Marine grunnkart i

(1)

Marine grunnkart i kommunal kystsoneplanlegging

N G U 6 . f e b r u a r M o n a G i l s t a d

Erfaringer og muligheter

(2)

(3)

(4)

(5)

Nye juridiske virkemidler i kystsoneplanlegging

• Endringer i PBL § 11-11 19.12.2014 om bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6 sier at det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om

➢ pkt. 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn dvs. 3D planlegging

➢ pkt. 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres

Merk: ikke tillatt å si noe om driftsform

➢

Fra KMD rundskriv H 6/18

➢ ”planlegging i sjøområdene krever god kunnskap om det marine miljø og de særlige interessene som gjør seg gjeldende i kystnære farvann”

➢ MARINE GRUNNKART blir et viktig kunnskapsgrunnlag

(6)

• Kommunene har vedtatt å tilrettelegge for videreutvikling av sjømatnæringa

• Marine grunnkart er viktig for å kunne videreutvikle ”blå økonomi”

• i planlegging og

• I konsekvensutredning

• Arealplanlegginga skal

• Sikre næringsutvikling

• Gjenspeile ønsket arealpolitikk lokalt, regionalt og nasjonalt

• Avdekke og avklare interessekonflikter

(7)

Marine grunnkart er et godt verktøy

for kyst-kommuner

(8)

Vi har brukt marine grunnkart i forhold til:

• friluftsliv

• kommunale avløp og legging av kabler

• marine kulturminner

• mudring og dumping, småbåthavner og kommunal havneutbygging som krever reguleringsplaner

• å planlegge A-områder ved bruk av marine grunnkart

• gi bestemmelser om hvilke arter som kan etableres 6001 inkl. A (flerbruk)

• gjennomgang av etablerte A-områder

• A-områder kan avsettes til lavtrofisk havbruk (makroalger, tang, blåskjell)

• Om gamle A-områder kan brukes til produksjon av postsmolt

• Om eksponerte flerbruksareal kan brukes til produksjon av stor matfisk?

• Ta ut uegna akvakulturareal?

Kun akvakultur som krever KU jf. 2017 i vår plan

• bruk og vern områder og kombinertområder inkl. A og enbruksområder med A

• nye tiltak basert på innspill fra næringa

(9)

Areal til

friluftsli

v

(10)

Avløp og

kabler

(11)

Mudring og

dumping

(12)

Reguleringsplan

Eggesbøneset i

Herøy kommune

(13)

Havneutbygging i Fosnavåg

masseberegning

(14)

Marine

kulturminner

(15)

Havbruk

o Kommunene har vedtatt å tilrettelegge for videreutvikling av sjømatnæringa

o utrede flerbruksareal med presisering av type havbruk og fjerne areal o marine grunnkart er egnet til å vurdere ”egnethet for havbruk”

o Akvakultur er eneste arealformål i planen som krever konsekvensutredning KU

o KU av nye akvakulturområder som hovedformål og kombinertformål med A o KU av enkelttiltak – nye innspill til planen

o Overordnet KU, dvs. samla virkning av all ny arealbruk i planforslaget

o KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område eller et tiltak skal tas

inn i planen eller ikke

(16)

Endre, spesifisere og evt. fjerne etablerte areal

(17)

Marine grunnkart er spesielt egnet til å planlegge havbunn

Eksempel fra hummerbeite i Sande kommune

(18)

Konsekvensutrede havbruk eks. taredyrking i Herøy kommune

(19)

(20)

Matfisk-

lokaliteter i

planområde

t

(21)

Marine grunnkart i planlegging av næringsutvikling

NiN 2.0. og SOSI-koder med ulik kornfordeling (NGU-symbol)

(22)

Eksempel:

Slått sammen til fire grupper for

egnethet basert på innhold av

finmateriale

(23)

Kartverket har tilgjengelige dybdedata

NGU har marine grunnkart

RMS har grabbprøver

NTNU har tilgang til strømmodeller

Kobler dyp og marine grunnkart

med bunnstrøm (NTNU og RMS) og TOC (RMS) for å lage et kart med egnethet for ulike typer av havbruk – presis planlegging

smittemodeller (NTNU) med strømforhold (RMS) for å lage et smittekart

KystBruk

Nytt verktøy:

Temakart for egnethet av

ulike former for havbruk

(24)

(25)

Samfunnsnytte av marine grunnkart på Søre Sunnmøre

• Mer helhetlig og økosystembasert kystsoneplanlegging med riktig arealformål på riktig sted

• Presis planlegging av bærekraftig areal til havbruk som gir økt næringsaktivitet og verdiskapning

• Gode arealavklaringer ved å identifisere riktig areal til riktig formål med bruk av objektive parametere –

• Enklere og raskere saksbehandling og KU gir mindre behov for ekstern kompetanse

• Verktøy som kan kompensere for mangel på marinbiologisk kompetanse i kommunene

• Forenkle forvaltning av sjøareal både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå

• Mer effektiv behandling av innspill til nye havbrukstiltak i sjø

• Generisk verdi - overføringsverdi til andre kommuner med marine grunnkart

• Kunnskap bidrar til å senke konfliktpotensialet / interessekonflikter

• Felles objektiv forståelse og plattform ved saksbehandling

• Flere tiltak vil følges opp videre etter særlover, for eksempel akvakulturloven

(26)