• No results found

forventninger til kommunal og

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "forventninger til kommunal og"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nasjonal klimapolitikk og

forventninger til kommunal og regional klima- og

energiplanlegging

Bente Anfinnsen

Seniorrådgiver i seksjon for energi- og transport Klima- og forurensningsdirektoratet

Regional klimaplankonferanse, Molde, 14. november 2012

(2)

Agenda

Hvorfor viktig?

Om utviklingen i utslipp og

konsekvenser av klimaendringer

Nasjonal klimapolitikk

Klimameldingen og –forliket

Forventninger til klima- og

energiplanlegging i kommunene og fylkene

19. november 2012 Tittel på presentasjon 2

(3)

Konsekvenser av klimaendringene

19. november 2012 3

Økt temperatur

Risiko for flom og tørke i utsatte områder

Globalt er 20-30 prosent av alle arter i økt fare for utrydding

Mer ekstrem nedbør i Norge, med økt risiko for flom og skred

Foto: Øystein Søbye/Samfoto/NTBscanpix Foto: Prakash Hatvalne/AP Photo/NTBscanpix

(4)

Mulige konsekvenser av klimaendringer

(5)

Mye må gjøres på mange fronter….

5 Foto: Tom Schandy/Samfoto

(6)

Nasjonal klimapolitikk

…og Innst. 390 S

(2011-2012)

(7)

19. november 2012 7

Klimamålene fra klimaforliket i 2008 ligger fast

Foto: Marianne Gjørv

Innen 2020

 kutte de globale utslippene av

klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990

 eller «dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete

utslippsforpliktelser»  40 prosent

• Karbonnøytralt:

 Innen 2050

 eller hvis «del av global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser»  innen 2030

(8)

Utslipp i Norge i 2010 per kilde

19. november 2012 8

(9)

Utviklingen i klimagassutslipp i Norge

(10)

Petroleum

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 10

• 26 prosent av utslippene i 2010

• Økt CO2-avgiften med 200 kr/tonn

• Mål om økt bruk av kraft fra land og styrkede krav til

samordnet utredning

• Mål om kraft fra land til Utsirahøyden (sør)

Foto: Marit Hommedal/NTBscanpix

(11)

Klima- og teknologisatsing: Fond

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 11

Fastlandsindustrien sto for 23 prosent av utslippene i 2010

Nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfondet som forvaltes av Enova

Styrkes med 10 mrd kr i 2013 og ytterligere 5 mrd kroner hvert av årene 2014, 2015 og 2016

50 mrd kroner i fondskapital i 2016

Foto: Marianne Gjørv

(12)

Satsing på kollektivtransport

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 12

• Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med

kollektivtransport, sykkel og gange

• Kollektivhandlingsplan som oppfølging av NTP

• Øke statens tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal

kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer

Foto: Marianne Gjørv

Foto: Marianne Gjørv Foto: Ruter Foto: Ruter

 gjennom forpliktende avtaler som f.eks. belønningsordningen

 dokumenterte resultater og innførte trafikkregulerende tiltak gir prioritering

(13)

Jernbane og sykkel

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 13

• Doble investeringene til sykkel - fra

300 millioner til 600 millioner innen 2017.

• Styrke jernbanens rolle i transportsystemet.

o Investeringene i jernbanen økes, særlig rundt de største byene.

o I forbindelse med NTP:

framdriftsplan for utbygging av InterCity-forbindelsen, med tidfesting av når ulike

strekninger kan ferdigstilles.

Foto: Trond J. Strøm/Aftenposten/NTBscanpix

Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTBscanpix

Foto: Marianne Gjørv

(14)

Lavutslippskjøretøy, teknologiutvikling, biodrivstoff og parkering

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 14

• Mål om at gjennomsnittlig utslipp fra nye personkjøretøy skal være 85 g/km i 2020

• Etablere Transnova som permanent organ, og gradvis øke tilskuddet

• Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff forutsatt tilfredsstillende

bærekraftskriterier

• Oppfordre kommunene til helhetlig parkeringspolitikk, økt adgang til

innkreving parkeringsavgift Foto: Trond J. Strøm/Aftenposten/NTBscanpix Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet Foto: Norsk elbilforening

Illustrasjon: Transnova

Foto: Marianne Gjørv Foto: Gisle Haakonsen Foto: Gisle Haakonsen

(15)

En klimavennlig byggsektor

Bygg og fjernvarme sto for 5 prosent av utslippene i 2010

Passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020

Forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020

Tilskudd til utskifting av oljefyr i husholdningene

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 15

Illustrasjon: Framtidens byer

(16)

Andre sentrale forslag

Strategi for økt skogplanting

miljøkriterier

Uttak av skogsavfall til bioenergi

Skogplanteforedling, økt plantetetthet, forbud mot hogst av ungskog, styrke skogvernet

Bidra til utvikling av biogass bl.a. fra husdyrgjødsel og avfall

Styrke klimaforskingen

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 16

Foto: Svein Grønvold /Samfoto/NTBscanpix Foto: Orsolya Haarberg/SamfotoNTBscanpix

(17)

Et styrket internasjonalt klimaengasjement

19. november 2012 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 17

Innsats for å redusere kortlivede klimadrivere, som sot og metan

Trappe opp arbeidet for fornybar energi i utviklingsland

Evaluere skogsatsingen og vurdere å styrke satsingen utover 3

milliarder kroner årlig

Foto: Elisabeth Brinch Sand

(18)

Forventninger til klima- og energiplanlegging i

kommunene og fylkene

(19)

Bakgrunn

St.meld.nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk: styrke klima- og energiplanlegging i kommunene

Politisk forventning om klima- og energiplanlegging Formål:

 kommunene gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp

 mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene

 bruke kommunens ulike roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp

Kommunene forvalter viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og –omlegging!

19. november 2012 19

(20)

Lovgrunnlag

Lovgrunnlag for arbeidet med klima- og energiplaner:

§ 3-1 pkt g) i plan- og bygningsloven (pbl)

Statlig planretningslinje (SPR) i medhold av § 6-2 første ledd i pbl (sept. 2009)

Sørge for at det lages klima- og energiplaner og rettlede mht hva de bør inneholde

God hjelp:

Energiutredningsforskriften, kap. 2:

Områdekonsesjonær skal minimum hvert andre år, og i tilknytning til

kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet.

19. november 2012 20

Illustrasjon: Hole kommune

(21)

Hva betyr dette i praksis?

• Kommunene forvalter viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og –omlegging

• Målet for klima- og energiplanlegging er ikke planen i seg selv, men gjennomførte tiltak som gir resultatet i form av redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp!

• Planlegging er ikke et dokument, men en prosess.

19. november 2012 Klima og energi i kommunal og regional planlegging 21

(22)

Balansekunst

I tillegg til de mange ulike lokale og regionale interesser må SPR’n ses i sammenheng med andre statlige retningslinjer og føringer:

-

Nasjonale forventninger, rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR ATP, 1993), energilovgivning, klimameldinger, rikspolitisk bestemmelse om

kjøpesentre, veiledere med mer….

Foto: Morten Nordby, Hamar Arbeiderblad

(23)

SPR for klima- og energiplanlegging

a) klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer

b) energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser

c) fremskrivning av utslippene, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon

d) mål for utslippsreduksjoner

e) mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig

f) tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging

g) utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene h) handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av

klima- og energiplanene

(24)

Klima- og energiplanleggingsprosessen

(25)

Prioritere tiltak på områder der kommunen selv har virkemidler eller mulighet for gjennomføring av tiltak

• Energieffektivisering i bygg

• Transport- og arealplanlegging utbyggingsmønster skaper fremtidens transportbehov

• Avfallsbehandling

• Landbruk

• Innkjøp

• Miljøstyringssytemer

• Klimatilpasning i arealplanleggingen

Samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen og statlige etater?

Tidlige avklaringer?

(26)

Til slutt:

• Utfordringen er stor!

• Dere er viktige!

• Beslutninger som tas i dag påvirker i lang tid.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I arbeidet med bosetting av flyktninger er Husbanken og IMDi svært viktige samar- beidspartnere for kommunene. Det er Husbanken som forvalter de boligsosiale virke-

En analyse av offentlig petroleumsforskning viser at 60 prosent av prosjektene utvikler kunnskap og teknologi som kan gi lavere utslipp av klimagasser ved hjelp av ny teknologi

dinger fra 104 nye prosjekter viser at 61 prosent av prosjektene har relevans til energieffektivisering og/eller mindre utslipp til luft.. 43 prosent av porteføljen har

norges forskningsråds avdeling for petroleum har utført en studie for å kartlegge prosjekter innen petroleumsforskning som kan føre til energieffektivisering og/eller reduksjon

De fleste uønskede hendelser oppstår på grunn av et samspill mellom flere faktorer som kan være menneskelige, tekniske og organisatoriske, i tillegg til naturgitte betingelser

Dette medfører at utslipp av mikroplast fra hver båt, på grunn av marin maling og bunnstoff, er 0,135 kg/år når båten er på vann og 0,32 kg/år på land ved vask og

Dette kan blant annet ivaretas gjennom regional og lokal planlegging i de samiskspråklige befolkningsområdene, ved å legge til rette for bruk av samiske språk og tjenester på

• Det er behov for nytenkning når det gjelder virkemidler for energieffektivisering, ikke minst knyttet til hvordan virkemidler bør utformes for adressere tydeligere det vi har