Drøvtyggere og klimagasser

Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014

Drøvtyggere og klimagasser

Av

Odd Magne Harstad

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet

Disposisjon

1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter 2. Klimagasser fra drøvtyggere

3. Klimagasser vs utviklingstrekk i mjølkeproduksjonen 4. Strategier for å redusere utslippet av klimagasser fra

drøvtyggerne

Prosentvis sammensetning av matvareforbruket på energibasis, og andel produsert i Norge på energibasis (Utviklingen i norsk kosthold 2013)

Matvaregrupper 1979 1989 1999 2012 Norsk produsert,%

1979 2012

Vegetabilske matvarer: ^{59 63 65 (62)}

Korn/kornprodukter 25 27 28 28 13 15

Poteter/potetprodukter 5 5 5 4 Ca 88 71

Sukker/sukkervarer 16 15 16 11 2 1

Grønnsaker 1 1 1 2 72 47

Frukt og bær 3 4 3 4 29 4

Vegetabilsk fett 7 8 10 9 - -

Animalske matvarer: ^{41 37 35 (38)}

Kjøtt/kjøttbiprodukter 10 10 10 15 91 92

Herav drøvtyggere, ca, % 50 48 44 (35)

Melk og melkeprodukter 22 19 17 21 Ca 98 94

Fisk 2 2 2 2 94 80

Produsert i norsk jordbruk,% 41 44 46 43

Norsk matproduksjon- status

Matvare- gruppe

Andel på energibasis

Produsert i Norge på energibasis

% Av energiinntaket, %

Vegetabilske Vel 60% 14 9

Animalske Knapt 40% 95 36

Mjølk og kjøtt fra storfe/småfe Ca 28, dvs 78 % Hvorfor står drøvtyggerne så sterkt i Norge?

Klimagasser fra husdyrbruket 5

Klimagasser:

Karbondioksid- CO

- Bare CO2 fra fossilt brennstoff

Metan (CH

):

- Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen hos drøvtyggerne

- Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)

Lystgass (N

0):

- N fra gjødsel/urin - N fra handelsgjødsel

Utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjon (Grønlund og Harstad, 2014)

Utslipp, 1000 tonn CO² ekvivalenter

Prosent Enterisk-CH⁴ CH⁴-gjødsel Lystgass

Melkeku 620 73 188 30

Ammeku 174 19 34 8

Annet storfe 627 99 157 30

Sum storfe 1421 192 379 68

Sau 454 24 124 20

Geit 17 1 7 1

Hest 25 24 25 2

Gris 23 30 52 4

Fjørfe 2 36 33 2

Pelsdyr 0 3 8 <1

Andre kategorier 76 14 16 4

SUM 2018 324 644

Fordeling, % 67 11 22

Mål for matproduksjonen

1. Øke i takt med befolkningsøkningen,

dvs + 20prosent fram til 2030

2. Hva skal være fôrgrunnlaget?

a) Kraftfôr til gris/fjørfe: norsk vs importert?

b) Drøvtyggere:

- Grovfôr vs kraftfôr?

- Norsk vs import (soya og palmeolje)?

Scenarier

Scenario A

Konstant mjølk Økt kjøtt

(forlengelse av dagens

utvikling)

Scenario B

Økt mjølk Økt kjøtt

Scenario C

Økt mjølk Økt kjøtt Basert på norske

fôrressurser

Scenario D

Reduksjon melk Konstant kjøtt Reduksjon korn

Konsekvenser for:

- Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Behov for norsk grovfôr og kraftfôr

- Arealbruk/avlingsbehov - Utslipp av klimagasser

- Total matproduksjon på norske fôrressurser - Kostnader

Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått

Ytelse, Kg EKM /ku

Kg TS grovfôr

Kg TS kraftfôr

Norsk kornandel i kraftfôret, %

6000 4255 1227 69

7000 4272 1587 64

8000 4214 2065 60

9000 4165 2848 57

10000 4125 3027 54

Eksempel på fremtidig arealbehov

Ytelse, kg EKM /ku

Antall årskyr

Mill daa til grovfôr

Mill daa til norsk korn

Millioner daa totalt^1,2

6000 275000 2,851 0,878 3,730 7000 235714 2,605 0,881 3,486 8000 206250 2,252 0,919 3,172 9000 183333 1,983 1,044 3,028 10000 165000 1,771 0,945 2,717

Forutsetninger:

Kvote: 1500 mill liter/år

Behovet for rekrutering (kvigeoppdrett) inkludert Engavling: 490 kg tørrstoff/daa

Kraftfôr: Andel norsk korn beregnet som kg bygg, 353 kg/daa

Virkning av ytelsesnivå på importbehovet

Ytelse, kg EKM /ku

Antall årskyr

Mill daa til grovfôr

Import, i mill kg TS

Beslaglagt areal ute i mill

daa (1)

6000 275000 2,851 105 0,53 7000 235714 2,605 135

8000 206250 2,252 170 9000 183333 1,983 225

10000 165000 1,771 230 1,15

Forutsetninger: Som i siste plansje

(1): forutsatt 200 kg TS per daa (usikkert anslag)

Ytelsesnivå vs behov for spesialisert kjøttprod. på storfe (L.Aass og A. Hegrenes, pers medd.)

År

Antall mjølkekyr Antall ammekyr Kjøttpr I tonn

Fordeling av kjøttproduksjon mellom

Mjølkeprod. % Kjøttfe,%

2013 228032 80473 79670 72,1 27,9 2016 213464 111880 84680 63,5 36,5 2019 200645 141693 89690 56,3 43,7 2022 189279 170182 94700 50,3 49,7 2025 179132 197560 99710 45,2 54,8 2028 170017 223998 104720 40,9 59,1 2030 164439 241168 108060 38,3 61,7

Forutsetninger: Mjølkekvote er 1500 mill l/år. Ytelsesøkning = 2% per ku/år, dvs 10300 kg i 2030. Kjøttproduksjon: Økning i takt med befolkningsøkningen, dvs + 1670 tonn per år

Ytelsesnivå- sammenhenger

Økning i mjølkeytelsen resulterer i:

a) Færre kyr ved fast kvote

b) Høyere opptak av fôr, men:

- Mindre andel grovfôr

- Høyere andel kraftfôr- mer import

Dårligere utnyttelse av norske fôrressurser

Større behov for spesialisert kjøttproduksjon

Økt utslipp av klimagasser?

Klimagasser- kilder

kg CO₂eq /kg FPCM kg CO₂eq /kg SL okser

Middel [min, maks] Middel [min, maks]

Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] 17.25 [11,75, 22.90]

Enterisk - CH₄ 0.39 [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06]

Gjødsel- CH₄ ,N₂O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59]

Jord- N₂O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78]

Karbonbalanse -

jord -0.03 [-0.14, 0.10] -0.51 [-1.64, 1.45]

Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11]

Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22]

Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99]

Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

Strategier for en bærekraftig og effektiv husdyr- produksjon med et klima i endring

1. Mjølk- og kjøttproduksjon på storfe må sees i sammenheng

- Krav til spredeareal

2. Kjøttproduksjon på gris og fjørfe

Mer importert protein - Fosfor og nitrogen i gjødsla

3. Rødt vs hvitt kjøtt

-