The Thailand Statement
Introduksjon: Konsultasjoncn 0111 Vcrdenscvangcliscring Vi har v<en sam let over 800 kristne med forskjellig bakgrunn, fra forskjellige nasjoner og kuhurer i Pattaya, Thailand, lil konsulta·
sjon om verdensevangelisering.
10 dager har vi v<en sammen, lil bihelstudium, b"nn, lovsang og fellesskap. Vi har gledel oss over Cuds store kj<erlighel lil oss og he·
Ie menneskehctcn.
Vi hal'stansel opp for Jcsu Kristi orelfc om
a
forkynne evangelict til aile folkeslag pa jorden. Pa ny er oppdraget blitt lagt innover oss, og vi har kjenl forplikleJsen til a bringe det glade budskap ul til de milliarder som enda ikke hal' h0rl om Kristus og er fonapl uten ham. Vi hal' lall ass konfrontere med Val' mangel pa visjoner og malrettethet, og vi vel at vi ikke hal' Iykkes ia
leve ul evangelict i hele sin fylde. Dermed er var Iydighel blitt svekkel og vart vilnes·byrd har mistel sin kraft. Vi har Iyttel lil rapporter fra mange ste·
del' del'mOlstandcner sterk og evangelisering vanskelig. Men vi hal' ogsa gledct ass over
a
h0re hvordan Cud arbeider isin verden oghvordan han gjor mcnnesker mottagelige for sin ord.
Konsullasjonen er blitt avholdl i det gamle kongerikel Thailand, og vi er takknemlig for den varme velkomst det gjestfrie Thaifolket har vist oss. SpesieJl har vi gledel oss over fellesskapel med de nasjo·
nale kirkeJedere. De har gjort oss delaklige i sin nod for dette folkel del' fa:rre enn 1% av 46 millioner bekjenner Jesus Kristus som Her- re og Frelser, endog etter 150 ar med prOlestantisk misjon ilandel.
Like ved oss, ved landeLS "stlige grense, er del Oere hundreluse·
ner Oyklninger fra nabolandene, De symboliserer bade den politis·
kegj~ringiverden og de lidelser sam millioner av mennesker opp- lever. Vi er rystet over den urettferdigheten som flyktningene er ofre for, og vi hal' forsokt
a
sette oss inn ide ressituasjon. Vi takkerCud for kristne som hal' vcert blant de forste til a ga inn i hjelpear- beidet. Vi takker agsa Cud far de Oyktningene sam finner ny sik- kerhet og et nytt liv iJesus Kristus. Vi hal' fattet en resolusjon med oss selv som adressat, del' vi oppfordrer til St0rre innsatsinodhjelps- ag rehabilitetsarbeid far Oyktninger verden aver.
Mandat for verdensevangcliscring:
Vi tror at det bare er en levende og sann Cud, Skaperen av univer- set og Far til Val' Herre Jesus Kristus; at Han hal' skapt aile mennes- ker i sitt bilde; at Han elsker aile dem sam Han hal' skapt endag om de hal' gjort oppror mot Ham og saledes er under dommen; at Han lengter etter deres frelse. Han sendte sin Sonn Jesus Kristus for a d0 far syndere, ag etter appstandelsen fra de d0de er all makt avergitt til S0nnen slik at hven kne en gang skal b0ye seg far Ham ag hver tunge bekjenne at Han er Herre. Den karsfestede ag app- standneJesus Kristus sender na ass, sam hal' fatt del i Hans nade, til verden som sine vitner og tjenere.
Han hal' befalt ass sam sine vitner, i kraft av Den Hellige And a forkynne evangeliet til ethvert menneske i enhver kultur og nasjon, a kalle til amvendelse, tra ag etterf01gelse av Kristus. Dette mandat hal' hast, for det er ingen annen frelser enn Jesus Kristus. Dette mandat forplikter ogsa ethvert kristent menneske. Evangeliserings- oppdraget krever, sam Lausanne-pakten sieri§6: at, «Hele kirken skal bringe hele evangeliet til hele verden".
Vi er kalt til a vcere tjenere for Jesus Kristus, Han sam selv val' ba- de tjener ag Herre. Han kaller ass derfar ikke bare til a adlyde Han sam Herre i aile omrader av yare liv men ogsa til
a
tjene slik Han tjente. Vi bekjenner at vi ikke i tilstrekkelig grad har fulgt Hans ek- sempel, da Han i kj<erlighet identifisene seg med de fattige ag sult- ne, utnyttede ag undertrykte mennesker. Men hele Cuds folk skulle«derfor dele hans omsorg far rettferdighet ag forsoning i hele det menneskelige samfunn, og for frigjoring av mennesker fla enhver form far undenrykkelse". (§ 5 i Lausanne-pakten).
Selv om ikke evangelisering og sosial handling er ett og det sam- me, bekrefter vi med glede nak en gang var forpliktelse til begge deler, og vi gil' val' fulle stolte til Lausanne-paktens integrerlhel i dette sp0rsmal. Lausanne-pakten farblir val' felles basis, og ingen av de oppgaver den nevner er utenfor van ansvarsomrade sa lenge de hal' relevans for verdensevangelisering.
Evangelisering hal' forste prioritet
Lausanne-pakten shir fast at «i kirkens misjon som oppofrende tje- neste kommer evangelisering i f0rste rekke». (Lausanne-pakten § 6). Her benektes ikke at evangelisering ag sasial handling i sin hel- het er beslektet, men det fremheves at av aile tragiske behav has mennesker er intet mer dyptgripende enn fremmedgj0relsen fra Skaperen ag den grufulle virkelighet sam evig dod innebaerer for dem sam ikke tar imat budskapet am amvendelse ag tra. Derfar, om vi ikke raskt hengir oss til evangeliseringsoppdraget avsl0rer vi pa uapprettelig vis var mangel pa kjaerlighet ag amsarg for menne- sker.
Nesten % av verdens 4\-2 milliard mennesker har ikke hatt naen adekvat mulighet for a ta imat Jesus Kristus. Mange av disse befin- ner seg vel innenfar rekkevidden av andre kristnes vitnesbyrd. El start ant all er allerede kristne i navnet, likevel trenger de a bli nadd med evangeliet fardi de ikke har farstatt dets inn hold eller tatt stil- ling til det de har hort. De aller Oeste mennesker i verden har dog ingen kristne nabaer som kan bringe dem evangeliet. Disse naes kun ved hjelp av budbringere sam krysser kulturelle grenser for evangeliets skyld. Vi har grunn til a [ra at slike budbringere i stigen- de grad vii komme fra aBe land, etter hvert som misjanen blir uni- versalisert, og vi vii selv holde denne utfordringen [rem far verdens kirker.
Viktige sider ved evangelisering
I Lausanne 1974 val' vart motto: «La all jorden here Hans rest». I Thailand har det vaert: «Hvardan skal de fa hore?» Daglig har vi gransket Skriften for a laere mer am den Gud sam taler, am det budskap sam Han har talt ag am det folk Han taler til ag taler gjen- nom.
Vi har igjen bekreftet var tillit til sannheten ag kraften i Guds ord og vart enske om a la Hans lale trenge inn i vart kulturelle for- svar. Vi hal' fremhevet lokalmenighetens hovedansvar for evangeli- sering i sitt amrade, ag pekt pa behavet for full mabilisering ag applaering for Iwert menighetsmedlem. Vi har agsa bekjent vir ta- tale avhengighet av Den Hellige And ag bannen til den allmektige Gud am mot til a tale for Ham.
Fern av li dager hal' vi v<:ert delt inn i 17 minikonsultasjoner, som aile har kansentrert seg am hvardan farskjellige falkegrupper skal
naes med evangeliet. Mini-konsultasjonene har byggct pa et lengre studieprogram hvor hundrcvis av grupper rundt am i verden har veen involven. Var hensikt hal' veen a studere viklige sporsmal av teologisk og pragmatisk an for saledes a utvikle realistiske strategier for verdensevangelisering.
Flcre av rapp0rlene har manel lil forandringer i vllre personlige holdninger. Foigende fire ble spesielt understrekel:
Del forsle cr Iljcerlighet. Den ene gruppen etter den andre har ul- talt at vi ikke kan evangelisere dersom vi ikke hal' kjccrlighel. Vi er blitt kalt til bat pa grunn av vare fardammer, mangel pa respekt og endog hat mot de folkegrupper vi onsker a vinne for Kristus. Vi har agsa besluttet a elske andre slik sam Cud gjennom Kristus har elsket oss, og a idemifisere oss selv med dem i deres situasjon slik Han identifisene seg selv med oss i var situasjon.
Det andre er ydm)lkhet. Van studiearbeide har Icdet oss til a be- kjenne at matstand mot evangeliet av ag til skyldes ass selv. Imperi- alisme, slaveri, rasisme, kjonnsundenrykkelse, antisemiltisme;
mangel pa kulturell falsomhet ag likegyldighet averfar de trengen- de og makteslose er noen av de onder som har reve ned kirkens vit- nesbyrd og lagt anstOlsstener pa menneskers vci til Kristus, Vi be- slutter for fremliden a spre cvangeliet med stolTe ydmykhcl.
Det lredje er il/leg,.i/e/. Flere grupper har v"'rt apptatt av bud- blrrcrens atferd og karaktcr. Van vitnesbyrd misler troverdigheten nar yare liv og var livsstil motsier det vi med var munn bekjenner.
Van Iys vii bare ski nne nar andre SCI' yare gode gjerninger. (Matt.
5.16) Med andre ord, dersom vi vii snakke am Jesus med integritet rna vi likne Ham.
Oct fjerde vi vii understreke har a gjore med makt. Vi vet at vi er engasjen i en andskamp med demoniske krefter. Evangelisering innebccrer ogsa en konfrolllasjon mellom makter, og ved et menne- skes omvendeJsc demonstrerer Jesus Kristus at Han er sterkere enn de sterkeste onde maktcr ved a frigjore deres offere. Strategi og or- ganiscring cr ikke nak. Vi trenger it be instendig om Den Hellige Ands makt. Cud har ikke gitt oss en and av frykt, men en And med mot ag myndighet.
Samarbeid i verdensevangcliscring
Uncler val' konsultasjon har vi veert dypt engasjert av behovet for a styrke evangeJisk samarbeid i global evangelisering. for ingen kir- ke eller organisasjon kan alene utfore denne cnorme oppgaven.
Vi bekjenner med glede Kristi legemes enhet, og innremmer at vi er knyttet til hverandre og til aile sanne troende. Organisasjonsmes- sig mangfold uttrykker ikke nodvendigvis et motsetningsforhold til sann enhet i Kristus. Likevel rna vi etterstrebe synlige uttrykk for val' enhet. Slike uttrykk unclerstreker Jesu forsonende makt og de- monstrerer var felles forpliktelse til a tjene ham. I motsetning til delle vii konkurransementalitet og unoclvenclig clobbeltkjoring bety slosing rned ressurser og undergraving av var bekjennelse til enhet i Kristus. Derfor farplikter vi ass igjen pa ardene fra Lausanne- pakten «soke dypere enhet i sannhet, tilbeclelse, helliggjorelse og misjon»_ (§ 7)_
Det er nodvenclig at vi arbeicler sammen for a full fore oppclraget far verdensevangelisering. Men sarnarbeid ma aldri fremmes pa be- kostning av grunnleggende bibelsk I",re, verken doktrin",r eller etisk_ Samticlig sku lie heller ikke uenighet pa uvesentlige punkter hindre samarbeid i evangelisering blant de sam rned samrne opp- riktighet onsker a underorclne seg Skriften. Men heller ikke her rna samarbeid hindre oss i a utove del mangfold av gayer og tjenester som Den Hellige And gir til Guds folk. Gavene og tjenestenes mangfold rna heller ikke gjores til en unnskylclning for manglende samarbeid.
Enna forekommer hindringer for samarbeid som involverer ge- nuine problemstillinger og vanskelige sporsmal. Noen av disse re- flekterer sosiale, palitiske, geagrafiske, kulturelle eller kirkelige far- hold og tradisjoner som vi bcerer med oss. Andre igjen reflekterer spenninger mellom ytre strukturer og tjenester (Leks. mellam de tradisjanelle kirker ag utraclisjanelle bevegelser) eller mellam far- skjellige strategier og metoder. Disse og andre spenninger horer med til virkeligheten ag ma tas pa alvar. Men dermed fritas vi ikke fra varl ansvar for a utforske med fantasi forskjellige omrader for samarbeid. Vi har bestemt oss for a sta sammen, og Skriften selv appfardrer ass til a sta fast i en And. ag med en sjel kjempe sam men for traen med evangeliet (Fil. 1, 7)_
Vi tror at Cud har gitt the Lausanne Committee for World Evan-
geization et spesielt appdrag, a virke sam en katalysator for ver- densevangelisering. Vi vii derfor gi komiteen et fOrlsatl mandat til a stimulere evangelisering over hele verden, pa basis av Lausanne- pakten, i stadig bredere samarbeid med andre av samme sinn.
Val" innvielsc til Kl'islUS
I Iys av Jesu klare ordre om a gjore aile folkeslag lil hans disipler, hans univcrselle autoritel, og hans kj~r1ighet til aile mennesker, inn vier vi oss lil Kristus (ved folgende forpliklelse).
I. Vi forplikter ass til dleue under Kristi hcrrevclde ag alene50- ke hans vilje og~re.
2. Vi forplikter oss til d arbeidefor verdens evangelisering og vit- ne for Kristus og hans frelse i ord og i gjerning.
3. Vi forplikler oss til dtjellede nodlidende og undenrykle og i Kristi navn soke )indring og rcnferdighet for demo
4. Vi forplikler oss lil d e/s/<e aile dem vi er kalt lil a ljene slik Krislus e1skel oss og gjore deres behov til vare.
5. Vi forplikler oss lil d be for kirken og verden, at Krislus vii fornye sin kirke sa den kan na hans verden.
6. Vi forplikler oss lil ds/l[(/ereCuds ord, a soke Kristus i det og a anvende Grdet pa vare egne liv og pa val' samtid.
7. Vi forplikter oss til dgimed Krislus-lik gencrositct, sa vi kan dele med andre det han har gilt oss.
8. Vi forplikter 055 til d gd overall hvor KriStus mane sende oss og aldri gro sa fast al vi ikke lengcr er innslilt pa a nYlle pa oss.
9. Vi forplikler 055 lil d streve for a mobilisere Cuds folk lil mi·
sjon sa hele kirken kan gi hele evangeliet til hele verden.
10. Vi forplikter oss til
a
samarbeide med aile de som Slar sam·men med oss i del sanne evangelium for a vinne de folk som enna ikke er nadd med evangcliet.
11. Vi forplikter055 til dsokekraften av Kristi And al han ma fyi- Ie oss og stromme gjennom ass.
12. Vi forplikter oss lil
a
vel/te med forventning pa Kristi gjen- komst, og til av~re aktive i Hans tjeneste.Vi lro1' at Cud som har opphoyet sin sonn, Jesus K1'islus, over alt og aile, har Iedel oss lil denne forpliklelse. Med hap og bonn invite·
rer vi aile Kristi etlerfolge1'e it slune seg sam men med ass i denne var innvielse til ham slik at vi sam men kan arbcide for verdens evangelisering.
