Hovedoppgaver og -mål for Fylkesmannen

Tema

≡ Kort om hva Fylkesmannen er og gjør

● Hovedrollen i samfunnsoppdraget

● Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak

● Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet

≡ Behovet for en kommunereform

● Samfunnsutviklingen og kommunenes oppgaver taler for en revurdering av kommunestrukturen

● Betydelige utfordringer i finansieringen av offentlig sektor

● Overveldende flertall i Stortinget for endringer i strukturen

≡ Nærmere om kommunereformen

● Fylkesmannens oppdrag

● Stortingets forventninger til kommunene

● Mål og økonomiske virkemidler

● Kommunereformen som del av en omfattende forvaltningsreform

≡ Spesielt om Marker kommune

● Utviklingen i folketallet

● Kommunens økonomiske soliditet – sårbarhet for endringer i inntektssystemet

● Hvorfor bør Marker vurdere sammenslåing med Indre Østfoldkommuner?

Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i Østfold og skal arbeide for at vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og

Regjeringen blir fulgt opp i fylket.

Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd

Fylkesmannen skal fremme fylkets interesser og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter

Fylkesmannen

Hovedoppgaver og -mål for Fylkesmannen

Hovedoppgaver:

1.

Være sentralmyndighetens øverste representant i Østfold

2.

Løse mer spesifiserte statlige oppgaver som blir lagt til fylkesmannen

3.

Føre tilsyn med og gi råd og veiledning til kommunene

Hovedmål:

1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Stortingsflertallets forventninger til kommunene og fylkesmannen

Kommuneproppen 2015

Innst. 300 S (2013-2014) Kommuneproppen 2016

Innst. 375 S (2014-2015) Brev fra KMD

Kommunene

«alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma»

«legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i

kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med

nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli»

Brev fra statsråd Sanner til kommunestyrene 28.10.15:

Informerer og appellerer !

Fylkes- mennene

Fylkesmennene fikk en sentral rolle i reformen og videre:

«Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiar- skap»

«Stortinget ber regjeringa syte for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

(Vedtatt med 87 mot 12 stemmer)

Oppdragsbrevet fra KMD til Fylkesmannen 24.06.14 og tidelingsbrev 2016

« Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede

kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket, og gi råd om framtidig kommunestruktur.

Tilrådingen må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur.»

Hovedmålene for kommunereformen

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Mye mer enn bare kommunesammenslåing

≡

Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet

≡

Staten vil detaljstyre kommunene mindre

≡

Fylkeskommunene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet

≡

Fylkesmennene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet

≡

Regjeringen vil styre underliggende statlige organer på nye måter og med endret struktur

≡

Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor

≡

Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker

Forandringer som vil berøre alle kommunene

≡

Regjeringen gjør fortløpende vedtak om endringer der hvor den har myndighet til det (fylkesmannsembetene, direktorater, politidistrikter, frivillige kommunesammenslåinger, m.v.)

≡

I tillegg kommer endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen som kan bli vedtatt av Stortinget i juni 2017

≡

Organiseringen av offentlig forvaltning vil bli vesentlig endret frem til og med 01.01.20

Forandringene vil merkes også for de kommunene som velger å fortsette som før !

Det meste er forandret – unntatt kommunegrensene

≡

Mange kommuner har bestått uendret som kommune siden

1837, og enda lenger som del av kirkesogn (forvaltningsområde)

≡

Hvordan har samfunnet endret seg på 178 år ? Eksempelvis innen:

≡

Er de kommunene som var et egnet verktøy i 1837, fortsatt like egnet i dag og i kommende 30-50 år?

≡

Marker kommune ble til ved en vellykket sammenslåing med Rødenes og Øymark i 1964.

Kommunikasjoner Forventinger

Transport Kommunale oppgaver

Energikilder Nærings- og arbeidsliv

Utfordringene i statens finanser

≡ Perspektivmeldingen 2013 (Finansdepartementet):

● Bortfall av oljeinntekter, eldrebølgen og andre forhold vil føre til at vi i 2060 mangler 6% av BNP for å finansiere dagens velferdsordninger.

● Økt produktivitet i offentlig sektor kan bidra for å finansiere

«underdekningen».

≡ Produktivitetskommisjonen:

● Kommisjon oppnevnt av Regjeringen for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonens første rapport:

NOU 2015:1 og andre rapport nå i feb. peker på behovet for omstilling i offentlig sektor. Kommunereformen er nødvendig, og må bygges opp rundt sterke regionsentra som motorer for innovasjon og nye arbeidsplasser.

≡ Nye rammebetingelser som endrer forutsetningene:

● Synkende oljepriser. Flyktningsituasjonen.

● Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

● Fra yngrebølge til eldrebølge

Presset på kommunenes økonomi vil øke i tiårene som kommer. Bedre effektivitet , produktivitet og innovasjonsevne.

Hvordan sikre at framtidas eldre – eller skattebetalere – ikke får Svarteper?



Må vi foreta valg i tide

–

hvilke tjenester skal

framtidas velferd omfatte?

–

hvordan skal vi finansiere dem?

–

hvordan kan vi produsere dem mer effektivt i

framtida?



Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer

12

Bredt flertall i Stortinget

Stortinget og i visse tilfeller regjeringen har i henhold til «inndelingsloven»

myndigheten til å vedta sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

Kommunene/fylkeskommunene har i alle tilfeller rett til å uttale seg før Stortinget (regjeringen) gjør vedtak om sammenslåing.

I Stortinget er det et bredt flertall for sammenslåing av kommuner/fylkes- kommuner (AP, Høyre, FRP, V og KRF). Kommunereformen bygger på at det bare i unntakstilfeller vil bli vedtatt sammenslåing av kommuner som ikke ønsker dette.

Kommunereformen 2014-2016 er stortingsflertallets andre forsøk etter 2005, for å få gjennomført kommunesammenslåinger basert på

frivillighet.

Andelen eldre vil også forandre Marker

Kilde: Østfold analyse – planstrategi Statistikkgrunnlag 2015 (PANDA)

Alder 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Økning 2015-40

0-5 år 209 217 230 234 234 236 11,9 %

6-15 år 399 382 416 431 444 448 12,2 %

16-19 år 192 181 150 173 180 187 -2,6 % 20-30 år 409 470 473 454 457 472 15,4 %

31-50 år 900 864 878 900 932 947 5,2%

51-66 år 791 855 926 950 932 920 16,3 % 67-79 år 527 597 615 623 690 753 42,8 %

80+ 200 219 262 340 371 397 198,0 %

Sum 3627 3785 3949 4104 4240 4361 20,2 %

… står for det meste av utgiftsveksten, faktisk

15

Lite bærekraftig befolkningsvekst i Marker?

≡ Noe vekst i samlet folketall, men samme nivå som i 1950 (ca 3500)

≡ Sterkest vekst i de aldersgruppene som er mest kostnadskrevende

≡ Veksten vil kreve betydelige ressurser i form av nye investeringer, økte

driftsutgifter og arealer

≡ 44 % av arbeidsstyrken (762 personer) pendler ut av kommunen

≡ Hva slags lokalsamfunn vil Marker bli for neste generasjon?

Økonomiske virkemidler i kommunereformen

For kommuner som slår seg sammen:

1. «Belønning» for sammenslåing

2. «Forsikring» mot negative endringer i inntektssystemet

Alternative

(eksempler) Indre Østfold 6 K Indre Østfold Øst 4 K

Antall innbyggere 47870 28332

Engangskostnader 55 mnok 45 mnok

Reformstøtte 25 mnok 20 mnok

Sum 80 mnok 65 mnok

Inndelingstilskudd

(basistilskudd)

beholdes i 15 år, deretter nedtrapping over 5 år

66.0 mnok 39.6 mnok

For kommuner som ikke slår seg sammen:

1. Ingen «belønning»

2. Ingen «Forsikring»

Inntektssystemet - Marker kan få redusert basistilskudd

≡

Kommunaldepartementet har sendt på høring forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Endelig forslag vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen i mai, og blir gjort gjeldende fra 2017.

≡

Det foreslås å differensiere basistilskuddet til den enkelte kommune ut fra en modell som beregner gjennomsnittlig avstand fra innbyggerne i kommunen for å nå 5 000 innbyggere. Det presenteres tre alternativer med grenseverdier på 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km.

≡

I Marker er gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere beregnet til 13 km. Foreløpige beregninger viser at kommunen ved grenseverdi 25,4 km vil tape ca. 5 mill kr og ved 16,5 km ca. 1,6 mill kr. Ved grenseverdi på 13,3 km vil Marker tjene ca. 0,9 mill. kr på

endringen.

Årsgebyrer og eiendomsskatt

(i kroner - enebolig 120 kvadratmeter – kilde: KOSTRA. Gebyrer for 2015. Eiendomsskatt for 2014)

Marker har høyest samlede gebyrer av disse kommunene i Indre Østfold.

Kommunen har vedtatt å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer fra 2016.

Vann Avløp Avfall Feiing Sum gebyrer Eiendomsskatt

Boliger Sum gebyrer og eiendomsskatt

Marker 3275 5325 2000 350 10950 0 10950

Spydeberg 2955 4070 1918 385 9328 0 9328

Askim 2795 3683 1991 380 8849 0 8849

Eidsberg 2675 5550 1946 324 10495 0 10495

Hobøl 4993 3632 1859 417 10901 2740 13641

Hva forteller kommunens utredninger og hva bygger kommunestyrets vedtak på?

Fylkesmannen har gjennomgått kommunens egenkartlegging (juni 2015) og behandlingen av denne i kommunens politiske organer, med avslutning i kommunestyret 16.06.15. IØ

kommunene brukte en felles arbeidsbok og hadde en god prosess på dette. Retningsvalg for Indre Østfold (Øivind Holt, mai 2015), ble samtidig utviklet i et samarbeid med kommunene.

Denne var vedlegg til saken.

Egen SWOT-analyse med involvering av flere grupper i samfunnet er positivt.

Fylkesmannen ser disse utredningene som et omfattende og godt faktagrunnlag.

Med bakgrunn i dette har Fylkesmannen notert seg følgende:

≡ Både egenkartleggingen og fellesutredningen peker klart i retning av at mulighetene er store hvis Marker velger å inngå i en ny kommune i Indre Østfold.

≡ Kommunestyret ønsker primært Marker som egen kommune fortsatt. Men ønsker å utrede og framforhandle i prioritert rekkefølge, Marker som del av en kommune i Indre Østfold eller ev. Marker som en del av et Øst-alternativ.

Marker trenger høyere fagkompetanse og større fagmiljøer

Samfunnsplanlegging

≡ Demografiske endringer, klima- og arealutfordringer, næringsutvikling, folkehelse og bosetting/integrering av flyktninger krever god planlegging og styring.

≡ 60% av landets kommuner har 0.5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 55%

har 1 årsverk eller mindre til arealplanlegging (NIVI Analyse).

Samfunnssikkerhet og beredskap

≡ Kommunal beredskapsplikt – lovpålagt oppgave fra 2010:

● Ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet

● Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet

● Lokal pådriver og samordner

≡ ^Målene:

● Ha oversikt, herunder ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyser

● Forebygging

● Krisehåndtering og normalisering

Generelt høyere fagkompetanse og større fagmiljøer i større kommuner – høyere kompetanse gir høyere kvalitet (NIBR)

Fylkesmannen vil i tillegg legge vekt på

Fylkesmannen mener at også følgende taler for at Marker kommune går sammen med andre kommuner i Indre Østfoldregionen:

≡ Marker kommune er i utpreget grad

avhengig av, integrert i, og del av et felles arbeids- og boligmarked, handels- og serviceområde, og kulturliv i Indre Østfoldregionen.

≡ Behovet for å tydeliggjøre og

profesjonalisere kommunenes ulike roller som «eier» og «myndighet», eksempelvis i forhold til barnehager og skoler.

≡ Forebygge pulverisering av ansvar for oppfølging av tjenester i tilfeller hvor kommunene kjøper slike fra andre kommuner eller foretak.

≡ Styrking av rettssikkerheten, blant annet med bedre og bredere kompetanse innen forvaltningsretten.

≡ Bedre kompetanse og kapasitet i

behandling og tjenesteyting til personer med sammensatte og særlig

ressurskrevende behov.

≡ Kapasitet og kompetanse for mer effektivt og systematisk arbeid med:

● Internkontroll

● Innovasjon, utvikling og bruk av ny teknologi i alle deler av kommunens virksomhet

Intensjonsavtale om retningsvalg (5K), arbeidet i 6K og vurdering av 4K Øst

≡

Marker har hatt en god involvering av unge gjennom UKH.

≡

Brukerundersøkelser viser at omtrent 75% av innbyggerne synes Marker skal bestå som egen kommune.

≡

Det er flott at kommunestyret ville være med i 5 K og forhandle fram en intensjonsavtale som grunnlag for kommunens

retningsvalg for mulig sammenslåing.

≡

Marker fortsetter å være med i forhandlinger om 6 K – en ny kommune i Indre Østfold.

≡

Marker er også med og utreder et alternativ Øst sammen med Eidsberg, Trøgstad og Rakkestad kommuner. Ferdig i april.

.

Grunnlagsdokument for 6K kommune

≡

Målet er at det skal være ferdig et grunnlagsdokument for en ny storkommune i Indre Østfold 2. mai. Denne skal behandles i kommunestyrene i juni 2016.

≡

Vi har ikke registrert at det skal være folkeavstemming i Marker.

≡

Første versjon av grunnlagsdokumentet ble forhandlet ferdig av de 6 kommunene på Støtvig 04.03.2106. Det er enighet om viktige temaer som organisering , fordeling av tjenester,

økonomi og arealer.

Bruk tiden frem til 1. juli 2016 !

Stortinget forventer at kommunene i tillegg til å gjennomføre egenkartlegging, også går i drøftinger med nabokommuner om en mulig ny kommunedannelse.

Resultatene av egenkartleggingen, drøftingene med nabokommuner, og folkehøringer, er et nødvendig grunnlag for å treffe et begrunnet vedtak om enten å fortsette alene, eller å søke sammenslåing med andre.

Fylkesmannen skal levere sin vurdering av kommunestrukturen i Østfold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen fristen 1. oktober 2016.

Fylkesmannen er fornøyd med Markers arbeid og aktivitet i kommunereformen.