Side 1 – 133
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 20. februar 2002
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2001
Des. 10. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter lov av 21. desember 2001 nr. 113 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2002) del V
annet ledd (Nr. 1643) ... 37 2002
Jan. 11. Lov nr. 1 om avvikling av stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» og overføring av stiftelsens kapital til stiftelsen «Norsk
Utvandrermuseum»... 1 Jan. 25. Lov nr. 2 om endringar i aksjelovgivinga m.m. ... 1 Jan. 25. Ikrafts. av lov av 25. januar 2002 nr. 2 om endringar i aksjelovgivinga m.m. (Nr. 65)... 118 Jan. 25. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter aksjeloven § 2–8 annet ledd fjerde
punktum og allmennaksjeloven § 2–8 annet ledd fjerde punktum (Nr. 66) ... 118 Forskrifter
2001Des. 12. Forskrift om takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001 (Nr. 1619)... 3 Des. 11. Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 1644) ... 37 Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på
kyststrekningen Stad – Lindesnes og i Skagerrak i 2002 (Nr. 1646) ... 49 Des. 21. Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede
jordbruksvarer (Nr. 1647) ... 53 Des. 19. Forskrift om ikke-automatiske vekter (Nr. 1650) ... 66 Des. 3. Forskrift om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen
(Nr. 1657) ... 77 Des. 3. Forskrift om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond, SND (Nr. 1658)... 79 Des. 20. Forskrift om garanti ved åpning av gjeldsforhandling i henhold til konkursloven
(Nr. 1663) ... 84 2002
Jan. 2. Forskrift om overgangsregler for samordning av tjenestepensjon og personskadetrygd med
rehabiliteringspenger og attføringspenger fra folketrygden (Nr. 4) ... 91 Jan. 15. Forskrift (Nr. 123) om tidspunkt for innbetaling av merverdiavgift som skal tilbakeføres
av næringsdrivende som driver kjøreopplæring (Nr. 25)... 99 Jan. 8. Forskrift om områdebegrensning mv. i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2002
(Nr. 26) ... 99 Jan. 15. Forskrift om faktorer mv. i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2002 (Nr. 31) ... 100 Jan. 15. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. i fisket etter norsk vårgytende sild i 2002
(Nr. 32) ... 101 Jan. 10. Forskrift om fastsettelse av maksimalkvoter per fartøy i fisket etter kolmule i EU-sonen,
Færøy-sonen, internasjonalt farvann, Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen for fartøy med kolmuletråltillatelse og Nordsjø-
/industritråltillatelse i 2002 (Nr. 50) ... 104 Jan. 14. Forskrift om tollfritak ved gjeninnførsel av norske eller tidligere fortollede varer etter
reparasjon eller bearbeiding på Svalbard (Nr. 51) ... 105 Jan. 17. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. ved fiske etter nordsjøsild i 2002 (Nr. 53) ... 106 Jan. 18. Forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy (Nr. 55) ... 106 Jan. 21. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia,
Frankrike, Spania og Hellas (Nr. 57) ... 108 Jan. 22. Forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil
luftfart (Nr. 61) ... 110 Jan. 24. Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier
mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner
(Nr. 63) ...
116 Jan. 25. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse
grupper medlemmer for året 2002 (Nr. 64)... 116
folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2–8 (Nr. 93) ... 118
Jan. 25. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2002 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 94) ... 119
Jan. 31. Forskrift om forbud, inntil videre, mot import av produkter av animalsk opprinnelse fra Folkerepublikken Kina (Nr. 100)... 122
Feb. 1. Forskrift om vernetiltak, inntil videre, ved import av visse fiskeri- og akvakulturprodukter fra Vietnam, Indonesia og Pakistan (Nr. 101)... 122
Jan. 25. Forskrift om fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen på restkvantum sesongen 2001–2002 (Nr. 120) ... 123
Jan. 29. Forskrift om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser (Nr. 122) ... 124
Jan. 29. Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser (Nr. 123)... 125
Jan. 30. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk ved Færøyene i 2002 (Nr. 124) ... 129
Feb. 5. Forskrift om vernetiltak, inntil videre, ved import av stjerneanis fra tredjeland (Nr. 129) ... 131
Endringsforskrifter 2001 Sept. 17. Endr. i forskrift om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (Nr. 1618) ... 3
Des. 18. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 1620)... 22
Des. 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1621)... 23
Des. 21. Endr. i forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll (Nr. 1622)... 24
Des. 21. Endr. i forskrift om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranser til spesialmarkeder (Nr. 1623) ... 32
Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1624) ... 34
Des. 21. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest i Spania (Nr. 1625)... 34
Des. 21. Endr. i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1626)... 35
Des. 21. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1627)... 36
Des. 17. Endr. i forskrift om fôrvarer (fôrvareforskriften) (Nr. 1645) ... 42
Des. 16. Endr. i forskrift til lov om Statens Pensjonskasse og enkelte andre lover (Nr. 1649)... 65
Des. 19. Endr. i forskrift om retursystemer for emballasje til drikkevarer (Nr. 1661)... 83
Des. 19. Endr. i forskrift om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer (Nr. 1662)... 83
Des. 18. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på regional helseplan og ved statlige helseinstitusjoner (Nr. 1664) ... 85
Nov. 19. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (Nr. 1668)... 87
2002Jan. 2. Endr. i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) (Nr. 1) ... 90
Jan. 2. Endr. i forskrift om bestemmelser om boligbyggelagenes adgang til å motta og forvalte sparemidler fra andelseierne (Nr. 2) ... 90
Jan. 11. Endr. i forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag på Svalbard (Nr. 3) ... 90
Jan. 3. Endr. i en rekke forskrifter som følge av delingen av Sosial- og helsedepartementet fra 1. januar 2002 (Nr. 7)... 91
Jan. 3. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler (Nr. 8)... 92
Jan. 3. Endr. i forskrift om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt (Nr. 9) ... 92
Jan. 4. Endr. i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister (Nr. 11) ... 93
Jan. 4. Endr. i forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet (Nr. 12) ... 93
Jan. 7. Endr. i forskrift om tildeling og bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser for telenett og teletjenester (nummerforskriften) (Nr. 13) ... 93
Jan. 7. Endr. i forskrift om statens stipend og garantiinnntekter for kunstnere (Nr. 14) ... 95
Jan. 8. Endr. i forskrift for tilskudd til veilednings- og informasjonsprosjekter innen økologisk landbruk (Nr. 15) ... 95
Jan. 10. Endr. i forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v. (Nr. 16)... 96
Jan. 11. Endr. i forskrift om transport av levende dyr (Nr. 17) ... 96
Jan. 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 18) ... 96
Rådsdirektiv 93/89/EØF (Nr. 19)...
Jan. 14. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 20)... 97
Jan. 14. Endr. i forskrift om Statens Petroleumsforsikringsfond (Nr. 21)... 98
Jan. 14. Endr. i forskrift til utfylling av folketrygdloven § 23–2 nest siste ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser (Nr. 22)... 98
Jan. 15. Endr. i forskrift for årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (Nr. 23) ... 98
Jan. 15. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogner (Nr. 24) ... 99
Jan. 8. Endr. i forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjon nr. 1132 av 7. oktober 1997 (Nr. 27)... 100
Jan. 16. Endr. i forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Nr. 33) ... 101
Jan. 17. Endr. i forskrift om frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere (Nr. 34) ... 101
Jan. 18. Endr. i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 37) ... 102
Jan. 18. Endr. i forskrift om begrensede sanksjoner mot Taliban (Nr. 38) ... 103
Jan. 3. Endr. i forskrift om etterregning i prisutjevningsordningen for melk (Nr. 47) ... 103
Jan. 16. Endr. i forskrift om unntak fra plikten til å gi melding om vedtak ved stans i utbetaling av dagpenger under arbeidsløyse (Nr. 52) ... 105
Jan. 17. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. i fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 54) ... 106
Jan. 18. Endr. i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler (Nr. 56)... 107
Jan. 21. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Bulgaria (Nr. 58)... 109
Jan. 24. Endr. i forskrift om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak (Nr. 62) ... 115
Jan. 25. Endr. i forskrift om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser (Nr. 96)... 119
Feb. 1. Endr. i forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) (Nr. 97) ... 120
Jan. 25. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 99)... 122
Feb. 1. Endr. i forskrift om enhetskvoteordning i torsketrålflåten (Nr. 102) ... 123
Jan. 28. Endr. i forskrift om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved leveranser til eksport eller spesialmarkeder (Nr. 121)... 123
Jan. 31. Endr. i forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket (Nr. 125) ... 129
Jan. 31. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 126)... 130
Feb. 1. Endr. i forskrift om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt (Nr. 128) ... 131
Feb. 5. Endr. i forskrift om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia (Nr. 130)... 132
Feb. 5. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 131) ... 132
Feb. 6. Endr. i forskrift om menerstatning ved yrkesskade (Nr. 132)... 133
Diverse 2001 Des. 3. Regler for nemndas virksomhet i henhold til lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) § 52 nr. 9 (Nr. 1642)... 37
Des. 24. Deleg. av myndighet til Fiskeridirektoratet etter forskrift om tillatelse for utenlandske fiskefartøyer til fiske i vitenskapelig øyemed i samarbeid med norske myndigheter (Nr. 1648) ... 64
Des. 7. Kampaktivitetslisten (Nr. 1659)... 82
Des. 13. Opph. av forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport (Nr. 1660)... 83
2002 Jan. 2. Opph. av forskrift om endring i reglement for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID) (Nr. 5) ... 91
Jan. 2. Opph. av forskrift på teleområdet (Nr. 6) ... 91
Jan. 4. Deleg. av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter forskrift om brannvern på Svalbard § 2–2 annet ledd (Nr. 10) ... 93
Jan. 10. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2001 (Nr. 28) ... 100
Jan. 15. Opph. av forskrift om lokale sivilforsvarsnemnder (Nr. 29)... 100
Jan. 15. Opph. av forskrift om havnesivilforsvar (Nr. 30) ... 100
Jan. 17. Opph. av retningslinjer for tildeling av kontraheringstilskudd ved innenlandske leveringer av fiskefartøy (Nr. 35)... 102
bifangst, fredningstid og minstemål m.m. (Nr. 36)... 102 Jan. 7. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av 11 orkidéarter (Nr. 48)... 104 Jan. 7. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av apollosommerfugl Parnassius apollo og
mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne i hele Norge mot innsamling, skade og
ødeleggelse av enhver art (Nr. 49) ... 104 Jan. 25. Opph. av forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse i forhold til vedtak som er
truffet etter barnevernloven av 1953 og om saker som er under behandling etter denne
loven (overgangsbestemmelser) (Nr. 59)... 110 Jan. 11. Opph. av forskrift om forbud mot frambud av honning (Nr. 60)... 110 Jan. 25. Opph. av forskrift om beregning og innkreving av avgifter til folketrygden for året 2001
av lønnsinntekt på britisk kontinentalsokkel for personer bosatt i Norge (Nr. 95) ... 119 Jan. 23. Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18–3 annet ledd bokstav
a nr. 3 for inntektsåret 2001 (Nr. 98) ... 121 Feb. 1. Vedtak om regelverksjusteringer – overføring av myndighet fra Kommunal- og
regionaldepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (Nr. 127) ... 130 Rettelser
Nr. 16/2001 s. 2230 (i forskrift av 14. desember 2001 nr. 1495 om endring i forskrift av 2.
juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift) ... 133 Nr. 17/2001 s. 2305 (i forskrift av 19. desember 2001 nr. 1541 om endringer i forskrifter
fastsatt i medhold av smittevernloven, tobakksskadeloven, kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven som følge av omorganiseringen av den sentrale
helseforvaltning og spesialisthelsetjenestereformen mv. ... 133 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 20. februar 2002 Nr. 1
11. jan. Lov nr. 1 2002
Lov om avvikling av stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord- Amerika» og overføring av stiftelsens kapital til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum».
Dok.nr. 8:11, Innst.O. nr. 4, Besl.O. nr. 3 (2001-2002). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 11. desember 2001. Fremmet av Stortinget. Kunngjort 11. januar 2002.
§ 1. Stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» avvikles. Stiftelsens kapital overføres til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum».
§ 2. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser Denne lov trer i kraft 1. januar 2002.
Styret for «Mindegaven» fastsetter stiftelsens årsregnskap for 2001 og avgir beretning til Stortinget om virksomheten samme år.
25. jan. Lov nr. 2 2002
Lov om endringar i aksjelovgivinga m.m.
Ot.prp. nr. 7, Innst.O. nr. 16 og Besl.O. nr. 25 (2001-2002). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 18. desember 2001. Fremja av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 25. januar 2002.
Endringar i følgjande lover:
1. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
2. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.
3. Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).
4. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler.
5. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven).
6. Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).
I
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 18 fjerde ledd lyde:
Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
II
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 21 nr. 3 tredje punktum lyde:
Nr. 2 tredje punktum gjelder tilsvarende.
III
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 1–3 andre ledd nytt andre punktum lyde:
Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven
§ 16–14, jf § 16–18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16–14, jf. § 16–18, er dagen da skifteretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.
IV
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler vert det gjort følgjande endringar:
I § 8–2 skal paragrafoverskrifta lyde:
§ 8–2. (fastsetting og utbetaling av erstatning)
§ 8–2 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om saksbehandlingen og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbindelse med skadeoppgjør.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1–4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3–9, § 6–5, § 6–16 første ledd, § 8–5, §§ 8–7 til 8–10 og § 9–8.
§ 1–4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4–26, § 6–16 første ledd, § 8–7 første og annet ledd, §§ 8–8 til 8–10, § 9–1 første ledd og § 9–8.
§ 1–4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4–26 og 6–16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.
§ 2–8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12–2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12–1 første ledd nr 2 eller 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8–1 første ledd.
§ 14–10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13–22 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper.
§ 15–1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2–6 og åpningsbalanse i § 2–8 gjelder tilsvarende, likevel slik at åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingens beslutning.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1–4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3–9, § 6–5, § 6–16 første ledd, § 6– 35 femte ledd, § 8–5, §§ 8–7 til 8–10 og § 9–8.
§ 1–4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4–25, § 6–16 første ledd, § 8–7 første og annet ledd, §§ 8–8 til 8–10, § 9–1 første ledd og § 9–8.
§ 1–4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4–25 og 6–16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.
§ 2–8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12–2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12–1 første ledd nr 2 eller 3, kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8–1 første ledd.
§ 13–8 nr. 3 tredje punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn det som følger av annet punktum.
§ 14–10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13–23 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper.
VII
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Endringane i del I, II og IV gjeld likevel straks.
17. sept. Nr. 1618 2001
Forskrift om endring i forskrift om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten.
Fastsatt av Oljedirektoratet 17. september 2001 med hjemmel i kgl.res. av 27. juni 1997 nr. 652 § 9, jf. delegeringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 7. august 2001 og delegeringsbrev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 4. september 2001. Kunngjort 15.
januar 2002.
I
I forskrift av 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd første punktum skal lyde:
Tilsyn som utføres etter denne forskriften, vil bli fakturert med kr 695 pr. time, maksimum kr 5.560 pr. døgn.
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom et avtalt tilsyn utenfor det faste arbeidsstedet ikke lar seg gjennomføre når tilsynsmyndigheten møter opp, og dette ikke skyldes tilsynsmyndigheten, skal rettighetshaver eller den tilsynet retter seg mot betale et beløp på kr 1.210 pr. tjenestemann som møter frem.
II Endringene trer i kraft 1. oktober 2001.
12. des. Nr. 1619 2001
Forskrift om takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001.
Fastsatt av Skattedirektoratet 12. desember 2001 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7–1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr. 1998. Kunngjort 15. januar 2002.
0.0 Innledning
Takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001 er den 12. desember 2001 fastsatt av Skattedirektoratet (jf. ligningsloven § 7–1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr. 1998), og sendes ut med denne meldingen.
1.0 Formue
1.1 Bolig- og fritidseiendommer
Hvis ikke annet fremgår av reglene nedenfor, skal likningsverdiene for boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer for inntektsåret 2001 heves med 15 pst. i forhold til inntektsåret 2000.
Ligger likningsverdien på enkelte eiendommer vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned.
Selv om en eiendom har særskilt lav likningsverdi, skal ikke økningen overstige 15 pst.
Dersom en bolig- eller fritidseiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves med mer enn 15 pst. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.
Ved førstegangs taksering av nybygde eiendommer, skal likningsverdien verken overstige 30 pst. av boligens kostpris inkludert grunn eller 30 pst. av boligens markedsverdi.
Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slikt tilfelle settes til maksimalt 30 pst. av dokumentert markedsverdi.
Merknader:
Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien.
Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.
Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned etter klage, eventuelt under likningsbehandlingen hvis anmodning om nedsettelse er innkommet innen selvangivelsesfristen.
Markedsverdien kan dokumenteres ved takst/skriftlig verdivurdering avgitt etter utlegget av forrige års likning, eller ved fritt salg av den aktuelle eiendom eller lik eiendom i samme område foretatt etter samme tidspunkt. For inntektsåret 2001 er det tilstrekkelig at slik dokumentasjon skriver seg fra tiden etter 15. juni 2001.
Takster/verdivurderinger som lider av åpenbare feil og mangler kan settes til side. Det samme gjelder salgsvederlag der kjøper og selger har interessefellesskap.
1.2 Skogbrukseiendommer
Ved likningen for inntektsåret 2001 skal skogverdiene normalt beholdes uendret på samme nivå som for 2000.
Merknader:
Ved likningen for 1989 ble det foretatt en fullstendig, generell revisjon av skogverdiene pr. 1. januar 1990. Se for øvrig Skattedirektoratets «Forskrift for taksering og verdsetting av skog» av 14. november 1989 nr. 1211 gitt med hjemmel i ligningsloven § 7–1 nr. 3, inntatt i Skattedirektoratets melding Sk. nr.
18/1989 (Utv 1989 s. 941).
1.3 Andre faste eiendommer
Som «andre faste eiendommer» regnes forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer o.l.
Det skal foretas en generell økning av likningsverdien for slike eiendommer med 15 pst. pr. 1. januar 2002. Dersom en eiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere år uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.
For fast eiendom som har likningsverdi vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer i kommunen, vil tillegget i likningsverdien kunne reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned.
Likningsmessig formuesverdi fastsatt i henhold til bestemmelsen om samordning i takseringsreglene pkt. 1.9, er ikke gjenstand for generell økning med 15 pst.
Grunnlaget for formuesbeskatning skal bare økes når tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst.
overstiger det samordnede formuesgrunnlag etter post 1.9. Nytt grunnlag ved formuesbeskatningen blir i så fall tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst.
Merknader:
Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.
1.4 Driftsløsøre
Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi.
Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre».
1.5 Satser for formuesverdsetting av buskap
Formuesverdien av buskap følger reglene for egentilvirkede varer og fastsettes til tilvirkningsverdien.
Merknader:
Regnskaps- og noteringsforskriftene for landbruket § 4 har regler om verdsettelse av dyr i den årlige sluttstatus. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse, skal i sluttstatus verdsettes etter en gjennomsnittspris, mens nye dyr tilført i året skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Innkjøpte avlsdyr og hester i jordbruket til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, settes til samme enhetspris som dyr av eget oppal, mens innkjøpte dyr til oppfôring settes til innkjøpsprisen med tillegg av fôrutgifter mv. frem til årsskiftet.
Førstegangs innkjøp av avlsdyr ved overgang til ny produksjon settes til innkjøpspris, på samme måte som ved kjøp av hel buskap.
De statusverdier som følger nedenfor, skal nyttes både ved formues- og inntektslikningen.
1.5.1 Hester Arbeidshester
Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.
Satser for eget oppal:
Fjording Dølahest
Hester inntil 1 år kr 1.000 kr 1.400
Hester inntil 2 år kr 2.500 kr 3.500
Hester inntil 3 år kr 4.000 kr 5.600
Hester over 3 år kr 5.000 kr 7.000
Travhester
Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 10.000. Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2001, vil måtte verdsettes til minst kr 24.000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 pst. av forsikringssummen, hvis dette beløpet er høyere enn satsene ovenfor. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.
1.5.2 Storfe
Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I pst. av voksne dyr Kyr tilført i året
(har kalvet) kr 4.000 kr 3.000
Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)
kr 2.800 kr 2.100 70
Kviger under 12
måneder kr 1.200 kr 900 30
Okser over 12
måneder kr 2.800 kr 2.100 70
Okser under 12
måneder kr 1.200 kr 900 30
Merknader:
Grupperingen er tilnærmet lik den som blir nyttet i søknads- og registreringsskjemaet for produksjonstillegg i jordbruket.
1.5.3 Griser
I pst. av voksne dyr Avlsgriser tilført
i året (over 6 måneder)
kr 1.400
Slakteferdige
griser kr 900 100
Slaktegriser ca.
4 måneder
kr 700 80
Slaktegriser ca.
3 måneder kr 550 60
Smågriser ca. 2 måneder
kr 360 40
Smågriser under
2 måneder kr 180 20
Merknader:
Se merknader til post 1.5.2.
1.5.4 Småfe
I pst. av voksne dyr Sauer tilført i
året (over 12 måneder)
kr 350
Sauer under 12
måneder kr 210 60
Geiter tilført i året (over 9 måneder)
kr 200
Geiter under 9 måneder
kr 60 30
Merknader:
Se merknader til post 1.5.2.
Generelle merknader til dyregruppene foran:
Satsene for verdsetting av storfe, gris og småfe er tatt inn i rettledningen til næringsoppgaven for jordbruk, gartneri o.l. for inntektsåret 2001. Enhetsprisene er blitt forelagt for Landbruksdepartementet på vanlig måte. Det vises for øvrig til regnskaps- og noteringsforskriftene for jord- og skogbruk § 4.
1.5.5 Fjørfe
Verpehøner pr. stk. kr 4 Kyllinger pr. stk. kr 4 Gjess, kalkuner pr. stk. kr 80
Ender pr. stk. kr 50
Merknader:
Satsene for verdsetting av høner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, fastsettes til slakteverdien, jf. skatteloven § 14–5 annet ledd bokstav d (jf. fsfin § 14–5–3).
Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender, av eget oppal og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien.
Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrutgifter mv. frem til årsskiftet.
1.5.6 Pelsdyr
Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av usolgte markedsførte skinn ved formues- og inntektslikningen (skatteloven § 14–22) for inntektsåret 2001:
Sølvrev kr 220
Blårev og annen rev kr 190
Mink kr 90
Ilder kr 50
Satsene ovenfor, som skal gi uttrykk for tilvirkningsverdien, skal også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen.
1.5.7 Andre dyr
Bifolk (uten kube) kr 220
Kaniner kr 30
Rein over 1 år kr 460
Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 230 Merknader:
Det fastsettes formuesverdi for bifolk uten kube, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1978 (Utv 1978 s. 231). For rein er formuessatsene fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4–11 tredje ledd.
Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen.
1.5.8 Oppdrettsfisk, skjell mv.
Regelen for verdsettelse av varelager legges i utgangspunktet til grunn ved formuesansettelsen av levende oppdrettsfisk. På grunn av den risiko for sykdom, skade etc. som fiskebestanden normalt er utsatt for, settes verdien til 65 pst. av tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien forstår en her kostnadene til innkjøp av smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeid i forbindelse med fôringen.
Beholdning av blåskjell o.l. stående i sjøen verdsettes ikke.
1.6 Varelager i jordbruk og skogbruk
Det er bare varelager for salg, prisfastsatt til tilvirkningsverdien, og innkjøpt varelager som skal tas med ved formuesansettelsen.
Med virkning for inntektsansettelsen gjelder følgende regel:
Egenprodusert varelager skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien menes de direkte produksjonskostnadene. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke være med. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet.
1.6.1 Korn
Følgende priser legges til grunn for inntektsåret 2001:
Tilvirkningsverdi pr. kg
Mathvete kr 1,00
Fôrhvete kr 1,00
Matrug kr 0,90
Fôrrug kr 0,90
Rughvete kr 0,90
Bygg kr 0,85
Havre kr 0,75
Oljefrø kr 2,00
Erter kr 1,20
1.6.2 Poteter
Følgende priser legges til grunn:
Tilvirkningsverdi pr. kg
Matpoteter kr 0,80
Fabrikkpoteter kr 0,50
1.6.3 Innkjøpt varelager
Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien.
1.6.4 Annet varelager for salg
Salgsprodukter verdsettes normalt til ca. 40 pst. av netto salgsverdi. For planter på friland i planteskoler nyttes 20 pst. av netto salgsverdi ved engrossalg som tilvirkningsverdi.
1.6.5 Avlingslager beregnet på oppfôring av egen buskap Fôrmidler verdsettes slik:
Tilvirkningsverdi pr. kg
Høy kr 0,60
Halm, ubehandlet kr 0,25
Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,45
Kålrot kr 0,10
Grassilo kr 0,15
Byggrøpp kr 1,00
Havregrøpp kr 1,00
Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1,– pr. fôrenhet.
1.6.6 Lager av skogsvirke
Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv. av det tømmeret, veden mv. som ved årsskiftet ennå ikke er levert.
Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.
1.7 Annen formue
1.7.1 Privatbiler, private motorsykler og private snøscootere
Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny:
Registreringsår som ny
2001 75 pst.
2000 65 pst.
1999 55 pst.
1998 45 pst.
1997 40 pst.
1996 30 pst.
1995 20 pst.
1986–1994 15 pst.
1972–1985 kr 1.000
Årsmodell 1971 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.
Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn skalaen ovenfor.
1.7.2 Campingvogner
Campingvogner skal tas med i selvangivelsen som egen formuespost. Ved verdsettelsen nyttes samme skala som for privatbiler/motorsykler/snøscootere. Beregningsgrunnlaget er campingvognens listepris som ny.
1.7.3 Fritidsbåter
Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr 50.000 eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf. post 1.7.4. I disse tilfellene settes salgsverdi til 75 pst. av forsikringssummen.
Merknader:
Fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr 50.000 og som er forsikret, skal føres i selvangivelsen post 4.2.1. sammen med annet innbo og løsøre.
For fritidsbåter, med antatt salgsverdi lavere enn kr 50.000, og som ikke er forsikret, vil formuesverdien være lik den antatte salgsverdi, og denne skal føres i selvangivelsen post 4.2.2.
1.7.4 Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt
Innbo mv. verdsettes i forhold til forsikringssummen etter følgende prosentsatser:
Av de første kr 1.000.000 settes likningsverdien til 10 pst. = kr 100.000 Av de neste kr 400.000 settes likningsverdien til 20 pst. = kr 80.000 Av det overskytende regnes 40 pst.
Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100.000 trekkes fra som fribeløp.
Innbo og løsøre, f.eks. fritidsbåt o.l., omfattes av ovennevnte takseringsregel selv om det leies ut i perioder når eieren også bruker det privat, og utleieinntekten er under kr 10.000 pr. år.
Merknader:
En forsikringssum for privat innbo og løsøre på kr 1.000.000 tilsvarer, etter ovenstående skala, en formuesverdi på kr 100.000.
1.8 Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.
1.8.1 Nybygde skip
Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv.
Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 pst. av kostpris uansett når i året de leveres.
Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 pst. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny:
Leveringsår:
År 1 85 pst. av kostpris
År 2 72 pst. av kostpris
År 3 61 pst. av kostpris
År 4 52 pst. av kostpris
År 5 44 pst. av kostpris
År 6 37 pst. av kostpris
År 7 31 pst. av kostpris
År 8 26 pst. av kostpris
År 9 22 pst. av kostpris
År 10 19 pst. av kostpris
År 11 16 pst. av kostpris
År 12 14 pst. av kostpris
År 13 12 pst. av kostpris
År 14 10 pst. av kostpris
År 15 10 pst. av kostpris
Skip levert i 1986 eller tidligere, verdsettes til 10 pst. av kostpris.
Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4–1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.
1.8.2 Påkostninger
Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 pst. av skipets kostpris som nytt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 pst. i år 1 med en årlig reduksjon i 15 år av gjenværende verdi med 15 pst. Påkostningen skal ikke verdsettes lavere enn 10 pst. av kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. post 1.8.1.
Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.
Påkostninger på under 20 pst. av skipets kostpris, vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse.
Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20 pst.-grensen.
1.8.3 Brukte skip
Kostpris som nytt (nedskrevet – jf. post 1.8.1) skal legges til grunn selv om skipet skifter eier. Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 pst. av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 pst. årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi.
1.8.4 Kontrakter
Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 pst. av kontraktsprisen.
Merknader:
Det vises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 5/1988 (Utv 1988 s. 296).
1.9 Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget og de likningsmessige formuesverdier – ved beregning av personinntekt
I foretak hvor det fastsettes personinntekt vedkommende år etter skattelovens kapittel 12, skal det foretas en samordning av verdiene på eiendelene ved formueslikningen og eiendelenes utgående verdi i kapitalavkastningsgrunnlaget, dersom de utgående verdier er fastsatt til:
– regnskapsmessig verdi, eller til
– andel av forsikringsverdi pr. 31. desember 1990, eller – etter takst eller avtale som erstatter takst,
og den fastsatte verdi overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2002. Dersom verdiene lagt til grunn ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget overstiger den verdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2002, legges denne høyere verdi til grunn ved formueslikningen dersom skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven kapittel 4.
Spesielt for selskaper
Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 4–12–2 (5) om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi hos selskapet dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.
Merknader:
Om formuesverdiene pr. 1. januar 2002, se merknadene til post 1.3.
Ved formueslikningen kan verdien av skog ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven § 4–11 (2).
For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven § 14–5 (2).
Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 pst. av tilvirkningsverdien, jf. post 1.5.8. Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven
§ 4–17, jf. § 14–5 (2), dvs. full tilvirkningsverdi.
2.0 Inntektsposter
2.1 Produksjonsmengder i jordbruket når pålitelige oppgaver ikke foreligger 2.1.1 Melk pr. årsku – Ingen satser fastsatt
Merknader:
Skattedirektoratet fastsetter for tiden ikke noen sats for melkeytelse. Slik melkeytelse kan variere mye og normer vil derfor være lite anvendelige.
2.1.2 Melk pr. årsgeit (svak fôring) gj.snitt 300 kg 2.1.3 Ull pr. voksen sau (variasjoner 2 – 5 kg) gj.snitt 3,5 kg 2.1.4 Ull pr. lam (variasjoner 1 – 2 kg) gj.snitt 1,5 kg 2.1.5 Egg pr. høne, gårdshøns (variasjoner 10 – 12 kg) gj.snitt 11,0 kg 2.1.6 Egg pr. høne, salgsprod. (variasjoner 12 – 16 kg) gj.snitt 14,0 kg 2.1.7 Honning pr. kube (variasjoner 10 – 30 kg) gj.snitt 20,0 kg 2.2 Priser for jordbruksprodukter brukt i husholdningen og som føderådsytelse 2.2.1 Planteprodukter
2.2.1.1 Poteter pr. kg kr 2,00 2.2.1.2 Hodekål pr. kg kr 1,50
2.2.1.3 Gulrøtter pr. kg kr 2,70
2.2.2 Melk
2.2.2.1 Helmelk pr. liter kr 3,09 Merknader:
Med utgangspunkt i riksgrunnprisen innhentet fra Tine Norske Meierier, er netto produsentpris beregnet til kr 3,09 pr. liter helmelk (kumelk).
Driftstillegg i melkeproduksjonen og distriktstilskudd på melk inngår ikke i riksgrunnprisen. Slike tilskudd, som er ment å være kompensasjon for ulike driftsvilkår, må holdes utenfor også ved verdsetting av melk til forbruk i egen husholdning.
2.2.3 Kjøtt
Følgende priser legges til grunn for verdsetting av uttak:
2.2.3.1 Storfe
Pris pr. kg skrottvekt
1. Okse kr 34
2. Kvige kr 31
3. Ku kr 28
2.2.3.2 Kalv
1. Kalv kr 32
2.2.3.3 Sau
1. Lam kr 38
2. Sau kr 23
2.2.3.4 Geit
1. Kje kr 17
2. Geit kr 13
2.2.3.5 Svin
1. Gris kr 20
2. Purker kr 19
2.2.3.6 Rein kr 45
2.2.3.7 Fjørfe
Høner, pris pr. stk. kr 4 Merknader:
Prisene som er fastsatt ovenfor, gjelder uttak av kjøtt ved hjemmeslakting. Ved retur av eget slakt fra slakteri skal en nytte avregningsprisen som vedkommende kunne ha oppnådd ved salg. En har stort sett bygd på oppnådde gjennomsnittspriser for jordbruksavtaleåret 2000/2001.
2.2.4 Andre produkter
2.2.4.1 Ull, pr. kg kr 40
2.2.4.2 Honning, pr. kg kr 40
2.2.4.3 Egg, pr. kg kr 11
Merknader:
Prisene er i samsvar med det produsentene normalt kan få ved salg til ullkjøper, Honningcentralen eller egglag.
2.3 Verdsetting av naturalier 2.3.1 Uttak av jordbruksprodukter
Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:
2.3.1.1 Melk pr. husstandsmedlem pr. år kr 490
2.3.1.2 For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve 2.3.1.3 Melk pr. husstandsmedlem pr. kostdag, ca. 0,5 liter, tilsvarer kr 1,54 2.3.1.4 Poteter pr. husstandsmedlem pr. år kr 140
2.3.1.5 For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve 2.3.2 Fisk til eget bruk
Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve.
Merknader:
Regnskapspliktige fiskere og fiskeoppdrettere skal føre uttaket i regnskapet på grunnlag av uttaksbok.
2.3.3 Verdi av eget husvær
2.3.3.1 Prosentlignede boliger og fritidseiendommer
Da likningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer skal økes med 15 pst. i forhold til 2000, vil prosentinntekten også øke, jf. skatteloven § 7–11.
2.3.3.2 I jordbruk
Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Der bruttoverdien er satt lavere enn leieverdien for tilsvarende boliger i distriktet, kan bruttoverdien økes med inntil 15 pst. for inntektsåret 2001. Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 2001, kan bruttoverdien likevel økes med mer enn 15 pst.
såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå.
Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.
2.3.3.3 Bruttolignede boliger utenom jordbruk
Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende.
Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 160 pr. md. (kr 1.920 pr. år) pr. garasjeplass.
2.3.4 Verdi av eget brensel
Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 2001, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.
2.3.5 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort
Ved nettolikning av jaktrett settes nettofordelen pr. fellingstillatelse for inntektsåret 2001 til kr 3.500 for elgku, kr 4.500 for elgokse og for elgkalv kr 1.700. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 1.000 for reinsdyr og kr 1.700 for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten.
Ved bruttolikning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon, mv. kan bare føres til fradrag med inntil kr 2.000 for hver skogeier.
Merknader:
I Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv 1977 s. 117) er det gitt nærmere retningslinjer for utnyttelse av jakt i eget terreng, herunder sondringen mellom netto- og bruttolikning.
2.3.6 Uttak av fôr mv. til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen
Verdien av fôr, husrom mv. til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 11.000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7.800 og for ponnyer til kr 5.000. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.
Merknader:
Ved fastsettelsen av satsene er det regnet med et fôrkrav på 2.500 f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr, som ikke er kostnadsført på jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien.
2.4 Overskudd på særskilte godtgjørelser, tilleggsytelser mv. til lønnstakere 2.4.1 Overskudd på godtgjørelse til kost og losji
2.4.1.1 Kostbesparelse
For ukependlere beregnes en kostbesparelse som er skattepliktig. Der satsene under post 2.4.1.2 anvendes, skal det ikke regnes egen kostbesparelse da dette er tatt hensyn til i satsene. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, settes kostbesparelsen til kr 68 pr. døgn.
Dette tilsvarer den sats som er fastsatt for 2001 for fri kost i medhold av skattebetalingsloven § 6 nr. 2.
Merknader:
Det regnes ikke skattepliktig kostbesparelse for godtgjørelse etter statens satser på tjenestereise med overnatting. Det samme er tilfelle når dekningen skjer etter regning eller ved gratis kost (administrativ forpleining).
2.4.1.2 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting – innenlands
Når godtgjørelse for kost på innenlandsreiser med overnatting er utbetalt med inntil:
– kr 460 pr. døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter selv betaler frokosten, – kr 249 pr. døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv,
heller ikke frokost og aftens eller
– kr 164 pr. døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor,
kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke
kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter er inkludert i alle satsene ovenfor.
Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.
Den fremlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 § 6–13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.
Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig – bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.
Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.
Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 38 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.
Når utgiftene til losji på yrkesreiser eller ved arbeidsopphold utenfor hjemmet refunderes etter regning, skal det ikke gjøres tillegg i inntekten for losji. På de fleste hoteller inngår frokost i romprisen.
Refunderte kostnader til losji på hotell vil i slike tilfeller omfatte frokost. Det må tas hensyn til dette ved fradraget for kostutgifter. Frokosten settes i slike tilfeller til kr 75 pr. dag.
Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale), anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsen for nattillegg reduseres fra og med 29.
døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.
Merknader:
Kostgodtgjørelse
Reglene for forenklet overskuddsberegning forutsetter at arbeidstaker, ved en fortløpende oppstilling, kan sannsynliggjøre hvordan vedkommende har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde:
– dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise
– navn og adresse på overnattingssted/utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis
– type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.
Kost- og losjigodtgjørelse på reise med overnatting innberettes under den aktuelle koden i kodegruppe 600 på lønns- og trekkoppgaven for 2001, når vilkårene for trekkfritak i forskrift av 14.
oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser er oppfylt. Også deler av døgn som har sammenheng med reisefravær med overnatting, og som det er gitt godtgjørelse for, skal regnes som hele døgn med overnatting ved lønnsinnberetningen, jf. særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (7. utgave) og Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3.
Underskudd i mottatt godtgjørelse til dekning av kost, kan bare innrømmes til fradrag når de faktiske merkostnader dokumenteres, eller når kostnadene til kost beregnes etter laveste sats (totalt kr 164 pr.
døgn). Dette gjelder selv om godtgjørelsen er lavere enn etter satsene i statens reiseregulativ (særavtale).
2.4.1.3 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting – utenlands
Utbetalt kostgodtgjørelse for utenlandsreiser kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.
Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under post 2.4.1.2 til grunn.
Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 55 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.
Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.
Satsene for nattillegg og kostgodtgjørelse reduseres med 25 pst. f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.
Merknader:
Til orientering gjengis nedenfor de satser som gjelder for statstjenestemenns godtgjørelser til dekning av kostnader til kost og losji under tjenestereiser i utlandet for 2001. Skattyter må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, etter de samme regler som ovenfor under post 2.4.1.2.
Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning fra 1. januar 2001
Verdensdel/land Natt Kost
Afrika:
Algerie 930 530
Angola 1.400 1.650
Benin 810 350
Botswana 750 380
Egypt 1.130 650
Elfenbenskysten 1.300 570
Etiopia 940 400
Gabon 850 670
Ghana 1.200 300
Guinea 880 530
Kamerun 860 330
Kenya 1.520 490
Lesotho 790 240
Liberia 1.040 550
Libya 1.050 1.170
Madagaskar 750 220
Malawi 1.230 250
Mali 530 280
Marokko 1.100 530
Mauritius 1.200 590
Mosambik 870 400
Namibia 630 350
Nigeria 1.650 750
Senegal 620 330
Seychellene 1.340 640
Sudan 1.020 300
Swaziland 790 300
Sør-Afrika 900 390
– Cape Town 1.400 500
Tanzania 1.300 340
Togo 740 600
Tunisia 1.080 440
Uganda 1.220 280
Zambia 1.040 440
Zimbabwe 1.350 330
Øvrige områder: 830 500
Amerika:
Antigua og Barbuda 1.190 620
Argentina 1.670 1.200
Bahamas 1.400 620
Barbados 1.650 1.100
Bermuda (Br.) 1.410 520
Bolivia 1.060 240
Brasil 1.400 680
– São Paulo 1.900 850
Canada 1.240 620
Chile 1.000 550
Colombia 1.600 1.030
Costa Rica 1.010 610
Cuba 1.000 990
Den dominikanske
republikk 1.150 690
Dominica 850 510
Ecuador 970 400
Guatemala 1.100 450
Guyana 1.580 800
Haiti 1.080 440
Jamaica 1.300 540
Verdensdel/land Natt Kost
Mexico 1.750 690
Nederlandske antiller 1.600 1.100
Nicaragua 1.200 540
Panama 1.100 480
Paraguay 1.080 430
Peru 1.100 600
Puerto Rico (USA) 1.240 570
St. Kitts-Nevis 840 910
Surinam 1.250 660
Trinidad og Tobago 1.200 500
Uruguay 920 480
USA 1.620 750
– New York by 2.150 890
– Washington D.C. 2.050 1.110
Venezuela 1.850 930
Øvrige områder: 930 510
Asia:
Armenia 810 480
Aserbajdsjan 1.420 710
Bahrain 1.350 730
Bangladesh 1.680 540
Brunei 1.090 560
Burma (Myanmar) 1.010 610
Filippinene 2.000 780
Forente Arabiske
Emirater 1.500 830
India 1.550 390
Indonesia 1.660 770
Irak 740 380
Iran 1.200 890
Israel 2.200 1.200
Japan 1.730 1.320
– Osaka 1.950 1.440
– Tokyo 1.950 1.470
Jordan 1.080 590
Kambodsja 1.100 440
Kina 1.650 830
– Hong Kong 1.950 1.080
– Macau 1.580 720
Kuwait 1.600 890
Kypros 1.350 560
Laos 430 310
Libanon 1.350 1.130
Malaysia 1.070 630
Maldivene 750 420
Nepal 1.110 350
Oman 1.650 750
Pakistan 1.290 240
Qatar 1.900 920
Saudi-Arabia 1.200 770
Singapore 1.200 820
Sri Lanka 720 360
Syria 1.540 560
Sør-Korea 1.600 1.040
Taiwan 1.270 690
Thailand 1.450 500
Tyrkia 1.980 440
– Istanbul 1.980 790
Vietnam 1.580 410
Yemen 1.600 740
Øvrige områder:** 780 480
Verdensdel/land Natt Kost Australia/Oceania:
Australia 1.390 760
Fiji 780 340
New Zealand 1.350 620
Papua – Ny-Guinea 1.190 310
Øvrige områder: 790 480
Europa:
Albania 1.310 470
Belgia 1.170 750
– Brüssel 1.220 770
Bosnia-Hercegovina 900 430
Bulgaria 1.750 600
Danmark 1.190 660
Estland 900 420
Finland 1.200 590
Frankrike 980 620
– Paris 1.120 720
Hellas 1.500 650
Hviterussland 740 800
Irland 1.320 640
Island 1.390 740
Italia 1.050 650
– Milano 1.250 820
– Roma 1.250 860
Jugoslavia 1.120 630
Kroatia 1.100 890
Latvia 1.240 600
Liechtenstein 1.200 920
Litauen 1.120 420
Luxembourg 1.400 800
Makedonia 1.040 280
Malta 980 540
Moldova 1.210 360
Monaco 900 560
Nederland 1.090 580
– Amsterdam 1.420 730
– den Haag 1.130 670
Polen 1.500 760
Portugal 1.000 640
Romania 1.650 450
Russland*** 650 450
– Moskva * 1.160
– St. Petersburg * 750
Slovakia 920 330
Slovenia 740 610
Spania 830 580
– Barcelona 1.100 760
– Madrid 1.200 720
Storbritannia 1.310 720
– London 1.430 1.050
Sveits 1.100 680
– Genève 1.300 680
– Zürich 1.300 820
Sverige 1.300 600
Tsjekkiske rep. 1.250 480
Tyskland 1.070 680
– Berlin 1.150 680
– Düsseldorf 1.270 790
Ukraina 1.250 870
Ungarn 1.150 500
Østerrike 1.050 740
* Overnatting etter regning
** Det er med virkning fra 1. mars besluttet at Armenia tas ut av «Asia øvrige områder», og gis følgende satser:
Natt: kr 810,–
Kost: kr 480,–
*** Fra 1. mars innføres igjen ulegitimert nattillegg for Russland med sats kr 650,–
For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser:
Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark
Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia
Kanariøyene: som for Spania Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland 2.4.1.4 Reiser uten overnatting
Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser, eller lavere satser, på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses 50 pst. av det beløp som overstiger kr 4.500 å være overskudd som tas til inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp.
Er godtgjørelsen utbetalt etter høyere satser enn etter statens reiseregulativ (særavtale), vil merutbetalingen øke det skattepliktige overskudd med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges.
Ovennevnte overskuddsberegning vil også måtte fravikes i andre tilfelle hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.
Merknader:
Statens regulativ for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser) har i 2001 vært:
1. januar – 29. februar 1. mars – 31. desember Reiser som varer over 6
timer og inntil 12 timer kr 240 kr 250
Reiser som varer over 12 timer
kr 450 kr 460
Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting innberettes under den aktuelle kode i kodegruppe 150 eller 600 på lønns- og trekkoppgaven for 2001. Beløpet skal alltid oppgis, også når det er gitt godtgjørelse etter statens reiseregulativ (særavtale), jf. særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (7. utgave) og i Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3.
Ved overskuddsberegningen skal reiser uten overnatting ses isolert fra reiser med overnatting.
Fradrag for underskudd på mottatt godtgjørelse godkjennes bare når de samlede faktiske kostnader for hele året dokumenteres.
2.4.1.5 Langtransportsjåfører – kjøring i utlandet
Når godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet er utbetalt med inntil kr 300 pr. døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.
2.4.2 Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv.
Når det blir utbetalt bilgodtgjørelse for yrkeskjøring etter kilometersatser, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med følgende fradragssatser for bilutgifter i 2001:
(Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)
For de første 9.000 km blir fradraget kr 3,20 pr. km (kr 3,25). Dette gjelder også når det er betalt høyere godtgjørelse.
For de neste 3.000 km er satsen kr 2,60 (kr 2,65).
For årlig kjøring i tjeneste utover 12.000 km, blir fradraget satt til kr 2,05 pr. km.
Når skattyter har fått tillegg etter statens satser for passasjerer, skal fradraget økes med kr 0,50 pr. km pr. passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradraget med kr 0,75 pr. km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og
beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradraget med kr 0,50 pr. km (for eks. tilhenger). For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten anvendes særlige regler om et merfradrag på kr 0,60 pr. km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.
En skattyter som kjører minst 6.000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.
Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6.000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,20 pr. km yrkeskjøring (arbeidssted i Tromsø kr 3,25), også komme til fradrag.
Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt eller snøscooter, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med en fradragssats på henholdsvis kr 3,40 og kr 6,70 pr. km.
Ved bruk av tung motorsykkel kan en regne med en fradragssats på kr 2,65. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan en regne en fradragssats på kr 6,60.
Merknader:
Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiveren har gitt samtykke til bruk av eget transportmiddel, og at reiseregningen må tilfredsstille legitimasjonskravene i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 femte ledd.
Satsene for bruk av egen bil etter statens regulativ (særavtale) var i 2001:
For de første 9.000 km i en budsjettermin: kr 3,20 pr. km (arbeidssted i Tromsø 3,25) Alt over 9.000 km i en budsjettermin: kr 2,60 pr. km (arbeidssted i Tromsø 2,65) Spesielle godtgjørelser:
Passasjerer pr. km 0,50 Tilhenger pr. km 0,50
Tillegg for kjøring på dårlig vei pr. km 0,75 Motorsykkel over 125 cm3 , pr. km 2,65 Moped og motorsykkel t.o.m. 125 cm3 1,50 Båt med motor inntil 50 HK, pr. km 3,40 Båt med motor f.o.m. 50 HK, pr. km 6,60 Snøscooter pr. km 6,70
Om bilbeskatning generelt henvises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1987 (Utv 1987 s. 695) og stikkordene om «Bil» i Lignings-ABC.
2.4.2.1 Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av sykkel i yrket mv.
Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens regulativ (særavtale). Satsen er kr 1,00 pr. km.
2.4.3 Beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skattlegges etter følgende kilometersatser:
Prisklasser Pr. km
Til og med kr 75.000 kr 2,85
75.001 – 100.000 kr 3,45
100.001 – 150.000 kr 4,05
150.001 – 200.000 kr 4,70
200.001 – 250.000 kr 5,55
250.001 – 300.000 kr 6,40
Over kr 300.000 kr 7,00
Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 450.000, skattlegges den private bruk med kr 7,00 pr.
km tillagt 10 pst. av bilens listepris over kr 450.000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst.-tillegget utover kr 450.000 reduseres forholdsmessig.
Når yrkeskjøringen er mer enn 40.000 km, er grensen for 10 pst.-tillegget kr 500.000.
Når skattyterens kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) overstiger 4.000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeidssted for overskytende antall km etter en sats på kr 1,40 pr. km.
Merknader:
Om bilbeskatning generelt vises til Finansdepartementets forskrifter til skatteloven § 5–13 og stikkordene om «Bil» i Lignings-ABC.
