• No results found

Hvordan finne informasjon om naturmangfold ? Artskart

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan finne informasjon om naturmangfold ? Artskart"

Copied!
40
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Artskart

Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?

Arild Lindgaard og Stein Hoem, Artsdatabanken

Kurs i Artskart, Hermansverk

07.05.2013

(2)

En kunnskapsbasert forvaltning

• Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

• Kunnskapen gjøres tilgjengelig via en aktør som er uavhengig av forvaltningen

St. meld.42 (2000-2001)

Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

(3)

Kort om Artsdatabanken

• Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001.

Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005

• Skal styrke arbeidet med arter og

naturtyper, og være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning.

• Tilhører Kunnskapsdepartementet

• ”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

• Styre oppnevnt av

Kunnskapsdepartementet

• Administrativt knyttet til NTNU

(4)

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold

Vår hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper

Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger vi broer mellom vitenskap, forvaltning og samfunn.

Rolle

Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund

(5)

Hva gjør Artsdatabanken?

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Artskart

Artsobservasjoner

Arter på nett

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

Artsnavn

Naturtyper i Norge

Vitenskapsbaserte utredninger

Rødliste for arter

Rødliste for naturtyper

Risikovurdering av fremmede arter

Ny kunnskap

Artsprosjektet

(6)

Gjøre digitale data tilgjengelige for brukerne

En av Artsdatabankens hovedoppgaver er å innhente og systematisere digitale data fra andre databaser, bidra til nødvendig kvalitetssikring, bearbeide data om arter og naturtyper og gjøre disse tilgjengelige for ulike samfunnsaktører og allmennheten

(7)

Norsk

rødliste

for arter

2010

(8)

A - Kraftig avtagende populasjon B - Lite reproduksjonsområde

og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon

C - Liten population

og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon.

D - Svært liten population

E - Risikoanalyse modellering (PVA)

Vurdering basert på egenskaper man vet har stor betydning for arters risiko for utdøing.

N

Tid

Risiko

N

N

Tid Tid

Kriteriene (A – E)

(9)

Fordeling IUCN kategorier

Fastlandsdelen av Norge med havområder

Totalt 21 094 vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)

(10)

Norsk

rødliste for

naturtyper

2011

(11)

Kriterier for vurdering av risiko

1. Arealreduksjon eller populasjonsnedgang

2. Få lokaliteter og reduksjon 3. Svært få lokaliteter

4. Tilstandsreduksjon (naturtyper)

 Tilleggskriterier for opp- eller nedgradering

Foto: Arild Lindgaard

(12)

Resultater

 80 rødlistede naturtyper,

 40 er truet (CR, EN, VU)

Jordpyramide CR

Slåttemyrkant CR°

Kalkrike dammer og tjern EN

Kalksjø EN

Kroksjøer, meandere og flomløp EN

Kystgranskog EN

Kystlynghei EN

Rikere myrflate i låglandet EN

Rikere myrkantmark i låglandet EN

Slåtteeng EN

Sukkertareskog Skagerrak EN

Sørlig etablert sanddynemark EN

Sørlig strandeng EN

Temperert kystfuruskog EN

Olivinskog EN°

Palsmyr EN°

Slåttemyrflate EN°

Aktivt marint delta VU

Avblåst normal arktisk steppe VU

Fuglefjell VU

Grankildeskog VU

Grisehalekorallbunn VU

Kalklindeskog VU

Kalkrik bøkeskog VU

Korallrev VU

Kulturmarkseng VU

Kystnedbørsmyr VU

Lågurt-grankalkskog VU

Muddervulkan-bunn VU

Ravinedal VU

Sanddynemark VU

Sentrisk høgmyr VU

Sukkertareskog Nordsjøen VU

Varm kilde VU

Varmekjær kildelauvskog VU

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU

Åpen låglandskildemyr VU

Grotte VU°

Klar intermediær innsjø VU°

Klar kalkfattig innsjø VU°

(13)

Fremmede arter og økologisk risiko

Vurdering av muligheten for at en fremmed art kan ha negative effekter på stedegen natur

Arter bevisst satt ut i norsk natur

Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet

Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer

Arter spredt fra naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3)

Enkelte dørstokkarter

Foto: E. Fremstad & S.Wikan

(14)

"Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012"

kun økologisk risikovurdering !

Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Avgrensning: Fremmede arter som er

påvist reproduserende i norsk natur etter år 1800

Norske områder på den nordlige halvkule.

NB! Produksjonsarealer er ikke inkludert

(15)

Kategorier og kriterier

Kategorier

SE : Svært høy risiko

Severe impact

HI : Høy risiko

High impact

PH: Potensielt høy risiko

Potentially high impact

LO: Lav risiko

Low impact

NK: Ingen kjent risiko

No known impact

E

(16)

Resultat risikokategori

(17)

Artsnavnebasen

(per 04.02.2013)

Med utgangspunkt i at det finnes 40 770 kjente arter i Norge inneholder Artsnavnebasen gyldige navn på 92 % av landets arter.

Store navnelister er på vei til å bli importert så tallene vil øke snarlig !

Navnekomiteer oppdaterer innholdet i Artsnavnebasen, med fokus på vitenskapelige navn

Norske navn på aktuelle arter og artsgrupper Antall navn på arter

registrert som observert i Norge

Antall vitenskapelige navn

(alle nivåer, inkl.

synonymer)

Totalt antall populærnavn

37 559 131 455 26 369

(18)

Naturtyper i Norge - NiN

Økende kompleksitet

REGION

LANDSKAP

LANDSKAPSDEL

NATURSYSTEM

LIVSMEDIUM

Alle fotos: Arild Lindgaard

(19)
(20)

Artsprosjektet- fokus på ny kunnskap

(21)

Foto: Helge Skodvin, Inger-Lise Fonneland, Anders Endrestøl og Hans Tore Rapp

KARTLEGGING: Stor aktivitet i felt

(22)

Foto: Helge Skodvin, Geir Mogen, Kristin Killingmo og Kristin Svorte

….og etterpå

(23)

Ny satsing – «Arter på nett»

http://www.beta.artsdatabanken.no/Account/LogOn?ReturnUrl=%2fTakson%2fLepidoptera%2f101

«Open access»

Internasjonal deling via Encyclopedia of Life

www.eol.org

(24)

Et verktøy for arealplanlegging

En kilde for oppdatert

geografisk artsinformasjon

Dataeier ansvarlig for datakvalitet

En infrastruktur for

artsutbredelse, biogeografi og økologi

Kilde for risikovurderinger

Artskart

- kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt

Hagelupin

Lupinus polyphyllus

(25)

Mobilisering av data - status

Formidler stedfestede artsdata fra 32 norske institusjoner, organisasjoner og konsulentfirmaer

107 ulike databaser med ca 15 mill.

objekt for ca 27700 arter

Norge en stormakt i datadeling

internasjonalt, nr. 5 i verden i GBIF !

Universitetsmuseer-universiter Forskningsinstitutter

Regionale museer Konsulentfirmaer Forvaltningen

Biologiorganisasjoner

(26)

Hvorfor bruke Artskart

Forvaltningsloven § 17 og Naturmangfoldloven § 8 krever bruk av kunnskapsgrunnlaget for å opplyse en sak så godt som mulig

Naturmangfoldloven § 5 ”artene….ivaretaes på lang sikt … i levedyktige bestander …..i sine naturlige utbredelsesområder”

Hvor er leveområdene til arter ?

Hvor viktige er det enkelte område for arten ?

(27)

Bruken av Artskart

Artskart er et av de obligatoriske verktøy i saker etter Naturmangfoldloven

Artskart blir brukt i saksbehandling i

arealsaker og inngrepssaker i kommuner og fylker

Skognæringa bruker Artskart som grunnlag for å tilfredsstille miljøsertifiseringen

Vei- og vassdragsmyndighetene bruker Artskart i konsesjonsbehandling

Konsulentfirmaer bruker Artskart i

konsekvensutredninger og i arealplanlegging

Forskningsinstitusjoner, utenlandske museer, forvaltningen, konsulentfirmaer,

organisasjoner, store grunneiere og

privatpersoner laster ned data fra Artskart

Over 10000 forskjellige brukere pr måned som bruker lang tid på hvert besøk

Trua (CR, EN, VU) arter (unntatt Rovbase) i Sogn og Fjordane Artskart 23.04. 2013

(28)

Artskart: Artsfunn og arter i Sogn og Fjordane

Antall arterAntall artsfunn

Aurland Flora

Vik rdal

Luster Bremanger

Eid Askvoll

Sogndal gsøy

Selje Stryn

lster Gloppen

Gulen Leikanger

Solund yanger

Hyllestad Balestrand

rde Årdal

Gaular Fjaler

Naustdal Hornindal 0

5000 10000 15000 20000 25000 30000

Aurland

Flora Vik rdal

Luster Bremanger

Eid Askvoll

Sogndal gsøy

Selje Stryn

lster Gloppen

Gulen Leikanger

Solund yanger

Hyllestad Balestrand

rde Årdal

Gaular Fjaler

Naustdal Hornindal 0

500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

(29)

Hvilke kommuner har flest arter i forhold til artsfunn ?

Antall artsfunn

Antall arter

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

2462 2445

1603 2275

3466

1412 1562 1311 2690

13501500 1858

1273 1732

1256 1924

1048 1424

1173 13641399 1884

1179

759 917

577

(30)

Artstetthet

Fra Artskart 23.04.2013

(31)

Artstetthet, befolkning og geologi

visuell sammenligning i Sogn og Fjordane

Artsdatabanken, 23.04.2013

NGU, bergrunnskart 1:250 000 SSB, bosettingsmønster 2002

(32)

Generelle tips

Artskart viser det som er digitalt tilgjengelig fra kildene

Artskart er ikke fullstendig dekkende

Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn i ditt søkeområde

Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn av artsgrupper med mange arter

Ingen artsfunn kan enten skyldes at ingen har undersøkt eller at det er undersøkt men ikke funnet – Artskart gir ikke informasjon om det er den ene eller den andre årsaken

Du bruker Artskart på eget ansvar

Husk å dokumentere hvilken dato du bruker Artskart, da det kommer inn nye artsfunn kontinuerlig

Du kan laste ned ditt søkeutvalg til Excel fra arkfanen «Objektinfo»

(33)
(34)

Sensitiv artsinformasjon - utfordringer

Følger DNs retningslinjer + univ.museenes filter

Artsdatabanken har bare sensitive data fra

Artsobservasjoner

Geolokalisering til

kommunemidtpunkt eller grove ruter

Ingen sikker og effektiv distribusjon til brukerne

(35)

Hvordan få mer lokale og regionale data inn i Artskart ?

Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra:

Konsekvensutredninger

Naturkartlegging i fylke og kommuner

Kommunale databaser

Eksisterende analoge rapporter

Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk

Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

Field notes

(36)

Artsobservasjoner – en digital samletrakt

Norges største kunnskapsdugnad

Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner

Artsobservasjoner 2.0 lanseres i 2013

http://test.artsobservasjoner.no/

(37)

Artsobservasjoner

• Ca. 10 000 rapportører har lagt inn >8,6 mill. observasjoner på 5 år

• Norges største enkeltdatabase med artsdata

• NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF, HI og SNO har ca. 150

personer som kvalitetssikrer prioriterte observasjoner.

(38)
(39)

Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans

Ny versjon øker verdien av

rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning

Alle arter kan registreres

Prosjekter på flere nivå

Tematisk

Geografisk

Prosjektmerking ved

datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon

Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for

prosjektene

Verdien av observasjonene øker

(40)

Takk for oppmerksomheten

og lykke til 

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

At informasjonen er underlagt taushetsplikt, betyr at man skal sørge for at ikke andre enn rettmessige brukere får tilgang til kraftsensitiv informasjon.. Dette innebærer blant

§ 8-4 første ledd andre punktum: «Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Tilsvarende framgår av ftrl.. § 12-6 andre

Barneavdelingene i Norge har ulike rutiner på hvor raskt det tas i bruk CGM eller Freestyle Libre etter debut.. Noen har innført det som rutine fra start,

• Dette kan føre til spredning av parkslirekne, gyvel eller andre uønskede arter - krev gjerne vilkår om bruk av stedegen jord!..

Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger.. hvordan arealer

Dette rundskrivet gir en oversikt over tekniske standarder og anbefalinger som Finanstilsynet legger til grunn at foretakene benytter i offentliggjøringen av finansiell

Med unntak av stasjon 4a, hvor det ikke ble funnet årsyngel av laks, ble det funnet både årsyngel og lakseparr på de tre andre stasjonene i Bua som ble undersøkt høs- ten

Ved hjelp av nye teknikker (Real-Time PCR) har vi undersøkt forskjellige individer av gran og vi har sett at noen trær lett koloniseres av rotkjuke, mens andre i stor grad