Artskart
Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?
Arild Lindgaard og Stein Hoem, Artsdatabanken
Kurs i Artskart, Hermansverk
07.05.2013
En kunnskapsbasert forvaltning
• Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
• Kunnskapen gjøres tilgjengelig via en aktør som er uavhengig av forvaltningen
St. meld.42 (2000-2001)
Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning
Kort om Artsdatabanken
• Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001.
Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005
• Skal styrke arbeidet med arter og
naturtyper, og være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning.
• Tilhører Kunnskapsdepartementet
• ”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.
• Styre oppnevnt av
Kunnskapsdepartementet
• Administrativt knyttet til NTNU
•
Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold•
Vår hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper•
Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger vi broer mellom vitenskap, forvaltning og samfunn.Rolle
Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund
Hva gjør Artsdatabanken?
Tilgjengeliggjøring av kunnskap
• Artskart
• Artsobservasjoner
• Arter på nett
Infrastruktur for kunnskapsforvaltning
• Artsnavn
• Naturtyper i Norge
Vitenskapsbaserte utredninger
• Rødliste for arter
• Rødliste for naturtyper
• Risikovurdering av fremmede arter
Ny kunnskap
• Artsprosjektet
Gjøre digitale data tilgjengelige for brukerne
En av Artsdatabankens hovedoppgaver er å innhente og systematisere digitale data fra andre databaser, bidra til nødvendig kvalitetssikring, bearbeide data om arter og naturtyper og gjøre disse tilgjengelige for ulike samfunnsaktører og allmennheten
Norsk
rødliste
for arter
2010
A - Kraftig avtagende populasjon B - Lite reproduksjonsområde
og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon
C - Liten population
og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon.
D - Svært liten population
E - Risikoanalyse – modellering (PVA)
Vurdering basert på egenskaper man vet har stor betydning for arters risiko for utdøing.
N
Tid
Risiko
N
N
Tid Tid
Kriteriene (A – E)
Fordeling IUCN kategorier
Fastlandsdelen av Norge med havområder
Totalt 21 094 vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)
Norsk
rødliste for
naturtyper
2011
Kriterier for vurdering av risiko
1. Arealreduksjon eller populasjonsnedgang
2. Få lokaliteter og reduksjon 3. Svært få lokaliteter
4. Tilstandsreduksjon (naturtyper)
Tilleggskriterier for opp- eller nedgradering
Foto: Arild Lindgaard
Resultater
80 rødlistede naturtyper,
40 er truet (CR, EN, VU)
Jordpyramide CR
Slåttemyrkant CR°
Kalkrike dammer og tjern EN
Kalksjø EN
Kroksjøer, meandere og flomløp EN
Kystgranskog EN
Kystlynghei EN
Rikere myrflate i låglandet EN
Rikere myrkantmark i låglandet EN
Slåtteeng EN
Sukkertareskog Skagerrak EN
Sørlig etablert sanddynemark EN
Sørlig strandeng EN
Temperert kystfuruskog EN
Olivinskog EN°
Palsmyr EN°
Slåttemyrflate EN°
Aktivt marint delta VU
Avblåst normal arktisk steppe VU
Fuglefjell VU
Grankildeskog VU
Grisehalekorallbunn VU
Kalklindeskog VU
Kalkrik bøkeskog VU
Korallrev VU
Kulturmarkseng VU
Kystnedbørsmyr VU
Lågurt-grankalkskog VU
Muddervulkan-bunn VU
Ravinedal VU
Sanddynemark VU
Sentrisk høgmyr VU
Sukkertareskog Nordsjøen VU
Varm kilde VU
Varmekjær kildelauvskog VU
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU
Åpen låglandskildemyr VU
Grotte VU°
Klar intermediær innsjø VU°
Klar kalkfattig innsjø VU°
Fremmede arter og økologisk risiko
•
Vurdering av muligheten for at en fremmed art kan ha negative effekter på stedegen natur•
Arter bevisst satt ut i norsk natur•
Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet•
Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer•
Arter spredt fra naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3)•
Enkelte dørstokkarterFoto: E. Fremstad & S.Wikan
"Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012"
kun økologisk risikovurdering !
Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Avgrensning: Fremmede arter som er
påvist reproduserende i norsk natur etter år 1800
Norske områder på den nordlige halvkule.
NB! Produksjonsarealer er ikke inkludert
Kategorier og kriterier
Kategorier
SE : Svært høy risiko
Severe impact
HI : Høy risiko
High impact
PH: Potensielt høy risiko
Potentially high impact
LO: Lav risiko
Low impact
NK: Ingen kjent risiko
No known impact
E
Resultat risikokategori
Artsnavnebasen
(per 04.02.2013)
•
Med utgangspunkt i at det finnes 40 770 kjente arter i Norge inneholder Artsnavnebasen gyldige navn på 92 % av landets arter.•
Store navnelister er på vei til å bli importert så tallene vil øke snarlig !•
Navnekomiteer oppdaterer innholdet i Artsnavnebasen, med fokus på vitenskapelige navn•
Norske navn på aktuelle arter og artsgrupper Antall navn på arterregistrert som observert i Norge
Antall vitenskapelige navn
(alle nivåer, inkl.
synonymer)
Totalt antall populærnavn
37 559 131 455 26 369
Naturtyper i Norge - NiN
Økende kompleksitet
REGION
LANDSKAP
LANDSKAPSDEL
NATURSYSTEM
LIVSMEDIUM
Alle fotos: Arild Lindgaard
Artsprosjektet- fokus på ny kunnskap
Foto: Helge Skodvin, Inger-Lise Fonneland, Anders Endrestøl og Hans Tore Rapp
KARTLEGGING: Stor aktivitet i felt
Foto: Helge Skodvin, Geir Mogen, Kristin Killingmo og Kristin Svorte
….og etterpå
Ny satsing – «Arter på nett»
http://www.beta.artsdatabanken.no/Account/LogOn?ReturnUrl=%2fTakson%2fLepidoptera%2f101
•
«Open access»•
Internasjonal deling via Encyclopedia of Life•
www.eol.org•
Et verktøy for arealplanlegging•
En kilde for oppdatertgeografisk artsinformasjon
•
Dataeier ansvarlig for datakvalitet•
En infrastruktur forartsutbredelse, biogeografi og økologi
•
Kilde for risikovurderingerArtskart
- kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt
Hagelupin
Lupinus polyphyllus
Mobilisering av data - status
•
Formidler stedfestede artsdata fra 32 norske institusjoner, organisasjoner og konsulentfirmaer•
107 ulike databaser med ca 15 mill.objekt for ca 27700 arter
•
Norge en stormakt i datadelinginternasjonalt, nr. 5 i verden i GBIF !
Universitetsmuseer-universiter Forskningsinstitutter
Regionale museer Konsulentfirmaer Forvaltningen
Biologiorganisasjoner
Hvorfor bruke Artskart
•
Forvaltningsloven § 17 og Naturmangfoldloven § 8 krever bruk av kunnskapsgrunnlaget for å opplyse en sak så godt som mulig•
Naturmangfoldloven § 5 ”artene….ivaretaes på lang sikt … i levedyktige bestander …..i sine naturlige utbredelsesområder”•
Hvor er leveområdene til arter ?•
Hvor viktige er det enkelte område for arten ?Bruken av Artskart
• Artskart er et av de obligatoriske verktøy i saker etter Naturmangfoldloven
• Artskart blir brukt i saksbehandling i
arealsaker og inngrepssaker i kommuner og fylker
• Skognæringa bruker Artskart som grunnlag for å tilfredsstille miljøsertifiseringen
• Vei- og vassdragsmyndighetene bruker Artskart i konsesjonsbehandling
• Konsulentfirmaer bruker Artskart i
konsekvensutredninger og i arealplanlegging
• Forskningsinstitusjoner, utenlandske museer, forvaltningen, konsulentfirmaer,
organisasjoner, store grunneiere og
privatpersoner laster ned data fra Artskart
• Over 10000 forskjellige brukere pr måned som bruker lang tid på hvert besøk
Trua (CR, EN, VU) arter (unntatt Rovbase) i Sogn og Fjordane Artskart 23.04. 2013
Artskart: Artsfunn og arter i Sogn og Fjordane
Antall arterAntall artsfunn
Aurland Flora
Vik Lærdal
Luster Bremanger
Eid Askvoll
Sogndal Vågsøy
Selje Stryn
Jølster Gloppen
Gulen Leikanger
Solund Høyanger
Hyllestad Balestrand
Førde Årdal
Gaular Fjaler
Naustdal Hornindal 0
5000 10000 15000 20000 25000 30000
Aurland
Flora Vik Lærdal
Luster Bremanger
Eid Askvoll
Sogndal Vågsøy
Selje Stryn
Jølster Gloppen
Gulen Leikanger
Solund Høyanger
Hyllestad Balestrand
Førde Årdal
Gaular Fjaler
Naustdal Hornindal 0
500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
Hvilke kommuner har flest arter i forhold til artsfunn ?
Antall artsfunn
Antall arter
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000
2462 2445
1603 2275
3466
1412 1562 1311 2690
13501500 1858
1273 1732
1256 1924
1048 1424
1173 13641399 1884
1179
759 917
577
Artstetthet
Fra Artskart 23.04.2013
Artstetthet, befolkning og geologi
visuell sammenligning i Sogn og Fjordane
Artsdatabanken, 23.04.2013
NGU, bergrunnskart 1:250 000 SSB, bosettingsmønster 2002
Generelle tips
•
Artskart viser det som er digitalt tilgjengelig fra kildene•
Artskart er ikke fullstendig dekkende•
Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn i ditt søkeområde•
Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn av artsgrupper med mange arter•
Ingen artsfunn kan enten skyldes at ingen har undersøkt eller at det er undersøkt men ikke funnet – Artskart gir ikke informasjon om det er den ene eller den andre årsaken•
Du bruker Artskart på eget ansvar•
Husk å dokumentere hvilken dato du bruker Artskart, da det kommer inn nye artsfunn kontinuerlig•
Du kan laste ned ditt søkeutvalg til Excel fra arkfanen «Objektinfo»Sensitiv artsinformasjon - utfordringer
•
Følger DNs retningslinjer + univ.museenes filter•
Artsdatabanken har bare sensitive data fraArtsobservasjoner
•
Geolokalisering tilkommunemidtpunkt eller grove ruter
•
Ingen sikker og effektiv distribusjon til brukerneHvordan få mer lokale og regionale data inn i Artskart ?
•
Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra:•
Konsekvensutredninger•
Naturkartlegging i fylke og kommuner•
Kommunale databaser•
Eksisterende analoge rapporter•
Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk•
Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportereField notes
Artsobservasjoner – en digital samletrakt
•
Norges største kunnskapsdugnad•
Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner•
Artsobservasjoner 2.0 lanseres i 2013•
http://test.artsobservasjoner.no/Artsobservasjoner
• Ca. 10 000 rapportører har lagt inn >8,6 mill. observasjoner på 5 år
• Norges største enkeltdatabase med artsdata
• NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF, HI og SNO har ca. 150
personer som kvalitetssikrer prioriterte observasjoner.
Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans
•
Ny versjon øker verdien avrapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning
•
Alle arter kan registreres•
Prosjekter på flere nivå• Tematisk
• Geografisk
•
Prosjektmerking veddatainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon
•
Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre forprosjektene