SIFOs Minimumsbudsjett for forbruksutgifter
Et forbruksbasert fattigdomsmål ?
Elling Borgeraas, SIFO HiOA
31. okt 2017
Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus:
«Er en firebarns-familie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener 685 000 kroner?» Huitfeldt
(Aftenposten 13.10.2013)
Debatten
«Hvor grensen mellom fattigdom og ikke-fattigdom går, er et normativt spørsmål.
Ambisjonene for en fattigdomsgrense må være at den danner et offentlig
referansepunkt og dermed fungerer i politisk sammenheng. En avklaring av hva som skal være et akseptabelt inntekts- eller forbruksnivå for barn og voksne i Norge vil styrke fattigdomsbegrepets legitimitet. Avklaringen vil i neste omgang være viktig for fattigdomspolitikkens legitimitet, og for å kunne vurdere denne politikkens suksess».
Arbeidsliv.no 10.12.2013
«Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land.
Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at
fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.»
Tone Fløtten (FAFO)
✓ God datatilgang (også internasjonalt)
✓ Sammenlikning mellom land
✓ Registrere utviklingen av lavinntekt over tid
✓ Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntekt
Fordelen med lavinntektsmål
✓ Inntektskuttene er tilfeldige
✓ Mangler substansiell begrunnelse – dvs. hva som er uakseptable levekår
✓ Forbruksvektene – er vanskelig å begrunne empirisk
• Voksenvekter – begrunnes empirisk
• Barnevekter – ingen akseptert metode
✓ Inntektsulikhet – ikke fattigdom
✓ Lav folkelig/politisk legitimitet – fattigdom er et normativt fenomen
Svakheter ved inntektstilnærmingen
Arbeidsflyt
31. okt 2017
EKSPERTMODELL
UTDANNING BOLIG
ERNÆRING HELSE
FORBRUKSOMRÅDER
TYPEVARE
KVALITET
MENGDER
LEVE-/BRUKSTID
PRIS
FORBRUKSUTGIFTER
KJØPSATFERD
FORBRUKSMØNSTER
FORBRUKSKULTUR
INNTEKTSFORDELING
VAREKUNNSKAP
Offentlige standarder
Empiriske mål
Fokusgrupper
Minimums- budsjettet
Varekurv
31. okt 2017
« A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and shelter. It is about
having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to participate in society”. (Bradshaw et al.
2008:2).
«They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and services regarded as essential in Britain today. However, the minimum seeks to exclude items that may be regarded as ‘aspirational’; it is about fulfilling needs and not wants
Hvordan forstå minimum?
31. okt 2017
«Thus a national ‘minimum does not
create an acceptable living standard for
every individual, but it does suggest a
level that is socially unacceptable for any
individual to live below» (Bradshaw et
al. 2008:3).
31. okt 2017
Minimum vs. referansebudsjettet
6820
11840
2025
3650
4620 5850
9750
2250 2950
3800
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
Enslige Par Barn 0-5 år Barn 6-10 år barn 11-17 år
Minimumsbudsjettet Økonomisk sosialhjelp
Øk. sosialhjelp vs. minimumsbudsjettet
31. okt 2017
Minimum vs. statlig livsopphold
31. okt 2017
Vekting
31. okt 2017
31. okt 2017
Samlede bokostnader
31. okt 2017
Leiekostnader
31. okt 2017
Strømutgift per mnd.: % av leietakere N
Betaler ikke for strøm 19 71
Mindre enn 1000 kr 47 173
1.000 - 1.999 kr. 29 108
2.000 - 2.999 kr. 3 12
3.000 - 3.999 kr 1 4
Sum 99 368
Strømutgifter SIFO-survey 2016
Enslig u/ barn
Enslig 1 barn
Enslig 2 barn
Par u/ barn
Par 1 barn
Par 2 barn
Par 3 barn
Min. budsjettet 9 090 11 110 14 760 14 110 16 240 17 420 21 960
Boutgifter 6 340 8 540 9 540 8 480 9 430 9 350 9 350
Sum pr. mnd. 15 430 19 650 24 300 22 590 25 670 26 770 31 310
Min. per år 185 160 235 800 291 600 271 989 308 040 321 240 375 720
Minimumsbudsjettet inklusive boutgifter
Ulike fattigdomsmål inkl. boutgifter. 2015
Min. budsjettet EU - 60 % OECD 50%
Enslig 185 160 220 700 154 100
Enslig forsørger med ett barn 235 800 286 900 231 200
Enslig forsørger med to barn 291 600 353 200 308 300
Par uten barn 271 989 331 100 262 000
Par med ett barn 308 040 397 300 339 100
Par med to barn 321 240 463 600 416 100
Par med tre barn 375 720 529 793 493 200
31. okt 2017
31. okt 2017
31. okt 2017
31. okt 2017
31. okt 2017
31. okt 2017
Fordelene med minimumsbudsjettet?
• Den er konkret – mulig å diskutere innholdet
• Innholdet kan forankres i en brei offentlig diskurs
• Mindre følsom for endringer i inntektsfordelingen – tar tid før inntektsøkning slår inn i grunnleggende forbruksforventninger
• Bedre estimater på barnekostnader (???)
• Mer treffsikker (??)
31. okt 2017
31. okt 2017
