Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og
Åmot
Knut Vareide
Telemarksforsking-Bø Mars 2006
Arbeidsrapport
2006/06
Bakgrunn
Denne rapporten er en del av forprosjektet ”Regionalt næringsutviklingssamarbeid i Sør Østerdal”.
Rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved
Telemarksforsking-Bø på oppdrag fra Oddbjørn Vassli, som er prosjektleder for forprosjektet.
Rapporten ble utarbeidet i februar-mars 2006.
Befolkningsutvikling Regionene i Hedmark
Folketallet i Norge har økt jevnt med 0,6 prosent pr år i de siste årene. Befolkningen i Hedmark har også økt, men ganske langsomt.
Av regionene i Hedmark, er det bare Hamar-regionen som har hatt vekst i de siste årene.
Sør-Østerdal hadde litt vekst fra 2000 til 2004, men
nedgang etter dette.
Glåmdal og Fjellregionen har hatt synkende folketall i de siste årene.
97 98 99 100 101 102 103 104
2000 2001 2002 2003 2004 2005 3kv2005 Norge
Hamar Regionen Sør Østerdal Hedmark Glåmdal Fjellregionen
Figur 1: Befolkningsutvikling, indeksert slik at
92 94 96 98 100 102 104 106
2000 2001 2002 2003 2004 2005 3kv2005
Elverum Sør Østerdal Åmot
Våler
Stor-Elvdal
Befolkningsutvikling Kommunene
Det er stor spredning i
befolkningsutviklingen mellom kommunene.
Elverum har hatt en sterk befolkningsvekst, faktisk den sterkeste av alle kommunene i Hedmark etter 2000.
Åmot har hatt omtrent konstant befolkning.
Våler og Stor-Elvdal har hatt
sterk nedgang i befolkningen etter 2000. Stor-Elvdal har den
sterkeste befolkningsnedgangen av alle kommunene i Hedmark.
Figur 2: Befolkningsutvikling, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB.
Befolkningen øker i og rundt de store sentra:
Oslo, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim.
Områder som ligger langt fra storbyene har synkende folketall.
I Innlandet danner Mjøsbyen Gjøvik,
Lillehammer og Hamar et slikt sentrum.
Mønstre i
befolkningsutvikling
97 98 99 100 101 102 103
2000 2001 2002 2003 2004
Hamar Regionen Sør Østerdal Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen
Figur 3: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
I Norge var det en ganske svak vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004, men omtrent en halv prosent for hele perioden. Veksten i Hedmark var tre ganger så sterk.
Både Hamarregionen og Sør Østerdal hadde sterkere vekst i sysselsettingen enn både lands- og fylkesgjennomsnitt.
Glåmdal hadde lav vekst, mens Fjellregionen har hatt nedgang i samlet sysselsetting siden 2000.
Samlet sysselsetting
i regionene
Figur 4: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Åmot har hatt den sterkeste veksten i samlet sysselsetting. Her har det vært vekst i både privat og spesielt offentlig sysselsetting.
Elverum har også hatt vekst i sysselsettingen, men ganske svak.
I Våler og Stor-Elvdal har
sysselsettingen falt ganske sterkt i de siste fem årene.
Samlet sysselsetting i kommunene
85 90 95 100 105 110
2000 2001 2002 2003 2004
Åmot Elverum Sør Østerdal Stor-Elvdal Våler
Privat sysselsetting i regionene
Norge hadde en nedgang i den private sysselsettingen fra 2000 til 2004. Hedmark hadde også
nedgang i samme perioden.
Hamarregionen hadde derimot vekst i den private sysselsettingen i
perioden, selv om det var en nedgang fra 2003 til 2004.
De andre regionene i Hedmark hadde alle en nedgang i privat sysselsetting sterkere enn landsgjennomsnittet.
De prosentvise endringene i privat sysselsetting var imidlertid ganske små.
97 98 99 100 101 102 103
2000 2001 2002 2003 2004
Hamar Regionen Sør Østerdal Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen
Figur 5: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Privat sysselsetting i kommunene
De prosentvise utslagene i privat sysselsetting i kommunene er langt større enn for regioner og fylker.
Åmot hadde klar vekst i privat sysselsetting, mens Våler og Stor- Elvdal hadde nedgang. I disse kommunene var nedgangen
generell, dvs det var ikke spesielle endringer i større
hjørnesteinsbedrifter som førte til nedgangen.
80 85 90 95 100 105 110
2000 2001 2002 2003 2004
Åmot Elverum Sør Østerdal Våler
Stor-Elvdal
Figur 6: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Offentlig sysselsetting i regionene
Det har vært en økning i offentlig ansatte i Norge i de siste årene. I Hedmark har økningen i offentlig ansatte vært sterkere enn
landsgjennomsnittet.
Regionene Sør-Østerdal og Hamar- regionen har hatt sterkere økning enn fylkesgjennomsnittet, mens Glåmdal og Fjellregionene har hatt lavere vekst i offentlig
sysselsetting. I Fjellregionen har antall offentlig ansatte gått ned.
97 99 101 103 105 107 109
2000 2001 2002 2003 2004
Sør Østerdal Hamar Regionen Hedmark
Glåmdal Norge Fjellregionen
Figur 7: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Offentlig sysselsetting i kommunene
Det har vært relativt store endringer i antall ansatte i offentlig sektor i
kommunene.
Åmot har hatt en kraftig økning i offentlige ansatte. Det er først og fremst antall ansatte i statlig sektor (forsvaret) som har økt.
Elverum har også en økning i
offentlige ansatte. Både kommunalt ansatte og statlig ansatte (sykehuset) har økt sterkt.
Våler har en sterk nedgang. Dette er hovedsaklige kommunalt ansatte, ettersom det er få fylkeskommunale og statlige ansatte i Våler.
80 85 90 95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004
Åmot Elverum Sør Østerdal Stor-Elvdal Våler
Figur 8: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.
Næringsstruktur i Sør- Østerdal
I Sør Østerdal er det mange ansatte i offentlig sektor og bygg og anlegg.
Her er andelen sysselsatte høyere enn både lands- og
fylkesgjennomsnitt.
Det er tilsvarende få ansatte i tjenesteytende næringer og i transportbransjen. Her er sysselsettingsandelen lavere i Hedmark enn på landsbasis, men enda lavere i Sør Østerdal.
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Primær Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell og restaurant
Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste
Helse- og sosial Undervisning
Offentlig adm
12345679101112
Norge Hedmark Sør-Østerdal
Figur 9: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.
Næringsstruktur i kommunene
Åmot har svært mange ansatte i offentlig administrasjon (som også omfatter forsvaret), samt transport.
Våler har en stor andel av syssel-settingen i industrien, i
hjørnesteins-bedriftene Forestia og Moelven.
Elverum er service og
handels-sentrum, med mange ansatte i handel og sykehus og annen
tjenesteyting.
Også Stor-Elvdal har en stor andel av sysselsettingen i offentlig sektor, spesielt undervisning og helse. Stor- Elvdal og Våler har også en stor landbrukssektor.
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Primær
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell og restaurant
Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste
Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
12345679101112
Elverum Våler Stor-Elvdal Åmot
Figur 10: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.
-30 -20 -10 0 10 20 30 40 Primær
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell & rest Transport Forr tjeneste Per tjeneste Offentlig
adm Undervisning
Helse og sosial
Sør Østerdal Glåmdal Fjellreg Hamarreg Hedmark Norge
Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting fra
Strukturendringer i regionene
På landsbasis har det vært en nedgang i sysselsettingen i primærnæringene, industrien, transport, hotell og
restaurant og offentlig administrasjon.
Vekstnæringer har vært helse og sosial, undervisning, personlig og
forretningsmessig tjenesteyting, handel og bygg og anlegg.
Regionene i Hedmark har for en stor del fulgt det samme mønsteret.
Sør Østerdal har imidlertid nedgang i antall ansatte i personlig tjenesteyting.
Strukturendringer i kommunene
Det blir lett store prosentvise utslag i sysselsettingen i de enkelte bransjene på kommunenivå, ettersom det er få ansatte i de minste bransjene i de små kommunene.
Det mest framtredende trekket i perioden er at Våler har doblet
sysselsettingen i hotell og restaurant.
Det er imidlertid snakk om en økning fra 15 til 30 ansatte fra 2000 til2004.
Ellers har Åmot og Stor-Elvdal en økning i industrisysselsettingen i perioden.
-60 -40 -20 0 20 40 60 80 100 120 Primær
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell & rest Transport Forr tjeneste Per tjeneste Offentlig adm Undervisning Helse og sosial
Sør Østerdal Våler
Elverum Åmot Stor-Elvdal
Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsetting fra 2000 til 2004. Data: SSB.
Nettopendling i regionene
Alle regionene i Hedmark har netto utpendling. Det skyldes at fylket som helhet har ganske stor
utpendling til Akershus og Oslo.
Glåmdal har desidert størst underskudd på arbeidsplasser, mens de tre andre regionene har netto utpendling fra 5-8 prosent.
Alle regionene unntatt Fjell- regionen, har redusert under-
skuddet på arbeidsplasser fra 2000 til 2004.
-7,6 -15,5
-5,9 -5,3
-7,2 -18,3
-7,3 -6,8
-20 -15 -10 -5 0
Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen Sør Østerdal
42643229
2004 2000
Figur 13: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.
Nettopendling i kommunene
Elverum oppnådde overskudd på arbeidsplasser for første gang i 2004.
De andre tre kommunene har relativt stor netto utpendling.
Stor-Elvdal og Åmot fikk redusert netto utpendling.
I Våler økte underskuddet på arbeidsplasser fra 2000 til 2004.
-18,2
0,1 -12,7
-13,8
-11,9
-1,4 -13,8
-13,9
-20 -15 -10 -5 0 5
Våler Elverum Åmot Stor- Elvdal
26270195210
2004 2000
Figur 14: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.
Arbeidsmarkeds-
integrasjon i regionene
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål på hvor stor grad arbeidsmarkedet i et
område har utveksling med
arbeidsmarkedet utenfor området.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er målt ved å summere andelen av arbeidstakerne i området som pendler ut av regionen med andelen innpendlere i prosent av
arbeidsplasser i området.
De tre regionene Sør Østerdal,
Hamarregionen og Glåmdal har litt over middels arbeidsmarkeds-integrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske regioner.
Arbeidsmarkedet i Fjellregionen har svært liten integrasjon med områdene utenfor.
17,2
27,9 30,0
33,1
0 10 20 30 40
Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen Sør Østerdal
72383126
Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto
utpendling i 2004. Tallene til venstre angir rangeringen blant 81 regioner i
74,8 48,4
46,5 40,6
0 20 40 60 80
Våler Elverum Åmot Stor- Elvdal
105226243290
Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto utpendling i 2004. Tallene til venstre angir
rangeringen blant 433 kommuner i Norge,
Arbeidsmarkeds- integrasjon i
kommunene
Av de aktuelle kommunene har arbeidsmarkedet i Våler ganske stor integrasjon med andre kommuner.
De andre kommunene, Elverum, Åmot og Stor-Elvdal har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske
kommuner.
Konkurranseutsatte næringer i regionene
Bransjer hvor det er stor andel eksport og import i forhold til innenlandsk produksjon er
konkurranseutsatte. Dette gjelder store deler av industrien, fiske og oppdrett, samt sjøfart og
forretningsmessig tjenesteyting.
Også reiselivsnæringen er regnet med som konkurranseutsatt.
Alle regionene i Sør-Østerdal har lavere andel sysselsetting i
konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske regioner, som er 21,9 prosent.
Hamar ligger tett opp til dette
gjennomsnittet, mens Sør-Østerdal ligger langt under.
14,0 16,0
18,1 13,1
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Fjellregionen
Glåmdal Hamar Regionen Sør Østerdal
61514365
Figur 17: Andel ansatte i konkurranseutsatt næringsliv i 2004. Tallene til venstre angir regionene rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte næringer.
Konkurranseutsatte næringer i kommunene
Våler og Elverum har begge større andel av sysselsettingen i
konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske kommuner.
Stor-Elvdal og Åmot hadde relativt sett mindre andel av den private sysselsettingen i de
konkurranse-utsatte næringene. 23,5
19,8 11,1
12,3
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Våler
Elverum Åmot Stor- Elvdal
147201348321
Figur 18: Andel ansatte i konkurranse- utsatt næringsliv i 2004. Tallene til
venstre angir kommunenes rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte
6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Hedmark Norge Fjellregionen Glåmdal Hamar-regionen Sør Østerdal
Figur 19: Etableringsfrekvens. Data:
Brønnøysundregistrene.
Nyetableringer i regionene
For å måle nyetableringer i et område, kan vi se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak i
Foretaksregisteret.Alle regionene i Hedmark hadde lavere etablerings-
frekvens enn landsgjennomsnittet i 2005.
Hedmark hadde høyere etablerings-
frekvens enn landsgjennomsnittet i 2003, ellers har etableringsfrekvensen vært under landsgjennomsnittet.
Glåmdal hadde lavest etableringsfrekvens i 2005, og har også lavest etablerings- frekvens i snitt de siste årene. Det er små forskjeller på de andre regionene i
Hedmark.
Nyetableringer i kommunene
Små kommuner som Våler, Åmot og Stor-Elvdal får ofte ganske store
variasjoner i etableringsfrekvens fra år til år.
Åmot og Våler hadde ganske høy etableringsfrekvens i 2005, mens Elverum og Stor-Elvdal hadde få nyetableringer.
4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Åmot Våler Elverum Stor-Elvdal Sør Østerdal
Figur 20: Etableringsfrekvens. Data:
Som mål for den generelle lønnsomheten i næringslivet i et område kan vi bruke andelen foretak som har positivt resultat før skatt.
Lønnsomheten i næringslivet har blitt kraftig forbedret i de siste årene.
Utviklingen i Hedmark har vært ganske lik landsgjennomsnittet.
Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom lønnsomheten i de ulike
regionene i Hedmark. Hamarregionen har i hele perioden hatt bedre lønnsomhet enn landsgjennomsnittet, mens Glåmdal har ligget ganske nær
landsgjennomsnittet.
Sør Østerdal og Fjellregionen har hatt dårligere lønnsomhet enn gjennomsnittet.
Sør Østerdal har nærmet seg
landsgjennomsnittet i de siste par årene.
Lønnsomhet i regionene
55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Hedmark
Norge
Fjellregionen Sør Østerdal Glåmdal
Hamar Regionen
Figur 21: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.
Lønnsomhet i kommunene
Elverum har hatt ganske god lønnsomhet i hele perioden.
Stor-Elvdal og Våler har hatt
varierende lønnsomhet, men i 2004 var lønnsomheten god i Våler, mens Stor-Elvdal hadde få lønnsomme foretak.
Åmot har hatt svært stor andel foretak med underskudd i hele perioden.
45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Elverum
Sør Østerdal Våler
Åmot Stor-Elvdal
Figur 22: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.
45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65
1999 2000 2001 2002 2003 2004 Glåmdal
Norge Hedmark
Hamar Regionen Fjellregionen Sør Østerdal
Figur 23: Andel foretak med
omsetningsvekst høyere enn prisstigningen.
Data: Brønnøysundregistrene.
For å måle veksten i næringslivet, har vi brukt andelen foretak med
omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen som mål.
Andelen vekstforetak steg kraftig på landsbasis i 2004. Regionene i
Hedmark har hatt større andel
vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene.
Glåmdal hadde høyest andel vekstforetak i 2004, mens Sør Østerdal hadde lavest andel
vekstforetak. Sør Østerdal lå likevel på landsgjennomsnittet.
Vekst i regionene
40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004
Elverum Sør Østerdal Åmot Stor-Elvdal Våler
Figur 24: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Data:
Brønnøysundregistrene.
Vekst i kommunene
Det er ganske store variasjoner mellom de fire kommunene når det gjelder andel vekstforetak.
Elverum og Åmot hadde ganske stor andel vekstforetak, mens Våler og Stor-Elvdal hadde relativt få
vekstforetak.
Næringstetthet er et begrep som forteller hvor mye næringsliv det er i et område i forhold til folketallet. Det er målt som antall arbeidsplasser i privat næringsliv i prosent av folketallet.
Av kommunene i Hedmark, er det
Fjellregionen og Hamarregionen som har høyest næringstetthet. På landsbasis er næringstettheten 34,2 prosent, men de fleste regionene ligger under dette fordi de største regionene, særlig Oslo, drar opp gjennomsnittet. Hamar- og
Fjellregionen ligger derfor over
gjennomsnittet (medianen) for regionene i Norge.
Glåmdal og Sør Østerdal ligger under dette gjennomsnittet.
Næringstetthet i regionene
31,3
25,0
30,8
27,0
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0
Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen
Sør Østerdal
Figur 25: Næringstetthet i 2004. Data:
SSB.
Av kommunene i Sør Østerdal er det Elverum som har mest næringsliv i forhold til folketallet.
Åmot og Stor-Elvdal har lavest næringstetthet. Her er også
underskuddet på arbeidsplasser stort, med stor netto utpendling.
Næringstetthet i kommunene
24,3
29,1
26,9
21,3 21,2
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0
Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal
Figur 26: Næringstetthet i 2004. Data:
SSB.
Næringslivsindeksen gir et samlet mål for næringsutviklingen i en region eller kommune. Indeksen er sammensatt av andel lønnsomme foretak, andel
vekstforetak, etableringsfrekvens og næringstetthet.
De regionene som har den beste næringsutviklingen de siste årene er Jæren, Trondheimsregionen, Oslo, Bergensregionen og Sørlandet.
Hamarregionen har også gode resultat og er nr åtte av regionene i Norge.
Fjellregionen, Sør Østerdal og Glåmdal ligger noe under gjennomsnittet av
norske regioner.
Næringslivsindeksen regioner
1,9 3,2 2,5
4,0 3,1
4,4 4,0
4,6 5,7
6,9 6,6 6,1
6,2 7,7
2,5 2,8
3,1 3,1 3,1
4,2 4,7
4,9 5,9
6,0 6,2
6,4 6,5
6,8
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Midt-Finnmark
Nord-Troms Øst-Finnmark Indre Troms Indre Namdal Glåmdal Sør Østerdal Fjellregionen Hamarregionen Sørlandet Bergen Oslo Trondheimsreg.
Jæren
8180797877635446854321
8175806777596552193512111
P2004 Snitt 2000-2004
Figur 27: De fem beste og de fem dårligste regionene i Norge, samt regionene i Hedmark,
Næringslivsindeksen kommuner
Kommuner i Rogaland dominerer blant de beste kommunene, med Bjerkreim, Hå og Klepp på topp.
Verdal er nr fire mens Sola er nr fem.
Elverum er nr 107 av 433
kommuner, og dermed langt bedre enn gjennomsnittet.
Stor-Elvdal, Våler og Åmot skårer dårligere enn gjennomsnittet.
Mange kommuner fra de nordligste fylkene er blant de dårligste.
1423 1404 1235 1180
1209 1137 1067
1278 768
401 236
332 210
352
1567 1546 1493 1487 1482 1220 1121 1019 653
201 197 196 170 147
0 500 1000 1500 2000
Kvalsund Røyrvik Kåfjord Frei Bjarkøy Åmot Våler Stor- Elvdal Elverum Sola Verdal Klepp Hå Bjerkreim
***************
43343243143042938133729410754321
2004 Snitt 2000-2004
Figur 28: De fem beste og de fem dårligste kommunene samt kommunene i Sør
Østerdal, næringslivsindeksen 2000-2004.
Næringslivsindeksen
Det er en sterk sammenheng mellom
regionenes score på næringslivs-indeksen og befolkningsutviklingen. Regioner med
positiv befolknings-utvikling har generelt bedre nærings-utvikling.
I Hedmark har Hamarregionen og Sør Østerdal befolkningsvekst, mens
Fjellregionen og Glåmdal har nedgang.
Hamarregionen skårer svært bra på næringslivsindeksen, også korrigert for
befolkningsveksten, mens Sør Østerdal skårer lavere enn befolkningsveksten skulle tilsi.
Fjellregionen har ganske bra resultat tatt i betraktning at regionen har synkende folketall. Glåmdal står omtrent stille
befolkningsmessig, men skårer likevel en del under gjennomsnittet.
Sammenheng mellom næringsutvikling og
befolkningsutvikling regioner
Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks.Sør Østerdal Fjellregionen
Glåmdal
Hamarregionen
R2 = 0,3879
2,0 5,0 8,0
-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0
Endring i folketall 2000-2004
Næringslivsindeksen 2000-2004
Figur 29: Regionenes score på næringslivs-indeksen 2000-2004 og befolkningsutvikling 2000-2004.
Åmot Våler
Elverum
Stor-Elvdal
2 5 8
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25
Befolkingsendring 2000-2004
Næringslivsindeks 2000-2004
Figur 30: kommunenes score på næringslivsindeksen 2000-2004 og befolkningsutvikling 2000-2004.
Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling kommuner
Elverum har befolkningsvekst og en næringsutvikling som tilsvarer denne befolkningsveksten. Stor- Elvdal har størst
befolkningsnedgang, men skårer likevel ganske bra.
Våler og Åmot har dårligere næringsutvikling enn forventet i forhold til befolkningsendringen.
Strategiske typer
Sterkt integrert arbeidsmarked Svakt integrert
arbeidsmarked
Stor konkurranse- utsatt sektor
Liten konkurranse- utsatt sektor
MOTOR
BOSTED KONKUR-
RANSE
SKJERMET
Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert
arbeidsmarkedet er med
omkringliggende områder, og med hensyn til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor.
Disse to dimensjonene kan brukes til å kategorisere regioner i fire ulike strategiske typer.
-20 0 20 40 60 80 100 Fjellregionen
Hallingdal Valdres Nord-Gudbrandsdal Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Hamar Regionen Vest-Telemark Sør Østerdal Vestmar Lillehammerregionen Midt-Telemark Indre Østfold Drammensregionen Midtfylket Hadeland Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Grenland Gjøvik-regionen Nedre Glomma 9K Vestfold Kongsbergregionen Sandefjord/Larvik Halden Ringerike/Hole Mosseregionen Oslo Akershus Vest
SSSSBBBBBBBBBBBBBBBKKMMMMMMMMM
Integrasjon
10 15 20 25 30 35 40
Konkurranse
Integrasjon Konkurranse
Figur 32: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i
regioner på Østlandet. Nullpunktene er Motor-regioner er områder som har en stor
konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et
arbeidsmarked som er integrert med naboregionene.
Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer dermed som en ”regional motor”.
Konkurranse-regioner har stor konkurranseutsatt sektor, men liten pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.
Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv og samtidig sterk integrasjon til
arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er regioner hvor store deler av befolkningen pendler til
naboregioner, og utviklingen i eget næringsliv er ikke lenger avgjørende.
Skjermede regioner har lite konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite pendling til og fra
naboregioner. Slike regioner er avhengige av å leve av skjermet sektor, som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet.
I figuren til venstre er regionene på Østlandet sortert etter de to dimensjonene.
Østlandet har høyest befolkningstetthet av
landsdelene, og har derfor mange regioner med høy grad av arbeidsmarkeds-integrasjon. Det gjør at
Figur 33: Regionene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og
konkurranse-utsatthet.
Strategiske typer Regioner
Ingen av regionene i Hedmark har med konkurranseutsatt næringsliv enn gjennomsnittet blant norske regioner.
Hamarregionen er nesten på gjennomsnittet.
Glåmdal og Sør Østerdal har også relativt mye inn og utpendling, men lite konkurranseutsatt næringsliv.
Disse regionene er derfor at typen
”bostedsregioner”.
Fjellregionen er karakterisert som skjermet region. Det er liten inn og utpendling, men også lite
konkurranseutsatt næringsliv.
Strategisk type
Indre Troms
Øygarden Jæren
Hitra/Frøya Storfjord
Oslo
Sør-Østerdal Midt-Gudbr Fjellreg.
Hamarreg
Ø Romerike N Romerike Follo Akershus Vest
5 10 15 20 25 30 35 40 45
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Integrasjon i arbeidsmarkedet
Størrelse på konkurranseutsatt sektor
Strategiske typer Kommuner
Våler kommune er en
motor-kommune. Det er mye konkurranse-utsatt næringsliv
(industri), samtidig er det stor ut- og innpendling slik at også omlandet kan dele arbeids-plassene.
Elverum har litt over middels andel konkurranseutsatt næringsliv, men også litt under middels integrasjon med andre arbeidsmarked. Dermed blir kommunen karakterisert som konkurransekommune.
Stor-Elvdal og Åmot er skjermede kommuner. Det er lite
konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite inn og utpendling.
Kommunene lever for en stor del av
Strategiske typer
Røst
Stordal
Sola
Åmot Stor-Elvdal
Elverum Våler
0 19 37 56 74
0 20 40 60 80 100 120 140
Integrasjon
Konkurranse
Figur 34: Kommunene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og
konkurranseutsatthet.
Strategiske
kommunetyper Innlandet
Det er mange motorkommuner i Oppland og Hedmark, men kommunene Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik er de klart største.
De sørligste delene av landsdelen er for en stor grad orientert mot arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo.
Den nordlige delen av Hedmark er med unntak av Alvdal, bestående av skjermede kommuner og
bostedskommuner.
