• No results found

om naturmangfold- Kunnskapsgrunnlaget

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "om naturmangfold- Kunnskapsgrunnlaget"

Copied!
34
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold-

Økologisk grunnkart og satsing på kartlegging av natur

Karoline Bredland og Ada J. Klaussen

(2)

• Natur i livet St. meld. 14 (2015-16)

• Inneholder: Norsk handlingsplan for naturmangfold

Vedtak 678:

Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge

med naturtyper, arter og landskapstyper.

Bakgrunn

(3)

• Økologisk grunnkart er summen av kartfestede data om naturen som gir oss et viktig grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning.

• Satsningen på kunnskapsløftet er tredelt:

Utvikling av en kartportal med grunnkart

Økt kartlegging av natur og kunnskapsoppbygging

Bedre samordning av kartlegging og tilgjengeliggjøring av kart

Kartportal for økologisk grunnkart ble lansert 3. desember 2020:

Økologisk grunnkart

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/2020/

desember-2020/lansering-av-portal-for-okologiske-grunnkart/

(4)

Loven pålegger både myndigheter og virksomheter å ha kunnskap om miljøforhold.

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget skal være godt nok.

Miljøinformasjonsloven

Naturmangfoldloven

(5)

Naturmangfoldloven § 8 sier:

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelige kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Erfaring:

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Kunnskapsgrunnlaget

(6)

• DN-håndbok 13 (1999/ rev. 2007) Kartlegging av naturtyper og

verdisetting (på land)

• DN-håndbok 15 (2001) Kartlegging av ferskvannslokaliteter

• DN-håndbok 19 (2001) Kartlegging av marint biologisk mangfold

• Naturtyper etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (2018 og seinere revidert)

Kartlegging av naturtyper – litt historie

(7)

• Miljødirektoratets instruks er

anerkjent metode for kartlegging av naturtyper på land.

• Kartleggingsmetodikk for marine naturtyper er utarbeidet i 2019, og har vært benyttet i kartlegging av marine miljøer i Oslofjorden i 2020.

Instruks er forventet ferdig i 2021.

• Kartleggingsinstruks for ferskvann er forventet å komme på plass i 2023.

Kartlegging av naturtyper framover

(8)

▪ F.o.m 2021 skal 111 naturtyper kartlegges

▪ Heldekkende utvalgskartlegging- med dekningskart

▪ Objektiv kartleggingsmetodikk, som bygger på vitenskapelig system

▪ Legger systematiske variabler til grunn for å fastsette «lokalitetskvalitet»

▪ Heldigital dataflyt

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks-

kartlegging av naturtyper på land

(9)

1) Hva er en naturtype?

2) Hvilke naturtyper skal kartlegges?

3) Hvorfor skal naturtyper kartlegges?

4) Hvordan skal naturtyper kartlegges?

5) Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltningen?

6) Hvilke områder blir kartlagt?

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter /arter-og-naturtyper/miljoovervaking-

kartlegging/kartlegging-av-naturtyper-pa-land/

Veileder for kartlegging av naturtyper på land

(10)

• I Oslo og Viken er det kartlagt:

➢ Golsfjellet i nordvest

➢ Hvaler i sørøst

➢ Jevnaker/Lunner i nord

➢ Mellom Hokksund- Drammen

➢ Asker

➢ Langs E18, Glomma

➢ Mellom Sarpsborg-Fredrikstad

Hva er kartlagt etter ny metodikk til nå?

(11)

Nordvest i Viken Sørøst i Viken

(12)

Sentrale pressområder rundt Oslo

(13)

• Statsforvalteren ber årlig om innspill fra kommunene til områder som bør naturtype-kartlegges. Frist 1. november. Digital kartløsning.

✓ Områder som har stor aktivitet og utbyggingspress og med forventning om å finne naturtyper etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks vil bli prioritert.

✓ Miljødirektoratet prioriterer videre og legger ut kartleggingspakker på anbud.

✓ Statsforvalteren sender brev til berørte grunneierne (> 5 daa) og har nyhetssak på nettsidene våre for å informere.

Bestilling av naturtypekartlegging I -

Årlig kartlegging i regi av Miljødirektoratet

(14)

Hva blir kartlagt i 2021i regi av

Miljødirektoratet?

(15)

1) Hva er en naturtype?

2) Hvilke naturtyper skal kartlegges?

3) Hvorfor skal naturtyper kartlegges?

4) Hvordan skal naturtyper kartlegges?

5) Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltningen?

6) Hvilke områder blir kartlagt?

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter /arter-og-naturtyper/miljoovervaking-

kartlegging/kartlegging-av-naturtyper-pa-land/

Veileder for kartlegging av naturtyper på land

(16)
(17)

• Søk om tilgang til Miljødirektoratets digitale bestillingsverktøy

(Åpent fra 10. mars- 1. november)

• Miljødirektoratet har webinar om hvordan bestille kartlegging 10.mars

• Veileder:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arter-og-

naturtyper/miljoovervaking-kartlegging/bestille-kartlegging-av- naturtyper-pa-land

• Spørsmål:

[email protected]

Bestilling av naturtypekartlegging II -

Kommunene kan selv kartlegge

(18)

• Tilskudd for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen. Frist 1.

februar.

• Veileder for kommunedelplaner for naturmangfold:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arter-og- naturtyper/kommunedelplaner-for-naturmangfold/

Ny veileder - kommunedelplan naturmangfold

(19)

Miljødirektoratet inviterer til kurs

(20)

• Naturtyper etter ny instruks kommer i større grad strømlinjet inn i nasjonale databaser. Nye data publiseres gjerne i februar/mars året etter feltkartlegging.

• Naturtypedata etter DN-håndbok 13 bør leveres før sommeren!

• Ny veileder for konsekvensutredninger kom før jul. Ny anerkjent

kartleggingsmetodikk for naturtyper er Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper på land.

• Artsdata må fortsatt leveres enten via Artsobservasjoner eller Artskart.

• Arter som skal til datasettet Arter - funksjonsområder og datasettet prioriterte arter med økologisk funksjonsområde leveres via Statsforvalteren til Miljødirektoratet.

Hvordan levere data til offentlige databaser?

(21)

• Karoline Bredland

• Ada J. Klaussen

Kontaktpersoner naturtypekartlegging

(22)

• Send søknad om brukertilgang til:

[email protected]

• Presiser arbeidsoppgaver med behov for innsyn, hvilken kommune og hvilke arter det ønskes innsyn i.

• Nyhetssak med mer informasjon:

https://www.statsforvalteren.no/oslo-og-viken/miljo- og-klima/naturmangfold/tilgang-til-sensitive-artsdata/

Tilgang til sensitive artsdata

(23)

• Samler kartdata om arter, naturtyper, landskapstyper og miljøvariabler

• Data fra ulike fagmiljøer og sektormyndigheter

• Viktig kunnskapsgrunnlag i forvaltningen

Portal for økologisk grunnkart

Foto av kalksjø: Karoline Bredland

Foto: Eyvind Wang

(24)

• Miljødirektoratet (leder)

• Fiskeridirektoratet

• Forsvarsbygg

• Jernbanedirektoratet

• Kartverket

• Kystverket

• Riksantikvaren

• Norges Geologiske Undersøkelse

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Statens vegvesen

• Norsk Polarinstitutt

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Direktoratsgruppe for økologisk grunnkart

Spørsmål eller tilbakemeldinger?

(25)

Hvordan bruke kunnskap om naturmangfold?

(26)

Rundskriv T-2/16 (rev. okt. 2019)

For å bidra til en mer enhetlig forvaltningspraksis og gi økt forutsigbarhet for kommunal arealplanlegging, klargjør dette rundskrivet hva som er spørsmål av nasjonal eller

vesentlig regional betydning eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på klima- og miljøområdet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-og-vesentlige-regionale-interesser-

Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet - miljøforvaltningens

innsigelsespraksis

(27)

1) Hva er en naturtype?

2) Hvilke naturtyper skal kartlegges?

3) Hvorfor skal naturtyper kartlegges?

4) Hvordan skal naturtyper kartlegges?

5) Hvordan skal naturtypedata brukes i arealforvaltningen?

6) Hvilke områder blir kartlagt?

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arter-og- naturtyper/miljoovervaking-kartlegging/kartlegging-av- naturtyper-pa-land/

Veileder for kartlegging av naturtyper på land

(28)
(29)

https://www.miljodirektoratet.no/

myndigheter/arealplanlegging/milj ohensyn-i-arealplanlegging/

(30)
(31)

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter /arealplanlegging/miljohensyn-i-

arealplanlegging/naturmangfold/naturtyper-i- arealplanlegging/

(32)
(33)

Link til veileder Konsekvensutredninger for klima og miljø:

(34)

• Veileder - Kartlegging av naturtyper på land:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arter-og-naturtyper/miljoovervaking- kartlegging/kartlegging-av-naturtyper-pa-land/

• Veileder - Bestille kartlegging av naturtyper på land:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arter-og-naturtyper/miljoovervaking- kartlegging/bestille-kartlegging-av-naturtyper-pa-land/

• Naturmangfold i arealplanlegging:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arealplanlegging/miljohensyn-i- arealplanlegging/naturmangfold/

• Veileder - Konsekvensutredninger for klima og miljø:

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arealplanlegging/konsekvensutredninger/

Rundskriv T-2/16 - Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet:

Viktige lenker

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Marine naturtyper Søre Sunnmøre ‐ Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal. ➢ Øke det marine kunnskapsgrunnlaget i Møre

hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres Merk: ikke tillatt å si noe om driftsform.. ➢ Fra KMD rundskriv

Følgende retningslinjer for verdiset- ting av lokaliteter, basert på rødlisteartene, er gitt av Direktoratet for naturforvalt- ning: Rødlistearter i kategoriene CR og EN bør gi

Gunn-Anne Sommersel fra Ecofact, Ingrid Golten fra Porsanger kommune og Iulie Aslaksen undersøkte og avgrenset området den 20.. juli 2012 i forbindelse med

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Simuleringseksperimentene (figur 1) viser at ventetiden for aku e og subaku e pasienter reduseres med fleksibel planlegging, fordi flere av disse operasjonene nå kan fly es

Hvis den omtalte ikke har få mulighet til kontradiksjon, kan de e ikke bare være i strid med pressens etiske regelverk, men kan også trekke i retning av at omtalen er ulovlig

De nye studiene bekrefter at utilstrekkelig jodinntak er utbredt blant kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn som fullammes, eldre, veganere og innvandrere..