Nye veier
E39 Herdal -Røyskår
Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift
Oppdragsnr.: 5193185 Dokumentnr.: NO-YM-004 Versjon: e02 Dato: 2020-06-26
Oppdragsgiver: Nye veier
Oppdragsgivers kontaktperson: Magnus Thomassen
Rådgiver: Norconsult
Oppdragsleder: Terje Faanes Fagansvarlig: Inga Greipsland
Andre nøkkelpersoner: Edana Fedje, Leif Simonsen
e02 2020-06-26 til bruk inggre edfa tefaa
b01 2020-06-19 Til Nye veier inggre lesim, edfa tefaa
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Sammendrag
Nye Veier planlegger bygging av 9,2 km ny firefelts E39 mellom Herdal og Røyskår i Lyngdal kommune, samt tilførselsveger. Formålet med prosjektet er å lage en ny og moderne veg med god
trafikksikkerhet. Beregnet ny ÅDT mellom krysset på Herdal og krysset på Røyskår er 11 800. Planlagt byggetid er fra 2021 til 2024.
Dette dokumentet er en søknad om midlertidig anleggsvirksomhet etter forurensningsloven §11 for utbygging av denne strekningen.
Søknaden omfatter:
❖ Utslipp til vann
❖ Utslipp av tunnelvann fra driving av Rossåstunnelen og Kålåstunnelen
❖ Diffus avrenning fra store massefyllinger
❖ Diffus avrenning fra oppgravde myrmasser
❖ Utslipp til luft
❖ Støy
Utbyggingen skal i sin helhet forekomme innenfor vassdragsområdet Lygna, som er et vernet vassdrag.
Vassdraget består av tre hovedelver, Lygna, Litleåna og Møska, som har felles utløp i Lyngdalsfjorden.
Vannmiljøet i Lygnavassdraget, er gitt stor verdi, blant annet grunnet at elven er lakseførende.
Generelt vil avrenningsvann fra vegutbygging og tunneldriving kunne inneholde forurensninger i form av:
finpartikler fra løsmasser, nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff, høy pH som følge betongarbeider, tungmetaller fra berggrunnen, oljespill fra anleggsmaskiner, og plastrester. Hovedkilder til vann med mulig forurensing er generelle anlegg- og riggområder, massefyllinger og drivevann fra tunnel, samt avrenning fra oppgravde myrmasser.
Det er Fylkesmannen i Agder som gir tillatelse til midlertidige utslipp i forbindelse med bygging av ny E39 Herdal Røyskår, og det er tillatelsen som fastsetter eventuelle krav til rensing av utslipp, aktuelle
utslippspunkt og grenseverdier i resipientene. Grenseverdiene må gjenspeile nærhet til utslippet, grad av nødvendig påvirkning fra anlegget, graden av fortynning og resipientens tåleevne.
Søknaden gir forslag til grenseverdier for utslipp av suspendert stoff (SS), olje, pH og jern i hovedresipientene Litleåna, Møska og Lygna. Totalentreprenøren må deretter tilpasse valg av
renseløsninger slik at grenseverdiene for resipientene ikke overskrides. Det er også gjort en innledende vurdering av om tiltaket vil medfører at miljømålene i vannforskriften § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes
Det er gjennomført forundersøkelser av vannmiljø i resipienter der det er forventet påvirkning. Resultatene er oppsummert i egen rapport som er vedlagt søknaden, det er også vedlagt en YM-plan samt informasjon om fysiske endringer i vassdrag.
Innhold
1 Innledning 6
1.1 Opplysning om søker 6
1.2 Om prosjektet 7
2 Bakgrunn 9
2.1 Områdebeskrivelse og vannmiljø 9
2.2 Berggrunn og løsmasser 11
2.3 Klima og avrenning 11
3 Generelt om påvirkning fra vebygging på resipienter 13
3.1 Utslipp av vann fra tunneldriving 13
3.2 Diffus avrenning fra massefylling 15
3.3 Diffus avrenning fra andre områder 16
3.4 Vurderingsgrunnlag for viktige parametere enkeltvis 18
4 Metode og forutsetninger 22
4.1 Undersøkelser, kartlegging og overvåking i planfasen 22
4.2 Vannmengder i anleggsfasen og beregning av forurensning 24
4.3 Vurdering etter Vannforskriften 26
4.4 Generelt om vurdering av utslippsgrenser 26
5 Herdal 27
5.1 Tiltaket og resipienter 27
5.2 Resultater førkartlegging 29
5.3 Vurdering etter vannforskriften 29
5.4 Forslag til overvåking og grenseverdier i anleggsfasen 33
6 Lygna 35
6.1 Tiltaket og resipienter 35
6.2 Resultater førkartlegging 37
6.3 Vurdering etter vannforskriften 37
6.4 Forslag til overvåking og grenseverdier i anleggsfasen 39
7 Røyskår 41
7.1 Tiltaket og resipienter 41
7.2 Resultater førkartlegging 44
7.3 Vurdering etter vannforskriften 44
7.4 Forslag til overvåking og grenseverdier i anleggsfasen 47
8 Støv og støy 49
9 Oppsummering 50
10 Referanser 51
1 Innledning
Dette dokumentet er en søknad om midlertidig anleggsvirksomhet etter forurensningsloven §11 for utbygging av strekningen E39 Herdal- Røyskår i Lyngdal kommune.
Fylkesmannen har gjennom planleggingsprosessen for veiutbyggingen pekt på at det vil være behov for en utslippstillatelse for prosjektet, og har gitt innspill til hvilke krav som stilles til før-undersøkelser og i søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen har også gitt innspill til innholdet i utslippssøknaden i møter mellom Fylkesmannen, Nye Veier og konsulent.
Søknaden omfatter:
❖ Utslipp til vann
❖ Utslipp av tunnelvann fra driving av Rossåstunnelen og Kålåstunnelen
❖ Diffus avrenning fra store massefyllinger
❖ Diffus avrenning fra oppgravde myrmasser
❖ Utslipp til luft
❖ Støy
Oppbygning av dokument:
Etter et kapittel med bakgrunnsinformasjon følger et kort kapittel om metoder. Deretter vil hver av tre
hovedområder presenteres; Herdal, Røyskår og Lygna med søkelys på utslipp til vann. Deretter blir utslipp til luft og støy omhandlet samlet for hele området.
Søknaden har følgende vedlegg:
Vedlegg 1: YM-plan
Vedlegg 2: Førkartlegging av vassdrag
Vedlegg 3: Informasjon om fysiske tiltak i vassdrag
1.1 Opplysning om søker
Tabell 1. Firmapresentasjon
Organisasjon Nye Veier
Organisasjonsnummer 915 488 099
Prosjekt E39 Herdal - Røyskår
Besøksadresse Svanedamsveien 10, 4621 Kristiansand
Telefon +47 479 72 727
Kontaktperson Magnus Thomassen
E-post magnus.thomassen@nyeveier.no
1.2 Om prosjektet
Nye Veier planlegger bygging av 9,2 km ny firefelts E39 mellom Herdal og Røyskår i Lyngdal kommune, samt tilførselsveier (Figur 1). Formålet med prosjektet er å lage en ny og moderne vei med god
trafikksikkerhet. Eksisterende E39 oppfyller ikke dagens krav til veibredder, kurvatur, avkjørsler,
kryssløsninger eller fartsgrenser. Søknaden bygger på detaljreguleringsplan for E39 Herdal – Røyskår (Plan ID: 201905) med tilhørende dokumenter, og kommunedelplan for E39 Vigeland- Lyngdal Vest med
tilhørende konsekvensutredning. Planlagt byggetid er 2021 til 2024.
Veien planlegges som firefelts vei dimensjonert for fartsgrense 120 km/t. Beregnet ÅDT mellom krysset på Herdal og krysset på Røyskår er 11 800. Følgende elementer ligger inne i prosjektet:
- To kryssområder: Herdalskrysset i øst og Røyskårkrysset i vest - To tunneler: Rossåstunnelen og Kålåstunnelen
- Tre broer i hovedlinjen (Kvelland, Raunesteinlia, Hårikstad) - Ca. 2,5 km dagsone
- Ca. 6 km tunnel
- Kollektivterminal, døgnhvileplass for langtransport.
- Ca. 1,8 km i tilførselsveier - 2 mindre broer
Tiltaket er ytterligere beskrevet under hvert område.
Figur 1: Oversiktskart over tiltaket
Tabell 2. viser en oversikt over foreløpig planlagt uttak av berg og løsmasser, samt bruk. Prosjektet er i utgangspunktet planlagt slik at det oppnås massebalanse mellom uttak av stein og bruk av stein i
veioppbygging/fylling. Praktiske forhold rundt rekkefølge for gjennomføring kan påvirke massebalansen og gjenbruk av stein. Tabell 2 viser et foreløpig estimat, men dette er usikkert på grunn av flere faktorer:
- Hvor stor andel av tunnel som skal drives fra Herdal og/eller Foss er usikkert.
- Mektighet av løsmasser som må skiftes ut er i flere områder ikke kjent.
- Det er usikkert om når/i hvilke anleggsfasen krysset på Røyskår skal sprenges ut. Det kan være aktuelt å vente med dette til utbyggingen av E39 videre vestover begynner. Massene fra denne prosessen er foreløpig ikke inkludert i massebalansen.
- Det vil være behov for tilkjøring av noe masser for å anlegge anleggsveier, anleggsveien på Vatland er inkludert, men ikke de andre.
- Reguleringsplanen ivaretar friheten til å evt. senke linjen på Herdal slik at masser kan frigis til andre formål. Det er mulig å frigi ca. 600 000 pam3 (prosjekterte anbrakte masser) i Herdal til andre formål i denne løsningen.
- Reguleringsplanen ivaretar friheten til å anvende mer eller mindre masser i skråninger og sidearealer, spesielt på Røyskår.
Tabell 2. Oversikt over foreløpig planlagt uttak av berg og løsmasser og bruk (pam=prosjekterte anbrakte masser).
Herdal (pam3)
Røyskår (pam3)
Kommentar Uttak av masser
Berguttak tunnel 800 000 700 000 150 000 pam3 er i tillegg antatt til Foss. Dersom det ønskes lik drivetid på begge tunneler, med driving også østover fra tverrslaget, vil deponibehovet på Foss bli ca. 370 000 pam3.
Berguttak dagsone 620 000 270 000 Ikke inkludert kryss på Røyskår Løsmasser 105 000 110 000 (antatt 1 m, usikkert)
Matjord 35 000 (antatt 1 m, usikkert)
Sum berguttak tunnel og dagsone
1 420 000 970 000
Mulig bruk av masser
Fylling kvalitetsmasser 920 000 480 000 Det er mulig å senke linjen på Herdal slik at masser kan frigis til andre formål
Fylling øvrige masser 315 000 420 000 Det er mulig å justere skråninger og sidearealer for å bruke mer eller mindre masser.
Oppbygning av
nydyrkingsareal Herdal
310 000 Plassering og størrelse på evt. nydyrkingsareal er ikke endelig bestemt.
Løsmasser 105 000 110 000 Løsmasser legges suksessivt tilbake over etablert fylling.
Matjord 35 000 Matjord håndteres etter egen plan
Sum mulig bruk av sprengstein
1 235 000 900 000
2 Bakgrunn
2.1 Områdebeskrivelse og vannmiljø
Utbyggingen skal i sin helhet forekomme innenfor vassdragsområdet Lygna, som er et vernet vassdrag.
Vassdraget består av tre hovedelver, Lygna, Litleåna og Møska, som har felles utløp i Lyngdalsfjorden (Figur 2). Elvene har generelt store nedbørfelt med mye utmark og lite menneskelig påvirkning (Tabell 3). Store deler av tiltaket går gjennom uberørt natur, og det er størst arealbeslag av skog med høy eller svært høy bonitet. Tiltaket inneholder to tunneler som skal krysse under flere tjern og innsjøer, blant annet
Jovatnet/Skiljetjern som er reservedrikkevannkilde til Lyngdal kommune.
Vannmiljøet i Lygnavassdraget, er gitt stor verdi. Elven er lakseførende. Utvandring av smolt skjer sannsynligvis i begynnelsen av mai og gytevandring påregnes fra sent på våren til høsten. Bestanden er relativt sårbar basert på størrelsen på gytende bestand, gytebestandsmålet i Lygna er på 1889 (kg hunnlaks) (Miljødirektoratet 2019). Den nedre grensen for anadrom vandring i Lygna og Litleåna er oppstrøms for planområdet, mens det i Møska er et vandringshinder ca. 3 km sør (nedstrøms) for planområdet. Det er stasjonær ørret i Møska ved planområdet. Området har hatt en historisk populasjon av elvemusling, men det er ikke funnet elvemusling i nyere undersøkelser. Små populasjoner kan likevel ikke utelukkes. Det er sannsynligvis ål i alle områder av vassdraget under 200 moh.
Miljømålet om god økologisk tilstand jf. vannforskriften er ikke nådd for vassdraget, hovedsakelig pga.
påvirkning av sur nedbør. Resipientene er videre beskrevet i vedlegg 2 og under beskrivelse av hver hovedområde, dvs. Herdal, Lygna og Røsykår (Figur 2). Bilde av Lygna ved Kvelland er vist i Figur 3.
Tabell 3. Oversikt over Lygnavassdraget og arealfordeling i nedbørfeltene.
Areal nedbørfelt Utmark Jordbruk Samferdsel/
bebyggelse
km2 % % %
Møska 122 98,6 1,4 0
Litleåna 37 95,8 2,8 1,4
Lygna hovedløp 500 97,9 2 0,1
Figur 2. Oversiktsbilde over Lygna og de to sidegrenen Møska og Litleåna, samt utbyggingsområdene Røyskår, Lygna og Herdal.
Figur 3. Bilde av Lygna nedstrøms planlagt tiltak.
2.2 Berggrunn og løsmasser
Øst for elva Lygna går tunnelen hovedsakelig i en Charnockitt med varierende omdanningsgrad. Dette er en hypersthenførende granitt. Det vil trolig komme inn vekslinger mot fin-til middelskornete kvarts- og
feltspatrike gneiser (diorittisk til granittisk gneis).
Vest for elva Lygna går tunnelen i de samme gneisene som over. I tillegg vil det i vestre ende ventelig komme inn en båndgneis med varierende metamorfosegrad. Denne gneisen har typisk amfibolitt eller biotittgneis i bånding med lyse gneislag og tynne lag av kvartsitt. I ulike gneisvarianter kan det finnes
sulfidrike, tynne bånd i ulike gneisvarianter som kan ha syredannende potensial. Disse båndene er vanskelig å oppdage på befaring. Det skal lages en egen instruks for hvordan syredannende bergarter skal håndteres ved påvisning, se vedlagt YM plan for mere informasjon.
Løsmasser i området er hovedsakelig moreneavsetninger, men enkelte steder er det også innslag av torv og myr, og i nærheten av de store elvene finnes elveavsetninger. Det er særlig på Røyskår at det er områder med myr og torv, hovedsakelig er dette av typen næringsfattig myr. Mektigheten på myren er noe usikkert, men foreløpig informasjon tilsier at det variere mellom 1 og 8 m i området ved Røyskår og det vil
sannsynligvis være aktuelt med masseutskifting enkelte steder.
På Herdal berører tiltaket ca. 40 daa matjord som må flyttes, det er også mindre teig matjord ved Gullknuten og noe areal langs anleggsveien ved Vatland som berøres. Det er planlagt et område nord for ny vei på Herdal som matjorden på Herdal kan flyttes til hvis ønskelig.
2.3 Klima og avrenning
Årlig nedbør i området i perioden 2008-2017 var 1960 mm, det var generelt minst nedbør i perioden april til juli og mest i oktober og november. Gjennomsnittlig temperatur var 5,4 oC og det var generelt milde vintere med temperaturer så vidt under null (Figur 4).
Avrenning måles i Møska ved utløpet av Skolandsvannet (NVE stasjonsnr. 24.8.0). NVE bruker denne, og andre referanse-stasjoner, til å estimere avrenning i hele området. Estimert middelavrenning (basert på klimastatistikk for perioden 61-90) og alminnelig lavvannføring i hovedresipientene er hentet fra NVEs kartløsning NEVINA og vises i Tabell 4. Alminnelig lavvannføring kan defineres som minste vannføring som gjennomsnittlig oppstår to uker i året. Forhold som omhandler flom er utredet i egen rapport (NO-REGPLAN- 014).
Figur 4. Nedbør i perioden 1961-1990 (standard) og 2008-2017 ved stasjon 41820 Kvåvik (ved Lyngdal sentrum), og Temperatur i perioden 1992-2016 ved stasjon 41670 Konsmo. Kilde: eklima.no
Tabell 4. Estimert middelavrenning (61-90) og alminnelig lavvannføring i Litleåna, Lygna og Møska ved tiltaket.
Middelvannføring (61-90) l/s*km2
Alminnelig lavvannføring l/s*km2
Litleåna 45,7 1,5
Lygna 57,3 3,6
Møska 51,9 2,7
3 Generelt om påvirkning fra vebygging på resipienter
Byggefasen er beregnet til å vare tre år, med planlagt oppstart 2021 og ferdigstillelse
i 2024. Generelt vil avrenningsvann fra veiutbygging og tunneldriving kunne inneholde forurensninger i form av:
- Finpartikler fra løsmasser
- Nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff
- Høy pH som følge av vedheng på sprengstein fra betongarbeider, injisering og bruk av sprøytebetong inne i tunnel
- Tungmetaller fra berggrunnen, betongarbeider, mm.
- Oljespill fra anleggsmaskiner og utstyr
- Plastrester fra tennere, lunter og koblingsblokker, mm.
I tillegg vil volumet av anleggsvann, uavhengig av forurensningsgrad, kunne være stort i forhold til små vannforekomster og følgelig medføre endringer i strømforhold, erosjon og sedimentasjon og
leveforhold for ferskvannsorganismer. Hovedkilder til vann med mulig forurensing er generelle anlegg- og riggområder, massefyllinger og drivevann fra tunnel.
3.1 Utslipp av vann fra tunneldriving
Vannmengder
Det er gjort beregninger av mengde tunnelvann som kan genereres i prosjektet, dette presenteres i eget kapittel for hvert hovedområde. Mengdene som er oppgitt i denne søknaden skal vurderes mer detaljert ved senere anleggstekniske valg og prosjektering. Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter:
• Innlekkasje - vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget.
• Vannforbruk borerigg - driftsvann fra boring.
• Påboret vann - tilfeldige vanninntrenginger i tunnelen.
Mengden innlekkasjevann vil avhenge av lengde og størrelse på tunnelen samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørintensiteten. Tettekrav anbefalt i ingeniørgeologisk rapport er mellom 10 og 30 l/min pr. 100 m. Basert på dette vil det være en maksimal total innlekkasje på 1200 l/min i Rossåsentunnelen og 950 l/min vann Kålåstunnelen. Det er forutsatt at tunnelen tettes fortløpende under driving. Tettekravene varierer basert på sårbarheten til resipientene, og risiko for
grunnvannsenking, over tunnelen. Mengdene av innlekket vann er minst ved oppstart av anlegget og vil øke etter hvert som tunnelen blir lengre. Hyppighet og mengder prosessvann er avhengig av bor-omfang, og behovets endelig omfang vil bli dimensjonert av entreprenørens arbeidsprosesser.
Vannmengden som forbrukes på en borerigg ligger vanligvis på 200-350 l/min, med en gjennomsnittlig driftstid på 9t pr. døgn (NFF, 2009). Det er i videre beregninger antatt to borerigger i hver retning. Nye Veier har satt krav om 70 % gjenbruk av tunneldrivevann, det vil si at maksimalt 30 % av vannmengdene skal slippes til resipient. Det er også mulig at entreprenør vil velge en teknisk løsning for å oppnå enda høyere gjenvinningsprosent for å sikre tilstrekkelig vanntilgang. I så fall vil utslipp av renset prosessvann til vannforekomster minimeres ytterligere.
Påboret vann er tilfeldige vanninntrenginger i tunnelen som opptrer i forbindelse med boringen. Denne vannstrømmen vil opphøre etter hvert som en tetter hullene, men den representerer en kortvarig vanntilførsel
som det må tas hensyn til ved beregning av hydraulisk belastning på et eventuelt renseanlegg (NFF, 2009).
Basert på anslag fra NFF (2009) og erfaringstall er det forutsatt 200 l/min i 50 % av tiden.
Vannkvalitet
Vannkvalitet i drivevann (drift- og drensvann) vil være forringet på grunn av en rekke aktiviteter som
sprenging, boring og bruk av anleggsmaskiner. Typiske problemer er høy konsentrasjon av suspendert stoff, og nitrogen fra uomsatt sprengstoff. Type bergart det bores i vil også være avgjørende for hvilke type forurensing som kan forekomme, f.eks. metaller, sulfider eller partikler med skarpe kanter.
Ranneklev m fl. (2017) fant høye konsentrasjoner av blant annet SS, Tot-N, Tot-P, Al, Cu, Zn og Cr i vannprøver tatt under driving av Espatunnelen på E6. Entreprenørens sedimentasjonsbasseng reduserte konsentrasjonene av SS, TOC og Tot-P i tunnelvannet, men ingen reduksjoner i NO3-N/NH4-N fra uomsatt sprengstoff ble observert. Nitrogenkonsentrasjon varierte mellom 70 og 100 mg/L, men konsentrasjon av partikler varierte mellom 30 og 150 mg/L.
Forutsetninger avbøtende tiltak
Det er opp til entreprenøren å dimensjonere renseanlegget for drivevann og øvrige anleggsvann
(riggområdet) slik at renseeffekten blir tilstrekkelig i hht. gjeldende grenseverdier gitt i vilkår til tillatelsen fra Fylkesmannen (FM). Det skal tilstrebes mest mulig avskjæring av innlekkasjevann, men renseanlegget må være tilstrekkelig dimensjonert til å kunne håndtere også innlekkasjevann fra omkringliggende berg. I tillegg må renseanlegg og avløp ha kapasitet for å håndtere plutselige vanninnbrudd i tunnelen. Det vil bli stilt krav om at dimensjonering og utforming av renseanlegg skal gjøres av personell med dokumenterbar
kompetanse på feltet. Vann fra verkstedrigg (spylevann, etc.) håndteres på samme måte som drivevann fra tunnel. Dette vannet kan blant annet inneholde noe olje.
Tunnelen har mulighet til å drives på synk slik at vannet vil holdes i tunnelen til det pumpes til renseanlegg.
Det er mulighet til å etablere renseanlegg både inne i tunnelene og ved portalene. Renseanlegg inne i tunnelene kan være en fordel mht. kontroll på avrenning, avrenningsretning til vann som genereres i tunnelen vil da være mot renseanlegget.
Alt tunnelvann skal ledes via et rense-anlegg/container som holder tilbake suspendert stoff og olje, med mulighet for nøytralisering av pH-verdi ved behov. Vannkvalitet i utslippet skal overvåkes.
Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng /renseanlegg en god effekt siden en stor del av de forurensede stoffene foreligger på partikulær form. Sedimentasjonsbassenget bør utformes slik at volumet kan økes eller gjøres andre tilpasninger ved ekstraordinære hendelser. Etterbehandling av avløpsvann fra anlegget i våtmarksfiltre eller en type infiltrasjon kan gi en vesentlig reduksjon av konsentrasjonene av ammonium og fri ammoniakk. Muligheter for denne type løsninger bør derfor vurderes nærmere.
Ved driving av tunnel kan det være det risiko for utgang av injeksjonsmasser til overflaten. Entreprenøren må overvåke mengden injeksjonsmasser som går med i hvert hull nøye. Uvanlig store mengder
injeksjonsmasser og/eller endring av trykket i et hull må følges opp. Flere ulike tiltak kan vurderes ut ifra det totale risikobilde, se vedlagt YM-plan for mere informasjon.
Litleåna har i perioder lav vannføring som gjør resipienten ekstra sårbar. Det er spesielt en risiko knyttet til høye konsentrasjoner av nitrogen i perioder med høy temperatur og lav vannføring. Entreprenøren bør vurdere behov for ekstra bufferkapasitet for å kunne lagre vann i perioder med høy risiko. Nitrogen, pH og vannføring må overvåkes og ved risiko for høye konsentrasjoner i Litleåna må arbeidet i siste instans reduseres i omfang.
3.2 Diffus avrenning fra massefylling
Partikler
Konsentrasjonen av partikler som følger med sprengsteinen kan variere mye, bl.a. avhengig av type berggrunn og sprengemetode. Kornstørrelsen og særlig finstoffmengden vil variere med type sprengstoff (trykk, detonasjonshastighet og gassutvikling, (SVV, 2015). Andelen finstoff ved knusing kan være ca. 9 til 20% ved myke bergarter og ca. 8 til 10% ved hardere bergarter (Onederra, Esen, & Jankovic, 2004). I denne sammenhengen er definisjonen av finstoff ikke den samme fraksjonen som suspendert stoff da finstoff også inneholder små partikler som vil sedimentere.
Mengde finstoff som kan bli vasket ut fra massefylling til vassdrag, vil avhenge av hvor stor andel av partiklene som følger med ved oppgraving/flytting, størrelsen på utfylt areal og hvor stor andel av massens overflateareal som er eksponert for infiltrasjon. Samtidig vil intensitet og varighet av nedbør som renner igjennom deponiet og grad av filtrering gjennom underliggende og tilstøtende avsetninger også i stor grad påvirke mobilisering og tilbakeholdelse av partikler.
Ettersom nye masser fylles på toppen av utfyllingen, vil partikler transporteres nedover i steinfyllingen og vil kile seg fast i større steinkorn. Det vil da dannes et naturlig filter som vil begrense og forsinke videre utvasking. En må likevel regne med at sprengsteinspartikler vil bli vasket ut ved nedbør og kan bli ført mot elva. Naturlig vegetasjon langs elvene og evt. annen grunn vil opptre som et «filter» og holde noe partikler tilbake før utslipp i elven.
Nitrogen
Konsentrasjon av nitrogen i utløp fra massefylling vil avhenger av hvor mye nitrogen som er igjen fra
sprengningen og forhold mellom overflaten til stein i fyllingen og deres volum. Steinfyllinger med større stein vil ha mindre kontaktareal mot vann sammenliknet med fyllinger med finere kornfordeling. Kontaktarealet er avgjørende for transport av nitrogen med infiltrasjon. Der kontaktflaten er minst vil også transportpotensialet være minst.
Ammoniumnitratet i sprengsteinen vaskes ut over tid. Hvor hurtig denne utvaskingen skjer og hvilke konsentrasjoner av nitrogen som finnes i avrenningsvannet fra sprengsteinen, vil bl.a. avhenge av deponeringssted og nedbørsforhold. Påvirkning av ammonium-nitrogen vil skje over en kort periode, mens utlekking av nitrogen på nitrat-/nitrittform erfaringsmessig vil holde seg stabil forhøyet på lengre sikt. Ut fra dette forventes det at avrenningen av nitrogen er størst den første tiden steinmassene håndteres.
Under mellomlagring og under oppbygning av massefyllinger vil sprengsteinen ligge åpent eksponert for nedbør. Etter at massefyllingene er ferdig etablert forventes den diffuse avrenningen av nitrogen å gradvis avta. Asfalt- og vegetasjonsdekket samt infiltrasjon vil også sørge for en viss barriere eller utjevning.
For beregning av nitrogeninnhold i anbrakte masser legges det til grunn et forbruk av sprengstoff tilsvarende 2 kg/pfm3 (Vikan, 2013), et innhold av total N i sprengstoff på ca. 26 % (NFF, 2009) og at 14,7 % av total N forblir uomsatt og følger sprengsteinsmassene til gjenvinningsanlegg (Bækken, 2009). Disse forutsetningene gir da et anslag for total N på tilførte sprengsteinsmasser på ca. 26 g/tonn
Forutsetninger avbøtende tiltak
Vannhåndtering må være i fokus fra første stund, det vil si allerede fra starten av med vegetasjonsrydding.
Hogstavfall skal ikke legges direkte i bekken eller i umiddelbar nærhet og det skal settes inn rensetiltak før utløpet til hovedresipient, f.eks. sedimentasjonsterskler i bekkedrag. For å redusere vannmengder som kommer i direkte kontakt med sprengsteinen i massefyllinger, bør vann oppstrøms massefyllingene ledes i
stikkrenner, evt. kulverter og gjennom eller rundt fyllingene. Overvann fra nedbørfeltet avskjæres med tette grøfter slik at det ikke renne gjennom fyllingen. Dette systemet bør på plass så tidlig som praktisk mulig i anleggsarbeidet. I reguleringsbestemmelsene er det satt krav om rensing av sigevann fra permanente massedisponeringsområder, dette bør gjelde så langt det lar seg gjøre også i anleggsfasen.
Utlegging av stein til massefyllingen vil foregå over en periode på 3 år. Entreprenøren vil sannsynligvis prioriterer et området først, dette kan i ettertid kan brukes til generelt anleggsområde med plass til utstyr for vannhåndtering, f.eks. rensecontainere. Det er planlagt utlegging av sprengstein som kan ha et høyt nitrogeninnhold. Det at utleggingen vil foregå over en lengre tidsperiode er i denne sammenheng positivt siden avrenningen og mengden nitrogen da også vil fordeles over lengre tid. Utlekking fra steinfylling forventes generelt å avta med tid og innen noen år forventes det at avrenning vil være fri for partikler og økt nitrogeninnhold.
3.3 Diffus avrenning fra andre områder
Anleggs-/riggområdet
I tillegg til vann fra selve tunneldrivingen og anleggsarbeidene genereres vann på riggområdet ved nedbør eller i forbindelse med vaskestasjoner for verktøy og kjøretøy. Der hvor riggområdet har et vesentlig nedbørsfelt oppstrøms, og særlig dersom riggområdet ettaberes i et lavpunkt i terreng som mottar
overflatevann fra et større område, skal mengder anleggsvann som produseres ved tilsig begrenses. Ved opparbeiding av slike lokaliteter til riggplass vil slik avskjæring kunne redusere dimensjonskrav til
renseanlegg, noe som vil også være kostnad/plassbesparende. Det er viktig at slike avskjærende grøfter etableres tidlig ifm. opparbeiding av riggplassen.
Vannkvalitet i anleggsvannet fra riggområder vil være avhengig av hvilke aktiviteter som foregår på området til enhver tid, vannet vil i hovedsak kunne inneholde partikler og oljer. Vannet kan håndteres slik at det ikke forekommer direkte avrenning fra riggområde til vassdrag (bekk/vatn/sjø). Verkstedsområder/ vaskestasjoner og områder som anvendes til påfylling/lagring av drivstoff bør ha oppsamling og rensing av anleggsvann før utslipp. Rensekravene og kravene til overvåking og prøvetaking bør være de samme som for tunnelvann.
Dersom verkstedsriggen/vaskeplass etableres på en lokalitet som ikke gir rom for å utnytte renseanlegg for tunnelvann, bør det etableres egen renseenhet for dette vannet.
Håndtering av sanitært avløp fra rigg bør skje i lukket system, som tømmes og leveres ved behov til mottakssted som er godkjent for denne type avfall, ev. må det søkes om påkobling dersom det skal slippes på kommunalt avløpsnettet.
Entreprenøren kan, gjennom god planlegging, iverksette tiltak for å redusere faren
for forurensninger i overvannet fra riggområdet. Dette innebærer eksempelvis tydelig instrukser og materialer for håndtering av oljesøl, utforming av påfyllingsstasjoner som bidrar til å forhindre overfylling, søl og spredning ved flytting av slike installasjoner rundt på anleggsområdet.
Oppgravde myrmasser
Anaerobe myrmasser som eksponeres for oksygen kan gi sur avrenning og utvasking av metaller (særlig jern og mangan) (Johnsen, 1997). Fiskedød som følge av utfelling av jern er observert i forbindelse med grøfting av myrer (Johnsen, 1997). Jern vil i anaerobe forhold foreligge som Fe2+, ved tilførsel av luft vil jernet kunne oksideres og det vil dannes Fe3+ komplekser som felles ut av løsning. Dette kan være skadelig for fisk ved utfelling på gjeller og/eller tilslamming av rogn/gytegroper. Skader kan skje under ugunstige forhold når konsentrasjonen av jern overstiger 500 μg Fe/l. I tillegg til jern vil avrenning fra myrmasser kunne
inneholde økt mengde organisk stoff og øke fargetallet i avrenning. Høye konsentrasjoner av jern kan også forekommer ved påvisning av sulfide bergarter og påfølgende sur avrenning
Kontroll med avrenning fra byggegrop og omkringliggende areal vil være spesielt viktig når myr skal graves bort ved Røyskår. Midlertidige avskjærende grøfter i kanten av utgraving kan være et nødvendig tiltak sammen med rensing av avrenning fra byggegrop. Et annet viktig tiltak vil være å planlegge utgravingen slik at naturlig vegetasjon/terreng kan brukes som buffer, infiltrasjon gjennom stedlige løsmasser vil på denne måte holde tilbake partikler. Tiltaket er likevel så omfattende i denne fasen at det kan være vanskelig å få kontroll på alt vannet selv med ytterligere tiltak. I denne fasen må en derfor forvente noe avrenning med høyt partikkelinnhold.
Myrmasser i Røyskår-området er vist med rødt i Figur 5, antatt dybde er generelt mellom 1 og 5 m. I et område under nytt kryssområde kan dybden være opp mot 8m. Lønnsomhetsgrensen for masseutskifting av myr avhengig av ligger et sted mellom 3 og 4 m myrdybde. Når utgraving ikke er hensiktsmessig på grunn av myrdybde kan en fortrengningsmetode være mulig.
Figur 5. Myrområder ved Røyskår er vist i rødt, anleggsområdet er vist i lilla.
Sulfide masser
På Sørlandet finnes det sulfidrike tynne bånd i ulike gneisvarianter, da særlig i amfibolitter. Det er vanskelig å oppdage disse båndene uten tilstrekkelig geologisk kartlegging. Geologer har gjennomført en vurdering av sulfidholdige berg på den aktuelle strekningen. Det er ikke observert slik bergmasse i felt, men det kan ikke utelukke at det vil kunne opptre. Dette gjelder hovedsakelig vestre halvdel av Kålåstunnelen, som går i båndgneis. Egenskapene til slike syredannede bergarter og problemstillinger i forbindelse med håndtering av disse er spesielt knyttet til:
• Avrenning av vann med lav pH
• Utlekking av tungmetaller
• Forvitring og korrosjon av betong og stål
• Svelling og trykk mot konstruksjoner og fundamenter
• Redusert bæreevne/styrke av undergrunnen
• Potensiell dannelse av radongass
Det er to vanlige testmetoder som kan brukes til å påvise denne typen syredannende bergmasse på anlegget: XRF (Røntgenfluoresens) og hydrogenperoksidmetoden. XRF gir estimat på innhold av ulike elementer, herunder totalt innhold av svovel. Hydrogenperoksidmetoden gir temperaturutslag (eksoterm reaksjon) som er avhengig av sulfidinnhold. For begge metodene er det nødvendig å ta prøver som sendes til laboratorieanalyse først. Resultatene fra en slik analyse gir et grunnlag for kalibrering av felt-testene.
I starten av berguttaket vil det være naturlig å teste hyppig (for eksempel alle salver) for å få kjennskap til hvordan konsentrasjonen av sulfidene varierer i bergmassen. Geologen som følger opp drivingen vil da få en formening om sulfidinnholdet i de ulike delene av bergmassen. I videre drift kan det da være aktuelt å teste ved vesentlige endringer i bergmassen, basert på visuell inspeksjon.
Ved påvisning av sulfide bergmasser vil Fylkesmannen kontaktes, og det vil lages en egen tiltaksplan for håndtering av eventuelle forekomster. Hovedformålet ved deponering av slike masser er å begrense tilgangen på vann (eller luft), samt hindre at det vannet som kommer til renner ukontrollert ut i omgivelsene.
Det vil være gunstig å plassere deponiet slik at avrenningen begrenses, avskjærende grøfter kan benyttes og overflaten kan begrenses ved å bygge i høyden. Bufring av sigevannet med kalk (f.eks. skjellsand) eller lut er også vanlig i slike tilfeller. Deponiet bør avslutningsvis tildekkes med vekstjord. Det er lagt opp til deponering av masser i Vatlandsdalen. Her finnes det områder som kan egne seg til denne typen bruk og man har relativt store areal til rådighet. Se også vedlagt YM-plan for ytterligere informasjon.
3.4 Vurderingsgrunnlag for viktige parametere enkeltvis
Suspendert stoff
Partikkelforurensning vil følge av eksempelvis tunneldriving, knusing, fyllinger og utgravninger. Risiko ved utslipp av partikler er knyttet til form og størrelse på partikler med tanke på direkte skade på fisk, og risiko for tilslamming av gyteområder. Partikler kan ved riktig oppbygging og tilstrekkelig oppholdstid holdes tilbake i renseløsninger som sedimentasjonsbasseng og rensecontainere, men det vil være en risiko for
utilfredsstillende utslipp ved overskridelser av løsningens dimensjonerende kapasitet. Dette kan inntreffe ved mangelfull vedlikehold og rengjøring, i perioder med høy nedbør og/eller ved geologisk overgang (forskjellige bergartstyper vil kunne skape varierende mengder finstoff).
Det er ingen standard grenseverdi i Vannforskriften for suspendert stoff, og årsaken er hovedsakelig at det er stor naturlig variasjon i kvaliteten på både toleranse hos organismer, samt partiklenes form og
sammensetning. Når det gjelder effekter på biota av partikkelmengder er det relativt mye kunnskap knyttet til naturlige partikkelformer, men lite knyttet partikler fra anleggsvirksomhet (Pabst, 2015). Trolig er tilslamming av gytegroper og nedsatt effektivitet av fødeopptaket de viktigste konsekvenser av økt partikkel-
konsentrasjon (Kirk & Gilbert, 1990; Hessen 1992). Potensielle effekter av tilslamming av gyteområder, inkluderer også redusert muligheter for skjul samt mulig oksygenmangel i gytegroper.
Hessen (1992) fant ut at ørret generelt kan tåle en betydelig akutt partikkeleksponering (>1000 mg SS/L) uten at akutt dødelighet eller gjelleskader inntreffer. Kroniske effekter inntreffer ved betydelige lavere nivå, for eksempel ser det ut til at unnvikelses-/flukt- respons (fisken prøver å unngå vann med høy turbiditet) inntreffer ved lavere konsentrasjoner. Hessen (1992) konkluderte med at konsentrasjoner under 100 mg SS/L kan gi effekter på populasjonsnivå for ørret. Dette er i tråd med retningslinjer fra den europeiske
innlandsfiskekommisjonen Tabell 5. Disse grensene er trolig både partikkeltype- og vannforekomstavhengig.
Grenseverdiene for skadelige effekter må også sees i sammenheng med resipientens sårbarhet,
fortynningskapasitet og vannføring. Dessuten vil partikler fra anleggsvirksomhet i større grad kunne være skadelig enn naturlige partikler.
Bergartene i den aktuelle strekningen E39 Herdal-Røyskår vil til en viss grad produsere skarpkantede partikler ved sprengning og knusing på grunn av innhold av kvarts og amfibol. Disse mineralene krever høy aktsomhet i hht. Pabst. (2015). I tillegg vil det være innslag av Alkaliefeltspat, Plaglioklas, Pyroksen og Glimmer, dette er mineraler som krever middels aktsomhet i hht. Pabst (2015). Risiko for sulfide mineraler er også til stede, dette er omtalt i eget avsnitt.
Tabell 5. Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, NFF(2009 [25])).g/l)
Suspendert stoff (mg/L) Effekt
< 25 mg/l Ingen skadelig effekt.
25-80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning.
80-400 mg/l Betydelig redusert fiske.
> 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.
Alkalinitet og pH
For høy eller for lav pH er i seg selv skadelig for akvatisk liv (Tabell 6). I tillegg er det en rekke metaller og andre forbindelser som endrer egenskaper ved endring i pH. Dette gjelder for eksempel nitrogen som er vurdert under, og ulike metaller; krom, aluminium, jern, etc.
Høy pH vil følge av stort sementforbruk, f.eks. i arbeidet med å tette tunnelene, mens lav pH kan forekomme ved påvisning av sulfide bergarter. Gode renseløsninger med mulighet for pH justering er derfor nødvendig.
Tabell 6. Effekter av variasjoner i pH på fisk (Alabaster og LIoyd 1982).
pH Effekt på fisk
5-9 Normalt ingen skadelige effekter.
9-9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering.
9,5-10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering. Fisken er motstandsdyktig overfor slike pH-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.
10,0-10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.
10,5-11,0 Laksefisk dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også karpe, gjedde, gullfisk og suter dør.
11,0-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid.
Nitrogen
Anleggsarbeid med etablering av masselager for sprengstein vil kunne bidra til betydelige, men kortvarige, utslipp av nitrogenholdige forbindelser fra uomsatt sprengstoff i form av ammoniumnitrat (NH4NO3). Utslipp av nitrogen i form av ammonium (NH4) og ammoniakk (NH3) er potensielt giftig for fisk og annet biologisk liv.
Ammonium (NH4) vil i vann foreligge i en likevekt med fri ammoniakk (NH3), hvor likevekten forskyves mot ammoniakk ved økende pH og vanntemperatur (Terjesen og Rosseland, 2009).
Grenseverdier for total ammonium er gitt i veileder 02:2018 (Direktoratsgruppen for vanndirektivet, 2018) og er vist i Tabell 7. Denne verdien er bare gyldig ved pH over 8 og temperatur over 25, men ammoniakk kan også dannes ved lavere pH og temperatur (Emerson, m.fl. 1975 ). Ammoniakk er giftig i lave
konsentrasjoner, men har ikke langtidseffekt i resipienten.
I tillegg vil økt tilførsel av nitrat kunne bidra til algeoppblomstring (eutrofiering) i ferskvann og saltvann. I området Herdal- Røyskår er ferskvannet i utgangspunktet næringsfattig og risiko for eutrofiering i ferskvann vurderes til lav. I saltvann kan nitrogen også bidra til algeoppblomstring, men utslippet fra utbyggingen vil bli kraftig fortynnet før utslipp til Lyngdalsfjorden og denne risikoen vurderes dermed også til lav. Grenseverdier for total nitrogen er Tabell 8.
Tabell 7. Grenseverdier for ammonium i hht. veileder 02:2018, Direktoratsgruppen for vanndirektivet (2018)
Tabell 8. Grenseverdier for total nitrogen i hht. veileder 02:2018, Direktoratsgruppen for vanndirektivet (2018)
Organiske miljøgifter og tungmetaller
Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirkes av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler, fra anleggsmaskiner. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vann- og jordresipienter. Forbrenningsmotorer slipper også ut andre ulike miljøgifter som også kan spres videre via vann. Og selv ved relativt lave utslippskonsentrasjoner, vil oljeforbindelser kunne skape visuell forurensning med at det vil kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten. Erfaringsmessig er oljeinnholdet i vann fra slike anleggsarbeider ofte forårsaket av brudd på eksempelvis hydraulikkslanger på anleggsmaskiner.
Oljefraksjonene C10-C12 og C12-C35 vil erfaringsmessig utgjøre hovedandelen av oljen som vil slippes ut ved uhell og søl. Oljeforbindelser i utslippet vil i all hovedsak følge med vannfasen
Utslipp av oljeforbindelser og andre organiske miljøgifter kan i stor grad avbøtes gjennom gode tiltak, men det er en restrisiko knyttet til uhell som må hensyntas.
Anleggsdriften vil kunne øke tilførselen av enkelte metaller, og berggrunnen i området vil også kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra drivefasen. Samtidig er metaller i stor grad partikkelbundet og vil kunne bli holdt tilbake i renseanlegg for partikler.
Veileder 02:2018 har egne grenseverdier for organiske miljøgifter og metaller i vann og sediment. Disse grenseverdiene skal opprettholdes også i anleggsfasen.
Plastrester
Sprengsteinsmasser inneholder normalt plast i form av plastarmering og/eller tennerledninger, koblingsblokker og foringsrør av plast. Aktuelle tiltak for å minimere plastforurensning er å erstatte plastarmering med stålarmering, fjerning av foringsrør før sprengning, samt bruk av elektriske eller
elektroniske tennsystemer. Miljødirektoratet har laget et faktaark som oppsummere informasjon om temaet (Miljødirektoratet 2018).
Selv med gjennomførte tiltak vil det bli noe plastforurensing ved sprengning. Dette vil hovedsakelig følge med sprengsteinsmassene til fyllingen. Dette kan på sikt ha konsekvenser fordi plasten vil brytes opp i mindre biter som kan følge med avrenningen ut. Ved oppryddingsrutiner og etablering av
sedimentasjonsløsninger vil sannsynligvis en del av plasten kunne samles opp sammen med andre partikler.
4 Metode og forutsetninger
4.1 Undersøkelser, kartlegging og overvåking i planfasen
Det er gjennomført forundersøkelser av vannmiljø i resipienter der det er forventet påvirkning. Resultatene er oppsummert i egen rapport som er vedlagt søknaden. Figur 6, Figur 7 og Figur 8 viser prøvepunkter og undersøkelser gjennomført. Enkelte resultat er også vist under avsnitt for hvert område. Alle resultater er også lagt inn i vannmiljø.
I utvalgte prøvepunkt er det tatt bunndyrprøver, prøver av begroingsalger/ dyreplankton og/eller gjort egne fiskeundersøkelser. Det er også gjort undersøkelser for å kartlegge elvemusling ved bruk av miljøDNA.
Resultater fra undersøkelser gjennomført av Norconsult er kombinert med tilgjengelig data fra vannmiljø.
I perioden juli til desember 2019 ble det hovedsakelig tatt kvartalsprøver av vann, og i 2020 ble det tatt månedlige prøver. Prøvetakingen fortsetter ut 2020. Prøvene ble analysert for parametere vist i tabell:
Tabell 9. Oversikt over analyseparametere for vannprøver.
Forkortelse Parameter Metode
SS Suspendert stoff NS-EN 872
Tot-P Total fosfor NS-EN ISO 15681-2:2018
Tot-N Total nitrogen NS 4743
NO3 Nitrat -
NH4 Ammonium -
pH pH NS-EN ISO 10523:2012
Alkalinitet Alkalinitet -
Ledningsevne Ledningsevne NS-ISO 7888
TOC Totalt organisk karbon NS-EN 1484 IR
SO4 Sulfat NS-EN ISO 10304-1:2009
Cl Klorid -
K Kalium NS-EN ISO 17294-2:2016
Ca Kalsium NS-EN ISO 17294-2:2016
Mg Magnesium NS-EN ISO 17294-2:2016
Na Natrium NS-EN ISO 17294-2:2016
Ni Nikkel NS-EN ISO 17294-2:2016
As Arsen NS-EN ISO 17294-2:2016
Cr Krom NS-EN ISO 17294-2:2016
Pb Bly NS-EN ISO 17294-2:2016
Cd Kadmium NS-EN ISO 17294-2:2016
Cu Kobber NS-EN ISO 17294-2:2016
Fe Jern NS-EN ISO 17294-2:2016
Mn Mangan NS-EN ISO 17294-2:2016
Al Aluminium NS-EN ISO 17294-2:2016
Al-fraksjoner Reaktivt, labilt og Illabilt aluminium -
Figur 6. Oversikt over tiltaket og mulig påvirkede vannforekomster ved Herdal. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling. Bokstaver i gult viser til overvåking utført av Miljødirektoratet.
Figur 7. Oversikt over tiltaket og mulig påvirkede vannforekomster ved Lygna. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet, E=Elvemusling. Bokstaver i gult viser til overvåking utført av Miljødirektoratet.
Figur 8. Oversikt over tiltaket og mulig påvirkede vannforekomster ved Røyskår. Prøvepunkt i overvåking er vist, V=vannprøver, B=Bunndyr og Begroingsalger, F= Estimert fisketetthet.
4.2 Vannmengder i anleggsfasen og beregning av forurensning
Det er beregnet vannmengder i resipienter, teoretisk sigevannsdannelse fra massefylling samt forventet mengder med tunnelvann. Alle vannmengder i resipienter er basert på tidligere registrert avrenning og beregninger av middelvannføring og alminnelig lavvannføring av NVE for perioden 1961 – 1990.
Informasjonen er hentet fra NVEs tjeneste NEVINA og presenteres i Tabell 4 for hovedvassdragene.
Presentert avrenning er skalert til mindre områder basert på nedbørfeltene til et punkt. Nedbørfelt er generert gjennom NEVINA eller gjennom den kommersielle tjenesten SCALGO.
Beregningene er basert på at all nedbør som faller på tiltaksområdet enten renner av til et renseanlegg, eller gjennom infiltrasjon i terreng, før det går til overflateresipient. Beregningene tar ikke høyde for eventuell avrenning til grunnvann. Der hvor deler av massefylling ligger under grunnvannstand vil trolig avrenning av sigevann være større, men konsentrasjon lavere grunnet økt fortynning.
Beregning av sigevann fra massefyllinger
Beregning av sigevann er, hvis ikke annet er oppgitt, beregnet basert på prosent anleggsvirksomhet i nedbørfeltet. Arealbruk i plankart er lagt til grunn for hvilket areal som får anleggsvirksomhet. Det er forutsatt at alt vann oppstrøms blir ledet gjennom fyllingene uten kontakt med anlegget. Sigevann fra massefyllinger kan også beregnes med å anta at alt vann som må føres gjennom en fylling blir påvirket, prosentandelen bli da arealbruk med anleggsvirksomhet pluss nedbørfelt oppstrøms.
Beregning av vannmengder fra driving av tunnel
De to tunnelene (Kålåsen og Rossåsen) er planlagt å drives fra tre steder (Figur 9) og utslipp av renset drivevann vil ha avrenning til hovedresipientene Møska, Lygna og Litleåna via mindre sidebekker. Prosjektet vil ha best fremdrift ved driving av inntil 2/3 av Rossåsentunnelen fra Herdal, og ca. 1/3 fra tverrslaget ved Foss, men dette er ikke bestemt. Søknaden legger til grunn de prinsipper og metoder som anbefales i rapport fra Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF, 2009). Nyere kunnskap om gjenbruk av vann og målte verdier av vannkvalitet i drivevann fra tunnel er også lag til grunn.
Figur 9. Oversikt over utslippspunkter for tunnelvann.
Beregning av forurensning
Det er gjort beregninger av mulig avrenning av partikler og nitrogen fra anleggsområdet og fra tunneldriving.
Beregningen er gjennomført med å kombinere teoretiske vannmengder med forventet innhold av partikler og nitrogen, dette basert på erfaringstall og litteraturkilder. Slike beregninger er usikre av mange grunner, både med hensyn til vannmengder, konsentrasjoner i anleggsvann, fortynning og tilbakeholdelse i renseanlegg /naturlig vegetasjon. I tillegg vil det være stor variasjon over tid, mens beregninger prøver å anslå
gjennomsnitts-tall. Slike teoretiske beregninger gir likevel en indikasjon på hva en kan forvente og kan peke på områder /tidsperioder som kan være kritiske.
4.3 Vurdering etter Vannforskriften
Det er gjort en innledende vurdering av om tiltaket vil medfører at miljømålene i vannforskriften § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes. Under slike tilfeller skal det gjøres en vurdering etter vannforskriften §12.
Vannforskriften § 4 er sitert under.
§ 4. Miljømål for overflatevann
«Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.»
4.4 Generelt om vurdering av utslippsgrenser
Det er Fylkesmannen som gir tillatelse til midlertidige utslipp i forbindelse med bygging av ny E39 Herdal Røyskår, og det er tillatelsen som fastsetter eventuelle krav til rensing av utslipp, aktuelle utslippspunkt og grenseverdier i resipientene. Fylkesmannen har antydet at de vil gi tillatelse til utslipp basert på
grenseverdier i hovedresipientene, og ikke grenseverdier satt for utslipp fra renseenhetene under
anleggsperioden. Totalentreprenøren må deretter tilpasse valg av renseløsninger slik at grenseverdiene for resipientene ikke overskrides.
Grenseverdiene må gjenspeile nærhet til utslippet, grad av nødvendig påvirkning fra anlegget, graden av fortynning og resipientens tåleevne. I tillegg må resipientens økologiske og/eller rekreasjonsmessige verdi vurderes ved fastsetting av grenseverdier. I dette prosjektet er det også sett til grenseverdier satt av Fylkesmannen i Agder i tidligere prosjekter med tilsvarende resipienter.
Det er mest vanlig å sette grenseverdier for utslipp av suspendert stoff (SS), olje, pH og evt. jern. Dette er også forslaget i denne søknaden.
5 Herdal
5.1 Tiltaket og resipienter
Ved Herdal skal det anlegges en massefylling med størrelse på inntil ca. 1,24 million kubikk. Det blir et tunnelpåhugg i Herdal og det er sannsynlig at renset drivevann får et utslippspunkt i Litleåna. Samtidig anlegges en tilførselsvei fra ny E39 til nåværende E39, denne veien skal krysse Litleåna som vist i Figur 10.I figuren vises også et mulig planlagt rensebasseng for driftsfase, men endelig plassering og utforming av rensebasseng er ikke bestemt.
Hovedresipienten i området er Litleåna Figur 11. Veien krysser tre tilførselsbekker og all avrenning fra området ledes til Litleåna. De tre bekkene er; Herdalsbekken, Rauneslia og Gullknuten. Nedbørfeltene til de tre bekkene er vist i Figur 12, mens ytterligere informasjon er vist i Tabell 11. Det er knyttet størst verdi til Herdalsbekken, denne bekken har et gyteområde for ørret og laks nederst og det er vurdert som et
passende leveområde for ål. Både Gullknuten og Rauneslia har et vandringshinder relativt nært Litleåna som sannsynligvis forhindrer fisk å vandre oppover. Vannforekomstene er beskrevet nærmere i neste avsnitt, samt vedlegg 2 og 3.
Figur 10. Oversikt over tiltaket i Herdal og Litleåna kilde: Innsynsmodell.
Figur 11. Elven Litleåna ved Herdal, ny bro for tilførselsvei er planlagt like ved hvor bilde er tatt.
Figur 12. Oversikt over tiltaket og mulig påvirkede vannforekomster ved Herdal.
5.2 Resultater førkartlegging
Området har generelt rent vann med lite menneskelig påvirkning i nedbørfeltet. Unntaket er perioder med lav pH og høye verdier av labilt aluminium som stammer fra forsuring av nedbørfeltet (se vedlegg 1). Variasjon i konsentrasjon av total nitrogen, pH og SS for ulike prøvepunkt i Litleåna er vist i Tabell 10 (kilde: vannmiljø og før-kartlegging). Flere resultater er vist i vedlegg 1.
Tabell 10. Gjennomsnitt, min og max. konsentrasjon av Total nitrogen (Tot-N), pH og suspendert stoff (SS) i Litleåna i ulike perioder. Kilde: vannmiljø.
Nedstrøms
Gulltjørn (024-45767)
Ved utløp til Lygna (024- 31942)
Ved utløp til Lygna (024-58894)
Litleåna inn Litleåna ned
2003-2010 1989-2010 2008-2019 2019 -2020 2019-2020
Tot-N (mg/l)
Min - 406 260 200 190
Gj.snitt - 564 496 327 326
Max - 980 850 400 430
pH
Min 5,6 5,2 4,9 5,2 5,4
Gj.snitt 6 6,2 6,3 6,0 5,9
Max 6,5 7,5 7,1 6,8 6,5
SS (mg/l)
Min - - - 1,0 1,0
Gj.snitt - - - 1,9 1,4
Max - - - 5,0 2,0
5.3 Vurdering etter vannforskriften
Anleggsfase Vannmengder
Det er gjort beregninger av prosentandel anleggsvirksomhet i de ulike nedbørfeltene (Tabell 11). Det vil være størst inngrep i nedbørfeltet til Rauneslia (28 %) der skal det bygges et kryssområde. Deretter vil det være et stort arealinngrep i nedbørfeltet til Herdalsbekken (15 %) og ved Gullknuten (9 %). Tiltaket vil gi direkte arealbeslag i mindre enn 1 % av nedbørfeltet til Litleåna som helhet. Nedbørfeltene til
Herdalsbekken, Rauneslia og Gullknuten utgjør tilsammen 4,6 % av totalt nedbørfelt til Litleåna.
Total utslippsmengde fra renseanlegg fra tunnelvann er beregnet til maks 20 l/s ved Herdal (Tabell 10). Det største bidraget vil være innlekkasjevann (rent vann) som vil kunne variere betraktelig gjennom
anleggsperioden. Maksimums-anslaget på 20 l/s er beregnet ut i fra innlekkasje ved ferdig tunnel.
Beregninger tyder på at denne ekstra tilførselen av tunnelvann vil utgjøre ca. 1,2 % av vannføringen i Litleåna ved middelvannføring. Men siden fortynning og innblanding ikke vil skje umiddelbart kan en forvente noe
høyere prosentandel i nærheten av utslippet. I tillegg til tunnelvann fra tunnel vil Litleåna få avrenning fra fra massefyllinger, totalt sett vil anleggspåvirket vann kunne utgjøre ca. 2,2 % av vannføringen ved
middelavrenning.
I tørkeperioder (definert som perioder med alminnelig lavvannføring) vil anleggspåvirket vann kunne utgjøre nesten 44 % av avrenningen til Litleåna. Dette vil bare kunne inntreffe i perioder med maksimalt
innlekkasjevann, altså når tunnelen er nesten ferdig. I denne beregningen er det også antatt at
innlekkasjevann er konstant, mens det i realiteten nok vil være noe lavere i tørkeperioder. Disse forhold tilsier at prosent anleggsvann i realiteten vil være noe lavere. Det er likevel en svært høy teoretisk andel og perioder med lite vannføring i Litleåna vil uansett kunne kreve ekstra avbøtende tiltak.
Tabell 11. Oversikt over nedbørfeltareal og vannmengder i Herdal ved middelvannføring, kilde: nevina.no.
Areal nedbørfelt km2
Areal anlegg km2
Anleggsprosent* Vannføring resipient (l/s)
Sigevann steinfylling (l/s)
Herdal 0,9 0,13 15 % 37 5,5
Rauneslia 0,22 0,06 28 % 9 2,5
Gullknuten 0,32 0,03 9 % 13 1,1
Litleåna 31,5 0,22 0,7 % 1440 10,2
*Andel av hele nedbørfeltet med anleggsaktivitet/fylling, med buffersone 10 m.
Tabell 12. Beregnet avrenning fra ulike kilder i Herdal.
Rossåsen Tunnel Vannmengde (l/s) Antatt 2/3 av drivevann til Herdal og 1/3 til Foss.
Innlekkasjevann 20,0 Basert på tettekrav i ingeniørgeologisk
rapport
Drivevann 3,5 Vannforbruk ca. 350 l/min pr. borerigg,
antatt krav om 70 % gjenbruk av vann og 2 borerigger
Påboret vann 3,3 Antatt 200 l/min
SUM til Herdal 20 l/s Innlekkasjevann er fordelt på Foss og
Herdal, drivevann og påboret vann er konstant.
SUM til Foss 13 l/s
Middelvannføring (l/s) Alminnelig Lavvannføring (l/s)
Vannføring Litleåna1 1400 47
Sigevann steinfylling 10,2 0,3
Drivevann tunnel 20 20
Prosent anleggsvann (%) Prosent anleggsvann (%) Prosent anleggsvann av total
(%), vil kunne være en del høyere i innblandingssonen
2,2 44
Nitrogen
Det er anslått at massefyllingen (og nydyrkingsarealet) på Herdal vil inneholder ca. 1 250 000 m3 sprengstein. Dersom det antas at all denne sprengsteinen har en gjennomsnittlig nitrogenavrenning fra
1 Ved Herdal nedstrøms utløpet av Herdalsbekken.
sprengstoffrester på 26 g N/tonn og en antatt vekt pr. m3 på 1,6 tonn pr. m3, vil nitrogeninnholdet i fyllingen bli ca. 50 tonn. Hvor stor andel av det tilgjengelige nitrogenet som blir vasket ut er usikkert, men
nitrogeninnhold i avrenningen fra fyllingen vil bli midlertidig forhøyet i anleggsperioden og sannsynligvis i en periode etter.
Hvis vi antar at all nitrogen fra steinmassene vil vaskes ut i løpet av tre år vil dette kunne utgjøre 52 kg/døgn.
Dette er en konservativ tilnærming siden noe også vil holdes tilbake i fylling. Med en
bakgrunnskonsentrasjon av nitrogen på 0,5 mg/l (62 kg/døgn) vil dette utgjøre en gjennomsnittlig økning fra 0,5 til 0,9 mg/L nitrogen i Litleåna. I tillegg til avrenning fra steinfylling vil det være nitrogen i drivevann fra tunnel, i henhold til Ranneklev (2017) kan vi anta at denne konsentrasjonen vil være på mellom 70 og 100 mg/L. I beregningen er det antatt 70 mg/L i innlekkasjevann og 100 mg/l i drivevann.
Beregningen viser at konsentrasjonen av nitrogen i Litleåna vil kunne bli 1,1 mg/L ved normal avrenning og 38 mg/L ved lavvannføring. Andelen ammonium av total nitrogen vil maksimalt være 50 % (basert på andel ammonium i sprengstoff). Andel ammoniakk av total ammonium vil variere basert på pH og temperatur. I Litleåna har pH historisk variert mellom ca. pH 5 og pH 7. Ved å anta at temperaturer varierer mellom 0 og 20 oC vil beregnet konsentrasjon av ammoniakk være mellom 0,002 og 0,39 % av total ammonium
(Emerson, 1975). I Figur 13 er det illustrert hvordan konsentrasjon av ammoniakk varierer med pH, temperatur og konsentrasjon av total ammonium. Ved en konsentrasjon på 11 mg/l (eller 22 mg/L total nitrogen) kan grenseverdien i veileder 02:2018 på 25 µg/l total ammonium overskrives under spesielle forhold.
En grenseverdi for akutt giftighet av ammoniakk på 25 µg/l kan anses som konservativ, da mange fiskearter vil kunne tåle kortidseksponering av langt høyere konsentrasjoner (200-2000 µg/l). Tålegrenser for
eksponering vil også variere betydelig mellom fiskearter og ulike livsstadier, hvor blant annet laksefisk er regnet blant de mest sensitive. Konsentrasjoner av fri ammoniakk over 25 µg/l medfører ikke nødvendigvis akutt dødelighet, men bør allikevel unngås, da høyere konsentrasjoner vil gi merkbart negative effekter hos de fleste fiskearter (Alabaster og Lloyd, 1982).
Figur 13. Konsentrasjoner av totalt ammonium som vil gi overskridelse av grenseverdi for akutt giftighet av ammoniakk ved ulike vanntemperaturer og pH i vassdraget (utledet basert på Emerson m.fl. 1975)
0 10 20 30 40 50 60 70
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Beregnet konsentrasjon av NH-3 (µg/l)
Total ammonium (NH3 + NH4) (mg/L) pH = 4,4, Temp = 0 pH = 7, Temp = 20
Det er ikke gjennomført en egen beregning for Herdalsbekken, Gullknuten eller Rauneslia. Disse bekkene vil få en forhøyet konsentrasjon av nitrogen fra sigevann fra massefylling. Men disse bekkene vil derimot ikke ha tilførsler fra tunnelvann og får dermed ikke nitrogen fra denne kilden i tillegg.
Partikler
Det forventes en økt tilførsel av partikler til Litleåna i anleggsperioden, både fra massefylling og
tunneldriving. Det er gjort en konservativ beregning av mulige konsentrasjoner i Litleåna basert på mulige konsentrasjoner i anleggsvann og fortynning i resipient ved normal avrenning og ved lavvannføring Tabell 13. Bakgrunnskonsentrasjon er satt til 5 mg/L, og det er regnet på konsentrasjoner i anleggsvann på 10, 50 og 100 mg/L SS. Både renset drivevann fra tunnel og massefyllinger har ved normale forhold en forventet konsentrasjon mellom 10 mg/L til 100 mg/L. Høyere konsentrasjoner kan også forekomme, f.eks. ved høye nedbørsmengder eller i situasjoner der rensesystemene ikke fungere optimalt. Det er derfor også satt enn et worst-case-scenario med ingen rensing og konsentrasjon på 1000 mg/L SS. Denne risikoen er størst når vannføringen i elven også er høy og dermed mindre sårbar.
Resultatene viser moderat økning i partikkeltransport ved middelavrenning (5 - 7 mg/l), mens
konsentrasjonene er høye ved lavvannføring (7 – 47 mg/L). Med ytterligere tiltak vil det mest sannsynlig også være mulig å redusere tilførselen deler av tiden. Ytterligere tiltak kan være å føre avrenningen gjennom renseanlegg flere ganger, sandfilter, ytterligere fordrøyning i perioder med lavvann m.m. I et worst-case scenario der rensesystemene ikke fungere er det beregnet en konsentrasjon på 27 mg/L ved normal vannføring og 443 mg/L ved lavvannføring. Denne situasjonen er ikke forventet, men kan oppstå ved en akutt uforutsett hendelse. Beregningen viser igjen at det er lite risiko for elven ved normal vannføring, men stor risiko ved lavvann.
Ved en konsentrasjon på 47 mg/L SS er det en risiko for skadelige effekter på laks og ørret, men litteratur tyder på at voksen fisk vil tåle denne konsentrasjonen så lenge den er kortvarig (Hessen, 1992). En konsentrasjon på 443 mg/L vil kunne være skadelig og må unngås.
Risikoen for liten vannføring er størst i sommerhalvåret, og kan korrelere med perioder der yngel av laks og ørret er sårbare (plommesekken forsvinner vanligvis i mai /juni). I tillegg til akutte effekter vil den største risikoen sannsynligvis være knyttet til mulig tilslamming av gyteområder, påvirkning av yngel, og nedsatt effektivitet av fødeopptaket som kan gi effekter over tid. Videre arbeid må ta hensyn til at elven er spesielt sårbar ved lavvann og gjøre ytterligere tiltak i denne perioden.
Det er ikke gjennomført en egen beregning for Herdalsbekken, Gullknuten eller Runeslia. Påvirkning i disse bekkene vil sterkt avhenge av hvor mye overvann som avskjæres og hvordan /om bekkene legges om i anleggsfasen. Men det kan forventes en tidvis høy konsentrasjon av partikler i disse bekkene.
Tabell 13. Beregning av teoretiske konsentrasjoner av partikler i Litleåna i ulike scenarier.
Anleggsvann
(5 mg/L SS i bakgrunn)
2,2 % anleggsvann pluss bakgrunn (normal avrenning)
44 % anleggsvann pluss bakgrunn (lavvannføring)
10 mg/L SS 5 mg/L 7 mg/L
50 mg/L SS 6 mg/L 25 mg/L
100 mg/L SS 7 mg/L 47 mg/L
1000 mg/L SS (ingen rensing) 27 mg/L 443 mg/L
Driftsfase
Vannhåndtering i driftsfasen er ikke endelig bestemt, bare foreløpig skissert. Det er planlagt å føre alt vann fra både Kålåstunnelen, Lygna bro og Rossåstunnelen til et felles renseanlegg på Herdal. Overvann fra vei i dagsone ved Herdal er planlagt å ledes til et sedimentasjonsbasseng for rensing før utslipp til Litleåna. I videre arbeid må planlagt vannhåndtering i driftsfase vurderes nærmere, spesielt med hensyn til vaskevann fra tunnel. Mulighet til å føre noe av vaskevannet til Lygna kan spesielt vurderes siden dette er en større og mere robust resipient.
I konsekvensutredningen ble det gjennomført en beregning av vannkvalitet i resipienter etter tilførsler fra ferdig vei (KU, KDP). Resultatet viste at småbekkene i området (Herdalsbekken, Gullknuten og Rauneslia) har en risiko forforringelse av vannkvaliteten i perioder med lav vannføring, men dette var uten tiltak i form av rensebasseng. Vannkvaliteten i Litleåna viste ingen forringelse i beregningen, men denne tok ikke hensyn til tilførsel av vaskevann fra tunnel. Riktig dimensjonering og driftsrutiner for renseanlegget må derfor vurderes nærmere.
Samlet vurdering vannforskriften
Litleåna har god vannføring og gode gyte- og oppvekstområder for sjøørret og laks. Vassdraget er sensitivt da det er i etableringsfase for laksebestand etter forsuring, og kjent for mye ål. Den største risikoen i anleggsfasen er knyttet akutte tilførsler som skylder uhell, til økt tilførsel av partikler som kan gi svakere årsklasser av yngel, og akutt påvirkning fra ammoniakk ved høy pH. Påvirkning fra anlegget vil mest sannsynlig skje over to-tre sesonger. Et enkeltår med svakere årsklasser vil sannsynligvis ikke ha langvarig betydning, påvirkning over to-tre år vil derimot ha en sterkere påvirkning. Bestanden av laks og ørret vil likevel reetablere seg, men det vil ta lengre tid og vil være svært uheldig.
I Herdalsbekken tapes leveområder for ål og noe gyteområde for laks og ørret. Ved å opprettholde
vandringsmulighetene for ål, og bedre leveområdene, f.eks. ved å anlegge kulper, der bekken omlegges vil tapet til en viss grad kunne kompenseres. Tiltaket må planlegges slik at gytestrekningen vil få minst mulig påvirkning i anleggsfasen, men en må forvente svakere årsklasser av fisk, evt. ingen gyting det første året av anleggsperioden mens bekken legges om. Det må tilstrebes at den sterkeste påvirkningen begrenset til et år. Dette innebærer god planlegging av tiltak og det må tas hensyn til perioder når fisken er mest sårbar, det vil si vår (april/mai) og høst (september/oktober). Det er størst risiko knyttet til startfasen og perioden der bekken må legges om, men også i tørkeperioder med lite avrenning og fortynningskapasitet. I disse situasjonene vil bekken være spesielt sårbare.
Godt planlagt vannhåndtering i driftsfasen vil gjøre at det trolig ikke vil bli redusert økologisk tilstand i driftsfasen i Litleåna, og tiltaket vil heller ikke forringe muligheten for å oppnå god tilstand her. I
Herdalsbekken er det risiko for ikke å nå miljømål, samt forringelse av miljøtilstand ved liten vannføring i driftsfasen jf. KU KDP. Generelt vil tap av leveområder kunne gi reduserte bestander av fisk og ål sammenlignet med før-tilstanden.
5.4 Forslag til overvåking og grenseverdier i anleggsfasen
Forslag til grenseverdier i anleggsfasen er gitt i Tabell 14. Grenseverdiene tar utg. pkt. i et renseanlegg med renseeffekt til 50 mg/l ved utløpet. Figur 14 viser forslag til plassering av stasjon i Litleåna for måling opp mot grenseverdi. Det forutsettes at entreprenøren etablerer et måleprogram for overvåkning av viktige kjemiske parametere ved utløp av renseanlegg. Overvåkningen av anlegget skal være egnet til å avsløre avvik fra
miljøkrav, og skal ha alarmfunksjoner som varsler om overskridelser. Gjennom hele anleggsperioden og må det også gjennomføres tiltaksovervåkning etter vannforskriften § 12. Tiltaksovervåkningen skal omfatte alle de viktigste resipienter og skal bygge på forundersøkelsene. Et forslag til overvåkingsprogram i
anleggsfasen er vist i Figur 14.
Figur 14. Oversikt over forslag til overvåking i anleggsfasen. V=vannprøver, B=biologisk overvåking, L= automatisk logger. Oransje kryss = Forslag til plassering av grenseverdi.
Tabell 14. Foreslått grenseverdier i Litleåna for SS, FNU, pH og olje.
Anleggsvann Litleåna nedstrøms anlegg.
SS enkeltprøver Bakgrunnsverdi + 30 mg/L SS
FNU ukesmiddel Bakgrunnsverdi + 25 FNU
pH Bakgrunnsverdi ± 0,3
Olje 5 mg/L
6 Lygna
6.1 Tiltaket og resipienter
Det er planlagt en bro over Lygna ca. 70 m over nåværende terrenghøyde, broen er planlagt i område vist i Figur 16. Broen skal bygges fra tunnel til tunnel og det vil ikke være noe ytterligere E39 dagsone i området.
Broen er planlagt med pilarer i nærheten av vannkanten, men ikke i vannet (Figur 15). Nåværende vei ved Lygna må i forbindelse med anleggsarbeidet utvides på begge sider og det må sprenges inn i fjellet for å få bedre plass til dette. Transport av større stålkasseseksjoner langs vei vil være utfordrende, så det antas at stålkassen må sammenstilles i egen fabrikk bak landkar i tunnel og skyves ut over dalen.
Så sant anleggsarbeid gjennomføres slik det er skissert under kap. 6.3 samt at avbøtende tiltak gitt av tidligere kapitlene gjennomføres, er det ikke forventet negativ påvirkning fra Lygna i forbindelse med brobyggingen. Men det vil bli en påvirkning fra Fossområdet via sidebekker (Figur 17). I området ved Foss pukkverk er det planlagt et anleggsområde og det skal bygges et tverrslag inn til Rossåstunnelen.
Figur 15. Illustrasjon av bro over Lygna.
Figur 16. Bilde av Lygna
Figur 17. Oversikt over tiltaket og mulig påvirkede vannforekomster ved Lygna.
