(19 98-99 )
Innstillin g fra kirke-, utdan nings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 und er rammeområd e 17 Kirke-, utd annings- og
forskningsdepartementet, N ærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Land bruk sdep artementet.
St.p rp. nr. 1 (19 98-99 ) og St.prp. n r. 1. Tilleg g nr. 1 0 (19 98-99 ).
Til Stortinget.
K o m i t e e n frem mer i d enne inn stillingen fo rslag om b ev ilgnin ger p å statsbud sjettet for 19 99 und er de k ap itler og po ster som er fordelt til kom iteen i ramm eo mråd e 17 .
1. OVER SIKT OVER R EGJERINGENS FOR SLAG
Nedenfor følg er en samlet ov ersikt o ver b udsjettforslag en e innenfor ramm eo mråd e 1 7 fra reg jeringen B ond e- vik, jf. St.prp . n r. 1 (19 98-99 ) og St.p rp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (19 98-99 ). (9 0-poster behandles av finansk omiteen utenfor ram mesystemet.)
Oversikt ov er budsjettkapitler og po ster i rammeområde 1 7
Kap. Post Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0 U t g i f t e r
Kirke-, u tdan ning s- og fo rskning sdepar tementet
200 Kirke-, utdannings - og forskningsdepartementet (jf. kap. 320 0) ... 157 1 58 00 0 1 Driftsutg ifter ... 147 6 91 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 7 1 68 00 0 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 2 2 99 00 0 203 Statens utda nning skontorer (jf. kap. 3 203 ) ... 135 2 59 00 0 1 Driftsutg ifter ... 128 3 59 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 6 9 00 00 0 206 Samisk utda nning sråd (jf. ka p. 32 06) ... 23 6 76 00 0 1 Driftsutg ifter ... 9 6 60 000 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 3 4 92 00 0 7 0 Tils kud d til p rod uks jon av sam iske læremid ler ... 10 5 24 00 0 210 Tilskudd til tros samfunn m.m. og privateide skole- o g kirkebygg ... 73 7 79 00 0 7 0 Tils kud d til reg istrerte trossamfunn ... 44 3 20 00 0 7 1 Tils kud d til u registrerte tross am fun n ... 4 6 00 00 0 7 2 Tils kud d til livs syns sam fu nn ... 13 2 36 00 0 7 3 Tils kud d til Norges frikirkeråd ... 6 66 00 0 7 4 Tils kud d til Samarb eid sråd et fo r tros- o g livssyn ssamfunn ... 2 50 00 0 7 5 Tils kud d til p rivateide skole- o g kirk eb ygg ... 10 7 07 00 0
22 1 Tilskudd til grunnskolen (jf. ka p. 32 21) ... 1 287 5 08 00 0 1 Driftsutg ifter ... 6 6 90 000 6 0 Tilsk udd til virkemid deltiltak i Nord -Norge ... 29 7 58 00 0 6 1 Tilsku dd til in stitusjo ner ... 32 7 34 00 0 6 2 Tilsku dd til Fjellheimen leirsk ole ... 3 6 82 00 0 6 3 Tilsku dd til s kolefritidso rd ning er ... 439 0 00 00 0 6 4 Tilsku dd til u ndervisnin g i finsk ... 5 8 49 00 0 6 5 Tilsku dd til o pplæring for s pråk lig e min oriteter i grunn sko len ... 629 4 62 00 0 6 6 Tilsku dd til leirskoleop plæring ... 21 7 00 00 0 6 7 Tilsku dd til k omm unale m usik k- og k ultursko ler ... 86 8 00 00 0 6 8 Det samis ke u tdannin gsom rådet ... 25 1 33 00 0 7 0 Tilsku dd til u tviklin g av m usikk - og k ultursko len e ... 6 7 00 00 0 22 2 Statens grunnskoler o g grunnskoleinternat (jf. kap. 322 2) ... 47 9 68 00 0 1 Driftsutg ifter ... 47 9 68 00 0 22 8 K valitetsutvikling i g runnsko len (jf. kap. 3 228 ) ... 135 8 37 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 135 8 37 00 0 22 9 Andre fo rmå l i grunnskolen ... 609 9 66 00 0
1 Driftsutg ifter ... 22 4 53 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 4 7 07 00 0 6 0 Kom pensasjon for in vestering sko stnader ved grun nsk olerefo rm en ... 529 3 03 00 0 6 3 Ekstrao rd inært tilsk udd til lærem idler ... 50 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd ... 3 5 03 00 0 23 1 Tilsku dd til v ideregåend e op plæring ... 258 1 60 00 0
6 0 Tilsku dd til land slinjer ... 136 8 77 00 0 6 1 Tilsku dd til o pplæring in nenfor krimin alo msorgen ... 82 8 83 00 0 6 5 Tilsku dd til eks tra opp lærin g for språk lige m inoriteter i vid eregående opp lærin g 38 4 00 00 0 23 2 Statlige sko ler med opplæring på v ideregå ende niv å (jf. kap. 3 232 ) ... 166 0 02 00 0
1 Driftsutg ifter ... 131 5 05 00 0 2 1 Sikk erhetso pplæring for fiskere ... 26 1 59 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 4 6 26 00 0 6 0 Tilsku dd til fylk esk omm uner ... 3 4 21 00 0 7 5 Tilsku dd til s tip end og k urs for ans atte ... 2 91 00 0 23 4 Tilskudd til lærebedrifter og lærling er ... 418 2 79 00 0
1 Driftsutg ifter ... 3 3 98 000 6 0 Tilsku dd til formidlin g av refo rmlæ rling er ... 10 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd til b ed rifter som tar inn læ rling er ... 381 5 00 00 0 7 1 Tilsku dd til d rift av o pplærings råd ... 7 3 72 00 0 7 3 Tilsku dd til lærling er ... 16 0 09 00 0 23 8 K valitetsutvikling i v ideregående o pplæring ... 79 7 20 00 0
1 Driftsutg ifter ... 79 7 20 00 0 23 9 Andre fo rmå l i videreg ående opplæring ... 151 9 60 00 0
1 Driftsutg ifter ... 75 2 69 00 0 7 0 Tilsku dd til in ternatdriften ved Kro keide yrk es skole ... 14 0 94 00 0 7 1 Tilsku dd til s tudieop pho ld i utland et ... 6 4 59 00 0 7 2 Tilsku dd til in ternasjon ale utd an ning sprogrammer (LEONARDO m.fl.) ... 27 3 10 00 0 7 3 Tilsku dd til R øde Ko rs Nordisk United World College ... 17 8 98 00 0 7 5 Tilsku dd ... 10 9 30 00 0 24 0 Priv ate skoler m.v. ... 972 2 59 00 0
7 0 Tilsku dd ... 971 8 29 00 0 7 5 Tilsku dd til p riv atsk oleorganisasjon er ... 4 30 00 0 24 3 K ompetansesentra for spesia lundervisning (jf. ka p. 324 3) ... 743 2 88 00 0
1 Driftsutg ifter ... 705 6 06 00 0 Ka p. Pos t Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 18 6 75 00 0 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 6 1 31 00 0 6 0 Tils kud d til k ommu ner og fylk esk omm uner ... 10 0 00 00 0 7 5 Til dis posis jo n fo r departem en tet ... 2 8 76 00 0 244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 32 44) ... 85 0 91 00 0
1 Driftsutg ifter ... 33 2 54 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 4 5 00 00 0 7 0 Tils kud d til lærebøk er m.v . ... 47 3 37 00 0 249 Andre tiltak i utdanningen ... 53 0 94 00 0
2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 30 6 64 00 0 6 0 Tils kud d til IT-tiltak ... 5 0 00 00 0 6 1 Tils kud d til Nordland ku nst- o g film skole ... 2 0 00 00 0 7 0 Tils kud d til IT-tiltak ... 2 6 55 00 0 7 1 Tils kud d til fotok opiering ... 3 2 75 00 0 7 5 Særskilt tilskud d til to ppid rettsgy mnas ... 9 5 00 00 0 250 Statens ress urs- og vo kseno pplæringss enter og o pplæring fo r
vo ksne innva ndrere (jf. kap. 325 0) ... 445 7 19 00 0 1 Driftsutg ifter ... 36 3 16 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 21 3 69 00 0 6 0 Tils kud d til o pplæring for v oksn e inn vandrere ... 358 0 34 00 0 6 2 Tils kud d til g run nsk oleopp lærin g for innv an drere i alderen 16 -20 år ... 30 0 00 00 0 251 Voksenopplæring i studieforbundene ... 209 5 07 00 0
7 0 Stud iearbeid ... 127 0 34 00 0 7 1 Admin istrasjon , utv ikling sarbeid og p edagog iske tiltak i studieforbun dene ... 47 2 55 00 0 7 2 Tiltak for sæ rlige målgrupp er ... 24 0 80 00 0 7 3 Tils kud d til stu dierin ger på høy ere n ivå ... 11 1 38 00 0 252 Fjernundervisning (jf. kap. 325 2) ... 38 7 96 00 0
1 Driftsutg ifter ... 4 5 67 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 3 8 19 00 0 7 0 Tils kud d til fjernu ndervisnin g ... 27 7 55 00 0 7 1 Tils kud d til ICDE og NFF ... 2 6 55 00 0 253 Folkehø gsko ler ... 356 3 13 00 0
2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 2 1 56 00 0 6 0 Tils kud d til fylkesk omm unale folkeh øgsk oler ... 34 8 17 00 0 7 0 Tils kud d til and re folk eh øgs koler ... 294 9 59 00 0 7 2 Tils kud d til folkehø gsk oler med stor an del fun ksjon shemmed e elev er ... 21 6 53 00 0 7 5 Tils kud d ... 2 7 28 00 0 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. ka p. 32 55) ... 44 3 01 00 0
1 Driftsutg ifter ... 5 2 77 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 22 0 34 00 0 7 0 Tils kud d ... 16 9 90 00 0 260 Univers itetet i Oslo (jf. ka p. 32 60) ... 2 603 8 74 00 0
1 Driftsutg ifter ... 1 909 620 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 477 2 73 00 0 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 162 6 52 00 0 4 9 Kjøp av eien dom ... 10 00 0 6 1 Refu sjon for b ru k av sy kehus ... 14 3 19 00 0 7 0 Tils kud d til senter for s tudier av Holocaust og livs synsm inoriteters
stilling i Norge ... 40 0 00 000 261 Univers itetet i Bergen (jf. kap. 326 1) ... 1 481 6 15 00 0
1 Driftsutg ifter ... 1 078 406 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 326 2 62 00 0 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 74 0 62 00 0 Kap. Post Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
4 9 Kjøp av eien dom ... 10 00 0 6 1 Refusjon for bru k av s ykehu s ... 2 8 75 00 0 26 2 Norges teknisk-naturvitenskapelige univ ersitet (jf. kap. 32 62) ... 1 843 3 96 00 0
1 Driftsutg ifter ... 1 457 9 94 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 268 8 62 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 108 2 32 00 0 4 9 Kjøp av eien dom ... 10 00 0 6 1 Refusjon for bru k av s ykehu s ... 8 2 98 00 0 26 3 Universitetet i Tromsø (jf. ka p. 32 63) ... 830 7 09 00 0
1 Driftsutg ifter ... 664 5 69 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 134 6 47 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 29 7 68 00 0 4 9 Kjøp av eien dom ... 10 00 0 6 1 Refusjon for bru k av s ykehu s ... 1 7 15 00 0 26 4 Norges handelshøgs kole (jf. ka p. 326 4) ... 161 3 04 00 0
1 Driftsutg ifter ... 137 6 50 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 10 9 18 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 12 7 36 00 0 26 5 Arkitekthø gskolen i O slo (jf. kap. 3 265 ) ... 42 1 02 00 0
1 Driftsutg ifter ... 37 6 87 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 2 9 78 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 1 4 37 00 0 26 8 Norges idretts hø gsko le (jf. kap. 3 268 ) ... 81 5 46 00 0
1 Driftsutg ifter ... 71 8 15 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 3 9 08 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 5 8 23 00 0 26 9 Norges musikkhøgsko le (jf. kap. 326 9) ... 85 7 95 00 0
1 Driftsutg ifter ... 82 8 45 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 1 2 00 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 1 7 50 00 0 27 3 Statlige kunsthøgs ko ler (jf. kap. 3 273 ) ... 137 3 72 00 0
1 Driftsutg ifter ... 131 9 98 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 4 07 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 4 9 67 00 0 27 4 Statlige hø gskoler (jf. ka p. 32 74) ... 5 331 0 48 00 0
1 Driftsutg ifter ... 4 950 7 57 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 213 3 61 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 160 2 09 00 0 7 0 Tilsku dd ... 6 7 21 00 0 27 8 Norges landbrukshøgsko le (jf. kap. 327 8) ... 474 1 37 00 0
1 Driftsutg ifter ... 323 7 46 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 140 8 69 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 9 5 12 00 0 4 9 Kjøp av eien dom ... 10 00 0 27 9 Norges veterinærhø gskole (jf. kap. 3 279 ) ... 193 9 60 00 0
1 Driftsutg ifter ... 143 3 61 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 49 5 99 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 1 0 00 00 0 28 1 Fellesutgifter for univ ersiteter o g høgsko ler (jf. kap. 3 281 ) ... 675 7 44 00 0
1 Driftsutg ifter ... 553 3 01 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 4 0 85 00 0 4 5 Større utsty rsans kaffelser og vedlik eh old ... 8 0 48 00 0 6 0 Tilsku dd RIT 200 0 ... 51 8 00 00 0 Ka p. Pos t Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
6 1 Tils kud d til u tv idelse av RiTø ... 10 0 00 00 0 7 0 Tils kud d til u tg ivelse av læreb øker ... 6 3 62 00 0 7 1 Tils kud d til Stiftelsen for h elsetjenestefo rsk ning v ed Sentralsykehu set i
Akers hus ... 4 4 35 000 7 2 Stipend midler for etteru td annin g av k unstn ere ... 1 4 00 00 0 7 3 Tils kud d til internasjon ale programmer ... 36 2 40 00 0 7 4 Tils kud d til Bib liothequ e Nordiqu e ... 73 00 0 282 Priv at høg skoleutda nning ... 344 0 88 00 0
7 0 Tils kud d ... 344 088 00 0 283 Det norske meteorolo giske ins titutt (jf. ka p. 32 83) ... 301 3 47 00 0
1 Driftsutg ifter ... 212 0 37 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 43 5 68 00 0 4 5 Større utsty rsansk affelser o g vedlikeho ld ... 3 4 60 00 0 7 0 Den m eteo rolo giske verdensorganisasjo n ... 2 0 42 00 0 7 2 Intern asjo nale samarbeidsprosjek ter ... 40 2 40 00 0 285 Norges fo rskning srå d ... 770 9 14 00 0
5 2 Forskn ingsformål ... 606 4 00 00 0 5 5 Admin istrasjon ... 164 5 14 000 287 Forskningsinstitutter o g andre tiltak ... 110 7 31 00 0
5 0 NOVA ... 18 7 79 00 0 5 2 Norsk utenrikspo litisk institutt ... 13 6 79 00 0 5 4 Forskn ingss tiftelser ... 61 4 63 00 0 5 5 Tek nolo girådet ... 4 5 00 00 0 7 1 Tils kud d til and re priv ate institu sjoner ... 10 9 75 00 0 7 2 Til dis posis jo n fo r departem en tet ... 1 3 35 00 0 288 Internas jona le sa ma rbeidstilta k ... 495 5 38 00 0
7 2 Intern asjo nale grun nfors knin gsorganisasjo ner ... 94 7 14 00 0 7 3 EUs ram meprogram for forsk ning ... 398 2 00 00 0 7 4 Til dis posis jo n fo r intern asjonalt utdann ingss am arbeid ... 2 6 24 00 0 291 Studier i utlandet og so siale formål fo r elever og studenter ... 281 5 74 00 0
7 0 Tils kud d til leng re reiser ... 70 6 28 00 0 7 1 Tilrettelegg ing for stu dium i utland et ... 7 2 81 00 0 7 3 Tils kud d til stu dentbarnehageplasser ... 67 3 88 00 0 7 4 Tils kud d til v elferds arbeid ... 55 9 55 00 0 7 5 Tils kud d til b ygg in g av studentb oliger ... 80 3 22 00 0 294 Kirkelig administras jon (jf. kap. 329 4) ... 255 3 42 00 0
1 Driftsutg ifter ... 79 7 22 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 2 9 70 00 0 7 1 Tils kud d til k irkelige fo rm ål ... 61 7 50 00 0 7 2 Tils kud d til k irkelig virkso mhet i k omm unene ... 110 0 00 00 0 7 9 Til dis posis jo n fo r departem en tet ... 9 00 00 0 295 Prestes kapet (jf. kap. 3 295 ) ... 535 8 57 00 0
1 Driftsutg ifter ... 535 7 40 00 0 2 1 Spesielle d riftsutgifter ... 1 17 00 0 297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3 297 ) ... 24 3 95 00 0
1 Driftsutg ifter ... 24 3 95 00 0 299 Opplys ning svesenets fo nd (jf. ka p. 32 99) ... 30 1 00 00 0
1 Driftsutg ifter ... 10 1 00 00 0 7 9 Til dis posis jo n fo r felleskirkelige tiltak ... 20 0 00 00 0 Næring s- og h and els departementet
920 Norges fo rskning srå d ... 809 0 00 00 0 5 0 Tils kud d ... 809 000 00 0 Kap. Post Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
Fis keridep artementet
10 20 H avforskningsinstituttet (jf. ka p. 402 0) ... 235 5 40 00 0 1 Driftsutg ifter ... 134 7 00 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 100 8 40 00 0 10 21 Drift a v fo rs kning sfa rtøy ene (jf. kap. 4 021 ) ... 102 7 80 00 0
1 Driftsutg ifter ... 72 5 00 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 30 2 80 00 0 10 23 Fiskeri- o g havbruksforskning (jf. kap. 40 23) ... 250 6 30 00 0
1 Driftsutg ifter ... 13 5 00 00 0 2 1 Sp esielle d riftsutg ifter ... 5 6 30 00 0 5 0 Tilsku dd Norg es forskn ingsråd ... 195 0 00 00 0 7 0 Tilsku dd Fiskeriforskn ing i Troms ø ... 16 0 00 00 0 7 1 Tilsku dd til u tviklin gstiltak ... 20 5 00 00 0 Land bru ks departementet
11 37 Forskning og utvikling ... 249 5 51 00 0 5 0 Fo rsk ning sprogram mer ... 110 6 57 00 0 5 1 Basisb ev ilgnin ger til forskn ings institutter ... 138 8 94 00 0 Sta ts ban kene
24 10 Statens lånekass e for utdanning (jf. kap. 5 310 ) ... 7 063 1 20 00 0 1 Driftsutg ifter ... 190 2 68 00 0 7 0 Utdann ingss tipend ... 4 016 4 00 000 7 1 And re stipend ... 649 3 00 00 0 7 2 Rentestø nad ... 1 788 0 00 00 0 7 3 Avsk riv ning er ... 415 0 00 000 7 5 Særskilte tilretteleg gings tiltak for u tdannin g i u tlan det ... 4 1 52 00 0
Sum utgifter ra mmeo mrå de 17 3 2 296 7 49 00 0
I n n t e k t e r In ntekter un der departementene
32 00 K irke-, utda nning s- og forskningsdepartementet (jf. ka p. 20 0) ... 8 00 00 0 4 Husleieinntekter m .v . ... 8 00 00 0 32 03 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203 ) ... 6 1 46 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 9 00 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 2 7 46 00 0 1 1 Kursavgifter ... 2 5 00 000 32 06 Sa mis k utdanningsråd (jf. kap. 2 06) ... 1 2 61 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 1 1 38 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 1 23 00 0 32 21 Tilskudd til grunnskolen (jf. ka p. 22 1) ... 5 9 14 00 0
4 Refusjon av ODA-god kjente utgifter ... 5 9 14 00 0 32 22 Statens grunnskoler o g grunnskoleinternat (jf. kap. 222 ) ... 3 21 00 0
2 Salgsin ntekter m.v. ... 3 21 00 0 32 32 Statlige sko ler med opplæring på v ideregå ende niv å (jf. kap. 2 32) ... 7 2 68 00 0
2 Salgsin ntekter m.v. ... 6 5 68 00 0 6 1 Refusjon er fra fylkesk omm uner ... 7 00 00 0 32 43 K ompetansesentra for spesia lundervisning (jf. ka p. 243 ) ... 28 7 73 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 18 5 29 00 0 Ka p. Pos t Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
2 Salgsinn tek ter m.v. ... 5 2 81 00 0 1 1 Kursavgift v ed v oks en opp lærin g og etterutdan ning ... 1 5 13 00 0 6 0 Betaling fra k omm uner o g fylk es kom mun er ... 3 4 50 00 0 324 4 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 24 4) ... 12 6 65 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 4 5 00 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 8 1 65 00 0 325 0 Statens ress urs- og vo kseno pplæringss enter og o pplæring fo r
vo ksne innva ndrere (jf. kap. 250 ) ... 44 7 26 00 0 1 Inntekter v ed o ppd rag ... 8 5 20 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 4 1 38 00 0 4 Refu sjon av ODA-god kjente u tgifter ... 32 0 68 00 0 325 2 Fjernundervisning (jf. kap. 252 ) ... 7 23 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 5 23 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 2 00 00 0 325 5 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. ka p. 25 5) ... 2 5 73 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 2 5 63 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 10 00 0 326 0 Univers itetet i Oslo (jf. ka p. 26 0) ... 573 1 43 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 462 9 36 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 82 0 81 00 0 1 1 Kursavgift v ed v oks en opp lærin gstiltak ... 4 3 83 00 0 4 9 Salg av eiendo m ... 10 00 0 5 0 Tils kud d til Institutt for farmako terapi ... 3 0 00 00 0 5 1 Inntekter u nder Observatoriefond et og Tøy en fo ndet ... 20 7 33 00 0 326 1 Univers itetet i Bergen (jf. kap. 261 ) ... 357 6 35 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 334 4 10 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 23 0 87 00 0 1 1 Kursavgift v ed v oks en opp lærin gstiltak ... 1 28 00 0 4 9 Salg av eiendo m ... 10 00 0 326 2 Norges teknisk-na turvitens kapelig e universitet (jf. ka p. 26 2) ... 326 4 11 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 275 8 10 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 34 5 89 00 0 1 1 Kursavgift v ed v oks en opp lærin gstiltak ... 2 3 61 00 0 4 9 Salg av eiendo m ... 10 00 0 8 0 Refu sjon fra SINTEF o.a. ... 13 4 50 00 0 8 1 Renter av inns kud d i b orettslag m.m. ... 1 91 00 0 326 3 Univers itetet i Tromsø (jf. kap. 263 ) ... 161 8 74 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 137 4 00 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 24 0 25 00 0 1 1 Kursavgift v ed v oks en opp lærin gstiltak ... 16 00 0 4 9 Salg av eiendo m ... 10 00 0 8 1 Renter av inns kud d i b orettslag ... 4 23 00 0 326 4 Norges handelshøgsko le (jf. kap. 264 ) ... 17 2 40 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 12 0 00 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 5 2 40 00 0 326 5 Arkitekthøg skolen i Os lo (jf. ka p. 26 5) ... 3 1 57 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 3 0 00 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 1 57 00 0 326 8 Norges idrettshø gskole (jf. kap. 2 68) ... 11 3 01 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 4 0 00 00 0 2 Salgsinn tek ter m.v. ... 5 0 84 00 0 5 Refu sjon fra Forsvarsd epartementet ... 2 2 17 00 0 Kap. Post Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
32 69 Norges musikkhøgsko le (jf. kap. 269 ) ... 1 4 75 00 0 1 Inntekter v ed o ppd rag ... 1 2 00 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 2 75 00 0 32 73 Statlige kunsthøgs ko ler (jf. kap. 2 73) ... 2 9 71 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 4 30 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 2 5 41 00 0 32 74 Statlige hø gskoler (jf. ka p. 27 4) ... 366 8 43 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 221 5 65 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 145 2 78 00 0 32 78 Norges landbrukshøgsko le (jf. kap. 278 ) ... 160 3 18 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 140 8 69 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 19 2 75 00 0 3 Diverse inn tek ter ... 1 64 00 0 4 9 Salg av eiend om ... 10 00 0 32 79 Norges veterinærhø gskole (jf. kap. 2 79) ... 66 7 06 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 49 5 99 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 15 9 99 00 0 4 Refusjon g eb yrstipend ... 1 1 08 00 0 32 81 Fellesutgifter for univ ersiteter o g høgsko ler ... 2 7 59 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 2 6 56 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 1 03 00 0 32 83 Det norske meteo ro logiske institutt (jf. kap. 28 3) ... 112 7 31 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 39 9 66 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 8 4 38 00 0 4 Refusjon av ODA-god kjente utgifter ... 59 00 0 5 Refusjon for flyv ærtjenester ... 64 2 68 00 0 32 94 K irkelig administra sjo n (jf. ka p. 294 ) ... 5 6 77 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 2 9 70 00 0 2 Salgsin ntekter m.v. ... 6 26 00 0 4 Refusjon er ... 2 0 81 000 32 95 Presteskapet (jf. kap. 2 95) ... 17 0 54 00 0
1 Inntekter v ed o ppd rag ... 1 17 00 0 4 Husleieinnb etaling er m.v. ... 16 9 37 00 0 32 97 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 2 97) ... 8 8 88 00 0
2 Salgsin ntekter m.v. ... 7 4 48 00 0 4 Leieinn tekter ... 1 4 40 00 0 32 99 O pply sningsvesenets fond (jf. ka p. 29 9) ... 30 1 00 00 0
5 4 Overføring fra Opplys ning svesenets fon d ... 30 1 00 00 0 40 20 H avforskningsinstituttet (jf. ka p. 102 0) ... 100 8 40 00 0
3 Opp drag sinntekter ... 100 8 40 00 0 40 21 Drift a v fo rs kning sfa rtøy ene (jf. kap. 1 021 ) ... 30 2 80 00 0
1 Opp drag sinntekter ... 30 2 80 00 0 40 23 Fiskeri- o g havbruksforskning (jf. kap. 10 23) ... 5 6 30 00 0
1 Inntekter Ern ærin gsin stituttet ... 5 6 30 00 0 53 10 Statens lånekass e for utdanning (jf. kap. 2 410 ) ... 110 8 00 00 0
4 Refusjon er av ODA-go dkjente utgifter ... 18 8 00 00 0 7 2 Gebyr ... 92 000 00 0 Renter og u tbytte m.v.
56 17 Renter fra Statens lå neka sse for utdanning (jf. kap. 241 0) ... 4 895 0 00 00 0 8 0 Renter ... 4 895 0 00 00 0
Sum inntekter rammeområde 17 7 480 0 03 00 0
Netto rammeo mrå de 17 2 4 816 7 46 00 0
Ka p. Pos t Formål
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 0
Regjeringen fo reslo fø lg ende romertalls vedtak i St.p rp. nr. 1 (19 98-99 ):
Kirke-, utda nnin gs- o g forsknin gsdep artemen tet:
II.
Merinntektsfullmakter Storting et samtyk ker i:
1. at Kirke-, utdan ning s- og fo rsk ning sdepartem en tet i 199 9 kan overskride bevilgn inger mot tils varend e merin ntekter u nder kapitler o g po ster so m angitt i tab ellen ned en for:
2 . at bevilgn ingene til op pdragsvirkso mhet und er p ostene 21 i 199 9 kan ov erskrides mot tilsvaren de m erinn tek ter.
III.
Tilsagn sfullmakter
Sto rtinget sam tykker i at Kirke-, u td an nings- og forsk- ning sdepartem entet i 1999 kan:
1 . g i tilsag n om å utbetale in ntil kr 3 0 00 0 00 i år 200 0 for avtaler om produ ksjon sstøtte inn gått med forla- g en e i 199 9, jf kap 206 .
2 . g i tils ag n om tilsk udd til u ndervisnin g i fin sk so m and respråk for 1. h alv år 2 000 (2. halvd el av un der- v isning såret 1 999 -2 000 ) etter de sats en e som blir fastsatt for 2. h alv år 19 99 (1. h alvdel av und ervis- n ingsåret 19 99-20 00), jf k ap 2 21 po st 64.
3 . g i tils ag n om tilsk udd til v idereutd an ning i fins k tilsv arende to stu dieperm isjoner for 1. h alv år 200 0 (2. h alv del av und ervisn ingsåret 199 9-200 0) etter g jeld en de regler, jf kap 22 1 post 64 .
4 . g i tilsagn om tilsku dd til opp lærin g for språklige m inoriteter i grunn skolen fo r 1. h alv år 200 0 (2.
h alv del av un derv isnin gsåret 199 9-200 0) etter de satsene so m blir fasts att for 2. halvår 19 99 (1. halv- d el av und ervis ning såret 19 99-200 0), jf k ap 22 1 p ost 65.
5 . g i tilsagn om tilsk udd til kom mun ale musik k- o g k ultursko ler fo r 1. halvår 200 0 (2. h alvdel av u ndervisnin gsåret 1 999 -2 000 ) etter de satsene so m b lir fastsatt fo r 2. halvår 199 9 (1. halvd el av un der- v isning såret 199 9-2 000 ), jf kap 22 1 post 67 . 6 . g i tilsagn for inn til kr 25 000 0 00 utov er gitt
b ev ilgnin g på k ap 22 8 Kvalitets utvik lin g i g ru nn- sk olen, p ost 21 .
7 . g i tilsagn for inntil 1 00 mill kroner utover gitt b evilgn in g p å kap 229 Andre formål i gru nnsko len, p ost 6 2 Komp en sasjon for meru tg ifter i forbin delse med midlertidige lok aler, jf om tale un der k ap 22 9.
8 . g i tilsagn o m å utb etale in ntil kr 2 0 000 0 00 i år 2 000 for avtaler om produ ksjon sstøtte in ngått med forlag en e i 19 99, jf kap 244 .
9 . g i tilsagn for in ntil k r 37 5 00 00 0 til Norges forsk- n ingsråd u t ov er g itt bevilgn ing på kap 285 Norges forskn ingsråd, p ost 52.
1 0. g i tilsagn o m tilsku dd til studentb oliger m ed in ntil k r 76 000 00 0 i tilleg g til det so m b lir bevilget u nder kap 2 91 Stu dium i utland et o g so siale formål for elever og s tudenter, po st 7 5.
1 1. g i Statens lån ekasse for u tdannin g fu llmakt til å gi tilsagn om støtte fo r 1 . h alv år 2 000 (2 . h alv del av u ndervisnin gsåret 1 999 -2 000 ) etter de satsene so m b lir fastsatt fo r 2. halvår 199 9 (1. halvd el av un der- v isning såret 199 9-2 000 ), jf kap 24 0 og 24 10.
1 2. g i Statens lån ekasse for u tdannin g fu llmakt til å gi tilsagn om et tillegg til lånet fo r 199 9 m ed kr 3 36 0 p er m ån ed i in ntil to måneder for stud enter s om tar d el i u ndervisnin g som er om fattet av ordning en m ed so mmerund ervisn ing i 199 9.
Fullmakt til å over- skride b ev ilgnin ger und er
mo t tilsv arende merinntek- ter un der
Kap 20 0 pos t 0 1 Kap 3 200 p ost 02
Kap 20 3 pos t 0 1 Kap 3 203 p ostene 02 og 11 Kap 20 6 pos t 0 1 Kap 3 206 p ost 02
Kap 22 2 pos t 0 1 Kap 3 222 p ost 02
Kap 23 2 pos t 0 1 Kap 3 232 p ostene 02 og 6 1 Kap 24 3 pos t 0 1 Kap 3 243 p ostene 02, 11
og 6 0
Kap 24 4 pos t 0 1 Kap 3 244 p ost 02 Kap 25 0 pos t 0 1 Kap 3 250 p ost 02 Kap 25 2 pos ten e 01
og 21
Kap 3 252 p ost 02
Kap 26 0 pos t 0 1 Kap 3 260 p ostene 02 og 11 Kap 26 0 pos t 2 1 Kap 3 260 p ostene 50 og 5 1 Kap 26 0 pos t 4 9 Kap 3 260 p ost 49
Kap 26 1 pos t 0 1 Kap 3 261 p ostene 02 og 11 Kap 26 1 pos t 4 9 Kap 3 261 p ost 49
Kap 26 2 pos t 0 1 Kap 3 262 p ostene 02, 11 og 8 0
Kap 26 2 pos t 4 9 Kap 3 262 p ost 49 Kap 26 3 pos t 0 1 Kap 3 263 p ostene 02, 11
og 8 2
Kap 26 3 pos t 4 9 Kap 3 263 p ost 49
Kap 26 4 pos t 0 1 Kap 3 264 p ostene 02 og 11 Kap 26 5 pos t 0 1 Kap 3 265 p ostene 02 og 11 Kap 26 8 pos t 0 1 Kap 3 268 p ostene 02, 04
og 0 5
Kap 26 9 pos t 0 1 Kap 3 269 p ostene 02 og 0 6 Kap 27 3 pos t 0 1 Kap 3 273 p ostene 02 og 0 6 Kap 27 4 pos t 0 1 Kap 3 274 p ostene 02 og 11 Kap 27 8 pos t 0 1 Kap 3 278 p ost 02
Kap 27 8 pos t 4 9 Kap 3 278 p ost 49 Kap 27 9 pos t 0 1 Kap 3 279 p ost 02 Kap 28 3 pos t 0 1 Kap 3 283 p ost 02 Kap 28 3 pos t 2 1 Kap 3 283 p ost 05 Kap 29 4 pos ten e 01
og 21
Kap 3 294 p ostene 0 1, 0 4, 60 og 7 0
Kap 29 7 pos t 0 1 Kap 3 297 p ostene 02 og 0 4 Kap 29 9 pos ten e 01
og 79
Kap 3 299 p ost 54
IV.
Bestilling sfullmakt
Stortinget samtyk ker i at Kirke,- utd ann ings- og fo rskn ingsd ep artem en tet i 1 999 k an g i Staten s låne- kasse for u td an ning fullmakt til å foreta b estillinger for inntil k r 3 500 000 u tover gitt bevilgnin g på kap 2 410 Statens lånek as se fo r utdann in g, p ost 0 1.
V.
Fullmakter vedrørend e fast eiendo m
Sto rting et samty kker i at Un iversitetene o g Norg es landb ruk shø gsko le kan ny tte inn tek ter ved salg av eien dom mer til kjø p av and re eien dom mer til u nderv is- nin gs- o g forskn ings formål ved samme institusjo n.
VI.
And re fullmakter Sto rting et samty kker i at:
1. privatister so m m eld er seg til ek sam en etter lov om vid eregåen de op plærin g, eller kand idater so m mel- der seg til fag-/svenn eprø ve etter lov om fagop plæ- rin g i arbeidslivet § 20 , s kal betale et g eb yr per prøve. Gebyret betales til fylkesk omm unen. Priva- tister so m melder seg til eksam en etter lo v om vid eregåen de op plærin g, skal b etale kr 25 0 dersom privatisten ik ke har prøvd seg i faget tid ligere som privatist eller elev, og kr 500 ved forbedring sprø- ver. Kandid ater som melder seg til fag -/sv en neprø- ver etter lov om fag opp lærin g i arbeidsliv et § 20 , skal b etale k r 500 per prøv e ders om kandid aten ikk e har gått opp tid ligere, og kr 1 00 0 ved senere fo rsø k.
2. institu sjoner un der lov om un iversiteter og hø g- sko ler kan gis adg an g til å ta egen an deler av kurs- deltakere fo r stu dier inn til ett og et h alv t år/30 vekttall. Kirke-, utd an ning s- o g fo rsk ning sde- parte-mentet gis fullm ak t til å gi næ rmere retning s- linjer.
3. Kirke-, u tdannin gs- og fors knin gsdepartem en tet kan organisere in nkreving av Kopin or-avg ift og utg ifter til papir/kop ier fra stu denter v ed u nderlig- gend e institu sjoner.
4. In stituttgrup pa for Samfunn sfo rsk ning (ISAF) avvik les s om statlig in stitutt med v irk ning fra 1 . januar 1 999 .
5. Stortingets v edtak av 20. n ovemb er 1 950 om reg u- lering av lø nn m v fo r prester i Den n orske kirk e op pheves.
N ærings - og ha ndelsd ep artemen tet:
II.
Tilsa gns fullma kter 1
Sto rting et samty kker i at Nærin gs- o g handelsd ep ar- tementet i 19 99 kan:
3 . gi tilsag n fo r in ntil kro ner 1 07 50 0 00 0 utov er gitt bevilgn in g und er kap 920 , po st 50.
Fis kerid ep artemen tet:
III.
Merinn tektsfu llma kt
Stortinget samtykk er i at Fis keridep artementet i 1 999 k an ov ersk ride bevilgn ingen fo r 199 9 m ot tilsv a- rende merinntekter und er de kapitler o g po ster so m er o ppg itt i tabellen n edenfo r:
Regjerin gen foreslo følg en de romertallsv ed tak i St.prp. nr. 1 (199 8-99) Tilleg g nr. 1 0:
II.
1 . Sto rtin get samtyk ker i at Kirke-, utdann ings - o g forskn ings departementet i 1 999 kan g i tilsagn o m tils kud d til utvidelse av un derv isning sdel ved Reg ionsy kehu set i Tromsø med inn til kr. 5 00 0 000 i tilleg g til det so m blir bevilg et und er kap 2 81, post 61 .
2 . Sto rtin get samtyk ker i at Kirke-, utdann ings - o g forskn ings departementet med virknin g fra 1.
au gust 1 999 k an byg ge ned statlige kom petan se- sen tra m ed inntil 242 årsv erk, jf ov ersikt i St.p rp.
nr. 1. Tillegg nr. 10 (19 98-99 ).
2. STOR TIN GETS VED TAK OM N ETTO U TG IFTSRA MME
Rammeo mråde 17 Utd an ning og forsknin g om fatter d e bud sjettkapitler o g p oster und er Kirk e-, utdann ings - o g forsknin gsd ep artementet, Nærings - o g hand elsd e- p artementet, Fiskerid ep artementet og Land bruksd e- p artementet so m ko miteen er tild elt til fo rb eredende b ehandlin g, jf. In nst. S. nr. 1 (1 998 -9 9) fra arbeidso rd - n ings kom iteen i Sto rtin get. Stats bud sjettets 90-po ster b ehandles fo rtsatt i fin an sko miteen utenfor rammesys - temet i Sto rtin get. R am meområde 17 har fått nytt num - m er, m en er ellers det samme som i fjorårets bud sjett- in nstilling .
Stortinget fastsatte 30. nov em ber 19 98 n etto u tgifts - ramme for rammeom råde 17 til k r 24 488 7 46 0 00, jf.
B udsjett-innst. S. I (19 98-99 ) og Bu dsjett-in nst. S. I.
Tilleg g nr. 1 (199 8-99) fra finansko miteen .
Utkast til v ed tak o g mind retallsfo rslag i den forelig - g ende in nstilling en by gger på d en n etto utg iftsram men Sto rtin get har fastsatt, jf. Sto rtin gets forretning sorden
§ 19 . Stortingets v ed tak på g ru nnlag av bu dsjettinn stil- lin gen vil være end elig .
Fu llmakt til å overskride b evilgnin ger un der
m ot tilsv arende m er- in ntekter und er Kap 10 20 po sten e 0 1 og 21 Kap 402 0, p ost 03 Kap 10 21 po sten e 0 1 og 21 Kap 402 1, p ost 01 Kap 10 23 po sten e 0 1 og 21 Kap 402 3, p ost 01
3. HOVED PRIORITERINGER IN NENFO R RA MMEOMR ÅDE 17
3.1 Innledning
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , A n n e l i e s e D ø r u m , S i g v a l d O p p e - b ø e n H a n s e n , l e d e r e n G r e t e K n u d s e n , S y n n ø v e K o n g l e v o l l , R u n e E . K r i s t i a n - s e n o g T o m a s N o r v o l l , f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , U r s u l a E v j e o g U l f E r i k K n u d - s e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , A r n e L y n g s t a d o g A n n e B r i t S t r å t v e i t , f r a H ø y r e , I n g e L ø n n i n g o g P e t t e r L ø v i k , f r a S e n t e r p a r t i e t , M a r i t T i n g e l s t a d , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , R o l f R e i k v a m , o g f r a V e n s t r e , H e l e n e F a l c h F l a d m a r k , vil inn led ning svis vis e til de res pektive partiers merk - nader i B udsjett-innst. S. I (19 98-99) og Bud sjett-inns t.
S. I. Tillegg nr. 1 (1 998 -99 ) o g Stortin gets behand ling av d isse 3 0. n ovemb er 199 8.
K o m i t e e n viser og så til tab ellen un der pk t. 3.7 nedenfor, som gir en s am let ov ersikt ov er de en kelte partifraks joners b ev ilgning sfors lag og h vordan diss e av viker fra Regjerin gens fo rslag.
3.2 Av tale om sta tsbudsjettet fo r 19 99 K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , v is er til at disse partien e h ar inng ått avtale om s tatsb uds jettet fo r 199 9. Av talen in nebærer en sub sidiær støtte fra Frem - skrittspartiet o g Høyre til et endret bud sjettforslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
F l e r t a l l e t viser til at avtalen inn eb ærer en red usert ramm e for ram meområde 17 på 328 m ill. kron er i for- hold til R eg jeringen s forslag i St.prp. n r. 1 (1 998 -99 ) og St.prp . nr. 1. Tilleg g nr. 10 (19 98-99 ).
F l e r t a l l e t h ar i forb indelse med bud sjettarbeidet i kom iteen v alg t å prioritere høy ere utdann ing, grunn - fo rsk ning o g kirk elig e formål.
F l e r t a l l e t v iser fo r øvrig til s ine respektive merk - nader nedenfor.
3.3 Arbeiderpa rtiet og Sosia listis k Vens treparti K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til for- deling av ramm er som Sto rting ets flertall, alle u ten om Arbeiderpartiet o g So sialistisk Venstreparti, h ar fattet vedtak om . For rammeom råde 17 b ety r det at rammen er redu sert i forhold til St.prp. nr 1 (199 8-9 9) m ed 3 28 mill. kron er. D i s s e m e d l e m m e r viser til s ine egn e bud sjetter, men må forhold e seg til d e ramm er Stortin - gets flertall har vedtatt. På denne bakg ru nn ser d i s s e m e d l e m m e r seg n ødt til å foreta endring er i fo rh old til våre altern ativ e b uds jetter. En drin gene går frem av omtalen u nder de respektive k ap itler o g forslag til v ed - tak .
D i s s e m e d l e m m e r vil un derstreke at s kolen ikke skal v ære verd inøy tral, m en formidle, v erne om
o g u tvikle g ru nnlegg en de d em okratiske v erdier i v årt samfun n.
Alle elever, ikk e m inst d e som har b ehov fo r eks tra stø tte, sk al ha mulig het til å nå de felles m ål som er lagt for s kolen.
D i s s e m e d l e m m e r mener d et er nød vendig å ø ke elevenes inn fly telse i hele utd an ning ssys tem et.
D i s s e m e d l e m m e r v iser vid ere til at den raske fo r- and rin gstakten i arbeidsliv et stiller eno rm e krav til k unn skap, ko mpetanse o g d erfor ogs å til kon tinuerlig o ppd atering.
Sam tidig er u tdannin gen en kilde til selvtillit o g b idrar til et samfun n med ak tive m en nesker so m k an foran dre for å fo rbed re sine og andres hverdag. Slik d i s s e m e d l e m m e r s er det, er en b red satsin g på etter- o g v idereutd an ning for vo ksn e både en mo tor i d en ø kon omis ke u tviklin gen og et v iktig virkemid ler for å v idereutv ikle og fordyp e v årt demo krati. D i s s e m e d l e m m e r vil un derstreke at v årt samfunn s tår o verfor den største utd an ning sreform for vo ksn e noen- sin ne.
D i s s e m e d l e m m e r peker på at i d ag av vises b åd e u nge og v oks ne i forhold til en u tdannin g de ø nsker seg. Det er n ødv endig slik d i s s e m e d l e m - m e r ser d et, å s ette i gang prosjekter som an viser en p raktisk v ei når d et gjelder realk omp etanse.
Når d et gjelder fo rs kning , viser d i s s e m e d l e m - m e r til at No rge i forhold til andre land sak ker ak terut.
D i s s e m e d l e m m e r min ner o m det po litiske g ru nnlaget for Sen trum sreg jeringen hvo r d et blant ann et heter:
«En s en trum sreg jering vil derfor satse mer på utdan- n ing og kom petan se. Denne satsing en er en langsik tig in vestering i men nesker og liv skv alitet, og bedrer v år evn e til å m øte u tfo rdring er og om stillinger i d et neste årtusen.»
D i s s e m e d l e m m e r k an ik ke se at b udsjettfors la- g et er en slik s atsn ing på utdann ing og k omp etanse.
Verken for grun nsk olen, vid eregående skole eller h øy- ere u tdannin g er det lagt inn bud sjettø knin ger so m gir rom for kvalitetsfo rb ed rin ger. Snarere er det slik at de ø remerk ede tils kud dene til g ru nnsk olen og videreg å- end e sko le blir redu sert på helt s en trale om råder. Når d ette sk jer samtid ig som en red userer ram meoverførin- g en e til k ommu nene o g fylk es komm unen , er d et en n ed byg ging sn arere enn en satsning p å utdann ing det legg es o pp til.
D i s s e m e d l e m m e r viser v idere til d en vekt Regjeringen o g forlikspartnern e legg er på de p rivate sk olene, so m gjenno m deres fo rslag får reelle øk nin- g er, mens de offentlige ordnin gene opp lev er redu ksjo- n er. D i s s e m e d l e m m e r mener d ette representerer et linjeskift i barn e- og utd an ning spo litik ken.
Arbeiderpa rtiet
Arbeiderpartiets utdann ingsp olitikk by gger på visjo- n en om et samfunn der alle skal ha d e samme m uligh e- ter ut fra egne forutsetning er og uavhen gig av b osted,
til å lære o g u tv ikle seg. Dette g jeld er fra grun nsko le til un iversitet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r - t i e t v il und erstrek e at enhetssk olen gir det beste grunn lag for å utv ikle toleran se, respekt og fo rståelse fo r an dre ved at alle b arn o g u nge med u lik so sial og ku ltu rell bakg run n og u like evn er går p å den samm e sko le og i samme klasse. D i s s e m e d l e m m e r går inn for at det utarb eid es en bred tils tan dsrap port om no rsk sk ole.
Arbeiderp artiet leg ger v ek t på at alle barn skal ha den samme m uligh et fo r en go d start når det g jeld er b åd e den liv slange læringen og m uligh eten for en trygg op p- vekst. Dette er h oved årsaken til at Arbeiderpartiet så sterk t støtter de sam fu nnsin stitusjo nene so m o mfatter alle. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, legges et v ik- tig grunn lag allerede i barnehagen og den ne h ar d erfor en v iktig plass som det første sk ritt inn i utd an ning s- sys tem et. Arbeiderpartiet viser videre til at det s osiale miljøet og den pedago gisk e stim ulansen so m barn a mø ter i tidlige år i barn eh ag en samm en m ed and re, påvirker på av gjørende måte barn as forutsetning er til såvel p erso nlig utvik ling som læring. Et stadig mer ko mplisert s am fu nn og arbeids liv krev er ku nnsk ap og ferdigh eter so m aldri før. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det kan ikke sko len v en te på at samfun net sk al endre seg eller at foreldren e skal ta på s eg m er av op p- dragergjerningen . Sko len har væ rt og k omm er til å b li den s am fun nsin stitusjon en som har forutsetnin ger for å ta opp i seg de u tfordring er barn og ung e s tiller oss ov erfo r. Nå som før er det s kolens op pgave å utvik le gagn s mennesk er. Og nå so m fø r sk al s kolen g i kun n- skap, innsik t o g hold ning er. Sk olens op pgave som ku nnsk ap sfo rm idler må und erstrek es , men dersom sko len skal lære noen å b li gagns mennesk er ko mmer vi ik ke un na d e pro blemer et svakt o ppv ekstmiljø har å si både s osialt o g kultu relt. D i s s e m e d l e m m e n e viser til at fo rd elin gsprofilen i det borgerlig e bu dsjett- fo rlik et er dårligere enn i Regjerin gens opp rinn elig e op plegg. D i s s e m e d l e m m e r viser til at s pesielt barna er tapere når de borgerlig e partien e ku tter p å utg iftssid en - v ed b råstop p i barnehageutb ygg ingen og red uksjo ner i den lovb estemte sko lefritid sordnin gen.
Arbeiderp artiet viser til at d et i 1 997 ble b ygg et 16 40 0 b arnehageplasser. I 199 8 b le dette redu sert av reg jeringen Bond evik til 3 5 00. For 19 99 har regje- rin gsforliket lagt o pp til 2 50 0. Arbeid erpartiet v iser til at den ov en nevnte oversikt k lart v iser at kom mun en e inn stiller s eg p å den prioritering so m Reg jering en selv vektlegg er. I d en ne fo rbin delse vil d i s s e m e d l e m - m e r v ise til den klare v ek t so m Reg jering en legg er p å ko ntantov erfø rin ger til barn efamiliene, i mo ts etn ing til en prio ritering av ak tive tiltak og tjenester. I tillegg v il Regjerin gens reduk sjon av tilskud d til d en lov bestem te sko lefritid sordnin gen p å o m lag 3 0 pst., gå ut o ver d e som tren ger det mest og som kan bli fratatt m uligh eten av øko nom iske årsaker. D i s s e m e d l e m m e r viser til at R eg jeringen i en s itu asjon m ed stram k omm une- øk ono mi foreslo å redus ere s atsen e for statlig tilsku dd
m ed 10 pst. (7 mill. kro ner) og sen ere med y tterligere 1 25 mill. kron er. Satsene h ar i flere år stått stille, og vil føre til at kvaliteten forrin ges o g økt belas tning sk yves o ver på brukerne o g kom mun er.
Slik d i s s e m e d l e m m e n e ser det bør det v ære tak p å eg en betalin g, fo r foreldren es ø kon omi s kal ikke v ære avg jø rend e for om b arna skal ha mulig het til å b enytte sko lefritid sordnin gen. D i s s e m e d l e m m e r m ener slik situasjon en er, må d et in nfø res frip lass er, s lik at de barn a so m trenger d et får delta i ord ning en.
Arb eid erpartiet v il un derstreke at den innsats vi i fel- lessk ap k an gjø re for en mening sfu ll og trygg hv erdag, b åde er viktige inv esteringer i d en enk elte, men ogs å i s am fu nnet p å den k rimin alitetsforeb ygg en de sid e. Den k rim inalpolitik k som det legges opp til med m er politi p å den en e siden og redu ksjo ner i inns atsen fo r barn på d en and re, v il slik Arb eid erpartiet ser det g i en motsatt effekt.
Barn eh age for alle s om øn sker det, sk olefritidso rd - n inger kny ttet til s kolen o g et pedago gisk m iljø, er av d e vik tigste foreb ygg en de tiltak som samfunn et kan s tille o pp m ed . D i s s e m e d l e m m e r v iser til at den tiln ærm ing so m skjer i stad ig flere lokalsamfunn mel- lo m b arnehage, sko lefritidsordn ing o g sk ole øk er for- u tsetning en e fo r å sette d et enkelte barn o g u nges b ehov i sentrum. Ved å utny tte ulik e personalres surser i felles program mer k an all p edagog isk virkso mhet u tgjøre et h ele s om ogs å øker kv aliteten. Dette stiller s tore krav til pedagog isk led ersk ap . Gjenn om gu nstige felles skapslø sning er leg ges o gså g ru nnlaget fo r å mo t- v irk e m obb ing og rasism e. Gode fellesskaps ordning er g ir mulig het til å få fo reldrene i tale og slik inspirere til ø kt medvirkn ing til barnas beste.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at den ny e o pplæ - ring sloven , ø kt desentralisering, stø rre v ek t på sko le o g eg en vurderin g, kan styrke foru tsetning en e for å n å len - g re i våre am bisjon er. D i s s e m e d l e m m e r peker på at nå må inn satsen økes for å v id ereutvik le k valiteten.
D i s s e m e d l e m m e r fores lår at d et opp rettes et eget fagråd , i tråd m ed Barneomb udets an befaling er, for å b istå kom mun en e i deres arbeid m ed å fo rb ed re inn e- m iljøet i sk olene.
D i s s e m e d l e m m e r vil und erstrek e at fagplanene ik ke må virke s om hin der for pedagog isk utv ikling o g em neoverg rip en de und ervisn ing. D i s s e m e d l e m - m e r m en er at v ed å trekke systematisk elevene med i arbeidet o mkring deres eg ne fag planer, vil ogs å mulig - h eten e for økt interes se tilta. D i s s e m e d l e m m e r m ener det er rik tig å gå s ystematisk igjenno m alle o rd - n ingen e so m i d ag g jeld er fo r elev medvirkn ing, med s ikte p å å sty rke dem. D i s s e m e d l e m m e r viser i d enne forbindelse til ø nskeligh eten av eg en arb eid s- o g m iljølov for elever.
Utdannin g fremm er selvfølelse fo r d en enkelte og vil v ære nøk kelen til at Norge fortsatt sk al være et rettfer- d ig velferdss am fu nn. Id ealet om lik het og s olidaritet førte til erkjenn els en av at det er gjen nom like mulig - h eter til å sk affe seg utdan ning at det vik tigste grun nla- g et for et so lid arisk velferdssam fun n leg ges. Slik
d i s s e m e d l e m m e r ser det, er d et slik man b es t kan bidra til s tørre utjevn ing mellom menn es ker fra ulik e lag i sam fun net. Derfo r har Arbeiderp artiet i alle år vært en pådriver for å gjenno mføre v iktige reformer innen utd an ning . Nå står etter- og vid ereutdann ingsre- fo rmen for tu r.
D i s s e m e d l e m m e r legger til g run n at det k unn - skapss am fun net som v okser frem i en s tad ig akselere- rend e fart, stiller h elt and re krav til ko mpetanse enn tidligere. For å hin dre at noen u testeng es , må utd an - ning sinstitus jonene v ære åpn e for å tilretteleg ge utd an - ning sløp, også fo r de s om treng er særlig e tiltak for å lykk es i sin utd an ning .
D i s s e m e d l e m m e r v il særlig und erstrek e den betydn ing som utdan ning i v id este fo rstand har for den en kelte, for livskv alitet o g fo r s ysselsettingen. Kraven e til ku nnsk ap o g k ompetanse skjerp es i et samfun n i utvik ling. Fo r å møte frem tidens behov m å stadig flere opp gaver løs es p å en kv alitativ bedre m åte. Utd an - ning sinstitus jonene v il måtte end re p ed agog ikk, sty - rin g og organiserin g for å ku nne m øte og tilpasse seg en fremtid d er tek nolog i end rer tilvante ordnin ger.
Målet er å h øyn e kvaliteten og delak tigheten for utd an - ning ssøk en de og an satte, no e som vil bid ra til at vi bru - ker ress urs en e på en mer målrettet m åte.
D i s s e m e d l e m m e r vil u nderstreke v elferd stil- bud en es betyd ning som en del av det totale studietilbu - det. Tilb ud som rimelige utleieboliger, barn eh ag eplas- ser, so sial-/helsetjeneste o g fritidstilb ud er alle viktig e fo r studenten es velferd og triv sel, og er også en m åte å rekruttere stud en ter til u tdannin gsins titu sjon er i d is- trikten e.
D i s s e m e d l e m m e r m en er utdan ning sfin an s- iering sordnin gene stadig m å utvik les i tråd med mål- setningen o m lik rett til utd an ning .
D i s s e m e d l e m m e r har som mål at samfunn et skal s timulere til liv slan g lærin g. Voks ne so m ikke har fått mulig het til utdann ing sk al g is en indiv iduell juri- disk rett til gru nns kole, videreg åend e- eller fag opp læ- rin g. De sk al k unn e ta u tdannin g uten k rav o m formelle kun nskap er, der erfarin gen de besitter k an g i en vel s å god basis. Høyere u tdannin g og fo rsk ning skal priori- teres for å sikre v elferd så vel so m sy sselsettin g i k unn - skapss am fun net.
Endring en e i samfun net og arb eid slivet sk jer raskere en n no en gang tidligere. Dette stiller store k rav til kun nskap og k omp etans e h os d en enkelte. Ko ntinuer- lig opp datering av alle b lir derfo r viktig . Utdann ing er en k ilde til egenutv ikling o g styrker selvtilliten h os mennesk en e som slik forandrer o g forbedrer s in egen og an dres h verd ag . Derfor er en bred satsing på etter- og videreu tdannin g for v oksn e både en moto r i den øko nom iske utv iklingen og et v irkemid del fo r å v ide- reutv ikle vårt demok rati. Derfo r m å utdann ingen tilb ys i n ye o g fleksib le former.
Arb eid erpartiet har systematisk endret den tradisjo - nelle distrikts- og næring spolitik k i retning av å sikre kom petan se og k unn skap i distriktene for s lik å sikre bosetting en. Den sitten de regjerin gs distriktspo litikk
v iser at den øn sker å gå tilb ak e til kon tan toverføring er fremfor tjenester og k omp etansesatsing er. D i s s e m e d l e m m e r vil fortsette sitt arbeid for å sik re hele land et kom petanseopp byg ging stiltak . D i s s e m e d - l e m m e r v il derfo r øke innsatsen til d esen traliserte h øysk oletilbud .
Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det frembring er fo r- sk ning en kun nsk ap som er kollektive g oder. Det o ffen tlig e må derfor ha et h ovedansv ar for grunn fo rs- k ning en og inn en en rekk e o mråd er fo r anv en dt fo r- sk ning . Vid ere må det offentlige sørge fo r en n as jonal forskn ingsm ess ig infrastru ktur.
Den tend en sen s om kansk je fremfor no en p reger v år tid sald er, er den gjenn omg rip en de g lobaliserin gen av samfun net. Både kun nsk ap , men nesker og varer b ev e- g er seg i ø kende grad på tvers av nasjo nale g rens er.
D i s s e m e d l e m m e r vil un derstreke at b åde utdan- n ingsin stitusjo ner, org an isas joner, bedrifter og politik k v il måtte en dres for å m es tre d isse forandringene.
Næringsrettet Fo U g ir i g jen nom snitt go d løn nso mhet for b ed riftene. Gjen nom bed re p ro duk ter og sprednin g av kun nskap en til res ten av samfun net er lø nns omh e- ten og så g od for samfun net. Dette er, slik d i s s e m e d l e m m e r vil p ek e på, g ru nnen til at d et offentlige i de fleste land på forskjellige måter stimulerer n ærin gsrettet Fo U. Uten en slik stim ulans, vil bedrif- tene slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, u tfø re mind re Fo U enn det samfu nnet er tjen t m ed .
Næ ring sfo rs kning har un der d en sittende regjerin g sy stematisk blitt u tsatt for kutt. Dette rep resenterer en u sikkerhet når det gjelder forutsigb arhet og h indrer en tilfreds stillen de p lanleggin g. Det norske nærings liv b es tår fo r d et m este av små bedrifter med min dre en n fem ansatte. Disse har bare i liten grad anlednin g til selv å prio ritere fo rsk ning .
Det treng s vitenskapelig uts tyr for å sikre at forsk- n ingen er i stand til å ny tteg jøre seg de muligh eter so m finnes for å hold e seg op pdatert. D i s s e m e d l e m - m e r v is er til at Arb eid erpartiets bu dsjett inneho ldt en ø knin g på 100 m ill. kron er til u tstyr og næring sfo rs- k ning .
D i s s e m e d l e m m e r viser til at d et som fø lge av finansin nstilling en er flertall for å op prette et forsk- n ingsfon d. Fo ndet er m en t å sk ulle sikre tilstrek kelige m idler til fremtid ig fo rs kning på om råder som er av sæ rlig stor n as jonal o g internasjo nal b ety dnin g. Særlig v il marin -, medis in sk- og miljøforskn ing s ettes i fok us.
So sialistisk Venstreparti Gru nns ko len
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at fra 19 92 har ressursinns at- sen p r elev gått ned. Vi har hatt en utvik ling m ed økte forskjeller m ello m k omm uner og sko ler, n oe so m h ar g itt et dårligere opp lærin gstilbu d. Barneo mbud et h ar i en rappo rt anslått investerin gsb eh ovet til 15 m rd . kro- n er fo r å ruste opp s kolene og barnehagene til en stan- d ard slik at d e opp fyller krav en e i forskriften o m mil- jø retta helsev ern i b arnehager og s koler. Inn en 1.
januar 19 99 skal alle virksom heter s om var i drift d a fo rsk riften ble iv erksatt ( 1. januar 1 996 ) ha ny go d- kjenn ing. D e t t e m e d l e m kan ikke s e at departe- mentet h ar av satt peng er eller på annen måte antyd et hv orledes ko mmu nene sk al bli i stan d til å gjenno m- fø re n ødv en dige inv estering er. D e t t e m e d l e m tror ikk e kom mun en e vil være i stand til in vestering er i denn e størrelsesorden uten at statlige m idler s tilles til disp osisjo n. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Vens trepartis forslag o m å øk e låneramm en i Komm u- nalbank en med 1 mrd. kroner ørem erket investeringer i in neklima og op prustnin g av u tearealer og s kolean- legg.
D e t t e m e d l e m viser til at bud sjettforslaget inne- bærer at staten s andel til sko lefritidsordn ingen o g ko m- mu nale mus ik ksk oler blir red usert, o g at en stø rre andel av k ostnaden e s kal over på brukerne som økt for- eldreb etaling . Bud sjettforliket s om er inng ått mellom Regjerin gen, Hø yre o g Frems kritts partiet redu serer statstilsku ddet med nærmere 30 p st. i tillegg til redu k- sjon en e so m er foreslått.
D e t t e m e d l e m v iser til So sialis tisk Vens trepartis fo rslag i Bud sjett-inn st. S. n r. 1 (1 998 -9 9) so m betyr øk t aktivitet både for sk olefritidsordn ingen og musik k- sko len e med u en dret fo reldrebetalin g.
D e t t e m e d l e m vis er til at Regjeringen i St.p rp . nr 1 (1 998 -9 9) anslo egenb etaling en i grun nsko len til om lag 10 0 m ill. k ro ner. Foreldrebetalin g i forbin delse med leirsko le utg jør ho veddelen av b elø pet. D e t t e m e d l e m antar at beløpet h ar øk t det siste året. D e t t e m e d l e m m en er at egenb etaling er en tru ssel mo t enhetssk olen og det lik everdig e utd an ning stilbud . D e t t e m e d l e m v iser til vårt prinsip ielle standp unk t om at det ikke skal være anledn ing til å k reve eg enan- deler for elever i grunn sko len . På d enne b ak gru nn vises til So sialis tisk Venstrepartis fors lag o m å øk e til- sku ddet med 100 m ill. kron er.
D e t t e m e d l e m viser til at det i b ev ilgnin gen til kv alitetsutv ikling i g ru nnsk olen er en realnedg an g p å 2-3 pst. Statens b evilgnin g til etterutd an ning av und er- visn ingsp erso nalet går un der denn e po sten . D e t t e m e d l e m fryk ter at d ette vil bety at s atsn ings områd et etterutdan ning av lærere k an b li rammet.
D e t t e m e d l e m v iser til So sialis tisk Vens trepartis merk nad i Buds jett-innst. S. I (19 98-99 ) med fo rslag om å b ev ilge 6 35 mill. kron er til etterutdann ing. Målet er å gi alle læ rere i gjenn omsn itt minst fire uk er etter- utd an ning /komp etan seh eving i løp et av en fireårsp eri- od e.
D e t t e m e d l e m mener at kjennsk ap til og b ruk av informasjons tek nolo gi v il bli helt sentralt. Eleven m å derfor g jenno m u tdannin gssy stemet bli vant til in for- masjon stekno logien. D e t t e m e d l e m mener d erfor at alle sk oler og s kolebib lio tek er må k nyttes til Intern- ett og de m å skaffes mask iner som mulig gjør dette.
Stortinget har allered e v ed tatt at staten skal delta i fin an sierin gen av m ask iner.
D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrep artis m erkn ad er i Bud sjett-inn st. S. I (199 8-99) der v i fore- s lår å bevilg e 19 0 mill. k ron er til IT-utsty r.
D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrep artis m erkn ad er i Inn st. O. n r. 70 (19 97-98 ) Op plærin gslo - v en. Sos ialistisk Venstrep arti foreslo å red usere elev - tallet i k lassene p å u ngd oms trinn et til 28 . Vid ere fore- s lo vi å fasts ette et min ste timetall til hv er klasse.
D e t t e m e d l e m v iser til B udsjett-innst. S. I (1 998 - 9 9) der det er fores lått å ø ke ramm en e i samsvar med forslagene i Inns t. O. nr. 70 (1 997 -9 8).
D e t t e m e d l e m viser til at d et er foreslått kutt i b evilgnin gene til språk lige min oriteter. For å o pprett- h olde s am me realnivå s om for 19 98 foreslår So sialis - tis k Ven streparti i B udsjett-innst. S. I (199 8-99) å øke b evilgnin gen med 30 m ill. kroner.
Videregåen de sko le
D e t t e m e d l e m viser til at b ev ilgnin gene til v id e- regående skole vil få en kraftig red uks jon. Det er fore- s lått red uks joner b åd e i bevilg ning en e til kv alitetsu t- v ikling (etteru tdannin g av un derv isnin gspersonalet) o g i lærlin getilskud det til læreb ed rifter. Det er d es suten foreslått å nu lle ut inv es tering stilskud det til tekn isk u ndervisn ingsu tstyr.
D e t t e m e d l e m v iser til B udsjett-innst. S. I (1 998 - 9 9) der vi fo reslår å bevilge 1 00 mill. kroner til tekn isk u tstyr. Fo r blant annet å stim ulere til inv es teringer i IT er d et vik tig at det ørem erkes penger til teknisk u nder- v isnin gsuts ty r.
Å sik re rekrutterin gen til u ndervisnin gsstilling en e i s kolen blir en hov ed utford rin g. God e tilb ud inn en fo r etteru tdannin g er ett v irk em iddel. D e t t e m e d l e m v iser til m erknad en u nder grun nsko len d er So sialistisk Venstrep arti fo reslår å gi alle lærere i g jen nom snitt m inst fire uk er etterutdann ing i lø pet av en 4-års peri- o de.
D e t t e m e d l e m v iser til B udsjett-innst. S. I (1 998 - 9 9) d er vi foreslår å ø ke b ev ilgnin gen med 165 m ill.
k ro ner.
D e t t e m e d l e m vis er til at kjøp av n ye sk olebøk er for elev er i videreg åen de skole ko ster 4 0 00-5 0 00 i året. Alle 16 -1 9 åringer h ar rette til min st tre år i v id e- regående sk ole. Det er et viktig prinsipp at alle skal k unn e beny tte seg av retten uavh engig av foreld renes ø kon omis ke situasjo n. Kjøp av sk olebøk er o g and re eg en an deler tru er retten til vid eregåen de skole.
D e t t e m e d l e m v is er til In nst. O. nr. 7 0 (19 97-98 ) d er So sialistisk Venstrep arti foreslo å lo vfeste retten til g ratis sko le - h erun der gratis sk olebøk er.
D e t t e m e d l e m v iser til B udsjett-innst. S. I (1 998 - 9 9) o g fo rslaget om å bevilge 310 m ill. kroner til en u tlån sordn in g, ev en tuelt b okstip en d.
Private sko ler
D e t t e m e d l e m v iser til Inn st. S. nr. 3 (19 98-99 ) d er So sialis tis k Ven strep arti foreslo om fatten de end - ring er i tilsk udd ssatsene for p riv at sko ler.
D e t t e m e d l e m v iser til Bu dsjett-in nst. S. I (1 998 - 99) hv or So sialistisk Ven streparti fo reslår å red usere tilskud det til private sk oler med 21 0 mill. k ron er.
For skn ing, utviklin g og diverse tils ku dd D e t t e m e d l e m reg istrerer at det spesielt for høy - ere u tdann in g er lagt inn forhold svis sto re nom inelle økn inger. Dette s kyld es delvis en sterk øk ning av in sti- tusjon en es inntekter. Til tro ss for at d et er fo ruts att en større eg en finan siering tar dette med lem til etterret- ning at d et de fleste utd an ning sinstitu sjoner vil få real- vekst. Da det er kn yttet s tor u sikkerhet til k ostnad san - slagene, spesielt fo r ø knin gen i lø nns kostn ad ene, mener d e t t e m e d l e m at d et er nø dvend ig å øk e bevilgn ingene ut ov er fo rs lag et. D e t t e m e d l e m vil dessuten minn e om at en står fo ran store omstillin ger kny ttet opp til ko mpetansereformen. Det er også g ru nn til å minn e om at Norg e ligg er und er OECD g jen nom - snitt n år det gjelder forsknin gsinn sats. I den fo rbin - delse er det spesielt v iktig å være opp tatt av g run nfors- knin gens kår.
D e t t e m e d l e m vis er til So sialistis k Venstrepartis merk nader i Bud sjett-inn st. S. I (19 98-99) der v i fore- slår å øk e b ev ilgning ene til un iv ersitetene o g de v iten - skapelige høy sko len e med 1 00 mill. kroner. Tilsva- rend e fo reslår vi å ø ke b ev ilgnin gene til de s tatlig e høy skolen e med 80 m ill. kroner.
D e t t e m e d l e m v iser til at flere institu sjoner står fo ran store investerin gsbeh ov. Dette sky lde både sam - lokaliserin g av in stitusjon er som driver på flere sted er, men o gså op prusting og utv idelse av gamle b ygn inger.
D e t t e m e d l e m vis er til So sialistis k Venstrepartis fo rslag i Bu dsjett-in nst. S. I (199 8-9 9) der v i fo rslår å av sette penger til n yby gg ved Høy sko len i Nesna o g til nytt IT byg g ved Un ivers itet i Oslo .
Stip en d og so siale fo rmål
D e t t e m e d l e m reg istrerer at det ikk e er foreslått økning i stipendandelen. Det er grunn til å minne om at Reg jerin gen i sitt politisk e grun nlag har lovet at stipen d- and elen skal øk es til 4 0 pst. i løpet av inneværen de peri- ode. Kostn ad snormen er foreslått økt med 3 ,5 ps t.
Dette b etyr at studenter s om er avheng ig av lån o g sti- pend fra Lånekassen ikk e få k ompen sas jon fo r prisøk - ning en .
D e t t e m e d l e m vis er til So sialistis k Venstrepartis prinsipielle standp unk t om at ren ten i Statens lånek ass e fo r utd an ning b ør v ære po litis k styrt. Det ø kte gene- relle ren ten ivået som en har hatt i hø st vis er d et urime- lige i en mark edsstyrt rente. En po litisk s tyrt rente s om er vesentlig lav ere en n m arkedsrenten er et p olitisk sig - nal om at in vesterin g i utd an ning og kom petan sehe- ving skal v erds ettes p å en ann en måte enn lån til for- bruk.
D e t t e m e d l e m vis er til So sialistis k Venstrepartis fo rslag i Buds jett-innst. S. I (1 998 -9 9) der v i fo reslår at stipendan delen øk es til 32 pst. Sosialistisk Venstreparti fo reslår dessuten økn ing i ko stnadsn ormen. I tillegg
fores lår Sosialistisk Ven streparti en po litisk styrt rente p å 4,8 pst.
På lan dsbasis er det k un ca. 18 pst. av stu dentene so m får tilb ud om bolig i samsk ipnadenes bolig er.
Regjeringen fores lår å ø ke tils kud dsram men fo r antall b oliger med 100 til 60 0. Bolig situasjon en for stud en ter er mang e steder prek ær. Det er ab solu tt nø dvend ig å få fortgang i arbeidet med nye bo liger. Sp es ielt alvo rlig er situ as jonen i de stø rre b yene.
D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Ven strep artis forslag i Bud sjett-inn st. S. I (199 8-9 9) d er v i foreslår å ø ke rammen til 1 000 n ye b oliger.
3 .4 K ristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e vis er til Regjerin gens po litiske grunn lag sdok ument d er sk ole og u tdannin g er vektlagt so m sentrale elem en ter p å terskelen til et n ytt årtu sen. Øk t sats in g på u tdannin g o g ko mpetanse er avgjø rend e for å g i liv skv alitet, ø ke v erdisk ap ning en , bevare velferden samt å sikre en fo r- sv arlig res sursfo rv altn ing. Gjenn om u tdannin g skal samfun net tilføres v erdier, h oldn inger o g kun nsk ap er til å løse frem tidens utfo rd rin ger. Grun nleggend e i u tdannin gssy stem et er enhetssk olen so m sk al sikre alle elever et likeverd ig skoletilbu d u av hengig av geografi, k jønn , k ulturell b ak grunn og øk ono misk ev ne. Sk olen er en viktig møteplass d er elevene får utvik let to leranse o g forståelse i møte m ed sin e medelev er. Fo r å bidra til d ette er d i s s e m e d l e m m e r glad fo r at Regjering en v il videreføre inn sats en fo r å fo reby gge rusm isbruk, rasisme, mo bbin g og vold , bl.a. gjenno m økt medvirk- n ing fra barn o g u nge i for eksempel elevrådsarb eid o g d em okratiutviklin g. Sk olen skal b idra til at barn o g u nge blir utfo rd ret til selv å eng asjere seg og ta stand- p unk t mo t krenkend e hold ning er o g h an dling er. I d en ne samm en heng vil d i s s e m e d l e m m e r p ek e på b ety dnin gen av å vid ereutvik le samarb eidet m ello m h jem og sko le. Fo r ø vrig men er d i s s e m e d l e m m e r at det er viktig å fin ne en s unn b alans e mellom s en tral sty rin g o g lokal og pedago gisk hand lefrih et i v idereut- v ikling en av sko len . D i s s e m e d l e m m e r vil peke p å at ved bruk av en trepren ørskap som tenkemåte o g tiltak, o g u tviklin g av vid eregåen de sk oler som res- su rss en tre, kan sk olene få sitt s ærp reg samtid ig so m n as jo nale læreplaner sikrer den nø dvend ige enh eten .
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det de siste årene h ar blitt ig angsatt sto re reformer i sko lev erket. Det er av avg jøren de betydn ing at dis se følg es o pp m ed de n ødv en dige m idler fo r å sikre kvaliteten på und ervis- n ingen sam t gi både elev er o g lærere et g odt arbeids- o g læring smiljø. D i s s e m e d l e m m e r v il i d en ne samm enheng vise til St.prp. nr. 1 (199 8-99), der R eg je- ringen viser til en v idereutvik ling av k valitet p å alle n ivåer i utdan ningen ; herund er evaluering av Reform 9 7 og en stortin gsm eld ing om likeverdig op plæring i tråd med enhetssk olens prinsipp er og et nasjon alt vu r- d ering ssystem fo r grunn skolen og den vid eregåen de o pplæring en .
