ROS-ANALYSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJERDRUM BO- OG
BEHANDLINGSSENTER
5.3.2013
2
RAPPORT
ROS-analyse Gjerdrum bo- og behandlingssenter
Prosjektnr.:
11005100 5.3.2013 Dato:
Oppdragsgiver:
Gjerdrum kommune, Postboks 10, 2024 Gjerdrum
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum bo- og behandlingssenter
Datert 5.3.2013 Sammendrag:
Det ble identifisert 8 mulige hendelser i forkant av analysen. Det er en generell lav risiko i planområdet, men det er påvist moderat fare for radon og lav (hovedsakelig) og middels faregrad for kvikkleireskred, med hhv. risikoklasse (skredrisiko) 4 og 3 (jf. skrednett.no).
Tiltakene i planforslaget er på bakgrunn av faregrad og risikoklasse for kvikkleireskred plassert i tiltakskategori K4 iht. VTEK10 § 7-3 Kvikkleireskred. På bakgrunn av dette igjen skal NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar med tilhørende NVE-veileder nr.
7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper følges.
Strømbrudd, rømningsveier og trafikkstøy har blitt klassifisert som middels risiko, og rapporten gir anbefalinger til tiltak som kan senke risikoklassifiseringen.
En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.
Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og tiltak som varmekabler eller overbygd rømningsvei bør vurderes.
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
02 15.12.2014 Endringer som følge av revidert geoteknisk rapport KDG
01 26.11.2014 Endringer etter offentlig ettersyn KDG
Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.
Utarbeidet av:
Espen Motzfeldt Drange Kenneth de Gala
Kontrollert av:
Timon Linderud
Oppdragsansvarlig:
Kenneth de Gala Kontor: tegn_3, Oslo
3
Innledning
Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gjerdrum bo- og behandlingssenter. Rapporten tar for seg risiko og sårbarhet innenfor planområdet.
De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste. Det er gjort en kartlegging av risikoen, og der det er naturlig er også avbøtende tiltak foreslått i rapporten.
4
Innholdsfortegnelse
1 Formålet med ROS-analysen ... 5
1.1 Overordnede krav ... 5
1.2 Identifisering av hendelser... 5
2 Analysemetode og begrepsavklaring ... 6
2.1 Begrepsavklaring ... 6
2.2 Sannsynlighet... 6
2.3 Konsekvens ... 7
2.4 Risikomatrise ... 8
2.5 Akseptkriterier ... 8
3 Kartlegging av risiko ... 9
3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning ... 9
3.2 Radon ... 9
3.3 Risikomatrise – Hendelser ... 9
3.4 Vurdering av hendelser ... 9
4 Oppsummering og anbefalinger ... 11
5 Kilder ... 11
6 Vedlegg ... 12
5
1 Formålet med ROS-analysen
Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.
For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet.
Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen.
1.1 Overordnede krav
Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus:
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt
utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»
1.2 Identifisering av hendelser
Sjekklisten fra Fylkesmannen i Nordland har vært utgangspunktet for å identifisere potensielle risiko- og sårbarhetsforhold for planområdet, jf. vedlegg 1. Følgende hendelser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen:
Naturgitte forhold
Kvikkleire
Samferdsel og infrastruktur
Trafikkulykker
Strømbrudd
Brudd på vann og avløp
Brudd på telekommunikasjon Liv og helse
Rømningsveier
Universell utforming
Trafikkstøy
Radon sees på som en naturlig tilstand og er vurdert i et eget punkt, jf. 3.2.
6
Det er ingen registrerte grunnvannsforekomster innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet.
2 Analysemetode og begrepsavklaring
En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem.
Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) § 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser.
Analysearbeidet deles inn i seks elementer:
1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene
5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak
2.1 Begrepsavklaring
Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser.
Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.
2.2 Sannsynlighet
Teknisk forskrift 2010 (TEK10) med veiledning (VTEK) gir kriterier til sikkerhetsklasser og tiltakskategorier for byggverk i områder som er utsatt for flom og kvikkleireskred.
Flom
Sikkerhetsklasser for flom er angitt i tabellen nedenfor:
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Flom, største nominelle årlige sannsynlighet
F1 Liten 1/20
F2 Middels 1/200
F3 Stor 1/1000
7
Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens, blant annet byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende. Største nominelle årlige sannsynlighet innenfor denne sikkerhetsklassen er 1/1000.
Kvikkleireskred
For skred generelt angir teknisk forskrift også sikkerhetsklasser.
Sikkerhetsklasse for
kvikkleireskred Konsekvens Skred, største nominelle årlige sannsynlighet
K1 Liten 1/20
K2 Middels 1/200
K3 Stor 1/1000
Da kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse vil det i praksis være umulig å angi sannsynligheten for dette. På bakgrunn av dette er det utarbeidet tiltakskategorier for sikkerhet mot kvikkleireskred (områdestabilitet) som følger preaksepterte ytelser angitt i VTEK10 § 7-3.
Sikkerhetsnivået fastsettes ved en sikkerhetsfaktor, F, som angir forholdet mellom stabiliserende krefter og drivende krefter for den skråningen som har laveste stabilitet i faresonen. Som følge av prøvetaking og geoteknisk utredning av området er det imidlertid i geoteknisk rapport datert 21.11.2014, rev. 02 datert 12.12.2014, gjort en klassifisering av sannsynligheten for at et kvikkleireskred inntreffer. Denne er satt til middels, dvs. middels sannsynlighet for at skred inntreffer. Det må dog presiseres at det er usikkerhet knyttet til denne klassifiseringen, av grunner nevnt tidligere.
Planområdet omfattes av to fareområder: lav (hovedsakelig) og middels faregrad for kvikkleire- skred, med hhv. risikoklasse (skredrisiko) 4 og 3 (jf. skrednett.no). Tiltakene i planforslaget er på bakgrunn av faregrad og risikoklasse for kvikkleireskred, samt på grunn av at utbyggingen planforslaget foreslår omhandler sykehjem, plassert i tiltakskategori K4 iht. VTEK10 § 7-3 Kvikkleireskred.
Sannsynlighetsklassifisering:
Begrep Frekvens
Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse pr. 1000 år Mindre sannsynlig En hendelse pr. 100 – 1000 år
Sannsynlig En hendelse pr. 10 – 100 år
Meget sannsynlig En hendelse pr. 1 – 10 år
Svært sannsynlig En hendelse pr. år eller oftere
Klassifisering av flom og kvikkleireskred i hhv. kategori F3 og K2 (største nominelle årlig sannsynlighet hhv. 1/1000 og 1/200) gir sannsynlighetsklasse mindre sannsynlig iht. tabellen ovenfor.
2.3 Konsekvens
Begrep Liv og
helse Miljø Økonomi Samfunnsviktige funksjoner
Ufarlig Ingen
personskader Ingen eller ubetydelig
skade Skader for
mindre enn 50 Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen
8
000 kr direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov
for reservesystemer.
En viss fare
Få og små skader som
trenger medisinsk behandling
Mindre og lokale skader.
Skader mellom 50 000 – 500 000 kr
Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til små personskader samt mindre skader på miljøet dersom det ikke finnes
reservesystemer/alternativer Kritisk
Alvorlige
personskader. Omfattende skader på miljø med regionale
konsekvenser.
Restitusjonstid < 1 år.
Skader mellom 500 000 – 5 000 000 kr
Driftstans i flere døgn. Hendelser kan føre til personskade og evt.
Omfattende skader på miljøet.
Farlig
Alvorlige personskader og
inntil 1 død.
Alvorlige skader på miljø med regionale
konsekvenser.
Restitusjonstid > 1 år.
Skader mellom 5 000 000 – 50 000 000 kr
Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig.
Hendelsen kan føre til alvorlig skade og 1 dødsfall samt evt.
Alvorlige skader på miljøet.
Katastrofalt
1 eller flere døde, mange
alvorlige personskader
Svært alvorlige og langvarige skader,
uopprettelige miljøskade.
Skader mellom for mer enn 50 000 000 kr
Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift.
Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært langvarige
skader på miljøet.
På bakgrunn av risikoklassen som er fastsatt for området, konsekvensene et kvikkleireskred vil få for liv og helse og økonomi er det valgt konsekvensgrad farlig iht. tabellen ovenfor.
2.4 Risikomatrise
For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av
sannsynlighet og konsekvens.
Sannsynlighet Konsekvenser
1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt
5. Svært sannsynlig 5 10 15 20 25
4. Meget sannsynlig 4 8 12 16 20
3. Sannsynlig 3 6 9 12 15
2. Mindre Sannsynlig 2 4 6 8 10
1. Lite sannsynlig 1 2 3 4 5
2.5 Akseptkriterier
Risikonivå Akseptkriterier
I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger.
ALARP-sone (As Low As Reasonable Possible), dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost -
9
nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak.
Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres.
Alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.
3 Kartlegging av risiko
Det ble identifisert 8 hendelser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen, jf. 1.2.
3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning
I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Dette temaet er ikke aktuelt for denne planen siden
planområdet ligger på ca. 180 moh.
3.2 Radon
Radon sees på som en naturlig tilstand og ikke som en hendelse, og radon er derfor ikke med i risikomatrisen. Planområdet ligger innenfor en sone med moderat fare for radon i grunnen. Med enkle tiltak i byggeprosessen, som bruk av radonsperreduk, kan faren for radon i bygg unngås.
3.3 Risikomatrise – Hendelser
Matrisen viser de 8 hendelsene som er vurdert:
SANNSYNLIGHET Konsekvenser
1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig
4. Meget sannsynlig
5. Brudd på telekommunikasjon
7. Universell utforming
3. Strømbrudd 8. Trafikkstøy
3. Sannsynlig 4. Brudd på vann
og avløp 2. Trafikkulykker 6. Rømningsveier
2. Mindre Sannsynlig 1. Kvikkleireskred
1. Lite sannsynlig
3.4 Vurdering av hendelser
Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens-
klassifisering Sannsynlighet Tiltak Naturgitte forhold
1. Kvikkleireskred - ustabil grunn - anleggsarbeid
- Alvorlige økonomiske konsekvenser - Store materielle skader
- Alvorlige personskader og inntil 1 død.
Farlig Mindre sannsynlig - NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar med tilhørende NVE- veileder nr. 7-2014:
Sikkerhet mot kvikkleireskred.
Vurdering av
10
områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med
sprøbruddegenskaper som skal følges for alle tiltak i området.
- Kartlegging og klassifisering av kvikkleiren skal vurderes før oppføring av nye tiltak innenfor området.
- Ved oppfylling på tomten skal alltid geoteknisk rådgiver kontaktes før tiltak utføres.
Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Kvikkleireskred er engangshendelse og det er i praksis umulig å anslå sannsynligheten for dette. Forholdet er allikevel vurdert på grunn av den anslåtte konsekvensgraden og faren for å utløse et skred ved anleggsarbeid. Det er i forbindelse med planarbeidet gjennomført geotekniske undersøkelser iht. NVEs retningslinjer nr. 2-2011: «Flaum- og skredfare i arealplanar» med tilhørende NVE-veileder nr. 7-2014: «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med
sprøbruddegenskaper» .
Samferdsel og infrastruktur 2. Trafikkulykker - inn- og utkjørsel
-
- få og små personskader
En viss fare Sannsynlig - Ingen
Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko Kommentar:
3. Strømbrudd - teknisk feil - anleggsarbeid - lynnedslag
- få og små personskader
En viss fare Meget sannsynlig - Nødstrømkilde kan vurderes
- Nødledelys langs gulv Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Strømbrudd i korte tidsrom som følge av teknisk feil, lynnedslag og lignende oppstår. Brukergruppen i bo- og behandlingssenteret er gjerne avhengig av tekniske hjelpemidler og lys, og strømbrudd selv i korte tidsrom kan medføre små uønskede hendelser.
4. Brudd på vann og avløp
- teknisk feil - anleggsarbeid
- ingen skader Ufarlig Sannsynlig - Ingen
Risikovurdering iht. matrise: 3, liten risiko
Kommentar: Et langvarig brudd på vann- og avløp kan skape praktiske utfordringer for personalet, men brukerne utsettes i svært liten gard for ekstra fare.
5. Brudd på telekommunikasjon
- teknisk feil - anleggsarbeid
- ingen personskader
Ufarlig Meget sannsynlig - Ingen
Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko
Kommentar: Mer og mer av telekommunikasjonstjenester er digitale, og sårbarheten for tekniske feil og sabotasje øker. Brudd på telekommunikasjon utgjør i svært liten gard for ekstra fare.
Liv og helse
6. Rømningsveier - snø/is - manglende tilgjengelighet
- alvorlige personskader
Kritisk Sannsynlig - Brukervennlige
rømningsveier - vurdere overbygd rømningsvei vekk fra bygget
Risikovurdering iht. matrise: 9, liten risiko
Kommentar: Senteret vil ha en brukergruppe som har behov for en stor grad av tilrettelegging. Ved evakuering av senteret kan snø- og isdekte rømningsveier være en utfordring for brukere som er dårlig til bens eller har behov for hjelpemiler/spesial tilrettelegging for å kunne gå.
7. Universell utforming
- fysiske hindringer - mangelfull tilrettelegging
- ingen personskader - redusert trivsel
Ufarlig Meget sannsynlig -
Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko
Kommentar: Manglende universell utforming kan begrense bevegelsesfriheten til brukerne, og hverdagen kan oppleves tyngre på grunn av fysiske hindringer i omgivelsene. Skaper neppe fysiske skader, men trivselen kan reduseres.
8. Trafikkstøy - trafikkstøy fra fv.120
- redusert trivsel som følge av støy på uteområder
En viss fare Meget sannsynlig - Støyskjerming - God plassering av bygninger Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Støy kan være et helseproblem, men fv.120 har bare en ÅDT på 6500. Mesteparten av støyproblematikken kan løses god plassering av bygninger og støyskjermer.
11
4 Oppsummering og anbefalinger
Utredningstema Risikovurdering
Rømningsveier 9
Kvikkleire 8
Strømbrudd 8
Trafikkstøy 8
Trafikkulykker 6
Brudd på telekommunikasjon 4
Universell utforming 4
Brudd på vann og avløp 3
Planområdet omfattes av to fareområder for kvikkleireskred: lav (hovedsakelig) og middels faregrad, med hhv. risikoklasse (skredrisiko) 4 og 3 (jf. skrednett.no). Før oppføring av nye tiltak innenfor planområdet må kartlegging og klassifisering av kvikkleiren vurderes. NVEs
retningslinjer nr. 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar med tilhørende NVE-veileder nr. 7- 2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper skal følges.
En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.
Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og behovet for overbygd rømningsvei bør vurderes.
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
5 Kilder
- Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap
- Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10), Kommunal- og regionaldepartementet 2010
- Veileder TEK 2010, Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) - Flaum og skredfare i arealplanar, NVE retningslinje nr. 2-2011
- Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, NVE veileder nr. 7-2014
Nettsider:
NGU - Arealis
Nasjonal vegdatabank
Granada - norsk grunnvannsdatabase www.nve.no
12
6 Vedlegg
13
14
