Fylkesmannen i Troms
11. januar 2017 Cecilie Daae,
direktør DSB
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
• Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet
• Sivilforsvaret
• Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet
• Internasjonalt kontaktpunkt
• Styringsdialog med NSO
• Styrer Det Lokale El-tilsynet
• Ca. 650 ansatte
• Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet
Foto: DSB
DSBs roller
DSB er et forvaltningsorgan direkte underlagt Justisdepartementet og utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som
• Fagorgan
• Regelverksforvalter
• Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet
• Tilsynsorgan
Våre utfordringer
1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit
6. Sikkerhetspolitikk 7. Økt migrasjon
8. Hybride hendelser
Foto: DSB/Sivilforsvaret
Meld. St. 10 (2016-2017):
Risiko i et trygt samfunn
(1)• Presenterer regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet
• Regjeringens strategi i et fireårsperspektiv
• Sammen med langtidsplanen for forsvaret og kommende stortingsmelding om norsk
utenriks- og sikkerhetspolitikk utgjør meldingen regjeringens helhetlige politikk på
samfunnssikkerhet
Meld. St. 10 (2016-2017):
Risiko i et trygt samfunn
(2)• Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet
• Alvorlige naturhendelser
• Alvorlig kriminalitet
• Smittsomme sykdommer og farlige stoffer – CBRNE
• Krisehåndtering
• Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret
• Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet
• Læring etter hendelser og øvelser
Foto: Fredrik Naumann
Norge er et stort lite land…
…og det får vi ikke gjort så mye med.
Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører.
Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap; lokalt – regionalt – nasjonalt.
Foto: DSB
Foto: DSB
Videreutvikling av
totalforsvaret og styrkingen av
samfunnets motstandsdyktighet
Totalforsvarskonseptet
• Totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for, og
forhindre kriser, inkludert sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig
• Samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets
kapasitet skal til sammen utgjøre den motstandskraften som er
nødvendig for å kunne møte alle slags trusler mot det norske
samfunnet.
Krig
Væpnet konflikt
Normalt
Uønskede hendelser
Større uønskede hendelser
Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig
Baseline requirements
• NATOs komite for sivil beredskapsplanlegging (CEPC) har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene
• NATOs kollektive forsvar bygger på at medlemslandene har en godt fungerende sivil beredskap og
motstandsdyktige kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur.
• Det foreligger retningslinjer og konkrete mål for hver av de
syv kravene
1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
2. Sikre en robust kraftforsyning
3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker 4. Sikre robust mat- og vannforsyning
5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
7. Sikre robuste transportsystemer
The Seven Baseline Requirements
To linjer…
I. «All hazard» og
motstandsdyktighet
II. Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret
Hva må vi sikre oss
mot?
Hvilke funksjoner er
det viktig å sikre?
Program
for videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner
• Det ble under regjeringskonferansen 3. november 2016 besluttet å etablere et program som skal:
– (1) videreutvikle totalforsvaret og
– (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner.
Målsettinger
• Utvikle et moderne totalforsvar tilpasset nye utfordringer,
rammebetingelser og forutsetninger innen utgangen av 2020
• Styrke robustheten i det sivile samfunn for å øke samfunnets motstandsdyktighet mot alle typer kriser
Foto: Helsedirektoratet
Videreutvikling av totalforsvaret
• Utarbeide en felles plattform for planlegging
– Alle myndigheter må ta inn over seg sin rolle i totalforsvaret og utvikle sin beredskap i henhold til dette
– Private virksomheter må involveres
– Øke evnen til å håndtere trusler som verken er entydige eller territorielt fokusert
Andre fokusoppgaver
Konsepter
Personell 8000 Materiell
Distrikt x 20 Kostnad
Dagens Sivilforsvar (0-alternativet)
Personell 8000 Materiell
Kostnad
+
+
Nødvendig styrking (0+ alternativet)
Materiell
Distrikt x 10 Kostnad
+ +
Personell 6700
+
Tilpasset fremtidens samfunnsbehov
(Kapasitetsstyrking)
Materiell
Kostnad
+
Personell 8000
Spisset (Redusert oppgaveportefølje)
+
+ +
Distrikt x 10 Distrikt x 20
Brannstigen
Program for utvikling av brann- og
redningsvesenet Fremtidens
brann- og redningsvesen Forbedret
nødmeldetjeneste Risikobasert
forebygging Ny utdanning
Foto: Colourbox
Samfunnssikkerhetsarbeid (og ROS)
Fykesbarometret 2015-2016
52
38 40 60
43 48 50 51
44 47 58
49 57 61 65 65
41 58 54
43 44 44 48 48 55 55 57 60 62 63 66 66 67 68 71 71
0 20 40 60 80 100
Prosent
FYLKESBAROMETER 2015-2016
2015 2016
Fylkes-ROS
for Troms 2016-2019
• Beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet
– og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene
• 17 scenarier innenfor temakategoriene:
– naturhendelser – store ulykker
– tilsiktede hendelser
• Oppfølgingsplan 2016-2019
Økt turisme
Turisme Foto: DSB
• Ulendt terreng
• Spenningssøkende turister
• Skaper beredskapsutfordringer
Lov om kommunal beredskapsplikt – helhetlig ROS
• Kommunen skal:
– ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet
– jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet (på tvers av sektorer)
Fra Stryn under Dagmar, 2011 Flom Vestfold 2015 Foto: DSB
Grunnlag for helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid
Helhetlig ROS gir:
• oversikt over risiko og sårbarhet
• kunnskap for å forebygge og redusere risiko og sårbarhet
• kunnskap om beredskap for å håndtere restrisiko
• kunnskap om krisehåndtering ved uønskede hendelser
Oversikt Forebygging Beredskap Krisehåndtering
Kommunal beredskapsplikt
–
tverrfaglig og sektorovergripende• Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet
• Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder
• Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene
Oppfølging av helhetlig ROS
• Plan- og bygningsloven stiller krav om et helhetlig plan- og styringssystem
• Kommunen skal i sikre at planleggingen settes inn i et bredere
samfunnsperspektiv som legger til rette for styrking og utvikling av den sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen
Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging
Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven
Beredskapsplanlegging
Øvelser med kommunene
• Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år
– Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse
– Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig (Kommunal beredskapsplikt § 7)
• Fylkesmannen skal gjennomføre øvelser i kommuner med overordnet beredskapsplan dersom ressurssituasjonen tillater det (TB 2016)
Fylkesmannens arbeid med øvelser
• Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks kap. V
– 4. ta initiativ til og tilrettelegge for beredskapsøvelser og andre kompetansehevende tiltak i fylket
– 5. ta initiativ til og følge opp evalueringer etter øvelser og hendelser for å sikre læring og utvikling av samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeidet lokalt og regionalt
Ny veileder under arbeid…
Kommunene er veilederens primære
målgruppe. Kommunen er lokal planmyndighet og har det endelige ansvaret for planer etter PBL. Kommunen ivaretar samfunnssikkerhet gjennom å utarbeide planer, stille krav og veilede forslagsstillere/utbyggere og følge opp planforslag.
Arealplan, reguleringsplan, byggesak
• ROS-analyse i arealplan – avdekke potensiell fare (hensynsoner)
• ROS-analyse på reguleringsplannivå
– reell fare (sikkerhetskrav i TEK10) faresonekart anbefales
• Byggesak – utbygger må dokumentere at utbygging er sikker
GIS-kart, Tromsø kommune.
Evalueringsrapport
etter skredulykken i
Longyearbyen
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Funn fra hendelser og øvelser
Vi blir bedre og bedre, men:
• kan bli bedre på systemer og rutiner for informasjonsdeling
• bør ha bedre kjennskap til og kunnskap om
samarbeidsaktørers planverk
• den som øver vil bli holdt ansvarlig
Oppsummering
• Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet
– skaper bevissthet og oversikt over risiko og sårbarheter i kommunen
– etablerer kunnskap om hvordan dette påvirker kommunen
– ha beredskap og god krisehåndteringsevne – læring om hvordan trygge og robuste
lokalsamfunn kan utvikles
– sikre samarbeid og samordning lokalt Foto: Bjarne Boge
En passe dose sikkerhet
• «Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. NYT det!
Det er ikke nødvendig å rope Ulv!
Hver gang en laboratoriemus får en skjelving»
• «Trygghet er livets grunnmur. Men for å være trygg, må du inngå samliv med fare»
Per Fugelli
Foto: Jarvin - Eget verk, Wikipedia commons
