Kamerun - misjonsstrategiske utfordringer
AV JOHN GUNNAR RAEN
Eglise Evangelique Lutherienne du Cameroun, EELC, har i mange ar nytt godt av stor stette fra norsk misjon bade i form av misjon- rerer og ekonomisk bistand. Kamerun er i dag Det Norske Misjons- selskaps sterste misjonsmark malt i antall misjonrerer. J(jrken har et stort og vidt forgrenet institusjonsarbeid, og mangc misjonrerer er knyttet til del. Sammenliknet med andre land og sett i forhold til antall innbyggere, er anlallet misjonrerer svrert storl. Men et blikk pa statistikker tyder pa at kirken har stagnert eller kanskje endog gar tilbake relativt sett. Hva er grunnen til dette nar antallet misjon- rerer aldri har vrert sterre, institusjonene aldri vrert flere, og nar det mangfoldige arbeidet vinner stor anerkjennelse hos myndig- hetene for sin heye kvalitet?
Introduksjon
EELC er en frukt av norsk og amerikansk misjon. Norsk misjon startet opp i 1925 og amerikaneme startet et par ar tidligere. J(jrken ble selvstendig i 1960, men inntil 1974 var samarbeidet med misjon- ene organisert slik at kirken i realiteten hadde liten innflylelse pa institusjonene selv om disse i navnet var kirkens. Systemet var tungvindt og vakte mye irritasjon blant kirkens ledere.
Strategi og prioritcring har til dels vrert noksa forskjellig fra de to modennisjonenes side. Amerikanerne satset raskt pa plassering av relalivt mange misjonrerer. NMS hadde fa misjonrerer innlil \950.
Men etter at davrerende misjonssekrelrer Skauge var pa inspek- sjonsreise, skjedde det en forandring. Han sa utfordringene og mulighetene. Ei bctydelig opptrapping foregikk utover i 50-Mene.
Antall misjonrerer ekte fra ca. 20 omkring 1950 til 40 i 1960,60 i 1970 og litt over 70 i 80-arene. Samtidig begynte institusjonene for alvor a vokse fram: hospital i Ngaoundere, poliklinikker og folke- skoler. Senere kom ogsa college i Ngaoundere, sykehus pa Ngaou- bela og jordbruksarbeid.
Ogsa amerikanerne bygde institusjoner i samme tidsrom, delvis i samarbeid med NMS. Bade sykehuset i Ngaoundere og college samme sted har vrert samarbeidsinstitusjoner. Men amerikanernes innsats for a bygge institllsjoner har likevel vrer! betydelig mindre enn nordmennenes. Politikk og strategi har ogsa vrer! noksa for- skjellig deri at da NMS vel var kommet i gang med sin opptrapping i 50-a rene, begynte amerikanerne all a se enden pa silt engasjement.
De trappet forsiktig ned, og NMS gikk forbi amerikanerne i antall misjonrerer slik at NMS i dag har ca. to og en halv gang sa mange sam amerikanerne.
Fordeling av misjomerene
Ved misjonrermetet i 1986 var fordelingen av misjonrerene slik:
44% Institusjoner 32 misjonrerer
11% Bibel- og presteskole 8 »
18% Evangelisering og menighetsarbeid 13 »
12% Den norske skolen 9 »
7% Administrasjon 5 »
5% Sprakstlldium (aile til institusjoner) 4 »
3% Andre misjonrerer 2 »
Denne fordeling er ikke identisk med misjonrerstillinger i kirken.
Misjonrerkona er vanligvis regnet i samme gruppe sam mannen da det er han sam offisiell har en stilling. Men en telling av stillinger ville ikke ha gilt en vesentlig annerledes prosentvis fordeling.
Kjen nsfordeling:
25 menn og 49 kvinner. 24 av kvinnene var enslige. 1 mann var enslig.
Yrkesutdanning:
Medisin/sykepleie 29
Lrerer 19
Teologi 12
Jordbmk 3
Andre 10
Total 73
Amerikanske misjonrerer:
3\% Institusjoner 7% Bibelskole 3\% Evangelisering
13,7% Adminislrasjon 13,7% Arnerikansk skole
3,5% SprAkstudium Total
9 misjonrerer
2 »
9 »
4 »
4 »
I »
29 misjonrerer
Det er ogsA 5-6 franske og tyske misjonrerer knyttet til instilu- sjoner. 8 personer fra Wycliff bibeloversetter og Lutherske bibel- oversettere ber vel ogsA reknes med blant misjonrerene. Det totale antall misjonrerer innen EELC var da omkring mars/april 1986:
116.
Hvis vi ser pA den prosentvise fordeling av norske og amerikanske misjonrerer mellom kirkens arbeidsgreiner, har amerikanerne et mindre engasjemenl i institusjoner og et betydelig sterre innen evangelisering. Forskjellen blir i realiteten enda sterre enn det fremgAr av statistikken hvis en tar i betraktning at fiere av de norske misjonrerene rubrisert under evangelisering, faktisk arbei- der i vanlig menighetsarbeid og vii besl kunne karakteriseres som menighetsprester. Deres arbeid mA i sterre grad karakleriseres som arbeid for A holde ved like del bestAende enn arbeid for AnA ut til nye grupper med evangeliet. Til gjengjeld kan del pA den annen side sies at enkelte skolemisjonrerer har et arbeid som er slik at det kanskje like gjerne kunne gA inn under rubrikken evangelisering.
Folketall og misjonrerfordelingen
EELC dekker hele Adamaoua-provinsen og deler av tilgrensende provinser. Den totale folkemengde i omrAdet er maksimalt 550.000.
Adamaoua-provinsen alene har under 450.000 innbyggere. Dette vii for he Ie kirkens omrAde si en misjonrer pro 4.700 innbyggere.
Tilsvarende for hele Kamerun er 30.000. Sammenlikner vi med det evrige fransktalende Sentral-Afrika er tilsvarende tall I pr. 26.000 og for fransktalende Vest-Afrika I pr. 46.000. Vii vi sammenlikne med andre fransktalende land hvor norske misjonrerer arbeider, kan vi nevne:
Mali Senegal
1:71.000 1:29.000
Elfenbenskysten Congo
Zaire
1:29.000 1:34.000 1:24.000'
Tallene gjelder protestantiske misjonrerer. Til sammenlikning kan nevnes at land som Guinea nesten ikke er nAdd med evangeliet hverken av protestantisk eller katolsk misjon. Der er forholdet
1:300.000.
Swtistikk Jar Adamaolla-privollsell:
Misj. NMS Innbyggcre Medlemmer %av inn- Fylke Innbyggere 1986 promisj. EELe byggcrnc
Djerem 39.000 12 3.250 1.541 4.0%
Faro et Deo 36.000 4 9.000 .324 0.9%
Mayo Banyo 81.000 3 ( 4) 27.000 2.102 2.6%
Mbere 107.000 4 ( 2) 16.803 15.7%
Vina 122.000 40 (15) 3.050 22.290 18.2%
Total 385.000 59(21) 43.060 11.2%
Statistikken viser at misjonrertettheten er st0rst der kirken stAr sterkest og lavest der kirken stAr svakest.
Tall mellom parentes gjelder andre misjonrerer. Mbere er tradi- sjonell et amerikansk omrAde. Djerem svarer til Tibati-omrAdet.
Faro et Deo til Tignere/Galim-omrAdet, Mayo Banyo til Banyo/
Bankim-omrAdet og Vina til Ngaoundere-omrAdet. Mbe er ikke medreknet. Statstikkene over folketall og medlemmer av EELC er fra ca. 1983.
Investeringer i evangelisering og uhiklingsrelaterte prosjekter.
En kort sammenlikning
Det er vanskelig A fA oversikt over investeringene i utviklingsrela- terte prosjekter de siste 15-20 arene fordi penger gitt til prosjekter vanligvis ikke figurerer i de ordinrere Arlige budsjetter. De st0rste bel0pene har gAtt til sykehus og college. Her dreier det seg om millionbel0p Oere ganger. Mestedelen av disse pengene har kom- met fra NORAD og LWF. Til sykehus, skoler, bolighus for institu- sjonsansatte og andre mindre prosjekter har det kommet en uende- lig rekke av mindre be10p, men tilsammen blir det millioner. Store bel0p har ogsA blitt gitt til stipendier og utdannelse. NMS/NORAD
har dellall ogsa pa delle omradet, men her synes andre organisa- sjoner a ha satset forholdsvis mer.
Det som er gill til kirkebygg og boliger for prester og direkte evangelisering, blir bare smapenger i forhold til det som er gill til institusjonsbygg og utvikling. I 70-arene var st011en fra NMS til kirkebygg og boliger for prester nrermest lik null. Delle skapte betyde1ig reaksjon innen kirken, og i senere ar har NMS gill til enkelte kirketak og prestehustak.
Det er betydelig lellere a fa oversikt over okonomisk dIiftsstolle til EELC enn annen stolle. Nedenfor folger en oversikt som viser den prosentvise fordeling av driftsstollen fra NMS og ALC (Ameri- can Lutheran Church) i 1985 ifolge innvilget driftsbudsjell. Det er lite forskyvning fra ar til ar, og oversikten er derfor bra representativ for de siste arene. Den storste forskjell hvis en gar et par ar tilbake, er at NMS da ogsa ga en relativt stor sum til drift av et barnehjem.
Formal
Kirkens administrasjon Evangelisering
Teologisk utdanning
Folkeskoler, college, stipend 0.1.
Sykepleieu tdanning
Kommunikasjon (radio, lilleratur)
NMS
0.85 3.66 9.79 68.92 2.79 13.98
ALe 2.31 6.86 31.65 22.37
o
36.99 Oversikten taler tydelig om prioritering. Belopene til evangeliser- ing er ubetydelige. Prosentsatsen for ALC er nesten det dobbelte av NMS sin. Men tall i betraktning at ALC totall bare gir ca. 1/3 av det NMS gir, blir belopet ubetydelig likevel.
Stolle til andre formal er selvsagt ikke tHen evangeliserende betydning. En undersokelse fra 1981 kan tjene som eksempel.
Rundsporring i k1assene pa college viste at 28.2% av elevene var blill dOpl mens de gikk kirkens folkeskoler. Der er ikke lett a 101ke delle taller, men det viser iallfall at en betydelig del av dem som blir voksendopt i EELC, blir dopt som folge av pavirkning iskolene.I EELCs folkeskoler er del ca. 8.000 elever. Mange av dem blir dopt pa slullen av skoletiden eller noe senere.
Kirkens vekst
Nar ikke atlUet er nevnl, avgrenses delle avsnillet til det omradet NMS tradisjonell arbeider i.
26.5%
23.8%
21.4%
9.7%
6.8%
10.6%
2.6%
1.2%
Fra 1950 til 1960 IA den Arlige vekstraten pA godt over 20%. Fra 1960 til 1970 sank den fra over 20 til under 7. Samtidig steg misjon-
<ertallel fra ca. 20i 1950 til ca. 70 de siste Arene. En annen forskyv- ning fant ogsA sted. I 1950 var institusjonsarbeidet ubetydelig. I 1976 var 57% av misjon<erene i institusjoner, og i 1986 var, som tidligere nevnl, 44% i institusjoner. Tallene for evangelisering/
menighetsarbeid var henholdsvis 17 og 18%. Det viI si at misjon<er- er i institusjoner har sunket noe, men det har ikke 0kt tilsvarende for evangelisering.
Ser vi videre pA veksten i 70-Arene, Fig. I, finner vi en topp pA 10,6% fra 1970 til 1975. Deretter nater veksten ut til 2,6% fra 1975 til 1980 og deretter bare 1,2% fra 1980 til 1984. Til sammenlikning kan nevnes at den Arlige befolkningsvekst for Kamerun er 2,8%. I det omrAdet NMS arbeider er den neppe mindre enn landsgjennom- snittet. Dette betyr hvis statistikkene er riktige, at vekstraten for nattverdberettigede kirkemedlemmer har sunket til langt under befolkningstilveksten. Hvis en ser bort fra top pen i 1970 til 1975 og tar gjennomsnittet for hele perioden 1970 til 1984, blir veksten 6%.
Dette er et bedre tall, men tidsrommet er for langt til at en fAr inn eventuelle variasjoner, noe der utvilsomt har v<ert.
Statistikkene for EELC er neppe hell pAlitelige, men de antyder i aile tilfeller tendensen, og all tyder pA at kirkeveksten er lavere enn befolkningsveksten nAr en teller antall nattverdberettigede. Kon- klusjonen blir da at EELC har stagnert, ja endog gAr til bake i forhold til folketallet.
Arlig vekstrate for sentral og syd-vest synoden av EELC:
Ar Nauverdbercttigede Vekstrate
1945 242
1950 572
1955 1253
1960 2595
1965 3866
1970 5187
1975 7953
1980 9014
1984 9561
Hvis vi ser pA statistikken forheleEELC over d0pte kirkelemmer, allsA aile d0pte inkludert de nattverdberettigede, blir bildet noe
annerledes. Her er vekstraten fra 1977 til 1980 pA 3% og fra 1980 til 1983 pA 7,4%. Gjennomsnittet for hele perioden 1977 til 1983 blir 5,5%. Det er ikke mulig AfA tak i statistikk for hele EELC for hvert enkeltAr, men vi kan bruke 1980 og 1983 som eksempel:
Nattverdberettigede D0pte kirkemedlemmer D0pte i 10pet av Aret
1980 24.514 49.121 3.003
1983 22.688 60.034 3.012
Vekstrale%
-T2.6%
7.4%
9 personer Ngaoundal og GambefTikar er ikke med pA noen statistikk for 1983, men kirkemedlemmene her eriaile tilfeller ikke sA tallrike at negativ vekstrate blir snudd til positiv.
Ser vi pA statistikkene for barned0pte og tilsvarende tall for konfirmasjoner ca. 14 Ar senere, fAr vi ogsA skremmende tall. Del ser ul tii at bare ca. 50% eller mindre av de barned0pte blir konfir-
% 30
15- 10
5
..
...\,
\,
\
; .f'.
\.. ,"/ ".
.'>,...., ,,/ "
.' ...
-''''::~..,-'" .~
..
\':.,---"
~'"
'
..
l---l--+---+---+-~--_+_--l-
_ _l__Ar
1945 50 55 60 65 70 75 80 85
Graflsk fremstillillg av dell gjellllomsllittlige tJrlige vekstralefra 1945 Iii 1984. SliplIlerr lillje fra 70 til 84 viser dell gjellllomsllittlige vekst "vis
lidsrommel ikke deles 0pp.
Fig. I
merte, f01gelig blir de heller ikke aktive nattverdberettigede med- lemmer.
Statistikker og tall viser i korthet f0lgende: Antall nominelle kirkemedlemmer 0ker raskt. Antall aktive nattverdberettigede med- lemmer har stagnert, eller gAr endog tilbake i forhold til befolknin- gen. Samtidig er anlall misjonrerer st0rre enn noen gang. Investe- ringer i instilusjoner og bygninger er enorme sammenliknet med kirkens eget driftsbudsjett. Aktiviteten for AnA ut til nye grupper er relativt liten. Derimot er aktiviteten i institusjoner belydelig, men
den synes A gi liten kirkevekst. _
En forel0pig statistikk for 1986 viser at antall nattverdberelligede i de to synodene er 9219. Det belyr en Arlig vekstrate pA 0,4% hvis en rekner fra 1980, og en nedgang pA 1,85% hvis en rekner fra 1984.
Slalistikkene er neppe pAlilelige, men de viser i alle fall tendensen.
Toppen i arene 1970 til 1975
[ en brallsynkende og deretter utOatende kurve mA en sp0rre om grunnen Iii denne toppen. Her kan vrere noe galt med slatistikken akkurat de arene i og med at antall naltverdberelligede i 1974 var 7.265, i 1975:7.953. I 1976 var det sunket Iii 7.773. Men selv am vi legger tallet for 1976 til grunn og rekner ut vekstralen for de 6 Arene fra 1970 IiI 1976, blir den pA 8,3%. Selv det blir en betydelig topp.
En mA da stille sp0rsmAI om denne veksttopp kan henge sam- men med evangeliseringskampanjene «Nytt liv for alle» ledet av misjonspresl Bj0rn Bue. Disse kampanjene hadde sin st0rste ut- bredelse nellopp i tidsrommel 70-76. Samtidig var alle misjonrer- ene, ogsA de sam var engasjerte i inslilusjoner, sterkt opptall av evangelise ring og del vis akliveikampanjer. Delle hadde ogsA trolig en smillende effekt pA nasjonale medarbeidere slik at hele kirken i stor grad siktet pA AnA videre ul og fA med som aklive medlemmer de som sto i periferien.
Misjonsstralegien i 60- og 70-arene
Det har ikke vrerl mangel pA debatt og samtale om strategi i Arene eller at kirken ble selvstendig. Uenigheten har til de Is vrert stor.
Ikke minst var det tilfellel i begynnelsen av 7Q-Arene da kirken sa opp avtalen med misjonen om samarbeidsformene. Uenigheten
dreide seg vesentlig om institusjonene. Dette forte til at nesten all debatt om strategi og misjonsarbeid ble fokusert pa institusjoner.
Evangelisering og planting av nye menigheter ble bare ell punkt blant mange. Tenkningen omkring strategi og misjonsmetoder ble sektorpregel. Det manglet ikke pa gode enkeltplaner, innsatsvilje og investeringslysl. Aktiviteten har vaert hoy. Det har skjedd en kolossal utvikJing og fremgang. Tiltakene er mange og gode. Men planleggingen har vaert noksa tilfeldig. En samlet plan med en kJar malsetning for hele misjonens og kirkens arbeid mangler fullsten- dig. Misjonaerene har stall relativt fritt til a kjore sill eget lop. Frihet innenfor en samlet plan kunne ha vaert en stor styrke og ressurs, men frihet tIlen samlet plan har trolig vaert den store svakhet ved arbeidet de siste 10 arene, ja kanskje i alle ar.
Referater fra diskusjoner om strategi viser at misjonaerene har vaert opptatt av hvordan en kan na lenger ut med evangeliel. Men det er mer tvilsomt om planer og enkelttiltak har vaert lagt opp slik at det overordnede mal, evangelisering, faktisk hadde mulighet for a la seg realisere i og med at det synes som om en rekke i og for seg nyttige, gode og nodvendige arbeidsoppgaver og prosjekter har fatt slik tyngde at de i virkeligheten har skjovet evangeliseringen ut i periferien. Hovedmalet har blitt del mal, og delmalene har fatt sa stor tyngde at de har blitt hovedmal, selv om dette selvsagt ikke var intensjonen.
I samtale med folk utenfor kirken eller i dens periferi far en inn- trykk av at de forstar det slik at misjonens «raison d'ell'e» er kirkens institusjoner og i mindre grad utbredelsen av evangeliet til stadig storre nye grupper og befolkningslag. Tyngdepunktet har lagt slik at de som en hadde spesielt onske om a na med evangeliet, kanskje har hatt vanskeligheter med a se hva som var misjonens hovedmaL Mangel pa strategi og planlegging er ogsa en form for strategi. En har levd i hapet om a na Ul. Og mange er de som har sell og opp- fallet at misjonen gjor mye godt og nyttig utviklingsarbeid. Mange er de som er takknemlige fordi de har fall hjelp gjennom syke- arbeid, skoler, jordbruk og annet praktisk arbeid. Men et blikk pa statistikkene synes a vise at kirken har stagnert,ja kanskje endog er i tilbakegang til tross for at aktiviteten aldri har vaert sa stor, misjo- naerene sa tallrike og pengene sa mange som na.
Er statistikkene feil, eller er det noe fundamentalt galt med stntk- turer og innsats av ressurser? Kan det tenkes at evangelisering og fornyelse nesten kveles av aktiviteter og manglende syn for at lIt-
bredelse av evangeliel og planting av nye menigheter er det primrere i kirkens arbeid?
Evalueringer
Det har vrert fiere evalueringer av enkeltgreiner av arbeidet. De to siste, som fant sled i 1985, var st011et av NORAD og gjaldl jord- bruks- og helsearbeidet. Noen ar tidligere ble helsearbeidel evaluert av et leam fra J<jrkenes Verdensrad.
Pmving av metode er svrert viktig for en misjon, og i srerdeleshet der hvor en misjon samarbeider med ei kirke som far stor 0kono- misk st0tte og har mange misjonrerer. Grunnen er at i ei selv- finansierende og fallig kirke vil aktiviteter som ikke er livskraftige, falle sam men av seg selv. Men hos en misjon og ei sterkt 0konomisk st0tta kirke kan en institusjon eller et prosjekt som ikke er liv laga, fortsette i desennier uten at arbeidet faller sammen fordi st0tten kommer fra folk som ikke kjenner eller kan kontrollere situasjonen.
Evaluering er ogsa n0dvendig fordi mennesket - misjonreren in- k1udert - er na en gang slik at en 0nsker at den arbeidsgrein, eller de institusjonene en er knyttet til, er glad i og har arbeidet lenge i, skal ha sam me betydning for kirkens vekst og utvikling i dag som den en gang hadde. En metode kunne vrere svrert god og gi stor veksl for20 Ar siden, men betydningen kan vrere ubetydelig i dag.
Hvis ei evaluering skal kunne svare pa om misjonens hovedmAl - utbredelse av evangeliet og planting av nye menigheter i nye grupper og milj0er - blir nAdd, ma ogsa dette komme fram i premisser og malsetninger for evalueringa. De NORAD-st0ttede evalueringer som foreligger, er utvilsomt godt gjennomf0rt. Men svaret pa om de evaluerte arbeidsgreiner har positiv eller kanskje endog negativ betydning for kirkens vekst, forblir ubesvart selv om problemstillingen sa vidt er nevnt. Derfor er evalueringene egentlig verdil0se sell fra en misjonsslrategisk synsvinkel fordi de ikke gir svar pa hovedsp0rsmAlet. D. A. McGavran sier det slik: Once church-growth has been discarded as a chief (but not the only) factor in evaluation, there is no way to judge whether a given el1lerprise is good01'
not2
De to sisIe evalueringsrapportene lrekker utvilsomt rette og gode faglige konklusjoner. Men ettersom evangeliseringseffeklen ikke er evaluert, kan en ikke vite noe srerlig om de relningslinjer som trekkes opp, er nyttige, uten vesentlig betydning eller kanskje endog
farlige for kirkens andelige vekst og ytre ekspansjon. Dette er utvilsomt medlemmene av nemndene klar over og de gir derfor en antydning om at dette ma gjennomtenkes3
Hvis kirken far inntrykk av at det er lett a fa penger og misjo- nrerer til utviklingsrelaterte prasjekter, men vanskelig a fa noe til rent kirkelige formal og evangelisering, kan dette virke lammende pa kirkens egentlige arbeid, nemlig a forkynne evangeliet slik at mennesker kommer til tra og blir ansvarsbevisste medlemmer av kirken.4
Eksempel
pa
tilnrermingsmetode NyemnyemJolket:Dette folket bor innen det omradet som har lavest prasent kristne, 0,9%. Hadde en sett nyemnyem-folket isolert, ville faktisk prasenten blitt enna mindre, kanskje under 0,5%. Men det har ikke manglet pa misjonsinnsats her. Misjonrerer har arbeidet blant dem uavbrutt i nesten 40
ar.
Dette folket fikk en av de forste poliklinik- ker og en av de forste fullt utbygde folkeskoler. Den forste som NMS-misjonrerene dopte kom fra dette folkel. Alt sa lovende ut for 50 ar siden.Hvorfor slo sa aldri misjonsarbeidet gjennom? Kanskje kan mye av svaret ligge i McGavrans kjente tese: Men like to become christians without crossing racial, linguistic or classial barriers5 En har forsokt a na nyemnyemene gjennom fulanernes sprak og kultur. Ingen misjonrerer har forsokt a na dem gjennom deres eget sprak og kullurelle verdier.6 Denne strategi kan ha vrert desto mer feilaktig nar en tar i betraktning at nyemnyemene kjempet hardt mot fula- nerne og er stolte over at de aldri ble hell overvunnet av demo De er seg bevisste sin egenart og kullur. Skulle en sa vente at de skulle apne seg for evangeliet gjennom spraket og kulturen til hoved- fienden gjennom 100 ar? Det spors om en ikke bade her og i llere andre tilfeller har forsokt a tvinge mennesker til a lope sosiall og kullurell hinderlop for a innlemmes i Jesu Kristi kirke7
NMS-strategien - med et par unntakt - har vrer! a na folkene i Kamerun gjennom et fremmed sprak. Dette var praktisk for misjo- nrerene. De klarte seg med ett sprak over all og kunne llyttes fra misjonsstasjon til misjonsstasjon etter som behovene krevde del.
Amerikanerne kan til dels vise til en motsatt strategi. De satset i forste omgang pa a na ei gruppe, gbayaene, gjennom deres eget
spnik. Evangeliet hal' slatt rot her. En stor prosent er kristne og en kan tildels snakke om massebevegelse. En av deres synoder faller sammen med Mbere, se statistikk foran.
Veien videre - utfordringene fram mot arhundreskiftet
Na kan ikke all males i kirkevekst og utledes av statistikker. Srerlig gjelder det hvor marken er hard og hvor mottakeligheten for evan- geliet er liten. Dette ma sies a vrere tilfelle i flere geografiske om- rader og innen store grupper som kirke og misjon hal' forsokt a na med evangeliet. Nar mottakeligheten er liten, kan institusjoner vrere eneste arbeidsmulighet. Men sporsmal ma da stilles om arbei- det og metoden er slik at en virkelig nar ut pa adekvat mate og denned kan forvente at kirken vokser og mennesker kommer til tro.
Den (<I1orske» delen av EELC er sterkt preget av det McGavran vii kalle «The Mission Station Approach». Kirkens medlemmer hal' ofte relativt god utdannelse, mange kan lese. De fordeler seg pa en rekke yrkesgrupper. Mange er funksjonrerer eller er knyttet til kirkens institusjoner.
Det finnes ikke noe fasitsvar pa hvordan en skalfa en kirke til a vokse. Det eneste en kan sla fast er at, visjonene, brannen for Krislus og for at noe ma skje, er vesentlig, samt bevisstheten om at Gud vii at aile mennesker skal bli frelst, er absolutte forutsetninger for vekst. Det er ikke nyttig a ga til kamp for a vinne seire pa mange forskjellige frolller av sosial og humanitrer art hvis en legger liten vekt pa at det primrere er a fore mennesker til tro pa Herren Jesus slik at de folger ham lydig i den dap de er dopt til, og som rett forstatt gil' seg utslag i el liv fylt av And slik at evangeliet blir
«smittefarlig».
Men om det ikke finnes fasitsvar pa kirkevekst og fornyelse, er del' likevel en hel del som kan gjores for a fa prosessen i gang. Vi kan ikke dirigere Guds And, men ut fra litt forskning og under- sokelser kan vi likevel si en hel del nyttig om hvor Guds And arbeider og ikke arbeider, hvilke motiveI' han bruker og ikke bruker. Jdet videre arbeid med strategi og planlegging i Kamerun bor en derfor stille kritiske sporsmaI for a fa oppkJaring, f.eks.
folgende:
Er innsatsen malrettet, konsentret og koordinert, eller spredt uten konkrel sikte?
Bruker vi de rette metoder for a overbevise mennesker om at de rna ta imot Kristus?
Kan vi laere av andre som kommuniserer evangeliet bedre enn oss? Hva og hvordan?
B0r vi konsentrere virksomheten om andre grupper og lag i be- folkningen?8
Det gies bare tre opphav til kjrkevekst: Ren biologisk vekst, folkef1ytting eller omvendelse. Ut av kirken er det bare fire veier:
D0d, f1ytting, frafall eller ekskommunisering. Det vii vaere nyttig i det videre evangeliseringsarbeid a vite litt om hvor mange som gar ut og inn gjennom hver d0r, og hvordan dette fordeler seg pa de forskjellige etniske grupper, samfunnslag og geografiske omrAder.
Dermed vii en fa vite litt om hvor, hvordan og hvilke ressurser en skal sette inn. For tiden befinner misjon og evangeliseringsarbeid i EELC segidet som McGvran og andre kirkevekstteologer vii kalle
«The Universal Fog». Den kjennetegnes ved at en er opptatt med en masse iog for seg gode og nyttige tiltak, men en kjenner ikke den effekt all denne gode og prisverdige innsatsen har pa kirkens vekst.
Kommunikasjon og kontekstualisering
Det er ogsa n0dvendig a dmfte kommunikasjonsproblematikken i relasjon til sp0fsmalet om kontekstualisering i arbeidet med ana ut til nye grupper. Dette gjelder i f0rste rekke fulanerne som rna be- traktes som ei stor totalt unadd gruppe. Men her er ogsa andre grupper. Felles for de f1este er at de er muslimer.
Her ma vi stille sp0rsmal som:
I. Hva h0rer muslimen nar evangeliet forkynnes? - Det er ikke sikkert han h0rer det vi tror vi kommuniserer. Vi ma altsa studere tilh0rerens reaksjon pa forkynnelsen.
2. Hva ser mottageren hos oss? Forkludrer eller forklarer det han ser, budskapet? Dette er et meget n0dvendig sp0rsmal, fordi budskapet ikke far respons uten tillit, og tilliten springer mer ut av synsinntrykk enn h0rselsinntrykk. F.eks. misjonaerenes livs- stil og relativt store rikdom er ikke uten betydning for fulanerens inntrykk av budskapet.
3. Hvilken mening har budskapet vart? Dette sp0rsmal ma studer- es i bevissthet om at det ikke er taleren, men tilh0reren som gir budskapet mening. Meningen avhenger av den viten mottageren allerede har, altsa konteksten.
4. Hvilken verdi tillegger mottageren budskapet vart? Dette er av- gj0l'ende for om budskapet blir mottatt og om mottageren husker det og handler etter del. Verdien hos tilhoreren avhenger av hvilke bellovhan har og onsker a fa tilfredsstilt. Hvis den nye perlen vi har a til by, ikke tillegges storre verdi enn aile de gam Ie, blir det ingen respons. Ikke minst er dette viktig ved henvendelse til muslimer - i vart tilfelle fulanere. Misjonreren rna kjenne behovene, ikke slik misjonreren ser dem, men slik fulaneren foler demo
Vi rna stille sporsmaI om hva vi kommuniserer ved hjelp av aile institusjonene. Kirkens store interesse for institusjoner og den til- synelatende relativt svake interesse for evangelisering, kan henge sam men med misjonens og misjonrerenes store interesse for de samme institusjoner. Kan det tenkes at den store vekt pa institu- sjoner kommuniserer et budskap om at det a vrere en kristen mer bestar i a fa hjelp og sikkerhet gjennom et mangfoldig institusjons- arbeid enn a leve et nytt liv fylt av Den Hellige And?
En rna stille sporsmal ved om en kommuniserer evangeliet pa adekvat mate i den kontekst det skal inn i. Har misjonrerer og kamerunesiske evangelister forstatt del religiose behov som feks.
en fulaner fold? Hvis en evangelist ikke har oppfattet hvilket behov mottager foler, vil det vrere noksa tilfeldig om han gir det svar evangeliet har pa akkurat det behovet.
Kontekstualisering
Kontekstualiseringproblematikken rna taes alvorlig i arbeidet med a na ut til muslimer og til fulanere i srerdeleshet. Hvis en fulaner skal bli kristen, betyr det for ham ikke bare a skifte religion, men ogsa a skifte kultu!'. Den kirke han !inner i sin nrerhet, tilhorer mennesker med en helt annen kultur enn hans egen. Pa mange mater er del kulturelle sprang nesten like langt som det ville vrere for en luthersk nordmann a bli tyrkisk muslim.
Kontekstualisering kan de!ineres slik: Anstrengelsen for a la alvorlig og forsta den spesielle sammenheng (kontekst) som en gruppe eller en person star i ut fra deres egne forutsetninger og i aile dens dimensjoner - kulturelt, sosialt, religiost, politisk, okono- misk - og a skjonne hva evangeliet sier til folk i denne sammen- heng9 Begrepet er nytt, men saken er like gam mel som misjonen blant hellenerne slik vi kjenner den fra Acta. Hellenerne !ikk rett til 200
A vrere kristne med sin kultur, men avgudsdyrkelsen mAtte det bli slutt pA.
one er det like mye formene som innholdet muslimen tar anst0t avo Dette kan vi som misjonrerer og i vAr plan legging og strategi gj0re noe med. Phil Parshall, misjonrer blant muslimer i 30 Ar sier:
It is necessary for the crass-cultural evangelist to enter deeply into the muslim understanding ofform and meaning. Only then can he begin to grasp the mental processes involved when the muslim encounter thefaith and practice of the christiall. 'o
Hvis en skal ha hAp om Autf0re et effektivt misjonsarbeid blant fulaneme, rnA en arbeide med kontekstualiseringsproblematikken og finne veier slik at de kan bli kristne innen deres egne sosiale enheter og kultur." Hvis ikke, vii resultatene bli smA og en kan h0yst vente seg noen ganske fA enkeltomvendelser.
Hvis en kjenner litt til folkenes historie i Kamerun og kjenner den kirke som eksisterer her, rnA en stille sp0rsmAI om det fra et historisk og kulturelt synspunkt overhodet ville vrere tenkelig at en fulaner blir medlem av den aktuelle kirke. Hvordan skal han bli medlem av en kirke hvis medlemmer og ledere han ut fra sin tradi- sjon f01er seg h0yt hevet over'! En mA sp0rre etter hvilke hind ringer her er og hvordan en kan 10se demo
Mulighetene i 90-3ra
I arbeidet med retningslinjer for strategien i 90-Arene kunne en la utgangspunkt i f01gende sp0rsmAI:
I. Rekker kirken/misjonen pA adekvat mAte ut til aile etniske grupper innen det geografiske omrAde den skal dekke?
2. Finnes det undergrupper/befolkningslag, feks. i byene, som ikke er dekket til tross for at den etniske gruppe de tilh0rer for sA vidt er nAdd med evangeliet.'2
Hvis svaret pA disse to sp0rsmAI sku lie vrere at en har nAdd aile grupper og undergrupper, rnA en begynne As0ke misjonsoppgaver utenfor det omrAdet en i dag arbeider i. Men nA er utvilsomt svarel pA begge disse to sp0rsmAI et annet. F.eks. er mer enn 99.99% av fulaneme i Kamerun muslimer. Innen llere av de andre gmppene NMS arbeider, ligger antall kristne mellom 0.5 og 2%. Det betyr at de kristne er sA fA at de umulig kan k1are evangeliseringsoppdraget alene. Her er store utfordringer. Misjon og kirke trenger Aanalysere
sin strategi, stille kritiske sp0rsmal og se framover. En ma utarbeide konkrete, enkle og gjennomf0fbare planer. Enhver som ser pa fulanerne og deres behov, kan bli helt overveldet av hvor store oppgavene er. Men ingenting er mer frustrerende enn a se de enorme behov, fa vite at det er din oppgave a m0te dem, for sa a finne ut at det som en gj0r er som en drape i havet. Utfordringene ma brytes ned til overkommelige og oversiktlige oppgaver og mal.
Kartlegging og enkle planer for a na konkrete maI, viI virke utford- rende og inspirerende. Mangel pa planlegging f0rer til at evangeli- seringsoppdraget blir utilstrekkelig utf0rt. Landsbyer og befolk- ningslag blir ikke adekvat dekket fordi evangeliseringen blir spredt og frekvensen av bes0k uregelmessig og for lay.
Misjonrerer er ofte fristet til a lrere et fellessprak (handelssprak), eller endog bare det offisielle sprak for sa a feie over aile etniske, klanmessige, religi0se og lingvistiske forskjeller som fellesspraket dekker over. En ma sp0rre om dette ikke ogsa er tilfelle i Kamerun, og om ikke her ligger en reell hindring og stor utfordring for 90- arenes misjonrerer. Hvis en sammenlikner med Den Lutherske Bf0dremisjon lenger nord, har de i hell annen grad enn NMS satset pa a na den enkelte gruppe pa deres egne premisser selv om sprakproblemene der er minst like store som litt lenger S0r pa NMS-feltet. Bf0dremisjonen har produsert en imponerende mengde bibeloversettelser og er i god gang med andre.
Strategien i 90-arene
I de nrermeste <\rene ma en komme over pa et mer offensivt og maIrettet arbeid. Malene ma gj0res konkrete, oversiktlige og over- kommelige. Del vil vrere n0dvendig - etter f0rst a ha foretatt analy- ser og studier - a konsentrere seg om grupper og undergrupper i samfunnet, bade i byene og pa landsbygda. Byene og tettstedene viI representere ei st0rre og st0rre utfordring, ikke millSt fordi det strategiske 0yeblikk for a na grupper med evangeliet gjerne er i oppbrudds- og nyetableringsfasen.
Misjonen ma fors0ke a inspirere og oppmuntre kirken til a ga videre med evangeliet. Her b0r ikke misjonen vrere n0lende eller tilbakeholdende. Men sa lenge misjonen ikke selv har en evangeli- seringsstrategi - iallfall ikke en som er kjent og forstatt av kirkens ledere - skal en ikke forundre seg over at heller ikke yare med-
202
arbeidere i kirkens ledelse har sa stor forslaelse for strategi og plan legging, eller k1arer a gjere noe mer konkret.
Hvis kirken i 90-arene skal faen ny giv og ny veksl, trenges det brennende misjonrerer som gar IiI kamp for a vinne seire for evangeliet og ikke sa mye som hittil: seire pa mange andre gode og nyttige fronter. Det betyr at en rna vri arbeidet over fra institusjons- misjon til evangeliseringsmisjon.
Evalueringsrapportene har utvilsomt rett i at institusjonene har skapt tillit hos befolkningen. Men folk kommer ikke til tro pa Krislus bare gjennom tillit. Tilliten rna utnyttes bedre enn hitti!.
Delte rna gjeres pa en slik mate at en ikke far felelsen av at misjonen leper fra silt ansvar for instilusjonene. Evalueringsrap- porlene har sin verdi i at de antyder veier a ga ut fra de positive og negative sider som er observert. Her er gj0l1 et grunnleggende arbeid for videre planlegging. Denne planlegging rna gjeres i be- vissthet om at selv om all institusjonsarbeid har en stor egenverdi, er det adekvat misjonsarbeid bare hvis det bidrar til a fere mennes- ker til Kristus. En rna bevisst legge opp til at dette skal vrere det primrere. NMS og dets misjonrerer rna ha en bevisst strategi i aile sine disposisjoner. Hvis ikke, risikerer en at kirken sliler med et institusjonsarbeid som snarere kveler enn stimulerer dens evange- liseringsarbeid. Riktignok hevdes del i evalueringsrapporten for helsearbeidel at administrasjon ikke feles som noen belastning.
Det er sikkert relt at det ikke «feles» som belaslning, men el blikk pa «kartet» over hva en er opptatt med i aile komiteer, viser at det er instilusjonene som opptar plassen og tiden. Evangelisering og planting av nye menigheter blir en bisak eller knapt med i del hele tatt.
I de initiativ som misjonen ber ta overfor EELC for a fremme kirkevekst og evangelisering, vii del nok vrere nedvendig med en fin balansegang for ikke a utsette kirken for press som den viI reagere negativt pa eller fele som utidig innblanding som snarere blokkerer enn apner nye muligheter. Misjonen ber derfor forseke a presentere tilbud til kirken. AIle initiativ rna ha preg av vilje til innsats for fomyelse og utvikling av kirken, ikke nedtrapping og avvikling. En rna her arbeide med a bevisstgjere kirken for nedven- dighelen av a forskyve tyngdepunktet i misjonrerenes innsats.
Hyppige konsultasjoner og kanskje mer av uformelle samtaler mellom kirkens og misjonens ledelse vil her vrere av stor betyd-
ning. Godt kjennskap til hverandres standpunkter og posisjoner er en n0dvendig forutsetning for fruktbart samarbeid.
Hvordan sA gA fram for A fA Idrken over pA offensiven og legge grunnlag for fornyet indre og ytre vekst?
En mA unngA A presse Idrken til A gA i en retning den ikke vii, f.eks. ned trapping av institusjoner. Heller ikke mA en la dem fA inntrykk av at en har et ris bak speilet i form av mindre personell og mindre 0konomisk st011e. Det en gir mindre av, mA altsA be- grunnes positivI. Her er sikkert Oere forskjellige mAter en kan gA fram pA, men kanskje kunne det vrere mulig A legge f01gende punkter til grunn:
I. Kirken fAr et tilbud om hyppige konsultasjoner og uformelle samtaler, minst en gang i Aret. God kommunikasjon er n0d- vendig forutsetning for gjensidig forstAelse. Denne kommunika- sjon kan ikke overlates til de mange misjonrerer. Da blir den for sprikende og vii heller ikke bli akseptert av Idrken.
2. Kirken fAr til bud om et par «eksperter» som arbeider en kortere periode med analyse og planlegging av arbeidet med A skape indre og ytre vekst.
3. Kirken fAr tilbud om et visst antall misjonrerer i 90-Arene. Antall og kategorier avhenger av «ekspertenes» konklusjoner.
4. Kirken fAr tilbud om st011e (personellmessig og 0konomisk) til A arbeide i team (integrerte prosjekter) for AnA ut med evangeliet.
Teamet mA bestA av bAde misjonrerer og afrikanske medarbei- dere. Sammensetning vii variere eller behovene, men en kunne feks. tenke seg f01gende: To rent Idrkelige arbeidere (misjonrer og afrikaner), en helsearbeider og en jordbruksarbeider. Et slikt opplegg synes A ha vrert brukt med godt resultater andre steder, feks. Sierra Leone. En slik form for arbeid faller ogsA sammen med konklusjonene i de to evalueringsrapportene fra 1985.
5. Kirken fAr ettilbud for institusjonene slik at den vet hva den kan regne med og ikke fAr en f01else av at misjonen nA 10per fra sill ansvar. Hva om misjonen her inkluderer et tilbud om en eller to sykehusprestet1 Kanskje er en av de st0rste feil ved helsearbei- det er at en har bygd opp et stort teknisk apparat uten A ta yare pA den Andelige siden. Eller hvilket norsk sykehus med over 200 senger, over 50.000 ligged0gn pro Ar, 140.000 konsultasjoner, 1.700 f0dsler osv. ville funger! i Oere 10-Ar uten sykehusprest? Her er bare ansall en evangelist i deltidsstilling uten noen form for 204
spesiell inn faring eller opplrering i hva det vi! si a vrere sykehus- prest.
Her er utfordringer nok for misjonsarbeidet i Kamemn i 90- arene. Det er vel realistisk a regne med at en samlet far en ned- trapping. Og iallfall er det nadvendig med en viss omdisponering slik at det blir k1art al tyngdenligger pa evangelisering. Men denne omdisponering ma ikke komme som en falge av at misjonen ganske enkelt unnlater a stille personell Ii! disposisjon, f.eks. for syke- arbeidet. Omleggingen ma f01ge en plan
Nedtrapping i institusjoner kan lett fales som lilbakegang. Dette kan unngaes hvis nedlrapping, omdisponering og opptrapping et annet sted er planlagt og malene er klare. Skjer derimot nedtrapp- ing og omlegging tilfeldig og som falge av at misjonen ganske enkelt unnlater a fylle poster, kan det hele ende i fmstrasjon, umulige arbeidsforhold og samarbeidsforhold, og kanskje til slutt sammenbmdd. - Og det er ikke det Gud vii med sin kirke i Kamemn og aile dens institusjoner. Gud vi! bruke sin kirke her og aile dens misjonrerer og mangfoldighel i arbeidsgrener til a na stadig nye gmpper og sosiale lag i samfunnet. Men det kreves at en setter seg ned for a se litt pa terrenget og justere kal1et etter det. Da blir det lettere a orientere seg for a finne fram til hvilke steder heroldene skal stille seg opp pa for a rope ut de gode nyheter om frelse og forl0sning. Kartet ma ogsa vise hvilke veier en bar falge for a treffe fiest mulig folk heime. Da kan det bli nytt liv og mange mennesker komme til tro og bli aktive lemmer i Kristi legeme.
NOTER
1. Statistikk fra 1983. Vaderaa: A Sun'ey of Missiolls alld Churches ill Frallcopholle Africo. Christian Reformed World Mission. Grand Rapids.
2. D. A. MeGavran: How Churches Grow. 1970. s. 144.
3. Rapport: Helsearbeidel i Kamenm. 1985. §3.2.
4. D. A. MeGavran: How Cllurches Grow. 1970. s. t31.
5. D. A. MeGavran: Ulldemalldillg Cllurch Grow/h. s. 217.
6. Unntak: RotfTheil Endresen, lingvist, Oslo Universitet. I tjeneste for NMS ett ilr. Har analysert og gjort nyemnyem til skriftsprilk. Arbeidet har ikke blitt fulgt opp.
7. 1. M. Berentsen: NOl>k Tidsskrif/ for Misjol/. 1981. s. 151.
8. D. A. McGavran: MomenlOus DecisionsillMission Today. 1984. s. 62.
9. Charle R. Taber: «Colltex/uallsa/ioll»ill rile Gospel alld Is/am:A 1978 Compendium. Ed. Don M. McCurry, s. 146.
10. Phil Parshall: New Paths ill Muslim Evallgelism. 1984. s. 58.
II. D. A. McGavran: Momelltous Decisiolls. 1984. s. 106.
12. Vanderaa: A S"rvey of Missiolls. 1983. s. 79.
Cameroon - Missionstrategical Challenges
The Evangelical Lutheran Church in Cameroon has for many years received much financial support and many missionaries from the ALe and the NMS. The annual growth rate for communicating members was very high in the fifties and sixties, more then 20%. But it has now fallen to about 1%. The highest consentration of missionaries is to be found where we also find the highest consentration of christians. 44%of theNorwegian missionaries are working in institutions, 18% in evangelism or as parish pastors. Much money is available for institutions, but nearly nothing for evangelism. The paper studies the outreach and the need for a more contextualised approach.
The fulanis are the great challenge in the nineties, but unless the approach is changed there is little hope to reach them.
Finally the paper points out some questions that should be examined in order to establish a more effective outreach.
The paper examines mainly the two synods where the NMS started its work.
206
