NIELS O T T O T A N K - E N N O R S K MISJONtER F O R 1 0 0 A R S I D E N
AV MISJONSPREST ERLING DANBOLT
En av d e mest eiendommelige skikkelscr i norsk misjonshistorie er Niels Otto Tank, den rike arvingen som tross den glimrende poli- tiske karriere so111 18 foran ham, foretrakk misjonrerlivets slit blant Syd-Amerikas slaver, for i ende sitt liv som utvandrerhgvding vet1 d e store sjger i USA. I norsk tt~isjonshistorie er han blitt glernt, men i utvandrerhistorien har han f i t t plass blant pionerene,l) o g lians hjem i Greenbay er nu museutn.2)
I tlcn senere tid er T a n k ofte blitt onllalt i pressen her hjenme,3) o g s i i tlen kristelige presse.9 Men det er hans innsats blant ut- vantlrerne som omtales, mens hans niisjonsinnsats bare s i vidt nevnes, o g d e noksi fantastiske legender som har dannet s e g om- kring h a m eiendommelige livsskjebne, f i r en bred plass. Etter hva d e norske utvandrerhistorier forteller, ville Otto. Tanks far, stats- r i d Carsten Tank p i Rgd ved Halden, gj@re sit1 eneste sgnn ti1 konge av Norge. Han sendte ham derfor p i studieferd ti1 Enropas hoffer o g nniversiteter for a t han kunne leve seg inn i d e hgyeste kretser. Milet var i
fa
ham gift med cn prinsesse av det gamlc kongehus, s i skulle nok veien ti1 Norges trone st3 ham i p e n . Men tlet gikk ikke son1 den gatnle statsmann ville. a D a hendte det sig,), heter det i Hj. R. Holantl: xDe Norske Settlementers Historie>,K) ((at hat1 langt oppe i Tysklands Bjerge i den lille Landsby Herrnhut stirrede intl i et Par dybe, alvorlige o g sjselfulde L)ine, sotn tilh9rte en ung Kvinde blandt d e pietistiske Brgdrefolk, der udgj9r Stedets Befolkning. Glemt var fordunts vzrdslige Paamindelser, Konge- d@mrne, Hoffets Pomp o g Pragt o g vrerdslige Magt o g E r e . For-libelsen var (Dieblikkelig. I en Hast fik han xja, og drog hje~ii med sin Brud. Men hans Fader, den aergjerrige gamle Statsmand,
liavde glemt alt om Ro~nantik o g Kjzrlighed. Brustne var hans
-
dyreste Haab o g fortabt h a m Livs Lykke. Med Haan o g Bebrei- clelser forst6dte han sin S$n. Men Nils Otto var dybere grebe11 end hans Fader liavde tenkt. Med sin unge Brud gjorde han sig straks ferdlg, o g reiste ti1 Syd-Amerika so111 Missionaer., Holantl l~enviser ti1 Tanks nzrmeste familie som kilde for disse opplysnin- ger, o g d e har siden h@rt med som fast ledd i omtalen av Tank.6) Men familietradisjoner er ofte upilitelige. I dette tilfelle er der blandet sammen begivenheter som i o g for seg er dramatiske nok.Det er riktig a t statsrid Tank f6rte et stort hus pa R$d.T) Han ble ansett s o ~ n Norges rikeste mann, o g tok aktivt del i politikken omkring 1814. Han g a 1 0 0 0 0 Spd. ti1 Universitetet i 181 1 , i 1814 v a r han niedlem av Christian Frederiks regjering, o g i 1821 stor- tingspresident. At hans eneste s@nn skulle gjare en glimrende kar- riere, har han sikkert regnet nied.
Niels Otto var f$dt l I. mars 1800.8) Han vokste a l t s i opp i en beveget tid i et hjem livor dagens begivenheter opptok sinnet.
1 1817 ble Otto konfirmert, o g han fikk den attest: aUdmerket god Kundskab, stadigt F o r h o l d . 9 ) Moren, Catharina Tank, va:
f a d t Cappelen. H u n var en from kvinne av herrnhutisk retning.
H j e ~ n m e t p i R$d var derfor ikke noe rent verdslig hjeni.
Kort etter konfirmasjonen dro Otto ti1 London, hvor vi finner ha111 i 1818.10) Men ellers kjenner vi ikke noe st$rre ti1 denne hans forniodentlig f$rste utenlandsreise.
Men s i hendte det noe sorn kom ti1 2 gripe dypt inn i Tanks liv, o g det e r vel dette sorn danner grunnlaget for den fan~ilietradisjon vi har nevnt. Otto ble gla i en ung pike som ble oppdratt p i R@d.
o g hun gjengjeldte hans ffllelser. Men da d e ville forlove seg, matte foreldrene fortelle dem a t deli unge piken var en uekte datter av s t a t s r i d Tank. De var a l t s i [email protected])
At en slik begivenhet fy)rte Otto inn i en alvorlig krise, kan en godt f o r s t i . Det er ikke urnulig a t (let var denoe krisen sorn gn foranledningen ti1 hans omvendelse. Han stod visstnok allerede p i denne tid i forbindelse med br@dremenighetsforstander N. J.
Holmlz) i Christiania, o g antagelig o g s i ~ n e d Jan Theodor Kiel- land,l3) som han sluttet e t varmt vennskap med.
Et langt brev ti1 fetteren n~isjonselev J. W. Cappelenl4) i Basel fra viren 1825, viser oss Otto Tank son1 en ivrig kristen, som cdntet vide uden den korsfrestede Frelsers, aktivt interessert i alt kristelig arbeitl som bibelutbredelse og misjon. Han har en misjonsbyisse p i vierelset, o g han skaffer bibler o g niisjonsbyiker fra England o g
Sverige b i d e ti1 utdeling o g ti1 utlin. Allerede i d e s e n ~ b e r 1824 tlryiftet hall sp$rsm3let om i opprette et misjonsselskap (eller en misjonsforening) her i landet med presten Arup's) i Ullensaker under et besyik der.16)
Men Otto T a n k has enda ikke oppgitt sine politiske interesser.
I e t brev ti1 J. T h . Kielland fra august 1825 komner det tydelig f r a n ~ . Her sier han: aJeg tilhyirer niig paa en Maade ei lengere selv
-
jeg er p a a en vis Maade viet ti1 Staten - ti1 et bestenit Kald i den. Men mil Kalds Pligter kjender vist iogen Steds-Grrenser-
ja e r hjemnie i det ganske Fyideland - men Kaldet er der, o g Inan maa d a fyilge strengt cle Veie som det byder..
thi vi skal med Hovedet tjene Staten (den verdslige) o g dog bevare Hjertet for den hyiiere Stat hvoraf allc ere o g igjen skal kon~me.>lT)Etter disse uttalelser 3 dyimme har T a n k fremdeles hyiye politiske ambisjoner. Samme hyist drar han ut p i en lengre utenlandsreise
-
den varte fra september 1825 ti1 v i r e n 1827.18) Han lrerte 2 beherske b i d e tysk, engelsk o g fransk. Mens statsrid T a n k var en grand Seigneur etter fransk m$nster, ble Otto typen p i en engelsk gentleman. P i reisene studerte han n~ineralogi, fysikk o g kjemi.De skal ha tyirt halu ti1 b i d e Svrrigr o g Danmark, Tyskland, Sveits, Italia, Frankrike, Holland o g England,'g) men hvilke land han be- syikte p i reisen i 1826, vet vi ikke med bestemthet.
Om T a n k s religi$se utvikling forteller Holm a t ha11 i flere m i - neder oppholdt s e g hos Henrik Steffens i Breslau. Her kjempet han seg fri fra d e filosofiske spekulasjoner som han var konlniet inn i under oppholdet i London i 1818. Steffens henviste ham ti1 Bryidrenienigheten, o g e t opphold i Herrnhut i piskeuken 1826 hjalp ham gjennom, s i evangeliet nu ble det eneste faste punkt for ham.20) Sorn vi har sett, var han en bekjennende kristen alle- retle titlligere, men fra nu av er han helt b e s t e n ~ t av det herrnhutiske
kristendomssyn. Den politiske interesse bevarte han fremdeles, inntil han i 1829 o p p g 4 den for alltid. Om dette sier Holm i e t brev ti1 Herrnhut i 1830: <For et i r siden var jeg meget engstelig for Tank. Han syntes meg en fullstendig e w e r t h e m , o g dertil var hans politiske svindel steget ti1 det hgyeste. Zinzendorfs Berliner- taler brakte ham Frelseren. Politikk, forelskelse, menneskeadel o g hva spgkelsene ellers heter, forsvant eller ble kalt ti1 orden. Sal-
velsen l z r t e ham a l t 9 1 ) At Holm her taler om <- m i man
.kvt.t.~
ikke ta for hgytidelig. Han var hermhuter, o g s i nied store beten- <&?.
.
keligheter p i alt son1 hadde med politikk i gjgre. Det interessante e r a t T a n k nu gjennom en ny religigs krise har gjort s e g ferdig rned politikken. Selv anser han det sorn sin egentlige omvendelse.22)
F r a nu av hgrer han helt ti1 den herrnhutiske krets. 17. septeniber 1830 blir han opptatt i brgdremenigheten i Christania,zs) sorn han ofte bes@ker. Men han bor m e s t p i girden Holmgild, son1 han har bygslet av faren.24)
I 1829 gikk Carsten T a n k fallitt pA grunn av d e fortvilede penge- forhold i landet.25) Otto fikk nu en masse arbeid med booppgjgret o g auksjonene. E n he1 del av eiendommene ble kjgpt av P. M.
Anker, sorn var gift rned Ottos sgster Dikka. D e overtok R0d o g ble boende der. I januar 1832 dgde Carsten Tank.20)
Otto ville nu gjerne ti1 Herrnhut. I den anledning sier Holm i e t brev dit, a t han er ikke skapt for pedagogikk, men han passer som forvalter p i e t landgods, han har en sjelden gvelse, dyktighet o g hell. Foruten dette hans egentlige arbeid er han @vet i kontor- hold, o g har en pifallende handelslykke i motsetning ti1 faren.27) Litt senere sicr Holm: eBr. T. synes 9 ha i s z r l i g grad Judas Iskariots egenskap, det er o g s i br. Fruaufs mening. I pengesaker ( e r han) grei, pengene formerer seg i hans hender. Skulle han v z r e den kalte gkonom for O S S ? ) ~ ~ ) Den underlige henvisning ti1 Judas m i etter sa~nmenhengen v z r e ment in bonam partem.
Sommeren 1832 kom brgdremenighetspresten Fruauf f r a Zeist ti1 Christiania p i visitas.29) T a n k talte d a med ham om sitt gnske:
5 kornme ti1 Herrnhul. Fruauf hadde datteren Marianne med p i reisen. T a n k forteller senere a t f r a den tid var Marianne i hans tanker, men han betrodde det ikke hverken ti1 h e m e eller ti1 andre.30)
6
-
N o n k Mirjonrtiderkrlft. I!.81
1 1834 fikk T a n k lov i s l i seg ned i herrnhuterbyen Christians- feld i Slesvig.31) Aret etter overtok han forretningsledelsen der.32) 1 1836 ble han opptatt i menigheten.33) Han bestyrte Bryldrehuset.
Medlemmene av brfldretnenigheten var inndelt i xkoru for xledige bryldre,,, xledige s@stre>, gifte og enker. I Brfldrehuset bodde d e ledige bryldre. D e var hindverkere som arbeidet hver i sitt verk- sted, men bodde sammen, hadde sine egne m#ter o g egeo prest.
Det var som et lzregutthjem, med gode sovesaler for svenner o g Ireregutter. Men samtidig med undervisning b i d e i alrninnelige skolefag, o g srerlig i kristendoin~kunnskap.33~) Derfor var det o g s i en slags skole for vordende n~isjonserer. I Tanks tid var det en veldig fremgang. P i 4 i r ble personalet nesten fordoblet,34) o g flere av brfidrene dro ut sotn misjonrerer.3s)
Etter noen i r s foil$p besternte nienighetsledelsen a t T a n k skulle gifte seg. Det var i 1838. D a han hadde gitt sitt samtykke, u t s i menighetsledelsen (Vnitats ~ l t e ~ t e n Conferentz) ved loddtrekning Marianne Dorothe Friiauf ti1 hans brud.36) Hun var fyldt i naerheten av Herrnhut 3. juli 180437) og var p i denne tid bestyrerinne for den store pikeskolen som brfldremenigheten hadtle i Montmirail i Sveits. Ingen kjente ti1 T a n k s ylnsker. Han s i det derfor s o ~ n en srerlig styrelse a t han fikk nettopp den lian i mange i r hadde tenkt pi.38)
Tank fortsatte arbeidet i Christiansfeld helt ti1 i 1841. D a kalte menigheten dem ti1 i dra ti1 Suriname soin inisjonzrer. O g d e s a ja.39) Vinteren 1841-42 var de i Herrnhut. Her fikk d e en sylnn son1 dylde som ganske liten.40) Den 24. april 1842 ble T a n k ordinert ti1 diakonus,41) dvs. prest. O g i august 1842, nettopp mens det norske misjonsselskaps stiftere var samlet i Stavanger, innskipet de s e g ti1 Holland.42) Den 27. september 1842 kom d e ti1 Paramaribo,43) hovedstaden i den hollaodske koloni Suriname.
Suriname441
-- .
ligger p i nordkysten av Syd-Amerika tnellom fransk o g britisk Guiana. Av flateinnhold er den omtrent halvt s i stor sonl Norge, 1 5 0 0 0 0 km2. Men det er bare en liten del av landet so111 er oppdyrket, nenilig den smale kyststripen. Her er det frodige plan- tasjer. O g av befolkningeii (ca. '150 000) bor storparten ( 8 6 000) her, derav 5 0 0 0 0 i hovedstaden Paramaribo.I siste halvdel av forrige Brhundre ble det innf@rt kulier f r a China,
Java o g India f o r i arbeide p i plantasjene. Fgr den tid falt alt plan- tasjearbeid p i negerslavene. Av den nuvrerende befolkning regner man a t 6 0 0 0 0 nedstanimer .fra dem.
For 100 i r siden falt den fargede befolkning i 3 grupper. 1. India- nerne som levde spredt innover i urskogen. 2. Negerslavene. 3. Fri- negrene (det var bortl@pne slaver som hadde slitt s e g ned langt inne i skogen hvor kolonitroppene ikke maktet i fange dem inn igjen, d e hadde vunnet sin frihet allerede i 1765).
B~gdremenigheten hadde begynt arbeidet i Surinanie allerede f@r midten av 1700-tallet. Men klimaet var krevende, srerlig var gul- feberen sleni, o g forholdene urolige. Det varige arbeid i det egentlige Suriname begynte i 1754, d a to skreddere, Ralph o g Dehne, slo seg ned i Paramaribo. De leide f0rst noen slaver - siden kjgpte d e dem
-
o g begynte e t skredderverksted. 1 1767 fikk d e eget hus, o g det har vrert sentrum for deres arbeid i Surinanie ti1 denne dag.Det var br@drernenighetens misjonsprinsipp a t misjonserene skulle underholde s e g selv ved hindverk. Misjonsstasjonene ble derfor rene kolonier, hvor storparten av niisjonrerene vesentlig var opptatt nied hindverk eller handel. D e bodde sammen i en felles husholdning, hvor d e alle skulle avlevere det d e tjente pd sitt arbeid. Dette fgrte ofte ti1 rivninger. Klimaet slet p i hunigret. Alle tjente ikke like meget, det g a anledning ti1 misunnelse.
I Paramaribo ble virksomheten allerede i 1777 utvidet med e t bakeri, o g i 1788 med urmakerverksted. D a T a n k kom ut o g overtok stillingen som Vorsteher (forretningsf@rer), var det 1 3 misjonserer i Paramaribo. Nu cia T a n k s o g et annet ektepar kom til, ble d e 1 7 ( 6 ektepar, 3 d e d i g e Brlldem, 1 enkemann o g 1 enke).46) Blant dem var en nordmann, Hans Martin Sand fra Trondheim.46) Han var kommet ut et par i r fgr.
Det var i alt 4 stasjoner, men misjonserene bodde i Paramaribo o g bestyrte den1 derfra, unntagen en stasjon son1 I i langt inne i urskogen, blant frinegrene. I 1840-irene ble et par nye stasjoner anlagt, o g forretningsdrif!en ble utvidet med girdsbruk o g skomaker- verksted.
Misjonsarbeidet var nemlig p i denne tid i en rivende utvikling.
1 1834 var slavene blitt frigitt i d e engelske kolonier.47) Suriname fulgte ikke etter fgr i 1863.48) Men spgrsmilet var brennende i
hele denne tid, o g det tvang slaveeierne ti1 i stille seg mindre av- visende overfor misjonsarbeidet. F@r 1834 hadde misjonrerene ikke adgang ti1 trier enn 6 plantasjer.49) Allel-ede i 1835 fikk d e slippe inn pa 4 6 plantasjer.50) 1 1840 var tallet steget ti1 102,51) o g i 1850 ti1 152.52) Dette f@rte ti1 en veldig framgang for misjons- arbeidet. Tallet p i d@pte steg fra 2159 i 1830 ti1 3153 i 1840, o g videre ti1 8218 i 1850.53)
Tallet p i dem som var under kristelig pivirkning steg i 1840- 2rene f r a under 8000 ti1 nrer 18 000.5.1)
Den store hindring i arbeitlet var slaverief. Det fantes ikke fri arbeidskraft. Derfor var uiisjonen o g s i n$dt ti1 i holde slaver, i 40- Arene eidc den 61.55) Misjonrerene behandlet selvsagt slavene pent, men cllcrs ble d e uhyre slett behandlet. Helt ti1 1860 var det for- budt 2 undervise dem i skrivning,56) o g skoler ble i alminnelighet ikke tillatt f@r i 1844.57) Slavet~e kunue ikke inng3 lovlige ekteskap.
Eieren solgte gjerne mannen ti1 bn kant o g konen ti1 en annen. O g den nye eier giftet dem salnmen med en eller annen av sine slaver.
De kunne ikke stifte varige hjem, o g moralen var d e ~ f o r under all beskrivelse. D e fikk ikke klrer p i kroppen heller. O g d e ble pisket lor den minste ting. Maten var utilstrekkelig, og husene nsullne.
Derfor var d@tleligheten blant slavene uhyggelig stor.
Om Tanks al-beid i Suriname er det blitt sagt at Tank var kong- i Suriname d a han var der. Han var en stor, sterk kar som ikke sparte p i kreftene. Han var flittig ti1 A bes@ke syke. I den verste middags- heten gikk han omkring med en fart s i d e anclre ikke greide i fglge med. Han var nrhysom ti1 det ytterste, s i det vakte misn$ye blant d e andre.68) En misjonrerfrue forteller59) a t d a hun koni ti1 Paramaribo i 1844, var d e t Tank som s@rget for innkvarteringen.
Men den var skrglpelig. Gulvet i huset l i s2 lavt a t det stod under vann n i r det regnet, o g en k u n ~ ~ e stikke h i n d e n gjennom sprekkene i veggen. Innbo var det m i t t med, et bord, en gammel kommode, fire stoler o g to senger var hele det inventar det unge rnisjonrerpar fikk i sitt nye hjem. D a fruen ba T a n k om i f i et skap, skaffet han det meget beredvillig, laget av en gammel pakkasse. Men han innb@d nykomlingen ti1 i se hva han selv greide seg med. Han trakk ut en kommodeskuff, o g der l i hele hans garderobe - en s@ndagsdress.
Seng greide han s e g uten, han I2 p2 flatseng. t D e r s e r D e hva en 8 4
misjonaer trenger!o sa han ti1 oppmuntring for den unge rnisjonaer- fruen.
P i d e n ~ ~ e tid hadde T a n k nettopp mistet sin hustru. Fru T a n k tlplde av feber den 10. september 1844.80) Hun etterlot seg en datter p i 1
'/z
ir.01)Son1 forretningsfgrer o g senere presescz) (tilsynsmann), reiste Tank meget i sin misjonaertid. 1 1845 var han en tur ti1 frinegrene i det indre av landet, ti1 Bambey hvor misjonaeren Rasmus Schmidt nettopp var dgd o g hvor fruen stod alene igjen mange dagsreiser f r a sine kolleger. Reisen gikk med kana oppover elven. N i r d e skulle gjennom d e mange strykene, m i t t e bitsmennene hoppe uti o g trekke b i t e n oppover med lianer. PA begge sider av elven hang urskogen utover, ugjennnmtrengelig og fiendtlig, full av giftige slan- ger o g farlige insekter. Overalt lurte den usynlige fiende gulfeberen.
Tank hadde i oppdrag A spgrre fru Schmidt om hun var villig ti1 i gifte seg igjen o g fortsette arbeidet i Bambey.63) Hun s a ja ti1 det, o g ble gift med den nye misjonzr Meissner. De holdt ut i 4 i r til, da greide ikke Meissner klimaet lenger, o g d e m i t t e reise. Nu ble stasjonen flyttet.tre dagsreiser lenger nedover elven, o g nye folk tok arbeidet opp. Men den ene etter den andre bukket under. Blant den1 o g s i Sand, som dgde der den 2. januar 1852.
T a n k var i Bambey i 1 4 dager. Han fant e t blomstrende, lite sta- sjonsanlegg med kirke o g stasjonshus. Kirken var av tre, d e andre husene av flettverk. Arbeidet ble nu ledet av den innfgdte predikant Hiob. Saerlig gjgr sangen et sterkt inntrykk p i Tank, o g gla i barn som han var, flokket d e s m i s e g om ham, mens hedningebartla flyktet d a d e s i en hvit niann. l l a n forteller a t d e kristne er frcidige o g nluntre o g rede ti1 i forsvare sin fro. Men hedningene er rasende p i dem o g vil ha tvekamp for i avgjpire hvem som har rett. Fgr Tank reiste hjem, hadde han den glede i kunne dgpe 4 katekumener
<under en mektig fglelse a v G u d s nide)>.e4)
Tank foretok o g s i antlre reiser ti1 det indre av landet,G6) og skal ha funnet gull. Men ha11 s a det ikke ti1 noen o g utnyttet d e t ikke, tla han mente det ville skade misjonsarbeidet.GG)
I Paramaribo tok Tank initiativet ti1 en ny arbeidsmite: over- hgringer. O g d e ble en suksess. <Det var som n i r man ryster e t plommetre om hplsten, det regnet med barn,, sier han.67)
I beretningen on1 en reise ti1 stasjonen Bergendal i 1846, klager T a n k over slaveries k i r . Det er s i usigelig vanskelig for dem i leve som kristne. Men han er ikke mismodig likevel. Nei, han sier: nVi gj@r Herrens gjerning, o g f$r eller siden skal han nok vite i la len- kene falle o g befri tlisse stakkars skapninger, ja, hele menneskeheten, fra slaveriets [email protected]) Tank var klar over a t slaveriet var uforenlig med kristendomn~en. Det skal ha v a r t p i hans foranledning a t nii- sjonen friga sine slaver i 1848.69)
Men da hadde Tank allerede forlatt Suriname. Etter oppdrag av sine kolleger d r o han i mai 1847 over d e Vest-lndiske @yer ti1 Nord- Amerika for i studere slavesp$rsmAlet. D a han kom ti1 New York, leide han et skip, lastet det med mel, saltkj$tt o g fisk o g sendte det ti1 Suriname uten a t misjonzrene der ante noe om det f@r det kom. Det ble god forretning. Men hans kolleger syntes det var f o r selvridig.io)
Viren 1848 kom T a l k ti1 Holland. Her opptok han forhandlinger med regjeringen, o g oppnidde at den bevilget et i r l i g bidrag ti1 br$dremenighetens arbeid. Det innebar en anerkjennelse son1 betydde mer enn pengebel$pet.71)
T a n k forhandlet o g s i om slaveriet. O g lian skrev et opprop mot det.72) Han la ikke finsrene imellom, men skildret slaveriet i dets gru. Resultatet var a t slaveeierne ble rasende. D e krevde a t misjo- nierene skulle ta avstand fra Tanks fremstilling. Misjonierene kunne ikke benekte noe av det ~ a n k h a d d e skrevet, men hvis d e g a ham medhold, ville d e ikke f A adga~ng ti1 plantasjene lenger. D e valgte derfor deli noe ynkelige utvei i skrive en omsv@psfull fremstilling som ikke beneklel Tanks ord, men snakket det hele hen. Hjemme i Holland vakte Tanks skrift begeistring. Men han kunne ikke vende
tilbake ti1 Suriname etter e t slikt angrep p i slaveriet.
I Holla~id k o n ~ Tank i forbindelse n ~ e d en l ~ r d prest o g kunst- samler, Domine van der Meulen. O g han ble i 1849 gift tned tlat- teren Katharina van der Meulen.73) Med henne skal han ha f i t t en formue p i 1
%
million gulldollars.74)T a n k tok IILI e n tur til Norge. Han var en tid p i R$d hos svogeren P. M. Anker (s@steren var d@d i 1833 o g Anker gift igjen). P. M.
Ankers s@nn Hermann Anker, som d a var 10 i r gammel, forteller a t dette bes$k gjorde e t veldig inntrykk p i ham. <<Det var en herlig
mann,a sier llau. Tank k o n ~ in11 ti1 ham inens han satt o g leste lekser, s i s e g om o g stod lenge ved vinduet. SB s a han: aJa, slik satt jeg o g s i o g leste her engang. Det er enda vakrere enn jeg hnsket det.
Men stillestiende. Har du ikke lyst ti1 B vrere nied n i r jeg reiser over Atlanteren?,) c(Hva skal du gj@e over der?, spurte jeg. (<Jeg skal prg5ve A lage et virkelig Jesu rike, hvor alle skal v z r e som br@dre,)>
s a han.
0111 kvelden lyttet Hermann ivrig ti1 samtalen. uTenk en niann som hadde bodd n ~ e l l o n ~ negrer o g indianere!, D a s a T a n k a t det var syncl p i d e norske guttene som kom ti1 Amerika. D e glenlte snart norsken, ,for det var ikke noen norsk skole der, o g ingen kunnskaper i jordbruk hadde d e .
.
Man kunne godt forene en kristelig skole med undervisning i norsk o g jordbruk.75)N J I - T a n k snakket om Amerika, var det fordi han var p i vei dit.
Det var noen norske herrnhuter som hadde s l i t t seg ned i Wisconsin.
En Farsunding, John Olsen, var deres indelige leder. D e skrev ti1 herrnhutene i Nosge o g ba on1 hjelp.76) Og d fikk d e over en tid- ligere elev av misjonsskolen i Stavanger, Andreas M. Iversen77) f r a Kristiansand. Han hadde lnittet slutte p i misjonsskolen visstnok p i grunn av sin herrnhutiske innstilling. Nu ble han ordinert ti1 prest for d e norske herrnhuter i Amerika.78) Han anses gjerne som den eneste norske herrnhuterprest i Amerika,Tg) men T a n k var jo o g s i prest, sB de var d a to. lverse~i m i ha vrert en mann det var fart i.
D a han hadde vrert prest i 38 Br, studerte han litt medisin, o g fort- satte som k g e i mange Br.80)
D e norske herrnhutene som bodde i Milwaukee, ville gjerne flytte ut p a landet, men hadde ikke niidler ti1 kjope land. Her kom Tanks rikdom vel med. Han kjapte land ved Green Bay. Her ville ha11 anlegge en koloni etter herrnhutisk monster, i likhet nled Herrnhut o g Christiansfeld. O g folk var begeistret. Allerede i august 1850 flyttet 42 voksne med sine faniilier ti1 den nye koloni son1 fikk navnet Ephrain~. De indelige ledere var foruten Tank o g Iversen, en tysk herrnhuterprest ved navn Fett.81)
Ti1 B begynne tned gikk alt bra. T a n k bygget e t stort hus hvor tle hadde felles husholdning samt daglige andakter o g gudstjenester, slik som herrnhutene bruker. E n h6yere skole ble o g s i begynt. Den skulle bli e t slags universitet for utvandrerne. Men alt et i r s tid
etter ble det rivninger. Fett og lversen fryktet Tanks innflytelse.
Han v a r i all sin ierd den belevne mann, mens d e andre utvandrere korn fra helt andre sosiale lag. De ville han skulle stykke ut jorden ti1 deni. Men det var stikk i strid med Tanks store planer om et satnfunn hvor jorden var felleseie, og hvor a l l e arbeidet sanimen for det felles beste, get virkelig Jesu rike>, son1 ha11 hadde sagt ti1 Hermann Anker.
Dette kunne utvandrerne ikke forsta. D e var redd for bli hus- menn. Under lversens ledelse flyttet d e i 1853 ut ti1 Door County hvor d e anla e t nytt Ephraiin. T a n k satt alene igjeo i sin koloni.
Hans store tanke var det ingen sorn forstod, hans vffervilje var for- gjeves.82)
T a n k ble boende i Tanktown (Ephraim) ti1 sin d a d den 4. mai 1864.83) E t t i r fyir hadde han fatt oppleve a t slaveriet ble opphevet i Suriname, 1. juli 1863. Hans datter Mary d$de i 1872 o g fruen i 1891.84)
Otto T a n k s liv ble rikt pa omskiftelser. Han hadde v a t Norges rikeste arving med hyiye politiske ambisjoner. )Men han oppga dem for evangeliets skyld. O g d a faren tapte sin rikdom, var han likevel tilfreds, ng like gavmild sorn for. Hall haddc s t i t t som leder for andre bade i Christiansfeld o g i Suriname, men han visste o g s i selv 3 adlyde. P i misjonsniarken var han lederen som gikk foran d e andre i selvfornektelse. Handelslykken fulgte ham b i d e i Christians- feld o g i Suriname, ti1 gagn for det arbeid han ledet. D a han p i nytt ble en rik mann, satte ha11 hele sin formue inn pa i hjelpe andre.
Men de forstod ham iklte, d e skjyinte ikke a t for ham var det omsorgen f o r sjelene sorn var dct drivende, ikke bare n i r ha11 forkynte Guds ord, ikke bare n i r han underviste barna, men o g s i n i r han admini- strerte sin formue. I utvandringshistorien s t i r han son1 en bli$yet idealist som ikke forstod den verden han levde i. Men det er ikke riktig. Man forstir ikke Tank uten a t man forstir a t f o r ham var det bare ett som betydde noe
-
Guds rike.NOTER
') Hjalmar Rued Holand: De Norske Settlementers Historie, Chicago 1912.
Hjalmar Rued Holand: Den merkeligste Emigrant i Nordm.forb. julehefte 1924 s. 10 ff. Hjalmar Rued Holand: Old Peninsula Days. Tales and Sketches of the
Door Couniy Peninsula. Ephraim ,Wlsc. 1928. 0 . F. Korlie: History of the Norwegian People in Amerika. 1925. Th. C. Blegen: Norwegian Migration to America 1 8 2 S 6 0 . 1931. 1. Semmingsen: Veien mot vest. Utvandringen tra Norge ti1 Amerika 1825-1865. Oslo 1941. - 2 ) eUkjendt nordmand haedresw i eNordmandsforbundet~ 1910, s. 53, Alice Oftedal: En norsk misjo- nrer i Midt-Vesten minnes i Green Bay bymuseum. Stav. Aftbl. 1935, 2318. -
8) Smilenenes Amtstid. 1922, 25/4 o g ,15/5, Glommen 1926 1115. - &) D a g over Norge nr. 4. 1945. For Fattig o g Rik nr. 28-29, 21/7 1946. - 9 Holand:
De N. Settlem. H. s. 231 ff.
-
0 ) Se o g s i S. Beck: Aus dem Leben von Niels Utto Tank i aDer Briiderbotschafterw (som utk, i U S A . ) 26/9 1923. -7) Kr. Roll: Norske Hjem, i Morgenbl. Extranr. 1904, 1 f. Srnl. Det n. Folks Liv o g Hist. passim. 0 . Forstram: Fredrikshald i 250 Aar 1665-1915 1, s. 346 ff. - 9 Kirkebok for Fredrikshald. 1792-1812. Statsarkivet, Oslo. -
0 ) Kirkeb. f. Fredrikshald 1 8 1 S 3 4 . Statsark., Oslo. - 10) Opplysn. fra Hr.
sogneprest, dr. Theol. J. Holdt, Bredebro, etter brev fra Holm a v 17/2 1834 ti1 Christianfeld. - ") Likes&, etter brev fra Holm a v 3/6 1835. Omtalt a v Ella Anker i <Sagatuna 1936, s. 13. - ' 1 ) ,1778-1845, Forstander i Chri.a 1820-34. - 18) 1803-44.
-
9 1 8 0 S 7 8 .-
'9 1793-1874. Biskop i Chri.a fra 1846. - 10) Brev av 13/4 1825. 1 Hr. Forlagsbokhandler Cappelens eie. - ") Tank-J. Kielland 5/8 1825. Riksark., Oslo. - ' 8 ) Sml. Morgenbl.1825 nr. 265, 22/9 o g 1827 nr. 170 19/6. - '0) Sml. note 10. - ?O) Ibidem.
- 91) Holm-Hermhut 15/4 ,1830. Misj.arkivet, Herrnhut. - '=) Tank-
:.
Kielland 1/4 1833. Riksark., Oslo. - ' 8 ) Holm-Hermhut 10/12 1830.Misj.ark., Herrnhut.
-
24) Carl Wulff- J. Kielland 13/7 1829. Riksark., Oslo.-.
z" Det Norske Folks Liv o g Historie, VIII, s. 323. Srnl. T a n k - Kielland 2/3 1830. Riksark. - 2 0 ) Tank-Kielland 9/2 1832. Riksark. --' 7 ) Holni-Hermh. 3/5 1832. Misjmk., Herrnhut. - a) Holm-Hermh. 10/10
1833. Misj.ark., Hermh. - 28) Han kom ti1 Chri.a 30/6 o g passerte ot over Svinesund 13/7. (Morgenbl. 1832 nr. 183 1/7 o g nr. 197 (,15/7.) Tank- Kielland 16/7 o g 20/9 1832. Riksark. - 90) Tank-Kielland 20/10 1838.
Riksark. - 8 ' ) Memorabilia 1834 for Christiansfeld i Misj.ark., Herrnhut. -
3 3 Diarium 1835 for Christiansfeld i Misiark., Herrnhut. - 3 3 ) Memorabilia.
1836.
-
SSb) F. C. H0y: Christiansfeld 1773-1923 s. 57 f. - Tank- Kielland 3/12 1839. Riksark.-
=J) Tank-Kielland 20/10 1838. Riksark. -3 9 Memorabilia Christiansfeld 1838. Misj.ark., Herrnhut. TanklKielland 20110
1838. Der Briiderbotsch. 1923. - 8') Der Briiderbotsch. 1923.
-
9 Tank- Kielland 20/10 1838.-
8 0 ) Memorabilia Christiansfeld 1841. Misj.uk., Herm- Ihut. Der Briiderbotsch. 1923.-
' O ) Der Briiderbotsch. Missionsblatt der Brii- dergemeine 1841 nr. 14.-
41) Ibidem. Mbl. der Briidergem. 1842 nr. 13.-
*,) M.bl. der Briidergem. 1843 nr. 5. - - & a ) Der Briiderbotsch. - 44) Om Suri.
uame o g herrnhuternes misjonsarbeid der, se: G. H. Steinberg: Ons Suriname.
De Zending der evangelische Broeder-Gemeente in nederlandsch Guyana.
Gravenhaage 1933, W. R. Voullaire: Surinam, Le pays, les habitants e t la Mis- sion Morave, Lausanne ,1926, o g de a h . fremstillinger a v bradremlsjonens
I~istorie. - '9 Journal de I'Uoit6 des Freres 1842 s. 123.
-
' 0 ) E. Danbolt:Et hondreirsminne i norsk misjonshistorie. Hans Martin Sand
-
n l i s j o n ~ r i Syd-Amerika 1840--1852. 1 Loth. Kirketid. 1940 s. 247 ff.-
0 ) A. Schulze:200 Jahre Briidermission II s. 133.
-
' 8 ) Ibidem s. 257.-
" ) A. Schulze.Ahris einer Geschichte der Brudermission. ,1901 s. 185. - $ 0 ) Schulze: 200 J.
Br.miss. I I s. 276. - 5') Steinberg: Ons Suriname s. 13'3. .- 6 ' ) Ibidem. -
fi") Ibid. s. 135. - 5') Ibid.
-
5s) Der Briiderbotsch. 1923. - 50) Schulze:Abriss. s . 198. - fi) Ibidem. - 6 # ) eVingt-deux annees de service missionaire k Surinamu, Souvenirs de Madame E. S. Dobler, i Journal de I'Unit6 d e s Freres 1888 s. 235 ff. - ") Ibidem. - ' 0 ) Journ. de 1'Un. des Fr. 1844 s. 324; Miss.blatt der Briidergen~. 1845 nr. I. - "1) Der Bruderbotsch. 1923.
- '*) Ibidem. - $ 8 ) Jouro. de I'Un. des Fr. 1880 s . 370. -- "') K. li. Ledder- Iiose: Die Mission unter den freien Buschnegern in Surinam, 2det opl Heidel- berg 1854, s. 90 ff. - '15) Norsk Miss. Blad 1848 or. 9. Steinberg: Ons Suri- name, s. 265. - ") Der Brliderbotsch. 1023. - )'U Steinberg s. 138.
-
0') Journ. de I'Un. des Fr. 1870 s. 274. - ''#) Uer Bruderbotsch. 1923. -.
;O) Ibidem. - 7') Steinberg s. 137.
-
?') Der Briiderbotsch 1923. Steinberg s. 84, Voullaire s. 22, Miss.blatt der Brudergem. 1913 s. 149 f .-
'9 Der Briiderbotsch. - ' 4 ) Ibidem. Norlie: Hist. of the Norw. People in America s. 219. E. Anker: Sagatun s. 15.-
'5) E. Anker: Sagatun s. 31 f f .-
7") Holand: D e norske Settlem hist. s. 230. - 7 ' ) F. 1823. P2 misjonsskolen
1 8 4 4 4 0 . SniI. Sommerfelt: Den norske Zulumission 1865 s. 112 o, Nome:
Uet norske Misjonsselskaps hist. i Norsk Kirkeliv I s. 144. Levnetslvlp i N.M.S.'s arkiv, Stavanger (under brever 1843). - 7 X ) Holand: De norske Settleni. liist. s. 230, 235 f f . Norlie s 219 f f . Blegen s. 335 ff. - in) Holand s . 238. - 8 0 ) Ibidem s. 239.
-
8') Sml. note 78. Holand i Nordmandsforh.juleh 1924. Der Bruderbotsch. 1923. - *') Ibidem. Sml. ogsR Holand: Old Peninsula Days s . 136 ff. - 83) Der Bruderbotsch. 1923. - ") Ibidem.
