii Forord
Avhandlingen har gitt meg mulighet til å utforske og lære om et arkeologisk materiale hvor teknologi kunne utforskes på ulike nivåer. Arbeidet med materialet har til tider vært
utfordrerne, men samtidig veldig givende. Gjennom studietiden har jeg fått veldig god hjelp underveis. Først og fremst rettes det en stor takk til min veileder gjennom prosjektet: Per Ditlef Fredriksen. Takk for støtten og den store entusiasmen underveis og for en alltid åpen dør.
Flere andre fortjener også en stor takk, en spesiell takk rettes til Jan Henning Larsen, Bernt Håkon Rundberget, Ole Tveiten, Lars Erik Narmo, Axel Johan Mjærum og Tom Bloch- Nakkerud som gjennom masterskrivingen har introdusert meg for materialet både, publiserte og upubliserte, for litteraturtips, og for spennende samtaler underveis. Takk rettes også til Anne Britt Halvorsen og de andre ved topografisk arkiv for hjelpen med å finne rapporter og materiale for avhandlingen og for god mottakelse. Takk til Espen Uleberg og Lars Holger Pilø for tilgang på databaser og innspill ved GIS analysene.
En stor takk rettes til alle medstudenter og gode venner som har gjort studietiden morsom og innholdsrik. Takk til alle som har kommet med innspill og som måtte holde ut med
mastersnakkingen min. En spesiell takk rettes til Isak Roalkvam, Eirik Haug Røe, Julia Kotthaus og Nina Hjertø Ingebrigtsen for å ha lest korrektur på avhandlingen. Dette har blitt satt pris på, all videre feil og mangler i oppgaven er mine egne.
Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til familien min o, uten dere ville ikke denne avhandlingen vært mulig.
Oslo 15. mai 2014 Jani Causevic
iv
v
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ... 1
1.1 Problemformulering ... 1
1.1.1Mikro – problemstillinger ... 3
1.1.2 Makro – problemstillinger ... 3
1.2 Det arkeologiske materialet ... 3
1.3 Avhandlingens struktur ... 5
1.4 Definisjon av begreper ... 5
2. Forskningshistorie ... 7
2.1 Jernvinnetradisjoner ... 7
2.2 Kullgroper – geografisk avgrensninger ... 8
2.3 Kullgroper – en teknologisk forklaring på utforming og organisering ... 9
2.3.1 Kullgroper innenfor JKS-tradisjonen – en syklus ... 10
2.3.2 Sidegropene ... 11
2.4 Oppsummering ... 11
3. Teoretisk rammeverk ... 13
3.1 Den moderne jernvinneforskningen – En kulturell teknologi ... 13
3.2 Prosessteknisk tilnærming og forståelse av teknologi ... 14
4. Metode ... 17
4.1 Mikronivå – kullgroper som teknologi ... 17
4.1.1Romlig organisering: ... 17
4.1.2 Konstruksjon: ... 18
4.1.3 Bruk ... 18
4.2 Oppmåling av kullgroper ... 18
4.2.1 Volumberegninger ... 19
4.2.2 Volumberegninger av slagghauger ... 21
4.2.3 Konsum av kull ... 22
4.3 Makronivå – En regional teknologi ... 23
4.3.1 Bruken av ARC GIS ... 23
4.3.2 Bruken av pollenanalyser ... 23
4.3.3 Skriftlige kilder ... 24
4.4 Oppsummering ... 24
5. Det arkeologiske materialet fra Dokkfløy ... 26
5.1 Dokkfløy ... 27
5.1.1 Bakgrunn for utgraving og typeinndeling ... 28
vi
5 1.2 Larsen Type III ... 29
5.1.3 Narmo Type III ... 30
5.2 Kullgropene på Dokkfløy ... 30
5.2.1 Gruppe III A ... 31
5.2.2 Gruppe IIIB ... 35
5.2.3 Gruppe IIIC ... 43
5.2.4 Enkeltliggende kullgroper ... 45
5.5 Oppsummerende tanker om Dokkfløy ... 46
6. Det arkeologiske materialet fra Beitostølen ... 49
6.1 Bakgrunn for utgravingene og inndeling ... 50
6.2 Jernvinneanlegg med runde kullgroper ... 51
6.3 Jernvinneanlegg med kvadratiske kullgroper ... 55
6.4 Enkeltliggende kullgroper ... 57
6.5 Oppsummerende tanker om Beitostølen ... 58
7. Analyse Del I: Dokkfløy ... 60
7.1 Gruppe IIIA ... 60
7.1.1 Romlig organisering ... 60
7.1.2 Konstruksjonen ... 61
7.1.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 62
7.1.4 Oppsummering ... 63
7.2 Type III B - Dokkfløytypen ... 64
7.2.1 Romlig organisering ... 64
7.2.2 Konstruksjon ... 64
7.2.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 66
7.2.4 Oppsummering ... 69
7.3 Type III C ... 69
7.3.1 Romlig organisering ... 70
7.3.2 Konstruksjon ... 70
7.3.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 70
7.3.4 Oppsummering ... 72
7.4 Enkeltliggende kullgroper ... 72
7.4.1 Romlig organisering ... 72
7.4.2 Konstruksjon ... 72
7.4.3 Bruk og produksjonsberegninger av enkeltliggende kullgroper ... 73
7.5 Oppsummering ... 74
8. Analyse Del II: Beitostølen ... 76
8.1 Analyse av anlegg med runde kullgroper ... 76
vii
8.1.1 Romlig organisering ... 76
8.1.2 Konstruksjon ... 76
8.1.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 78
8.1.4 Oppsummering ... 80
8.2 Anlegg med kvadratiske kullgroper ... 81
8.2.1 Romlig organisering ... 81
8.2.2 Konstruksjon ... 81
8.2.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 82
8.2.4 Oppsummering ... 84
8.3 Enkeltliggende kullgroper ... 84
8.3.1 Romlig organisering ... 84
8.3.2 Konstruksjon ... 84
8.3.3 Bruk og produksjonsberegninger av kullgroper ... 85
8.3.4 Oppsummerende analyse ... 85
8.4 En samlet kunnskapstradisjon eller mange unike teknologiske løsninger? ... 85
9. Avsluttende diskusjon ... 88
9.1 Forbruks- og produksjonsberegninger av kull – Bruken av kullgropene ... 89
9.2 Organiseringen av kullgropene på Dokkfløy - makronivå ... 91
9.2.1 Organiseringen av kullgropene på Beitostølen - makronivå ... 93
9.3 Bruken og verdien av skogen ... 97
9.3.1 Kontroll og hevd – Organisering på bakgrunn av markering ... 99
9.4 Teknologi, variasjon og tilpasning innenfor JKS-tradisjonen ... 103
9.5 Avsluttende tanker ... 104
Litteraturliste ... 107
Appendiks ... 122
Database 1 – kullgropenes mål ... 122
Database 2 – Datering av kullgropene ... 124
Database 3 – Slagghaugenes mål ... 127
Database 4 – Kullgropens attributter ... 128
viii
F
IGUROVERSIKTFIGUR 1:OVERSIKTSKART SOM VISER STUDIEOMRÅDENE BEITOSTØLEN OG DOKKFLØY MARKERT MED RØDE PRIKKER.DATA ER HENTET FRA HTTP://STATUS.KARTVERKET.NO/ OG KOMPILERT AV FORFATTER GJENNOM ARC GIS. ... 4 FIGUR 2:KART OVER TRADISJONSOMRÅDENE INNEN JERNVINNA I VIKINGTID OG MIDDELALDER PÅ ØSTLANDET (NARMO (2000:139,
FIGUR 58) ... 8 FIGUR 3:T.V. DELVIS UTGRAVDE KULLGROPER MED SIRKULÆRT BUNNPLAN.T.H. BUNNPLAN AV KULLGROP MED REKTANGULÆR
BUNNFORM.FOTO:AXEL MJÆRUM,KHM.ETTER MJÆRUM I PREP. ... 9 FIGUR 4:DEFINISJON AV MÅLENE I EN KULLGROP, SLIK BLOCH-NAKKERUD DEFINERTE DEM (BLOCK-NAKKERUD 1987:22, FIG 3-2). 18 FIGUR 5:STANDARDISERT OPPMÅLING AV KULLGROP I PLAN OG PROFIL VED PRØVESTIKKING.UTARBEIDET AV BERNT RUNDBERGET.
ETTER GUNDERSEN 2012:13. ... 19 FIGUR 6:SKJEMATISK FREMSTILLING AV KULLMILA FØR FORKULLING TIL VENSTRE OG DEN SAMME GROPEN ETTER FORKULLING AV
VEDEN TIL HØYERE.GROPEN ER SKJEMATISERT ETTER MÅL FRA KULLGROP A PÅ DR1(NARMO 1996:54, FIG 18). ... 20 FIGUR 7:OVERSIKTSKART OVER DOKKFLØY MED BÅDE UTVALGTE ANLEGG OG -ENKELTLIGGENDE KULLGROPER, SAMT ANDRE
JERNVINNEANLEGG OG ENKELTLIGGENDE KULLGROPER FRA ULIKE TIDSPERIODER.DATA ER INNHENTET FRA TOPOGRAFISK ARKIV OG ASKELADDEN.RA.NO OG KOMPILERT GJENNOM ARCGIS AV FORFATTER. ... 27 FIGUR 8:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR14, MED EN KULLGROP I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:101, FIG 55) ... 31 FIGUR 9:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR18, MED EN KULLGROP OG EN GROP I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN
1991:103, FIG 56) ... 32 FIGUR 10:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR187, MED TO KULLGROP I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:105, FIG
57) ... 33 FIGUR 11:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR226, MED TO KULLGROP I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:114, FIG
66) ... 34 FIGUR 12:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR1, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:119, FIG
68) ... 35 FIGUR 13:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR9, MED SEKS KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:119, FIG 68) ... 37 FIGUR 14:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR13, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:137,
FIG 79) ... 38 FIGUR 15:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR19, MED EN KULLGROP I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:140, FIG
80) ... 39 FIGUR 16:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR36, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:146,
FIG 83), SKALAEN PÅ PLANTEGNINGEN ER FEIL. ... 40 FIGUR 17:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR63, MED TO KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (NARMO 1996:33, FIG
9) ... 41
ix
FIGUR 18:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR69, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:159,
FIG 92) ... 42
FIGUR 19:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR46, MED TO KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:175, FIG 104) ... 43
FIGUR 20:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR59, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:180, FIG 107) ... 44
FIGUR 21:PLANTEGNING OVER KULLGROP DR15 PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:207, FIG 121) ... 45
FIGUR 22:PROFILTEGNING OVER KULLGROP DR16 PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:210, FIG 123) ... 45
FIGUR 23:PROFILTEGNING OVER KULLGROP DR76 PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:226, FIG 128) ... 46
FIGUR 24:OVERSIKTSKART OVER BEITOSTØLEN MED BÅDE UTVALGTE ANLEGG OG -ENKELTLIGGENDE KULLGROPER, SAMT ANDRE JERNVINNEANLEGG OG ENKELTLIGGENDE KULLGROPER FRA ULIKE TIDSPERIODER.DATA ER HENTET FRA HTTP://STATUS.KARTVERKET.NO/ OG ASKELADDEN.RA.NO OG KOMPILERT GJENNOM ARC GIS AV FORFATTER. ... 49
FIGUR 25:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET MENKELSTØL, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (OMLAND 1999) ... 51
FIGUR 26:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET MØSASVØO, MED TO KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (MJÆRUM 2004) ... 52
FIGUR 27:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET AV ID126808, MED TO KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (GUNDERSEN 2013). ... 53
FIGUR 28:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET AV MARKHØVDA, MED TO KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (KILE-VESIK OG LOFTSGARDEN 2013) ... 54
FIGUR 29:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET OLAVSTØL, MED FIRE KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (MJÆRUM 2005). ... 55
FIGUR 30:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET BÆKKELUND, MED FEM KULLGROPER I SAMLING PÅ BEITOSTØLEN (MJÆRUM 2006). ... 56
FIGUR 31:PLANTEGNING OVER KULLGROP ID41107 PÅ BEITOSTØLEN (RUNDBERGET 2009)... 57
FIGUR 32:PLANTEGNING OVER KULLGROP ID126807 PÅ BEITOSTØLEN (GUNDERSEN 2012) ... 57
FIGUR 33:PROFIL AV KULLGROP A PÅ DR63 HVOR TØMMERET LIGGER I SITU (NARMO 1996:42, FIG 15) ... 65
FIGUR 34:FORKULLET TREVIRKE STABLET PÅ KRYSS I NORDVESTRE DEL AV KULLGROP C PÅ DR69(LARSEN 1991:161, FIG 94). .... 65
FIGUR 35:JERNVINNEANLEGG 36 PÅ DOKKFLØY ETTER LARSEN 1991:146, FIG 83. ... 66
FIGUR 36:PLANTEGNING OVER JERNVINNEANLEGGET DR59, MED TRE KULLGROPER I SAMLING PÅ DOKKFLØY (LARSEN 1991:180, FIG 107) ... 71
FIGUR 37:NÆRT OVERSIKTSKART OVER KULLGROP DR76 OG OMLIGGENDE ENKELTLIGGENDE KULLGROPER OG JERNVINNEANLEGG. MERK DEN KORTE AVSTANDEN TIL DR221 FRA DR76 ... 73
FIGUR 38:ANALYSE OVER TERRENGETS STIGNINGSRETNING PÅ BEITOSTØLEN.ANALYSEN VISER AT TERRENGET I HOVEDSAK STIGER I EN NORDLIG RETNING (GRØNN FARGE), MED FÅ HAUGER SOM STIGER I SØR.ALLE DE UNDERSØKTE ANLEGGENE PÅ BEITOSTØLEN ER I HOVEDSAK LOKALISERT I NORD STIGENDE TERRENG (GRØNN FARGE), BORTSETT FRA KULLGROP ID41107 SOM LIGGER INNENFOR EN SYDLIG HELLERETNING (GUL FARGE). ... 77
x
FIGUR 39:PROFILTEGNING AV KULLGROP 2 PÅ MØSASVØO LEGG MERKE TIL DE ULIKE KULLLAGENE I VOLLEN, SOM ER ADSKILT MED SAND.DETTE REPRESENTERER FLERE BRENNINGSFASER I GROPEN (MJÆRUM 2004). ... 80 FIGUR 40:NÆRBILDE OVER ANLEGG FRA GRUPPE IIIA OG ENKELTLIGGENDE KULLGROPER PÅ DOKKFLØY.KARTET VISER AT DE
ENKELTLIGGENDE KULLGROPENE ER NÆR ANLEGG MED EN UNDERPRODUKSJON AV KULL.DATA ER HENTET FRA
HTTP://STATUS.KARTVERKET.NO/ OG ASKELADDEN.RA.NO OG KOMPILERT GJENNOM ARC GIS AV FORFATTER. ... 92 FIGUR 41:TO VARIANTER AV TYPE I ANLEGG PÅ BEITOSTØLEN.SIRKLENE REPRESENTERER KULLGROPER, TREKANTEN REPRESENTERER
SLAGGHAUGEN, OG FIRKANTEN REPRESENTERER BLESTERTUFTEN ... 93 FIGUR 42:TRE ULIKE VARIANTER AV TYPE II ANLEGG PÅ BEITOSTØLEN, MEN FLERE FINNES DA DETTE IKKE ER ET FASTSATT MØNSTER.
SIRKLENE REPRESENTERER KULLGROPER, TREKANTEN REPRESENTERER SLAGGHAUGEN, OG FIRKANTEN REPRESENTERER
BLESTERTUFTEN ... 94 FIGUR 43:JERNVINNEANLEGG ID69401 OMRINGEN AV ENKELTLIGGENDE KULLGROPER. ... 96 FIGUR 44:NÆRBILDE AV DE ULIKE KULLGROPSFORMENE PÅ BEITOSTØLEN.MERK AT DE ULIKE FORMENE ER SPREDT OVER HELE
OMRÅDET UTEN KLARE MARKERINGER, MEN ER ALDRI PÅ SAMME ANLEGG.DATA ER HENTET FRA
HTTP://STATUS.KARTVERKET.NO/ OG ASKELADDEN.RA.NO OG KOMPILERT GJENNOM ARC GIS AV FORFATTER. ... 102
xi
T
ABELLOVERSIKTTABELL 1:OVNENES TYPOLOGI OG KRONOLOGI ETTER LARSEN 2009:69-86 ... 7 TABELL 2:STØRRELSESINNDELINGEN AV KULLGROPER PÅ ØSTLANDET ETTER NARMO 1991:170. ... 10 TABELL 3:DEN REDUSERTE SLAGGVEKTEN PÅ UTVALGTE ANLEGG PÅ DOKKFLØY BEREGNET ETTER GRÅFJELLMETODEN AV FORFATTER.21 TABELL 4:GRUPPEINNDELINGEN AV JERNVINNEMATERIALET FRA DOKKFLØY MED FOKUS PÅ KARAKTERISTISKE ELEMENTER OG BRUKSTID (LARSEN 1991:43) ... 29 TABELL 5:UNDERINNDELINGENE AV GRUPPE III JERNVINNEANLEGG PÅ DOKKFLØY FRA MIDDELALDEREN ETTER LARSEN OG NARMO,
MED FOKUS PÅ KARAKTERISTIKA (LARSEN 2009:82) ... 30 TABELL 6:FORBRUKET OG PRODUKSJONEN AV KULL PÅ GRUPPE IIIA-ANLEGG PÅ DOKKFLØY.LEGG MERKE TIL AT SAMTLIGE ANLEGG
HAR EN UNDERPRODUKSJON AV KULL I FORHOLD TIL DET FORVENTETE FORBRUKET PÅ FORHOLDSTALLET 1:0,7.KUN MINIMUM KULLFORBRUK (29.5 L) ER INKLUDERT GRUNNET USIKKERHETEN (SE OVENFOR). ... 63 TABELL 7:PRODUKSJON OG KONSUMBEREGNINGER AV KULL PÅ DOKKFLØY AV GRUPPE IIIB-ANLEGG.MAJORITETEN AV ANLEGGENE
VISER ET SAMSVAR MELLOM FORBRUKET OG PRODUKSJONEN AV KULL MELLOM FORHOLDSTALLENE 1:0,6-1:0,7.AVVIKET PÅ DR9 KAN FORKLARES GJENNOM GJENBRUKET AV KULLGROPENE, MENS AVVIKET PÅ DR19 REPRESENTERER ET REELT AVVIK SOM REPRESENTERER EN UNDERPRODUKSJON AV KULL PÅ ANLEGGET. ... 68 TABELL 8:SLAGGVOLUMET OG JERNPRODUKSJONEN I HENHOLD TIL EN SLAGGHAUG PÅ DR59 OG KULLPRODUKSJONEN AV KULLGROP B PÅ DR46. ... 71 TABELL 9:KULLPRODUKSJONEN I ENKELTLIGGENDE KULLGROPER PÅ DOKKFLØY.LEGG MERKE TIL AT KULLPRODUKSJONEN ER LIK
MELLOM ENKELTLIGGENDE KULLGROPER OG KULLGROPER PÅ JERNVINNEANLEGG. ... 74 TABELL 10:FORBRUKET- OG PRODUKSJONEN AV KULL PÅ ANLEGG MED RUNDE KULLGROPER PÅ BEITOSTØLEN I HENHOLD
JERNPRODUKSJONEN.LEGG MERKE TIL AT MØSASVØO HAR ET HØYT AVVIK PÅ FORHOLDSTALLET 1:0,7. ... 79 TABELL 11:REDUSERT SLAGGVOLUMET ETTER BEREGNINGEN AV EN KJEGLE PÅ MØSASVØO, OG FORHOLDET MELLOM FORBRUKET OG
PRODUKSJONEN AV KULL. ... 80 TABELL 12:FORBRUKET- OG PRODUKSJONEN AV KULL PÅ ANLEGG MED KVADRATISKE KULLGROPER PÅ BEITOSTØLEN I HENHOLD TIL
JERNPRODUKSJONEN. ... 83 TABELL 13:FORBRUKET- OG PRODUKSJONEN AV KULL PÅ ANLEGG MED KVADRATISKE KULLGROPER PÅ BEITOSTØLEN I HENHOLD
JERNPRODUKSJONEN.SLAGGVOLUMET ER BEREGNET ETTER METODEN TIL NARMO FOR Å ØKE SLAGGVOLUMET. ... 83 TABELL 14:FORBRUK- OG PRODUKSJONSBEREGNINGER AV UTVALGTE ANLEGG PÅ DOKKFLØY.UTFØRT AV LARS ERIK NARMO 1996:
146, FIG 55. ... 90
xii
1
1. Innledning
Kullgroper er, per definisjon, groper som er gravd med den hensikt å skulle produsere kull.
Kullproduksjonen er i hovedsak koblet til jernvinna og smia, men begrepet kullgrop anvendes ulikt på Østlandet og Vestlandet. På Østlandet er begrepet forbeholdt produksjonen av kull i groper, mens det på Vestlandet var en fellesbetegnelse på groper hvor kull forekom.
Avhandlingen vil undersøke groper for kullproduksjon i middelalderen på Dokkfløy og Beitostølen som er en del av JKS-tradisjonen (jernvinneanlegg med kullgroper i samling) (Narmo 1996b). Det betyr at kullgropene er trukket inn på jernvinneanlegget, til forskjell, har jernvinneanleggene på Hovden (Martens 1988) og Gråfjell (Rundberget 2007) kullgroper spredt rundt i landskapet i et såkalt punktsvermmønster. Premissen når kullgroper er i samling er problematisk, for Dokkfløy ble kriteriet satt for alle kullgroper innenfor en radius på 50 meter fra anlegget. Derimot var dette problematisk når enkeltliggende kullgroper ble definert som innenfor, men som ikke var en del av anlegget. I dag definerer Narmo (2013:2) JKS- anlegg som anlegg med en tett samling av kullgroper som vanligvis ligger inntil hverandre, hvor det nødvendige kullet produseres på jernfremstillingsplassen.
Kullgroper er et lite berørt tema innenfor arkeologien og kom først i fokus med
hovedfagsoppgaven «Kullgropen i jernvinna øverst i Setesdal» av Tom Bloch-Nakkerud (1987) som undersøkte konstruksjonen og organiseringen av kullgropene på Hovden. For å videre utforske kullgropene som en teknologi, vil avhandlingen undersøke og drøfte organisering, konstruksjon og bruk av kullgroper i JKS-tradisjonen på Beitostølen og Dokkfløy. Materialet til denne avhandlingen er hentet fra arbeidene til Jan Henning Larsen (1991) og Lars Erik Narmo (1991) som undersøkte og analyserte jernvinneanleggene og kullgropene på Dokkfløy, samt Bernt Håkon Rundberget (2013) som bearbeidet forbruks og produksjonsberegninger av kullforbruket innenfor jernvinna som først ble utarbeidet av Narmo (1991).
1.1 Problemformulering
Fokuset for denne avhandlingen er kullgroper innenfor JKS-tradisjonen fra middelalderen, både de som ligger i samling og enkeltliggende kullgroper i landskapet. Da JKS-tradisjonen tidligere er tolket og behandlet som en samlet tradisjon, vil jeg utforske likheter og forskjeller av kullgroper mellom to områder av JKS-tradisjonen. Det arkeologiske materialet for
avhandlingen er utvalgte anlegg og enkeltliggende kullgroper fra Dokkfløy (se f.eks. Narmo
2 1988b, c) og Beitostølen (se f.eks. Gundersen 2012; Mjærum 2004, 2005, 2006; Omland 1999). Kullgropene skiller seg i både tid og rom og er analysert og publisert i blant annet Varia-publikasjoner og upubliserte og publiserte utgravingsrapporter. Gjennom en komparativ analyse og drøfting av materialet vil jeg undersøke kullgropene som en teknologi på mikro- og makronivå. På mikronivå vil organiseringen, konstruksjonen og bruken av kullgropene undersøkes, for å belyse den teknologiske oppbygningen. På makronivå vil kullgroper som en teknologi sammenlignes både innad og mellom studieområdene og belyses gjennom skriftlige kilder og pollenanalyser.
Da det eksisterer ulike typeinndelinger mellom områdene åpnes det for å utforske likheter og forskjeller innenfor områdene og ikke kun mellom dem. For å skape et «likt» utgangspunkt for den komparativ analysen av kullgroper mellom studieområdene, vil kullgropenes kronologisk konstruksjon på mikronivå anvendes. Denne analysen vil undersøke den foretrukne organiseringen, ved stablingen, vedtypen og bruken av kullgropene gjennom forbruks- og produksjonsberegninger av kull på jernvinneplassen. Videre vil analysen utforske om kullgropene er organisert og konstruert etter et fastsatt mønster, eller om de er konstruert og organisert ulikt innenfor og mellom studieområdene.
Teknologisk utvikling kan ikke alene utforskes gjennom funksjonelle valg, da det vil bety en teknologisk determinisme – en doktrine som antyder at det bare finnes en metode å anvende teknologi (Pfaffenberger 1992:510). Dette tilsier at om et område har teknologiske
variasjoner, må variasjonene tolkes ut i fra det samfunnet teknologien er formet i forhold til og ikke kun på bakgrunn av de funksjonelle valgene til teknologien. Forståelsen av teknologi kan således ikke alene tolkes ut i fra mikronivå, men må plassers i en større sosial kontekst.
Dette har blant annet blitt gjort ved å undersøke jernvinna gjennom sosioøkonomiske forhold (se f.eks.Narmo 1996b), og vil i avhandlingen undersøkes på makronivå. Der vil
organiseringen og bruken av kullgropene belyses gjennom samtidens skriftlige kilder og pollenanalyser og sammenstilles mellom områdene. Da kullproduksjonen krevde store vedressurser vil forbruket av ved belyses gjennom vedartsanalyser og pollenanalyser (Høeg 1990; Tveiten og Pettersson in prep). Videre vil organiseringen av kullgroper, med hensyn til markering av hevd til ressursene belyses gjennom lovverket for allmenninger (Tveiten 2010).
3 Problemstillingen består av et overordnet spørsmål med flere underspørsmål som til sammen utforsker det overordnende spørsmålet. Dette for å kunne undersøke og belyse kullgroper innenfor studieområdene.
1.1.1Mikro – problemstillinger
I hvilken grad fremtrer den teknologiske oppbygningen og bruken av kullgropene innenfor hvert av de to studieområdene som en homogen teknologi?
Er kullgropene organisert og konstruert etter faste mønster?
Følger bruken og stablingen av tømmeret i kullgropene faste mønster?
Er det sammenfall mellom forbruk og produksjon av kull på anleggene?
1.1.2 Makro – problemstillinger
Er kullgroper innenfor de to områder av JKS-tradisjonen organisert, konstruert og brukt likt, eller er de tilpasset lokale forhold som medfører lokal variasjoner innenfor JKS-tradisjonen?
Kan forbruk og produksjon av kull belyse anvendelsen og stablingen av tømmeret i kullgroper på et overordnet nivå?
I hvilken grad representerer organiseringen av kullgroper en unik kunnskapstradisjon innenfor studieområdene, og i hvilken grad kan organiseringen av de enkeltliggende kullgropene ytterligere belyse organiseringen av jernvinneanleggene?
I hvilken grad er eventuelle organiseringsendringer et resultat av ytre påvirkning, som f.eks. naturlige endringer, lovgivninger eller andre påvirkninger?
Er organisering og gjenbruk av kullgroper et resultat av hevd til områder?
I en analyse og drøfting av materialet vil jeg utforske den kronologiske konstruksjonen og bruken av kullgroper. Dette for å kunne fastslå om de representerer mange unike teknikker eller om det eksiterte en underliggende kunnskap som påvirket organiseringen,
konstruksjonen og bruken av kullgroper. Jeg vil anvende en teoretisk tilnærming som er prosessteknisk orientert, hvor den teknologiske oppbygningen og bruken av kullgroper er i fokus. Jeg vil dermed belyse og undersøke kullgroper som en funksjonell teknologi framfor å fokusere på enkeltaktørers valg eller teknologiens underliggende ideologiske aspekter.
Kullgropene vil likeså undersøkes i lys av skriftlige kilder og pollenanalyser for å ytterligere belyse og forklare de teknologiske valgene som et resultat av samfunnsprosesser.
1.2 Det arkeologiske materialet
Det arkeologiske materialet som vil bli behandlet i avhandlingen er kullgroper fra to områder i middelalderen i Oppland (se figur 1). 35 kullgroper fra Dokkfløy fordelt på 13
jernvinnplasser og 3 enkeltliggende kullgroper og 22 kullgroper fra Beitostølen fordelt på 6 jernvinneplasser og 4 enkeltliggende kullgroper.
4
Figur 1: Oversiktskart som viser studieområdene Beitostølen og Dokkfløy markert med røde prikker. Data er hentet fra http://status.kartverket.no/ og kompilert av forfatter gjennom Arc GIS.
5 1.3 Avhandlingens struktur
Avhandlingen er delt inn i 9 kapitler. Kapittel 1 består av innledning, problemformuleringer og en beskrivelse av det arkeologiske materialet som vil presenteres og analyseres. Kapittel 2 er en redegjørelse av forskningshistorien til jernvinna og kullgropene i Norge, samt en
teknologisk forklaring på konstruksjonen og bruken av kullgroper innenfor JKS-tradisjonen.
Kapittel 3 er en innføring i det teoretiske grunnlaget for analysen, hvor unike funksjonelle valg er representativt for ulike tradisjoner, og hvordan dette kan anvendes i forhold til
tolkningen av det arkeologiske materialet. Kapittel 4 er en redegjørelse av metoden anvendt i analysen av materialet. Sammen med kapitlene 2, 3 og 4 legger dette grunnlaget for
inndelingen og presentasjonen av materialet i kapittel 5 og 6, for den etterfølgende analysen i kapittel 7 og 8. Dette legger igjen grunnlaget for tolkningen og diskusjonen av materialet som en felles eller unik kunnskapstradisjon i kapittel 9.
1.4 Definisjon av begreper
Innenfor jernvinnforskningen anvendes det spesifikke begreper som ofte ikke er allmentkjent og krever derfor spesifisering.
Kullgrop: Gravd grop for produksjonen av kull ofte omkranset av en voll (Bloch-Nakkerud 1987:19-20).
Slagghaug: Slagg er restproduktet fra jernproduksjonen og er ofte samlet i en haug (Larsen 2009:28-29).
Tuft: Betegner levningen etter en bygning og kan bestå av 2 – 4 veggvoller (Larsen 2009:26), hvor jernproduksjonen skjedde utenfor tufta.
Blestertuft: Betegner levningen etter en tuft hvor jernproduksjonen skjedde i tufta. Den kan være nedgravd og ligner på groptufter (Tveiten 2008)
Malm: Myrmalm er et brunlig jernoksid som finnes i enkelte myrer som kan omdannes til jern i jernvinneovner (Larsen 2009:28).
Jernvinneovn: I ovnene foregikk der en kjemisk prosess som omdannet malmen til jern og slagg (Larsen 2009:25).
Kullagre: Dette er midlertidige- eller langtidslagre av kull.
Alle ID numrene i avhandlingen er ID numrene fra Askeladden.ra.no.
6
7
2. Forskningshistorie
Jernvinna i Norge er oppdelt i tre faser på bakgrunn av ovnstypologi (se tabell 1). Fase I er datert til jernalder, fase II er datert til vikingtid og middelalder og fase III er datert til etter- reformatorisk tid og er kalt Evenstad-tradisjonen, oppkalt etter Ole Evenstad som beskrev teknologien i 1787 (Espelund 1995:63). Kull er anvendt i alle fasene, i fase I og III ble kullet produsert i ovnene under selve blester prosessen, mens det i fase II ble produsert i separate groper, kalt kullgroper.
Fase Type Datering
I Ovn med slaggrop 300 f.Kr. – 750 e.Kr.
II Ovn med slaggavtapping 700 – 1400 e.Kr.
III Evenstadovn 1400 – 1800 e.Kr.
Tabell 1: Ovnenes typologi og kronologi etter Larsen 2009:69-86
Interessen for jernvinna kan spores tilbake til Ole Evenstads manuskript om jernfremstilling fra myrmalm i 1782 (Espelund 1995:66; 2005:63). Det var først på starten av 1900-tallet at den akademiske verdenen begynte å kartlegge jernvinna som en kulturhistorisk faktor (se f.eks Olafsen 1916). Den første faglige utgravingen av en jernfremstillingsovn i Norge, ble utført av Håkon Shetelig på Grindheim, Etne, Hordaland i 1909 (Narmo 1996b:4), for så å bli tatt opp i naturvitenskapen på 1920-tallet av statsgeologen Rolf Falck Muus og ingeniøren Theodor Dannevig Hauge på 1940-tallet. De representerte to ulike utgangspunkter for jernvinneforskningen. Muus representerte den naturvitenskapelige tilnærmingen som
fokuserte på typologi, morfologi og kronologi (Larsen 2009:39). Hauge på sin side fokuserte på samfunnets forhold til jernvinna som gårdsarbeid eller som sesongarbeid (se for eksempel Brøgger 1925; Hougen 1947). Gjennom den naturvitenskapelige metoden ble jernvinna i liten grad satt i sammenheng med andre arkeologiske kilder. Deriblant ble ikke kullgroper vektlagt (Narmo 1996b:6) og ble ikke vesentlig drøftet før Tom Bloch-Nakkerud (1987) behandlet dem i sin hovedfagsoppgave.
2.1 Jernvinnetradisjoner
Blant de store utgravingene som fokuserte på teknologisk og typologisk utvikling var Dokkaprosjektet i Oppland fra 1986-1989 (Larsen 1991), Møsstrond i Telemark fra 1961- 1974 (Martens 1988:79-88; Rolfsen 1991) og Rødsmoprosjektet i Hedmark fra 1994-1996 (Narmo 1996b). Ved disse utgravingene ble naturvitenskapelige metoder en større del av
8 problemstillingen enn tidligere (Larsen 1991:43; Martens 1988:82-85; Narmo 1988b:121- 123), og arkeologiske eksperimenter ble utført med fokus på økt forståelse av teknologisk funksjon (Jakobsen, et al. 1988; Narmo 1996b:145). På bakgrunn av prosjektene argumenterte Narmo (2000:140) for en tredelt regions inndeling av jernvinna i vikingtid og middelalder på Østlandet med Telemark og Agder: Hedemark-tradisjonen, JKS-tradisjonen og Møsvatn- tradisjonen. Det har ikke blitt avklart hvor grensen mellom JKS-tradisjonen og Møsvatn- tradisjonen går (se figur 2), men Narmo (2013) har i nyere tid gått tilbake til denne
problemstillingen. Siden den gang har Ole Tveiten (2012) i sin doktorgradsavhandling knyttet Sør-Trøndelag til de tre gjenværende tradisjonene. Hvorvidt denne inndelingen kan
opprettholdes over tid er usikker, da det trengs mer empiri for å fastslå en slik inndeling (Stenvik 2011:120-121).
2.2 Kullgroper – geografisk avgrensninger Av synlige kulturminner i utmarka er kullgroper blant de vanligste. Kullgropenes form er klart knyttet til ulike jernvinnetradisjoner, som igjen har ulikt
geografisk omfang (Larsen og Rundberget 2009:41).
Det finnes fire former for kullgroper: kvadratiske, rektangulære, runde og ovale (se figur 3). Lenge tenkte man seg at Mjøsa/Gudbrandsdalen var et grenseområde, hvor runde/ovale kullgroper var et vestlig trekk, mens kvadratiske/rektangulære kullgroper var et østlig trekk (Narmo 2000:140). I nyere tid har derimot denne tanken blitt svekket gjennom nye utgravinger og registreringer. Vest for Mjøsa/Gudbrandsdalen er det funnet både runde/ovale og kvadratiske/rektangulære groper, selv om de runde fortsatt er dominerende (Larsen 2004:152-153). Kvadratiske kullgroper er blant annet undersøkt i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdalen og på Hovden i Aust-Agder (Rundberget 2013:61). Derimot er den foreslåtte grensen mot Hedmark fortsatt holdbar, da det ikke er påvist runde kullgroper sør for Stor-Elvedal (Larsen 2004:153; Rundberget 2013:61).
Figur 2: Kart over tradisjonsområdene innen jernvinna i vikingtid og middelalder på Østlandet (Narmo (2000:139, figur 58)
9
Figur 3: T.v. delvis utgravde kullgroper med sirkulært bunnplan. T.h. bunnplan av kullgrop med rektangulær bunnform. Foto: Axel Mjærum, KHM. Etter Mjærum i prep.
2.3 Kullgroper – en teknologisk forklaring på utforming og organisering
En kullgrop er per definisjon en grop beregnet for kullproduksjon (Bloch-Nakkerud 1987:20), som er knyttet til behovet for brensel av ypperlig kvalitet som gir høy temperatur i
jernproduksjonen (Damlien og Rundberget 2007:155; Narmo 1996b:28).
Kullgropen er konstruert ved å grave et hull i bakken hvor massene fra gropen plasseres rundt gropen i en voll, for å skape et større volum enn selve nedgravingen. Ved forkulling av ved tildekkes gropen med masse, kalt miledekke. Kullgropene kan være mellom 2,5 m – 7,0 m brede målt fra vollene og er sjeldnere dypere enn 1,2 m (Larsen 2009:57).
Trekullproduksjonen skjer gjennom en ukomplett forbrenning av veden
(tørrdestillasjonsprosess), der gasser, vann og andre væsker reduseres (Larsen 1996:89) ved å begrense lufttilførselen gjennom miledekken, som igjen medfører en vektreduksjon på 75 – 80 % av den opprinnelige vekten (Larsen 1996:89). I tillegg til vektreduksjon oppnår kullet en betraktelig høyere brennverdi, ved at fuktigheten i veden fjernes (www.Skogoglandskap.no 2014). Trevirke kan også anvendes i jernproduksjon, slik det er kjent fra Fase I og III ovner.
Eksperimenter har derimot vist at ved å anvende trevirke framfor kull, vil det produseres større mengder røyk og blåsebelgene må brukes hyppigere for å oppnå tilsvarende temperaturer som kull over lengre tid (Gjerløff og Sørensen 1997:70). Kullproduksjonen representerer dermed en arbeidsbesparelse under jernfremstillingen, selv om konstruksjonen av gropen og produksjonen av kull medfører mer forberedende arbeid.
Narmo (1996b:34) postulerer at konstruksjonen av kullgroper i hellende terreng er foretrukket, da terrengets hellevinkel kan anvendes som en del av konstruksjonen, og representerer en betraktelig arbeidsbesparelse. Likeså vil terrengets hellevinkel skape en
10 naturlig drenering av kullgropene, som jeg vil påpeke seinere i avhandlingen var et problem hos flere av kullgropene. Grunnet faren for vann i kullgropene, ble de observert i felt at kullgroper er konstruert på relativt tørre områder som tidlige blir snøfrie (Narmo 1996b:34).
Videre påviste Narmo (1996b:36-38) at kullgropskonstruksjonen fulgte et bestemt forhold mellom diameteren og dybden på gropen. Da kullgroper følger et fastsatt
konstruksjonsmønster, kan kullproduksjonsvolumet estimeres hos kullgroper med manglende mål. Ved å sammenligne kullgroper med tilsvarende størrelser, får man en indikasjon om kullgropen produserte mer eller mindre kull enn kullgroper med kjent produksjonsvolum.
Basert på sine undersøkelser kategoriserte Narmo (1991:170) størrelsen på kullgroper på Østlandet, og er den inndelingen som vil anvendes i avhandlingen (se tabell 2).
Kategori Indre diameter
Små 0,0 m - 3,0 m
Mellomstore 3,1 m – 6,0 m
Store 6,1 m – 9,0 m
Tabell 2: Størrelsesinndelingen av kullgroper på Østlandet etter Narmo 1991:170.
Kullgropsformen har en effekt på forkullingsprosessen, med hensyn på stableteknikken og lengden på tømmeret. Kvadratiske kullgroper som i gjennomsnitt er bredere og lengre enn runde kullgroper kan stable lengre og tykkere trevirke. Dette medfører derimot at kvadratiske kullgroper har en dårlig forbrenning mot kantene (Bloch-Nakkerud 1987:88).
Forkullingsproblemet kan løses ved å anvende runde/ovale kullgroper, men siden gropene er avrundet og er i gjennomsnitt mindre, er således tømmeret mindre og smalere. Veden trenger derimot ikke å være like lang som gropen, da et mer proporsjonert trevirke vil fylle en rund kullgrop bedre (Bloch-Nakkerud 1987:88). De kjente stableteknikkene er en korsviss og parallell stabling av trevirken i begge formene, og vinkelrett stabling av de nederste stokkene i forhold til laget ovenfor i runde/ovale kullgroper (Larsen 2009:62-63).
2.3.1 Kullgroper innenfor JKS-tradisjonen – en syklus
Kullgroper innenfor JKS-tradisjonen inngår i en årssyklus, hvor kullgropene ble anlagt og brukt etter et fastsatt mønster. Narmo (1996b:55) postulerer at en kullgrop tilsvarer en sesong på jernvinneanlegget, hvor to kullgroper tilsvarer to sesonger og tre kullgroper tilsvarer tre sesonger. Likeså må gjenbruket av kullgropene beregnes i denne syklusen og ser slik ut:
1) Produksjon av kull 2) Lagring av kull 3) Bruk av kull
11 Forutsatt at kull fra en kullgrop ble brukt per år/sesong, samt at jernproduksjonen foregikk sesongmessig, ble kullet lagret i maksimum 2 år før det ble brukt, som endrer seg med antall groper, og vil se slik ut: 3 kullgroper = 2 års lagringstid, 2 kullgroper = 1 års lagringstid, 1 kullgrop = kort eller ingen lagringstid (Narmo 1996b:53 - 54). Konstruksjonen av kullgropene kan ha skjedd samtidig hvor all kullet ble brukt på en gang. Derimot argumenterer Narmo (1996b:54) på bakgrunn av kullsøl og stratigrafi på anleggene på Dokkfløy at kullgropene ble anlagt suksessivt.
Ifølge Narmo vil en slik syklus innebære lagring av kullet i gropene før det ble brukt på jernvinneplassen. Kullet må da beskyttes mot forringelse (Narmo 1996b:53). Demming er ifølge Bergstrøm (1947) en utmerket metode for å beskytte kullet mot fuktighet og nedbør, i forbindelse med bruken av flatmarksmiler. En mile som er demmet kan stå i to år uten at kvaliteten på kullet forringes av fuktighet, men i England er lagring av kull beskrevet til å ha en levetid på mer enn 5 år (Kelley 1986) Demmingen skjer ved at sand/jord spas på
miledekket slik at den blir tykkere før den blir klubbet og fuktet med vann eller snø (Narmo 1996b).
2.3.2 Sidegropene
En sidegrop er en mindre gravd grop ved siden av kullgropen (Bloch-Nakkerud 1987:20). Da enkeltliggende kullgroper også er dokumentert med sidegroper, er gropen tolket som en del av kullgropens funksjon. Funksjonen til denne gropen har vært omdiskutert, og er et element som tidligere kun er observert hos runde kullgroper på Østlandet (Larsen 2009:66). I nyere tid har de også blitt observert hos kvadratiske kullgroper på Beitostølen (Tveiten 2012).
2.4 Oppsummering
Kullgroper er konstruert og brukt etter spesifikke underliggende mønstre som er stabile i både tid og rom. Det underliggende mønsteret skaper et grunnlag for forståelsen av kullgroper innenfor studieområdene, da gropene er skapt innenfor ulike områder med spesifikk kunnskap. Kunnskapen vil tolkes som spesifikk for det området det forelå i, og som en refleksjon av samfunnet det ble skapt i forhold til. Teknologien kan dermed ikke tolkes etter den moderne forståelsen som en praktisk løsning på et problem og vil forklares og diskuteres ytterligere i kapitel 3. Da de underliggende mønstrene er forventet å være stabile over tid og rom, er det mulig å tolke de underliggende mønstrene mellom områdene som fastsatte funksjonelle løsninger.
12
13
3. Teoretisk rammeverk
I dette kapitlet vil det teoretiske grunnlaget for den komparative analysen og diskusjonen redegjøres for og diskuteres, for derigjennom legge grunnlaget for forståelsen og
tilnærmingen av teknologi. Dette for at kullgropenes teknologiske oppbygning, organisering og bruk kan undersøkes og diskuteres på mikro- og makronivået. Avhandling vil tilnærme seg materialet gjennom en prosessteknisk teori og metode, men før jeg presenterer og diskuterer teorien vil jeg presentere hovedretninger innenfor moderne jernvinneforskning, og deretter diskutere tilnærmingen av materialet. Block-Nakkerud (1987:80-81) presiserer at kullgropen er den fysiske rest etter en produksjonsprosess. I prinsippet begrenser dette muligheten til å utforske kullgroper som en teknologi, derfor vil avhandlingen også belyse organiseringen og bruken av kullgropene som unike kunnskapstradisjoner innenfor JKS-tradisjonen.
3.1 Den moderne jernvinneforskningen – En kulturell teknologi
Som følge av den pågående teknologidebatten har jernvinneforskingen blitt kritisert for å ta lite hensyn til andre elementer en prosesstekniske (Rundberget 2002). Marcia Anne Dobres (2000:10-11) påpeker at forståelsen av fortidens teknologi gjennom det moderne vestlige samfunnet er problematisk, på grunn av at teknologi blir ansett som en avskilt sfære fra sosiale- og politiske organisasjoner. Videre argumenterer Dobres, med bakgrunn i blant annet Pfaffenberger (1988, 1992) og Ingold (2000), at den moderne maskinelle forståelsen av teknologi ofte overføres til fortiden og skaper et falskt bilde av teknologien. Dette betegner Bryan Pfaffenberger (1988, 1992) som «the standard view», hvor teknologien tolkes som en metode for å overvinne et problem, framfor en integrert del av samfunnet. Seinere har Marcia- Anne Dobres (2000:30-32) beskrevet dette som «practical reason ontology», hvor de
praktiske og økonomiske aspektene ved teknologien er i fokus, mens den sosialkulturelle tilnærmingen betegner Dobres som «cultural reason ontology».
Som et resultat av kritikken har jernvinna i nyere tid blitt undersøkt som en del av samfunnets sosiale sfære, hvor teorier som chaîne opératoire, habitus, teknologiske valg, teknologiske stil og social agency har vært fremtredende (se f,eks Barndon 2001; Barndon 2004; Hovd 2012;
Omland 2000; Rundberget 2013 ; Tveiten 2005, 2010, 2012; Wintervoll 2010). Dermed vil jeg støtte meg på forståelsen av teknologi definert av Rundberget (2013:40), som definerer teknologi med inspirasjon fra blant annet sosiologene Marcel Mauss, Pfaffenberger og Dobres som: [...] et utrykk for menneskets kunnskap og handling av enhver sort, på eller med et
14 materiale, med bakgrunn i samfunnets sosiale relasjoner. Konstruksjonen av en teknologi danner dermed en unik teknologisk profil, som er kulturspesifikk og kontekstuell (Larsen 2009:24). Rundbergets definisjon vil dermed anvendes til å tolke de like/ulike
organiseringsmønstrene og konstruksjonsmetodene som et resultat av aktører med like/ulike ideologier og kunnskapstradisjoner innenfor studieområdene.
Likeså argumenterer Narmo (2005:144-146) for at teknologi er et resultat av ulike nivåer i den sosiokulturelle konteksten. Hvor teknologiske variasjoner er geografisk og kronologisk avgrenset, er de representasjoner på ideologiske utrykk eller ulike kunnskapstradisjoner innenfor samme område. Dette kan studeres gjennom funksjonelle elementer i jernvinna, og videre belyses gjennom samtiden skriftlige kilder (Hjärthner-Holdar 2010:166), men som i seg selv kan medføre andre problemstillinger. Jernvinna og således kullgropene i Norge er nesten utelukkende studert gjennom det arkeologiske materialet, og er knapt nevnt innenfor det skriftlige materialet før andre halvdel av 1700-tallet (se f.eks. Blom 1991; Espelund 1995, 1997, 2005). Faren med dette, er en overføring av kognitive strukturer og ideologier (se f.eks.
Narmo 2005:148; Pedersen 2009), f.eks. smedens, som er knyttet til andre mytologier og idealer enn kullprodusenten.
Dermed anser jeg en direkte overføring og tolkning av kullproduksjonen gjennom skriftlige kilder som komplisert (se kapittel 4.3.3), men å ignorere at teknologien ble skapt innenfor ulike ideologier og kunnskapstradisjoner, vil være like problematisk med hensyn til den overnevnte diskusjonen. Jeg vil dermed argumentere for at ulike teknologiske løsninger, om det skulle være organiseringen, konstruksjonen eller bruken av kullgroper, er representasjoner på ulike ideologier og kunnskapstradisjoner som teknologien er skapt i forhold til.
3.2 Prosessteknisk tilnærming og forståelse av teknologi
For å analysere og tolke organiseringen, konstruksjonen og bruken av kullgroper velger jeg å anvende den samme forståelsen og tilnærmingen til teknologi som Ole Tveiten (2012) i hans ph.d avhandling «Mellom aust og vest. Ein arkeologisk analyse av jarnvinna kring Langfjella i yngre jarnalder og mellomalder». Tveiten bryter den ned den teknologiske prosessen i trinn for å undersøke bruksmønstret på jernvinna på et lokalt og et regionalt nivå. Bruksmønstret er definert som: «måten dei ulike enkeltelementena på jarnvinneanlegga er utforma og sett saman (Tveiten 2012:45)». Dette er fordi det ikke bare er nyttig å se på de ulike typologiene, men også elementenes relative plassering i forhold til andre elementer på jernvinneanlegget
15 og i landskapet. Tveiten tolker likheter i den teknologiske oppbygningen til å representere teknologi som er konstruert av aktører med en felles teknologisk forståelsesramme. Han (2012:50) anser dermed teknologiske fellestrekk mellom områder som aktører med lik habitus (ideologi/kunnskapstradisjon). Dette kommer av at teknologi ikke eksisterer i et vakuum, men er formet og opprettholdes innenfor det sosiale samfunnet, gjennom bevisste og ubevisste handlinger som skaper muligheter og begrensninger for teknologien (Dobres og Hoffman 1994:213).
I likhet med Narmo (2005) argumenter Tveiten (2012) at teknologi er et resultat av aktørenes tilhørighet, og ulike teknologiske utforminger representerer ulike kunnskapstradisjoner.
Motsatt vil teknologiske likheter representere den samme kunnskapstradisjonen, hvor enten den teknologiske oppbygningen er helt unik for et område, eller er delt mellom flere områder.
Videre må teknologien tolkes som en serie situasjonelle handlinger hvor kvaliteten av råstoffet og aktørens kunnskap er variabler i produksjonsprosessen, og personlig valg er en faktor (Dobres 2000:183). Det betyr at ingen kullgrop vil være helt lik den forrige og den neste, men vil fortsatt skapes innenfor det samme teknologiske rammeverket. Dermed må små variabler innenfor konstruksjonen og bruken av kullgroper anses som sosiale og naturlige variabler, framfor unike kunnskapstradisjoner.
Jeg vil i det følgende applisere Tveitens tilnærming til teknologi i kombinasjon med
Rundbergets definisjon av teknologi for å undersøke kullgroper og deres forhold til de andre elementer på jernvinneplassen og i landskapet. Dette er fordi kulturminner ikke er løsrevet fra sine omgivelser (Gansum, et al. 1997), men har en relasjon til landskapet og dens plassering i den. Ved å undersøke den teknologiske organiseringen, konstruksjonen og bruken av
kullgroper, vil jeg belyse kullgroper som en teknologi i regi av seg selv, framfor sosiologiske forklaringer. Hvor teknologiske likheter vil antyde like kunnskapstradisjoner, motsatt vil forskjeller antyde ulike kunnskapstradisjoner. Likeså er ikke teknologien avskilt fra sosiale- og politiske organisasjoner og vil skapes og formes etter dem. Av den grunn vil jeg også belyse de teknologiske valgene etter datidens historiske kilder og fremme mulige forklaringer på organiseringen og konstruksjonen av kullgropene. For å gjøre dette må kullgropene
undersøkes på mikronivå, hvor kullgropenes ulike komponenter undersøkes og analyseres, og deretter sammenlignes og belyses på makronivå. Derfor vil jeg i det følgende kapittelet forklare hvilke elementer jeg vil undersøke, hvordan jeg vil undersøke dem.
16
17
4. Metode
Kullgropene vil undersøkes på to ulike nivåer mikro- og makronivået, og vil danne grunnlaget for den komparative analysen og drøftingen av de nevnte problemstillingene (se kapittel 1.1).
På mikronivået vil den romlige organisering, konstruksjonen og bruken av kullgropene undersøkes, i tillegg vil forbruket og produksjonen av kull beregnes. På makronivået vil kullgropene sammenlignes i den komparative analysen, og belyses gjennom skriftlige kilder og pollenanalyser.
Det arkeologiske materialet fra Dokkfløy og Beitostølen er hentet fra publikasjoner og publiserte og upubliserte utgravningsrapporter, og er samlet i en database, ved bruk av programmet Microsoft Office Access 2010 (se vedlegg 1, 2 og 3). Kullgropenes enkelte attributter er dokumentert og vil presenteres i kapitelene 5 og 6, for deretter å analyseres i kapitel 7 og 8 på mikronivå og diskuteres på makronivå i kapitel 9.
4.1 Mikronivå – kullgroper som teknologi
På mikronivå vil kullgropene undersøkes i detalj, for å undersøke kullgropenes kronologiske konstruksjon og beregne forbruket og produksjonen av kull på anlegget. De ulike prosessene er gruppert inn i tre grupper: organisering, konstruksjon og bruk, som igjen inneholder flere elementer, og vil være den gjennomgående grupperingen og tilnærmingen av kullgropene gjennom avhandlingen.
4.1.1Romlig organisering: Gjennom kullgropenes romlige organisering vil elementene analyseres i forhold til hverandre (jf. kapittel 3.2). Himmelretningen til kullgropene i forhold til jernvinneovnene/blestertuften og sidegropene, samt konstruksjonen av gropene i terrenget vil analyseres som en unik eller en felles kunnskapstradisjon. Derimot har jeg valgt å
ekskludere slagghauger og malmlagre/røsteplasser på jernvinneplassen. Da
malmlagre/røsteplasser ikke er koblet opp mot kullproduksjonen, da de ikke anvender kull, er det ingen kobling mellom disse elementene. Likeså er slagghauger ekskludert på bakgrunn av analysen til Narmo (1996b:181-184), som konkluderer med at forholdet mellom slagghauger og kullgroper er kun av praktiske årsaker. Dermed anser jeg det som unødvendig å videre undersøke dette forholdet i denne avhandlingen, men det kan være interessant for videre forskning.
18 4.1.2 Konstruksjon: Kullgroper varierer både i størrelse og form, og er et av de viktigste registreringspunktene ved feltundersøkelser. Ved å kjenne formen på kullgropen (indre diameter, dybde og bunnmål) kan produksjonsvolumet av kull beregnes, som så kan sammenlignes med forbruket av kull og dermed sannsynliggjøre om kullproduksjonen
foregikk på anlegget eller om den ble forsynt av eksterne kilder. Produksjonen av kull krevde store tømmerressurser, og derfor vil vedrester i kullgropene undersøkes for å belyse aktørens foretrukne vedlengde, tykkelse, stableretning og tretype. Dette kan dermed tolkes som unike kunnskapstradisjoner og foretrukne teknologiske strategier. (jf. kapitel 3)
4.1.3 Bruk: Kullgroper er ikke isolerte kulturminner, og må alltid ses i kontekst. Selv om de fleste kullgroper har en klar kobling til jernvinneplassen, er ikke dette opplagt på alle anleggene. Gjenbruk av kullgroper og anleggelsen av nye anlegg og kullgroper, er med på å komplisere bildet (se f.eks. DR 9). Gjennom analysen vil jeg utforske om kullgropene er anlagt, brukt og nedlagt etter spesifikke mønstre, som vil sannsynliggjøre like og unike kunnskapstradisjoner innenfor JKS-tradisjonen. Likeså vil produksjonen og forbruket av kull beregnes, men beregningene bygger på flere antagelser og problemstillinger som jeg i de følgende underkapitlene vil belyse og diskutere.
4.2 Oppmåling av kullgroper
Oppmålingen av kullgroper ble først utformet av Bloch-Nakkerud (1987:21-22), gjennom tre punkter (se figur 4): ytre diameter – som er den horisontale avstanden mellom de ytre
punktene av vollen, indre diameter – som den horisontale avstanden mellom de høyeste punktene av vollen og dybde – som den vertikale avstanden fra bunnen av kullgropen til den horisontale linjen som representerer den indre diameteren. Grunnen til at dybden måles fra indre diameter til bunnen, er oppfattelsen av at veden enten var stablet opp til nedskjæringen eller til toppvollen, med hensikt for å skape et større volum enn selve nedgravingen (Bloch- Nakkerud 1987:87). En tilsvarende metode ble anvendt under Dokkfløyutgravingen med modifikasjoner hvor også nedskjæringen ble dokumentert.
Figur 4: Definisjon av målene i en kullgrop, slik Bloch-Nakkerud definerte dem (Block-Nakkerud 1987:22, fig 3-2).
19 Metoden til Bloch-Nakkerud viste seg problematisk ved innmåling av
kvadratiske/rektangulære kullgroper. Grunnet at kvadratiske/rektangulære kullgroper har en flat og utflytende voll (Rundberget 2007:247 - 279), som gjør det vanskelig å definere en toppvoll. Problemet viste seg på Hovden, hvor kullgropene ble beregnet til å være 25 % større enn det som ble oppfattet under utgravingen (Narmo 1997:102). Dette ble løst på Gråfjell gjennom å anvende nedskjæringen framfor toppvollen (se figur 5), men dessverre tillater ikke den tilgjengelige dataen å anvende nedskjæringen hos de kvadratiske kullgropene på Beitostølen. Dermed må toppvoll anvendes ved volumberegninger, som representerer en mulig feilkilde, men som ikke kan
unngås. For å adressere dette problemet og samtidig belyse stablehøyden på veden vil jeg gjennom produksjon- og forbruksberegninger av kull vise produksjonen av kull etter begge metodene, og sannsynliggjøre hvilken metode som samsvarer best med forbruket av kull.
Dette vil dermed indikere om kullet nådde toppvollen eller nedskjæringen etter forkullingen, alt ettersom hvilke beregninger samsvarer best med forbruket av kull.
4.2.1 Volumberegninger
Volumberegninger av kullgroper bygger på flere antagelser og har dermed flere feilkilder, deriblant stablehøyden på veden (Larsen 2009:58-59). Fra Hovden- og
Dokkfløyundersøkelsen ble det argumentert på bakgrunn av historiske kilder fra Island (Bloch-Nakkerud 1987:68), og eksperimenter som antydet en krymping, kompresjon og energibruk av tømmer som benevnes som krympeeffekten, utgjorde 40 – 50 % av tømmerets volum (Bloch-Nakkerud 1987:91-92). Dette ble underbygget av utømte kullgroper, hvor kullet lå opp til nedskjæringen eller toppvollen. Dermed ble det antatt at veden må ha dannet en hvelving over bakkenivå før brenning, som var like stor over som under bakkenivå (se figur 6). Basert på formodningen at veden var stablet like høyt over som under bakkenivå, ble det antatt at forkullingen medførte stor bevegelse i kullgropen i det tømmeret sank og fylte tomrommet. Derimot argumenterer Rundberget (2013:244) at målet med stablingen var å
Figur 5: Standardisert oppmåling av kullgrop i plan og profil ved prøvestikking.
Utarbeidet av Bernt Rundberget. Etter Gundersen 2012:13.
20 skape en så tett og stabil konstruksjon som mulig, som i lite grad beveget seg og dermed behold sin opprinnelige form under forkullingsprosessen.
Figur 6: Skjematisk fremstilling av kullmila før forkulling til venstre og den samme gropen etter forkulling av veden til høyere. Gropen er skjematisert etter mål fra kullgrop A på DR 1 (Narmo 1996:54, fig 18).
Kullgropenes volum er dermed beskrevet etter to mål, løst mål som er bruttovolumet hvor veden og tomrommet mellom stokkene inngår og fast mål som bare er tømmerets (kullet) volum (Larsen 1996:59). Basert på den overnevnte stablehøyden kan ikke løst mål anvendes til volumberegninger av kull, siden den inkluderer tomrommet mellom veden og skaper dermed et større kullvolum enn det reelle volumet. Narmo (1996b:48 - 52) beregner at 1 løst mål tilsvarer 1000 liter, hvor da fast mål tilsvarer 667 liter med kull, som ble benyttet under Hovden utgravingen (Narmo 1997). Et problem med metoden oppstod på Gråfjell da kullgrop Jfp. 11-6 ble oppmålt (Rundberget 2013:245), hvor 1 kullmasse etter uttaket tilsvarte 1520 liter (fast masse) kull, altså nesten 1000 liter mer (i forhold til fast mål), grunnet lufting av kullet. Dette tilsier at tidligere volumberegninger underestimerte kullproduksjonen ved å anvende fast masse slik den forekommer i gropen. Jeg vil dermed også anvende fast masse etter utakk ved produksjonsvolumberegninger, og ta utgangspunkt i at kullet nådde toppvollen, etter forkullingen.
Et problem som oppstår ved overføringen av Rundbergets volumestimater, er at de er basert på vedtypen furu, mens Beitostølen og Dokkfløy i hovedsak anvender bjørk med innslag av furu. Furu, som er en større og rettere tretype enn bjørk, kan antakeligvis stables tettere i kullgropene og dermed produsere et større kullvolum enn groper som anvender bjørk, og dermed skape en falsk overproduksjonen av kull. På den andre siden, vil jeg argumentere at bruken av bjørk, som er en mindre tretype kan gjenfylle mange av tomrommene i gropen (jf.
kapitel 2.3) og skape en tilnærmet lik masse som furua. Dette er en feilkilde som dessverre ikke kan unngås, grunnet at ingen undersøkelser er foretatt med luftet trekullmasse etter uttak av tretypen bjørk. Ved å anvende de gamle estimatene av fast mål i kullgropen vil
kullproduksjonen underestimeres, som blant annet kan observeres hos Narmo (1996b). For å fremheve og diskutere disse feilkildene vil jeg hos utvalgte kullgroper i diskusjonen vise
21 forholdet mellom forbruket og produksjonen av kull etter den nye og gamle metoden, og påpeke forskjellene og feilkildene dette skaper. Volumet for kvadratiske kullgroper vil beregnes gjennom formelen for en avkortet pyramide, mens volumet for runde kullgroper vil beregnes gjennom formelen for en avkortet kjegle.
Produksjonen av trekull sier lite i seg selv, og må settes i kontekst. Ved å sette produksjonen av kull i forhold til forbruket av kull på anleggene, kan organiseringen og bruken av
kullgropene utforskes. Forbruket av kull beregnes etter jernproduksjonen på anleggene, som igjen beregnes ut ifra slaggvolumet. I det følgende kapittelet vil jeg vise hvordan
slaggvolumet utregnes, for så å vise hvordan forbruket av kull beregnes i forhold til dette.
4.2.2 Volumberegninger av slagghauger
Volumet av slagghauger kan beregnes etter tre ulike metoder. Metoden til Narmo (1991) som beregnet volumet gjennom flateinnholdet og multipliserte det med gjennomsnitthøyden V=(π x r² x H). Metoden fra Gråfjell beregner volumet av en halv ellipsoide V=(4/3π)(abc)/2 og gjennom volumet av en kjegle V=1/3(πr²h). Alle tre metodene gir et volum, men gir dessverre tre ulike tall, f.eks. ble en slagghaug på Beitostølen beregnet etter alle tre metodene
(Gundersen 2012:30-31). Metoden til Narmo ga et volum på 5,7 m³, Gråfjellmetoden ga et volum på 3,8 m³, mens volumet av en kjegle ga det minste volumet på 1,9 m³. Dessverre ble ingen av slagghaugene veid i sin helhet, og ingen av metodene kan fastslås å være bedre enn de andre. Variasjonen mellom de ulike beregningsmetodene er betraktelige og jeg velger derfor å anvende Gråfjellmetoden, da den gir et resultat i underkant av middelverdien i forhold til de andre metodene. Men Gråfjellmetoden kan ikke anvendes på alle anleggene, da volumberegningene må baseres etter formen på slagghaugen, noe som er en deskriptiv tolkning.
Dokkfløy har til forskjell fra Beitostølen reelle mål på
slagghaugene på DR 63 og delvis på DR 1. Narmo (1996b:89-92) veide slagghaugene på DR 63 til 1 869 kg (slagghaug 1) og 1 747 kg (slagghaug 2), og dobbeltsjekket utregningsmetoden ved å beregne slaggvolumet til 1 559,6 kg (slagghaug 1) og 1 521,6 kg (slagghaug 2). Altså har Narmo en feilkilde på 230 - 300 kg under den reelle vekten, noe som tilsvarer ca 16 % av vekten.
Ved å anvende Gråfjellmetoden ble slagghaugene på DR 63 beregnet til halvparten av den
Tabell 3: Den reduserte
slaggvekten på utvalgte anlegg på Dokkfløy beregnet etter
Gråfjellmetoden av forfatter.
