Biologisk mangfold i Hornindal kommune
Miljøfaglig Utredning, rapport 2002:4
M i l j ø f a g l i g U t r e d n i n g a n s R a p p o r t 2 0 0 2 : 4
Utførende institusjon:
Miljøfaglig Utredning ans
Kontaktperson:
Geir Gaarder
ISBN-nummer:
82-92227-19-9
Prosjektansvarlig:
Geir Gaarder
Finansiert av:
Hornindal kommune
År:
2002
Referanse:
Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2002. Biologisk mangfold i Hornindal kommune. Miljøfaglig
Utredning Rapport 2002-4. 1-22.Referat:
Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Hornindal kommune i Sogn og Fjordane fylke.
Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter.
4 emneord:
Biologisk mangfold
Rødlistearter
Kommune
Registrering
Forord
Miljøfaglig Utredning ved Helge Fjeldstad og Geir Gaarder har samlet inn informasjon om det biologiske mangfoldet i Hornindal. Oppdraget er gitt av Hornindal kommune. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Hornindal, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Hornindal kommuner i Nordfjord.
Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og de fleste av disse er nevnt i kapittel 8.3 – muntlige kilder. En spesiell takk til Botanisk museum i Oslo ved Reidar Elven, Jan Erik Eriksen og Heidi Solstad for informasjon om gamle herbariefunn av karplanter.
Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Ståle Hatlelid, som takkes for å ha bidratt med bakgrunnsmateriale, deltakelse på enkelte turer og annen hjelp under arbeidet. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Tingvoll/Oslo, 29.01.2002
Geir Gaarder Helge Fjeldstad
Innhold
Forord...3
Innhold...4
Sammendrag...5
1 Bakgrunn...9
2 Metoder...10
2.1 Innsamling av informasjon ... 10
2.2 Presentasjon ... 10
2.3 Verdsetting ... 11
2.4 Ordforklaringer ... 12
3 Naturgrunnlaget ...13
3.1 Historisk utforsking av Hornindal ... 13
3.2 Klima og geologi ... 13
3.3 Kulturpåvirkning ... 15
4 Hovednaturtyper...16
5 Lokaliteter...18
6 Rødlistearter ...19
7 Nye undersøkelser...20
8 Kilder...21
8.1 Generell litteratur... 21
8.2 Litteratur om Hornindal ... 21
8.3 Andre skriftlige kilder ... 22
8.4 Muntlige kilder ... 22
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Det biologiske mangfoldet i Hornindal er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Kommunen har stått ansvarlig for prosjektet og har benyttet konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å utføre det praktiske arbeidet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært en målsetting å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter.
Metoder
Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper har blitt brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er tegnet manuelt inn på økonomisk kart.
Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet inn ved søk i skriftlige kilder som
litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og
naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B"), lokalt viktige ("C") eller uten sikre naturverdier. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, databaseutskrifter og kart for kjente lokaliteter.
Historisk utforsking av Hornindal
Kommunen er i en regional sammenheng ganske dårlig undersøkt med bare sporadiske botaniske undersøkelser, hovedsaklig på 1930-tallet og etter 1970. Undersøkelsene har vært konsentret om karplantefloraen, mens det omtrent ikke har vært undersøkt andre organismegrupper som insekter, sopp, lav og moser. Mens undersøkelsene på 30-tallet var detaljstudier av svært spesielle miljøer (sauehellere og torvtak), har de nyere undersøkelsene hatt en noe bredere
vinkling. Best undersøkt er kulturlandskap og edellauvskog, mens andre skogtyper, myr og fjell er dårligere dekt. Generelt må kommunen karakteriseres som ganske dårlig undersøkt, og en god del står opplagt fortsatt igjen å finne.
Naturgrunnlaget
Hornindal dekker totalt 191 km2 land- og ferskvann. Den er eneste reine innlandskommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ligger omtrent i sin helhet innenfor nedbørfeltet til Hornindals- vatnet, Norges dypeste innsjø. Det viktigste vassdraget er Horndøla. Generelt preges kommunen av skogkledte, avrundete dalfører og fjellrygger som når godt over skoggrensa. For øvrig finnes enkelte mindre vatn og noe myr.
Naturforholdene i kommunen er preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne. I nyere tid har dette endret karakter, med intensivert bruk av lett tilgjengelige områder, mens natur langt fra veier og folk får ligge mer i fred.
Naturtyper i Hornindal
Seks av syv hovednaturtyper finnes i Hornindal; myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. Mangler gjør havstrand/kyst.
Hornindal har noe myr, men de fleste forekomstene er små, fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. Et par lavereliggende myr (høgmyrer/nedbørsmyrer og slåttemyrer) har stor verdi og er foreslått vernet som naturreservat.
Kommunen har lokalt litt berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, men dette er ikke vanlige naturtyper. Miljøet er lite kjent, men sannsynligvis inneholder det bare i begrenset grad verdifulle forekomster. Derimot finnes enkelte små, men verdifulle forekomster av olivinberg.
Selv om fjell er en arealmessig viktig naturtype, er det i liten grad spesielt verdifulle
forekomster. Det meste av snaufjellet er relativt fattig og med forholdsvis trivielle og nøysomme arter.
Kulturlandskapet preger sentrale deler av kommunen og er et viktig naturmiljø. Enkelte verdifulle miljøer forekommer også, i første rekke pent bevarte setervoller som fortsatt har godt beitetrykk og er lite gjødslet. I tillegg er det kjente noen få verdifulle slåtteenger og hagemarker.
Innenfor hovednaturtypen ferskvann/våtmark er det Hornindalsvatnet - Europas dypeste innsjø, som må framheves, selv om få spesielt verdifulle lokaliteter er kartlagt tilknyttet dette prosjektet. For øvrig er det kjente minst en verdifull foss.
Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype, og det er avgrenset flere verdifulle lokaliteter.
Det er dokumentert et par lokaliteter med varmekjær edellauvskog, samt en gammel lauvskog, og flere verdifulle miljøer bør også finnes. Det meste av skogen er likevel ganske fattig og/eller forholdsvis ung og mindre interessant.
Det er ikke kjent naturtyper der Hornindal har et spesielt nasjonalt forvaltningsansvar, men både for edellauvskog, høgmyrer og naturbeitemarker har kommunen regionalt viktige forekomster.
Rødlistearter i Hornindal
Med grunnlag i litteratur, herbarier og databaser og notatbøker er det samlet inn opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Hornindal. Det ble ikke funnet kilder som nevnte at noen slike arter er funnet før i kommunen. Under vår kartlegging fant vi to sopp som står på rødlista som hensynskrevende: glassblå rødskivsopp (Entoloma caeroleopolitum) og ospekjuke (Ceriporiopsis aneirina), sistnevnte er ikke helt sikkert artsbestemt. Begge to er funnet spredt på Vestlandet og kan ikke karakteriseres som spesielt sjeldne eller kravfulle.
Kunnskapsnivået om rødlistearter er fortsatt dårlig i kommunen. Det bør være mulig å finne flere rødlistearter både blant karplanter, moser, kanskje lav og ikke minst sopp i Hornindal.
Verdifulle naturområder
I alt er det påvist 21 verdifulle naturområder i Hornindal med basis i Direktoratet for
naturforvaltning (1999a) sitt system, se figur 1. Av disse har 8 lokaliteter i første rekke blitt kartlagt og kommet fram gjennom dette prosjektet. Nedenfor er disse samlet etter
hovednaturtyper og verdi.
Tabell 1 Verdifulle naturområder i Hornindal fordelt på naturtyper og verdi. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig og U=uprioritert
Verdi
Naturtype A B C
Ferskvann/ våtmark
Fossesprøytsoner 1
Fjell
Kalkrike områder i fjellet 1
Kulturlandskap
Slåtteenger 1 3
Naturbeitemark 1 6
Hagemark 2
Myr
Intakt høgmyr 1
Slåttemyr 1
Skog
Rik edellauvskog 1 1
Gråor-heggeskog 1
Gammel lauvskog 1
Sum 4 5 1 2
Behovet for nye undersøkelser
Selv om det gjennom dette prosjektet er samlet inn og systematisert en del data om det
biologiske mangfoldet i Hornindal, er det fortsatt ønskelig med mer kunnskap. Under feltarbeidet i 2000 og 2001 er våre erfaringer at det var var mulig å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i Hornindal kommune, men at potensialet ikke er særlig stort. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på følgende måte:
Grundigere kartlegging av kulturlandskap. Dette gjelder i første rekke naturbeitemarker, inkludert setervoller, kanskje også enkelte slåtteenger. Særlig forekomst av karplanter og beitemarkssopp er aktuelle å registrere.
Generell kartlegging av biologisk interessante skogsmiljøer, med vekt på forekomster av grov/gammel ospeskog og lauvskog med varmekjære innslag, kanskje også fuktige blandingsskoger i grov blokkmark gråorskog og gamle furuskoger.
Systematisk sjekk av alle olivinforekomster i kommunen, med inventering av karplantefloraen.
Søk etter rike myrpartier og kilder under skoggrensa.
Samtidig med disse fire prioriterte feltene, bør det foretas spredte sjekk av andre naturtyper, som, ferskvann/våtmark, sørvendte berg og fjell, for å fange opp ytterligere verdifulle forekomster og eventuelle viktige kunnskapshull.
Figur 1. Lokalisering av kjente verdifulle naturmiljøer i Hornindal kommune.
1 Bakgrunn
I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for
naturforvaltning 1999a). Hornindal kommune startet kartleggingen våren 2000 sammen med 5 andre kommuner i Nordfjord, basert på finansiering med statlige midler. I kommunen ble Ståle Hatlelid ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning engasjert.
Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a):
forekomst av rødlistearter (arter på DN 1999b sin liste over truede og sjeldne arter) kontinuitetsområder
artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang
Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å:
få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke)
kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Hornindal er gradvis bygd opp gjennom lang tid.
Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til en god del av denne informasjonen, men enkelte kilder har blitt lite brukt.
Målsettingen med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Det er likevel fortsatt betydelige kunnskapsmangler. Det er opplagt flere lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er
kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve ytterligere kartleggingsressurser før Hornindal kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet.
2 Metoder
Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er
NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Kommunen har hittil ikke skaffet seg denne basen. Enkelte utskrifter og regneark med sentrale opplysninger er derfor levert kommunen. I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kart.
DN har i sin veiledning lagt vekt på at det skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Hornindal ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det skriftlige materialet var ganske begrenset, er det også utført litt feltarbeid. Dette foregikk hovedsaklig i 2000, med enkelte supplerende registreringer i 2001.
Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botaniske museum i Oslo eller Bergen. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.
2.1 Innsamling av informasjon
Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Hornindal er oppsummert i kapittel 9.
Det er 3 hovedtyper kilder:
skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer
De skriftlige kildene kan deles inn i:
• litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltninsrelaterte prosjekt,
ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler)
• databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 8.4, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og eksterne fagfolk som har besøkt kommunen.
Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2000 og 2001, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt.
2.2 Presentasjon
Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:
Denne rapporten
Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder
Manuelle kart med innlagte lokaliteter
Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.
Resultatene omfatter:
en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Hornindal en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen
en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i kommunen.
Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.).
2.3 Verdsetting
Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige («B») og svært viktige («A») områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning («C») som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet.
Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:
størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)
forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt
Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også
rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :
Ex – utryddet (extinct) E – direkte truet (endangered) V – sårbar (vulnerable)
R – sjelden (rare)
DC – hensynskrevende (declining, care demanding) DM – bør overvåkes (declining, monitoring species)
For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.
2.4 Ordforklaringer
Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold.
Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger.
Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten.
Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.
Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbHornindalingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt
tradisjonell skjøtsel for å overleve.
Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå".
Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres.
Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a.
gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag.
Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a.
fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder.
Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.
Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem.
3 Naturgrunnlaget
Her presenteres grunnlaget for det biologiske mangfoldet i Hornindal, samt hvor lenge og hvor godt vi kjenner til det.
3.1 Historisk utforsking av Hornindal
Det finnes få skriftlige kilder som dokumenterer at biologer har undersøkt naturen i Hornindal.
Siden kommunen utgjør en vanlig brukt gjennomfartsåre mellom indre Nordfjord og indre Sunnmøre, må det likevel forventes at en del fagfolk har vært innom. Få omtaler av kommunen er derfor i like stor grad en indikasjon på lavt potensiale for verdifulle, spennende naturmiljøer, som på dårlig besøk.
Enkelte viktige kilder finnes likevel og bør omtales nærmere. Ove Dahl fartet nok raskt gjennom kommunen alt på slutten av 1800-tallet, men skriver lite om hvor han var og hva han fant. I 30-årene var det derimot flere og mer detaljerte opplysninger fra kommunen. To litt
"sære" undersøkelser ble da gjennomført helt eller delvis i Hornindal - en undersøkelse av floraen på torvtak (Melheim 1953) og en av floraen under sauehellere (Søreide 1935), i tillegg til noen korte besøk av Gunnar Samuelsson (1943).
Mer forvaltningsrettede har undersøkelsene etter 1970 vært. Først ute var Kummen &
Sjursen (1973) som registrerte litt i de varmekjære lauvskogene vest for Grodås mot Otterdal.
Seinere kom Skogen & Vetaas (1987) med generelle botaniske registreringer i forbindelse med de botaniske undersøkelsene av Hornindalsvasssdraget. Først på 90-tallet ble det her, i likhet med de andre kommunene i fylket, gjennomført systematiske registreringer i kulturlandskapet (Maurset m.fl. 1990). Helt nylig er det også gjort registreringer av myr (Anonby 2001a, 2001b) samt i forbindelse med planene om ny Rv 1 (Fjeldstad & Gaarder 1996). Antagelig er det også lett noe i Hornindal etter biologisk verdifulle barskoger og våtmarker, selv om det ikke direkte har blitt publisert noe som følge av dette.
Alle hovednaturtyper har blitt oppsøkt, men fordelingen i omfang har likevel vært dårlig.
Relativt stor oppmerksomhet har blitt viet myr og kulturlandskapet. Også skog- og
våtmarksmiljøer har fått besøk, men av noe mer tilfeldig karakter. Fjellet er lite undersøkt.
Det har særlig vært karplanter som er registrert. Litt moser er også undersøkt i myr og edellauvskog, mens lav og sopp ikke har blitt kartlagt (med unntak av enkelte registreringer under vår kartlegging i 2000 og 2001).
3.2 Klima og geologi
Topografi
Hornindal er den eneste reine innlandskommunen i Sogn og Fjordane, uten kystlinje. Kommunen ligger omtrent i sin helhet innenfor nedbørfeltet til Hornindalsvatnet, Norges dypeste innsjø. Det viktigste vassdraget er Horndøla som kommer fra nordøst og renner ut i Hornindalsvatnet ved Grodås. Også nedre deler av Sindreelva, som kommer fra Markane, ligger i kommunen. I tillegg er
det et par mindre bekker. Generelt preges kommunen av skogkledte, avrundete dalfører og fjellrygger som når godt over skoggrensa. Utenom Hornindalsvatnet er det bare spredte mindre vatn, men det finnes noe myr.
Tabell 2 Enkelte arealtall for Hornindal kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk).
Tema Areal
Totalareal Landareal + ferskvann 191 km2
0-300 m o.h. 51 km2
300-600 m o.h. 50 km2
600-900 m o.h. 49 km2
900-1200 m o.h. 36 km2
Høydelagsfordeling
1200-1500 m o.h. 5 km2 Jordbruksområder 8,4 km2
Drivverdig skog 31 km2
Naturmiljøer
Ferskvann 14 km2
Klima
Klimaet i Hornindal er relativt oseanisk med milde vintre og ganske høy nedbør. Det er likevel en del forskjeller i kommunen, avhengig av høydelag og topografi/eksposisjon. Som en
hovedregel blir klimaet gradvis mer kjølig og fuktig (humid) med økende høyde over havet. Det er likevel avvik fra dette. Klimaet er vesentlig bedre i sørvendte lier enn nordvendte, og
Hornindalsvatnet gir med sin store varmelagringskapasitet et mildere vinterklima og tidligere vår i nærområdene enn beliggenheten for øvrig skulle tilsi. Klimatisk sett kan vatnet langt på veg betraktes som en forlengelse av Nordfjorden.
Nedenfor er enkelte sentrale data om naturgrunnlaget i kommunen oppsummert i tabell.
Tabell 3 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Hornindal kommune.
Tema Utbredelse Kilde
1500-2000 mm i året Sørlige deler
2000-2500 mm i året Midtre og dels nordlige deler Nedbør
2500-3000 mm i året Grensetrakter i nord
Aune & DNMT 1993
0 o til -2 o i januar Lavereliggende deler
-2 o til –4 o i januar Høyereliggende og indre deler +12 o - +14 o i juli Skog og lavland
Temperatur
+10 o - +12 o i juli Fjellstrøk
Førland & DNMT 1993
Sørboreal Opp til ca 200-400 m o.h.
Mellomboreal Høyereliggende skog Nordboreal "Fjellskog" i hoveddalføret Vegetasjonssone
Alpin Snaufjell over 6-700 m o.h.
Moen 1998
Vegetasjonsseksjon Klart oseanisk seksjon Hele kommunen Moen 1998
Geologi
Nordre del av kommunen har en del biotittgneis, som stort sett gir grunnlag for nøysom vegetasjon, men også kan ha et svakt potensiale for mer krevende vegetasjon. Fra Grodås og østover går et belte med øyegneis og båndgneis, mens Markane også har innslag av anortositt (Lutro og Tveten 1996). Generelt gir disse bergartene lite grunnlag for å finne interessante naturmiljøer. Derimot er enkelte mindre forekomster av ultramafiske bergarter (serpentin/olivin) mer spennende. Få arter klarer seg på slik tungmetallrik mark, men miljøene er svært særpregede og har potensiale for enkelte sjeldne arter.
3.3 Kulturpåvirkning
Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistoria til Hornindal, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand, samt det som er kjent om gamle artsfunn i kommunen. Grovt sett vil det være naturlig å dele landskapet inn i jordbruks-, og skogsareal.
Jordbrukslandskapet: For mer utfyllende beskrivelse av dette, se Maurset m.fl. (1990).
Jordbrukets kulturlandskap er i Hornindal konsentrert til hoveddalføret fra Grodås og nordøstover. I tillegg ligger enkelte bruk langs fjorden nær Grodås, i Otredal og innover i
Kjøspollen opp mot Markane. Brukene er gjennomgående små til middels store og er konsentrert om husdyrbruk. Den generelle tilbakegangen i jordbruksdrifta er i nyere tid er i Hornindal særlig merkbar i området rundt Kjøspollen, men kan også observeres i resten av kommunen.
Det har i nyere tid opplagt skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen, selv om dette er lite dokumentert. Melheim (1953) sine
registreringer av enger og hustak med innslag av orkideer, deriblant brudespore og mye svever, gir likevel sterke indikasjoner på at det tidligere har vært en del artsrike, vakre blomsterenger også i Hornindal. Mens hovedårsakene til utarmingen tidligere var intensivering av bruken med
oppgjødsling og oppdyrking, er opphør av bruk gradvis blitt et større problem. Det er da et spesielt problem at de biologisk rikeste engene samtidig er de som normalt også gir minst avlinger, slik at disse ofte er de første til å gå ut av bruk.
Skoglandskapet: Som typisk for Vestlandet har skogen i Hornindal blitt ganske hardt utnyttet i lang tid. Urskog mangler og det er også sjeldent med biologisk gamle trær og dårlig kontinuitet i dødt trevirke.
Særlig i de siste 50 årene har skogutnyttelsen etter hvert endret karakter. Husdyrbeitet har avtatt, selv om dette fortsatt preger skogen bl.a. i øvre deler av hoveddalføret. Setringa har i stor grad opphørt og med den et tidligere omfattende veduttak. Tømmerdriftene har i økende grad blitt konsentrert til relativt lett tilgjengelige områder med kort avstand til vegnett, mens mer uveisomme områder får stå i fred. Samtidig har den gamle gjennomhogsten blitt erstattet med bestandsskogbruk, der innførte treslag (i første rekke vanlig gran) har blitt plantet inn.
4 Hovednaturtyper
Hornindal har 6 av de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1-myr, 2-rasmark, berg og kantkratt, 3-fjell, 4-kulturlandskap, 5-
ferskvann/våtmark og 6-skog, mens de mangler havstrand/kyst. For rasmark, berg og kantkratt er det ikke skilt ut egne, prioriterte lokaliteter, da det ikke er dokumentert slike i kommunen.
Tabell 4 Grov oversikt over hovednaturtypene i Hornindal kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder.
Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging
Myr
Hornindal har en del myr, men de fleste forekomstene er små, fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. Få lokaliteter er derfor utskilt, men to lokaliteter vurderes likevel som så interessante og verdifulle i regional sammenheng at de er foreslått vernet som
naturreservat. Kanskje har det tidligere vært flere mindre, men verdifulle lavlandsmyrer i dalføret fra fjorden opp til Hornindalsvatnet, men disse er stort sett grøftet ut nå. Fortsatt bør det likevel finnes små innslag av rikmyr i kommunen, selv om ingen har blitt dokumentert enda. For øvrig er det i første rekke forekomstene av litt større, mer eller mindre intakte fattigmyrkompleks i dalførene som det er viktig å forsøke og bevare.
Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og rester av lavlandsmyrer.
Gjenværende rester av myrområder under ca 300 m o.h. bør ikke grøftes ut før en er sikker på at de ikke inneholder spesielle verdier.
Rasmark, berg og kantkratt
Det forekommer noe rasmark, berg og kantkratt under skoggrensa i kommunen. Dette er likevel ikke særlig vanlige naturtyper, og over store deler av kommunen opptrer de bare som små, ganske artsfattige fragmenter, men som likevel skaper en verdifull variasjon i landskapet.
Et viktig, interessant unntak er forekomstene av olivinberg flere steder, som det også er utskilt en prioriterte lokalitet av (ført under tvil som kalkrikt fjell i databasen). Også andre slike forekomster kan være verdifulle.
Det bør gjennomføres en særskilt registrering av varmekjære rasmarker og kantkratt, spesielt i fjordliene.
Særlig bør karplanter og insekter undersøkes.
Alle forekomster av olivinberg i kommunen bør inventeres, i første rekke med henblikk på karplantefloraen.
Fjell
Lite er kjent omkring naturtyper og artsmangfold i fjellområdene i kommunen. De registreringene som finnes indikerer at det i all hovedsak er snakk om ganske artsfattige miljøer med vidt utbredte, trivielle arter.
Ut fra berggrunnsforhold og enkelte litteraturopplysninger, er det likevel et potensiale for svakt utviklet kalkkrevende flora i fjellpartiene i nordre deler av Hornindal.
Det burde foretas enkelte kontroller av fjellfloraen i høyereliggende fjellpartier i kommunen (særlig i nord) for å undersøke om det finnes verdifulle miljøer.
Kulturlandskap
Tidligere har det antagelig forekommet en god del biologisk verdifulle kulturmarker i kommunen, i første rekke som naturbeitemarker og slåtteenger. Disse er nå stort sett forsvunnet som følge av gjengroing, oppdyrking og oppgjødsling. Enkelte små, men verdifulle lokaliteter finnes likevel fortsatt. I første rekke gjelder dette magre og kalkfattige setervoller som fortsatt har et godt beitetrykk. Hornindal utmerker seg i regionen med å ha flere intakte stølsmiljøer med fine, velhevdete setervoller.
Kommunen har også igjen enkelte artsrike slåtteenger, men i varierende hevdtilstand, og det er en liten mulighet for at det kan finnes flere verdifulle små rester av slike som ikke har blitt kjent gjennom dette prosjektet. Det samme gjelder for lite gjødslede naturbeitemarker knyttet til gardsbruk i lavlandet.
Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør
forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres.
Maurset m.fl. (1990) sine lokaliteter bør reinventeres og dagens status vurderes (de som ikke ble sjekket i 2000).
Ferskvann/våtmark
De fleste tjern og innsjøer i kommunen er næringsfattige og mange har samtidig høyt humusinnhold. Dette er ikke vanlige miljøer i et internasjonalt perspektiv, men regionalt og nasjonalt er de ganske vanlige og trivielle.
Et par interessante forekomster er likevel kjent. Hornindalsvatnet er definitivt næringsfattig, men har likevel helt spesiell verdi som Europas dypeste innsjø. På Markane (både innenfor Hornindal og Stryn
kommuner) ligger flere mindre tjern med en del myr og sumpmiljøer inntil. Floristisk er det ikke kjent spesielle kvaliteter tilknyttet disse, men de utgjør til sammen et svært viktig område av stor betydning for våtmarksfugl, deriblant sjeldne østlige arter som trane og flere
vadefugler.
For øvrig er Hornindalsvassdraget vernet, noe som betyr at omtrent hele kommunen ligger innenfor nedbørfeltet til et varig vernet vassdrag.
Horndøla med tilhørende myrområder, flommarksmiljøer og fossefall utgjør en viktig del av kvalitetene for dette vassdraget.
Eventuelle velutviklede elvekløfter, gjel og fossefall bør inventeres, særlig mosefloraen og lavfloraen.
Det er viktig å unngå inngrep som reduserer våtmarkene på Markane, samt tiltak som kan gi økte forstyrrelser av fuglelivet der.
Skog
Skogen i Hornindal varierer en del, både i utseende, artsrikdom og påvirkningsgrad. Den bærer vanligvis preg av å ha vært hardt utnyttet i lang tid og har sparsomt innslag av gamle trær og dødt trevirke. I deler av kommunen, særlig i hoveddalføret, har det også i lengre tid vært drevet bestandsskogbruk bl.a. med treslagsskifte til norsk gran.
Det meste av skogen er biologisk sett forholdsvis ung, fattig og uten spesielle arter eller miljøer. Dette gjelder så langt vi hittil kjenner til det aller meste av furuskogene. Lauvskogsmiljøene er derimot oftere av biologisk interesse. I de bratte liene ned mot Hornindalsvatnet på begge sider av Otredal står det mye lauvskog med til dels stort innslag av varmekjære edellauvskogsarter. Det finnes også mindre varmekjære, men artsrike lauvskoger med mye stor osp ovenfor Maurset og sannsynligvis også i liene oppover i hoveddalføret.
De varmekjære lauvskogene mellom Otredal og Grodås bør kartlegges bedre, både for å avklare avgrensninger og naturverdier.
Det bør gjennomføres registreringer i lauvskogs- bestandene bl.a. ovenfor Lødemel, da disse trolig er biologisk verdifulle.
Det bør vurderes en generell, systematisk gjennomgang av skogsmiljøene i kommunen, for å få bedre oversikt over forekomsten av verdifulle skogtyper og lokaliteter.
5 Lokaliteter
Databasen over verdifulle naturområder i Hornindal kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 21 lokaliteter. 8 lokaliteter har i første rekke blitt kartlagt og kommet fram gjennom dette prosjektet. To områder - lok. 6 Setremyrane og lok. 7 Honndalsli/Haraldsflotmyra - er foreslått vernet som naturreservat (Anonby 2001b).
Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er innlagt i Natur2000 og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville sannsynligvis føre til at antall lokaliteter vil øke en god del, sannsynligvis til over 50 lokaliteter. En del gjenstår derfor fortsatt å kartlegge.
Tabell 5 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Hornindal kommune. Med "andre"
menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp og lav.
Artsregisteringer
Nr Navn Naturtype Verdi Vilt Karplanter Andre
1 Hornindalssætra Naturbeitemark Viktig • •
2 Sagfossen Fossesprøytsoner Lokalt viktig
3 Ryggjene Slåtteenger Svært viktig •
4 Løvoll vest Gråor-heggeskog Viktig
5 Ryggjamyra Kalkrike områder i fjellet Viktig •
6 Setremyrene Intakt høgmyr Svært viktig 7 Horndalsli-
Haraldflotmyra
Slåttemyr Viktig
8 Otterdal øst Rik edellauvskog Svært viktig •
9 Ytrehorn Slåtteenger Lokalt viktig
1 0 Otterdal I Slåtteenger Lokalt viktig •
1 1 Otterdal II Slåtteenger Lokalt viktig •
1 2 Espe Hagemark Lokalt viktig •
1 3 Knutsdalen Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 4 Bruasetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 5 Hjortedalssetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 6 Storesetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 7 Fellessetra Hagemark Lokalt viktig •
1 8 Strynesetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 9 Nakkane Rik edellauvskog Viktig • •
2 0 Rjømesvadet Naturbeitemark Lokalt viktig •
2 1 Sloka Gammel lauvskog Svært viktig • • •
6 Rødlistearter
Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av
Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca 15 000 arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista.
Generelt er kunnskapen om rødlistearter dårlig for Hornindal. Blant karplanter, lav, moser og sopp har vi under prosjektet ikke kunnet finne dokumentasjon på at slike tidligere har vært kjent i kommunen. Under vår kartlegging fant vi to sopp som står på rødlista som hensynskrevende:
glassblå rødskivsopp (Entoloma caeroleopolitum) og ospekjuke (Ceriporiopsis aneirina), sistnevnte er ikke helt sikkert artsbestemt. Førstnevnte er en beitemarkssopp som vokste på setervollen på Hornindalssetra, mens ospekjuka vokser på en barkløs ospelåg og ble funnet i Sloka nordvest for Maurset. Begge to er funnet spredt på Vestlandet og kan ikke karakteriseres som spesielt sjeldne eller kravfulle.
Potensialet for å finne nye rødlistearter i Hornindal er god, selv om det nok er vesentlig mindre enn i nabokommunene. Blant karplanter bør f.eks. en art som låglandskvitkurle
(Leuchorchis albida ssp. albida) i det minste tidligere ha forekommet flere steder (den ble funnet så sent som i 2000 i en liten, men god bestand like over kommunegrensa til Stranda) i gamle, artsrike og magre engsamfunn. Også slåtteengarten solblom (Arnica montana) kan tidligere ha forekommet i kommunen, men er nok helst forsvunnet nå (den er kjent fra flere
nabokommuner, særlig på Sunnmøre).
Av lav er det mer usikkert om noen av de rødlistede makrolavene er levevilkår i kommunen, men når det kommer en liste over rødlistede skorpelav er det sannsynlig at noen av artene der også kan vokse i Hornindal. Dette gjelder ikke minst arter som vokser på gamle lauvtrær (særlig alm, lind, bjørk, rogn, selje og osp) i fuktige skogsmiljøer. For moser finnes sannsynligvis enkelte arter som vokser på morkne læger, som råteflak (Calypogeia suecica) og grundigere
undersøkelser kan nok også avdekke rødlistearter knyttet til andre miljøer.
Størst potensiale er nok likevel for sopp. Bedre studier av beitemarkssopp vil sannsynligvis føre til at en god del flere arter og noe flere lokaliteter blir påvist. Også i de rikeste
edellauvskogene bør det være gode muligheter for å finne rødlistede markboende arter. I tillegg bør det dukke opp enkelte funn av rødlistearter knyttet til gammel furuskog og gammel lauvskog.
For ei meget viktig artsgruppe som insekter er kunnskapen praktisk talt ukjent og potensialet er svært usikkert.
7 Nye undersøkelser
Det er ønskelig med nye undersøkelser i Hornindal kommune. Dette skyldes i første rekke at prosjektet har hatt begrensede ressurser. Bare enkelte potensielt viktige lokaliteter har kunnet bli oppsøkt. Det har i tillegg vært tatt spredte stikkprøver i ulike naturmiljøer. Noen systematisk kartlegging har ikke blitt gjennomført, hverken av naturtyper eller områder.
På basis av søk i herbarier, litteraturkilder og kontakt med enkelte lokalkjente personer, er det forsøkt å finne fram til nye, potensielt verdifulle lokaliteter. Bare et par slike har på denne måten kommet fram og er listet opp under.
Tabell 6 Potensielt verdifulle naturområder i Hornindal. Det er ikke foretatt noen
prioritering mellom områdene. To slike lokaliteter er kjent. UTM-koordinat med kilometers nøyaktighet bør bare betraktes som veiledende.
Navn Koordinat Opplysninger Kilde
Lisida nord for Maurset LP 73-70 Tørrbakkemiljøer bl. a. med bergmynte, innslag av gammel lauvskog
Hatlelid, egne obs.
Rikmyr-intermediære myrer i Hjortedalen
LP 72-77 Rikmyrspreg med bl.a. breiull Eget feltarbeid
Behovet for nye undersøkelser
I kapittel 4 er det nevnt en del forslag til nye, oppfølgende undersøkelser i Hornindal, fordelt på ulike hovednaturtyper. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på følgende felt:
Grundigere kartlegging av kulturlandskap. Dette gjelder i første rekke naturbeitemarker, inkludert setervoller, kanskje også enkelte slåtteenger. Særlig forekomst av karplanter og beitemarkssopp er aktuelle å registrere.
Generell kartlegging av biologisk interessante skogsmiljøer, med vekt på forekomster av grov/gammel ospeskog og lauvskog med varmekjære innslag, kanskje også fuktige blandingsskoger i grov blokkmark gråorskog og gamle furuskoger.
Systematisk sjekk av alle olivinforekomster i kommunen, med inventering av karplantefloraen.
Søk etter rike myrpartier og kilder under skoggrensa.
Samtidig med disse fire prioriterte feltene, bør det foretas spredte sjekk av andre naturtyper, som, ferskvann/våtmark, sørvendte berg og fjell, for å fange opp ytterligere verdifulle forekomster og eventuelle viktige kunnskapshull.
Under feltarbeidet i 2000 og 2001 er våre erfaringer at det var mulig å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i Hornindal kommune, men at potensialet ikke er særlig stort. Mangel på systematiske undersøkelser gjør likevel at det må forventes at flere verdifulle naturforekomster fortsatt ikke er kjent. Det bør derfor foretas enkelte nye undersøkelser og kommunen bør være varsom med å tillate større naturinngrep før dette skjer.
8 Kilder
8.1 Generell litteratur
Her oppgis litteraturkilder referert tidligere i rapporten, med unntak av kilder som inneholder stedfestet, biologisk informasjon fra Hornindal. Disse står i kapittel 8.2.
Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør. 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.
Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999.
Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN- rapport 1999-3. 162 s.
Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.
Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.
Lutro, O. & Tveten, E. 1996. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart. Årdal, 1:250 000.
NGU.
Lid J. & Lid D. T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved RHornindalar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1014 s.
Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
8.2 Litteratur om Hornindal
Her følger litteratur som inneholder stedfestet, biologisk informasjon fra Hornindal, som enten er benyttet i denne rapporten og/eller er brukt som kilde i databasen.
Anonby, J. 2001a. Verneplan for myr i Sogn og Fjordane - registreringar av "nye" alternativt- lokalitetar. Førebels notat pr. 14.2.2001.
Anonby, J. 2001b. Framlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 4-2001. 125 s.
Maurset, I.M., Stenseth, H.G & Austad, I. 1990. Kulturlandskap og kulturlandskapstyper i Hornindal kommune. SFDH - Kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Rapport nr 12.
Dahl, O. 1898. Botaniske undersøgelser i Søndfjords og Nordfjords fjorddistrikter i 1896-97.
Forh. Vidensk. Selsk. Christiania. No. 3. 1-71.
Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 1996. Rv 1 Kyststamveg Nordfjordeid - Volda. Konsekvensutredning på tema Biologisk Mangfold. Miljøfaglig Utredning rapport 1996:18.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2000. Område med spesielle naturkvalitetar i Sogn og Fjordane. Hornindal kommune. Utskrift frå Naturbasen.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga 1985. Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane fylke. Rapport, 124 s.
Kummen, T. 1974. Inventeringer i subalpine bjørkeskoger i Nordfjord. Rapport til Miljøverndepartementet. Bot. rapport nr. 63: 1-10.
Kummen, T & Sjursen, H. 1973. Områder som er nærmere undersøkt ved det botaniske
registreringsarbeidet. Landsplan for verneverdige naturområder og forekomster. Bot rapport nr. 61: 1-17.
Melheim, A. 1953. Om floraen på torvtak i Hornindal. Blyttia 11: 33-61.
Samuelsson, G. 1943. Om floraen i Nordfjord II. Nytt mag. Naturv. 83:49-62 Sjursen, H. 1974. Fra botanisk registreringsarbeid i Nordfjord i områdene Utfjorden-
Hornindalsvatn. Landsplan for verdifulle naturområder og forekomster. Bot rapport nr 62:
1-15.
Skogen, A. & Vetaas, O.R. 1987. Flora og vegetasjon ved Olden- og Hornindalsvassdragene i Nordfjord med vurdering av deres verneverdier innen distriktet. Botanisk institutt. Rapport nr 45. Universitetet i Bergen 1987.
Søreide, I. 1935. Planteveksten i sauehellarar i Midtre Nordfjord. Upubl. hovedfagsoppg. Univ.
Oslo.
8.3 Andre skriftlige kilder
Her nevnes databaser, internettinformasjon o.l. med aktuell informasjon fra Hornindal.
Botanisk museum i Oslo 2000. Utskrift pr. 01.01.2002 fra soppdatabasen (2 funn lå inne fra Hornindal). Hentet fra internett.
Botanisk museum i Oslo 2000. Utskrift pr. 01.01.2002 fra lavdatabasen (13 funn lå inne fra Hornindal). Hentet fra internett.
Botanisk museum i Oslo 2001. Utskrift pr. ca juni 2001 fra karplantedatabasen (2 funn lå inne av vel 200 prioriterte kartleggingsarter for fylket). Basert på excel-fil tilsendt fra museet.
Botanisk museum i Bergen 2001. Oversikt over herbariebelegg (ingen funn lå inne av vel 200 prioriterte kartleggingsarter for fylket). Basert på egen gjennomgang av herbariemateriale ved museet våren 2001.
8.4 Muntlige kilder
Bare personer som er oppgitt i databasen (Natur2000) eller i denne rapporten er nevnt.
Navneforkortelser brukt i artsoversiktene i vedlegget er oppgitt i parentes bak navnet.
Navn Adresse Postnr Poststed
Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning 6630 Tingvoll
Helge Fjeldstad Åsdalsv. 18 1166 Oslo
Johannes Anonby Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, mva.
Ståle Hatlelid Hornindal kommune 6761 Hornindal
John Bjarne Jordal 6610 Øksendal
