etter til

1o Nemnder i Herøy med t:Llknytning t:il fiskerinæringa~

Lokale fiskarlag i konmnmen ..

2 0 F:t sker·is ekre tmr ... kon tore t /Fiskenemnda,.

3 ⁸ Statens Fiskarba.n.k.

4. Fiskarmann·-talet.

5~ Merkeregisteret.

6. Fiskeflåten i Herøy.

7.

Fiskerlåten pr. 31/12

1979.

8~ Eigedomsrett/konses t i l fiskefartøy~~>

9~.~ Ska.d.H:r på tT'å1redskap i Nordsjøøn.,

1 O ~ F' i slce f' or ø dl ln g i Her øy .... l{ vant um s-a tat is tikk f' or Sunrillløre og Romsdal Fiskesalslag,avd. F'o:~);navåg.

11., ~ervice t•or :fiske ten :L Herøy

·12 • .Aqua .. wkul tu:r•" Oppal av laks og aure/b1åskjelldyrkJng.

13ll Line-ogne sentral ⁱ Herøy(>

11.$. Forsøksf'iske etter makrell utan.f'or Herøy,.

*************************

N:El'v1NDER I HEHØY NED TILKNYTNING TIL FISKiil{INJEHINGA.

Fiskenenrr1d perioden ·1976 - utgangen 1979.

Medlemmer Varamen!!_

Odd Sævi.k,6094 Leinøy(Forx:nann) Erling Eide,6095 Bølandet Per ~l 6 Remøy,609L~ LE~inøy (Nestf .. m. )F;inar Nerland,6091-+ Leinøy Kleofas Kvalsvik,6099 Kvalsvikøy

Arnt Leinebø,6094 Leinøy Otto Kall.a.J.d, 6096 Hunde

Karl A. Leine,6094 Leinøy Kntlt IJ. St~trvik,6094 Leinøy Heidar Hemøy ₁₁6094 I eimøy

Ny Fisken.E:~mnd :for perioden 1980 ,. .. utgangen ·1983.

r·l edle mm er c Var§linegn

Arne Sævik,6094 Leinøy (Formann) Einar Nerland,6094 Leinøy Arnt Leinebø,609L~ Leinøy(Nestf.m.,) Knut P., Sævik,6094 l einøy Otto Kalland,6096 Ihmde Heidar J. B.emøy,6094 Leinøy Kleofas Kvalsvik"6099 Kvalsvikøy Hans Petter Leine,609h Leinøy

Odd Sævik,6094 Leinøy Johan I. Ji'røystad,6095 Bølandet

Takstnerrmd for Statens Fiskarbank i perioden 1980 - utgangen 1983.

Medlemmer

Arne Sævik.,6094 Leinøy (Ir-ormann) Elias Tjervåg,6070 Tjørvåg

Knut P. Sa:..Yik ₉ 60 9li- Le in øy

Lokale fiskarlag i H~.T!'.:Y>

1. Fosnavåg Fiskarlag

2,. Remøy og Sævik Fiskarlag 3 .. Hunde Fiskarlag

4o Bøe og Sande Fiskarlag 5. Nerlandsøy Fiskarlag

Varamenn

Reidar Remøy₁6094 Leinøy

Johs.Bj. Eggesbø,6092 Eggesbønes Arne Jøssok,6080 Gurskøy

6.,l.eine og Voldsnnd Fiskarlag

?.Kvalsvik Fiskarlag B.Frøystdd Fiskarlag 9ulndre Herøy Fiskarlag

(Når kjem samanslåinga ₁ t i l Herøy F:Lskarlag ? )

F'J SKENEJ'.·INDA I IIE.RØY ..

Rettleiingateneata for fiskerinæringa vart vedteke opprettet ved "Lov a.v 11 juni 1971 om rettleiingstenesta i f'iskerinæringa¹¹ Lova har som 1ormål å :fremje fiskerinæringa ved rettleiing og offent1ege tiltak;på den måten som or t i l mest gavn for samfurmet og for de i som har s i t t v:trke i fiskerinr:eringen.

Herøy,Hareid og Ulstein fekk tildelt felles fiskerirettleJ.e.r

hausten

1975.

Denne ordninga :fungerte :fram t i l 1/1

1979,då.

Hareid/

Ulstein overtok den ordinære rettleiarstillinga,mens Herøy opp- retta egen stilling for komnn.mal fiskerisekretær.

Ettersom Hørøy kan karakter:Lserast som ei av dei største og mest aktive fiskerikommuner i 1andet,var det naturleg at kommunen feld<:

ogon stilling innan rettleiingstenesta.

Hørøy har altså hatt egen kommunal fisker:Lsekretær frt~. 1/1-79.

Fiskerisekretmren bar same rettar og plikter som ordinær~ rAtt- leiarar,og har Fiskerisjefen,Fiskøridirektoratet og Fiskeri- departøme:ntet som faglege overordna. Den kommunale fiskeri-

sokretmr er 1ikeVf1l underor<ha Hådmannen f.tdm:lnistrasjons-messig ..

Ettersom det i dei seinare år har vore tilnærma stillings-stopp

i Flskeridepa.rtementetfhar mange ,fiskerikomnnmer langs kysten, oppretta egne f'iskerisekretoor-stillinga,f'or å dekke tnn behovet for rettleiing.

Fiskeridepartementet vil imidlertid i vårseajonen-BO,legge fram

ei sta ⁱ fi.skerinrerlngon ₁₁

st.meld"' nr. l"'J ( 1979-80) "'Denne har no vore ute til høyrJ.ngt og har no passert Fiskeri- og Sjøfartskomiteen i Stortinget.

I dennø meldinga €~år fleirtalet av høy:rlngs-:i.nstansar inn for at: Sta tøn skal overta rett le i ingat;enesta..

DE~ttH vil på lokaJ.t hold innebære at Staten overtek fisJ<:H:r:'i- rettleiar/sekretær-stillingane,kontorhaldet,den noværande kommunale :fiskenømnda og andre kostnader mød tenet::~ta" Det ør muntleg sagt av sent:t·ale p<;~rsonar ed; Staten 6g vil overta andre st.illingar som er knytt t l l ko:ntoretfj

Etter at Stortinget har vedteke denne lova,vil den nye ordninga t~r'e i kraft t·r~_!.L_·1 _ _L98 ~-ti

Det særmerktE.~ nwd f:tsker:lrettle ekretæ:r ... ·stlllinganø i den lok.ale rettleJ.ings-tønesta ,er at den skal d(-1kke alle fagområder som vedJcjen1 f'i skerinær1.nga.,

På meir sentralo .i.nati tusjonar inna:n næringa er kvart :fagområde dekt av spesielle fagfolk,f~eksQi Fiskeridirektoratet.

Det c~:c dHrmed kJart at fiskerirettJeiar/aekretmren f~r eit svært omfattandf.l arbe:tds:føl t ,or.~ må haldH seg in:fonnert og være fagJ 1?Jg

sikker på alle desse områdao

Det kan hH:e nømnast: AJ .le konsesjoru; .... ordn:lng;ar i nors~.f'iske,

regulerings-beste:mrnal ser JSt('ltens F'iskarbank ,DlJF og andre re l eva.n te låne J.ns ti. tusj onar, trålskade .... ordningar, :fiskarmar.tn-tale t ymerke-

registeret ,aquaktlltur,dei nye velf'erdso:r.dningane f'or f'iøkarar, og mange andre felt innan fii!il<erin~ri.nga. Det 8termerkete ^f31"' og

\j(.!V

at de i fleste falt ''o:r.dning·ar som grip inn i kvarandre ,.og det er stadige endringar og nye opplegg.

For '1979 hadde konto·rtlt i He:r-øy dette antall skr:lft1ege sakor som var handsanaa. i f:Lsk.ønemnda~

Statens :~'i.skarbanJ.:::

DUF

KnnsesJons-saker Merke-registeret Aquakultur

'rrålskadn,.,.sak.er

11 O saker

l.~. saker

:35 .sak<~x··

70

saker( Ikl<je innom nemnda:

1 O sal<:er

40 tia.ker(IkkjH innom nemnda:

ca.., 20 ^.:.c.; a ker.

Det er i noværande arbeidssituasjon svært vanskeleg å få s amanhengand e arbeids ..,..p t). I"':lC>cl~ r , f'gr . s aJ<:shand saming ..

Det er sjølvsagt klart at hovedfunlcsj onen er den personlege kontakt med utøvarane i næringa,.men alt rutine-arbeidet gjer at kontoret er overbelasta,noko som kan medføre dårlegare service på alle områder.

Situasjonen er og uhaldbar når fiskerisekretæren skal· på kurs, møter og synfaringar. Kursa kan vare opp t i l 5 arbeidsdagar, møta f.eks i llesund, ·1 dag og synfaringar minst 1 time.

I desse periodar vert kontoret stengt,

Viktige felt som tiltaksarbeid og utviklinggsarbeid,er i no- værande situsjon heilt forsømt. Arbeidet med å etablere ein

line-egnesentral for kystfiskeflåten or likevel kome godt igang, ( for-undersølcLngar blant alle kystfiskarane i komm1.men) ,men dette har samanheng med at det er i samarbeid med Statens Teknologiske Institutt og Fiskerisjefen,

Aquakultur er imidlertid eit forsømt områdew Det tidkrevande arbeidet med å planleg·ge ei t lakseyngel-anJ.egg i Herøy har vorte gjennomført med hjelp av Aquakultur~konsuleneten hos Fiskeri ....

sjef'eno Konsesjons-søknad for de-tte anlegget blir innsendt med det første.

Sitasjonen på andre fiskerirettleiar-kontor:

Blant dei større fiskerikommuner i landet er Herøy etter alt å døme den kommrmen som er mest underbemnnna på fiskerirettleiar- kontoret.

l

Det ka11rluenmast at kommrmer som Tromsø ,Vest-Vågøy og Karlsøy, i

l

tillegg t i l kontor-assiastent,har etablert stillingar for sakshandsamarar. Desse fungerer som assisterande fi.skcrirett- lei.arar,når fiskerirettleiaren ikkje er t i l stadeso

Andre større fiskeri-kommnner har for lengst etablert kontor- assistentstillingar p~ fiskerirettleiar-kontora.

Desse stillingane er vel å merke reint komnnmale.

Ettersom fiskerirettleiings-tenosta stadig blir pålagt fleire arbeidsoppgåver er oppretting av 'kontor--assistentstillingar sett på som.sjølvsagt.

Det er i Herøy ca.

75

heilårsdrevne fiske:fartøy,aerav ca. 30 større fartøy.

Vi har ca,

sgo

fiskarar med fiske som heilårsyrke.

Herøy er og ei stor kommune innan fiskeforedling ,med .

l d._ ""'

bedrifter.

Det er derfor ikkje vanskeleg å sjå at rettleiingstenesta i Herøy har eit svoort stort felt å dekke.

Fiskerisekretæren er fast sekretær for fiskenemnda. I Herøy har vi ein svært høg møte-frekvens, Særleg på dei s~kalla

"mini.wmøter" ,der berre :for1nann eller nest-formann møter. Vi har oppretta denne typer\ møter får å få unna ·alle sal<:enene innan kort tid. Alle saker blir referet på dei fulltallige møta.

I gjennomsnitt er det

5

saker på kvart møte,og det blir avvikle 30 mini-møter i året (29 møter i

79).

Fulltallige heildagsmøter ligg på

3-4

i året.Dette kjem av at det er store vanskar med å samle heile nenmda.

Forbereding av saker og etterhandsaming av desse,etter kvart møte, er svært tidkrevande,særleg maskinskriving og ekspedering,

og legg beslag på ca.

40%

av kapasiteten,

Personlige konsultasjoner på kontoret ligg på ca.

5

i gjeimomsnitte I periodar,slik som no ved lru1.føringa av dei nye velferdsordningane, og i uværsbolkarphar det vore vanleg med (5=20 mann på kontoret

kvar dag, Konsultasjonane tek frå

15

minutt t i l

60

minutt₉alt etter kva saker som blir lagt framø

Desse kombinerte muntlege/skriftlege konsultasjonane er s.vært tid- krevande ,og mykje av aJ.:-·beidet kurme blitt overført t i l ein kontor- assistent,etter ei viss opplæring$

Inngåande og utgåande telefoner aukar og stadig på,og kan på mange måtar samanl.iknast med personlege konsultasjoner reint arbeidsmessig. I gjennomsnitt er tele:fonen i bruk 10 ganger/dag.

Ved sidan av dette kjem tidkrevande arbeid som postekspe~ering,

arkivering,kopiering av alle saker t i l arkivet og andre kontor-

rutine.r..._

Fiskeri sekretæren har i 1979 del teke i f'ylg jancle kurs:

Kurs i aqua-kultur på Averøya/Sunndalsøra

Kurs i organi s~,\1B.jon i fiskHrinæringa i Kristiansand

Samlingsmøte for Fiskeristyret og f'iskenemndane i fylket på Åndalsnes.

STATENS li'ISKARBANK~

Ei stor del av arbeids-oppgavene på l~"iskorisekretær .... kontordt har tilkny.tning t i l Statens F'iskarbank,avd. Alesuncl.

Denne avdelinga dekker Trøndelags-fylka og ~1øre og Romsdal.

I 1979 hadde avdeleinga i Ålesund desse midlar t i l disposisjon:

Generell låne-ramme som dekker fartøylån av 1. pr., 2. pr. og stønadslån og redskapslån

Lån disponert av Hovedkontoret i Bergen (18 mill) Likviditetslån

'ro talt disponert av Ålesunds<-avdelinga

kr.68.760.000,- kr o 2 • 2. O O • 00 O , -

kr ,. 2 1 ⁶ 5O O " O O O .l"::_

~r. _32 .I-t~. OOQ...!.=-.

·K* Posten på 18 mill kr. som var disponert av Hovedkontoret i Bergen,er spesielle midlar tiltenkt nybygg av større fartøy.

Likviditets-lån.

Dei dårlege utsiktene for lønsam drift i 1979,og vanska.r med å få flåten utrusta t i l fiske ₉grunna svak likviditet,var

årsltka t i l t i l at det vart bevilga midlar t i l likviditets-lån for fiskeflåten.

Ordninga var administrert av Fiskarbanken og Ålesund-avdel_inga innvilga 21,5 mill kr.

I Herøy var det særleg d.ei nye ringnotf'artØya og industri- trålarane som fekk innvilga lån,men også andre flåtegrupper kom med i ordninga.(Ordninga gjaldt heile flåten)

Største innvilga lån var på 350.000_{9 -} kr og det minste på 25.000,- kr,henholdsvis t i l ringnotfartøy og kystfiskef'artøy"

Innvilgingsprosenten i antall var på

73,1%

og i kroner var den på 42,1 %tfor alle flåtegrupper under eitt.

Herøy fekk tildelt

17,

¹

%

av den samla tildeling frå llestu1.d- avdeleinga.

Om dette var nok t i l å stette behovet er ikkje klarlagt$

Likviditetslån.

"---~---·-----·---~---·--- --~

Redskapsgruppe Omsøkt beløp An.tall Innvilga Antall

6~120;ooo,

.... -

13 ····

2-.4oo.ooo ,

9

Industritrål

1.550.000,-

₅

980e000 5 1 00' G"/o

63 '25b 7 L

305.000

₅

71 '4%

1+4

'5%

1

o o o o

..

__

",_.~--~ --'=~~~~-=~t~

26 3.685.000 9 73' 15b 42'

15·6 i ⁱ Kyst/bankflåt.

685.000

_{9 -}

Reketrål/fryse,

4oo. 000,-

-~~~~~t ~----~~~755:~;~-:~~~:~~~~~~~:~~~~~~~~~~~~:~--<-~--~~~~~.~-~-~-~~=-~--- .. _=-·-~

Innvilgingsprosent for heile tildelinga frå .Ålesund-avd.:

17'

17b

/

Utsetjing på betaling av avdrag på lån i Statens Fiskarbank.

~---~---

Statens Fiskarbank fekk i

1979

ein svært stor auke i

~øknadan~ for utsetjing av innbetaling av avdrag på lån.

Vanlegevis var det sølmad om utsetjing i 1/2 år,mot betaling av forfalne renter.

I Herøy fekk alle som søl<:te innvilga utset jffing i 1/2 år.

Statistikken inneheld antall søkn.ader innan kvar flåte-

gruppe,med det må understrekast at enkelte fartøy hadde inne :fleire søknader på ymse lån dei har i Statens Fiskarbank.

Ringnot-fartøy Industritrålarar

Bankfiske inkl. brugde-fartøy Kystfiske-båtar

Rekefryse-trålarar Totalt

Kondemneringstilskot.

Ant all ~ø kr~ ad~.! (~2: l ~~-in~"': i ~~cl 16 søknader

8 ^It

3 ^tt

2

1 ^u.

30

sølmader

I

1979

vart det etablert i økonomisk god kondemnerings-ordning for mindre tidhøvelege ringnotfartøy.Tilskotet vart gjeve mot at

fartø~et vart trekt ut av fiske og ringnotkonsesjonen inndrege., I Herøy var ,det 2 søknader,men ingen vart realisert ..

Begge fartøya som søkte vart kjøpt opp av andre rederi med større ringnotfartøy,og konsesjonane sammen-slege.

Herøy hadde derfor ingen kondemnering av ringnotfartøy i

1979,

på de i vilkår ordning·a sette.

& ..

dskaps-låno

Innanfor redskaps-lån er det å merke at lån t i l ringnøter og kolmule-trålnøter representerer dei største swnmane.

Dette kjem av dei store beløp det her er tale om,og ikkje at det er så mange søknader.

Kystfiskeflåten som og har stort redskaps-slit kavrt ' ar, ^o burde tilgodesjåast meir enn tilfellat var i 1979.

Det er og å merke at interessen for garnfiske i Nordsjøen er aukandee Det bør være lettare å få lån t i l kjøp av garn t i l fiske i Nordsjøen og ellers t i l omlegging t i l slikt fiske.

Norge har som kjent store kvoter i Nordsjøen som ikkje blir utnytta med meir enn ca"' 10-12

o/o.

Redsl<:apslån.

-;:-~~e ~u p~e -~~=-s ø::~~~~~-

_i

^-1\nt ~J;=~~±~~~~-:-

_-

1 -~:1 =-::~rp~~:--ii:~! ~;l

_{. l :}

Ringnot 1 • lt. 3

o. o

00 ^{f -} 3 3 ^{1 00~0} Nordsjøfiske

234.ooo" ....

²

o o o

Kystfiske 1l~o ..

ooo, ..

3 ¹

33%

LruL t i l omby~~~ og utstyr._

Med dei små lånekvoter som Statens Fiskarbank hadde i 1979,og også dei vanskar fiskerinæringa kom inn i dette året,vart det sterkt redusert interesse for lån t i l nybygg.

r-1,2 0°~

' l

Statens Fiskarbank prioriterte derfor vedlikehald og modernisering av den eksisterande flåte.

I Herøy må ein sjå seg godt nøgd med tildelinga av lån t i l slike formål,og fleire fartøy :fekk turvande moderniseringar.

Forbe:tring av arbeidsforholda på fartøya ved bygging av

shel ter-dekk,n.ye overbygg og nye innreiingar var ofte tilfeJ_le ved brukan av le..na.

Også fiskeforedlings-industrien og fiskt.:loppdrett""'næringa fekk tildelt midlar.

Etter moderniseringane i 1979 må Herøy-flåten karakteriserast som svrort moderne og konkurransedyktig sett i lands-målestokk.

Låna vart brukte til~ Shel terd.eld<:, overbygg ,maskineri, sandblåsing, dekks•utstyr,elektronisk og elektrisk utstyr,propell-dyse,

kjølemaskineri og isolering~ inn.reiing og ellers andre ting som er nødvendige for å ha.lde fartøyet i god stand.

P.æoduksjonsutstyr for fiskeindustrien og t i l fiskeoppdretts-anlegg~

Bankfiske 1.100.,000,- 4

! 1 •. 000.000 t - 1.~ 1oo,o% 91 , o~~

l

Industritr~ _2.170.000,- 8 1.520.,000,- 6 75,0% 70 oo{)

' l

Kystfiske 216.,900,- 7 ^115.000,-

5

^71,oojo

53' 090

Fisketilver

Fiskeoppdr. 1.586.ooo,- 3 ^6oo.ooo,- 3 ^{100, 38,0%}

Totalt 8,772.,900,- 26 5.885.000,- 22 85,0% 67,0%

,-~--·· ·~--~ -"·

-~ å~~-!~:.~---·~~Y~Z~~--'~~_!;

e -..

!~~-!-~!~:?~~~-.<:~~:J.~:~~::~~:I:~~-~~~~!:~~i J~nd.:._!_ån ~

Interessen for nybygg var liten i Herøy i 1979. Det var

sølmader på nybygg,særleg innanfor kystfiske-båtar,men d·' vart ild<:je innvilga.

Kjøp av brukte fartøy og dermed søkn.ad om nye lån og overtaking av påkvilande lån,hadde større interesse.Kjøp og salg av

ringnotfartøy domunerte.

Statistikken viser ikkje forholda heilt :reelt. Det var mange overtakingar av påkvilande lån,mindre med ny-innvilga lån og med avslag på sølGrradane om nybygg.

Overtaking av påkvilnade lån.var særleg.tilfelle innanfor -ringnot,ved kjøp av mindre fartøy og sammerislåimg av ringnot-

konsesjonar. Lån t i l nybygg,brukte fartøy,overtaking av lån.

::::~~ppe 1~:~;~-~-:~:::?An:al ~~::;~:~::~-~;---v~-o:s:~~--~~~-~~g~

(Påkvilande)

l

An

^{tal An tal Kroner}

~~·~,.~=~4~-·-- ^{_ ... -~...-..} ~"-...-~'

1oo~a 91%

Ringnot (nye f.t .• 000. 000,- 2 lån/brulct bå i{

Kystfiske

(nybygg/brukt)1.o64.ooo,-

^l

10 Bankfartøy

(nyb./brukt) 2.300.000,- 2 Indust.tr.

1.500.000,-

575.000,-

o

(brukt) 2.2oo.ooo,- 2 200.000,-

Totalt · 2 O .,

7

6 4 • O 00 ₉ ....

_____________ I

--~---

..

~~."--'~-.--- -------·-·----t----~~--1>~~---~--~-~~ .. ~"--'----~~··-

1

4

o 1

--~~·~·=

'10

.507~ 38%

l

?'

l

^{4Q9b 54%}

o

o

50~b 97b 507b 60jb

·-~·----~~-~

FISKARNANN -TALET •.

't ··~

F;)ln.ga av Fiskannann-talet er ikkje tillagt Fiskerisekretær- kont'oret. I Herøy. er det egen ma1m.tals-førar og med ei \

politisk vald nenmd,Fiskarmanntals-nenmda,som overordna~

I den nye lova om f'iskarmanntalet,er det derimot lagt opp t i l at føringa an fiskarmann-talet,skal tilleggast kontoret t i l fiskerirettleiar/sekretær.

ll'iskarmann-talet er delt i to lister elle:te blad, - liste A og B.

På liste A er oppført :fiskarar med fiske som bi-yrketog med sjødri:ft som er under 20 veker i året.

På liste J~ er oppført :fiskarar med :fiske som ein.aste e~-~~

leveveg• og med sjødri:ft over 20 veker i året~

Fiskarmann-talet har som hovedfunksjon å beskytte fiskarane som yrkesgruppe.

Grunnleggande rettar som eigedomsrett t i l :fiskafartøy,konsesjons- rettar9garanti•lott m.m. ,er knytt t i l fiskal1\1tann-talet.

Frå 1/1-80 vil de i nye velferds-ordningane for., :fiskarar; Arbeids- løysetrygd i :fiske, :ferieordninga for :fiskarar,også bli knytt t i l f'iskarmanntalet,liste B.

Det er derfor viktig at reglane for imLmelding i fiskarmann-talet, er såpass strenge og konkrete at :fiskarane vert bskytta som

yrl<:es-gruppe.

1'-iye :forskrifter for fiskarmann-talet er på trappene ,og dei vil truleg innføre strengare krav for å stå på fiskarmann-taløt, spesielt på liste B.

Om pensjonerte :fiskarar :får stå på liste A ,om ikkje anna som ein gest :for eit langt.fiskar-liv,er usikkerte

Det er svært viktig at fiskarane sjølve passar på at dei står oppført i f'iskarmam1.-talet ^e og betaler kontoingenten :for dette.

,.

·I Herøy er det ofte de i yngste fiskarane som ikje all tid er på.,., passelege med å melde seg inn i :fiskarmann-talet når dei byrjar ei karriere som heilårs-:fiskarar.

; !

P\. 1/4-.§0 var det i Rerøy.59.!. manntals.oførte n.skarar på liste B,

P~\

^{liste A} var det oppført

78

mann.

---^_·,~'r·-- -

Det\ er vel å merke at på liste B var 1 kvinne oppført tunder ald~rsgruppa 21 - 30 år.

Talet på liste B er kanskje ikkje heilt korrekt,særleg grunna at unge fiskarar ikkje har meldt seg på manntalet.

Grunnen t i l at malLUtalet er ført ut t i l 1/4,er i1Lnføringa av dei nye velferdsordningane i fiskeria.

Det s)mte seg at når fiskarane skulle melde seg arbeidsled;ige på skjema nEgenmelding for arbeidsløyse i fiskett,var det eit stort antal som ikkje sto oppført i fiskarmann-.talete

Det er vel realistisk å rekne med 600 fiskarar på 'liste B i Herøy.

l'1ed så mange f'iskarar er Herøy blant dei. største fiskeri-kommuner i landet,også målt etter antal fiskarar.

For :framtida må det være eit overordna mål å oppretthalde dette antalet,med å sikre rekruttane vilkår og arbeidstilhøve,som gjer f'iskaryrket attraktivt og sikkert i den grad som er råd.

Kommentar t i l tabellen:

Ein kan merke seg at .aldersgruppa 21 - 30 år,er sterkt representert i alle bygdelagøDette kjem av sterk rekruttering under dei gode åra frå midten av 6o-talet,ved oppbygginga av ringnotflåten.

Gruppa 31 ""' 40 år er og delvis eit resul_tat av dette.

Derimot synes gr~ppa 20 år og yngre t i l å v~re for lite represenxert t i l å dekke inn naturleg avgang frå gruppa

50

år og eldre.

Dette kan tyde på ei negativ utvikling i rekrutteringa t i l fiskeri- næringa i Herøy. Ein vil ikkje merke svikten på kort sil~t, men i løpet av ei 10 års periode vil ein merke svikten,hvis den då er reell i det heile.

Det er likevel å tru at rekrutteringa t i l f'iskerinæringa kan stabiliserast på ei t høve leg nivå i forhold t i l flåte og fi.ske.- industri,-/service-næring.

Dei nye sosiale ordningane som no blir innført vil gjere fiskar.- yrket meir likt stilt med a....""ldre yrkes-grupper i sosiale forhold.

Dette vil få positiv verlmad på rekrutteringa t i l fiskaryrketo

Manntals-førte fiskarar i Herøy pr" 1/1+ .1980 ~fordelt etter alder og bustad.

LISTE B.

~Bus~---~1960 ^og -r;~-50:5;r!;;:;J,·~;0-39

^r

^{1929 og Antal} r ^Prosent[

!seinare j 21 t i l 1 31 t i l 41 t i l ltidlegare l 20 år og ·;. 30 år 40 år 50 år

·150

^{år og \}

yngre. eldre. ¹ _l

r---~---1---1- ~-

-.

~·~--~-+---4-~---~-~-

Bølande t 8 1

5 ·

14

6

12

55 9.3

^!

- -

--~-~--~<~

Eggesbønes

o

¹⁸

⁵⁰ s.s

^{i l}

~

14

6 12

F':låvror

o o o o

3 :3

o,s

_l

Fosnavåg

5

~---+---~-2-,---~·--,-8---15~==-~~--~2-,---~--8~2----~,~3~~99~--\ -

---4---~=- ~-·---~---~---~----~f-·----~--=-~-- -- f--·

Gurskøy 1

5 5 7

^{2 20}

-

Kval svik-

øy 5 ^{14 1 1 16} 13 59 ¹

o' o

+-=---+---+---·...,__-·~----~-~--- ---~~- ··~-~--+-~·~-~·~

Leinøy/

Nær ø 12

27

Re møy 5 ²⁰

24

15

22 108 18,3 !

- - - · · - ! - · - "''"""""i'

l

12 21 7'3 12,4

l

~-·---+---!---·~· ~-~F-=--- ,._ ~- .

~---~---1---1'---~~~5~-~--2--~-~---~6-~

^{Mol tu• stranda 2}

^__ -_-_·~-.:: ---4~~ ~

Nerlands ....

øy 1

~·---~-~----~~--18----r----23~

^Runde

^o

^{2 1}

4 ^-

^{__ 1··}

1_o __ -+ ___ 2_3___ 4 75

⁸

12,7

¹

.4., l

-·- --

---+----~~-~-·-=!==--·-~~--~ ~~~-~---~~-~---

Tjørvåg 4

17

2 4 3 3 O 5 , 1

l

·=--..;_-_An==t=a~:;:;:~-:;::~~:::::.::::::::::::--- ~-· ===

172

~---,~:1-o2=====r:~-f42-~~-·~s92--==frn15:=%-:~

Lrosent, ^{29,1 -} 2~~---· ^24,o ·~-. ---too ^5~ j

I tillegg t i l liste Bt er det på_l,=!:_ste A oppført 78 fiska~~..!.

fordelt over alle bygdelag.

Dei fleste som står oppført på liste A,har høg alder.

\

_\'~ MEHJCE ... R:EGISTERET FOR FISKEFAHTØYER o '.1

•...

\

Fi~\<erisekretooren er tillagt å inneha vervet som merkelovens

\

tilsynsmruLn i Herøy.

Vervet har hjemmel i ¹¹Lov om registrering og merking avfiske- fartøyer;av 5-desember 1917,mecl-lovendring av-

29

oktober 1948 og

26

juni

1953.

Registeret og merkeplikten skal omfatte fartøyer og båter som brukes t i l ervervsmessig fiske og/eller :fangst,

Ervervsmessig fiske definerer lova som at vedkomande som brulcer av fartøy eller båt,har fiske som leveveg åleine,eller saman med anna næring.

Dette medfører at vedkomande må stå oppført på Fiskarma.nn-tålet, enten på blad B eller blad A. (Blad B,over 20 veker i sjødrift i året,blad A,under 20.veker i sjødrift i året).

For å bli registrert som personleg næringsdrivande i :fiske,med

egen båt,må vedkomande ha lottinntekt eller næringsinntekt i fiske, på minst kr. 6000,- dei siste 12 mnd. Denne registreringa hos

Fylkesskattesjefen medfører oppgaveplikt :for meirverdiavgif't og investeringsavgift,

Merkeregisteret i Herøy viser den store variasjonen i flåten.

Herøy har ei av dei største havgåe~de fiskeflåter i landettog av dei mest diff'erensierte i henhold t i l drifts-struktur •

• l

I Herøy har ein i dei siste åra hatt ein stor auke i registreringar av båtar under 30 fot.

Pr. 1/1-80 var det innført

194

båtar under .JO fot.

Hausten

1977

var det foreteke ei samla sletting av båtar som ikkje var i ervervsmessig fiske,og ca. 180 båtar vart då slettet.

l

Det synes klart at flesteparten. av dei noværande 19h bå.tar undE!r

30

fot,ikkje er i ervervsmessig fiskea

Dem1.e over-registreringa kjem i hovedsak av dei l i te klare re glar som gjeld f'or registrering av :fiskebåtar,

Driftsundersøkinga for båter me~llom

-25 -

l.t.o f'ot ,som -Budsjett- nenmda gjennomf'øl"'te ha.usten

1979

viser klart ·a.t· ein stor del av de i registrerte båtar ikkje er i ervervsmøssig f':Lske a

\.

_~·

I

urifiersølk:inga var alle bc\tar i Herøy mellom

25 ... 40

fot teke --

·med~··;ttAn.talet

er95 båtar.---

<•

Under~økinga viste at berre 30 båtar var heilårsdrevne(over 30

l

veker i drift}. Av desse var dei fleste mellom 30- 40 fot.

Hovedproblemet ved registra-ring av båtar i merkeregisteret,er at tilsynsmannen må godta utsagn frå vedkomande om at båten skal brukast t i l ervervsmessig fiske.

"

Det store antal typer av småbåtar som no er på tnarkedet,gjer det

og

vanskeleg for tilsynsmannen å definere om båten er høveleg for f'iske"Merkeloven inneheld ikkje definisjonar· på korleis ein

fiskebåt skal være.

Det ville derfor medføre stort rom for forskjellsø.handsaming av enkelt•tilfella,dersom tilsynsmarnLen skulle definere utif'rå skjøn,kva båt som er fiskebåt eller ikkje.

Grensegangen mellom fiskebåt og lystbåt er svært uklar.

T.d. har dei fleste båt•typer nok uteplass eller dekksplass t i l å montere ei juksa•snelle eller juksa-maskin₉og plass t i l å

plassere ei fiskekasse på dekk.

Ei ny Fiskarmanntalls•lov er på trappene,og ei ny merkelov er under utarbeiding.

Det er å vone at desse to nye lovene i samanheng vil gje klarare

r~glar for kven og kva båtar som skal ha ret.t t i l å bli innført i merkeregisteret.

Det bør kome betre def'inisjonar på kva som er ein fiskebåt,og for å ha sin båt innført i merkeregisteret bør ··det innførast .generell plikt t i l å sende inn næringsøskjema eller C-skjema,for å ha

oversikt over leva båtar som er i ervervsmessig fiske ^u Inntektskravet på kr. 6000 ,•- bør hevast moneleg~

Eldre fiskarar,som er pensjonert,bør ha rett t i l å ha sin båt i

merkeregisteret på vilkår som høver denne gruppen.

Dette er alt spørsmål om fiskarane sine rettar som yrkesgruppe, og det er derfor på høg tid at det blir innført ordningar som gjev klare og reelle forhold i fiskarmanntalet og i merke- registeret.

.

.

Ml?rke_reJÆ~S ~ert:__ f'isl<:_~f~_!;ø~

\

__

?§_

bå te:_:i-~]!::_:_~~_rk:•dis trikt ~ fd\.rdel t etter allder og storleik •

.

Re~dster

^pr.

1/l 1980.

^m -·---\

\ \

Storleik tFør

1950-

Lengste lengdE

1950 1959

---

^{~-~-~ r--~-}

Under

30

fot ²¹ 52

30 -

39 ^fot

5

3

40 ...

_~2 fot

7

²

60 ... 69

^{fot 2 1 '}

70 - 79

^fot

4 1

80 ""'

89

^fot

1

4

90 - 99

^fot

o o

Over

100

fot

6 1 1

LL.

-

Antall etter

alder 46

74

Prosent etter

alder

16,0

25,8

'

1960- 1970- 1969

1979

~1=---

37 84

8

20

o o

o o

o o

o o

o o

9 9

~-

54 113

18' 1 39

^,z~

-- _-~----~-

An tal Prosent etter stor le ik storleik.

~----~~ ^-'~ . ~"'•-••••u.~-~~

194.

36 9

' ₅

5

o

___ 35

_ _ "

__

287

67,6

12,5 ' ' 1 1 ' 1

1,7

1

''7

o

12,2

~erke-registrerte fartøy og b'åter etter~- dr~~~-og s~o~J:ei_k, __

Storleik Rimgnot/

Industri:rBankli~efrBrugdeA ft~~~ Reke~~-~l

1.1 i fot. Kolmule trål garn småkval fiske

1

trål

1

1---~5 40 fot ..., _._, -. -~ ··..., _"_ jO

·-w--l

41 70

fot ²

6

¹

71 - ¹⁰⁰

^{fot 2}

1

o i'-:.. 130

fot 2

7

131

- ¹⁸⁰

^{fot ·19}

^•

og over.

~~~·----~ >--- -

****:

K_ystfiske; Et_i,~ drif ... tsundersøking,?- i

..1..2121.

Over 30 veker i drift (Heilårsdrevne) Mellom 15 - 30 veker i drift

Under

15

veker i drift,meir enn 1 veke

i

30 båter 9 båter

23

båtør.

Bt;tds jett-nemnda si dri:ftsun.dersøking av kystfiskebå tar mellom

\

_{_.}

25:\- 40 fot i 1979.

_,,

_Ant.

Neir· enn 30 veker i fiske {Heilårsdrevne bå tar)

Mellom 15 - 30 veker i fiske (Mest vintertorske~fiske)

Under 15 veker i fiske (Meir enn ·1 veke i fiske)

_, __

30 9 23

Ingen registrert fiskeri-aktivitet 30

Utgått som fiskebåt

____________

^,_. 3

Totalt båter i undersøkinga 95

Sletta fartøy og båter i 1979,fordelt etter drifts-typ~.

---,--~~-~~~·-~-~---~---·=··~~~-~----~

~rt~y/båtar som er utgått c:v r~~~tere_!~ i-~~~~y_m_~2:"kedis~.r~kt)

Ringnot-fartøy

5

Industri-trålarar

5

Fabrikk-skip (Ringnot) 1 Bank-fartøy(Line,garn,brugde) 2

Kystfiskebåtar 10

Totalt

23

Salg, ikkje l<:onderrLnering Salg, 2 kondemnert

Salg Salg

·salg,utgått,kondemnert

Registrerte fartøy/ båtar i 1979,fordelt etter driftstype.

~

Ringnot-fartøy Industri•trålarar

Bank-fartøy (Line,garn,m.m.) tfiskebåtar

Totalt

2 1 1

24 28

Prosent 31 '6

9,5 24,2

31

'6

3,2

.,:F'ISKEFL..Å'l'EN I HERØY.

Hingno tfl å te;.!l•_

Dennne flåtegruppen er den største i Herøy.He·l"'øy er ei av dei største ringn.ot-komrnuner i landet~, og er klart størst i Møre og Romsdal. Berre Austevoll i Hordaland er sEørre enn Herøy innan ringnot ..

Ringnotfisket kom inn som eit revulusjonerande fiskeri i byrjinga av 60-talet. Denne fangst-teknikken gjorde det mogleg å utnytte pelagiske fiskearter langt t i l haws.Dei store ressursane av sild og makrell i Nordsjøen og lodde i Barentshavet,gav særs gode driftsvilkår og høg lønsemd.

Flåten har hatt god lønsemd,grunna store ressursar,effektivt redskaps;

sto~e båtar og tildels fritt fiske.

Ringnotfisket er konsesjons-betinga,og det er ca. 250 ringnotfartøy i landet.

Konsesjons -volumet varierer frå ca. 2000 hl t i l 15.000 hl pr., båtc Denne store skilnaden har medført store ulikskapar i lønsemd på den einskilde båt.

Konsesjons-reguleringa har gjort det vanskeleg å kame inn i ring- notfiskeriet,men kapasiteten i flåten er i dag_{1 '} altfor stor i forhold

t i l ressursane.

Kondenu1erings-ordninga som vart innført i 1979 ,har gjort det mulig å kondemnere ca. 30 fartøy,hovedsakleg fartøy med konsesjon under

4000 hl. Kapasitets-nedgangen er derfor ikkje så betydeleg som ønskeleg.

Ringnotflåten kom i økonomiske vanskar i 1979.Stigande oljeprisar, minkande ressursar og nye kapitalkrevande fartøy er hovedårsaka.

Dei strenge reguleringar,med kvoter på alle fiskeri innan ringnot, har gjort at flåten er i opplag i lange periodar i året.

Det er likevel klart at f r i t t fiske ikkje kan tillatast utifrå ressurs-hensyn.

I 1978 og 1979 kom det t i l i Herøy 8 nye ringnotfa.rtøy,derav 1 fabrikkskip. Dette. er store moderne fartøy t i l ein kostnad mellom

15 - 20 mill kr. Fartøya er utrusta for å drive ringnot og pelagisk tråling etter kolmule.

Sjølv om fartøya er gunstig f'inansiert ,har mange av de i vanskar med å oppnå lønsam drift.,

Fabrikkskiptet som og var kombinert snurpar/trålar er derfor

sel t ut av kommunen. Det er vanskeleg å sjå at eit slil<:i.;f<:~.:rtøy til ca. 35 mill. kr. kan oppnå lønsam drift i norske farvatn.

Også den ørige ringnotflåte vart opprusta i 78-79,ved innkjøp av brukte men moderne fartøy.

Flåten i Herøy ,er svært moderne og konkurransedyktig.Det er derfor å vone at flåten kan få såpass dr.iftsforhaold at flåten i Herøy kan stabiliserast på det nivå ein har idag.

Industritrålar-flåten.

Dette er og ei viktig flåtegruppe i Herøy.

I 1979 var situasjonen denne:

8 fartøy i drift på heilårsbasis,3 fartøy i perioder (ringnot/tobis- trc\ling),2fa.rtøy i opplag grunna økonomiske vanskar og 2 gamle

fartøy kondemnert.

Industritrålarane er tidlegare ringnotfartøy,bygd før 1960 og med lastekapasitet på 1500 -

25eo

hl.Flåten er i 1979 blitt modernisert, bl.a. har eit fartøy innmontert kjøleanlegg for å betre råstoff-

k~aliteten.

ltartøya har sine felt i Nordsjøen og på Finnamrkkysten.Dei fiskar tobis,øyepål,kolmule,lodde og tildels sei.

Den aukande skrot-forureininga av havbotnen·i Nordsjøen grunna oljeverksemda,skaper stadig større vanskar for denne flåtegruppen.

Fiskeridirektoratet har berekna at ca. 50

%

av dei fiskbare trål- felta er sterkt reduserte som fiskefelt grlinna skrot.

(Jfr. avsnitt om trålskader.)

Bankline-flåten.

Herøy har

5

farøy i denne gruppa.,Av ~esse er

3

stålfartøy.

2 fartøy er over 100 fot,2 fartøy mellom 80-100 fot og 1 fartøy under 80 fot.

Linefisket etter lange og brosme forgår hovedsakleg.på bankane rundt Shetland,Hebridane ,Færøyane og Island. Ba...11.kane utanfor Nord-Norge har blitt viktagere i dei·siste år.

Det største og mest moderne fartøyet innan lineflåten,har innmontert mekanisert lineegne-maskin, såkalt Auto line (J: , .., "l ~ r '-

.: ~ ~ .J. . ..:~'

(l

Des se mas}<:i:r1e11e ~I"'I3tatt_9-rhandegning a-v lcrokane,cog i-framtida

~~-~-~~~~~~~~ -

vil nok mekanisert line-egning vinne meir innpass.

Linedrift er imidlertid eit fiskeFi som er :sterkt avhengig av spesiell ekspertise,både skipper og mannskapG

Det er å vone at denne ekspertisen ke.n b l i ··lærd· av fleire fiskarar i Herøy₉og at unge fiskarar satasar eir på line/garn-drift enn tilfellet er i dag.

&11gde/småkva1/håbrand/ m.Ill.!..

Herøy har 12 fartøy i denne gruppa. Det er ofte eldre Erefartøy i 60-80 fots klassen,n1en det har og kome nye fartøy til,bl.a.

ein stålbåt på over 110 fot,som driv brugdefangst om sommaren.

Det er ganske uvanleg at ein såpass stor båt driv brugdefangst, det har alltid vore god tru at berre mindre lett manøvrerbare fartøy er effektive på brugdefangst.

Brugdeflåten består av 10 fartøy.Dette fisket eller fangsten har hatt acl<ande interesse grunna stigande prisar på Thrugdelever og brugdefinnar.(Hai-suppe)

Brugda er ei plankonertande hai-art.Den er verdens nest-største f'isk,og opptrer langs norske-kysten i sommarhalvåret • .F'angsten foregår med harpun-kanon.

2 fartøy i Herøy har konsesjon for småkvalf'angst.Brugdefangst blir dreve av desse båtane i fredings-perioclar f'or småkvalen.

Fiske etter håbrand i sommarhalvåret blir dreve av 2 fartøy i Herøy,det eine i kombinasjon med brugdefangst.Håbranclen

er også ei hai-art,og blir fiska med fløyt-line.

Dei fleste brugde-båtane driv med garn etter sei og torsk i vintersesongen.

Ky-stfiskeflåten.

Også denne flåtegT'uppen har hatt ekspans,jon i 70-åra.lt'låten telde i 1979 ca. 3 5 heilårsdrevne båtæ:r mel lom 30 ... 40 f'ot ,med 1-2 manne Hovedfiskeriet er vintertorskefisket utanfor Nøre (Herøy),og ellers

over året er 1inedrift

pm

kyst:felta dominerande driftsform.

Dei heilårsdrevne kystf~iskebåtane opplever kva:ct år aukande

konkurranse om fe l ta, sæ:r.Jeg under vintertorskef'isket, frå såkalla u11.obby-fiskararn ^o

Det er no arbeid i gang med å få etablert ein line-egnestas,jon :6cr kystfiskef'låten :!_ He:cøy.lSf'ro avsn. om line-egne-sentral)

Ringnotfartøy Tnd1J.S t r i tråla.rar Heke:fryse-trålarar Brugde/småkval m.m.

Kystf'iskefartøy

Totalt heilårsdrevne fartøy

K ?..!l§. e s j on ~_y.oJ '-gi~

undør 4000 hJ

l.~-5000 hl

s-6ooo

¹¹¹

6-7000 hl 7-8000 h]

8-9000 hl

'I'otal t antall ringnotfartøy

Fartøy utrusta for kolmu1etråling

Gjennonsnittle~ lastekapasitet Toi:-thl l as te -kap as i t o t

2.0 f'a.rtøy

8 11

2 ^Il 12 ^Il

_ _.3o:::...,;,:;.2 lf

__ I/.

F a1.: t.fJL!.

2. fartøy J

' )

.J ^' u

3

"

5 ^l(

4 ^it

-8. 125 hl

6 f'artøy· :fekk utvida s i t t konsesjons-volum i 1979₁ved oppkjøp av

mindre r:ingrtotf'artøy ~

Ant. :fartøy Oppr.innel eg konsø s j ~

6 31.600 hl 45.,800 hl 11~·~200 hl

Ved sanm1ensJ å ing vart det i1u·Hlrege

Omsokt1 21+400 hl - inndregeg 7"200 hl. = .. tn11.vilgt=:t øk-11i.n.g 14. ^{200 h.J_}

---~---~---~-·---· ---·-" - - - ----·-·~----~---..·--·~-..··---··--·-~-· 4._ • ..._,.._,~ •• ~.-~=-'·

Industri trål.

8 fartøy iheilårsdr.i:ft,2 f'å.rtøy iperiodar (ringnot/tobistrål) Lastekapasitet{på det heilårsdrevne fartøya 1500 ... 2500 hl.

Totalt ca. 15.000 hl.

Rekefrysetrålarar.

2 fartøy. Driv fiske ved Grønland,Canada og Jan Mayen etter reker. Kan karakteriserast som fabrikk-skip.

L~ddetråling på Finnmarkkysten om vinteren,konsurnlodde.

Brugdefartøy. m.m.

Brugdefartøy m.m. Fartøy på 60- 110 fot. Mest vanleg storleik 60-80 fot. Eldre trefartøy i hovedsak.

Kxstfiskef'artøy.

Ca. 35 heilårsdrevne båtar. Moderne båtar bygd i pl~st,stål og tre. Størrelse 30-40 fot.

SØKNADEH. ON EIGl'!;DOHSRETT

ex;

KONST!~S.JONAR F·OR FISKJ.ij F'OR FIRSKF)F AR'I'ØY.

Etteirsom f'låten i Herøy har eit stort omf'ang,og er differensiert, er konsesjons-saker ein stor del av arbeidsmengden på kontoret.

Konsesjons-saker er no overført t i l Fiskeridirektoratet,som

avgjerande innstans., Til hausten

-79

var det Fisker:idepartementHt som var avgjerande myndighet..,

over 50 ^fots 7 sølmader.- Alle søknadene inn'i:lga.

Søknadane gjaldt ny eigedomsrett~overføring av deler av eigedoms- rett t i l nye parthavere.

5 søknader var for ringnotf'artøyt 2 for banklinefartøy

Sølcr1ad om å overta. eigedomsrett og

1 O s økna.der. 8 søknader innvilga 3 realisert

Søknader f'or konsesjon ~for drivgarn:fiske etter laks Søknader ^{ff li n} brislingf'iske med not Søknad ^{It li 11} fryseri på land

for trålf'iske.

A:n.tall 3 3

1

1 3 1

AntaJ_l Inn vi Reketrål,Barentshavet

Industritrål,Nordsjøen( 1 realisert)

. o

Trålfiske etter konsumfisk sør for 65 Nbr.

6

4 4-·

-~~l:_e_!'_~_JJ.a~--~~~~de_!_._~om l~s~~ for fi.ske i færøyisk, islandsk og sovjetisk sone blitt sendt gjennom kontoret.

o

J ga

Skader på trål-redskap grunn.a ureining av havbotnen i Nords ,jøen.

Herøy kommune fekk i begynnelsen av 70-talet fleire såkalla in.dustri-:brålarar. Hovedsakleg var desse fartøya tidlegare

ringnot-fartøy,som ikkje lemger var tidhøvelege for denne drifta.

Fartøya er på 100 - 120 fot.

Trålarane har sine hovedfiskefelt i Nordsjøen,både i norsk sone og i EF-sonee

Dei vikt~igaste fiskeslaga er tobis og øyepål.

l'rålarcm@ del tek også i vinterlodde-fisket på Frl.nnmark-kysteno Trålfiske etter sei om vinteren har også blitt eit drifts-

alternativ.

Pr. 31/12 •79 hadde Herøy 8 heilårsdrevne industrifisk-trålarar.

2 fartøy dreiv kombinert ringnot/tobistråling₉slik at det i perioder er 10 trålarar i drift.

I

1979

vart

3

trålarar seld ut av kommunen og 2 vart kondemnert.

Det største problemet for desse trålarane er den stadig aukande ureininga av havbotnen i Nordsjøen.

Ureininga er skrot frå oljeverksemda. Skrotet er spreidd over det meste av Nordsjøen. Dette hemmar tråldrifta på den måten

at dei driv-verdige felta stadig blir mindre,og .at redskapen vert skada dersom den kolliderer med skrotet. 'I verste tilfeller blir heile trål-br~ket slite vekk.

Siste året har det vorte påvist-skrot i betydelege mengder heilt opptil 61°30⁹Nbr.

Fiskaran.e prøver å unngå skader på redskapen ved å plotte inn på karta dei kjente ¹¹festa". Det syner seg likevel vanskeleg å

unngå skrotet,då dette stadig sprer seg og det er dermed vanskeleg å holde seg orientert om utbreiinga av skrotet.

For 1980 er det bevilga 10 mill" kr. for å drive opprydding av

havbotnen,men det er klart at dette er for små midlar t i l å reinske opp på ein forsvarleg måte i Nordsjøene

Fiskeridirektoratet har kalkulert med at ca,

50 7o

av dei fiskbare felt

i Nordsjøen er sterkt reduserte som fiskefelt eller trålfelt.

Statistilck over trålslcader i 1 for trålarane i He

1978 1979 Prosentvis

---·--·--- ----~-.. ·---~- ~-~-~----~---~---· ~-~a uke_ .. ___ ., _____ ..

Omsøk.t skadebeløp inkl. :fangst-tap 341.000 735.,000 115,5 ~S

Omsøkt skade-antall

Skader ~r. båt i gj.snitt

Gj.snittleg skadebeløp pr. båt Gj.snittleg skadebeløp inkl.fangst

_.T.~Lt9-J~t~.h <2i1-~_l§!._!!-.S~.t

.:

197S 1979

316 skader 473 skader

Skader ferdig handsann i 1979

---

^. ..-~~----·-~---... ~~~~~----~-~---·---~--~··~~~

Handsama ferdig Innvilga

391 skader

372 skader ~ilgingsprosent: 95 ~

Totalt utbetalt i trålskader i 1979 _kro 4o,20Q.OOO$-(Heile landet)

~...,..,.. .. -. .. -...-.-~--~..._.~,_. .... ~~ ... -"-~--"""-·"'-'""·-···~....",--... -...=--~-·-~.~..,._",.,.,_"_~.~~....-=>.<'-<'"~-~=-7--~""'-"-""'...-~'~=""""-~~~--

__ C!..~t.!~.!'.l-~ t_l e_g: __ ~!P~E!. t ~t

..

~.E!_!..~~~-~--~-212-- _ .. J!.r • 1 2 • O 9 7~_( He i le l andet ) Gj.snittleg utbetalt skade i 19'"/8 kr. 8.,825 Auke: 3

Dei fleste omsøkte skader har vorte innvilga,heilt eller delvis.

Det har imidlertid i 1979 vore særs lang tid før utbetaling av skadebeløpet har funne sted.,

Dette var på grunn av at midlane som var.bev.ilga t i l skades- erstatning for 1979,på eit tidleg stadium av året var oppbrukt.

Dette skyldes stor auke i skade-antalet.

Det tok imidlertid lang tid før ny bevilgning vart godkjent, og det førte t i l vanskar for fiskarane og notverkstadane"

Det er no å vone at oppryddinga av havbotnen i Nordsjøen blir eff'ektiv,og dermed betre driftsforhold for trålfiskarane.

FISKEFOREDLING I HEHØY KO:tvJ}'IUNE.

Herøy har ein stor og variert fiskeindustri.

Sildolje-industrien som før var dominerande,har gått tilbake, 1 moderne fabrikk er att,2 er nedlagde.

Ein har fått auke i verkelemder som baserer seg på produksjon av fisk "til konsum.

Det ser ut t i l at denne industrien har brukbar lønsemd.

Her er det klippfisk-verksemder₉hermetikk-verksemder, røkeri₉fryseri og ferskfisk-verksemder.

Eit problem for fiskeindustrien er vanskar med å skaffe kvalifiserte medarbeidarar.

Betre bedriftsintern opplæring,opplæringstilskot og meir satasing på utdanning innan fiskeforedlin~ bør styrkast.

Den nye fiskeritelcniske høgskulen i Ålesund,linje for fiske- foredling vil i framtida gje positive resultat.

KliEEfisk/saltfisk/tørrfisk.

Denne -j;yp~_f?:t"'~<:l~:i..l:lg ~:r yiktig i H~!'C?J_Y kommune. Kommunen

- - - -- - - -- - - -

har no 5 større og mindre verksemder.

Verksemda på Eggesbønes (ombygd sildoljefabrikk),starta opp i slutten av 1979,og vil kome i full produksjon i 1980.

I 1979-~tok-~de._i -4 ·verksemdene i Fosnavåg og Runde imot

ca. 3~~300 tonn fisk av ymse slag. Det kan reknast med at det i 1980 vill bli motteke

6 -

7.000 tonn,når alle

5

verksemdene blir i full drift.

I 1979 var det tilsett 35·40 personar. I 1980 er det rekna med mellom 60-70 tilsette i denne bransjen.I tillegg er det ein del deltids-tilsette.

T'ørking av kolmule som eine verksemda har begynt med,foregår i klippfisk-tørkene. Kolmule-tørkinga vil medføre at tørke- kapasiteten kan utnyttast betre.

Bi-produkt som rogn og melke blir i hovedsak levert t i l dei 2 hermetikk-fabrikkane i kommune.

Avfall og avskjer blir meir påakta,og det blir satsa på levering t i l pelsdyr-oppdrettarar" Ei bedrift har i 1979 innreidd

fryseri ₉for betre å ta vare på bi-produkt og avfall/avskjer frå den øvrige produksjon.

Henging og tørking av storsei,skalle-sei og brosme har vorte ein viktig produksjons-form.

Det ser ut t i l at verksemdene finn sine ppesial·-områder,t.dl. ₉ kan nemnast saltfilet,ferskfilet,salting og tørking av skallesei,

tørking av kolmule. Dette ,i tillegg t i l annru1 produksjon.

Særleg har tørking av fisk på hjell vorte viktig.

Råstoff ... situ.s-jonen er tik ei viss grad påvirka av situasjonen i Nord-Norge og i Måløy-regionen.

Dei mindre kvanta saltfisk frå Nord-Norge medførte større konkurranse om bankline-råstoffetfog Må.løyTregionen har kome sterkare inn som kjøpar av bank_line-råstof''f, ettersom pigghå- ressursarte er minkande. Det er og funne stad ei sterk auke i kapasiteten i Måløy-regionen.

Skalle-seiråstoffet kan bli redusert dersom den store inter- nasjonale tr-åler--f'låten f'o-r:tsatt skal-få-f'iskeutanf'or M-øre

i same omfang som no.

Auka tilførsler frå Nordsjøen k.an være ei løysning på minkane råstoff-tilgang frå tradisjonelle felt.

Storsei-fisket i vinter (1980) 9gav gode voner om auka t i l - førsler frå Nordsjøen og særleg frå Viking-banken.

Ei større om;..legging t i l heilårs garndrift i Nordsjøen bør derfor intensiverast og stimulerast.

Fryseri/ferskfisk.

I denne bransjen har Herøy 2 verksemder,begge i Fosnavåg.

Den eine er eit større fryseri,og den andre eit mindre ferskfisk-pakkeri ₉merl med eige fryseri.

Samla har dei ca.

40

tilsette og råstoff-kjøpet ligg på ca.

4.500

tonn.

Den største delen av råstoffet er t i l fryserietc

Begge verksemdene har eit stort produkt-spekter og med egne spesial-produkt.

Fryseriet har planer om ei større utbygging,rned nye produksjons- hallar og frysetunnellar og fryselager .• Dette vil sikkert med- føre auka råstoff-kjøp .. Fryseriet er og leverandør av is og agn t i l lineflåteno

Hermetikk.

Herøy har to verksemder, 1 i Fosnavåg og 1 på Mol.tustranda.

Begge har eit stort produkt-spekter,og har salg mest på heime.,.,.marlrnaden. Også eksporten er viktig.

Samla har dei

65-70

tilsette,mest kvinner og dei to :fabrikkane er de i viktigaste arbeids-·plassane for kvinner i Herøy.

Verksemdene kjøper mykje av sitt råstoff frå andre fiske-verksemd0r i kommunen-som rogn,melke,fisk m41m.

Samla rås toff-kvan turn ligg på. 2. 200-2.300 tonn.

Ved at verksemdene har satsa sterkare på det innanlandske marked, har dei eliminert valuta-svingningane på eksport...-marknadane.

Etterspurnaden på innanlands-marknaden er og tilfredsstillandel)

Røykerh

Herøy har to verksemder. Hovedråstoffet er makrell.

·--·-Bedriftene

s)rn:ces -a

Iia~ru.n.n.e-e~IH-gåd.

niarkilaci:farsine

^produkt,

råykt makrell. Dei har 12 tilsette og har eit råstoff-kjøp på 450-500 tonn makrell.

§ildolje/sildemjøl.

Bransje-betegnelsen kan være misvisande,men den har sin opprinnelse frå den gang sild var hovedråstoffet for denne type foredling.

Herøy hadde ei tid 3 fabrikkar i drift,og var av dei kommuner

i landet med størst kapasitet på dette området.

I dag er 2 fabrikker nedlagt,1 i Fosnavåg og 1 på Eggesbønes.

Begge fabrikka:tle har fått alternativ drift- I Fosnavåg er fabrikken tillagt eit større skipsverft og på Eggesbønes er fabrikken overteken av nye interesser og ombygd t i l ei større klippfisk/tørrfisk-verkeemnd.

Den gjenværan?-e fabrikken ligg på :Holtu.stranda og er eigd av Sildefiskernes Fabrikklag.

Fabrikken er ein av dei som har overlevd den frivillige struktur- rasjonaliseringa innan bra.ns jen. Dette har medført at fabrrukken har blitt modernisert for 25 mill. kr. i 1978 og 1979.

Fabrikken er no topp moderne,med silo-anlegg og det største kjele- anlegget i landet, og kan produsere mjøl tj~l dyre-t lakse- og ålef6r.

Fabrikken er viktig for fiskeflåten i Herøy og i fylket ellers.

Fabr:i.klcen har 4-5 tilsette og tok imot 560.000 hl i 1979 fordelt slik:

Sommarlodde~156.ooo hl Jan-Mayenl.- 48.000 hl Vinterlodde- 65.000 hl Kolmule -206.000 hl Nakrell

...

66.000 hl Tobis/øyep.- 9.000 hl Havbris l ing- 5o000 hl Fiskeavfall- 3.000 hl.

FISK~FOREDLINGS-YERKS_EMDER I HERØY KO~IDNE: OVERSIKT OVER ANTAL TILSETTE,

RÅSTOFF-KVANTUM~RÅSTOFF-TYPE OG RODUKT-SPEKTER.

BRANSJE

l

^ANTALL

^J L~~AL~S~~~~J~~-

^SErTE

~~~~~~-FF-KJØP--t- -~Å~~OFF-nr~-~~~ ~-~RO~~~T~.r,,,-~~~ER ~~~-·

'""' Klippfisk/ 5

l

^{1 Runde 35-40} 3.300 tonn l Lange,brosme,

l

Klippfiskei,saltfisk,_

sal tfiske/

l l 1 Eggesb~nes

ⁱ

980 : 1980 :

⁶

-?.000

^t.

~~

torsk, sei ,hyse

!

s a l t f i l e t

't.

^ersk

fil~t

[ 3 Fosnavag

l ___ . __ ____,.

^{kolmule l} tørka kolmule, tørrf1sk

tørrfiske

l l ^{60-70 ..}

^{l ~} av sei og brosme ..

Fryseri/ ^lll 2

l

²

~osn~våg ^l 40~

^ca.4.500

t.~ T~rsk,sei,kval-1 F:os~~-~e~~r,fe:sk

^isa

.c- 1 f · k • (

1 t f

1 i

^kJøt ,Grønlands-; f1sk,kvalb1ff, f1l et ..

1 . " )

1

l

reker,makrell, ! frossen rna~rell,røykt

1..ers:<. l S

l

^{s ørre rysl 1 1 1 '}

l

¹ rJ..

~. l ^l

lodde (l aksefor) l fj sk,

lodde~

^{... ,.'}

spes~al-

1 -

1 l .

'l _______ jp~~d-uk~~agn-~g

-1s_. _ _

::=:f

^65-70 ca. 2.300 t .

l

Brisling,rogn, /

Sa'rdiner,h~rmetisk

! ^!

^{1 F ~ o ,.}

^l

melke,k"valkjøt,l rogn og metlke,varianter

1 •

l

O;.:,navag ₁

l

fersk fisk

l

av rniddags,rhermetikk crv

l

l ^{l !}

fisk og kvfilkjøt, egne

1

1

~~

^•

l. : ^l ~-~---~~pesial-prf:>dukt.

! ⁱ l

R_øykeri

1

2 . 2 Nærø 12 450-500 t .

l

^Makrell

^j

Røykt makrflll

! i

l ---1---+,---1-~-L1_o_l_t_u __

s_t_r_an __

d_a-+!j----4-5---~r----5-6_o_~_o_o_o __

h_l_= ____

~~

Lgdde,makrell

1

i ---- --+---

Sildolje/

sildemjøl

Marine olj~r,fiske­

mjøl,spesi~l-mjøl

t i l mink-,Rakse- og 1

1

.

56 ... 000 --

tonn

l

havbrisling, i

i ! !

^{tobis J øyepål, 1}

---+1---J l l l ~~i:~i

e 'f:_s_k_e_-_r_ _______

~~

^---

r

T

^l

l

^r

^!

åle-for(Jaban)

Samla ¹ 12 : ca.

200 ~ 66.-6øo ;

^tonn

l

¹

l i t~~_so: 2~0

^.

J _:_98o~io •~Oo~;:;riJ l

~

l '

~

'

1

^l

!

^l!,

~.·

^l

l

l

¹¹ ~ ~

t ^{i ' u ~. '}

J.t'

i ~!~__Q_g ___ ag~-!'~_21!.~~~n~ __ !'A~ t o_i_!: ___ :f.~-~~-9-1 t t eke av fiske- foredlings-industrien i Herøy i 1979.

---~-~Jr-~'"""""""""">-"~-<5~--=~~;;~2~

--Fordelt etter fiskeslag~-nasctoff t i l s'i:Tdo'T-Je/rnjøl-

er

i.kkje n1ed.

Y. Bc:-E1S.::[i:J31<;.: Torsk9 sei, lange, brosme ,hyse Kvalkjøt

Makrell t i l innfrysing og røyking Grønlands-reker

Lodde t i l laksefor Sardiner t i l hermetikk Rogn og melke (Usikre tal) rrotal t

~ _~-=-·' Kvantumet av bankfisk er venta ... "'""" -...~-""'~- •-·----"""""""'-""-'"""'~•_",_.._~_,_ •-"-."...._,J~ .... u . .::><-~='"="~""""""-~-•"'r;~.rr7..C.,~:l;:"'~ å auke m.m

t i l ca.

når anlegget på Eggesbønes kjem i full drift.

6.950 tonn 495 tonn 780 tonn 700 tonn 150 tonn

l.~80 tonn

:zoo

^tonn

.1.0. 22 5 ^tonn 10.000 tonn

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag,avd. Fosnav&g.

- - - · - - - - - - - - - ---~"""-<~==· . --~,~--~~~--~·-"·~=-"~~~-·-·=="~--·-~-~~ ~ .. ~~-~~=""·-~~---~~-

Oms ett kvantum og verdi gjeru1.om Sunnmøre og Romsdal Fiskesals avdeling Fosnavåg i 1979.

Salslaget dekker området frå og med Hareid til grensa t i l Sogn og Fjordane i sør,og har ei betydeleg omsetning.

Største kvantwnet er omsett t i l verksemder i Herøy og Sandeo Hareid og Ulstein har i 1979 ikkje vore aktuelle for fisk frå

salslaget i Fosnavåg.

Anvendelse:

Torsk (

70%

klippfisk/sal~fisk-30%-fe~s~)- Sei

(80%

tørking-20% ferks)

Skalle-sei ( 90 % tørking-10 % salting) Lange ( 100 % sal ting/klippfisk) Brosme

Hyse Lyr

(95

%

tørking/slating~5% fersk) ( 100 % fliet/fersk)

(100% filet/fersk) Kveite ( 100 % frysing/fersk) Lever (Tran-damping)

Rogn (Hermetikk)

Reke (Grønland) (Frys/fersk) Krabbe (Pakket i krabbe-skjell) Hummer (Fersk)

Diverse fisk (Fersk) TOTALT

1i~ ^ø 220 tonn 1_ 860 tonn 880 tonn 850 tonn 770 torin 170 tonn 10 torm 10 tonn 2.0 tonn 95 tonn 875 tonn

53

^tonn

2 tonn 18 tonn

l?_oBJJ

^tonn

li' ørs tehandsve rdi ...2_1 • 000. 000 .. - kr.