Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistoria til Hornindal, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand, samt det som er kjent om gamle artsfunn i kommunen. Grovt sett vil det være naturlig å dele landskapet inn i jordbruks-, og skogsareal.
Jordbrukslandskapet: For mer utfyllende beskrivelse av dette, se Maurset m.fl. (1990).
Jordbrukets kulturlandskap er i Hornindal konsentrert til hoveddalføret fra Grodås og nordøstover. I tillegg ligger enkelte bruk langs fjorden nær Grodås, i Otredal og innover i
Kjøspollen opp mot Markane. Brukene er gjennomgående små til middels store og er konsentrert om husdyrbruk. Den generelle tilbakegangen i jordbruksdrifta er i nyere tid er i Hornindal særlig merkbar i området rundt Kjøspollen, men kan også observeres i resten av kommunen.
Det har i nyere tid opplagt skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen, selv om dette er lite dokumentert. Melheim (1953) sine
registreringer av enger og hustak med innslag av orkideer, deriblant brudespore og mye svever, gir likevel sterke indikasjoner på at det tidligere har vært en del artsrike, vakre blomsterenger også i Hornindal. Mens hovedårsakene til utarmingen tidligere var intensivering av bruken med
oppgjødsling og oppdyrking, er opphør av bruk gradvis blitt et større problem. Det er da et spesielt problem at de biologisk rikeste engene samtidig er de som normalt også gir minst avlinger, slik at disse ofte er de første til å gå ut av bruk.
Skoglandskapet: Som typisk for Vestlandet har skogen i Hornindal blitt ganske hardt utnyttet i lang tid. Urskog mangler og det er også sjeldent med biologisk gamle trær og dårlig kontinuitet i dødt trevirke.
Særlig i de siste 50 årene har skogutnyttelsen etter hvert endret karakter. Husdyrbeitet har avtatt, selv om dette fortsatt preger skogen bl.a. i øvre deler av hoveddalføret. Setringa har i stor grad opphørt og med den et tidligere omfattende veduttak. Tømmerdriftene har i økende grad blitt konsentrert til relativt lett tilgjengelige områder med kort avstand til vegnett, mens mer uveisomme områder får stå i fred. Samtidig har den gamle gjennomhogsten blitt erstattet med bestandsskogbruk, der innførte treslag (i første rekke vanlig gran) har blitt plantet inn.
4 Hovednaturtyper
Hornindal har 6 av de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1-myr, 2-rasmark, berg og kantkratt, 3-fjell, 4-kulturlandskap,
5-ferskvann/våtmark og 6-skog, mens de mangler havstrand/kyst. For rasmark, berg og kantkratt er det ikke skilt ut egne, prioriterte lokaliteter, da det ikke er dokumentert slike i kommunen.
Tabell 4 Grov oversikt over hovednaturtypene i Hornindal kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder.
Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging
Myr
Hornindal har en del myr, men de fleste forekomstene er små, fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. Få lokaliteter er derfor utskilt, men to lokaliteter vurderes likevel som så interessante og verdifulle i regional sammenheng at de er foreslått vernet som
naturreservat. Kanskje har det tidligere vært flere mindre, men verdifulle lavlandsmyrer i dalføret fra fjorden opp til Hornindalsvatnet, men disse er stort sett grøftet ut nå. Fortsatt bør det likevel finnes små innslag av rikmyr i kommunen, selv om ingen har blitt dokumentert enda. For øvrig er det i første rekke forekomstene av litt større, mer eller mindre intakte fattigmyrkompleks i dalførene som det er viktig å forsøke og bevare.
Det forekommer noe rasmark, berg og kantkratt under skoggrensa i kommunen. Dette er likevel ikke særlig vanlige naturtyper, og over store deler av kommunen opptrer de bare som små, ganske artsfattige fragmenter, men som likevel skaper en verdifull variasjon i landskapet.
Et viktig, interessant unntak er forekomstene av olivinberg flere steder, som det også er utskilt en prioriterte lokalitet av (ført under tvil som kalkrikt fjell i databasen). Også andre slike forekomster kan være verdifulle.
Lite er kjent omkring naturtyper og artsmangfold i fjellområdene i kommunen. De registreringene som finnes indikerer at det i all hovedsak er snakk om ganske artsfattige miljøer med vidt utbredte, trivielle arter.
Ut fra berggrunnsforhold og enkelte litteraturopplysninger, er det likevel et potensiale for svakt utviklet kalkkrevende flora i fjellpartiene i nordre deler av Hornindal.
Kulturlandskap
Tidligere har det antagelig forekommet en god del biologisk verdifulle kulturmarker i kommunen, i første rekke som naturbeitemarker og slåtteenger. Disse er nå stort sett forsvunnet som følge av gjengroing, oppdyrking og oppgjødsling. Enkelte små, men verdifulle lokaliteter finnes likevel fortsatt. I første rekke gjelder dette magre og kalkfattige setervoller som fortsatt har et godt beitetrykk. Hornindal utmerker seg i regionen med å ha flere intakte stølsmiljøer med fine, velhevdete setervoller.
Kommunen har også igjen enkelte artsrike slåtteenger, men i varierende hevdtilstand, og det er en liten mulighet for at det kan finnes flere verdifulle små rester av slike som ikke har blitt kjent gjennom dette prosjektet. Det samme gjelder for lite gjødslede naturbeitemarker knyttet til gardsbruk i lavlandet.
De fleste tjern og innsjøer i kommunen er næringsfattige og mange har samtidig høyt humusinnhold. Dette er ikke vanlige miljøer i et internasjonalt perspektiv, men regionalt og nasjonalt er de ganske vanlige og trivielle.
Et par interessante forekomster er likevel kjent. Hornindalsvatnet er definitivt næringsfattig, men har likevel helt spesiell verdi som Europas dypeste innsjø. På Markane (både innenfor Hornindal og Stryn
kommuner) ligger flere mindre tjern med en del myr og sumpmiljøer inntil. Floristisk er det ikke kjent spesielle kvaliteter tilknyttet disse, men de utgjør til sammen et svært viktig område av stor betydning for våtmarksfugl, deriblant sjeldne østlige arter som trane og flere
vadefugler.
For øvrig er Hornindalsvassdraget vernet, noe som betyr at omtrent hele kommunen ligger innenfor nedbørfeltet til et varig vernet vassdrag.
Horndøla med tilhørende myrområder, flommarksmiljøer og fossefall utgjør en viktig del av kvalitetene for dette vassdraget.
Eventuelle velutviklede elvekløfter, gjel og fossefall bør inventeres, særlig mosefloraen og lavfloraen.
Det er viktig å unngå inngrep som reduserer våtmarkene på Markane, samt tiltak som kan gi økte forstyrrelser av fuglelivet der.
Skog
Skogen i Hornindal varierer en del, både i utseende, artsrikdom og påvirkningsgrad. Den bærer vanligvis preg av å ha vært hardt utnyttet i lang tid og har sparsomt innslag av gamle trær og dødt trevirke. I deler av kommunen, særlig i hoveddalføret, har det også i lengre tid vært drevet bestandsskogbruk bl.a. med treslagsskifte til norsk gran.
Det meste av skogen er biologisk sett forholdsvis ung, fattig og uten spesielle arter eller miljøer. Dette gjelder så langt vi hittil kjenner til det aller meste av furuskogene. Lauvskogsmiljøene er derimot oftere av biologisk interesse. I de bratte liene ned mot Hornindalsvatnet på begge sider av Otredal står det mye lauvskog med til dels stort innslag av varmekjære edellauvskogsarter. Det finnes også mindre varmekjære, men artsrike lauvskoger med mye stor osp ovenfor Maurset og sannsynligvis også i liene oppover i hoveddalføret.
De varmekjære lauvskogene
5 Lokaliteter
Databasen over verdifulle naturområder i Hornindal kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 21 lokaliteter. 8 lokaliteter har i første rekke blitt kartlagt og kommet fram gjennom dette prosjektet. To områder - lok. 6 Setremyrane og lok. 7 Honndalsli/Haraldsflotmyra - er foreslått vernet som naturreservat (Anonby 2001b).
Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er innlagt i Natur2000 og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen ville sannsynligvis føre til at antall lokaliteter vil øke en god del, sannsynligvis til over 50 lokaliteter. En del gjenstår derfor fortsatt å kartlegge.
Tabell 5 Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Hornindal kommune. Med "andre"
menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp og lav.
Artsregisteringer
Nr Navn Naturtype Verdi Vilt Karplanter Andre
1 Hornindalssætra Naturbeitemark Viktig • •
2 Sagfossen Fossesprøytsoner Lokalt viktig
3 Ryggjene Slåtteenger Svært viktig •
4 Løvoll vest Gråor-heggeskog Viktig
5 Ryggjamyra Kalkrike områder i fjellet Viktig •
6 Setremyrene Intakt høgmyr Svært viktig 7
Horndalsli-Haraldflotmyra
Slåttemyr Viktig
8 Otterdal øst Rik edellauvskog Svært viktig •
9 Ytrehorn Slåtteenger Lokalt viktig
1 0 Otterdal I Slåtteenger Lokalt viktig •
1 1 Otterdal II Slåtteenger Lokalt viktig •
1 2 Espe Hagemark Lokalt viktig •
1 3 Knutsdalen Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 4 Bruasetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 5 Hjortedalssetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 6 Storesetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 7 Fellessetra Hagemark Lokalt viktig •
1 8 Strynesetra Naturbeitemark Lokalt viktig •
1 9 Nakkane Rik edellauvskog Viktig • •
2 0 Rjømesvadet Naturbeitemark Lokalt viktig •
2 1 Sloka Gammel lauvskog Svært viktig • • •
6 Rødlistearter
Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av
Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca 15 000 arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista.
Generelt er kunnskapen om rødlistearter dårlig for Hornindal. Blant karplanter, lav, moser og sopp har vi under prosjektet ikke kunnet finne dokumentasjon på at slike tidligere har vært kjent i kommunen. Under vår kartlegging fant vi to sopp som står på rødlista som hensynskrevende:
glassblå rødskivsopp (Entoloma caeroleopolitum) og ospekjuke (Ceriporiopsis aneirina), sistnevnte er ikke helt sikkert artsbestemt. Førstnevnte er en beitemarkssopp som vokste på setervollen på Hornindalssetra, mens ospekjuka vokser på en barkløs ospelåg og ble funnet i Sloka nordvest for Maurset. Begge to er funnet spredt på Vestlandet og kan ikke karakteriseres som spesielt sjeldne eller kravfulle.
Potensialet for å finne nye rødlistearter i Hornindal er god, selv om det nok er vesentlig mindre enn i nabokommunene. Blant karplanter bør f.eks. en art som låglandskvitkurle
(Leuchorchis albida ssp. albida) i det minste tidligere ha forekommet flere steder (den ble funnet så sent som i 2000 i en liten, men god bestand like over kommunegrensa til Stranda) i gamle, artsrike og magre engsamfunn. Også slåtteengarten solblom (Arnica montana) kan tidligere ha forekommet i kommunen, men er nok helst forsvunnet nå (den er kjent fra flere
nabokommuner, særlig på Sunnmøre).
Av lav er det mer usikkert om noen av de rødlistede makrolavene er levevilkår i kommunen, men når det kommer en liste over rødlistede skorpelav er det sannsynlig at noen av artene der også kan vokse i Hornindal. Dette gjelder ikke minst arter som vokser på gamle lauvtrær (særlig alm, lind, bjørk, rogn, selje og osp) i fuktige skogsmiljøer. For moser finnes sannsynligvis enkelte arter som vokser på morkne læger, som råteflak (Calypogeia suecica) og grundigere
undersøkelser kan nok også avdekke rødlistearter knyttet til andre miljøer.
Størst potensiale er nok likevel for sopp. Bedre studier av beitemarkssopp vil sannsynligvis føre til at en god del flere arter og noe flere lokaliteter blir påvist. Også i de rikeste
edellauvskogene bør det være gode muligheter for å finne rødlistede markboende arter. I tillegg bør det dukke opp enkelte funn av rødlistearter knyttet til gammel furuskog og gammel lauvskog.
For ei meget viktig artsgruppe som insekter er kunnskapen praktisk talt ukjent og potensialet er svært usikkert.
7 Nye undersøkelser
Det er ønskelig med nye undersøkelser i Hornindal kommune. Dette skyldes i første rekke at prosjektet har hatt begrensede ressurser. Bare enkelte potensielt viktige lokaliteter har kunnet bli oppsøkt. Det har i tillegg vært tatt spredte stikkprøver i ulike naturmiljøer. Noen systematisk kartlegging har ikke blitt gjennomført, hverken av naturtyper eller områder.
På basis av søk i herbarier, litteraturkilder og kontakt med enkelte lokalkjente personer, er det forsøkt å finne fram til nye, potensielt verdifulle lokaliteter. Bare et par slike har på denne måten kommet fram og er listet opp under.
Tabell 6 Potensielt verdifulle naturområder i Hornindal. Det er ikke foretatt noen
prioritering mellom områdene. To slike lokaliteter er kjent. UTM-koordinat med kilometers nøyaktighet bør bare betraktes som veiledende.
Navn Koordinat Opplysninger Kilde
Lisida nord for Maurset LP 73-70 Tørrbakkemiljøer bl. a. med bergmynte, innslag av gammel lauvskog
Hatlelid, egne obs.
Rikmyr-intermediære myrer i Hjortedalen
LP 72-77 Rikmyrspreg med bl.a. breiull Eget feltarbeid
Behovet for nye undersøkelser
I kapittel 4 er det nevnt en del forslag til nye, oppfølgende undersøkelser i Hornindal, fordelt på ulike hovednaturtyper. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på følgende felt:
Grundigere kartlegging av kulturlandskap. Dette gjelder i første rekke naturbeitemarker, inkludert setervoller, kanskje også enkelte slåtteenger. Særlig forekomst av karplanter og beitemarkssopp er aktuelle å registrere.
Generell kartlegging av biologisk interessante skogsmiljøer, med vekt på forekomster av grov/gammel ospeskog og lauvskog med varmekjære innslag, kanskje også fuktige blandingsskoger i grov blokkmark gråorskog og gamle furuskoger.
Systematisk sjekk av alle olivinforekomster i kommunen, med inventering av karplantefloraen.
Søk etter rike myrpartier og kilder under skoggrensa.
Samtidig med disse fire prioriterte feltene, bør det foretas spredte sjekk av andre naturtyper, som, ferskvann/våtmark, sørvendte berg og fjell, for å fange opp ytterligere verdifulle forekomster og eventuelle viktige kunnskapshull.
Under feltarbeidet i 2000 og 2001 er våre erfaringer at det var mulig å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i Hornindal kommune, men at potensialet ikke er særlig stort. Mangel på systematiske undersøkelser gjør likevel at det må forventes at flere verdifulle naturforekomster fortsatt ikke er kjent. Det bør derfor foretas enkelte nye undersøkelser og kommunen bør være varsom med å tillate større naturinngrep før dette skjer.