Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 - 2012

(1)

Nasjonal strategiplan for

arbeid og psykisk helse 2007 - 2012

Status per august 2012

(2)

(3)

Gode resultater motiverer til videre satsing

Integrering i arbeidslivet er viktig for den enkeltes identitet, stilling i samfunnet og utviklingsmulighet.

Deltakelse sikrer inntekt og reduserer fattigdom og er avgjørende for verdiskapningen. Mennesker med psykiske helseproblemer utgjør en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, eller som står i fare for å falle ut. Mange av disse trenger samordnede tilbud fra helsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen for å kunne komme i arbeid eller aktivitet.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007 – 2012) nærmer seg slutten. Dette dokumentet gir en foreløpig oppsummering av innsatsen så langt. Strategiplanen omfatter alle med psykiske helseproblemer, også de som i tillegg har rusproblemer. Strategiplanen viderefører og styrker den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 – 2008), med særlig fokus på erfaringene som ble gjort i prosjektet “Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV”. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for oppfølging av de fleste tiltakene, men satsingen forutsetter et nært samarbeid mellom NAV og helsesiden på alle nivå. Hovedmålet er å hindre utstøting fra arbeidslivet og lette inkludering for personer med psykiske helseproblemer og rusproblematikk. Metodeutvikling har vært hovedmandatet for dette arbeidet med et særlig fokus på målgruppen under 35 år.

Erfaringene fra satsingen så langt viser at den har bidratt til å styrke samarbeidet mellom NAV og helsesektoren, slik at flere tilbys mer helhetlige og koordinerte tjenester. Tiltakene som er beskrevet i denne rapporten, viser at samarbeid og samordning har bidratt til nytenkning, erfaringsutveksling på tvers av etater og ikke minst et større fokus på betydningen av arbeid for den psykiske helse.

I strategiperioden er det etablert et bredt nettverk av fagpersoner i NAV og helsesektoren som har opparbeidet seg felles kompetanse om hvordan mennesker kan komme i arbeid eller beholde jobben de har. Samarbeid, dialog, helhetstenkning og respekt for menneskets iboende ressurser har vært viktige elementer for å lykkes i arbeidet.

Det er gledelig å kunne si at i det store og hele er tiltakene i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse realisert. Pågående effektforskning i tilknytning til tiltakene vil bidra med ny kunnskap om effektive metoder på norske forhold. Tilbakemeldinger fra brukerne viser at innsatsen har bidratt til å gjøre en forskjell for mange. En stor takk

til de mange medarbeidere i ulike etater og virksomheter som bidrar inn i dette viktige arbeidet. Vi er godt i gang. Satsingen viser at det er nødvendig med et langsiktig perspektiv og systematisk satsing på arbeid og psykisk helse framover. Vi er klare til videre innsats!

Joakim Lystad

Arbeids- og velferdsdirektør

(4)

Samarbeid og samordning

Kapittel 1

Side 10

Brukermedvirkning og selvhjelp

Kapittel 2

Side 18

Tiltak og tjenester

Kapittel 3

Side 24

Kompetanse, nett- verk, informasjon og holdninger

Kapittel 4

Side 36

Kunnskap, forskning og utvikling

Kapittel 5

Side 44

(5)

NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012

Vi gir mennesker muligheter

Gjennom satsingen har vi bygget bro mellom NAV og helsesektoren, og forsøkt å oppfylle politikernes forventninger til hva som skal være et godt tilbud til brukerne i NAV med psykiske helseproblemer. Et godt tilbud forutsetter blant annet at arbeidsrettede tiltak og helsefaglig opp- følging er integrerte prosesser, slik at brukerne med behov for sammensatte tjenester får et mer helhetlig tilbud. Alle former for overganger er kritiske faser, forskning viser at det er da brukerne faller fra. Tiltakene i satsingen tetter hullene i disse overgangene.

Den nasjonale satsingen har bidratt til å gi flere brukere av tjenester en bedre hverdag. Gjennom strategiperioden har vi i liten grad møtt den passive “kronikeren” som er rammet av en psykisk lidelse slik det ofte blir fremstilt. I stedet har vi gjennom disse årene møtt mennesker som jobber hardt med å ta tak i livene sine og få kontrollen tilbake.

Vi får stadig nye, positive brukerhistorier fra stemmer som tidligere ikke har blitt hørt. Takket være særlig tilrettelagte tilbud med integrert behandling, tiltakskjeding og tett oppfølging over lang tid, er en hel gruppe brukere som ellers neppe ville blitt fanget opp, i disse dager på vei ut i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Hovedfokuset har vært utprøving i ordinært arbeid. Fokus er endret fra å trene først i skjermet virksomhet for så å gå ut i ordinært arbeid, til større fokus på direkte utprøving i ordinært arbeid med støtte. Denne dreiningen har vist seg å gi gode resultater.

Øremerking av midler har vært viktig for å lykkes med satsingen. Imidlertid har knappheten på tilbud med fokus på individuelle behov og ordinært arbeid for denne gruppen, gjort at det flere steder er vente- lister for å få tilgang til tilbudene i regi av satsingen. Dette medfører at det fortsatt er mange brukere med psykiske helseproblemer som ikke opplever å få den bistanden de trenger fra NAV.

Erfaringene vi har høstet gjennom flere år med målrettet arbeid, har overføringsverdi til andre målgrupper i NAV. Det må jobbes videre med de mange små gevinstene for å oppnå de gode resultatene. Arbeidet på dette feltet vil alltid være en utfordring. Gjennom den politiske og faglige satsingen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse har vi kommet et stykke på vei. I det videre arbeidet er det vesentlig å bygge på de erfaringer som er gjort og videreføre de metodene og tiltakene som gir best resultater.

I denne foreløpige rapporten gir vi en status på erfaringer fra dette arbeidet fra 2007 til august 2012.

Gina Krogsvold

Fagansvarlig for arbeid og psykisk helse i NAV

(6)

Om satsingen

Målet med tjenestetilbudet i Opptrappings- planen for psykisk helse (1999 – 2008) var å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. For deltagelse i samfunnet er arbeid og aktivitet en viktig forutsetning. Som en del av Opptrappings- planen skulle innsatsen når det gjaldt arbeid og arbeidsrettede tiltak styrkes og daværende Aetat fikk midler fra opptrappingsplanen til en egen satsing. ”Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV” (2004 – 2007).

Erfaringene fra Vilje Viser Vei tydeliggjorde behovet for en egen strategi på området arbeid og psykisk helse. Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ble lansert av arbeidsministeren og helseministeren høsten 2007, og Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har hatt det operative ansvaret for gjennomføringen av arbeidet.

I hele strategiperioden har det vært bevilget betydelig beløp til innsatsen på feltet, både til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rammen i 2012 var på 30 millioner til helse, og 231 millioner til NAV, inkludert 1010 tiltaksplasser og 130 stillinger.

Strategien omfatter alle med psykiske helseproblemer, samt de som i tillegg har rusproblemer. Den har et særlig fokus på gruppen under 35 år, og den skal blant annet støtte opp under NAV-reformen ved å:

•

Sikre individuelt tilpasset oppfølging av brukere.

•

Sikre et samordnet aktivitets- og tjenestetilbud.

•

Komme tidlig inn i aktive, arbeidsrettede prosesser for å få brukere raskere i arbeid.

•

Sikre systematisk og reell brukermedvirkning og ansvarliggjøring gjennom utforming, teknologi og metodikk.

Strategien er et supplement til eksisterende tilbud og tiltak i NAV og helsesektoren, og har hatt som ambisjon å styrke og støtte opp under arbeidet med å løse spesielle utfordringer knyttet til arbeidslivet og psykiske helseproblemer.

Strategien er bygd opp rundt fem sentrale områder og tiltakene er beskrevet nærmere i de neste kapitlene:

•

Samarbeid og samordning

•

Brukermedvirkning og selvhjelp

•

Tiltak og tjenester

•

Kompetanse, nettverk, informasjon og holdninger

•

Kunnskap, forskning og utvikling Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse- direktoratet samarbeider om oppfølgingen av tiltakene i strategiplanen, som blant annet involverer Direktoratet for arbeidstilsynet, partene i arbeidslivet og brukerorganisasjoner.

NAV og helsesektoren har ulike perspektiver i arbeidet med de samme menneskene, selv om målene er sammenfallende; å bidra til at flere deltar i arbeidslivet og har god helse.

En stor andel personer med psykiske helseproblemer har behov for en helhetlig og koordinert bistand for å kunne delta i arbeids-

livet. Det kreves at de ulike fagmiljøene samarbeider, skaper felles forståelse og lærer av hverandre. Vi vet at mange kan jobbe og ønsker å jobbe, selv om de har psykiske utfordringer.

Satt på spissen har helsesektoren ofte av hensyn til pasientens helse villet skjerme vedkommende for arbeid og aktivitet, for eksempel ved syke- melding eller ved anbefaling om uføretrygd. NAV på sin side har tradisjonelt hatt fokus på aktivitet i form av kartleggings- og avklaringsopplegg og en gradvis tilbakeføring til arbeid, gjerne via skjermede tiltaksplasser. Disse perspektivene kan være riktige for enkeltpersoner, men erfaringer fra satsingen gjennom ulike fagutviklingsprogram dokumenterer en viktig dreining av tiltaksbruk som i større grad er rettet mot integrert behandling og arbeidsrettet bistand i ordinært arbeidsliv.

(7)

Både i NAV og helsesektoren er det viktig å tenke arbeid, eventuelt utdanning, tidlig i utredning og behandlingsprosess. Det er av stor betydning for brukerne at NAVs bistand samordnes med bistand fra helsesektoren, og vice versa. Muligheter for deltakelse i arbeidslivet har gitt bedre psykisk helse og økt arbeidsdeltakelse for langt flere enn først antatt.

Erfaringene tilsier at langt flere kan jobbe selv om de har psykiske helseproblemer, og de blir friskere, gitt at de får god oppfølging og bistand/tilrettelegging fra helsesektoren, NAV og arbeidsgiver.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helse- direktoratet gir her en samlet oppsummering av resultater og erfaringene som er gjort i arbeidet med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse i perioden 2007 til og med første halvår 2012. Oppbygningen av rapporten følger inndelingen til del 2 i strategiplanen;

Handlingsplan med tiltak. De enkelte tiltak er nærmere beskrevet i den rekkefølge de er omtalt i strategiplanen.

Samarbeidspartnere

I satsingen har vi hatt mange samarbeidspartnere, figuren illustrerer noen av disse.

an aK Departementer Helsesektor

Rådet for psykisk helse Selvhjelp

norge

Partene i arbeidslivet

naPHa

Erfaringskompetanse.no

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Oppfølgingstjenesten

Psykologisk pedagogisk tjeneste

Fylkesmannen RVTS

arbeidsgivere Videregående skoler

attførings- og vekstbedrifter Politiet Kompetansesenter rus

Brukerorganisasjoner

Fontenehus naV-kontorer V spesialenheter na

Forskningsmiljø Høgskoler

I denne rapporten brukes begrepet psykiske helseproblemer om alt fra milde problemer til alvorlige psykiske lidelser.

(8)

Organisering i fag- utviklingsprogram

Fagutvikling er sentralt i strategiarbeidet. For å hindre at det ble etablert en rekke små prosjekter i tilknytning til strategiplanen, og for å stimulere til fagutvikling på tvers av fylker, ble de fleste tiltak i strategiplanen organisert som fagutviklingsprogram (noen av disse er knyttet til forskning). De fleste program prøves ut i 6-8 fylker, mens enkelte er landsdekkende. Alle fagutviklingsprogrammene har hatt en egen fagansvarlig i direktoratene som har bidratt til fagutvikling og koordinering. For å utvikle arbeidsmetodikk og drifte dette krever det god faglig kompetanse og koordinering i styrings- leddene.

Fagutviklingsprogrammene er i stor grad basert på utprøving av vitenskapelige og internasjonale anerkjente metoder. Det har i hele strategiperioden vært tett samarbeid med andre land i Europa, samt USA og Canada for å hente ut de beste erfaringer for utprøving i Norge.

Her følger en kort beskrivelse av fylkes-

koordinatorer og de ulike fagutviklingsprogram.

I tillegg gir rapporten en beskrivelse av alle tiltakene i strategiplanen. Fagutvikling er et felles krav til alle programmene, et arbeid som koordineres og finansieres av direktoratene i samarbeid.

Fylkeskoordinatorer for arbeid, psykisk helse og rus

Erfaringer fra opptrappingsplanen, Vilje Viser Vei og strategiperioden har vist at det er nød- vendig med dedikerte personer sentralt og på fylkesnivå som har koordinerings- og fag- utviklingsansvar for feltet arbeid og psykisk helse. Alle fylker har derfor en til to fylkeskoordinatorer som representerer et meget kompetent fagmiljø i stadig utvikling. En ressurs for fylket, NAV-kontor og samarbeidspartnere.

Veilednings- og oppfølgingslos

Et tilbud til NAVs brukere som ikke kan nyttig- gjøre seg NAVs ordinære tilbud og som trenger sammensatte tjenester og skreddersydd oppfølging over tid for å komme ut i arbeid eller annen aktivitet. Veilednings- og oppfølgingslosen har kompetanse på arbeid og psykisk helse, koordinerer samhandlingen mellom brukerens tiltak og tilbud, og tilbyr utstrakt samhandling med lokalsamfunnet.

Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus

I satsingen har det vært et eget fagutviklingsprogram med fokus på brukere med samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Erfar- ingene fra dette programmet spres nå ved at det er innlemmet i fagutviklingsprogrammet Veilednings- og oppfølgingslos.

Jobbmestrende oppfølging

Et tilbud til mennesker med psykoselidelser.

Målsettingen er å komme i arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet, primært i ordinær virksomhet, gjennom å øke deltakernes forutsetninger for å mestre utfordringer knyttet til arbeidslivet ved å inkludere metodikk fra behandlingsapparatet i arbeidsrehabiliteringen.

Bjørn Lien

fylkesdirektør i Hedmark

“NAVs tydelige fokus på arbeid og psykisk helse er viktig for mange av våre brukere. I Hedmark ønsker vi fortsatt å styrke innsatsen på viktige områder, - som oppfølging av ungdom og yngre brukere, veilednings- og oppfølgingslos, opplæring i Motiverende Intervju samt samarbeid

og samordning mellom NAV og helse med fokus på tilbud i ordinært arbeidsliv og ordinær utdanning.”

(9)

Senter for jobbmestring

Et tilbud til mennesker med angst og/eller depresjon som ønsker hjelp til å håndtere arbeidslivet til tross for sykdom og symptomer.

Senteret tilbyr symptommestrende veiledning, kombinert med oppfølging i arbeid. Tilbudet ved Senter for jobbmestring baserer seg på kognitiv terapi. Den første piloten kan vise til gode resultater i forhold til redusert lengde på sykmelding og å beholde jobb.

Medarbeider med brukererfaring

Et kvalifiseringstilbud for mennesker som har erfaring som bruker av psykiske helsetjenester.

Opplæringen kvalifiserer for arbeid i bedrifter eller organisasjoner som yter service til mennesker med psykiske helseproblemer.

Studier med støtte

Et oppfølgingsprogram for mennesker med moderat til alvorlig psykisk lidelse som har behov for støtte til å gjennomføre høyere utdanning. Studier med støtte tilbyr tett, individuell oppfølging på studiestedet. Det gis også oppfølging ved overgang til arbeid.

arbeidsrettede tiltak – Vilje Viser Vei

En rekke arbeidsrettede NAV-tiltak tilpasset mennesker med psykiske helseproblemer.

Innholdet i tiltakene er blant annet karriereveiledning, fagopplæring, arbeidsutprøving og oppfølging i ordinært arbeidsliv, fysisk aktivitet, kosthold og økonomi.

arbeidsgiverlos

Rådgivere som er rekruttert med særskilt kompetanse på psykisk helse og arbeid, og som skal være en støtte til arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsgiverlosen skal bidra i arbeidet med å hindre at medarbeidere med psykiske helseproblemer faller ut av jobb, og bidra til at flere med psykiske helseproblemer kan komme inn i arbeidslivet.

Kurspakken “Sees i morgen!”

Et kurstilbud til arbeidslivet som skal øke kompetansen om psykiske helseproblemer, skape gode og inkluderende arbeidsplasser og hindre at ansatte blir sykmeldt over lengre tid. Kursene er gratis, og alle virksomheter kan delta. Kurspakken er delt i to, grunnkurs og fordypningskurs.

Hege Farnes Hildrum

fung. fylkesdirektør i Oslo

“For NAV Oslo er det et mål å møte mennesker med psykiske utfordringer på et så tidlig tidspunkt som mulig, samt kunne tilby gode arbeidsrettede tiltak og tjenester.

Samhandling med helsesiden er nødvendig for å få til samtidig og integrert oppfølging, og vi har de siste årene gjort oss gode erfaringer med dette blant annet gjennom forsknings- prosjektet Jobbmestrende oppfølging. Gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse har vi i Oslo også fått hevet kompetansen i egen etat gjennom blant annet Senter for jobbmestring og veilednings- og oppfølgingslosene.

Til enhver tid er det om lag 800

personer i Oslo med psykisk helseproblematikk som får hjelp til å komme i arbeid gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse.

Fokus framover blir å integrere den kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom strategiplanperioden inn i de ordinære tjenestene

våre, slik at vi sikrer alle NAV Oslos brukere god oppfølging og riktig tiltak til riktig tid.”

(10)

(11)

1. ^S amarbeid og samordning

Innledning

NAV-reformen er et kraftfullt grep for et styrket samarbeid og en bedre samordning av arbeidsrettet innsats også for personer med psykiske helse-

problemer og rusproblemer. NAV-reformen legger opp til en mer fleksibel og individtilpasset bruk av tjenester og tiltak. Kontinuitet i arbeidet og oppfølging over tid, samt styrket samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten har vist seg å være viktig spesielt for personer med moderate og alvorlige psykiske lidelser.

De ulike innsatsområdene i NAV må i større grad ses i sammenheng for å sikre en mer helhetlig satsing og unngå fragmentering. En langsiktig satsing på forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og NAV må til for å kunne tilby virksomme tjenester til dem som trenger det for å komme i jobb eller beholde tilknytningen til arbeidslivet.

I dette kapitlet beskrives:

•

Veilednings- og oppfølgingslos på naV-kontor

•

Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus

•

Fylkeskoordinatorer for arbeid, psykisk helse og rus i naV

•

Stimuleringsmidler på områdene: Samarbeid og samordning, tiltak og tjenester og kompetanse og nettverk

Ansatte i disse tjenestene har blant annet bidratt til å supplere det ordinære NAV- tilbudet og sikret at flere kan nyttiggjøre seg av tjenestene. De har bidratt til et mer individtilpasset og samordnet tilbud, økt kvaliteten på NAVs tjenester og bygd nettverk på tvers av etatene.

(12)

1. ^a VEilEDningS- Og

OPPFølgingSlOSER På naV-KOnTOR

Evalueringer fra Opptrappingsplanen for

psykisk helse (1998-2008) viser at det er viktig å styrke samarbeidet mellom NAV og ansatte i kommunenes psykiske helsearbeid. Det frem- kommer blant annet at brukere vektlegger viktigheten av å ha en fast kontaktperson som de har tillit til inn mot tjenesteapparatet, og at dette er en kontaktperson som følger opp over tid og kan lose brukeren gjennom systemet.

Hensikten med å etablere losordningen er å ivareta brukerbehovene og koordinere opp- følgingsbistanden med tilgrensende tjenester på en fleksibel og individuelt tilpasset måte.

Brukere med langvarige psykiske helseproblemer har lett for enten å bli kasteballer i velferds- systemet eller å falle helt utenfor hjelpeapparatet.

Veilednings- og oppfølgingslosene bidrar til en kontinuerlig oppfølgingsbistand også i faser der personen for eksempel enten er syk, er i institusjonsopphold, venter på tiltak eller skole, søker jobb eller trenger støtte for å klare å beholde jobben. Losene bidrar til tett samhandling med helsetjenestene slik at tilbudet til den enkelte blir individuelt tilpasset og helhetlig.

Den kompetansen losene har bygd opp innenfor samhandling med blant annet helsetjenesten, arbeidsliv og attføringsbedrifter spres, og er et viktig bidrag til å heve den generelle veiledningskompetansen i det enkelte NAV-kontor.

Det er utarbeidet retningslinjer og et eget metode- hefte for veilednings- og oppfølgingslosene. I heftet er det tatt utgangspunkt i eksisterende oppfølgingsmetodikk i NAV og metodikk basert på internasjonale evidensbaserte metoder som Supported Employment¹,

Individual Placement and Support² , Karriere- veiledning og Motiverende intervju. Det er også utarbeidet en brosjyre med informasjon om ordningen.

Ordningen med veilednings- og oppfølgingsloser ble evaluert av PROBA i 2011, og viser at los- funksjonen bidrar til bedre tjenester for brukerne, øker kompetansen til øvrige NAV-veiledere og styrker samhandling med samarbeidspartnere. Et flertall av brukere med los opplever bedre helse- tilstand og en tettere tilknytning til arbeidslivet.

Mange har fått praksisplass eller andre tilpassede, arbeidsrettede tiltak de klarer.

Figuren viser hva som har skjedd med de som har hatt los de siste to årene og gått ut av ordningen (ca. 1500 brukere totalt, 656 har avsluttet).

Det er per juli 2012 ansatt 59 loser fordelt på 55 NAV-kontor i landet. Disse stillingene videre- føres som et permanent tilbud. Losenes tjenester er svært etterspurt og det rapporteres om vente- lister og mange må derfor avvises. For å sikre god oppfølging er det satt et veiledende tall på 20 brukere per los, og på landsbasis følger losene opp i overkant av 1000 mennesker til enhver tid. Det er et stort behov for flere ressurser som kan gi brukere med psykiske

1Supported employment (SE) er en metodisk tilnærming for å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser/utsatte grupper får tilgang til og opprett- holder betalt arbeid i det åpne arbeidsmarkedet. Grunntanken i SE er å hjelpe personer å skaffe seg et ordinært arbeid med lønn og gi den støtte som kreves for å lykkes på arbeidsplassen. I Norge er arbeid med bistand (AB) det tiltaket som likner mest på SE.

2 Individual Placement and Support (IPS) er en standardisert og manualbasert form for SE. Metoden er utviklet for å støtte mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer inn i arbeid. Integrert samarbeid med helsetjenesten står sentralt i modellen som bygger på 8 prinsipper. For mer informasjon se: www.dartmouth.edu/~ips/ I Norge kalles IPS for Individuell jobbstøtte, og skal prøves ut i seks piloter fra 2013.

kommet i et utdanningsløp og klarer seg uten los. 8%

forverret helsestand og kom ikke tilbake, 13%

forverret helsestand , men kom tilbake til ordingen senere 4%

ønsker ikke lenger los 4%

flytting 22%

kommet i ordinær jobb, klarer seg uten los 17%

avklart til uførepensjon 17%

har ikke lenger behov av los av andre grunner 15%

(13)

“Jeg har mer selvtillit i jobbsammenheng nå.

Losen har bidratt til det på en indirekte måte – gjennom motiverende samtaler og oppmuntring”

Bruker

helseproblemer og eventuelle rusproblemer metodisk og målrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Losene har bidratt til at flere i helsesektoren ser at arbeid er viktig for tilfriskning. Tjenestene må samarbeide tett både for å utnytte ressursene som finnes, og for å gi flere brukere mulighet til å jobbe i det ordinære arbeidslivet. Langsiktig satsing på forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten og NAV er avgjørende for å få til dette. Ungdom må prioriteres, og en bedre samhandling med opplæringsmyndighetene er viktig i denne sammenheng.

Følgende tilbakemelding fra en mor viser at losene gjør en stor forskjell for mange mennesker, ikke bare brukerne. Den viser også at god oppfølging over tid faktisk gir resultater. Når losen begynte å følge opp denne gutten, hadde han avbrutt skolen, han ruste seg og hadde de “feile” kameratene og han stod i ferd med å bli kastet ut hjemmefra. Han var deprimert og hadde mye angst, i kombinasjon med aspergerdiagnose og dysleksi.

“Ønsker bare å sende deg noen ord for å takke deg for at du ennå holder fast ved Thomas. Våger nesten ikke å tenke på hvordan det kunne gått uten all støtte vi har fått fra deg. Du har virkelig vært en utrolig støtte for oss gjennom en lang og vanskelig tid.

Jeg er rørt til tårer med tanken på at Thomas faktisk nå er forespeilet en fast stilling til sommeren. Egentlig klarer jeg nesten ikke å tro på det etter så mange år med motgang.

Da telefonen ringte og jeg hørte Thomas sin gledelige melding føltes det nesten uvirkelig. En rørende telefon- samtale og et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Jeg kan ennå ikke tro at vi alle kan stå ved et veiskille i Thomas sitt liv, fordi dette også vil kunne bety mye for hvordan han i fremtiden kan se på seg selv. Jeg har ikke ord for hva dette kan bety for oss alle!”

“Aldri vil jeg kunne takket deg nok, for at du virkelig så oss.”

Stein Rudaa

fylkesdirektør i Troms

“Det viktigste vi i NAV kan gjøre for personer med psykiske helseproblemer er å jobbe så individuelt og helhetlig som mulig. Vi samarbeider tett med brukeren, arbeidsgiver og

helsevesen. Det er også viktig å sette tydelige felles mål og tiltak for å komme i arbeid eller aktivitet.”

(14)

Mestringsveier til arbeid - psykisk helse og rus

I satsingen har det vært et eget fagutviklingsprogram med fokus på sammensatte lidelser, Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus.

Erfaringene fra dette fagutviklingsprogrammet spres nå ved at det er innlemmet i fagutviklingsprogrammet Veilednings- og oppfølgingsloser.

Mennesker med sammensatte rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) utgjør en stor og utfordrende brukergruppe både i helsesektoren og i arbeids -og velferdsforvaltningen. ROP-lidelser innebærer ikke bare sammensatt rus og psykisk lidelse, men ofte også problemer når det gjelder kriminalitet, arbeidsløshet, boligmangel og sosiale problemer.

Samarbeidet mellom kommunen, helsesektoren og arbeids - og velferdsforvaltningen vil derfor være av stor betydning for å utvikle helhetlige og komplette tjenestetilbud til ROP-brukere.

Et overordnet mål for fagutviklingsprogrammet har vært å bidra til å utvikle en oppfølgings- metode for å bistå mennesker som har samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser med å komme i arbeid eller annen aktivitet.

Fokus på traumebehandling har stått sentralt i en del av metodeutviklingen i pilotene. Alle pilotene har hatt som mål å styrke samarbeid og samordning for mennesker med behov for integrert behandling, og samarbeidet mellom NAV og helsesektoren har vært sentralt.

Fagutviklingsprogrammet har omfattet prosjekter i syv fylker, Hedmark, Vestfold, Oppland, Finnmark, Rogaland, Hordaland og Nord-Trøndelag.

SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse har evaluert tre av disse, for referanse, se kapittel 5. Et hovedfunn er betydningen av arbeid eller annen aktivitet som behandling av rusmiddelproblemer og psykiske lidelser.

Erfaringer fra satsingen viser at det er behov for flere tilbud som i særlig grad ivaretar ROP- brukerne. Dette er en gruppe i vekst, spesielt blant de yngste. Tidlig intervensjon

er avgjørende for å lykkes.

Nina Haugen

fylkesdirektør i Finnmark

“Mange av de som har behov for bistand fra NAV, har rus og/eller psykiske

helseproblemer. Det er derfor viktig at innsatsen for denne gruppen er en integrert del av NAV-kontorenes daglige virksomhet. Gjennom satsingen på arbeid og psykisk helse har vi i Finnmark jobbet bredt for å øke kompetansen om feltet både internt i organisasjonen, hos arbeidsgivere og i samarbeid med øvrig hjelpeapparat og brukere av NAVs tjenester. Vi har gjennomført opplæring i bruk av karriereveiledning og inter- essekartlegging for 40 % av veilederne ved NAV-kontorene.

Vi er stolte av vårt rus- og psykiatripilot- prosjekt “RuPs”, som gjennom kompetanse, brukermedvirkning og samarbeid bidrar til at unge

mennesker med rus- og psykiske helse-

utfordringer finner sine mestringsveier til jobb og aktivitet.”

“Det er veldig inspirerende å se at alle har et konkret og realistisk ønske om noe som de kunne tenke seg å gjøre. De ønsker å være en del av samfunnet, og bli sett på som alle andre. De har kanskje vært utstøtt og alene, men når de får orden på livet sitt opplever de å bli inkludert.

Som en deltaker sa til meg: Normale folk hilser på meg, jeg har fått en ny sjanse.”

Hilde Arvola, rådgiver rus og psykiatri i Finnmark

(15)

På startstreken

– Hvis jeg hadde blitt spurt om å stille opp på dette for et år siden, ville jeg aldri turt. Eide ikke selvtillit. Men nå føler jeg meg bra, og er sikker på at jeg kommer til å klare både studier og jobb. Det sier Kjetil. For første gang har han funnet noe han virkelig liker å gjøre, og har fått god og riktig hjelp på veien.

Kjetil sprudler av energi når han forteller om studiene, og han ser endelig lyst på fremtiden.

Veilednings- og oppfølgingslos Olaug Lønning har fulgt Kjetil i snart halvannet år. Hun er optimistisk på Kjetils vegne, og er sikker på at han klarer å gjennomføre studiene på en god måte.

Olaug er en av fem loser som er ansatt i NAV Rogaland. Hun har jobbet i Aetat/NAV siden 2004, med oppfølging av brukere, spesielt innenfor yrkesrettet attføring og langtidsarbeids- søkere. Losenes hovedoppgave er å gi tett og individuell oppfølging og veiledning til

mennesker med psykiske helseproblemer.

Olaug koordinerer også andre tjenester brukerne har behov for.

– Kontinuitet og trygghet er noe av det viktigste vi kan gi våre brukere. Vi jobber på brukers premisser, og er avhengige av tillit, respekt og god kommunikasjon for å lykkes, sier hun.

god støtte

Olaug følger i dag opp ca. 20 brukere, og legger vekt på å gi god informasjon slik at de kan ta valg som er riktige for dem. I tillegg er det viktig å være tilgjengelig når brukeren trenger det. Iblant er det nødvendig med hyppig oppfølging, andre ganger er det nok med et møte hver tredje eller fjerde uke. Ofte har hun faste avtaler med brukerne.

Men det viktigste er at de vet at hun er der, og at de kan kontakte henne når som helst.

For Kjetil har hun vært – og skal være – en støtte gjennom studietiden. For ham var det vanskeligste å håndtere overgangen fra å være inaktiv til å være aktiv på heltid. I tillegg er det krevende sosialt. Man må jobbe i grupper, prestere muntlig i timene, forberede og gjennomføre eksamen, og

holde motivasjonen oppe underveis. Men det ser lovende ut nå.

På rett vei

Jeg har vært gjennom mye, og hatt mange vanskelige perioder. Jeg trodde ikke jeg skulle klare skolen heller. Har hatt dårlige erfaringer med skole fra tidligere, og har alltid blitt fortalt at jeg ikke duger på skolen. Men jeg har alltid vært god i sport. Det siste året har jeg trent mye, og kommet i god form. Jeg trener både spinning, styrke, løping og fotball. Og så har jeg truffet de rette menneskene i hjelpeapparatet, og fått motivasjon og lyst til å begynne på nytt igjen. Begynne å studere og gjøre det jeg egentlig har hatt lyst til hele livet. Jeg trengte hjelp til å rydde i hodet mitt. Private utfordringer gjorde at jeg var langt nede. Men da jeg fikk begynne på et kurs som i ni uker gjorde at jeg fikk troen på at jeg dugde, at jeg kunne være god på skolen, at jeg kunne studere det jeg hadde lyst til, var det et vendepunkt.

Kjetil går nå på skole for å ta generell studie- kompetanse, og selv om det er hardt arbeid, går det veldig bra. Han skryter spesielt av sin lærer i matematikk og historie – to fag han ikke trodde han kunne bli god i. Olaugs un- dervisningserfaring har også vært nyttig for motivasjonen. Kjetils plan er å begynne på universitetet til høsten, og studere idrett for å bli treningsinstruktør eller lærer i kroppsøv- ing. Han vil aller helst jobbe med både trening, ernæring og mental helse, og har selv mange erfaringer som kan være nyttige i en slik jobb.

– Det viktigste har vært å komme seg gjennom de første månedene uten å gi opp. Jeg har hatt utrolig gode støttespillere i hjelpeapparatet.

Uten dem ville jeg ikke klart det. Jeg har trengt motivasjon underveis. Ofte har jeg villet velge den enkle løsningen selv, og da er det lett å gi opp. Jeg vegret meg også for å ta opp lån, men nå tenker jeg at det er greit å ta studielån – alle som studerer må jo det. Og det er gøy på skolen.

Jeg er sikker på at jeg kommer til å klare det denne gangen, avslutter Kjetil.

(16)

1. ^b FylKESKOORDinaTORER FOR aRBEiD, PSyKiSK HElSE Og RUS

En viktig suksessfaktor i strategiarbeidet har vært at det på sentralt nivå og i alle fylker er dedikerte personer som arbeider på system- nivå og koordinerer det faglige arbeidet. Alle fylker har derfor fylkeskoordinatorer i øre- merkede stillinger som skal koordinere innsatsen på feltet arbeid, psykisk helse og rus, med særskilt ansvar for å følge opp satsingens fagutviklingsprogram i fylket. I tillegg skal fagutvikling og nettverksbygging på tvers av etater være prioriterte oppgaver.

Fylkeskoordinatorene er en nødvendig ressurs for fagutvikling og implementering av ny kunnskap, og de bidrar i stor grad til fagutvikling på NAV-kontorene. Koordinatorene er også en etterspurt ressurs fra samarbeidende etater for å informere om betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv. De har i sitt arbeid også bidratt til å skape viktige arenaer mellom Arbeids- og velferdsetaten og øvrig tjenesteapparat. Ordningen med fylkeskoordinatorer er evaluert av Telemarksforskning i 2007, for referanse, se kapittel 5.

Det er utarbeidet retningslinjer for koordinatorene som gir dem et fylkesomspennende ansvar for arbeid, psykisk helse og rus. Sen- trale fagsamlinger og regionsvise møter bidrar til utstrakt samhandling og kompetanse- deling på tvers av fylker. I de fleste fylkene er fylkeskoordinator plassert ved NAV fylkesledd.

Dette gir gode forutsetninger for samhandling

mellom dette feltet og andre satsinger i NAV som for eksempel Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, Tilretteleggings- garantien og Raskere tilbake. Det er etablert et formalisert samarbeid mellom fylkeskoordinatorene og fylkesmannens koordinatorer på psykisk helse og rus.

Fylkeskoordinatorene har hatt en sentral rolle i utvikling av nye tilbud til målgruppen. De har hatt tett oppfølging av tiltaksarrangører for å bedre kvaliteten på de ulike Vilje Viser Vei-tiltakene. Dette har gitt nyttig erfaring og en nødvendig forutsetning for å kunne utvikle nye kravspesifikasjoner for leverandører av tilbud tilpasset målgruppen. Skal satsingen ha noen varig effekt, må erfaringene som er gjort i enda større grad integreres med øvrig tiltaksutvikling i NAV, blant annet innenfor Jobb- strategien. Det er også viktig i større grad å inkludere behovene til ungdom og mennesker med rusproblemer i videre tiltaksutvikling.

Alle stillingene er i dag faste og funksjonen som fylkeskoordinator fortsetter utover 2012.

Brukergruppen er økende og det er behov for en fortsatt satsing på feltet. Det krever en god samordning og integrering med andre innsats- områder i NAV. For å sikre dette er det nødvendig å videreføre fylkeskoordinatorene som dedikerte heltidsstillinger, knyttet til fylkesledelsen.

“Min jobb er å koordinere delsatsingene i fylket.

Jeg skal sørge for å spre kunnskap om tiltak som har hatt god effekt lokalt, regionalt eller nasjonalt.

Derfor bruker jeg mye tid på å samle inn, systematisere og gi informasjon.”

Fylkeskoordinator

“Jeg tror at vi har funnet nøkkelen til et rom som har vært låst lenge, men jeg frykter at det er for få som får utdelt nøkkelen. Når jeg ser hva det betyr for mennesker å være en del av samfunnet og arbeidslivet, skulle jeg ønske at vi kunne gi det samme tilbudet til alle våre brukere.”

Fylkeskoordinator

(17)

1. ^c STiMUlERingSMiDlER På OMRåDEnE: Samarbeid og sam- ordning, tiltak og tjenester og kompetanse og nettverk

For å stimulere til økt innsats for arbeid og psykisk helse settes det av en årlig pott til fordeling på områder hvor det er særlig ønskelig å stimulere til utvikling. Erfaringer fra satsingen tilsier at det er nødvendig å ha noe disponible midler for at ulike instanser skal ha mulighet for å avsette ressurser til samarbeid og felles fagutvikling.

NAV har i hele strategiperioden fått innvilget midler til nettverksbygging og kompetanse- heving. Føringene for tildelingene har vært et krav om at pengene skulle benyttes til ulike samarbeidstiltak med helsesektoren og andre instanser som det er viktig at NAV samarbeider med. Midlene har i perioden vært benyttet til å stimulere til samarbeid med helsesektoren, i særlig grad Distriktspsykiatriske sentre, fastleger og fylkesmenn, samt spredning av gode samarbeidsmodeller.

Helsedirektoratet bruker stimuleringsmidler på ulike prosjekter i kommuner, herunder Fontenehus, og i spesialisthelsetjenesten som omtales under de aktuelle kapitler.

Truls Nordahl

fylkesdirektør i Rogaland

“NAV Rogaland jobber målrettet og offensivt for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å komme i arbeid og aktivitet. Vi ønsker å se det unike i hver bruker og tilby individuelt tilpassede tiltak og tjenester til den enkelte. Sat- singen vår består av et bredt og variert tilbud av tiltak i kombinasjon med fag- utviklingsprogrammer. Og dette har så langt gitt gode resultater. Samtidig er det stadig flere som har en avklart psykisk helseproblematikk, - ikke minst blant de yngste. Dette tar vi på største alvor. Vi ser at tett samarbeid med helse-

tjenesten, målrettet bruk av virkemidler og langsiktig oppfølging vil være nødvendig for å hjelpe enda flere til å delta i arbeidslivet.”

ARBEID + BEHANDLING = GOD MEDISIN

“Arbeid kan være god medisin. Ikke tenk først be- handling og så jobb. Kunnskap og erfaring viser at samtidighet er veien ”å gå”. Erfaringene våre ty- der så langt på at arbeid er svært god medisin. Det finnes ikke noe tilbud i helsevesenet som kan bidra til å nære selvfølelsen og opplevelse av personlig verdi på samme vis som det å ha en jobb kan.

Som behandlere har vi undervurdert betydningen av arbeid. Vi har sentrert behandlingen rundt den medisinske og psykologiske aksen, og sett bort fra den sosiale. Det må vi gjøre noe med. Samarbeid og integrasjon mellom behandlingstjenestene og arbeids- og velferdstjenestene er særlig viktig for at individuell oppfølging av personer med psykiske lidelser skal resultere i jobb.”

Erik Falkum, professor i psykiatri ved Oslo universitetssykehus

Brosjyre

(18)

(19)

2. Brukermedvirkning og selvhjelp

Innledning

Det er en overordnet målsetting for arbeids- og velferdsetaten og helse-

sektoren å bidra til å styrke brukernes evne til å mestre tilværelse og eget liv. Til grunn for dette perspektivet ligger et syn på mennesket som den fremste eksperten på eget liv og som selv vet best hva som er bra, nyttig og viktig for seg.

Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestene. Flere NAV fylker har valgt å peke ut en brukerrepresentant blant deltakerne på de ulike Vilje Viser Vei-tiltakene i strategiplanen for å sikre dette. Andre har etablert brukerforum for alle tiltakene som omfattes av strategiplanen.

Rusomsorgen har lang tradisjon med å tilsette medarbeidere med tidligere erfaring fra rusmiddelbruk. På psykisk helsefeltet og i NAV er det relativt nytt og det er i en ut- viklingsfase. I satsingen er det tilsatt tre medarbeidere med brukererfaring som bidrar til å få integrert brukerperspektivet.

I satsingen samarbeides det blant annet med Rådet for psykisk helse, Mental Helse, og det nasjonale kompetansesenteret for bruker- og pårørendekunnskap, Erfaringskompetanse.no.

•

Medarbeidere med brukererfaring

•

lavterskel arbeidsrettede brukertiltak i kommunene

(20)

2. ^a OPPlæRing i BRUKER-

KOMPETanSE – MEDaRBEiDERE MED BRUKERERFaRing

Medarbeider med brukererfaring (MB) er en modell hentet fra Århus. I Norge ble modellen prøvd ut i et vellykket prosjekt i Vilje Viser Vei, Storbysatsingen i Bergen i 2006. Piloten er evaluert av AFI, for referanse, se kapittel 5. I dag er MB-opplæringen etablert som et opplæringstiltak i NAV. Opplæringen som går over et skoleår, gir brukere av psykiske helsetjenester en opplæring og bevisstgjøring i hvordan egne erfaringer og ressurser kan tas i bruk i arbeid med andre som har psykiske helseproblemer. Opplæringen har så langt vært et tilbud i Hordaland og Buskerud gjennom NAV, og i Akershus gjennom Bærum kommune.

Formålet med MB-opplæringen er at tjenesteapparatet skal kunne dra nytte av den erfarings- kompetansen brukerne selv har, på lik linje med annen kompetanse.

I regi av strategiplanen spres metodikken i MB- opplæringen til fylker som ønsker å prøve ut modellen innenfor tiltaket arbeidsmarkeds- opplæring. Det forutsettes et nært samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen, tiltaksarrangør, kommune, helsetjeneste og interesserte arbeidsgivere for å sikre praksis og overgang til lønnet arbeid. Det er en utfordring å spre MB-opplæringen til flere fylker da det er få tiltaksarrangører på feltet og fylkene prioriterer andre tilbud for målgruppen.

Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre

”Medarbeider med brukererfaring – en ressurs”

i samarbeid med Rådet for psykisk helse og Mental Helse. Brosjyren skal inspirere til å etter- spørre erfaringskompetanse og bidra til at flere ser verdien av å tilsette medarbeidere med brukererfaring i sin virksomhet. Brosjyren ligger på nettsidene til Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Erfaringskompetanse.no.

Rapporten “Utfordringer og resultater” Biong, Fugletveit og Lofthus (2012) viser blant annet til følgende resultater i evalueringen av MB- opplæringen på Mølla Kompetansesenter:

41 av 44 deltakere (93 %) fullførte opplæringen.

Ett år etter avsluttet utdanning svarte 46 % at de hadde kommet i lønnet arbeid eller ny aktivitet. Deltakerne sa at utdanningen hadde ført til bedret sosial fungering og påvirket motivasjonen for rollen som arbeidstaker positivt.

Det er behov for at tjenesteapparatet i større grad ansetter medarbeidere med brukererfaring (MB-ere) for å bidra til økt kvalitet og mer virksomme tjenestetilbud. NAV har lagt til rette for at fylker som ønsker det kan tilby MB- opplæringen, og andre aktører har også vist interesse for å etablere “MB-utdanning” som et tilbud ved høyskoler.

Anne K. Bogsnes

fylkesdirektør i Hordaland

“NAV Hordaland har gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, hatt en systematisk og offensiv satsing på å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer tilbake til arbeid. Våre veilednings- og oppfølgingsloser har bistått brukere til å se muligheter og finne gode løsninger for et yrkesaktivt liv. Brukermedvirkning

tar vi på alvor, og vi er stolte over at Hordaland tilsatte den første medarbeider med brukererfaring i NAV.”

(21)

Første medarbeider med bruker- erfaring i naV

Magdalena Krossgått var uføretrygdet i 14 år før hun ble ansatt som medarbeider med brukererfaring i NAV Hordaland. Det har hun aldri angret på.

– Det hele begynte med at jeg deltok i NAVs fagutviklingsprogram Medarbeider med brukererfaring. Høsten 2008 ble jeg så ansatt ved NAV Arbeidsrådgivningskontor i Hordaland, som første medarbeider med brukererfaring.

Der bruker jeg mine erfaringer til å informere andre om hvordan tilværelsen for en med psykiske helseproblemer kan være, forteller Magdalena Krossgått.

– Jeg bruker av egne erfaringer, og beskriver hvordan livet er når man er syk og står utenfor arbeidslivet. Jeg forteller også om hva det har betydd for meg å ha en jobb og meningsfulle aktiviteter i hverdagen, sier Krossgått.

Endrer holdninger

Mange får en aha-opplevelse av å høre det Krossgått forteller.

–Jeg tror mange har en forestilling om hvordan en person med psykiske helseproblemer er, og når de treffer meg, ser de at jeg er som alle andre. Jeg holder en del foredrag for både NAV-ansatte, arbeidsgivere og ansatte i bedrifter. Da har jeg muligheten til å lære dem mer om psykiske helseproblemer, at dette er noe som er vanlig og at også ansatte med psykiske helseproblemer kan være en ressurs i arbeidslivet, sier Krossgått.

Flere må få hjelp

Krossgått driver i dag med informasjons- og holdningsskapende arbeid i NAV Hordaland.

Hun forteller at det å ha jobb, også gir en sosial styrke.

– Jeg kan endelig være stolt av meg selv, og fortelle hva jeg jobber med når noen spør. Det

betyr mye for meg i sosiale sammenhenger.

For meg har det betydd mye å komme tilbake i jobb, og jeg tenker på alle der ute som er i samme situasjon som jeg var. Alle har godt av å være en del av noe, å føle seg nyttig. Det er ingen som blir friskere av å isolere seg fra samfunnet og arbeidslivet, sier Krossgått.

Krossgått jobber i dag 50 prosent, og har lært seg å ta hensyn til sine symptomer og psykiske helseproblemer. Hun er tydelig på hva jobben har betydd for henne.

– Den har betydd alt, og jeg har fått livet tilbake.

” Det er ingen som blir friskere av å isolere seg fra samfunnet og arbeidslivet.”

Magdalena Krossgått Foto: Apeland Informasjon NAV // Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse // Rapport 2012

(22)

2. ^b STiMUlERingSMiDlER Til laVTERSKEl aRBEiDSRETTEDE BRUKERTilTaK i KOMMUnEnE

For å fremme utviklingen av lavterskeltilbud med motivasjons- og mestringsstyrkende tiltak har det i hele strategiperioden vært avsatt midler for å støtte opp under eller lede til mer arbeidsrettede løp for den enkelte.

Midlene skal stimulere kommuner til å opp- rette eller opprettholde lavterskeltilbud med stor grad av brukermedvirkning.

I underkant av 30 tiltak, fordelt over hele landet, har mottatt stimuleringsmidler fra og med 2008. I 2011 åpnet regelverket for ordningen for å prioritere tiltak basert på den kunnskaps- baserte modellen Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support (IPS)). I tillegg til pågående tiltak, ble det i 2011 tildelt stimuleringsmidler til 17 ulike IPS-inspirerte samarbeidstiltak, med god geografisk spredning.

IPS vektlegger blant annet at alle som ønsker bistand til å komme i jobb skal få dette, og støtten er basert på stor grad av brukermedvirkning.

Stimuleringsmidler vil i 2012 i større grad gå til å intensivere satsing på tiltak og samarbeidsmodeller mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV, som skal prøve ut prinsippene for Individuell jobbstøtte.

I tillegg gis en betydelig pott til omfattende opplæringstilbud i IPS til alle som ønsker å rette sin arbeidsmetodikk mot prinsippene i IPS-modellen. Erfaringer fra satsingen viser at det er behov for et langt større fokus på ordinært arbeid umiddelbart når en person tar kontakt med hjelpeapparatet. I tillegg er det vesentlig å basere tilbudet på evidensbasert og vel utprøvd metodikk som IPS.

Det er satt av 5 millioner kroner årlig øremerket lavterskeltilbudet Fontenehus. Dette er en internasjonal modell for rehabilitering av mennesker med psykiske helseproblemer gjennom

brukerstyrte klubbhus. Det er nå åtte Fontene- hus i Norge og satsingen har hatt et fokus på å utvikle et samarbeid med disse. NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid har i 2012 utarbeidet en gjennom- gang av Fontenehusmodellen.

Stimuleringsmidler til andre gode grep:

Bidratt med midler til ulike Verdensdagsarrange- menter. Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10.

oktober for å fremme økt bevissthet om psykisk helse. I 2011 ble det registrert 542 arrangementer.

Gjestebud om arbeid og psykisk helse i samar- beid med Rådet for psykisk helse. Hensikten med gjestebudene var å inspirere arbeidsgivere til å rekruttere arbeidstakere som har eller har hatt nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske helseproblemer. Det ble gjennomført 19 fylkes- vise gjestebud i 2009, med til sammen ca. 1100 deltakere.

Samarbeid om mentorordning i Mental Helse og veteranforbundet SIOPS (Skadde i inter- nasjonale operasjoner). Mental Helse driver en mentorordning basert på likemannsarbeid (hjelp til selvhjelp), og retter seg mot dem som er på vei tilbake til arbeidslivet eller som er i arbeid og holder på å falle ut. SIOPS holder på med videreutvikling av mentorer for krigs- veteraner.

(23)

Elisabeth Holen

fylkesdirektør i Buskerud

“NAV har en viktig rolle både som IA- bedrift og som samfunnsaktør, men å leve som vi lærer, får vi ikke alltid til. Det å ta utfordringer krever mot og kamp både mot egne og samfunnets holdninger. Vi i NAV Buskerud har tatt utfordringen om brukermedvirkn-

ing på alvor og har tilsatt medarbeider med brukererfaring.

Det har gitt oss større kompetanse som organisasjon.”

“Jeg er fornøyd og føler at jeg blir tatt på alvor! Jeg får akkurat den støtten som jeg trenger.”

Bruker

“Jeg har fått praksisplass. Jeg har fått gjøre det som er riktig for meg.”

Bruker

Haavard Ingvaldsen

fylkesdirektør i Oppland

“Et viktig satsingsområde er Arbeid og psykisk helse hvor Oppland ved deltagelse på flere fagutviklingsprogram siden 2006, har jobbet målrettet med å bryte barrierer og bygge bro mellom NAV og helsetjenesten.

Erfaringene fra fagutviklingsprogrammene viser at samhandling mellom NAV og helsetjenesten bidrar til at flere med psykiske helseplager kan mestre arbeidslivet.

Tiltakene og prosjektene i satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV må sees på som en god start på en viktig samhandlings- reform. Selv de med alvorlige psykiske diagnoser kan fungere i jobb med riktig tilrettelegging. NAV skal

gi mennesker muligheter og da er det viktig å kunne bistå enkelt- mennesker til å fungere godt ute i jobb og ellers i livet.”

(24)

(25)

3. Tiltak og tjenester

Innledning

I følge OECD scorer Norge høyest blant landene når det gjelder bruk av arbeidsintegrerende tiltak etterfulgt av Danmark og Nederland. Mange tusen mennesker med psykiske helseproblemer i Norge benytter seg av det ordinære tilbudet, men noen trenger mer fleksible, samordnede og individuelt tilpassede løsninger. Et viktig oppdrag i strategiplanen har derfor vært å videreutvikle og supplere de ordinære NAV-tiltakene med tiltak spesielt tilpasset mennesker med psykiske helseproblemer. Det har vært et særlig fokus på å se helse og arbeid i sammenheng, og å integrere behandling og arbeidsrettede tiltak for målgruppen.

Det har i NAV gradvis utviklet seg en erkjennelse av at innretningen på arbeidsmarkeds- tiltakene ikke alltid fører folk raskt nok ut i arbeid. Innholdet i tiltakene har i stor grad hatt fokus på avklaring og arbeidsutprøving i skjermede omgivelser, og ikke på direkte utplassering i ordinært arbeidsliv. Bakgrunnen for dette har vært en antakelse om behov for en gradvis tilnærming og tiltakskjeding på vei til arbeid.

Internasjonal forskning viser imidlertid at direkte utplassering i ordinært arbeid kombinert med behandling og individuelt tilpasset oppfølging på arbeidsplassen (“place and train”), gir en større grad av arbeidsdeltakelse for mennesker med psykiske helseproblemer enn skjermede tiltak og langvarige avklaringstiltak (“train and place”).

Sistnevnte metode har vært den tradisjonelle tilnærmingen både i Norge og i andre land.

Det er igangsatt to større forskningsprosjekter som vil kunne bidra med svar på hva som virker under norske forhold og for ulike målgrupper. Uansett tilnærming er det viktig å fokusere på muligheter i arbeidslivet mye tidligere i rehabiliterings- og attføringsprosessen.

Skal vi lykkes med å få mennesker med psykiske helseproblemer i arbeid, må det i større grad tilbys tiltak og tjenester som gir støtte til direkte utprøving i ordinært arbeidsliv.

Samtidig må kontakten med arbeidslivet styrkes.

•

Staten viser vei

•

Vilje Viser Vei-tiltak

•

Jobbmestrende oppfølging

•

Senter for jobbmestring

•

Fleksibel arbeidsutprøving i ordinært og skjermet arbeidsliv

•

Utdanning og arbeid

•

Studier med støtte

Det har i strategiperioden vært avsatt 1010 øremerkede Vilje Viser Vei-tiltaksplasser i fylkene per år. I tillegg har de fleste fylker valgt å øremerke en rekke av sine ordinære tiltaksplasser til målgruppen. De øremerkede tiltaksplassene har vært en forutsetning for å kunne spre og videreutvikle fagutviklingsprogrammene i satsingen (Telemarksforskning 2007, for referanse, se kapittel 5).

(26)

3.1. ^a STaTEn ViSER VEi

Tiltaket Staten viser vei fokuserer på formi- dlingsrettede tiltak og tjenester for å bistå personer med psykiske helseproblemer inn i statlige virksomheter. Statlig sektor har en utfordring i å inkludere mennesker med variabel eller redusert arbeidsevne som arbeidstakere.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Arbeidsdepartementet (AD) har vur- dert problemstillinger knyttet til inkludering av personer med psykiske lidelser eller problemer i statlige virksomheter. Det har vist seg som krevende å få frem gode resultater knyttet til dette tiltaket.

Arbeidsinkludering i statlig sektor er ikke kun en utfordring for personer med psykiske lidelser eller problemer, men også for andre med nedsatt funksjonsevne. Denne utfordringen følges derfor opp som en del av innsatsen i Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

3.1 ^. ^b iMPlEMEnTERing Og SPREDning aV laVTERSKElTilBUD FRa VilJE ViSER VEi

Vilje Viser Vei-tiltakene er et tilbud til personer som har falt ut av skole eller arbeidsliv på grunn av psykiske helseproblemer. Tiltaks- plassene har vært øremerket i hele strategiperioden. Det er nødvendig å ha en arena for metodeutvikling innenfor de ulike tilbud etatene gir sine brukere. Tilbudene skal i størst mulig grad være omforente i alle fylker.

Tiltaksplassene har hatt hovedfokus på mestring og yrkesavklaring med vekt på opp- læring og praksis i ordinært arbeidsliv. Til- budene legger vekt på stor grad av mer lang- varig og individuelle løp enn det NAV ordinært kan tilby. Et tett samarbeid med helsesektoren og veiledere med kompetanse på psykisk helse har vært viktige elementer i tilbudet.

Ordinært arbeid er et mål.

Vilje Viser Vei-tiltakene er også benyttet som en metodeutviklingsarena hvor stadig nye elementer prøves ut. Flere typer karriereverktøy og Motiverende intervju (MI)³ er prøvd ut. Det har i strategiperioden blitt en betydelig ar- beidsretting i flere av Vilje Viser Vei-tiltakene med fokus på direkte utplassering og avklaring i ordinært arbeid.

Et eksempel på et landsdekkende fleksi- belt Vilje Viser Vei -tiltak som er utviklet i strategiperioden er Grønt arbeid. Tiltaket er et arbeidstilbud på gård for mennesker med psykiske helseproblemer og eventuelle rusproblemer. Grønt arbeid har vist god effekt spesielt overfor ungdom.

Målet med Grønt arbeid er å gi den enkelte mulighet til å komme i arbeid. Intensjonene er ikke primært å rekruttere til landbruket, men å tilby ulike former for arbeidstrening i varierte og sunne omgivelser.

3Motiverende intervju (MI) er en samtalemetodikk som er veilederstyrt og brukersentrert. Det sistnevnte betyr at MI alltid tar utgangspunkt i brukerens egne tanker og opplevelser.

Bente Wold Wigum

fylkesdirektør i Sør-Trøndelag

“Satsingen på arbeid og psykisk helse har bidratt til økt kunnskap om psykiske helseproblemer blant ansatte i NAV Sør-Trøndelag. Stadig flere av de som oppsøker NAV har psykiske helseproblemer og dette preger arbeidshverdagen til våre ansatte. Vi har fortsatt behov for økt kunnskap på dette

feltet for å kunne tilby våre brukere tiltak/

tilbud som gir reell mulighet for å komme i arbeid.“

(27)

“For meg har det også vært veldig viktig at jeg føler at jeg gjør noe meningsfylt med livet. At jeg kan si når jeg blir spurt ”Hva gjør du for tiden?”

”Jo, jeg arbeider på gård.”, i stedet for å si at ”jeg går hjemme på trygd”. Ingen trives egentlig med å gjøre ingenting i en lengre periode. Vi er bygd for å arbeide, og vi er bygd for å være sosiale.

Jeg har lært mye om meg selv og hva det er jeg ønsker å drive med. Også om hva jeg trenger for å ha en god hverdag. Du kan ikke vite hva du klarer og ikke klarer uten å ha prøvd det, og for meg er dette den riktige måten å prøve seg frem på.”

Marta

Sverre Jespersen

fylkesdirektør i Østfold

“Satsingen på arbeid og psykisk helse har i Østfold ført til bedre tiltak og tjenester for den aktuelle brukergruppa, samt tilført viktig kunnskap og kompetanse om arbeid og psykisk helse blant våre ansatte.

Losene er interne tyngdepunkter for denne konkrete kunnskapen, våre Vilje Viser Vei – tiltak får opp mot 60 % av deltakerne ut i jobb, og Senter for jobbmestring viser hvordan sam- tidigheten i terapi og

arbeid styrker den enkelte brukers mestring og jobbtil- knytning.”

Grønt arbeid er utviklet på bakgrunn av erfaringer fra Vilje Viser Vei-tiltak, pilotgårder samt innspill fra landbruksmyndighetene, NAV-kontor, Norges Bondelag, Norsk bonde og småbrukarlag, bransjeforeningene og Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Tiltaket er kvalitetssikret og bygget ut etter samme konsept i alle fylker. For å kunne bruke betegnelsen “Grønt arbeid” skal en standard veileder med tilhørende avtaler og kravspesifikasjoner følges. I tillegg skal gården ha en kontrakt med en godkjent tiltaks- arrangør. Tiltaket er primært basert på APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet), og skal være et supplement til allerede eksisterende tiltakstilbud i NAV. Grønt arbeid er en del av

“Inn på Tunet” som er en samlebetegnelse på det mangfold av tilrettelagte aktiviteter som tilbys på gårdsbruk, for ulike brukergrupper, i samarbeid med ulike etater og tjenester.

Brosjyre

(28)

3.1 ^. ^c JOBBMESTREnDE OPPFølging

Det kan være utfordrende å etablere gode samarbeidsrutiner mellom helsetjenester og arbeidsrettede tjenester slik at tjenestene er tilgjengelige og samordnet når brukerne trenger dem. Satsingen videreutvikler metode- arbeidet i jobbmestrende oppfølgingsmetodikk som ble igangsatt ved to piloter i Oslo og Østfold gjennom Vilje Viser Vei.

“Oslo-modellen” gir tilbud til mennesker med psykoselidelser innenfor schizofrenispekteret, mens “Østfold-modellen” har rettet tilbudet mot mennesker med lettere psykiske lidelser (angst/depresjon). Målgruppen for begge modellene er mennesker som har arbeidshin- dringer knyttet til psykiske helseproblemer/

lidelser og hvor en symptomrettet behandling/

oppfølging antas å være avgjørende for til- bakeføring til arbeidslivet, eller for å hindre utstøting fra arbeidslivet.

Arbeidet er rettet mot utvikling av metodikk, faglig innhold, gode samarbeidsmodeller, samt å trekke opp grensen mellom jobbmestrende oppfølging og behandling. Avklaring av ansvar, roller og kompetanse før, under og etter prosjektperioden er viktig. SINTEF har evaluert begge pilotene som ble etablert i Vilje Viser Vei (se referanse i kapittel 5). Begge modellene har gjennom satsingen blitt spredt til flere fylker, og det er knyttet forskning til modellene.

De foreløpige forskningsresultatene er lovende.

Jobbmestrende oppfølging (Oslo-modellen)

Forsknings- og utviklingstiltaket (FoU) Jobbmestrende oppfølging er et samarbeids- prosjekt mellom Arbeids- og velferds-

direktoratet og Helsedirektoratet. Direktoratene utgjør styringsgruppen. Nasjonal prosjektledelse på helsesiden er lagt til Oslo universitetssykehus som har forskningsansvar for prosjektet, og i NAV til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tilbudet er etablert i Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Buskerud, Telemark og Vest-Agder. I tre av fylkene får deltakerne veiledning med elementer fra kognitiv atferdsterapi tilpasset arbeidskonteksten. I de tre andre fylkene får deltakerne databasert trening av kognitive funksjoner som hukommelse og oppmerksomhet.

Målet er å øke den enkeltes ferdigheter og mestring i en arbeidssituasjon. Det legges vekt på å øke arbeidsgivers kompetanse i forhold til tilrettelegging for arbeidstakere i målgruppen.

Brukerne tilbys utprøving i ordinært eller skjermet arbeid i samsvar med deres ønsker så tidlig som mulig. Det er koordinert samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten, tiltaks- bedrifter og aktuelle kommunale instanser.

Foreløpige resultater for arbeidstilknytning per november 2011 vurderes som meget positive.

Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktig- het og vil kunne endre seg når hele materialet er samlet inn. Rapportering av endelige resultater kommer i fjerde kvartal 2012. Ytterligere analyser av materialet ventes å foreligge våren 2013, og vil bli publisert i internasjonale tidsskrifter fortløpende.

Det er viktig å se effekten av intervensjonene også på lengre sikt. Det gjennomføres derfor en oppfølgingsstudie to år etter at deltakerne ble inkludert i prosjektet med fokus på helse, funksjon og økt arbeidsdeltakelse. Det skal også gjennomføres en kvalitativ ekstern evaluering med innhenting av erfaringer fra brukerne og fra involverte instanser, samt en kost-nytte/helseøkonomisk analyse. Ny

”Når deltakerne kom inn på tiltaksbedriften opp- levde jeg samarbeidet som forbilledlig. Det var klare roller, kontinuerlige møter og gode planer for oppfølgingen. Begge deltakerne kom gjennom prosjektet med et veldig godt resultat.”

Mette Blåmoli, miljøterapeut i Omsorgs- tiltakene Psykisk helse, Drammen kommune.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 - 2012