Ma ikke siteres uten etter av- tale med Sjøpattedyrseksjonen, s av forskningsinstitutt et, Eg.
Not to be cited without refer- . ence to the Sea Mannnal Section,
Inst. of h r . Res., Bergen.
Fiskeridirektoratets
'72, ATPOET /&d
7
havforskningsinstitutt Rapport SPS 8715
Bergen 16. november 1987
Vurdering av bestandsutviklingen av havert i Froan naturreservat
Øystein Wiig
INNLEDNING
Utviklingen i havertbestanden på norskekysten er dårlig kjent.
Haverten ble fredet i 1973 i Sør-Norge hele året og fra 1. mai til 31.
oktober fra Møre og Romsdal og nordover. I visse lokaliteter var imidlertid fredning innført lenge før (Wiig 1987a).
I følge Havforskningsinstituttets unders~kelser akte flere bestander i løpet av 1970-årene etter at den generelle fredning var innført. I en tilrådning anbefalte instituttet foreløpige tiltak for regulering av forekomstene av sel på norskekysten fra Stad til Lofoten for perioden 1980-1984 (Øritsland 1980). Som en oppfølging har det også blitt gjennomført fellinger i 1985 og 1986. Resultatene av disse er oppsummert av Wiig (1987b). Innvirkningen av fellingene på bestandene er imidlertid ikke analysert.
Siden 1974 har det vært gjennomført tellinger av havertunger i Froan naturreservat nesten hver kastesesong. I de fleste årene har ungene også blitt merket (se Wiig & Øien 1987). Hensikten med denne rapporten er å oppsummere tellingene og vurdere utviklingen i havert bestanden i Froan og på norskekysten generelt i samme periode. Det blir også gitt estimater for totalproduksjonen i Froan.
METODER
Tellingene er gjennomført fra båt eller fly. De fleste av tellingene gjennomført ved ilandstigning har vært kombinert med merking av unger.
Ungene har vanligvis samtidig blitt aldersbestemt i henhold til utviklingsgrad. Dette materialet blir ikke presentert her. På grunnlag av disse aldersbestemmelsene synes det klart at toppen av kasteaktiviteten nås i løpet av de første 10 dager av oktober. De fleste tellingene er gjennomført under eller etter denne perioden.
Tallene fra tellingene kan ikke uten videre sammenlignes fordi metodene som har vært benyttet har vært forskjellige. Tellingene har vært gjennomført på forskjellige tidspunkt i kastesesongen og det er forskjeller i hvilke områder som har vært dekket. For å vurdere bestandsutviklingen har det derfor vært nødvendig å foreta justeringer av de tellingene som sammenlignes.
RESULTATER
Resultatene av tellingene fra 1974 til 1987 er gitt i Tabell 1. Det synes helt klart at tidspunkt for telling, metode og dekningsgrad av området varierer mye fra år til år. I de fleste av tellingene som er angitt med ufullstendig dekning kjenner vi ikke hvilke lokaliteter som ble dekket.
Den første tellingen som ble gjennomført i 1974 er et viktig utgangspunkt for vurderingen av bestandsutviklingen. Frengen og RØV (1974) antok at de var i midten av kastesesongen ved denne tellingen.
Dette ble basert på aldersvurdering av ungene. Den samme tendensen er påvist i alle senere tellinger av havertunger i dette området (upubl. data). Det synes derfor å være liten tvil om a t kastefrekvensen er høyest i de første 10 dager av oktober og sammenligning er gjort av tellinger utført omlag midt i oktober. De sammenlignbare tellingene er gitt i Tabell 2.
Tallene baserer seg på delområde I (Fig. 1). Dette ekskluderer unger observert i områdene Finnværodden (11) og området NV av Helvede (111).
Det framgår av tallene i Tabell 2 at det hoyeste antall unger er registrert i 1983 og 1985. Tallet disse årene lå ca.
77%
h~yere enn i 1974. Ungetallet i 1986 var omlag som året før, mens det i 1987 gikk markant ned til et nivå 18% lavere enn i 1983 og 1985.DISKUS JON
Hensikten med å korrigere ungetallene i forhold til det området de er basert på, er å sammenligne tall fra det samme område hvert år. De to delområdene Finnværodden (11) og nord for Helvede (111) ligger meget utsatt til med hensyn til vær og vind. Hovedgrunnen til at disse områdene ikke er dekket enkelte år er dårlig vær. Ved mye tung sjØ vil det meste av disse skjærene bli overskylt og sannsynligheten for at eventuelle unger som måtte ligge her blir skylt på havet synes stor. Sannsynligheten er også stor for at flere av disse ungene kommer seg på land igjen i mindre utsatte områder innen delområde I og dermed bli talt der. Til tross for dette synes det riktig å sammenligne det samme området hvert år dvs. delområdet I.
På mange av lokalitetene også innen område I ligger ungene utsatt til for vær og vind. Dårlige værforhold for en telling vil derfor kunne påvirke hvor mange unger som finnes på skjærene.
Basert på britiske undersøkelser ser kasteforlopet hos havert ut til å følge en normalfordelt kurve. Toppen i kasteforløpet kan imidlertid variere fra år til år (Radford et al. 1978). I Froan strekker kastingen seg over en periode på ca. 2 månder (upubliserte data). Vi går ut ifra at toppen av det normalfordelte kasteforløpet også varierer her. På denne bakgrunn er det ikke mulig å korrigere de observerte ungetallene i forhold til observasjons dato.
Disse faktorer forer til usikkerheter i sammenligningene. Tendensen i utviklingen synes likevel klar (Tabell 2). Det har vært en ~kning i ungeproduksjonen i Froan fra 1974 og fram til 1983. Deretter ser det ut til å ha vært en stagnasjon i bestandsveksten og den registrerte ungeproduksjonen i 1987 indikerer at bestanden kan være i en nedgangs f ase.
Stagnasjon og nedgang i Froan bestanden av h a v e r t e r h ~ y s t s a n n s y n l i g f o r å r s a k e t av de f e l l i n g e r som er gjennomfart i området. I perioden 1977 t i l 1985 e r d e t a v l i v e t 160 unger, ca. 100 ( v e s e n t l i g ) kjønnsmodne hunner og ca. 50 hanner ( T a b e l l 3 ) . S p e s i e l t i 1984 var j a k t i n t e n s i t e t e n s t o r .
Haverten h a r e t polygamt reproduksjonssystem, s l i k a t en hann kan p a r r e s e g med f l e r e hunner. D e t f å r mindre d i r e k t e f ø l g e r f o r produksjonen av unger om d e t a v l i v e s hanner. Avlivning av kjonnsmodne hunner v i l derimot f å en d i r e k t e v i r k n i n g på p r o d u k s j o n s t a l l e n e . Avlivningen av unger f å r v i r k n i n g på l e n g r e s i k t , f o r d i de f l e s t e hunner f a d e r s i n f g r s t e unge e t t e r fem å r . Det er i m i d l e r t i d p å v i s t f r a b r i t i s k e bestander a t j a k t i reproduksjonssesongen f o r s t y r r e r reproduksjonen på f l e r e måter. Gravide hunner kan f o r s v i n n e f r a området og k a s t e unger andre s t e d e r , og parringen kan b l i h i n d r e t .
Det v a r ingen j a k t i Froan i 1986. Den r e g i s t r e t e nedgangen i u n g e a n t a l l e t f r a 1986 t i l 1987 kan være e t u t s l a g av de usikkerhetsmomenter ved t e l l i n g e n e som e r d i s k u t e r t ovenfor. Hvis d e t derimot a v s p e i l e r en r e e l nedgang i bestanden e r d e t nærliggeeende å se d e t t e i sammenheng med d e t s t o r e a n t a l l sel som h a r druknet i f i s k e r e d s k a p på norskekysten v i n t e r e n og våren 1987. S e l v om d e t t e v e s e n t l i g h a r vært g r a n l a n d s s e l , h a r d e t også vært i n n s l a g av andre a r t e r . Med e t r e g i s t r e r t a n t a l l på c a . 60.000 dode s e l l a n g s kysten er d e t i k k e s t o r e p r o s e n t v i s e d e l av h a v e r t som v i l g i e t merkbart a n t a l l i en t o t a l bestand på 4-5000 d y r .
Virkningen av fellingsprogrammene på havertbestandene u t e n f o r Froan h a r v i f å d a t a f o r . I f o r h o l d t i l kvotene som b l e g i t t h a r i m i d l e r t i d f e l l i n g e n e , vært mere e f f e k t i v e i d i s s e områdene enn i Froan ( T a b e l l
4 ) . T a t t i b e t r a k t n i n g a t kvotene i d i s s e andre bestandene b l e s a t t r e l a t i v t h ~ y e r e i f o r h o l d t i l den omtalte minimumsbestand i 1980 ( Ø r i t s l a n d 1980) og a t d i s s e områdene i k k e e r f r e d e t , må man gå u t i f r a a t e f f e k t e n på d i s s e bestandene e r minst l i k e s t o r som i Froan.
En i n d i k a s j o n på a t denne a n t a g e l s e i k k e e r g a l h a r v i f r a t e l l i n g e r ved Melsteinen
o s t
av Froan ( T a b e l l 5 ) . De t o f o r s t e t e l l i n g e n er g j o r t f r a f l y noe som h a r en tendens t i l å underestimere a n t a l l unger på skjærene, mens de andre e r g j o r d t f r a b å t s e n e s t i 1987 (Rav e t a l .1987). Tendensen i bestandsutviklingen basert på dette materialet må sies å være den samme som i Froan. Bestanden har stagnert de siste syv-åtte år.
REFERANSER
Benjaminsen, T., Bergflødt, B., Frøland, A., Huse, I. og Øritsland, T.
1975. Selundersøkelsene i det nordlige Atlanterhav i 1974. Fiskets Gang 1975(23): 381-389.
Benjaminsen, T. BergflØdt, B. og Huse, I. 1976. Telling av havert på norskekysten fra Halten-Froan til Bodø og undersøkelser av kveis- infeksjon i fisk ved Vega. Rapp. Fondet Fiskeleting Forsøk 1976
(1-2): 17-22.
Benjaminsen, T., Bergflødt, B., Brodie, P., Huse, I. og Toklum, K.
1977. Undersøkelser av havert på norskekysten fra Lofoten til Frøya, september-november 1976. Rapp. Fondet Fiskeleting Forsøk 1977(1): 24-33.
Bjgrge, A. 1978. Havertundersøkelser høsten 1978. Rapp. Fiskeri- dir. Havforskn. inst., 22 november 1978.
Bjørge, A. 1980. Undersøkelser av havert i kastetiden høsten 1979.
Rapp. Fiskeridir. Havforskn.inst.,
4.
januar 1980.Blix, A.S. 1974. Rapport om telling av havert (H. grypus) i Froan området. Institutt for Medisinsk Biologi, Universitetet i Tromsø.
Ekker, A.T. 1985a. Telling av havertunger i Froan naturreservat og landskapsvernområde 26.-29. september 1985. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim.
Ekker, A.T. 1985b. Telling av havertunger i Froan naturreservat og landskapsvern område 13.-16. oktober 1985. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim.
Frengen, O . og RØV, N. 1974. F a u n i s t i s k e undersøkelser på Froøyene i Sør Trøndelag, 1974. K. norske Vidensk. S e l s k . Museet. Rapp.
Zool
.
S e r . 1975 (7).
Radford, R . J . , Summers, C.F. og Young, K.M. 1978. A s t a t i s t i c a l procedure f o r e s t i m a t i n g Grey s e a 1 pup production from a s i n g l e census. Mamma1 Rev. 8: 35-42.
Røv, N. 1982. T e l l i n g e r av havertunger på Trgndelagskysten 1981.
Trgndersk n a t u r 9: 26-28.
RØV, N. 1983. T e l l i n g e r av havertunger, Froan 11.-13, oktober 1983.
Rapp. DVF V i l t f o r s k n i n g e n .
Rgv, N., Ekker, M. og Frengen, 0 . 1987. T e l l i n g e r av h a v e r t på Mel- s t e i n e n , Sør-Trøndelag 1987. S t e n s i l .
Wiig, Ø. 1987a. A review of c o a s t a l s e a 1 c u l l s i n Norway 1980 t o 1986.
I n t e r n a t i o n a l Workshop on c o a s t a l s e a l s , Oslo.
Wiig, Ø. 1987b. A review of c o a s t a l s e a 1 c u l l s i n Norway 1980 t o 1986. Pp: 227-234. I n t e r n a t i o n a l Workshop on c o a s t a l s e a l s , Oslo.
Wiig, Ø. og Øien, N. 1987. Recoveries of Grey S e a l s Halichoerus grypus ( F a b r i c i u s ) tagged along t h e Norwegian c o a s t . Fauna norw.
S e r . A 8: 39-42.
Ø r i t s l a n d , T. 1980. Foreløpig t i l r å d n i n g om r e g u l e r i n g av s e l b e s - standen på norskekysten. Rapp. F i s k e r i d i r . Havforskn. i n s t . , Bergen.
T a b e l l 1 . T e l l i n g e r a v h a v e r t u n g e r i F r o a n 1 9 7 4 til 1 9 8 7 . H v i s i n t e t a n f o r t om o m r å d e d e k k e t g j e l d e r t a l l e t o m r å d e I . H v i s F i n n v e r o d d e n ( o m r å d e 1 1 ) o g s k j æ r e n e N V a v H e l v e d e ( o m r å d e 1 1 1 ) er d e k k e t a v t e l l i n g e n e e r d e t t e a n g i t t . I n o e n av å r e n e e r o g s å o m r å d e I u f u l l s t e n d i g d e k k e t .
...
A n t a l l u n g e r - - - - - - - R e g i -
D a t o s t r . M e r k e t M e t o d e R e f e r a n s e D e k n i n g
l) 1 1 . - 1 2 . 1 0 . 7 4 9 7 B å t F r e n g e n & R ø v ( 1 9 7 4 )
2 ) 2 8 . 1 0 . 7 4 2 1 F l y B l i x 1 9 7 4 I + 1 1 + 1 1 1
3) i 4 . 1 0 . 7 5 4 6 F l y B e n j a m i n s e n & a 1 . ( 1 9 7 5 ) U f u l l s t e n d i g
4) 2 8 . 9 . 7 6 2 8 F l y B e n j a m i n s e n & a i . ( 1 9 7 6 ) 11
6) 2 i . 9 - 9 . 1 0 . 7 7 1 2 3 9 9 B å t B e n j a m i n s e n & a 1 . ( 1 9 7 7 ) t *
7 ) 6 . - 1 2 . 1 0 . 7 8 9 6 8 8 B å t B j ø r g e ( 1 9 7 8 ) I + 1.1 + 1 1 1
8) 8 . - 1 4 . 1 0 . 7 9 1 3 7 l 3 7 B å t B j ø r g e ( 1 9 8 0 )
9) 2 4 . - 2 5 . 1 0 . 7 9 4 2 3 1 B å t 11
1 0 ) 2 4 . - 2 5 . 1 0 . 8 1 1 4 7 B å t R ø v ( 1 9 8 1 ) 1 1 ) g . - 1 0 . 1 0 . 8 2 1 4 7 B å t R a v ( i n l i t . ) 1 2 ) 5 . 1 1 . 8 2 2 9 1 4 B å t R o v ( i n l i t . )
1 3 ) 1 1 . - 1 3 . 1 0 . 8 3 1 9 4 1 7 5 s å t R O V ( 1 9 8 3 ) 1 4 ) 3 0 . 9 . 8 4 2 8 2 8 B å t E k k e r ( i n l i t . )
1 5 ) 1 5 . 1 0 . 8 4 6 6 B å t 11
1 6 ) 2 6 . - 2 9 . 9 . 8 5 7 3 6 3 B å t E k k e r ( 1 9 8 5 a ) 1 7 ) i 4 . - 1 6 . i O . 8 5 1 7 3 1 3 0 B å t E k k e r ( 1 9 8 5 b ) 1 8 ) 2 6 . - 2 7 . 9 . 8 6 5 9 5 6 åt
1 9 ) 1 1 . - 1 4 . 1 0 . 8 6 i 6 7 1 3 8 åt
2 0 ) 3 . 1 1 . 8 6 2 6 1 8 åt
2 1 ) 1 2 . - 1 4 . 1 0 . 8 7 1 2 9 1 1 8 åt
I k k e i l a n d s t i g - n i n g a l l e l o k a - l i t e t e r
U f u l l s t e n d i g
T a b e l l 2 . H ø y e s t a n t a l l o b s e r v e r t e h a v e r t u n g e r i F r o a n v e d e n t e l l i n g , j u s t e r t u n g e t a l l ( d v s . m i n u s F i n n v æ r o d d e n o g o m r å d e t n o r d f o r H e l v e d e ) o g e s t i m e r t t o t a l p r o d u k s j o n .
A n t a l l u n g e r
H ø y e s t a n t a l l
Å r o b s e r v e r t J u s t e r t
T a b e l l 3 . A v l i v n i n g a v h a v e r t i F r o a n i p e r i o d e n 1 9 7 7 t i l 1 9 8 5
Å r U n g e r H u n n e r H a n n e r M i s t e t
T o t a l t 1 6 0 1 0 1 4 l 2 1
...
T a b e l l 4 . A v s k y t i n g a v h a v e r t p å n o r s k e k y s t e n i 1 9 8 0 - 1 9 8 4 , 1 9 8 5 o g 1 9 8 6 .
b e s t a n d K v o t e A x ~ ~ x E ~ - - - K v o t e A v l i v e t ---
L o k a l i t e t i 9 8 0 T o t a l t % i 9 8 5 1 9 8 6 T o t a l t %
S ø r - T r ø n d e l a g F r o a n 1 2 0 6 O O 2 5 6 4 2 , 7 5 0 32 64
1 , M e l s t e i n e n 1 2 0 9 0 8 5 9 4 , 5 1 8 O O
N o r d - T r ø n d e l a g V i k n a - H o r t a v e r 2 1 0 1 5 5 1 2 5 8 0 . 6
N o r d l a n d H o r s v e r - V e g a 1 5 0 1 1 0 1 0 2 9 2 . 7
F l o h o l m e n e 1 7 5 1 3 0 7 8 6 0 . 0
M y k e n - V a l v e r 8 O 6 O 6 O 1 0 0 , O
V æ r ø y - M o s k e n 1 0 0 7 5 5 7 7 6 , 0
T a b e l l 5 . T e l l i n g e r a v h a v e r t u n g e r v e d M e l s t e i n e n .
...
D a t o A n t a l l u n g e r M e t o d e R e f e r a n s e
F l Y B e n j a m i n s e n e t . a l , 1 9 7 7
åt R ø v e& 5' 1 9 8 7
B å t I,
B å t
Figur 1. Havertens kasteområde i Froan naturreservat. De forskjellige delområder er inntegnet.
